Møteinnkalling. Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot Kulturhus. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot Kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 18/12 Nytt forslag til planprogram - endring og utvidelse av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet (RØ) - Offentlig ettersyn og varsel om oppstart - Forsvarsbygg Åmot kommune, Torbjørn Skavern /S/ Utvalgets leder Aud Kari Kringler /S/ Sekretær 2

3 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2016/ /2018 Saksbehandler: Marie Erlis Anita Anderzén Arkiv: X13 Dato: Saksframlegg Nytt forslag til planprogram - endring og utvidelse av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet (RØ) - Offentlig ettersyn og varsel om oppstart - Forsvarsbygg Saksnr. Utvalg Møtedato 18/12 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Regionfelt Østlandet - endring og utvidelse av reguleringsplan - revidert planprogram 2 Revidert planprogram 3 Miljøvernrisikovurdering - Stridsvognkjøring - RØ Rådmannens forslag til vedtak: Planprogram for detaljregulering «Endring og utvidelse av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet» er grundig gjennomarbeidet, med informasjon om planlagte endringer og utvidelser, utredninger, framdrift og medvirkning. På bakgrunn av denne vurdering sendes planprogram på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningslovens 4-1, og KU-forskriften 5 og 6. Det vil samtidig varsles ny planoppstart av reguleringsplanen, jf. plan- og bygningslovens 4-1 og Bakgrunn Planprogrammet for reguleringsplan for Regionfelt Østlandet har tidligere vært behandlet av Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging ( ), vært ute til offentlig ettersyn og blitt fastsatt ( ). Men på grunn av nye momenter i saken, må planprogrammet behandles på nytt, og legges ut til nytt offentlig ettersyn. 3

4 Forsvarsbygg som grunneier og planfremstiller, i samarbeid med Forsvaret, har besluttet å foreta en omregulering av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet (RØ). Ønske om planendring kommer av at Forsvarets bruk og behov har endret seg siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 2005, samt at det gjentatte ganger har blitt søkt om dispensasjon fra gjeldende plan. Åmot kommune har i flere sammenhenger oppfordret til å foreta en reguleringsendring. Det ble avholdt oppstartsmøte , hvor Forsvaret, Forsvarsbygg og konsulenten Asplan Viak var tilstede, sammen med planavdelingen i Åmot kommune. I etterkant av dette har regulanten jobbet videre med et planprogram for reguleringsplanen (vedlegg 2), etter eget ønske og grunnet at deler av endringene, spesielt ønske om utvidelse av Forsvarsområdene, utløser krav til planprogram gjennom forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (KU-forskriften). Planprogrammet er utarbeidet av forslagsstiller iht. KU-forskriftens 5. Høring, behandling og fastsetting av planprogram utføres i henhold til 6. I henhold til gjeldende delegeringsreglement for Åmot kommune er det HUKA (Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging) som fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak for planprogram for slike reguleringsplaner omfattet av KU-forskriften. Av ulike årsaker har innsending av planforslag i etterkant av forrige runde med offentlig ettersyn på planprogrammet for detaljreguleringsplanen, blitt utsatt. I løpet av denne tiden har det dukket opp ytterligere tema som må adresseres i planprogrammet, noe som har medført at planprogrammet må opp til ny behandling. Planprogrammet samsvarer med det som ble behandlet i Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging og , men med fokus også på endring av virksomhetsfrie perioder. Dette er et moment som per dags dato ivaretas av Miljødirektoratet gjennom deres utslippstillatelse for Rena leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Det er enighet mellom Åmot kommune, Forsvarsbygg og Miljødirektoratet at myndigheten på virksomhetsfrie perioder bør være kommunen. Blant annet fordi det menes at virksomhetsfrie perioder bør være forankret lokalt, og fordi det i utgangspunktet ikke hører hjemme i forurensningsloven. Etter samtaler med Fylkesmannen i Hedmark ble det klart at virksomhetsfrie perioder kan forankres i reguleringsplaner. Det forventes en grundig og gjennomgående medvirkningsprosess, for å sikre ivaretakelsen av lokalsamfunnet, dersom det skal kunne gjøres endringer i de virksomhetsfrie periodene. Planprogrammet tar opp forhold rundt endringer og utvidelser som ønskes gjort, med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan fra Endringene omfatter kort oppsummert følgende punkter jf. utarbeidet planprogram: - Virksomhetsbegrensninger - Manøvrering med tunge kjøretøy vest for Elgstølen - Areal nord i feltet til manøvrering med tunge kjøretøy - Angrepsfelt sør manøvrering med tunge kjøretøy på tvers av etablerte traseer - Massetak - Flytting av WP-mål Gråfjellet S 4

5 - Vernesoner planbestemmelser - Forenkling av plankart - Utvidelse av eksisterende plan: o Gnr 36 bnr 14 Skarhauglien Skog: Forsvarsformål o Gnr 35 bnr 2 Nordseteren nordre : LNF-formål o Gnr 39 bnr 21 Rødsæterskogen: LNF-formål Forsvarsbygg foreslår i korte trekk følgende prosess, opplegg for medvirkning og fremdrift: Prosess: Arbeidet skal ledes av Forsvarsbygg, med bistand fra plankonsulent Asplan Viak AS. Medvirkning: - Offentlig ettersyn av planprogram - Forslag til endret reguleringsplan vil legges ut til offentlig ettersyn Fremdrift: - Oppstartsmøte Varsel om oppstart vil skje etter planprogrammet vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Åmot kommune. - Endelig planforslag forventes i løpet av Vurderinger Rådmannen viser til planprogram med redegjørelse for reguleringsendringene som ønskes utført, samt opplegg for videre prosess og medvirkning. Generelt er rådmannen positiv til at Forsvarsbygg nå ønsker å revidere reguleringsplan for Regionfelt Østlandet fra 2005, som følge av at Forsvarets bruk har endret seg, noe som har gjenspeilet seg i gjentatte dispensasjonssaker. Samtidig er rådmannen skeptisk til å tillate lettelser i virksomhetsfrie perioder uten at det gjøres grundige konsekvensvurderinger, samt gjøres avbøtende tiltak som kommer innbyggerne i Åmot kommune til gode. En lemping av kravene som fins per dags dato, vil potensielt kunne medføre store ulemper for innbyggerne, og det forventes derfor at Forsvarsbygg bidrar til tilsvarende stor positiv utvikling til fordel for kommunen. Restriksjoner for bruk av RØ er til dels bygget på et Stortingsvedtak og dette innebærer at det er viktig at begge parter er enige om eventuelle endringer. Det er viktig at en revidert reguleringsplan for RØ fortsatt ivaretar viktige prinsipper som ble grundig utredet og gjennomarbeidet før 2005, men utover dette ser rådmannen behov for å kunne gjøre tilpasninger som bedrer øvingsmulighetene for Forsvaret innenfor de etablerte Forsvarsområdene. Det er viktig at de erfaringene som nå er gjort de siste 10 årene blir brukt som grunnlag, i tillegg til utredninger innen relevante fagtemaer i planprosessen. Videre vil alle foreslåtte endringer og utvidelser kommenteres, og det henvises til kapitlene i planprogrammet: 5

6 3.1 Virksomhetsbegrensninger Per dags dato har Regionfelt Østlandet et krav om 3 måneder virksomhetsfritt i perioden fra 23.6 til 1.11, samt bevegelige helligdager og offentlige høytidsdager. Dette utgjør et krav om totalt 15 uker uten virksomhet i Regionfeltet. Av ulike årsaker medfører denne begrensningen ofte problemer for Forsvaret, når de skal gjennomføre nødvendig øvingsaktivitet. Det er viktig for Åmot kommune at rammene rundt øving er entydige med definerte perioder for øving og virksomhetsfritt (ingen militær aktivitet), men det kan forventes at 3 måneders virksomhetsfritt i dag er for mye til at Forsvaret skal få utnyttet sine områder godt nok. Per dags dato reguleres de virksomhetsfrie periodene gjennom utslippstillatelsen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen og Rena leir. Det kan anses som lite hensiktsmessig at Miljødirektoratet skal være myndighet på dette. Forsvarsbygg, Miljødirektoratet og Åmot kommune er enige om at dette kan være forankret lokalt, og dette kan gjøres gjennom reguleringsplaner for både Regionfelt Østlandet og Rødsmoen. Planprogrammet tar opp denne problematikken, og Forsvarsbygg ønsker en prosess på dette, for å se om det er mulig å lempe litt på kravene som i dag stilles til Forsvarets bruk av Regionfelt Østlandet. Åmot kommune forventer at Forsvarsbygg gjennomfører en åpen prosess hvor innbyggerne blir invitert til å komme med innspill gjennom åpne informasjonsmøter i forkant av innsending av planforslag Manøvrering med tunge kjøretøy vest for Elgstølen Rådmannen har etter gitt dispensasjon under Noble Ledger i 2014 sett at behovet for kjøring med tunge kjøretøy i deler av det foreslåtte området er nødvendig ved større øvelser. Skissen i planprogrammet omfatter et stort område fra Elgstølen i øst og vestover til dagens reguleringsplangrense. Rådmann kan åpne for at hele området vurderes, men utredninger i reguleringsprosessen vil vise om hele eller deler av området bør tillate kjøring med tunge kjøretøy, slik planprogrammet omtaler Areal nord i feltet til manøvrering med tunge kjøretøy Her søkes det om å kunne kjøre med tunge kjøretøy på vinterstid, noe planen ikke åpner for i dag. Åmot kommune har gitt dispensasjon til dette tidligere, slik at dette er testet ut ved tidligere anledninger. Vurderinger vil vise hvilke partier i området dette kan være forsvarlig å tillate, og eventuelt når forholdene tillater det. Støyberegninger må gjøres i forhold til at Slemdalen er nærliggende. Rådmannen har ingen kommentarer til at det ses nærmere på dette Angrepsfelt Sør manøvrering med tunge kjøretøy på tvers av etablerte traseer Her er det i dag tillatt å øve med tunge kjøretøyer, men det er nå ønske om å kunne utnytte området bedre ved å manøvrere på tvers av etablerte traseer. Dette ønskes lagt til angrepsfelt sør (AFS), med bakgrunn av at manøver skal foregå i kombinasjon med annen aktivitet her, men også fordi dette er området hvor den tyngre aktiviteten skal konsentreres. Forsvarsbygg ønsker å utarbeide en egen illustrasjonsplan for området for å se på detaljene. Det er viktig å ivareta miljø, og på bakgrunn av 6

7 dette er det allerede gjennomført en Miljørisikovurdering (vedlegg 3) som ligger til grunn for videre planarbeid. Rådmann mener en slik illustrasjonsplan er svært nødvendig for å få fram detaljinformasjonen Massetak Forsvarsbygg ønsker å endre strukturen på massetak i området. De ønsker å ta ut to av dagens regulerte massetak, derunder SM 1.1 Holmo (45 daa) og SM 1.3 Osfallbakkene (640 daa), begge morenetak. Disse er ikke åpnet og plasseringen er dårlig i forhold til sivile arealer, bebyggelse og behov. De ønsker å regulere inn 4 nye massetak, to morenetak og to fjelltak. 3 av disse er i dag eksisterende, eller i nærheten av eksisterende massetak, noe som rådmannen i utgangspunktet mener er positivt. Hvis disse kan løse behovet for masser, samt at transport reduseres, er dette også positivt. Støyberegninger er nødvendig, men disse massetakene ligger lenger inne i Forsvarsområdet enn nåværende regulerte massetak Flytting av WP-mål Gråfjellet S Nordre WP-mål Gråfjellet S er flyttet til PFA-sletta (SF 3.1). Denne virksomheten er i henhold til gjeldende utslippstillatelse som tilser at det skal være to etablerte WP-mål i RØ: Haraåsen og PFAsletta. I tillegg kommer restområdet på Raudfjellet. Mål på Gråfjellet (SF 3.2) er aldri benyttet og vil utgå, dette i henhold til gjeldende utslippstillatelse. Rådmannen har ingen kommentarer til dette på nåværende tidspunkt Vernesoner planbestemmelser Reguleringsplanen for RØ har spesielle (SV ) og generelle (SV2) vernesoner. Det oppfordres til en skjøtselsplan for å gi bedre føringer og retningslinjer for områdene. Det foreslås at det utarbeides felles retningslinjer for de generelle vernesonene, mens de spesielle vernesonene bør ha egne føringer for hvert område. En skjøtselsplan har en fordel ved at det kan revideres uavhengig av en reguleringsprosess. Verneområdene foreslås ikke endret, noe som anses fornuftig sett fra rådmannens side, da disse ble grundig vurdert når gjeldende reguleringsplan ble utarbeidet Forenkling av plankart Rådmann sier seg enig i at planen i dag er svært komplisert med mange ulike områder. Dersom det etter en vurdering anses fordelaktig å forenkle og justere til hjelp for både forvaltning og brukerne av området, er dette positivt, så lenge det ivaretar viktige prinsipper for øvingsområdene. 3.3 Utvidelse av eksisterende plan Forsvarsbygg har et ønske om å utvide grensen på reguleringsplan for å innlemme nærliggende eiendommer til RØ som de av praktiske årsaker ønsker å beholde etter jordskifteprosessen. Det anses av rådmann som positivt at Forsvarsbyggs eiendom blir en del av reguleringsplanen Gnr 36 bnr 14 Skarhauglien Skog Dette området har et areal på 1954 daa og ligger mot Slemdalen, mellom hovedatkomst (ringveien) og Regionfeltet. Arealet ønskes regulert til Forsvarsformål. I dag er det avsatt til LNF-formål i 7

8 kommuneplanen. Det er ønske om å bruke området som forklart på s. 13 i planprogram. Åmot kommune stiller spørsmålstegn til at dette området ønskes omgjort til Forsvarsformål med mulighet for øvelser av lettere art. Dette må vurderes nøye og ses i sammenheng med skytefeltgrensen gitt gjennom utslippskonsesjonen. Rådmann ønsker utover dette ikke å ta stilling til saken på nåværende tidspunkt, men anmoder om at alle forhold rundt denne utvidelsen må komme fram gjennom konsekvensutredningen av området. Det er endringen av overordnet planformål i kommuneplan som utløser krav om KU, samt behov for ekstra utredninger om hvilke konsekvenser dette får for miljø og samfunn. Således er det greit at ønsket er med i planprogrammet, men det påpekes at en eventuell formålsendring må vurderes nøye Gnr 35 bnr 2 Nordseteren Nordre Området ligger på vestsiden av RØ. Her ønskes en regulering til LNF-formål, i tråd med kommuneplanen. Rådmann kan ikke se noen konflikter med dette Gnr 39 bnr 21 Rødsæterskogen Dette området ligger også på vestsiden av RØ, og ønskes regulert til LNF-formål, i samsvar med kommuneplanen. Rådmann kan ikke se noen konflikter med dette. Andre relevante momenter i saken Miljødirektoratet og Forsvarsbygg jobber med en revidering av utslippskonsesjonen for Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og Regionfelt Østlandet. Skarpskyting fra fly, og annen aktivitet i Forsvarets områder i Åmot forutsettes ivaretatt her, også den aktiviteten som luftforsvaret genererer. Forsvarsbygg skriver at forventet planforslag skal stå ferdig i løpet av 2018, og endelig vedtak forventes i løpet av andre halvår Planprogrammet forventes lagt ut til offentlig ettersyn i løpet av våren Reguleringsplanene for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen vil måtte samkjøres, da begge to tar opp virksomhetsfrie perioder. Dette medfører at Rødsmoen planforslaget vil bli behandlet samtidig med planforslaget for Regionfelt Østlandet. Offentlig ettersyn er i utgangspunktet 6 uker, men på grunn av ferieavvikling i juli måned har offentlige høringsinstanser krav på 3 uker ekstra høringsfrist. Konklusjon Planprogram for detaljregulering «endring og utvidelse av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet» er grundig gjennomarbeidet, med informasjon om planlagte endringer, utredninger, framdrift og medvirkning. På bakgrunn av denne vurdering anbefaler rådmann at revidert planprogram, iht. KU-forskriften sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jf. plan- og bygningslovens 4-1, og KU-forskriften 5 og 6. Det vil samtidig varsles planoppstart av reguleringsplanen, jf. plan- og bygningslovens 4-1 og

9 Til Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Åmot kommune Silje Østerås /525-16/315 v/ Marie E. A. Anderzen Torget RENA Tidligere dato Tidligere referanse Regionfelt Østlandet - endring og utvidelse av reguleringsplan - revidert planprogram Vedlagt følger revidert planprogram for politisk behandling, etter avtale med kommunens planavdeling. Oppstartsvarsel vil bli sendt offentlige myndigheter, naboer og øvrige berørte så snart planprogrammet er fastsatt av Åmot kommune. Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med saksbehandler på tlf eller epost silje.osteras@forsvarsbygg.no. Jarle Hansen Leder fag og prosjekt Forsvarsbygg eiendomsforvaltning region øst Silje Østerås Arealplanlegger Forsvarsbygg eiendomsforvaltning region øst Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Vedlegg: 1 Revidert planprogram Postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturaadresse Fakturasenteret Postboks Hamar Telefon Telefon E-postadresse post@forsvarsbygg.no Internett Org. nr Bankkonto av 1 9

10 Revidert planprogram Endring og utvidelse av reguleringsplan for Regionfelt Østlandet Plan-ID

11 Figur 1 avgrensning av planområdet Revidert planprogram 11

12 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Innledning Planområdet Virksomhetsbegrensninger - utfordringer Gjeldende plan - utfordringer Planprogram Beskrivelse av endringer Virksomhetsbegrensninger Endringer i eksisterende plan Manøvrering med tunge kjøretøy vest for Elgstølen Areal nord i feltet til manøvrering med tunge kjøretøy Angrepsfelt Sør manøvrering med tunge kjøretøy på tvers av etablerte traseer Massetak Flytting av WP-mål Gråfjellet S Vernesoner planbestemmelser Forenkling av plankart Utvidelse av eksisterende plan Gnr. 36 bnr. 14 Skarhauglien Skog Gnr. 35 bnr. 2 Nordseteren Nordre Gnr. 39 bnr. 21 Rødsæterskogen Prosess Organisering Medvirkning Fremdrift Revidert planprogram 12

13 1 Bakgrunn Forsvarets organisering og behov har endret seg betydelig på de årene som har gått siden Regionfelt Østlandet ble etablert. Dagens internasjonale konfliktbilde krever at Forsvaret kan håndtere et bredt spekter av komplekse utfordringer, både hjemme og ute. Dette forutsetter at virksomheten har en struktur og rammer som tar høyde for både dagens og fremtidens behov, og at man sikrer optimal utnyttelse av de kapasiteter og ressurser som er til rådighet. Det er et mål at norske styrker skal være fleksible, tilgjengelige og ha god, tilpasset reaksjonsevne. For å oppnå dette kreves en god, solid utdanning og regelmessig og kontinuerlig trening og øving. Endringen i planprogrammet omfatter virksomhetsbegrensninger. Stortingets vedtak om viksomhetsfrie perioder beslaglegger i dag mye av utdanningsåret, og det er behov for å redusere omfanget for å kunne bedre fleksibiliteten og utnytte kapasiteten i RØ bedre. I all hovedsak er gjeldende rammer for arealbruk i gjeldende reguleringsplan tilstrekkelig. Vi ser likevel at Forsvarets behov, spesielt ved større øvelser, også har utfordret disse rammene. Med bakgrunn i overnevnte, og de dispensasjonssaker som har vært til behandling, har Åmot kommune forutsatt at forsvarssektoren fortar en revidering av gjeldende plan og gjennomgår vilkår knyttet til virksomhetsfrie perioder. Behovet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel (2015), s. 25: På grunn av at Forsvarets oppgaver endres, endres også øvingsbehovet... Det er også behov for noen endringer i reguleringsplanen for RØ. For å få en mer optimal tilpasning av Forsvaret i kommunen, er tiden inne for å gjennomgå gjeldende konsesjonsbestemmelser iht. Forurensingsloven om 3 måneders virksomhetsfrihet for RØ i tidsrommet St.Hans til 1.november. Det vises for øvrig til de nasjonale forventningene knyttet til ivaretagelse av Forsvarets behov i regional og kommunal planlegging, T-1497, s. 17: Regjeringen forventer at.. Det tas hensyn til Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig for å ivareta landets forsvarsevne og i henhold til nasjonale forsvarsplaner. Forsvarssektoren ønsker med dette arbeidet å optimalisere rammebetingelsene for Forsvaret i kommunen. 2 Innledning 2.1 Planområdet Planområdet omfatter området som i dag er regulert til skytefelt; 35/200, 39/133, 36/187 og 34/59, til sammen ca 193 km 2. I tillegg ønskes planen utvidet med tre teiger som pr i dag ikke er regulert; 36/14, 35/2 og 39/21. Teigene er på henholdsvis 1954 daa, 2089 daa og 1018 daa. Se figur 1, side 2. Revidert planprogram 4 13

14 2.2 Virksomhetsbegrensninger - utfordringer I Stortingets vedtak om etablering av Regionfelt Østlandet lå det en forutsetning om en årlig periode uten militær øvingsvirksomhet på til sammen 3 måneder i tidsrommet St. Hans til 1.november. Vedtaket medfører at virksomhetsfrie perioder beslaglegger for mye av utdanningsåret, og utfordrer Forsvarets behov i så stor grad at utnyttelsen av RØ ikke er tilfredsstillende. Behovet er ytterligere beskrevet i kap Gjeldende plan - utfordringer Reguleringsplan for Regionfelt Østlandet ble vedtatt i 2005, og omfatter hele feltets 193 km 2. Planen setter rammer for Forsvarets arealbruk, utvikling av baner og anlegg og hensynet til natur- og kulturinteresser. Det har ved noen anledninger de siste årene vært nødvendig å søke dispensasjon fra reguleringsplanen knyttet til manøvrering med tunge kjøretøy. Dispensasjonene er knyttet til endringer i Forsvarets behov for bruk av Regionfeltet, i særdeleshet knyttet til manøvrering med kjøretøy. Behovet gjelder både på barmark og på snødekt/frossen mark. De endrede behovene er ytterligere beskrevet i kap Planprogram Jfr. forskrift om konsekvensutredning utløser planer etter plan- og bygningsloven hvor det angis områder med utbyggingsformål behandling etter forskriften. I denne sammenhengen gjelder det regulering av gnr. 36 bnr. 14 til formål Forsvaret, se pkt Regionfelt Østlandet er tidligere konsekvensutredet, og omfattes derfor ikke av kravet. Det er utarbeidet planprogram som beskriver alle ønskede endringer og utvidelser, både i arealbruk og tidsrom, med en nærmere beskrivelse av konsekvenser for miljø og samfunn for teigen som er underlagt krav om konsekvensutredning. 3 Beskrivelse av endringer 3.1 Virksomhetsbegrensninger Pr i dag er vilkårene om virksomhetsfrie perioder hjemlet i utslippstillatelsen for Forsvarets områder i Åmot. I tillegg er de nedfelt i gjeldende kommuneplan. Utslippstillatelsen er nå under revidering, og forsvarssektoren og Åmot kommune har et omforent ønske om at disse vilkårene i fremtiden tas ut av utslippstillatelsen og Revidert planprogram 5 14

15 legges inn i reguleringsplanen. Dette medfører at Åmot kommune som planmyndighet også vil være myndighet når det kommer til virksomhetsbegrensninger. Med dagens tillatelse er 15 uker/år virksomhetsfrie. Forsvarets behov tilsier at omfanget bør reduseres. De virksomhetsfrie periodene ønskes lagt til faste perioder/uker, hvilket vil skape gode rammer for Forsvarets aktivitet. Samtidig vil aktiviteten være forutsigbar for sivile og legge til rette for allmennhetens hovedbruk av feltet (ferier, jakt). Uavhengig av virksomhetsbegrensningene vil det være behov for å utføre nødvendig vedlikehold, hogst, blindgjengerrydding mv. Det forutsettes også at rekognosering knyttet til planlegging av øving, trening og utdanning kan gjennomføres i disse periodene. Feltet skal være åpent for allmennheten i virksomhetsfrie perioder. Konkret forslag til virksomhetsfrie perioder, samt utredning av konsekvenser, vil fremgå av planforslaget. 3.2 Endringer i eksisterende plan Manøvrering med tunge kjøretøy vest for Elgstølen Planområde: SF 2 Beskrivelse: Planområdet åpner i dag kun for manøvrering med lette kjøretøy innenfor rammene i bestemmelsenes 1, pkt Dersom Forsvaret i øvelsesøyemed skal kunne få fullt utbytte av de områdene hvor det i dag er tillatt å manøvrer med tunge kjøretøy, er det en forutsetning at områdenes avgrensning nordover samsvarer. Det innebærer å benytte en del av SF 2 til manøvrering med tunge kjøretøy, som for eks. ble gjennomført under øvelse Noble Ledger i Hovedsakelig ønskes området benyttet på snødekt/frossen mark, men det bør også åpnes for manøvrering på barmark. Dette for å ta høyde for fremtidig virksomhet, og unngå eventuelle dispensasjonssøknader. Det er ikke ønskelig å etablerere permanente traseer i området, med unntak av to i tråd med tidligere dispensasjonssøknad. Det vil være en forutsetning for all bruk av området at klimatiske forhold, fremkommelighet, miljøhensyn og terreng tillater bruk. Nevnte faktorer skal vurderes i forkant av all øvelsesvirksomhet. Utredningsbehov/tiltak: Det gjøres en vurdering av hvilke områder som kan benyttes til manøvrering med tunge kjøretøy under øvelser, fortrinnsvis på snødekt/frossen mark, men også på tørr bakke, av hensyn til våtmark, erosjon og avrenning. Forsvarsbygg vil foreta støyberegninger for å forsikre seg om at aktiviteten ikke går utover dagens krav og grenser. Det ønskes ikke etablert permanente traseer i området. Gjeldende vernesoner/verneområder videreføres. Revidert planprogram 6 15

16 3.2.2 Areal nord i feltet til manøvrering med tunge kjøretøy Planområde: SF 1 og 2 Beskrivelse: Planområdet åpner i dag kun for manøvrering med lette kjøretøy innenfor rammene i bestemmelsenes 1, pkt Forsvaret har utstrakt behov for terrengmanøver i forbindelse med større vinterøvelser. Dette innebærer manøver lengre nord i feltet enn tillatt i dag. Det er tidligere gjort gode erfaringer knyttet til denne type manøver, jfr. Øvelse Isøks Manøver forutsetter at klimatiske forhold, fremkommelighet, miljøhensyn og terreng tillater det. Nevnte faktorer må vurderes i forkant av all aktivitet. Utredningsbehov/tiltak: Det vil bli gjennomført støyberegninger for å sikre at aktiviteten ikke går ut over dagens krav og grenser. Det ønskes ikke etablert permanente traseer i området. Gjeldende vernesoner/verneområder videreføres. Revidert planprogram 7 16

17 3.2.3 Angrepsfelt Sør manøvrering med tunge kjøretøy på tvers av etablerte traseer Planområde: SF 6, 8 og 9 Beskrivelse: Planområdene åpner i dag for manøver med tunge kjøretøy innenfor rammene i bestemmelsenes 1, pkt Dette innebærer at manøver kan gjennomføres, men kun i traseer og stillingsområder. For at Forsvaret skal ha best mulig utbytte av sin trening er det ønskelig med et område hvor det er tillatt å manøvrere på tvers av etablerte traseer. Området ønskes lagt til AFS, hovedsakelig fordi denne type manøver skal forgå i kombinasjon med annen aktivitet her, men også fordi dette er planområdet hvor denne type aktivitet bør konsentreres. Denne type manøver skal kun gjennomføres på tørr/fast bakke. Utredningsbehov: For å tilfredsstille miljøkrav, samt forenkle bruk og forvaltning av området for Forsvaret vil det bli utarbeidet en egen illustrasjonsplan for AFS. Man kan da i større grad av detalj vise hvor manøver er tillatt, vernesoner mv. AFS består av til dels våtere områder, og det er derfor utarbeidet en rapport som tar for seg problematikk knyttet til myrområdene, utslipp og eventuelle tiltak. Utredningen legges til grunn for videre planarbeid, og vedlegges planbeskrivelsen. Gjeldende vernesoner/verneområder videreføres. Revidert planprogram 8 17

18 3.2.4 Massetak Planområde: SM Beskrivelse: For å kunne dekke eget behov for masse er det nødvendig med endring i strukturen på massetak i gjeldende plan. SM 1.1 Holmbo (45 daa) og SM 1.3 Osfallbakkene (640 daa), begge morenetak, ønskes tatt ut av planen. Takene er ikke åpnet, og er dårlig plassert både i forhold til behov og i forhold til sivile arealer og bebyggelse. Som erstatning ønskes det innregulert 4 nye massetak inne i RØ; to morenetak og to fjelltak. Det er pr. i dag kun ett fjelltak i RØ, og uttak her lar seg i liten grad kombinere med Forsvarets ingeniøraktivitet i samme område. Revidert planprogram 9 18

19 Skravert areal, SM 1.1 Holmbo og SM 1.3 Osfallbakkene, som ønskes tatt ut av planen Nye massetak: 1. Maurtueflata eksisterende tak med morenemasser, Godt egnet masse som vil dekke behovet i nordre del av feltet (blant annet sprengningsfeltet). 2. Østre Skjæråsen fjelltak nært eksisterende fjelltak. Dekker behovet i nordre og østre del av feltet, og vil også være tilgjengelig når det er militær aktivitet i AFS. 3. Søgårdsvollen Øst eksisterende morenetak sentralt beliggende i AFS. Vil dekke behovet for fyllmasse her (blant annet til voller) og i søndre del for øvrig. Revidert planprogram 10 19

20 4. Styggdalen fjelltak sentralt beliggende i AFS. Vil dekke behovet i søndre og vestre del av feltet. Revidert planprogram 11 20

21 Utredningsbehov/tiltak: Massetakene etableres, utformes og driftes i henhold til gjeldende bestemmelser pkt , og med grunnlag i oppdatert kunnskap om natur- og miljøinteresser. Virksomheten vil bli støyberegnet etter prinsippene i støyretningslinjen T Gjeldende vernesoner/verneområder videreføres. Endelig utforming vil fremgå av planforslag Flytting av WP-mål Gråfjellet S Planområde: SF 3.2 Beskrivelse: Nordre WP-mål Gråfjellet S er flyttet til PFA-sletta (SF 3.1). Virksomheten er i henhold til gjeldende utslippstillatelse som tilsier at det skal være to etablerte WP-mål i RØ; Haraåsen og PFA-sletta. I tillegg skal det være et reserveområde på Raudfjellet. Mål på Gråfjellet S (SF 3.2) er aldri benyttet, og skal utgå. Tiltak: Kart, samt referanse til plassering i bestemmelsene endres Vernesoner planbestemmelser Planområde: SV 1 og 2 Beskrivelse: Erfaringen med drift, vedlikehold og endringer i klimatiske forhold viser at planbestemmelsene alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for forvaltning og drift av verneområdene. Bestemmelsene i gjeldende plan er i hovedsak rettet mot militær aktivitet og bruk, og tar i liten grad høyde for utøvelse av grunneierrollen. Det er derfor ønskelig å utarbeide en skjøtselsplan for områdene, som gir føringer for spesielle (SV 1) og generelle (SV 2) vernesoner. Man kan se for seg at en skjøtselsplan, i likhet med flerbruksplanen, kan tas opp til revidering årlig ved behov. Behov for, samt selve revideringen, skjer i dialog mellom Åmot kommune og Forsvarsbygg. Skjøtselsplanen bør gi retningslinjer for blant annet skogskjøtsel, erosjonstiltak, etablering av siktlinjer, vedlikehold av veier/grøfter, samt øvrige skjøtselstiltak. Verneområdene som omfattes av SV 1 er av til dels svært ulik karakter, og det bør derfor utarbeides retningslinjer for hvert enkelt område knyttet til skjøtsel og oppfølging. Avgrensning av verneområdene opprettholdes. Tiltak: Reguleringsbestemmelsene erstattes av en tekst som beskriver generelle vilkår, og som henviser til skjøtselsplanen. På den måten blir skjøtselsplanen et forvaltningsverktøy uavhengig av selve reguleringsplanen, og som kan revideres etter behov. Forsvarsbygg utarbeider utkast til skjøtselsplan, og avtaler fremdrift og videre prosess med Åmot kommune Forenkling av plankart Planområde: SF 1-13 Beskrivelse: Gjeldende plan er oppdelt i et stort antall planområder, herunder 13 SF-områder. Tiltak: For at planen skal bli enklere å forstå og forvalte bør man i denne prosessen se på om områdene kan forenkles/justeres. Revidert planprogram 12 21

22 3.3 Utvidelse av eksisterende plan Etter etableringen av RØ ble Forsvarsbygg av jordskifteretten tildelt arealer som ikke ble benyttet i skifteoppgjøret. Med unntak av tre teiger er øvrig arealer solgt, og lagt til nærliggende landbrukseiendommer. De resterende tre teigene ønsker Forsvarsbygg av praktiske årsaker å beholde. Det gjelder 36/14, 35/2 og 39/21. Teigene grenser alle til RØ, og ønskes derfor regulert og innlemmet i denne planen Gnr. 36 bnr. 14 Skarhauglien Skog Ønsket reguleringsformål: Forsvaret Beskrivelse: Tidligere Statskoggrunn på 1954 daa, i dag eid av Forsvarsbygg. Området ligger mellom hovedadkomst (ringveien) og feltet, og er således en naturlig del av RØ. Selve ringveien i området er pr. i dag striperegulert i egen plan; Hovedvei del III for Regionfelt Østlandet, vedtatt med plannummer Med bakgrunn i teigens plassering ønskes området regulert med formål Forsvaret. Forsvarssektoren ser for seg følgende bruk av området: Generelt: Sikkerhet/flerbruk: Området er tenkt benyttet til felttjenesteøvelser, gruppering og lett manøvrering for alle typer avdelinger. I tillegg ser man for seg mindre øvelser med patruljetjeneste, vakthold, sikring, bivuakkering, sambandsøvelser samt fot- og skimarsjer. Området stenges ved militær aktivitet (dette skjer i prinsippet allerede pga bommenes plassering). Dersom det ikke er militær aktivitet vil området være åpent for flerbruk, skogsdrift mv. I perioder med militær aktivitet skal all ferdsel avklares med skytefeltadm./rø. Revidert planprogram 13 22

23 Kjøretraseer: Øvrig aktivitet: Manøver med tunge kjøretøy ikke tillatt. Kjøring med lette kjøretøy skal foregå på vei og i etablerte traseer, med unntak av snøscooter/beltevogn på snødekt/frossen mark. Nedkjøring av skog ikke tillatt. Skarpskyting ikke tillatt, kun løsammunisjon. Viktige hensyn, problemer og utredningsbehov Kulturminner og kulturmiljø Det foreligger ingen dokumentasjon på automatisk fredete kulturminner i området. Utredningsbehov: Det blir foretatt kulturminneundersøkelser/avklaringer sommeren Naturmangfold, landskap og ressursgrunnlag Planløsningen skal baseres på oppdatert kunnskap om natur- og miljøinteresser. Forsvarets planlagte bruk av området anses å medføre begrensede ulemper for naturmangfold og ressursgrunnlag i området. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Friluftsliv og jakt Regionfeltet blir brukt som friluftsområde til turgåing og jakt. Statskog står i dag for salg av småviltkort og fiskekort, samt mottar søknader om storviltjakt og fordeler denne. Regulering og planlagt aktivitet anses å ikke ha konsekvenser for den etablerte flerbruken i området og feltet for øvrig. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Støy og forurensing Området vil bli omfattet av gjeldende utslippstillatelse. Støy (løsammunisjon) vil ikke medføre økt støyplage for boliger i Slemdalen. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Samfunnssikkerhet Jfr. plan- og bygningsloven 4-3 foreligger det ROS-analyse for Regionfelt Østlandet. Eksisterende ROS-analyse vil også omfatte denne teigen/utvidelse. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Infrastruktur og anlegg Det vil ikke være behov for etablering av veier utover eksisterende hovedvei. Forsvarets planlagte bruk av området er av en slik karakter at det ikke krever faste baner, anlegg eller annen type inngrep. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Revidert planprogram 14 23

24 3.3.2 Gnr. 35 bnr. 2 Nordseteren Nordre Ønsket reguleringsformål: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), i samsvar med kommuneplan Beskrivelse: Teigen ligger mellom Luvdalsveien og regionfeltet, og ønskes beholdt som en buffersone mot sivile arealer- Området er viktig i forhold til adkomst til feltet og oppsyn med skytefeltgrensen. Området vil bli driftet som en ordinær skogs-/utmarkseiendom. Andel/veirett Luvdalsveien er ivaretatt gjennom jordskiftevedtak. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov Gnr. 39 bnr. 21 Rødsæterskogen Ønsket reguleringsformål: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), i samsvar med kommuneplan Beskrivelse: Teigen ønskes beholdt som en buffersone mot sivile arealer. Hele teigen er foreslått for frivillig vern, som en utvidelse av Deifjellia naturreservat. Utvidelse av naturreservatet, med tilhørende forslag til verneforskrift, er på høring nå med frist for innspill 15.april. Utredningsbehov: Ikke ytterligere behov. Revidert planprogram 15 24

25 4 Prosess 4.1 Organisering Arbeidet ledes av Forsvarsbygg, med bistand fra plankonsulent Asplan Viak AS. Det er i forkant gjennomført en grundig prosess innad i forsvarssektoren for å kartlegge eventuelle behov. 4.2 Medvirkning Offentlig innsyn og medvirkning i planprosessen sikres gjennom følgende: Varsel om oppstart, med henvisning til planprogram, sendes offentlige instanser, lokale lag og foreninger samt naboer. Forslag til revidert reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I tillegg vil man gjennom hele prosessen ivareta god kommunikasjon med offentlige myndigheter og andre berørte/interessenter. Revidert planprogram 16 25

26 4.3 Fremdrift Oppstartsmøte med Åmot kommune ble gjennomført første gang , med påfølgende varsel om oppstart samt kunngjøring I februar 2018 ble det i samarbeid med Åmot kommune besluttet at vilkår om virksomhetsbegrensninger (virksomhetsfrie perioder) kan ivaretas i reguleringsplanen. Dette medfører at planoppstart må varsles på nytt. Innspill fra forrige høringsperiode vil bli ivaretatt i videre prosess. Nytt varsel om planoppstart sendes offentlige instanser, naboer og øvrige berørte så snart planprogrammet er fastsatt av Åmot kommune. Oppstart kunngjøres i Østlendingen, samt på Forsvarets, Forsvarsbyggs og Åmot kommunes hjemmesider. Planforslaget vil bli utarbeidet i løpet av Endelig planvedtak forventes i løpet av andre halvår Revidert planprogram 17 26

27 Forsvarsbygg er et statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Vi utvikler, bygger, drifter og avhender eiendom for forsvarssektoren. Postboks 405 sentrum 0103 Oslo Telefon:

28 Miljørisikovurdering ved stridsvognkjøring på myrkjøler i AFS, Regionfelt Østlandet Forsvarsbygg MO Østlandet JANUAR

29 Forsvarsbygg MO Østlandet Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): UGRADERT iht. sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentlighetsloven 13 DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: 1/2016 Tittel: Miljørisikovurdering ved stridsvognkjøring på myrkjøler i AFS, Regionfelt Østlandet Stikkord (norsk): Tungmetaller, ammunisjon, prosjektiler, myr, ytre påvirkning, stridsvognkjøring, skader, erosjon, grøfter, metallekkasje, utlekking, kobber, bly, grenseverdier, Regionfelt Østlandet, skytefelt, skytebaner, angrepsfelt sør Arkiv/Prosjekt: 2016/603 Forfatter(e): Jan-Rune Samuelsen Key word (English): Heavy metal, ammunition, erosion, damaged, tanks, ditch, wetlands, environment, bog, run-off, leaching, lead, copper, shooting range, Regionfelt Østlandet 1 29

30 Sammendrag Forsvaret har fremmet behov for større handlefrihet når det gjelder stridsvognkjøring i deler av Regionfeltet. Dette omfatter blant annet angrepsfelt sør (AFS). For at Forsvaret skal kunne ha best mulig utbytte av AFS er det ønskelig med flere muligheter til å manøvrere på tvers av angrepsaksene enn i dag. Det er derfor fremmet forslag om mulighet til manøvrering på tvers av akser dersom terrenget/forholdene forøvrig tillater det. Dagens reguleringsplan gir flere muligheter for manøvrering i RØ, men det er en forutsetning at dette skjer langs etablerte traseer iht. planens tilhørende illustrasjonsplankart. I angrepsfelt sør finnes traseer i flere retninger, og ved myrlendt terreng er disse forsterket med bruk av geonett og påfylling av masser. Da AFS består av en svært stor andel myr, vil manøvrering utenom etablerte traseer være vanskelig å gjennomføre uten at dette vil medføre skader på myr. En av hovedgrunnene til dette er at det er svært lite sammenhengende tørr bakke i store deler av angrepsfeltet. En utfordring sett fra et miljøfaglig ståsted er at skadet myr vil føre til irreversible naturskader samt øke sannsynligheten for utlekking av tungmetaller fra deponerte ammunisjonsrester. Forsvarsdepartementet har satt krav om at Plan- og beslutningsprosesser på alle nivåer skal ta hensyn til miljøet, og at miljø skal vurderes på lik linje med krav til blant annet funksjon, kvalitet, økonomi og Sikkerhet (jf. FDs retningslinjer for Forsvarssektoren miljøstyring, 2015). Det er følgelig viktig at endringsforslaget i AFS som innebærer en miljørisiko vurderes i tråd med disse føringene. Det er utført flere undersøkelser som viser at skadet myr har stor, negativ innvirkning på lekkasje av tungmetaller. Det kan være flere årsaker til at myr skades, men prosjektilnedslag, kjøreskader og grøfting er de som er mest aktuelle i skyte- og øvingsfelt. Markante kjøreskader i myr vil oppstå enten umiddelbart eller over tid. Slike skader i myroverflaten vil ha samme funksjon som en mekanisk oppgravd grøft, og medføre erosjon, oppløsning og omdannelse av torv. Økt lekkasje av tungmetaller fra AFS kan i verste fall medføre at kravene i utslippstillatelsen ikke overholdes, og inndragning av konsesjon. Tiltak for å reparere skader og rense forurenset myr har vist seg å være en svært vanskelig oppgave det ikke er funnet gode løsninger på. For å redusere sannsynligheten for at det vil oppstå kjøreskader i myr, men samtidig oppfylle Forsvarets behov om økt manøvrereringsmulighet, bør det foretas en detaljert kartlegging over avdelingenes antatte behov i AFS. Hvis en del av manøvreringen kan oppfylles ved å etablere ytterligere traseer på tørr bakke nord i AFS, vil dette være å anbefale. Ytterligere tverrforbindelser i de sørlige og midtre delene av AFS bør etableres som dagens opparbeidede traseer med bruk av geonett og påfylling av masser på myrpassasjer for å redusere skader på myra. 2 30

31 Innhold DOKUMENTINFORMASJON... 1 Sammendrag Bakgrunn Forsvarets behov Krav til vurdering av miljømessige konsekvenser Intensjon og muligheter i dagens reguleringsplan Områdebeskrivelse Generelt om AFS Utslipp og deponering av tungmetaller Miljøkrav i utslippstillatelsen Målinger i AFS Myrtilstand i AFS og stridsvognskader per Forurensningsproblematikk fra skadet myr Generelt Studier av forurensning fra skadet myr Endring av kjemiske prosesser ved skadet myr Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon på skadet myr og forurensning Anbefalte tiltak Litteratur

32 1 Bakgrunn 1.1 Forsvarets behov Forsvaret har fremmet behov for større handlefrihet når det gjelder stridsvognkjøring i deler av Regionfeltet. Dette omfatter blant annet angrepsfelt sør (AFS), og områdene rett nord for dette. Dagens reguleringsplan gir også muligheter for manøvrering i RØ, men det er en forutsetning at dette skjer langs etablerte traseer iht. planens tilhørende illustrasjonsplankart. I angrepsfelt sør finnes traseer i flere retninger, og ved myrlendt terreng er disse forsterket med bruk av geonett og masser. For at Forsvaret skal kunne ha best mulig utbytte av AFS er det ønskelig med flere muligheter til å manøvrere på tvers av angrepsaksene enn i dag. Det er derfor fremmet forslag om mulighet til å manøvrere på tvers av akser utenom dersom terrenget/forholdene forøvrig tillater det. Da AFS består av en svært stor andel myr, vil manøvrering utenom etablerte traseer være vanskelig å gjennomføre uten at dette vil medføre skader på myr. En av hovedgrunnene til dette er at det er svært lite sammenhengende tørr bakke i store deler av angrepsfeltet (se figur 1). En utfordring sett fra et miljøfaglig ståsted er at skadet myr vil føre til irreversible naturskader samt øke sannsynligheten for utlekking av tungmetaller fra deponerte ammunisjonsrester (se senere). 1.2 Krav til vurdering av miljømessige konsekvenser Forsvarsdepartementet har satt krav om at Plan- og beslutningsprosesser på alle nivåer skal ta hensyn til miljøet, og at miljø skal vurderes på lik linje med krav til blant annet funksjon, kvalitet, økonomi og Sikkerhet (jf. FDs retningslinjer for Forsvarssektoren miljøstyring, 2015). Videre står det i retningslinjene at: «Etatene må kombinere og avveie brukers krav, økonomiske rammer og hensyn til miljø.» Med bakgrunn i de foreslåtte endringer til gjeldende reguleringsplan for Regionfelt Østlandet, er det følgelig foretatt en miljøfaglig vurdering på hvordan forslaget til endring i reguleringsplanbestemmelser om stridsvognkjøring i RØ antas å påvirke miljøet. I siste kapittel er det videre skissert anbefalte tiltak for å redusere sjansen for miljøskader. 1.3 Intensjon og muligheter i dagens reguleringsplan Reguleringsplanen for RØ har lagt til grunn en differensiert bruk av feltet, hvor blant annet kjøring med tunge beltekjøretøy er tillatt i inndelte områder i Regionfeltets sørlige halvdel (ulike SF områder). Manøvrering med tyngre beltekjøretøy er tillatt langs bestemte traseer som skissert i den juridisk bindende illustrasjonsplanen (reguleringsplanens vedlegg A). Helt i sør kan traseene ha en bredde på opptil 150 m (jf. reguleringsplan bestemmelsene 1, pkt ), mens innenfor AFS er praksis at disse har 4-5 meters bredde. For områdene i AFS (SF 8) og rett nord for AFS (SF 6) skal traseenes beliggenhet følge illustrasjonsplanen når det gjelder antall akser i 4 32

33 øst og nordgående retning, men kan avvike fra eksakt beliggenhet på kartet med formålet om å legge de på tørrest mulig bakke og skånsomt i terrenget. Traseene kan forsterkes ved bløtere partier, noe som er utført i AFS for å skåne myrsystemet. Videre skal kjøretraseene ha en entydig avgrensing mot urørt terreng. Bilde 1 Deler av angrepsfelt sør sett fra nord, med skyteveggen i Deifjellet t.h. og Tørråsen t.v. i bildet. De mange myrkjølene sees i dalbunnen, særlig sør men også rett nordøst for bekken/elva Vestre Æra som renner fra høyre mot venstre om lag midt i bildet. 5 33

34 2 Områdebeskrivelse 2.1 Generelt om AFS Angrepsfelt sør i Regionfeltet, også kalt AFS, er et viktig område for skyting med stridsvogn og andre kjøretøy med våpen. Det er benyttes jevnlig mange ulike ammunisjontyper fra 5.56 mm til 120 mm stridsvognkanon. Området ligger i gul sone, og det benyttes følgelig ikke ammunisjon som kan gi blindgjengere. AFS har om lag 150 ulike målarrangement, både stasjonære og bevegelige målbaner. Ut fra en miljøvurdering under planlegging av Regionfeltet er det anlagt større voller bak ca. 130 av målarrangementene. Dette ble valgt for å redusere at ammunisjon går rett i myr, for å forhindre større skader på myroverflaten som følge av prosjektilnedslag og redusere direkte deponering av metaller i myr. Vollene er derimot ikke avrenningsfrie, og da flere av målene ligger rett ved myr vil også disse gi direkte avrenning av tungmetaller. Det er også en utfordring at kontakt med grovere masser og frosne voller vinterstid gir noe fragmentering og utkast av ammunisjon (se 2.2). Det rapporteres i tillegg om en del bomskyting. En av grunnene til dette er at det skytes relativt mye fra stridsvogn i bevegelse. Bilde 2 Deler av angrepsfelt sør med stridsvognakse i forgrunnen. Ulike mål med skytevoller er synlig bakover i bildet, og de fleste åpne områder midt i bildet er myrområder. 6 34

35 Figur 1 Kart over angrepsfelt sør med stridsvognakser og en del skytemål tegnet inn (F. Faraas, 2015). Legg merke til andelen myr innenfor kjerneområdet i AFS, nord for Tørråsen og nordøst mot Jernskallen. 7 35

36 2.2 Utslipp og deponering av tungmetaller Regionfeltet ble tatt i bruk til skyting i Innenfor Angrepsfelt sør har det blitt skutt med mange ulike kalibre mot de mange målarrangementene, som nevnt fra 5.56 mm tom. 120 mm stridsvogn ammunisjon av ulike slag. Enkelte av de ca. 150 målene i AFS brukes i et mye større omfang enn andre. Fangvoller er som nevnt bygget opp bak ca. 130 av de etablerte målene for å redusere at ammunisjon går rett i myr. En utfordring er at flere av vollene skytes delvis i stykker av grov stridsvognammunisjon. Vollene vil ved gjentatt skyting med slagkraftig ammunisjon føre til utkast og eksponering av grovere masser inne i vollen. Dette medfører økt fragmentering av prosjektiler, noe som igjen vil gi økt avrenningsfare av blant annet tungmetaller fra vollen. Frosne voller uten snø vil også medføre en del utkast. Dette sammen med at en del skudd ikke treffer mål m/ fangvoll medfører at ammunisjonsrester antas å være spredt utover et større areal i AFS. Da området består av en stor andel myr, ligger også en del ammunisjonsrester i direkte kontakt med denne. I tabell 1 vises beregnet mengde av deponerte metaller i AFS i perioden , basert på data fra FFI. For årene er gj.snittlig rapporteringsgrad til Forsvaret kjent via blankett 750, og denne er 59,3 % for RØ. Det er følgelig foretatt en flat korrigering for denne underrapporteringen. Høyest beregnet utslipp i AFS er det av kobber med 30,5 tonn, mens det er sluppet ut i underkant av 1,3 tonn bly. Tabell 1 Rapportert og korrigert mengde utslipp av tungmetaller i kg i perioden , angrepsfelt sør i Regionfeltet. Bly (Pb) Kobber (Cu) Antimon (Sb) Sink (Zn) Miljøkrav i utslippstillatelsen I tillatelsen til utslipp etter forurensningsloven er det gitt til dels strenge grenseverdier fra Forurensningsmyndighetene når det gjelder blant annet tungmetaller. I de vassdrag som avvanner målområdene i Regionfeltet skal det foretas en tilstandskontroll. Her tillates det ikke at konsentrasjonene for metaller overskrider grenseverdiene for vannkvalitet gjengitt i tabell 2 Tabell 2 Grenseverdier for noen metaller gitt iht. utslippstillatelsen for Rena leir, Rødsmoen og Regionfeltet. Element Bly (Pb) 2,5 Kobber (Cu) 3,0 Sink (Zn) 50 Aluminium (Al) 50 Grenseverdi for vannkvalitet i µg/l 8 36

37 2.4 Målinger i AFS Nordvest i Angrepsfelt sør er det ett målepunkt som inngår som kravpunkt i utslippstillatelsen (figur 2). Dette ligger i Deia, og er omtalt som målepunkt 16 (RØ 16). Punktet har kun deler av avrenningen fra AFS, da den lille elva kommer i fra nord og myrkjølene rundt målområde for artilleri. Det er i kontrollpunkt 16 ikke registrert måleverdier som ligger over grenseverdi for verken kobber eller bly, men det har ved enkelte tilfeller vært registrert verdier relativt nært opp mot grenseverdi (bl.a. 2.1 µg/l på kobber). Ved utvidet måleprogram i 2015 ble det foretatt nærmere 10 vannprøver her, mens i de interne punktene RØ 12 og RØ 13 i og rett sør for AFS ble det foretatt to vannprøver. I høstprøven i punkt 13 i 2015 ble det vist forhøyede verdier av kobber også her, men under utslippstillatelsens grenseverdi. Erfaringer viser at variasjon i værforhold og påførte skader i nedslagsområder i form av markslitasje og erosjon raskt kan påvirke utlekking av blant annet tungmetaller. Det er derfor viktig å ta høyde for at verdier som også overskrider grenseverdier vil kunne forekomme. I utslippstillatelsen 2.3 heter det at: «All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til vann, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader.» Det er følgelig viktig å foreta en inngående vurdering av fordeler og ulemper knyttet til et endret aktivitetsbehov i nedlagsområder som angrepsfelt sør. Vurdering av alternative løsninger som kan søke å unngå ytterligere utlekking av tungmetaller er derfor viktig (se kap. 4). 2.5 Myrtilstand i AFS og stridsvognskader per 2015 Per i dag (2015) er det lite kjøreskader i AFS, da beliggenhet og føringer for de skisserte traseene i reguleringsplanens illustrasjonsplan er fulgt opp. Stridsvognakser og veier er forsterket med geonett, pålagt grovere masse og et finere substrat som toppdekke. Dette gjør at skadene på myra reduseres, og det er i prinsippet mulig å fjerne massene og traseene ved behov uten at myra ødelegges. Kun lokale områder hvor stridsvogner foretar stillingsplassering for skyting mot mål langs traseene har ført til mindre skader på myr. Det har også forekommet fastkjøring av stridsvogner ved stillingsplassering nær akse, med påfølgende bergingsaksjon og mindre varige skader i myr. Eksempler på dette er ca m nordvest for Æratårnet lans D-aksen. Bakgrunnen for at man per i dag har unngått kjøreskader i AFS er at reguleringsplanen er tydelig på at det kun er tillatt å manøvrere langs etablerte stridsvogntraseer. Om man legger opp til en reguleringsplan hvor vognfører kan foreta manøvrering etter egen vurdering, med kun en føring om «dersom terrenget/forholdene forøvrig tillater det», må man forvente store terrengskader. Erfaringene fra hele landet viser at det vil oppstå til dels store skader i myr, om ikke tydelige begrensninger innføres. På bakgrunn av dette innehar flere nyere reguleringsplaner egne bestemmelser for kjøring av tyngre beltekjøretøy. I regionfeltet har det inntil nå (2015) kun 9 37

38 Figur 2 Oversikt over målepunkter som følges opp iht. utslippstillatelsens overvåkingsprogram i AFS og omegn i Regionfeltet

39 unntaksvis blitt manøvrert med stridsvogner utenfor anlagte traseer i Regionfeltet. Dette har forekommet blant annet etter dispensasjonssøknad ifm. øvelse og feilmanøvrering, noe som medførte flere større hendelser med fastkjøring i myr med stridsvogn. Dette har forekommet under manøvrering på frossen mark vinterstid, og i et tilfelle med over 1 meter snødybde i tillegg (øvelse isøks i 2013). I ett tilfelle oppsto en svært dramatisk episode da flere leoparder og bergepanser manøvrerte ute på en større, frossen myr øst for Deisjøen innenfor SF 9 utenfor anlagt stridsvogntrase (pga. feilmanøvrering). Myra hadde god tele uten snødekke, og vognførerne visste følgelig godt at de manøvrerte ute på en myr. Etter en del kjøring på myra, kjørte de mot tørr bakke i vestlig retning. Rett før myrkanten brøt bergepanseren gjennom den frosne myroverflaten, og ble nær borte i bløtmyra. Under redningsaksjonen som fulgte, ble det benyttet en annen bergepanser samt sprengstoff for å fjerne frossen myr foran den druknete vogna. Dette førte til at vogna tidvis ble helt borte under myroverflaten, og var nær ved å gå tapt. Skadene som oppsto i myra var store, og var ikke mulig å restaurere tilfredstillende. Den berørte avdeling ble beordret til å planere de oppstuvede massene langs krateret med håndspade. Det er viktig å påpeke at flere av myrene i AFS fremstår som synlig bløtere enn de to nevnte områdene hvor det oppsto større hendelser. Bilde 3 Skader etter stridsvognkjøring på myr utenfor merket stridsvogntrase i SF 9, øst for Deisjøen. Bergepanseren gikk tvers gjennom hardfrossen myr, og var tidvis helt borte under myra under redningsaksjonen. Kjøreretning var mot oss på bildet, og naturskadene ble store (se tekst)

40 3 Forurensningsproblematikk fra skadet myr 3.1 Generelt Det er utført flere undersøkelser som viser at skadet myr har stor, negativ innvirkning på lekkasje av tungmetaller. Det kan være flere årsaker til at myr skades, men prosjektilnedslag, kjøreskader og grøfting er de som er mest aktuelle i skyte- og øvingsfelt. Markante kjøreskader i myr vil oppstå enten umiddelbart eller over tid. Slike skader i myroverflaten vil ha samme funksjon som en mekanisk oppgravd grøft, og medføre erosjon, oppløsning og omdannelse av torv. 3.2 Studier av forurensning fra skadet myr Det er flere studier som viser at skadet myr er svært utsatt for erosjon og bidrar til å øke metallforurensingen gjennom økt frigjøring av torvpartikler (Mariussen et al. 2008, Urban et al. 1990, Wallage et al. 2006, Rothwell et al. 2007). FFI foretok i 2002 en miljøkartlegging av åtte skytebaner hvor de vurderte potensialet for mobilisering av tungmetaller (Strømseng, A. & Ljønes,M. 2002). Målinger viste at to av banene hadde svært høye verdier for bly, kobber og antimon i avrenningsvann fra skytefeltet. Begge disse banene lå i tilknytning til myr med lite tilgrensende vegetasjon, og konkulusjonen var at myr og skader i myroverflaten fører til økt overflateavrenning og at tungmetaller lekker ut i avrenningsvannet. I 2008 utførte FFI et litteraturstudie på hvilke tiltak man kan gjøre for avhending av skytefelt lagt på myr (Mariussen et.al. 2008). Konklusjonen var at myrer er sårbare naturområder som har et stort utlekkingspotensial for tungmetaller. Kartleggingsstudier fra skytebaner har vist at avrenningsvann fra myrer ofte har høyere nivåer av tungmetaller enn fra andre lokaliteter. Karakteristisk for myrområder er at det er våtmarker som over tid har akkumulert svært mye organisk torvmateriale, og har spesialiserte plante- og dyresamfunn. Torvmaterialer har et stort bindingspotensiale for metaller, men er også svært mobile i vann. Skadet myr regenereres relativt langsomt og har et stort utlekkingspotensial for tungmetaller ettersom torv- og humusmaterialer er mobile og frigjøres lett til vann. Når det gjelder sanering av skytebaner som er etablert på myr, har FFI gjennomført en del forsøk for å finne egnete tiltaksmetoder (Strømseng et.al. 2014). Konklusjonen var at det er en stor utfordring å finne egnede tiltaksmetoder for skytebaner plassert på myrområder. Myrområder er sårbare for inngrep, og på grunn av torvas høye innhold av organisk materiale er det ingen deponier i Norge som per i dag har tillatelse til å ta i mot denne typen farlig avfall. Ulike metoder for å redusere lekkasjen av tungmetaller fra skytebaner i skadet myr ble forsøkt. Tildekking og tilsåing av skadet myr, fjerning av torvmasser for forbrenning med påfølgende metallfjerning og rensing av jord (som først må tørkes) ble forøkt. Konklusjonen er at det ikke er funnet gode løsninger som vil redusere utslippene, på grunn av liten eller ingen effekt på 12 40

41 lekkasje av tungmetaller, svært høye kostnader, høye klimagassutslipp eller ødleggelse av myra som naturtype. 3.3 Endring av kjemiske prosesser ved skadet myr En skadet myr, f.eks. fra grøfter, beskytning eller kjøreskader, vil blottlegges for oksidasjon og økt nedbryting. De kjemiske prosessene i en skadet myr er komplekse. Oksidative forhold vil føre til en forsuring av myra på grunn av oksidasjon av sulfider (Lundin og Bergquist, 1990). Dette vil kunne føre til en økt mobilisering av frie tungmetallioner (e.g. Gundersen og Steinnes, 2003). Løseligheten på humus vil derimot avta pga. av at humussyren protoniseres og blir uladet og mindre vannløselig. Andelen løste humusstoffer vil da kunne gå ned (Clark et al., 2005). Oksidative forhold kan også øke produksjonen av løste humusstoffer ved økt enzymatisk nedbryting av torvmateriale. Under anaerobe forhold er disse hydrolaseenzymene hemmet av fenoliske komponenter i torva. Med oksygen tilstede aktiveres fenoloksidaser som bryter ned de fenoliske gruppene og hydrolaseenzymene kan aktiveres. Dette er en irreversibel prosess (Freemann et al., 2001; Worral et al., 2007). Bilde 4 Markskader påført etter kjøring med beltevogn. Erosjon over tid vil påføre naturen store skader, og kan endre vannbalansen i myra dramatisk. I et nedslagsområde vil dette medføre økt utlekking av metaller, noe som kan gi brudd på utslippstillatelsen