Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen.

Transkript

1 Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2009 Bankenes sikringsfond Harstad kulturhus Arne Hyttnes

2 Disposisjon 1 år (minus 1 dag) etter Haugesund. Et begivenhetsrikt år. Bankenes sikringsfond Glitnir og Kaupthing. Hva har vi lært, bør det gjøres endringer i regelverket? EUs arbeid med nytt direktiv for innskuddssikring Banklovkommisjonens oppdrag med å se på norske regler Organisatoriske forhold Norsk sparebanknæring Næringen har klart seg godt, ingen bankkrise Nytt strukturregelverk Egenkapitalbevis =Grunnfondsbevis med regeljusteringer Samarbeidet med FNH sett fra sparebanksiden

3 Siste 12 mnd, begivenhetsrikt Aug 08: løp og kjøp aksjer, renten skal opp eller være konstant Sept 08: Lehman Brothers konkurs Okt 08: Likviditetsskvis. Enorme risikopremier 7. okt. Sikringsfondet får melding om Glitnirs problemer 8. okt. Sikringsfondet får melding om Kaupthing problemer 12. okt: Bankpakke I, byttelånsordningen 31.des: Oslo børs 2008: -54%. Island -96% 8. februar 09: Bankpakke II. Obligasjonsfond og Finansfond Juni 09: Sparebanken Vest første som flagger at de vil søke Statens finansfond Juni 09: Stortinget vedtar nytt strukturregelverk for sparebankene Sept 09: Økonomien går bedre, men

4 Iceland Ragnarök December 5th 2008 Guðjón Guðmundsson 4

5 Viktige momenter, Glitnir og Kaupthing Fondets strategi var relevant, og Adm. av banker i krise likeså Knapphet på tid Stort informasjonsbehov De sentrale aktørene må samarbeide godt Likviditet er sentralt for fondet Utenlandske filialer og topping up noe upløyd mark Habilitetsspørsmål kan dukke opp Det er for billig å komme inn i fondet Avgiften bør i større grad enn i dag avspeile risiko Negativ pledge et problem Viktig å ha egenkapital i fondet

6

7 Passivastrategi Vedtatt i styremøte juni 08. Støtte må være rimeligere enn andre tiltak for fondet Eierkap/ansvarlig kapital nedskrives før egenkap. støtte Likviditetsstøtte gis mot sikkerhet Det kan stilles omfattende krav for støtte Raske vedtak skal betinge revidert statusoppgjør Frivillige løsninger med andre ikke garanterte kreditorer tilstrebes om nødvendig

8 Avgift for nye medlemmer Behovet for regelendring påpekt i lang tid Kredittilsynet bla. i brev av Finansdep. brev til Kredittilsynet av Norges Bank separat innspill Topping up har synliggjort behovet også for å se på avgift for eksisterende medlemmer

9 Nytt EU direktiv Fra : innskuddsgaranti EUR Reglene fastsettes endelig i løpet av 2009 Frist for utbetaling: 20 virkedager Sikringsfondene skal bygge opp fond i gode tider

10 Norske regler Banklovkommisjonen fikk i brev av fra Finansdepartementet i oppdrag å: Utrede en revisjon av gjeldende lov med forskrift Arbeidet må: Tilpasses eventuelle endringer i relevante EUdirektiver

11 Banklovkommisjonens utredning nr 22 NOU 2009:2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. Prosessen Lovendring fra

12 Strukturspørsmål / modeller Fra Rammevilkårutv: Terramodellen Hallingdalmodellen Møre Tingvoll Stiftelser og egenkapitalbevis sentrale verktøy. Strukturelle løsninger innenfor rammen av grunnfondsbank/eierandelsbank Aksjemodellen, f.eks. Telemarksmodellen Stiftelser og aksjer. Omdanning

13 Omdanning et omdiskutert tema Kan være begrunnet i kapitalmessige og/eller strukturelle forhold. Hvor vidt er rommet for forvaltningens skjønnsmyndighet? Lovteksten viser til at ved vurderingen kan det bla. legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital

14 Endring i lovgivningen 1. juli 2009 Grunnfondsbevis erstattes av egenkapitalbevis Egenkapitalbeviset mer likt aksjer Eierne av egenkapitalbeviset kan få økt innflytelse Overkursfondet vil bli fordelt på grunnfondet og eierandelskapitalen Prioriteringsrekkefølgen vil bli beholdt Utvanningseffekter

15 Nytt regelverk og utvanning I: Overskuddsanvendelse 2-delt egenkapital, tilordnet institusjonen (grunnfondet) eller egenkapitalbeviseierne(eierandelskapitalen) Som tidligere tilfaller normalt en forholdsmessig andel av overskuddet hver av klassene Nytt er at utbetalingsratene av årets overskudd til de to klassene er forholdsmessig like ved kontantutbytte og ved gaveutdeling. Det bør legges vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Større likhet med aksjemodell. Tilbakeholdt overskudd fordeles forholdsmessig på utjevningsfond og grunnfondet Eliminerer utvanningseffekt ved utbytte

16 Nytt regelverk og utvanning II: Endringer i eierbrøken Tildeling utover 30 prosent og 60 prosent av årets overskudd til utbytte/gaver krever henholdsvis melding til og konsesjon av Kredittilsynet. Beveger seg bort fra utbyttebevismodellen Resterende overskudd avsettes til utjevningsfond eller grunnfondet Eierbrøken synker ved utbetalinger fra utjevningsfond (utvanning) Eierbrøken øker ved emisjoner (innvanning) Eierbrøken øker ved underskudd (innvanning)

17 Finansnæringens Fellesorganisasjon overordnet organisasjonsstruktur Medlemsmøte Årsmøte Styre Årsmøte Styre FNH Styre YYY/ZZZ SBF Medlemmer i FNH Finansnæringens Fellesorganisasjon Medlemmer i SBF Adm. dir/ viseadm. dir

18 Takk for oppmerksomheten!