Tilpasningsmodeller i kjølvannet av NOU 2009:2

Transkript

1 Tilpasningsmodeller i kjølvannet av NOU 2009:2 Egenkapitalfleksibilitet og langsiktige styringsdilemmaer Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11.September 2012 Jan Erik Kjerpeseth, Viseadministrerende direktør Sparebanken Vest

2 Hovedpunkter Bakteppe for de dilemma som trekkes opp Generelt om stiftelser som EKB eiere Fem hovedtilpasninger til ny lovgivning Oppsummering 2

3 Hybrideierskap har gitt en svært attraktiv risikojustert avkastning Faksimile: Dagens Næringsliv

4 Hva så etter år 2000? Total Shareholder Return (TSR) as of 17/1/2012) 400 % 350 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 251 % 155 % 122 % 110 % 50 % 0 % % -100 % Average Nordic Banks* Norway OSE Benchmark Average Norwegian banks** SMN 4

5 We do not try to predict the future but rather try to explore implications, challenges, dilemmas and opportunities that the future poses» Mike Liebhold, Institute of Future, Silicon Valley 5

6 Finansieringsvirksomhetsloven tar sikte på å balansere interessene mellom eierandelskapital og sparebankens fond Contra Pro Stemmerettsbegrensing på 40% Høyere prioritering ved underskudd aksje med airbag Første risikogruppe Utjevningsfond Gavefond Grunnfondskapital Laveste prioritet Tappes først ved underskudd Banklovkommisjonen mener at det neppe er tilrådelig å forlate prinsippet om at vedtektsfestet eierandelskapital har bedre prioritet ved dekning av underskudd enn grunnfondskapitalen. Dette er motstykket til at eierandelskapitalens eierinnflytelse vil være begrenset (lovutkastet 2b-10). (NOU s.85) Andre risikogruppe Tredje risikogruppe Overkursfondet Kompensasjonsfondet Eierandelskapital Fjerde risikogruppe Fondsobligasjonskapital Femte risikogruppe Ansvarlig lånekapital 6

7 Hva påvirker utviklingen i eierskapet til de to eierklassene? Kun 3 faktorer påvirker brøken Større andel tilbakeholdt overskudd til grunnfondet Emisjoner Underskudd LAVERE BRØK / HØYT SAMFUNNSEIERSKAP HØYERE BRØK / HØYT KAPITALMARKEDS EIERSKAP Balansert utvikling i EK- brøk / balanse i bankenes interessegrupper 7

8 5 ulike tilpasningsstrategier til ny lovgivning Strategi, EK brøk og kapitalbehov påvirker valg Overføre hele Grunnfondet til sparebankstiftelse Overføre deler av Grunnfondet til stiftelse, lik utdeling Etablere utbyttestiftelse Forholdsmessig utdeling Ulik utdelingsgrad Egenkapitalbevisbank med stiftelse Egenkapitalbevisbank uten stiftelse Stor strukturell endring Liten strukturell endring Økt fleksibilitet i tilpasning er udelt positivt styrker bevisets attraktivitet 8

9 Hvordan vil stiftelsene opptre som EKB eiere? Stiftelsene vil utøve et aktivt eierskap og gi økt EK tilgang på kort sikt men på sikt vil de opptre som mer autonome enheter.. og behov for diversifisering gjør stiftelsen mindre forutsigbar som kapitalkilde Gir fleksibilitet som kapitalkilde for banken på kort sikt To hovedoppgaver følge opp investeringen og dele ut gaver Aktive eiere i både styret og representantskap Går fra passiv og langsiktig til aktiv og kortsiktige eiere? Aktivt eierskap fra stiftelsene en fordel for øvrige EKB eiere! Vil bare la seg influere av banken i en mellomfase. Opptre som profesjonelle eiere. Vedtektsfestet gaveutdeling fra stiftelsene fremskynder dette Størrelse og dominans på eiersiden kan være styringsrisiko for banken. Ønske om innflytelse vil kunne gå på bekostning av øvrige eiere Høy brøk grunnet konvertering til stiftelseskapital kan gi ubalanse mellom eierskap og innflytelse Ønske om å diversifisere verdiene over tid. Fokus endres til å forvalte arven best mulig. Emisjoner og diversifisering bidrar til utvanning av stiftelsene over tid Ved kapitalbehov og lave P/Bnivåer vil det kunne være utfordrende for stiftelsen å delta. Mindre sikker kapitalkilde på sikt Diversifisering og nedsalg i kan bidra til økt likviditet i beviset Men kan et nedsalg over tid gi kurspress? Stiftelser vil ha sammenfallende interesser med øvrige EKB eiere, men vil kunne overta noe av de øvrige EKB eieres innflytelse 9

10 Diversifisering og redusert eierskap over tid Utvikling kapitalallokering sparebankstiftelsen DnB NOR % 7 % 10 % 11 % 63 % 89 % 16 % Aksjer i morbank Andre finansielle inv. Omløpsaksjer Samfunnsnyttige inv. Et ønske om risikospredning tilsier nedbygging av dagens eierandel på sikt Sitat Stiftelsen DnB NOR 10

11 Oppsummert nøkkeltema i eierpolitikken for stiftelser Utbyttenivå, egenfinansiert vekst, innflytelse, og diversifisering Stiftelsen forventer årlige utbytter som er konkurransedyktig i forhold til tilsvarende virksomheter ( ) Stiftelsen forventer et utdelingsforhold over tid på 50% i tråd med bankens utbyttepolitikk. Eierkapital til bankens organiske vekst bør i hovedsak dekkes gjennom driften. Sparebankstiftelsen forventer at forholdene blir lagt til rette for at vi kan inneha posisjoner i DNBs styrende organer som står i forhold til vårt eierskap, og som ellers er hensiktsmessige i forhold til våre mål og ambisjoner Sparebankstiftinga har som formål og ( ) :Passere midlar på ein føremålstenleg og trygg måte ut frå omsynet til trygd, risikospreiing, likviditet og avkastning 11

12 Fordeler og potensielle dilemma med de 5 modellene (I) Overføre hele grunnfondet til sparebankstiftelse Overføre deler av grunnfondet til stiftelse lik utdeling Etablere utbyttestiftelse lik utdeling Egenkapitalbevisbank med stiftelse Fordeler En eierklasse Mulig kapitalkilde i dårlige tider Mulig kapitalkilde i dårlige tider Økt likviditet i beviset Ingen utvanning ved overskuddsdeling Unngår (for) høye gavenivå Økt likviditet i beviset Oppgjørsvaluta ved fusjoner Aksepterer eierne 100% eierskap, ingen airbag og 40% innflytelse over tid? Økt brøk press på omdanning? Potensiell styringsrisiko Rettet emisjon mot stiftelsen vanskelig når P/B<1 (verdiutvanning) Potensielle Utfordringer? Potensiell styringsrisiko Mister gavevirksomheten Nedsalg kan gi kurspress? Mister deler av gavevirksomheten Nedsalg kan gi kurspress? Over tid autonom ift banken Gradvis økt brøk 12

13 Fordeler og potensielle dilemma med de 5 modellene (II) 4 5 Ingen stiftelse lik utdeling Ingen stiftelse ulik utdeling Egenkapitalbevisbank uten stiftelse Fordeler Ingen utvanning ved overskuddsfordeling Fleksibilitet til å endre modell Gavevirksomheten i banken Fleksibilitet til egenfinansiering / opprettholdelse av kapitaldekning Kan tilby attraktive utbyttenivå Unngår (for) høye gaveutdelinger Fleksibilitet til å endre modell Potensielle Utfordringer? Redusert utbytte vs. svekket kapitaldekning/ vekstkapasitet Hyppige emisjoner ved høy utdeling (For) høye gaveutdelinger På lang sikt går brøken mot 100% Verdi inn-/utvanning dersom P/B avviker fra 0 13

14 Hva er konsekvensen ved ulik utdelingsgrad i praksis? Grunn til å tro at fordeler og ulemper oppveies over tid for investor P/B < 1 P/B > 1 1. Ulik utdelingsgrad gir verdiinnvanning for EKB eierne 2. Kapitalknapphet vil hyppigst forekomme ved lave P/B nivåer* 3. Emisjoner på lave P/B nivåer lite ønskelig grunnet manglende kompensasjon fra sparebankens fond til eierandelskapitalen 1. Ved høyere utdeling til EKB eierne, vil disse få en verdiutvanning når P/B > 1 2. Høye gavedelinger vil imidlertid redusere verdiutvanningen (større differanse i utdelingsgrad ved lav P/B) 4. Ulik utdeling gir større fleksibilitet og sannsynlighet for å unngå emisjon ved lav P/B 5. Lav gaveutdeling større verdiinnvanning + Positivt for investor! ( ) Utfordringer ved høy P/B *) Syklikalitet i beregnet kapitalbehov etter Basel II vil ytterligere forsterke dette 14

15 Overordnet oppsummering Lovgivningen fra 2009 gir stor tilpasningsfleksibilitet for den enkelte bank fleksibiliteten er en styrke for egenkapitalbeviset Vurdering av irreversible valg knyttet til stiftelsesetablering reiser en rekke langsiktige styringsdilemmaer for bankene. Fire sentrale og naturlige tema i stiftelsenes eierpolitikk - utbyttenivå, egenfinansiert vekst, innflytelse, og diversifisering Lovendringen og tilpasningen kommer til å bety mye for utviklingen av sparebanknæringen i et 10 års perspektiv. Bakgrunnen for dette er at en rekke av tilpasningene vi nå ser er av irreversibel karakter. Tilpasningene er mest sannsynlig strukturdrivende i et langsiktig perspektiv. 15

16 Takk for oppmerksomheten!