Kvernlia ** Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Transkript

1 Kvernlia ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Os (Hedmark) Inventør: KAB, AST Kartblad: 1719 II Elgå Dato feltreg.: , UTM: Ø:642191, N: Areal: 7376 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Kvernlia ligger rett vest for Femunden rett vest for Tufsingdalen. Verneforslaget utgjør 7376 daa og ligger i den nordboreale vegetasjonssonen. Kvernlia utgjøres av en slakt hellende liside og dal med dreneringsretning mot øst. De søndre og nordøstre deler av området bærer preg av å være et dødislandskap med eskere, dødisgroper og småkoller. Berggrunnen i området er dominert av fattige bergarter. Avgrensningen av Kvernlia er flere steder et kompromiss mellom å unngå alt for mye påvirket skog og det å få en fornuftig arrondering av området. I tilfellet med Kvernlia er det vanskelig å få avgrenset et verneområde med en god arrondering uten å inkludere noen arealer med mer hogstpåvirket og glissen furuskog. Det anbefales å undersøke betydelige arealer nordover og sørover for å avklare eventuelle verdier utenfor undersøkelsesområdet. Vegetasjonstypene i området er hovedsakelig dominert av bærlyngskog og lavskog i mosaikk. Skogstrukturen og påvirkningsgraden varierer mye innen området. Store arealer i sør og nordøst har gammel, godt sjiktet og stedvis svært glissen furuskog med mange furuer over 400 år og god aldersspredning. Det ligger mye død ved på bakken, men lite nedbrutte stokker samt gadd er underrepresentert. Det er noe spor etter gamle stubber og kapp etter gamle gjennomhogster. Større områder nord for setra Kvernlia er mer påvirket. Kvernlia vurderes til å være regionalt (**) verneverdig grunnet store kvaliteter knyttet til gammel, og død ved rik furuskog. På sikt vil også deler av området produsere svært grove og høye furuer, noe som er et sjeldent innslag i regionen blant aktuelle kandidater for vern. Feltarbeid I løpet av to feltdager brukte to personer ca tre dagsverk på å registrere Kvernlia. Værforholdene var gode og årstiden var gunstig med tanke på vedboende sopp. Deler av området ble ganske intensivt kartlagt, mens andre er det brukt kortere tid på. Selv om det stedvis er brukt en del tid og årstiden var gunstig med tanke på sopp er det et stort potensial for å finne flere arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark i forbindelse med vern av statlig grunn. Bakgrunnen er bl.a. at det er registrert ett stort hensynsområde og to nøkkelbiotoper innenfor undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Det ble i 1999 gjennomført nøkkelbiotopregistreringer på produktivt skogareal innenfor Kvernlia av Prevista AS. Det er registrert to nøkkelbiotoper og ett stort hensynsområde innenfor avgrensningen av undersøkelsesområdet. Hensynsområdet fortsetter videre nordover utenfor undersøkelsesområdet. Utover dette er det ikke kjent andre registreringer. Beliggenhet Kvernlia ligger rett vest for Femunden ca 32 km nord for Femundens sørende og ca 29 km sør for Femundens nordende. Nærmere bestemt ligger Kvernlia på vestsiden av riksveg 26 og starter ved kommunegrensa mellom Os og Engerdal kommuner og strekker seg videre nordover inn i Os kommune. Naturgrunnlag Topografi I de søndre og vestre deler av Kvernlia synker terrenget rolig mot øst. Flere steder er det mindre forsenkninger og rygger i terrenget, både i fallretningen og på tvers av denne. I disse partiene finner en smale, fuktige partier med myr og bekkedrag. De nordre deler av området utgjøres av en meget slak dal som stiger mot nordvest. I dalen er det flere større og mindre myrpartier og en bekk som renner sentralt gjennom dalen. Mot nordøst inkluderer området et meget slakt høydedrag som faller slakt videre mot nordøst. De søndre og nordøstre deler av området bærer preg av å være et dødislandskap med eskere, dødisgroper og småkoller.

2 Geologi Berggrunnen i området er dominert av fattige bergarter i form av øyegneis, granitt og foliert granitt i områdene fra Kvernlia og nordover, og sandstein (arkose og feltspatholdig kvartsitt) i området sør for Kvernlia. Det meste av Kvernlia er dekket av et sammenhengende morenedekke, stedvis med stor mektighet. I nordøst mot Tverrhøgda kommer det inn bart fjell. I de flate partiene i øst er det en mosaikk av større og mindre myrer. (NGU 2004) Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 85% (ca 6270daa) alpin 15% (ca 1110daa). Hele området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssonen. Klima Hele området rundt Femunden har et tydelig kontinentalt klima med lite nedbør og lave middeltemperaturer. Ved Drevsjø (672 m.o.h.), sør for Femunden, er årsnedbøren fra på 570 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på 0,2 grader (Meterologisk Institutt 2005). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er liten. Området er totaldominert av furuskog og fjellbjørkeskog, men sammenlignet med mange av de andre verneforslagene innen regionen så har Kvernlia innslag av produktiv bærlyngskog som har gitt seg utslag i partier med en del grove søylefuruer. Gamle gjennomhogster har desimert antallet en del, men på sikt vil området kunne gjenskape mange svært grove og høgreiste furuer. Spesielt gjelder dette partiene nord og øst for Kvernlia, men også langs de små bekkene vest og sør for Kvernlia. Områdets relativt beskjedne størrelse er også med på å redusere den topografiske variasjonen da det meste av området er østvendt. Dødislandskapet i området skaper noe lokal variasjon i vegetasjonstyper og fuktighetsforhold i liten skala. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene i området er dominert av bærlyngskog og lavskog i mosaikk. På skrinnere partier og høydedrag kommer det inn mer lavskog mens bærlyngskogen kommer inn der det er litt tykkere løsmasser og i forsenkninger. Spesielt i sør og i nordøst er det mange morenerygger med mye lavfuruskog, mens det er en større dominans av mer produktiv mark i form av bærlyngskog i partiene nord og øst for Kvernlia. Langs dalbunnen sentralt i området er det en mosaikk av større og mindre myrer med fattigmyrvegetasjon. I de fuktigere partiene langs bekker og myrdrag kommer det inn noe røsslyngblokkebærfuruskog og vest for Kvernlia kommer det inn et par bekkedrag med noe høgstaude/lågurtskog av bjørk og gran i kantene. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen og påvirkningsgraden varierer mye innen området. De mest upåvirkede delene ligger overraskende nok langs med riksveg 26 i sør. Her er det en del blokkmark, men ikke så grov at det har vært vanskelig å komme seg frem. Furuskogen er godt sjiktet og stedvis svært glissen med mye bart fjell og områder med blokkmark. Skogen er i dette området svært gammel med mange furuer over 400 år og god aldersspredning i hele området. Det ligger mye død ved på bakken, men lite nedbrutte stokker er underrepresentert. Gadd er også underrepresentert i området. Det er noe spor etter gamle stubber og kapp etter gamle gjennomhogster noe som har resultert i et brudd i kontinuiteten av død ved, samt at noen av de groveste furuene trolig mangler. Noen få relativt ferske vindfall har vært tatt ut i området. Opp mot skogrensa er det et par innslag av osp i et fuktig søkk. Videre nordover mot Kvernlia fortsetter mye av det samme skogbildet, men påvirkningsgraden øker sakte mot setra. Moreneryggene som er orientert i fallretningen av terrenget er furudominert og er middels godt sjiktet med relativt mange gamle trær, men hogstsporene er flere enn lenger sør. Forekomsten av gadd er meget sparsom og mengden død ved er lavere enn lenger sør. Det har vært et tydelig brudd i død ved kontinuitet da sterkt nedbrutte og lite nedbrutte læger er underrepresentert. Langs bekkene som renner forbi Kvernlia mellom moreneryggene er skogen stort sett dominert av bjørk. Enkelte gamle og meget grove søylefuruer står spredt og det er flere gamle stubber som tyder på at furuskogen har stått tettere før. På sikt vil nok mye av furua komme tilbake og furua vil kunne nå anselige størrelser på denne produktive marka. De øvre deler av skogen mot fjellet er dominert av bjørk. Nord for Kvernlia går skogen over i en relativt hardt påvirket, glissen furuskog med noen mindre partier med gran mot bekken gjennom Kvernlivollen. Grana er opp mot 200 år gammel, men det er lite død ved i form av læger og gadd av gran. På produktiv bærlyngmark står det noen grove og til dels svært høye furuer spredt innimellom en ellers middels gammel furuskog. Skogen er flersjiktet med god aldersspredning opp til ca år. Eldre furuer enn det er sjeldne. Spor etter gamle gjennomhogster finnes jevnt over hele Kvernlivollen i form av stubber og indirekte ved at det er generelt lite død ved. Enkelte grove gamle læger finnes spredt. På østsiden av bekken gjennom Kvernlivollen kommer en inn i et parti med mindre påvirket furuskog med relativt mange gamle trær og en del død ved. Kontinuitetsbruddet er imidlertid godt synlig gjennom at sterkt nedbrutte læger er fåtallige og at det finnes stubber etter tidlige gjennomhogster. Innslaget av bjørk er stedvis ganske høyt og videre nordover i indre deler av Kvernlivollen er det stor sett ren bjørkeskog. Noen små innslag av osp og rogn er registrert i området.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvernlia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernlia Sør I Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:642144, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 884daa Østvendt, slak li med godt sjiktet og gammel furuskog og med noe innslag av bjørk. Vegetasjonen er i all hovedsak dominert av lavfuruskog, men det er noe innslag av bærlyngskog og blokkebær-røsslyngskog på partier med tykkere humus og langs et par myrer, samt noe furumyrskog langs en forsenkning i terrenget. Innslaget av blokkmark er betydelig. Tettheten av gamle trær opp mot år er stort i hele området og gadd står spredt. Det er mye død ved av furu og alle nedbrytningsstadier er representert selv om lite nedbrutte læger er underrepresentert. Gamle stubber og stokker etter hogst finnes gjennom hele området, men hogstpåvirkningen er generelt større desto lenger nord en komer. Noen få ferske vindfall av furu er tatt ut i de senere år. 2 Kvernlia Sør II Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:642183, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 86daa Et lite kjerneparti inne i kjerneområde Kvernlia Sør I. Skogstrukturen er det samme som i resten av området, men tettheten av gamle trær, død ved og gadd er større i denne delen. Langkjuke ble også funnet innenfor dette kjerneområdet. 3 Kvernlivollen Nordøst Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:643126, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 373daa Kjerneområdet har en spesiell lokal topografi med dødisgroper, blokkmark og små koller imellom. Bærlyngskog dominerer, med innslag av lavfuruskog og furumyrskog. Død ved, som forekommer spredt i partiene rundt, finnes her i større konsentrasjoner. Død-ved-elementet domineres av læger, de fleste lite nedbrutt og av midlere dimensjoner. Det finnes også noen få grove furugadd og grove furulæger som viser at skogen har hatt større dimensjoner tidligere enn hva som nå er tilfellet. Artsmangfold Mengde død ved og en middels god til god kontinuitet i død ved har gitt seg resultater i flere signalarter og rødlistearter på død ved av furu. Mest interessant i så måte er funnet av to stokker med langkjuke. Det er en art som dukker opp i tørre og kontinentale furuskoger med lang kontinuitet i død ved. Ellers er arter som taigapiggskinn, brun hvitkjuke og Skeletocutis lenis også arter som dukker opp i furuskoger som har god tilgang på død ved, men ikke like kravstore som langkjuka. Lavfloraen er forholdsvis triviell for regionen. Den eneste signalarten/rødlistearten som ble registrert er ulvelav som er rødlistet som hensynskrevende. I regionen finnes det gode bestander av arten. Det mest interessante innslaget av karplanter var en forekomst med sennegras i kanten av en liten pytt nord for Kvernlia. Karplantefloraen ellers var triviell. Andre artsgrupper er dårlig undersøkt i området. Tabell: Artsfunn i Kvernlia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Letharia vulpina Ulvelav DC Nephroma bellum Glattvrenge Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger 1 1 Pyrrhospora elabens Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC Gloeophyllum protractum Langkjuke DC Odonticium romellii Taigapiggskinn DC Oligoporus sericeomollis Phellinus pini Furustokkjuke Skeletocutis lenis 1 1

4 Avgrensing og arrondering Avgrensningen av Kvernlia er flere steder et kompromiss mellom å unngå alt for mye påvirket skog og det å få en fornuftig arrondering av området. I tilfellet med Kvernlia er det vanskelig å få lagd et verneområde med en god arrondering uten å inkludere noen arealer med mer hogstpåvirket og glissen furuskog. De søndre deler av verneforslaget er naturlig avgrenset med alpine vegetasjonssoner mot vest og riksveg 26 mot øst. Sørgrensa er markert av kommunegrensa mot Engerdal kommune, og en rask titt på området videre sørover tyder på at mange av de samme kvalitetene som en finner i kjerneområdet Kvernlia sør I er representert. En videre undersøkelse av området ble ikke prioritert i denne omgang, men muligheten for å binde sammen Kvernlia og verneforslaget for Bjørkodden lenger sør bør undersøkes. Et mindre alternativ er å strekke grensa ca en kilometer lenger sør slik at en får inkludert to registrerte nøkkelbiotoper i verneforslaget til Kvernlia. Dette er bl.a. en nøkkelbiotop med en del gamle og grove osp. Dette vil øke variasjonen i skogtyper innen verneforslaget. Videre nordover følger vestgrensa skoggrensa rundt hele den slake dalbunnen som Kvernlivollen ligger i. De indre deler er dominert av glissen bjørkeskog med et sparsomt innslag av furu. Arronderingsmessig er det best å følge skoggrensa rundt hele dalbunnen selv om det inkluderes mye bjørkeskog og veldig glissen furuskog uten noen særlige verneverdier. På denne måten får en tatt vare på mye av nedslagsfeltet samt landskapsbildet helt inn i bunn av dalen. Grensa mot nordøst er stort sett en meget diffus grense mot mer hogstpåvirket furuskog. I de tidligere nøkkelbiotopregistreringene er det registrert et stort hensynsområde for furuskog som fortsetter videre nordover. Dette arealet er utelatt i undersøkelsesområdet og det vil derfor være viktig å få undersøkt disse verdiene og for å se om det er mulig å utvide verneforslaget nordover. Mot sørøst er grensa også en meget diffus grense mot mer hogstpåvirket skog hvor en nøyaktig grense er vanskelig å sette. Her er det flere muligheter for en avgrensning. Slik grensa står i dette verneforslaget er den mest påvirka skogen utelatt samt veien inn til den gamle geitesetra Kvernlia og selve setra. En mer naturlig avgrensning ville vært å følge riksveg 26 hele veien, men da inkluderes det en del områder uten noen særlige verneverdier. Det anbefales å undersøke betydelige arealer nordover og sørover i neste omgang for å avklare eventuelle verdier utenfor undersøkelsesområdet. Andre inngrep Det er ikke kjent noen tekniske installasjoner innenfor verneforslaget. Vurdering og verdisetting Området består grovt sett av to viktige dellokaliteter med en del eldre, glissen furuskog av mer triviell karakter imellom. Innslaget av bjørk er stedvis stort, spesielt i nord. Faktorer som trekker verdien for området opp er partier med til dels svært gammel furuskog med tilhørende kvaliteter av død ved, flere registrerte rødlistearter/signalarter og innslag av godt produktiv bærlyngmark med høyreist og grove furuer (godt potensial i et litt lenger tidsperspektiv). Faktorer som trekker ned er stedvis en del arealer av påvirket furuskog med begrensede mengder død ved, samt nokså lite areal. Mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) viser til at skog med viktige forekomster av rødlistearter er prioritert i henhold til de generelle mangelkriteriene. Dette kriteriet er i noen grad oppfyllt for området. Med hensyn på regionale mangler er urskogsnær furuskog høyt prioritert pga. typens store sjeldenhet, og selv om Kvernlia ikke innehar urskog så er deler av kjerneområdet av en slik alder og struktur at kriteriet vurderes til å være middels godt oppfyllt. Mangeloppfyllelse er et middels viktig argument for vern av Kvernlia. Et viktig tilleggsaspekt for vurdering av verneverdi gjelder den geografiske fordelingen av gammel furuskog på nasjonal skala. Denne skogtypen er generelt blitt svært sjelden fordi restaureringsprosessen etter hogstinngrep tar så lang tid. Engerdal, Kvernlia i Os kommune og tilhørende områder på svensk side er kjerneregion for slik skog i Sør-Skandinavia, med den største ansamlingen av gammel naturskog av furu som er kjent. Økologisk teori tilsier at det er fordelaktig å konsentrere kvaliteter og klumpe verneområder sammen (i form av store sammenhengende områder eller ansamlinger av flere nærliggende små områder), fordi dette øker muligheten for langsiktig levedyktige populasjoner av krevende arter, jf. kildeområder og source-sink dynamikk hos populasjonene (Framstad et al. 2002). Femund-regionen er således viktig i skandinavisk sammenheng for bevaring av artsmangfoldet knyttet til furu. I en slik sammenheng har Kvernlia stor betydning. I forhold til noen av de andre områdene i Engerdal (først og fremst Vordaberget og Gutulisjøen V) er imidlertid påvirkningsgraden generelt høyere og kvalitetene knyttet til helt beskjedent påvirket skog noe lavere. Kvernlia vurderes til å være regionalt (**) verneverdig grunnet store kvaliteter knyttet til gammel, og død ved rik furuskog. På sikt vil også deler av området produsere svært grove og høye furuer, noe som er et sjeldent innslag i regionen blant aktuelle kandidater til vern.

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvernlia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Kvernlia Sør I ** ** *** *** * - * * * ** - - ** 2 Kvernlia Sør II *** *** *** *** * - * * * *** - - *** 3 Kvernlivollen Nordøst ** ** * ** * - * * 0 * - - ** Totalt for Kvernlia ** *** *** *** * - * * * ** ** ** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Meterologisk Institutt Klimastatistikk Norge: NGU Berggrunnen i Norge N250:

6 Kvernlia, (Os). Grenser for verneverdig skogområde. Litlebutjønna Svartbekken Tverrhøgda Kverlivollen Rens- 948 Kvernlia 1 myran Kvernvikhøgda Kvernlia 2 Heggholet Kverna Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder vesle ± Ekvidistanse Målestokk 1: Rutenett 1km 20m Kvernvika 756 Orrh

7 Bilder fra området Kvernlia Gammel furuskog på åsryggene mellom bekkene sørvest for Kvernlia. Foto: Kim Abel Gammel furuskog med mye død ved i de søndre deler av reservatforslaget. Foto: Kim Abel Gammel furuskog med mye død ved i de søndre deler av reservatforslaget. Foto: Kim Abel Gammel furuskog med mye død ved i de søndre deler av reservatforslaget. Foto: Kim Abel