litkommer i O!'iln hver h,rda~. Hemmelig rapport fra 1945 forutsa Sovjets 'overfall på Korea SNO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "litkommer i O!'iln hver h,rda~. Hemmelig rapport fra 1945 forutsa Sovjets 'overfall på Korea SNO"

Transkript

1 , 'L I (,, I ".. 1.' J. L._.~ ~'" ). j l t / FOLI( OG LAND,., 0.3J3' Nr årgang Abonnementspris: Kr. 16,- pr. år, kr. 8,- pr. halvar, kr pr. kl'arbl. Annnn~epris: 32 lire pr. mm. litkommer i O!'iln hver h,rda~. Lørdag 14. I.bruar 1953 Fhv. politimester Jottolf Engebretsen orjanges -straffet for sin adferd ~. på,~ongsvinger efter krigen Vi har bragt i erfaring at,v.. politimester Boltolf 1gebretsen IlU skal svare for ne gjfl--rnlnger som.politiester. Kongsvinger fra 145, r._. neldelsen blev 5. 'hruar levert til st.atsadvotten i Hedmark. Det er forlangt avhørt flere dner, bl a, to personer :;om sin fangetid avgav rapport [ den daværende personale! i vedk. rangel eir. Det innrapporterte forhold aldt. et dundrende fyueka- 1,,5 den 25. juli 1945, da var, hele befalet. med Engebretsen i spissen så beruset at fangene selv måtte overta hele administrasjonen av Kongsvinger Festning. Det er auerede nu bragt for dagen andre graverende iorhold vedrørende samme herre - bl. a. foreligger det beviser for at han har hatt oppdrag for tyskerne under krigen, hvilket vel ikke skulle være.passende. for en.politimester. HAlvpArten AV til mil1tperhielpe~ EuropA~hæreri.fe linjer i amerikansk utenrikspolitikk, De9-. nye USA-regjering hemmet av: uerfaren het Washington: Det hevdes fra '; regjeringen å hcv~e seg overel informert hold at de nye for kongres""n. Opprinnelig?publikanske ledere omgås har det vært Eisenhowers led tanken om å overlate 50 mening å regjere med ct rosent av den militære hjelp vekslende flertall fra de to l NATO som så skal fordele partier, men det viser seg at en videre direkte til _den han ikke kan regne med HercJIopeiske hær. Hittil er mi- tall for flere av sine ideer. lærhjelpen fordelt li! de en- Fullmaktene med henblikk elle. regjeringer. Videre' vil på nødssituasjoner er meget et bli fremmet forslag om omstridte, og det kan på nut det skal stilles frister ~or. værende tidspunkt ikke sies ppfyllelsen av forpliktelæ- hvordan kongressen vil,tijie. ", og hvis disse frisier ikke seg til forslagene fra regjeoldes vil hjelpen bli redu- ringen om skattclellclser,,rt eller falle helt bort. tolispørsmålene og hjelpen til Det viser seg etterhvert at ullandel. Dette gjrll- at både crfarenhetcn hos mange av innenriks- og utenrikspolitiken nye regjerings medlem- ken blir preget av ('n direkte ler gjør det vanskelig for,u";likm'hel. Hemmelig rapport fra 1945 forutsa Sovjets 'overfall på Korea Wa~hington: Det amerikanske forsvars hemmelige etterretningstjeneste forutsa for 8 år siden at Sovjet-Samveldet ville gjøre forsøk på å :;kalle seg herredømmet over hele Korea. I en rapport som ble skrevet av brigadegeneral" P. E. Peabody ca. 40 døgn før Japans kapitulasjon heter det bl. a. at Sovjet-Samveldet alt før den annen verdenskrig hadde kastet sine øyne på Korea, Mandsjuria og hele Nord-China. De tiltak som Moskva traff dengang og som gjaldt disse områder, var.uhyggelige varsler. om at det engang måtte komme til et militært s'ammenstpt mellom USA og Sovjet i Det Fjerne østen. Brigadegeneral Peabody var ',;n lid general MeArthurs Il"rrctningssjcf i Det Fjerne \lo~ell, og hans rapport er nå rl"cmbgt av den republikanske :~cnntor Cain. Senatoren reller en sterk kritikk mot Trumans og Aehesons :;stasiatiske politikk i tidsskriftet.the Congressional Reeord. og sier at rapporten 'viser helt ugjen-. drivelig at det var skje'onesvangert av Truman og Acheson å sitte rolig å se på at Nord-China kom inn under kommunistenes herredømme. Senatoren går enndog så langt som til å antyde at Truman og Acheson overlot Nord-China og Korea til kommunis'lene med velberådd hu, ja at det var en av hjørnestene i de to statsmenns politikk i Det Fjerne østen. Cain sier at rapporten var en advarsel om den katastrofe som ville ramme den vestlige verden med mindre man slo inn på en fast og klar anti-1.:ont1hunistisk poli ø tikk. Rapporten ble ignorert og de råd den inneholdt' ble oversett, ja mnn handlet :;tikk i strid med dem. '. Senator Cnin 'l';'ener at det var en skjcbnsvanger feil av USA ti gn med ~pr. ~n deling loven om I<olektiv skyld' for krigsforbrytelser forkastet Frankrike. Amerikanerne og engelskmennene -" '" likte den ikke Den franske nasjonalforsamling forkastet i går med 372 mot 179 stemmer loven om kollektiv skyld i krigsforbrytelser, slik den ble vedtatt i l 948. Loven har lenge vært og ikke statens plikt å bevise hans skyld. 1\leR britene og amerikanerne har kritisert denne loven, som er mot erklæringen om mcw\cske rettighetene, OG' bruene har nek... betraktet som uoverensstemmende tet å utlevere til Frankrik8 med menneskerettig-, krigsforbrytere l sin 50ue l hetene. Den ble i sin tid vedtatt for å være til hjelp under rettergangen mot krigsforbryterne Tyskland pi grunn av denne loven. Forsvarsmin. Plcven kom mot den lille med noen skax:pe uttalelsel" franske byen Oradour-sur mot britene i nasjona!iorsamlingen Glane. i den anledning. Som en direkte følge av at britene Loven om den kollektive og amerikanerne nekter å utlevere krigsskyld sier at alle medlemmer krigsforbryterne til aven avdeling som er erklært som krigsforbrytere Frankrike, blir bare 21 av 74 soldater og offiserer av 3. av den internasjonale kompani av Hitlers SS-Fiih domstolen i Niirnberg, må rer-regiment stilt [or den militære være med å dele ansvaret. - Det var opp til hver enkelt å bevise at han var uskyldig - domstolen i Bordeaux i disse dager, anklaget for massakrene i ()radour. r >(Mordet o pa I{nut I{nutson Fiane Den 16. oktober 1952 sendte fru Alvilde Knutson Fiane en henvendelse til kriminalpolitiet om 'rcttslig undersøkelse i anledning av mordet på o.r.sakfører Knut Knutson Fiane. Det var 8 år ettcr at mordet var foregått, og i atle di.,se årene har fru Fiane arbeidet med sakens oppklaring. Fru Fiane har intet hørt fra kriminalpolitiet.folk og Land. har derfor av Kurea i cl nordlig kommunistdomineli område og et sørlig amerikansk dominert. Det var likeledes skjebnesvangert å la russerne ([l "idtg,\endc innrømmelser j Mandsjuria og Nord-China. funnet at det vil være på sin plass å offentliggjøre alt om-. kring denne. aken, og fru Fiane har erklært seg enig i' dette, samtidig som hun poengterer at det ikke er for å få straffet de skyldige, men. fot å rense sin f1.lanns minne for den uhyrlige p&tand at han var angiver. Offentliggjørelsen vil strekke seg over flere nummer og vi begynner i dag med fru Knutson Fianes dokumenterte fremstilling til kriminalpolitiet. Fra: Alvilde Knutson Fiane, I Til Krir;ninalpoJitiet v/herr kriminalsjef KaZtenborn, Politikammeret, Oslo. Al\"GAU: llcgiæring 010 krimi.. nalsjefens mcdvirknin" til be.. (Forts s. side)

2 FOLK egtind Har Du fornyet abonnementet? -- Mordet på Knut Knutson Fiane (For!. fra side l) slutning om undersøkelse i of~ fentjigrettslige former AV det overlagte drap med politisk på~ skudd - på min mann - tra- ~ fjkksjef I Tele~ralstyret, o.r.sakfører I\nut Knutson Fiane - f. 15. aprh 1895 f 'l'vede~trand - skuu 21. sept I Oslo. vi~%~:go~e~j~~ ~le~e;å ~~~ ;~;e:::;;~n ~:d ~~~e~t~~~:~: kom. myndighets beslutning om rettslig undersøkelse til. 9. mai 1945 ble jeg på Mølleralle sider av denne ikke of- gaten 19 aven <soldat. "lått ~. -isielt oppklarte voldsdåd _ på låret aven geværkolbe, $. skjer dette ikke i noen- slik at jeg har fått varig m~n. l (Se Stortmgsm. nr. 64, 19~O, oom h e l s t un d er k Jenne se av 'd 42-43) Oeslo kriminalpolitis ry fra. Sl e. gamle dager for upartisk og o :Ville. gjerne,høre herr krigrundig etterforskning mmalsjefens rad hv?rdan Jeg uten persons anseelse. Men skulle gripe denne Side av,;adet ør iallfall min oppfatning ken an? _ som De ikke må ta meg Ule Straff over gjerningsmenopp - at skal etterforsknin- nene, deres ordregivere, angen i en slik sak kunne drives stiftere.. eller drapets beskyturokkelig, uansett hvor spo- tere ønsker jeg ikke. Bare rene fører hen og skal under- full belysning. En offentlig søkeisene ikke hindres :tv unders'økelse og bevisstheten motstand _ kamuflert som om ugjerningen er i seg ""Iv legale. innsigelser, da vil "å en påkjenning for de skyldividt jeg kan skjønne med min ge, som delvis rang~rer ililyt kvinneforstand - offentlig- på rangstigen. Denne skyld hetens og de etterlattes inte- kan son"s ved erkjennelse. resser - den dreptes mi.nne Gjernin,~!smennenc var hildet _ best varetas ved en ohent- i en 'psykose som de feilakti~ Hg unclers,;kelse i rettslige antok var ut~lag av "elt sheformer. "j. thct eller hadde noe,ned 'For rettslig undersøkelse N()r[~es ve og vel å r:jøj'e. De Undertegnede enke etter Dette vil kunne medføre trafikksjef i telegrafstyret, o. kjedelige insinuasjoner og r. sakfører Knut Knutson Fiar- _ ne ber herved om Oslo krimi siktelser mot politi og påtalemyndighet, hvis saken f. eks. nalpolitis bistand til at det etter en s1i11e etterforskning blir etablert rettslig undersøkelse etter loven i anled - fikk en begravelse av påtalemyndigheten. Jeg må derfor insistere på offentlig rettsning det overlagte drap - med politisk påskudd - på lig undersøkelse, selv om resultatet skulle gå min manns 'min mann. - For å få konstatert hvilket k~nkret grunnlag <likvidasjonen. var byg minne i mot. Her skal jeg ikke komme get på, og for eventuelt å få inn på de krav som naturlig renset hans ettermæle. grunner seg på at man har Pli sin daglige, faste <rute. drept min forsørger ved en til kontoret ble han skutt ned. feiltagelse, av mer eller mindre begrunnet engstelse, sær i bakhold av 2 'ukjente' menn utenfor Majorstuveien 18 ~ lig mindre, eljer ved en kriminell misoppfatning. Man torsdag den 21. september 1944, ca. klokken 08,05 om har derpå tatt hans formue morgenen. Han ble også ranet som De vil se. og kastet meg - berøvet eksistensmidler, ut av vår Gjerningsmennene er sett selveiende obligasjonsleilighet, kjøpt før 9. april av flere personer, se vedlagte alfabetiske liste over mis-. og ned i en ytterst usund leilighet i samme gård. Opp ten\cte og vitner, inneholdende foreløbig 52 navn. holdsrommets gulv ligger Det illegale blad <Fritt visstnok under jordens overflate. For denne siste dåd er Land. nr. 76 for fredag 22. september bragte under <Norgesnytt. meldingen venstres og samfundsrettferdighetens store lys i 0910 formannskap, o.r.sakf. Harald om mordet på følgende måte: <Trafikksjef i telegrafstyret Aaroakke, gårdens bestyrer, og' beryktet NS-pamp Knut medansvarlig. Jeg ble arbeidsufør og maktesløs i forbin ~., Knutsen Fiane ble skutt i Majorstuveien torsdag mordelse med okkupasjonsoppgen. gjøret, så med meg har man har delvis vært gjenstand for <undue influence., utilbørlig_ taler også at saken som lenge påvirkning, som J:ar lammet nok har ulmet under over-. en dømmekraft som på forhlind kanskje ikke var så stor. flaten - kan antas fl piske opp følelser både hos impli-' Med hensyn til de underordnede gjerningsmenn slutter serte, som eventuelt skal draperes av påskudd om at gjerningc'tl var _et ledd i rnot:-;tan Johan Scharff<>nberg hevde jeg mpg til den <lv overlp/(n den mot fienden. Og hos angivelig forurettede. følt seg bundet av lydighetsde oppfatning at de vel har plikt. Selv om denne unnskyldning ikke er kommet den annen part tilgode, når underordnede er dømt for utførelse av upopulære, eventuelt rettsstridige ordrer. Menn med H-7 bind om ar men brøt seg i de frigjorte dager inn i vår kjeller og stjal min manns meget verdifulle bibliotek. Min mann har ikke meg bekjent gjort et e'neste menneske men. Han levet for "ine vitenskapelige interesser og for tjenesten i Telegrafverket, hvor han gjennom 32 års iherdig arbeid gikk gradene fra ungdommen. I fritiden hadde han skaffet seg vårt lands h~1yeste utdannelse, eksamen artium med Mtf: og juridisk embetseksamen med laudabilis. Han la under den tyske okkupasjon bevislig.og sterkt an på å verge etaten mot overgrep fra okkupasjonsmaktens side og på å hjelpe folk som var kommet i vanskeligheter, som det vil sees av de dokumenterte dagboksutdrag. Som borger aven rettsstat mener jeg å ha et rettmes'sig krav ph å få vite Iworfor jeg på denne forferdelige måte er berøvet min mann og vårt land en god og meget nasjonalsinnet sønn. Han var hverken dømt eller tiltalt. -.Jeg ønsker ingen hevn og legger alt i vår gamle norske retts hund. Motivet for snikmordet interesserer meg. Jeg er enig med dr. Scharffenberg, som i Verdens Gang for 21. jan. 52 hevder at de dreptes etterlatte har krav på å få naken rettslig undersøkt, for at de ikke skal stå aldeles vergeløse mot sladderen. (Og proletariseringen). Med dette åpenbare mord for ~1ye syns jeg ikke man her i Norge :ikal tale for høyt om jernteppe.tater. Ingen har til dags dato lmnnet skaffe skygge av bevis for at det v'ed utslettelsen av min mcg<~t fcdrcland~1sinncde mann forelå grunner tl0m kunne fu~5re det :~ors'u\plig at ov'eropphetede hj0rner kunne fi,nne på noe ::dikt, ~ f. eks. i et såkalt nødverg~. Han levet et spartansk, ek SlCmplaJ'isk privatliv. Jf vis det er tilfelle at DI! herr kriminalsjef under okkupasjonen viste uavhengigliet overfor maktmisbruk og ulovligheter - da venter jeg at Do nå vil verge lovens krav i mordsaker og ta denne sak på Deres skuldre. Jeg lærte av min humanistisk innstilte mann lj iorutsetningen for rettshåndhevelsen i en ekte, demokratisk rettsstat er at borgerne selv er på vakt på lovens vegne og hjelper rettsordenens profesjonelle vernere: politi, påtalemyndighet, m. v., med oppklaring av grove forbrytelser, hva jo publikum har en legal plikt til. I påvente av at myndighetene vil kaste søkelyset på denne sak har den etter 8. mai 1945 ikke tjenes1egjørende major i ordenspolitiet, cand. jur. Alexander Lange - for egen regning og risiko - på min anmodning - i flere :ir arbeidet med undersøkelse av mordet på Knut Knutson Fiane. Lange arbeider fremdeles. Endel av ham artikler om saken i <8. Mai. vedleggeø. Artiklene er - tross skarpe formuleringer og siktelser - ikke blitt imøtegått over jordens overflate. For ytterligere å vis'" ansvarsløsheten og råskapen ved slike <likvideringer. vedlegges som bilag 4 beretningen om mordet på frk. Elsa Kristoffersen. Fiane lot seg bevege li! å bli trafikksjef i Telegrafstyret under okkupas'jonen. Men det var hans uttalte forutsetning at den tidligere og nåværende innehaver av stillingen - h"rr Leif Larsen - skulle fil den igjen ved okkupasjonens slutt. Ingen uhildede kan hevde med rette at Fiane var ukvalifisert til en slik stilling, eller at den < kommisariske konstituering. - som han ikke søkte - Var et politisk maktmisbruk! Fiane skriver i sin dagbok:.måndag 10. mai 43. Både liadland og eg vi/de sagt nei til uppmodinga om å ta over (eidinga i Telegrafverket om.. vi hadde visst at sume av tyskerane vilde stella.eg slik som de'j har gjort mot oss.!'jo Iyt me likene! halda ut og fmmkis freista gjem. det heste lltogelege ut or stoda til hate for Noreg. Slik sl<river ikke "t>n mann som hadde utnyttet NS-medkmslwpet til "roen fordel og Når Yl forteller denne rie er det tor å vise forvirringen kan råde. 'fenk da. hvorledes det vil gå her i landet, hvor d. ukonlroljerle hemmelige Lster automatisk vil føre til' at ~ tusener vil bli sikret av dem. som har den politiske makt. Og de - som har Ltt hukommelse - vi} vel også minnes arrestasjonsraseriet i de tørste okku pasjonsdager - en liten forsmak. på det som hendte i Det er dertor besl å holde snippesken klar for påkommende lillelie. I. en lovet verden dri for frykt.' kan ingen tøle seg sikker lenger Det har da Roosevelt og hans pol.tiske efterkommere sørget lor. Frankrikes vittige ungkar - utenriksminister Schuman - har efter sin hjemkomst fra. FN-generalforsamlingen før jul gitt følgende oversikt over de internasjonale til $kikkelser: Forholdet Frankrike-ame- " rikanerne: glimrende. -Fransk.menn~nglendere: jo det går. Forholdet franskmenntyskere: likesom litt bedre., Forholdet franskmenn-fransk; -menn: elendig! til skriver - etter min oppfatning. - en virkelig nord-. mann. Jeg har sendt denne saks dokumenter til noen fremstående menn i landet for å høre deres mening. Norskdoms- og. fridomsmannen professor Arne Berg.gdrd skriver til meg den 4. november 1952, hvorav jeg foreløpig skal sitere: <Eg seier som før at ne saka med Fiane har eg al-o tid kjent meg uroen ved, og eg skulle mykje ynskja at det. kunne lukkast å få ho fram til retts leg gransking - om ein ikkje kunne få nokon til å ta ' ho opp i ein interpellasjon i Stortingel. Eg ynskjer dykk lykke til i arbeidet med saka' og skulle eg finna eit høve til å '1Ø oppunder kravet om rettsleg prøving skulle det vera!'(leg ei glede å nytta det. --~-----'-'.. -_...

3 FOLI(-OG LAND Nr. 7-19SJ - 2, å~gang Abonncmcnls,Jris: I(r. 16,_ Jlr. fu', I\f. 8,- Ilf, halvar, kr Jlr. kvarlai. Annou!\cJ,ris: 32 øre pr. mll1. ljuwmmcr i Oslo hver lørtlag'. Lørdag 21. februar 1953 Ingen hjelp fra landene bal< jernteppet Hva kan hjemlige " cd avslutningen av [lilrlamentsdebalten om flomskadeno etter de store oversvømmelsene i Nederlanu - rettet statsminister Willclll Uroes cl skarpt angrep på de nederlandsko kommunistar, som han sa hadde stilt seg utenfor det fellesskap og den enhet som ulykken haddo skapt i det nederlandske folk da katastrofen rammet deres land. - I del øyeblikk Nederland mottok tilbud om hjelp fra landsmenn av alle politiske og religiøse oppfatningm", reiste de kommunistiske fagorganisasjoner' krav av et hvert slag, sa' Drees. - Da amerikanske soldatel" reddet l)v'ldrcvis av mennesker i.omherjede distrikter og en amerikansk general Iwm vi vente av våre komm u nister? hit for il lede redningsarbeidet, skrev kommunistenes organ <De Waarheid.: Vi hal' ingen tro på de ameriluli1s1tc pestgeneralers humanitet. - Dersom det hadde vært sovjel-russiske heliokoptere som var kommot hit under ledelse aven sovjet-russisk general for il bistå oss i reddingsarbcidet, ville de ha blitt mottatt med samme glede og takknemlighet som a.mcdl{ancrllc, sa Drccs. Del er hittil ikl<e Iwmmet noe lilbud om hjelp fra landene bak jernteppet. Statsminister Drees kritiserte også. de nederlendere som har tatt til orde mot at tyskere fikk være med i hjelpearbeidet for de skadelidne. Island vil ha Grønnland Samtidig."m dell danske statsminister Eriksen den 4. februa." frem la i riksdagen forslaget lil endringer i grunnloven, hvorved Grplmland skulle opphøyes fra koloni til en del av det danske rike, kom del meddelelse om al Island akler å fremkomme med krav om at den store isdekkede øy i nord skal bli islandsk territorium. I all stilulet har el sakkyndig utvalg, som ble dannet allerede i 1948, arbeidet med de folkerettslige forhold i denne forbindelse. Offentliggjørel ~cn av dette materiale skal finne sted om kort tid og ::01'- beredes gjennem en l{ampajlie i den islandsl,e pressen. - Den ledende mann i utvalget er dr. jur. Jon Duasun, :;om i sin tid fikk doktorgraden ved Oslo Universitet på en avhandlinilom det.!lrønnlandske spørsmål. Det skjedde ior Øvrig midt under den norskdanske grønnlandsprosessen i Haag. Det er for øvrig en rekke av de arg-umenter s'om dcn gang ble anført fra norsk ::ide _ som nå kommer til anvelldeise. Det konstateres således al Erik Haude, som 51' 935 koloniserte Grønnland, Var Islending. Under prosessen i Haag ble del tilføyet al Js- Fransk-russisk ku handel? Holder del på å komme sland en. ku handel nlcllcm Sovjet og Frankrike for å iorhindre Cil tysk oppruslning, spør Slockholm-Tidningens korrespondent i Horn. De ryk Ler som går i IlOlna. cr :lå vedholdende at de fortjener oppmerksomhet: særlig da ue skriver seg fra vidl forskjellig hold og lross delle r.temmcr~ overens. IfØlge ryktene skulle Sovjcl ha gjorl l,'rankrike følgende forsla[~ - eller nærmere b~~ stemt Bidault personlig, mannen som i 1944 skrev under den fransk-russiske non-aggresjonspakt som på denne måte skulle kunne anvenul"s som el slags lilknylningspunkt: Hvis l'rankrikc lross uel amerikanske p"trykk o[~ løftene om mere hjelp fortsclter å forhindre den tyske opprustning, hvilket ifølge det russiske forslag er av fransk-rus'sisk interesse, skulle den for Frankrike ruinerende krigen i Indokina litt otler litt ds! av seg selv. Selv om USA SOIll følge av delle skulle skjære ned sin finansielle ol~ milil,ere hjelp Ul l"rankrike, skulle det i hvert rall l<:onlpc'i1scrcs gjcnnclll reduserte utgifter til Indokina. Skulle derimot!,'rankrike definitivt g,å med på den tyske opprustning og godla lnere amerikansk hjelp, vilje landet eller russisk 111cning (l<'orts s. side) land hundrede :li' tidligere var blill oldmpert av Norge og al Erik Haude derfor var å betrakte som norsk borger. Islands union med Danmark ble oppsagt under de.n annen verdenskrig og' republikken Island ble et faktum. Det er iflslge de isla~dske' sakkyndig-es oppfatiling en feil at GrØnnlandjkke dengang ble liislullet Isiand. o a Norge nel<;ter 'utlevere en massemorder Tsjekkeren Kroubka blir.i nyrcllctl i Drammen avsa forleden kjenllelse for al den tsjekkiske flyktning Kroubka ikke skulle ulleveres til de Vest-tyske myndigheter. Han var begj,erl ullcverl på grunn. av to; bestialske og UlllCUnC&'kcligc hmulli.nger mot sudet-tyskere. og for 15 mord. Drainmens Byrett fanl bevisene for svake og ga ordre X Mordet ~orge Li! al han skulle løslales og Drammen PoUti kjørte ham hjem i paulicls bil. Vi er klar over at det skal meget lil for :i få en ullevering i stand, men her iorelå det en overveldende anklage som var underbyggel, og det skulle ikke være nok,:or de norske myndigheter at tsjekkiske medflyklninger går god for ham.. o pa!{nut I{nutson Fiane Fra fru Alvilde fremstilling til (F'orts fra nr. G.) ANDRES MENING OM FIANE SOM r,'agmann OG MENNESKE Fiane's saks- krim i nalsjefen., en meget stor arbeidskraft. Han arbeider særdeles raskt og samtidig med utpreget nøial<til~hel. Han har allid utvist den største samvillighetsfullfremtreden og er behagelig l. hel og ordenssans i sill arbeide, og har en grei og korrekt alt samarbeide.. Efterat han i sommel' underkastet sig juridisk embeds Den daværende sjef for '.felegrafstyrets personalavdeling-, A. Ilaarbcrg skrev iølgcndc om Fiane den B. oktober 1!)24:.Sekretær l,'iane ble i 1915 ansatl i Telegrafvesenet som eksamen med laud, - ansel' assislent i Larvik. Efter å ha jeg ham vel skikkel for slørre og ansvarsfullere prak underkastel Sig den videregående u tdannelse som 'l'clegra[vcsencl krever ved si.ne ger.tisk-admin~strative slillln lange og utmerkede høgere kurser, ble han fra 1916 omflyttet til assistent i Kristi telegrafdir. T. Engsct, ::kriver Den høyt ansetle, senere ania.. inntil han i 191D ble 10rfremmel til sekretær i Telestående 18. aug. 1928, - ::om med personlig varme :ledengrafstyrel. formenllig viser Fianes kvalifikasjoner for ledende sli! Allerede som telegrafassistent la han for dagen megen ling allerede. på detle tidlige interesse og stor dyktighet i tidspunkt: si Lt arbeide, og som sekretær.sekrelær Knut Fiano har i TelegrafslyretIl Sentralslyre hru' hun dcsulen vis l vært ansalt i Telegrafslyret siden Han har i denno sig ~ besitlels.c av gode og tid gjort tjenesle i personalomfatt~ndc kunnskaper, el særdeles godt judiciulll og (Forts s. side) :.i

4 Rykte '(Forts. fra side 1) Rom atter risikere en Ydmykende. avhengighet av Tyskland og. på en avgjørende måte bidra til å Øke risikoen for en ny krig, hvis sikre følge ble lotal Ødeleggelse ikke bare av Indokina men også av moderlandet helt uavhengig av sluttresultatet. Videre sier rykt,!t at det russiske forslag skal ha vunnet g'ehør på fransk hold, ikke minst hos Bidault selv, _ om ikke for noe annet r.å fordi det ville gi ham en sterkere stilling ved forhandlingene med USA s'elv om han tilslutt måtte gå med på amerikanernes forslag. Mordet på Knut (Forts. fra side l) kontoret, hvor han har behandlet personalanliggender av forskjelligste slags, tjenesteregler, arbeidsvilkår, lønnsvilkår m. m.,og i en rekke tilfeller været betrodd å forhandle med tjenestemannsorganisasjoner om slike saker.,han har i alt sitt virke lagt for dagen en usedvanlig, arbeidsevne, klar og skarp dømmekraft og en aldri r,viktende interese for de mange gjøremål som har vært gitt ham til behandling. Et bevis pa hans rike evner er det også at han har maktet å la en smukk juridisk embedseksamen ved studium i 'sin fritid i en periode hvor tjenesten har lagt sterkt beslag på ham i den største og beste del av dagen. Sekretær Knut Fiane er en omgjengelig mann, lojal, tjenstlig og tjenstvillig i all sin ferd Når han nu har bestemt sig til å søke bort til annet virkefelt og i den :ml. har bedt om attest, må undertegnede, som har hatt rik anledning til gjennem mange år å iaktta denne mann og - vurdere hans arbeide, og som personlig setter megen pris, på ham, gi ham det aller beste vidnesbyrd og sin særlige anbefaling, i hvor vel det må meget beklage:; at telegrafvesenet skal komme til il miste en så dyktig og nyttig tjenestemann. T. Engset. trafikksjef. TelegrafdirektØr Engset - som var en hedersmann, og hvis nasjonale holdning aldri har vært ointvistet, oppsøkte Fiane vennskapelig under okkupasjonen. Forfatteren Olav Gulh1CUlg skriver i.17. Mai. for 11. april 1931 bl. a. om Fiane:,,' Man mener at utviklingen i Indokina i den nærmeste fremtid og en eventuell!jkning eller minsking av den amerikanske hjelpen til Frankrike vil kunne gi svaret på om Bidault aksepterer el- le ikke. r Dette telegram ble offentliggjort samtidig som Foster Dulles ankom til Europa for å fremlegge den nye amerikanske regjering syn på forholdene. Når vi gjengir det, er det for å vise, at den indre strid i Vest-Euopa og forholdet til USA ikke lover noe godt for fremtiden. :Blir tross alt USA's forslag godtatt _ skjer det av nød og ikke av overbevisning, og llet er en skjebnesvanger svakhet ved det hele. Knutson Fiane «Fiane er ein mann med kundskap meir enn vanleg. Han tala lett bilde tysk og fransk og heldt no på ålegja seg etter italiensken. Ein verdsmann og ein nordmann.» Professor, dr. Arne Bergsgård skriver til undertegnede fra Trondheim 14. oktober 1947 bl. a.: «Dråpet på '{<,iane gjorde eit sterkt inntrykk på meg, ja det var ein av de ting som gjorde det sterkaste inntrykket på meg under okkupasjonen. Ikkje fordi eg hadde noko person leg kjenskap til Fiane. Eg hadde berre såvidt helsa på han eid eller to gonger, men eg hadde lagt merke til han på eit par møte i Noregs Mållag, og eg hadde fått eit godt inntrykk av han. Eg heldt han for å vera ein rakrygja og heilstøpt idealist og eg har aldri slutta å ha den meininga om han.» Men han mente ut fra sitt syn at Fiane var kommet på gale veier politisk ".. Professor Bergsgård fremholdt i -Verdens Gang. 18. januar 1952, at.det går sume ulykkelige menneske mellom oss som meiner dei har mist sine kjære med stor urett. Burde ikkje sume av desse sakane 'og bli prøvde? FIANE VAR MEDLEM A V GRANSKINGSKOMMI SJONEN AV 1943 Fiane var medlem :lv uvennevnte kommisjon. Det heter herom bl. a. i hans dagbok. «Tysdag (44): Andre møte i granskingskommis:ionen. Fekk stadfest av Hasle at RK (Reichskomm.) hadde sett seg imot granskingskommisjonen, men Hamsun fekk Hitler med p,i denne kommisjonen som kan få mykje il s'egja for Noregs framtid.. Overlæge Scharffenberg bekrefter denne opplysning, idet han skriver i.norske Aktstykker. side' 13: -.Men hverken Terboven eller Quisling var opprinnelig enig i forslaget. (nemlig Dr. jur, og Dr. phil. H. H. AaU's forslag om en kommisjon til under SØkelse av regjeringen Nygaardsvolds nrjytralitets~ og forsvarspolitikk m. v.) Scharfenberg fortsetter: -Ved formidling gjennom Hamsun fikk Aall i 1942 Hitlers :lamtykke til planen.. Granskingskommisjonens mandat av 22. oktober 1943 var il fremskaffe materiale til belysning av spørsmålet om regjeringen hadde fulgt'folkerettens regle?' for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser. at legget vi oss til å sove, er det arbeider mot oss. r Derfor må hver eneste lt,ser av gjøre hva hnn og han Imn for, at våre synsmått'r Imn få ørlmslyd utover vår egen I,rets. Vi som arb(,ider i rcclal,sjonen, skal gjøre hva vi kan med d" b"grensede midler vi har til rådighet, men uten n l N egen medvirlcning Imn vi ilclce m\ fr<,m til alle dem, som vi gjeme vil ha i talt,. Altså: liver "neste, al,tiv Immr må sørg" for at minst e n til blir intllr,,,,silrt. Det enkl''8te FORELØPIGE DETALJER er at D U selv abonnerer på et elcsemplar av OMKRING UGJERNINGEN vårt blad til en av ni N"'~ venner. Kan vi Min mann som bare levet for sitt arbeid og for.noreg., først få dem til å lese den usminkede sannhet, som vi beflitter oss på å bringe, sa er halve - hadde meget regelmessige slaget vunnet. livsvaner. Presis kl gikk Altså: Minst en ny abonnent for hver trofast leser! han på kontoret den samme rute fra vårt hjem i Maries gate 12 c, hvor vi hadde en iiten leilighet på to rum og Selvsagt er D U enig. Det er bare tiltaket som gjør utslaget. kjøkken. Fiane var bemidlet. Han hadde et meget enkelt og nøkternt levesett, og ville under okkupasjonen absolutt ikke benytte seg av.forbindelser. for å skaffe seg noe ekstra, men han.ville dele det norske folkets kår" Total krig Totalt sa han... Blant de oppgitte vitner vil "Nå må det være slutt på det finnes folk som kan forklare nærmere detaljer om Krigsforbryterproblemet er krigshandlinge, sier jeg fremdeles gjenstand for diskusjon ute i Europa. Dets av et alment Om noen skulle dra drapet utenfor Majorstuveien 18 den I selve skytningen har deltatt to mann, - så må dette tas kjerne er: Loven må gjelde vedkommende ikke for alle eller for ingen. Når I med pistol og 1 med maskinpistol (stengun). Den' kjøpet som en man ikke vil gå så langt, mener man på tysk hold, at det krav. Etter en fylleisen av et siste sto midt ute i gaten og ikke er noen annen løsning totalt amnesti. Ellers skjøt ham i venstre tinning. aldri slutt på striden. Vi på dette etterkrigsproblem Mp-mannen skjøt ham bakfra kjenner ikke dermed - som de allierte Num bergdomstoler skapte, enn et al at det blir satt en med' en hel serie, idet han som er skjedd, men vi kom gående på fortauet ved ment og unntagelsesløst amnesti. Den innvending som Tiden burde nå sa det blir fred. inngangen til nr. 18. Det "ecs' av klærnes tilstand, store forrevne utgangsåpninger, at ligger nær, er at et ~likt alment amnesti kan komme også de virkelig skyldige tilgo det antagelig har vært benyttet dum-dum, eller eksplosive kuler. Gjerningsmenne prosessen mot kr il'!:sfo,rbryllei de. Det er en alvorlig innvending. skriver professor den at selveste sene. Det er allerede ne, som oppførte seg nonchalant, unnkom i bensinbil, ka F'ricdrich Grimm i tidssskriftet.n ation Europa. og frem Churchill tok mot til muflert som generator, og erklærte:.nå får holder: svinget rundt hjørnet bort «Det har i denne krigen på Sporveisgaten mot Bogstadveien... som vi ikke vil unnskylde. Og begge sider vært forøvet ting Obduksjonen ble foretatt heller ikke vil vi benåde virkelige gangne være glemt. forbrytere. Den, som på Rikshospitalet under ledelse av professor Georg Waaler. Obduksjonsrapporten er naturligvis innført i journalen og også overlevert Statspolitiet, m. v. Daværende formann i Noreg5' Ung-", under krigen har begiltt en gemen forbrytelse, som ikke hadde noe med krigen å gjøre, skal naturligvis heller ikke få amnesti. Men hvis det fi';nes noen forbindelse med Disse to har nettopp fet hverandre og nå er målet om de har mot virkeliggjøre sine løfter. er det allikevel håp for hvite mann. domslag, Sverre Tveito, som ========================== er død, fortalte meg at det var funnet minst ett projektil, visstnok av engelsk opprinnelse. Politiet hadde fortalt ham at politimannen Tjørn Var,likvidert. (visstnok ved en feiltagelse) med samme slags, ammunisjon i Kirkeveien noen dager i forveien. Jeg så Fianesakens dokumenter på advokat Alf Monsen's kontor i Det var da en tyle mappe, men jeg fikk ikke lov til å se papirene! Ved en utlrenlskin~:ss<,k 1050 var de skrumpet noen få dokumenter, så har muligens vært m<.>d fjernelse heter'!

5 j. )(Mordet_"på I{nut. I{nutson Fiane, FIRE' BREV SIGNERT AV GODE NORDMENN I RIKS KRINGKASTINGEN TIL FIANE 1940-'-41. Emigrerte nordmenn i den. britisk-norske kringkastinllen i. London, og som "Sikkert ". mente. det patriotisk og godt '. - gl.ldbedre - hetset mot. Fiane, som (mange år hadde...,'vært en av de førende i norsk., -domsarbeidet i Norge. Og hva verre var, i disse kulturemigranters øyne: Fiane fott-.. satte det nasjonale arbeid her hjetnme ett c r okkupasjonen og forlot i k k c landet. Han slo som et lysende eksempel på at man kunde være nordmann, selv om :nan delte det norske folks kår her hjemme, og gikk inn for løsningen av de oppgaver som okkupasjonen medførte. De-tt" Fianes syn på norsk holdning, det sved, stinget og stakk i visse emigranters sinn..du følte likesom en dunkel drift til drap', som Robert W. Service sier det. - Grunnloven og' arbeidet for sjef Thorstein Diesen. Han skriver følgende ombcram- (Forts. fra nr. 7) C'r her "pnet en vid adgang til en fortsatt praktisering av Il det gamle voldsprinsipp evre victis.. Sporene efter Nurnbergs voldsdommer, som :1or Ser man bort.fra vår ulyksalige hang til å vilje diktere dømmes også av ~remlrl'd~nde engelskmenn som Lord andre folk våre.demokratiske. fornemmelser, er vår menneske rettighetene, :;t:~ Hankey, burde ;1kremt ',':ire interesse i erklæringen og konvensjonen om menneske rik den 18. mai vla ed vensjonen. FN-erklæringens ledes hjemmeirontledelse~ myndigheter fra konvensjonens farlige bestemmelser. - 'rettigheterne først og fremst til konstitusjonen, - uttalte 30 artikler er nu inskrenket komite til avstraffelse av NS knyttet til deres forhold lil han: til 18. Konvepsjon inneholder 'kretset om Grundlovens 97 Jv1en des'værre er vre victisprinsippet knæsatt i den v~r Grundlov. bestemme Iser som svarer ti l som katten om den varme.nationen har gjennem en de ovenfor nevnte i Grundloven, dog lned så mange i.il 97, Gudbevares,.bare -med norske lov om straff grøt. Man vilde respektere Grundloven har det ;10m' ldog fordeling av makten sikutenlandske krigsforbrytere trenges i et kultursamfund ei! Tet borgerfrihet. legg og undtagelser, at bestemmelserne den modifikasjon at behovet av 13. des beskyttelse av individernes delvis uthules. for en elastisk tolknin.g av De som vil studere arbeidet fundamentale rettigheter Ser vi nu på erklæringen,. Dette svarer delvis til den uthuling grunnlovsbudene da. (.ved med menneskerettigheterne overfor makten. Det gjælder henholdsvis konvensjonen om som Grundlovens ga det rettslige oppgjør efter nærmere, kan henvises Ul en bare å respektere den i ånd menneskerettigheternt, så betegner rantier allerede har vært okkupasjonen.). blir meget bok av Einar Løehen: Euro og sandhet. Det er nok 5 minde de delvis et tilbake gjenstand for. Men mest be større cnn ved noe Udligere pas menneskerettighetskonrantier om 96 om 3t ingen kan skritt i forhold til Grundloven. tenkelig er det, at konvensjo høve De lover som vensjon, (Bergen 1952). :Men Den helt platoniske ernens artikkel 15 bestemmer, skal legge grundlaget for man må være opmerksom på, dømmes u ten efter lov eller stra Hes u ten efter dom, 97 klæring inneholder riktignok at.r krigstid eller i tilfelle av denne ordning «(av forholdene at tiltrods for at boken er ut hvor det heter at ingen lov en hel mengde bestemmelser, annen offentlig nødstilstand efter okkupasjonen). må gitt av Chr. Michelsens Insti må gis tilbakevirkende kraft, som ikke findes i Grundloven. som truer nasjonens liv kan nødvendigvis for en stor del tutt inneholder den feil. Forfatleren 99 om at.ingen må iængslig Dennes fedre har sikkert fundet enhver Kontraherende Part bli tilbakevirkende i. flin synes ikke å ha lyst anholdes, uden i lovbestemt det helt: unødvendig å for ta forholdsregler som avviker form...oppgjprslovene blir på å komme inn på Grundlo tijfæl~je og på den ved lovene telle at.alle mennesker er fra dens forpekteiser efter nok heller ikke tilbakevirvens forbud mot å straffe ef foreskrevne maade.., - født frie... og er utstyrt denne konvensjon, i den utkende bare i formel henseenter andet enn lov - og det 100 som sikrer yttringsfriheten, med fornuft og samvittighef, strekning situasjonen krever de. (Ot. prp. nr. 92, 15-4(;, bi cr ikke riktig når han på side 102 hvorefter.hus at.enhver har rett til liv. og at disse forholdsregler er lag 3). De fikk sin vilje. 19 sier at det å straffe eft~r inkvisitioner maa 1kke finde til å gjifte sig, og at.ekteskap skal inngås hare efter satt at de ikke er i strid med Et tilbakeskritt i iorhold m lover et rettsprinsipp som er strengt nødvendige, og forut nasjonal eller internasjonal. sted uden i kriminelle tilfelde., og 104 om at.jord- og fritt og fullt samtykke av de landets Øvrige forpliktelser Grundlovens 96 om at ingen kommet til uttrykk i Grundlovens Boeslod kan i intet tilfælde vordende ektefeller. En hel efter folkeretten.. Dog skal kan dømmes uten efter lov eller ~7. straffes uten efter dom forbrydes. Og til sikring av del slikt stoff, som dels hører heldigvis denne bestemmelse disse garantier hadde Grundloven bestemmelserne om uttrykk for Vestens lysf til kelse fra forbudene mot tor art. 7 hvorefter man kan Chr. Michelsens Institutt ;l til frasernes verden, dels er ikke kunne brukes til avvi finder man i konvensjonens Var det ikke en oppgave lor makt'ens tredeling, den eneste å reformere andre, eldre kulturer, er fornuftigvis utelatt tilbakevirkende kraft. Dette nallov e]j. efter de alminr:le respekten ior Grundlovl>ns tur, slaveli eller lover med straffes også efter internasjo virke for gjenoprettelse av virkelige beskyttelse mot.,t minoriteten kues og friheten eller endret av de jurister, siste er i Grundlovens ånd - lige rettsprinsipper anerkjent garantier mot maktmisbruk? krenkes. Da Christian Fred- som utarbeidet Europakon- og man må tenke på hvor- av civiliserte nasjoner_. Der B. De hle lagt opp råd mot ham i London, som medvirket til hans hane? Disse menn sørger for å bringe sine navn i erindring på eterens vinger fra Marien lyst.... Men Norsk Rikskringkasting må åpenbart ha sett anderiedes på ham. Norsk Rikskringkasting, Stortingsgt. 28, Programavdelinga, W lord. Oslo 16. september Herr Knut Knutson Fiane, Telegrafverket, Oslo. Med dette melder vi fra at Deres foredrag: Den irske fridomsstriden er satt opp på programmet onsdag 22. september 1940 kl 20,35. ÆrbØdigst Olav Midttun. Som god nordmann regnes jo d~v. kring.l<.sjcf, professor Olav Midttun med retle,. være uten plett og lyte. Det srunme gjelder nåv. program meise av ovennevnte :-oredrag: Norsk 'Rikskringkasting, Programavdelinga TD/EO. Oslo lo. okt Herr kontorsjef Knut Knutson Fiane, Tollbugata 23, Oslo. Vi skal med delte melde frå at fyredraget Dykkar om aden irske tridomsstridenlt er godteke og S'ett opp i programma vure lnurd~g 26. okt. kl Vyrdsamt TJw1'stein Diesenlt..Norsk Rikskringkasting, Programavdelinga. SA/CHr. Oslo 8. nov Herr Knut Knutson Fiane, Framheim, Fjordveien 5, UlvØya.Med dette melder vi frå at Deres foredrag: Germansk Samband, er satt opp på programmet lørdag 23. november kl Ærbødigst.., Norsk Rikskringka5'ling,. Pro- gramavdelingen. TJlOrste 'n Diesen Sigurd Abusdal. Norsk Rikskringkasting, Programavdelinga, SA/CHr. Hr. Knut Knutson Fiane, Telegrafstyret, Oslo. Med dette melder vi frå at' Deres foredrag.sjølvstendestriden i Sør-Afrika., cr,,'att opp på programmet søndag 2. februar kl Ærbødigst Norsk Rikskringkasting, Programavdelingen Thorstein Diesen Sigurd Abusdal. I sitt skrift.germansk SAMMBAND. skriver Fiane på side 11 bl. a.: Etter eit foredmg SOm eg h eldt i Jcringkc,,<tinga 23. november 2940 om det same emnet som eg 110 skriv om her, kom den norskengelske kringkastinga med nojw som dei gav ut for eit sitat av foredraget mitt, men som ikkje samsvara med det eg hadde "agt. På grunnlag av dette oppdikta (usanne) sitatet stod så ein norskff,dd 'haltomann fram i den engelske hir'gkastinga med eit åtak på meg. UANFEKTET ØYENVITNE TIL MORDET SKRIVER AVISARTIKKEL I en artikkel.den :~l. ;1el' tember skriver professor Olaf Broch i.morgenbladet. 20. september 1947,2. side bl. '.: _... av de t o (eller tre) skikkelser som jeg hadde skimtet mellem bilen og hu-. set i Majorstuveien 18, hadde den ene vært i en slags farende eller svingende bevegelse, Jikes'Om i ferd med å slyrte eller falde. Det måtte ha vært Q"n evt. drepte. Fra ham var vel.også ropet komme!»..skuddene hadde blinket omkring denne skikkel"", men jeg kunne ikke altså avgjøre om de kom fra en eller to motstående personer og hvor denne (disse) før hadde vært plasert, i bilen,)ller kanskje i nisjen foran inngangsdøren. -For det var et celebert mord jeg så pd. En politisk likvidasjon aven viss rang. Og dermpd.'f professor Brochs rettsbevissthet dyssef søtt i søv!":. Professoren går uanfektet t:il sin bolig I Dybwadsgatc 8 og gir nedenstå ende bilde av rettsforvirrin-' gen og angsten for å adlyde loven når det gjcwer disse' mord med.riktig. politisk fortegn: _Her var en hos kvartert: ~yj(e"flster nettopp kommet hjem og hadde Ylet fortelle om hpiti,'"n,hc(e.,.. Hun hadde hørt skuddene fra

6 it{;, F_,O_LK gg LAND 5. En ny kirkestrid i emning?».., kunne mnn spørre i disse dahvor hele landets, samer den sele bre strid biskop Schjelderup professor llalle.,hy om de evige helvetesstraffer. - :Oet var,.dagbladet. 5'Om først ',' tok saken opp og gav uttrykk,for sin fornrgelse over at :;like " gammeldagse.svovelprekener. som eten preken profe9- ',sor HnlJesby holdt for sin :nenighet - og som blev kring 'kastet - kunne bys det :lorske folk i vår.id. l3isiwp 'Schjelderup mottok fra -Aftenposten. en henvendelse '.om fl ut~ale seg om saken og "hans innlegg hadde :!karp brodd mot professor Halles 'by. Hallesby svarer pr. om,gående. - Med denne!ivis" feide mellem to landskjente menn synes den gamle kirkestrid meljem"de strengt ortodokse - og de mer frisyn te lutheranere (tidligere kalt -de liberale») å være blusset opp igjen. Prof. Hallesby be I 'skylder i sitt svar til Schjelderup bis'kopen for 11 ha 'brudt sin ed som prest og biskop, - embedseden lorplik-' ter ham nemlig til, efter li.'s mening - enten S. personlig Av Koi Normttnn. t!'or på "t evig helvede ('Ilel' ikke - å holde fast vl'd l<irkens bekjennelse: i dette tilfelle til fl forkynne kil'lwns lære om ~t alle.. ikl<e troende» skal ga fortapt O'l-f pines i all evighet. Ja egentlig burde vel ikke S, - efter pl'of. HalJesby'S' mening - ha latt seg ordinere til prest og siden til biskop hvis han ikke tror læren om evig helvetesstraff. Saken er ikke bare av sensasjonell karaktel', men av så vidtrekkende betydning for' det: norske folk, at noen kommentarer til den skulle være av intercs'hco ogstt i _Folk og -Land». Det gjelder ikke hel' bllre de to enkeltpersoner H. og S" det gjelder oss alle som - trass i alt -' ennu er medlemmer av statskirken. Det gjelder om det skal gis sam VIttighetsfrihet innen den norske kirke eller diktatur og terror, Hnllesby hal' ved sine ut('alelser så å si brud t staven over biskop Schjelderup, har moralsk sctt alt s('øtt ham ut av kirken. Vi har her en ak,tuell kommentar til hvad som vil skje hvis forslaget til de nye kirkelover blir vedtatt av Stortinget. Den nye kirke- foten av MajorstubakkNI på Telefonanlegg Oddvar Ramstad hjemvei fra pleie. (dekknavn Ole) og opp Da hun, kom opp bakken så hun en ga mitt navn. - Herr Hamstad mann ligge der' og tenkte først å gå bort og yte hjelp. sa åpent og greit ut han hadde vært med i :relegraf,men hun så at han var absolutt ""r'kets Etterretningstjene død og svingte derfor inn ste» under okkupnsjonen, - Dybwadsgate. Selvfølgelig men han bedyret sin uskyld var en forsiktig med il la for "mange' vite at en var blandt dl> øyenvitner som makthaverens politi strevet svare, men visst høyst frukteløst, med!\ i snikmordet p" min mann. Han ba mig ringe N. N., sekretær Evald Bekketlocl og sekretær i 'relcgrnfstyret Leiv Helgesen,.... finne å få forhørt».. -,Dette er presis den.ka1lskje disse kunne 1w samme angst hos publikum som i USA,gjør det så vanskelig for myndighetene å be 'kjempe gangsterveldet';... lcjcflnskap til det»l sier Hamstad. Jeg "tenograferte bemerkningen. Så spurte jeg hhm:.synes De iklce det '~r forferdelig at en idcalist som.ifjor GJETT' Fiane - som ville :iine :nedmennesker EG GJElTOM. Da Fiane var skutt ble en tilskuer stående li se på liket bare godt - snikmyrdet?» ble en stund. En høy mann i - -Ja, det er gjol't meget eburberry. (?) lmppe skrådde som cr blitt mprldugt., sa over gaten og sa at ved Hamstael. lian la til nt han, kommende øyeblikkelig måtte fjerne seg. Mannen pekte på liket, 10 og sa: _Ifjor gjett' eg gjeitom. (Vedkommende. tilskuer finnes oppført i vitnefortegnelsen). ' ',TELEFONSAMTALE MED ODDVAR RAMSTAD ringte je!!, telefon montør ved Oslo syntes det med Knut Knutson Fiane burde oppklares. Jeg:.De var altså ikke med p" noen ting, herr Hamstad'!» 1'1\ dett'e svarte han at han i frigjøringsdagene i 1945 sammen med Leiv Helgesen på )'ugl"" sangs kontor... nei' hfl;! han plutseli!! uv. Til hen' Jlelcescn sknl jci! komtne tilhalw' siden. ordjling -'sonl kirken søker t\ ~'t'tte igjentll'hl.- går :mm bekjent: ut pri. selvslyre- fol' kirken, - kirken skal gjøres uavhcngig av staten, slwlundc'l'støltes av staten men bli en stat i SUl fen o- en id rkestat. Mol denne nye kirkeordning (som bryter med.100-,;rig praksis og som ville gi kirken en lignende stilling som den romersk-1<.atolslce 1<i!'I",") har det: hevet s('g spredte rilster fm de fil modige rri~jllnete av Iddeens (~gne- menn som hal' v:lget ti {rosse meningstel'roren og kjetterjakten - f. eks. pastorene Rdwin. og Bauge. Disse har l>0kl: pil at den nye kirkeordning knn - uten tvil vi!. bli benyttet til å ensrette ldrken, slik nt ITallesby og hans meningsfeller får hals og hilndsj'ett over geisteligheten - bli!' enerådende, Det er denne formodning professor Hnlle'sby nu bekrefter - likesom andre av hans meningsfeller har gjort det tidligere, f.,eks. overfor res. kap. II~inar Rdwin - og det er denne kjensgjerning som gjør saken sf, høyaktuell nettopp nu da folkets kårne skul ta standpunkt i spørsmålet om den nye kirkeordning. Skal embedene i den norske kirke være reservert for teologer utgått fra Menighetsfakultet'et med IIallesby s stempel for I'etttroenhet, eller skal HANI~T Fianes dokumentmappe ble 'tatt. Den inntlholdt dok, HV intet'esse for oppklaringen av den v'i-rke/ige forhistorie lil!l. april BI. a. vis~ felegrammer i dffer. Han' sl<ulle samme dag mrite j, GTClnskingslwrnrnisj, av 1943, det eneste' hvet\' Finne påtok seg under okkupasjonen. Fiane sici" i: sine dagboknotiser, som ikke alltid er sh }(\tt il tyde med dl~ mnnlre )01' korlelser: "LerllTd"!1 11/12 (4:1): 0]>staten med Kit'ked"paltemen -tet' som en upartisk, av kirken uavhengig insl;.ms, v'ed embedsutlwvnclset' kunne tilgodese også teologer utgatt fra Universitetets teologiske fakultet'! - Hvis PI'oposisjonen til den nye IdrkeOl'dning blir lov, må man gtl ut fra at UnivNsitet'ets teologiske fakultet blir sul(\ndl"'tomt og at elet fsir l'11t~l' siden vb hli ned Jngt. r :n IJ(~telll{t'Ii,!, en absurd s-ltunsjon! gnn videre vil biskop SchjeldL~rllps lnange meningsfeller i det norske folk bli drevet ut av statskirken. Ved å avskjæl'e lutherdommen fm all teologisk utviklinrr 0fr ;orankw den i middelalderens syn 0ir tenkemi\tl', dømmer man den til ::\ bli en snevel' sekt med stadig fæl'l'e medletnmef'. Det: Cl' df1dsl11ljen fm' den norsl(c' ldrkc pro/'. lin Ilcsby og hans mening,sfeller har slått inn på, Reforrnasjonen val' en freidig "gå på. bevegelse, :Jom saue spor efter seg i historien. Hvor er de st'ore I'efonnatorers ånd i dag? Ikl{(~ innen den krets som nu ~H1ker il rive stntskirken til seg fol' godt og sette alle- de andre. - utenfor. Denne saks videre utvikling vil bli fulgt med den største interesse av praktisk t'alt hele det norske folle La oss håpe. at bislwp Schjelderup vil vise seg som den rakryggede mann han ghlr inntrykk av å være og at han ikke vil la seg sl<fcmme z.tv den kirkelige t'error. men at han vil ta scg av de unut"l'll'ykles ~'i.\k, F'uI' den frisinnede minoritet (?) innen kirken er virkelig undertrykket i dag, har værr det lenge og har behov for støtte fra en biskop med Schjelderups nnseelse og!tutoritet. S" f,'r vi se hva<l Stortinget h"r' :l si mn de nye ldrkelover! RESTRIKSJON 1m SLØVEH KONKURRANsr';N - Den danske trustkommisjon har avgitt en betenkning,)m Imllomsetningen. Den lære som man kan dra av denne betenkning synes, sier bladet -Information., før'st og fr'l-mst ii være at viljen til konkurnmse svekkes, nal' konl<urrunsen fj~rsl har vwrt :;tekk~t gjennom avluler ug offentlige restriksjonel', i hvert fall ""I' <let er' tale om en så sterkt konsentrert bransje :mm kullbl'unsjen, Dette er vel noe som også vi her i landet har fått merke. Viljen til konkur'ranse svekkes, og det er for'brukerne Jet går ul over. Delte bør!dan være 1<lul' over, nal' det er tale om restriksjoner i det hele tatt. Dct høres sa besnærende ut, nar' det tales >lm 11 ehmincl'e de private interes.. ser, men det er nil allikevel de sum hal' skapt fremskrittet her i verden, før vi begynte ii bli et samfund med statsdirigering og opphl"velse av <len frie vilje. liva FORKLARTE KRING 'ningsrnøte. Gmnsldngskomm. 1451, ~erienr ord.nr. 1919, KASTINGSBES'I'YRER Noregs Aclvolwtf01'h, (Der?) DRN SISTE OBLrGASJOvor prof. Il. 11. Aa/!,!ormemn, NgN ER r 1945,INNLØST BUEN TIL POLITIET'! Det må undersøkes om ('lesp,sjef Hersle, sjcf.,ekr. red. VED RIKSGA~LDSKONTOkringkastingsbestyrer på Hjukan, Bilen, fllr hun dllde had Sverre KrogIr, /ctr.sjef kom. IlET, Stockholm, ifølge skr. kaptein Sem Jacobsen, btiga- okt de forklart til politiec om "n clcfritl'" OhCl.,t Iljel'kehl1lc/, Min silster, irk. A. RaslWJlt. Vag1l Kllucl,en, FrllY'- mllssen, som ikke har vært samtale hnn i 1944 hadde med daværende kontorsjef i Telegrafstyret, nåv. generaldirek (Solveig), lierlldis Necgnnrd-. - og jeg, Alvilde Knutson Inncl, Pr'itznl'r (Din), Stang medlem av Nasjonal Samling trir' fo!' No'rges Statsbaner - øst hl/c, lierlvarcl Olsen. Jens Fiane, eiet disse obligasjoner S'I'OKKR Det ek"isterer et Rolfsen, W'ith-F;sl'l,er, A. sammen. Vi var i Norges fol'!ydende - overf",' hvilket Anll. Ulee flir!)./ vecl- Bank flere ganger, siste gang jeg tar forbehold - at Buen tok regj. seljer ",n log alt Iwal- i oktober 1947 for il få' l'ede skulle ha forklart at han vm" feit (mntfeit) li! l~llgle",el. på obl., som antokes il være blitt underrettet om at Fiane Likn. sku'i"1.ll!."it1j1cje kal.t l'to- registrert i bunken, Vcdkoml'ClSt,..... ('!) skulle drepes, lnen ac hun selv mende funksjonær, som vi ikke vm' tilstede UndL~'l' "likvideringenll. - Happ0l'ten er ve,. i Norske aktstyld",,' til med vår henvcl,delse alvorlig Overl. Schal'ffenbel'g :;Iui- t'alte med, tole til å begynne veidd okkupasjonens' forhistorie» på og saklig opp. Men da han I<ide 14:.Granskingskummi- hørte navnet KNU'l'SON FIsjonen FrAm~ BLE OGSA av 194:1> Ønsket selv i\ ANE b<ikk han bort til en gjennemg.l referatene fra de gl'l1ppe funl<sjonærer, som nå hemmelige stortinggfol'hand-!ltaldc hodene sammen og lingel', nlcn mjht:e- ::;ejg mot.. ~ skottet bort lil oss, Herrene stand ho" det tyske sikker'- l<ikkec visstnolc også i noen hets'politi". papirer' og anla en majestetisk' bankmine. Vi hadde det DRAPSMANN INNLØST EN inntrykk at de begjærte opp- OJiLIGASJON'! lysninger' kunne skaffes, men.tatt' :~I'a den myn.ledes mappe ble ogsii h. :moo,-. Dessuten 4 sven~ke :;tatspremieu~jligasjcmel', Jwmlig: Av 1942 nkr',. 5U,- ""rie nr. :J7l1, (ml. ni', 124, :mmme lydc'nde seriell 1'. 41; ord. nr scl'i(mr, 14!.H). urd.ill', aven eller nmwn grunn nektet man nå å gi OPI)lysn.inger? Cand. jul'. Alexunder ljange skrev på våre vegne til Norges Bank herom 18. oktober' l U50. lian fikk et h,lf- 1'iJ!, nærmest lnletsigende!""vur.

7 -,...,... :..I'.:..:O~~{Og LAND Ola. D.,Furuseth: Den tredje verdenskrig? EIter alt å dømme ;;cr det sisle instans: Den røde arme. " annen av disscl to vordende ut til at en krig mcllem u!i ;o Målet for begge er det :;am vcltlenshcrskere. Den' seil"ende store, tidligere allierte :;tormakler fra sist~ krig, Sovjel lill, men del er el malcrialis IUC, InidlclIe 0l~ veien,ikillcr vil i alje lilfelle bare,'c pf, profitten fm sin parl ulen rl og USA ikke er. lil il "<inngå. tisk verdcnsherreuømmeover ofre Nordens kultur og tncnllcskcr De andl"c scicrhcn cr cr mer eller mindre svekket og uerfor i samlne grad gåll over i..il ~lavebunllne Iolk og na sjoner beg!!e vil. 13i,de øst og vcsl skiller :ned en tanke. En nøytral, delvi" nordisk linje fs!res i dag BARE av å' bli vasaller under enten ideologier for å lekkes massene, Sverige. Et er sil<kerl - lor Moskva ellel" New York. men. det l{an ikke be-- de mindre land i Norden måt De østlige land hat paktel" med Moskva, de vestlige er trukket inn i Atlanternavspakten eller stål' i annen avhengighel til USA. I Øsl marsjeres del all i takt under,len lral,lcs. son1 annet CBn vanlig forretningsrcklame, fordi in. gen av partene har tenkt il gjenilemføre sine planer. Nordcns stilling er ikke lys. I,'innland er delvi. IUlel,kel, -le det undcr alle omstendigheler være bedre i, bli dirigert fra Slocl;holm enn fra Moskva eller New York. - Men regjeringskretsene i disse land hal' Ødelagt den tradisjonelle slore lærernes ler, i vest,innn Norge har fått felles grense nøytrale nordiske Atlanterhavspakten Ior';nelt, med Sovjel, og dell norske linje fol' " spisc sure Idrsebær baser Ior USA i de wakerc handelsflåte Cl' i engelsk tjeneste, med!le store. liå som ft!r. Offisiell curopcislu! nasjoners omr!,.. der. står dell norske regjering pf, Gin cll tlf, kanskje ftsr hal' USA er i navnet talsmann, vestens si:dc, men den sogner vi krigen, og da VIL DET for frihet og demokrati - i vel eher siu hjerte mero til HØYST SA'NNSYNLIG BLI praksis er det foregangslandet Ior dollarkapilalismen me. (Jfr. forsvarsminister, Moskva eflel1 fortiden å døm- NORDENS 'l'ur TIL A BLI ET KOItEA! som slreber efler el plulokratisk verdensherrepømme. Og hvem beherskei' vel gullet? Sovjets mål er også el verdensherredømme Quislings avslørin!jer i slorlingel 7. april 1932). Og' del var jo Slalin som foreslo Try!rve Lie som I"N's general!i'inncne kan få i oppdratt il spille fornærmel lordi Norge har et eller annet fore i Finnmark. (Jfr. nolene Im Moskva som del har seltrelær. mot vår regjering). Så blir programforplil,tel seg til, og dets verdensrevolosjon er au langl Ircmskredet. Midlet er i IØrsle rekke kommuni:;tisk propaganda blant do faltigsle sted barn i alle verdensdeler, godt undcrsløttet av GPU og i Del kan bli en smaksak om en vil sympatisere med :.st eller vest,,nen ingen fornuftig nordisk mann kan mene d /ejempe for Nordens interesser ved " la åpent parti og kjempe for den elle eller den det innmarsj i NOl'ge som får spille SØr-Koreas rolle. Da vil norske liv og verdier bli ofre l uten hensyn.. mot dell cnonne røde arme, ' høyst sannsynlig fslr USA rekker " komme.til hjelp. Mordet o pa I{nut I{nutson Fiane (Fm"ts. fra forr. nr.) Det forunderligste av alt el' og h"dde i gjerning visl en slik bult uavhengighel mot norsk nasjonal holdning! Våre okkupa.,jonsmaktel1 - at :nin' na~jonale kameleoner ma nife'sterte det engang med å å være mer russisk cnn russerne! førsle tanke like etter mor.del val", at gjerningsmennene var dirigert av ReichskommisneUer, I det stille, i l;øvnløse Sa1". Men nei. Det er r.~odc, er enkelte igjen begyndl fjernstyrte nordmenn :;om å lell c på knappene, - slår bak. U~Syesl hal5'el og fordi del lykkelige vc~t.val,!l' viste seg ikke å være så lykkelig. Men ennå i dag er man sl<rek de nasjonale kameleoner, på nynorsk Gudbedre - mot norsk riksfornemmelses på velferdsstatens nasjonale urokkeligc lnålsmann - mol høy fjell mer britisk enn brilene Knut Knutson l~ iane. At lands eller mel' amerikansk ~menn, kansl~jc Ul og :ned cnn amerikanerne. Under ucn i behendig forvillet idcalisme lyske okkupasjon hadde mali bå,ue utenfor og inllenfor Na - lol seg hyre lil å slakte og ~jon"l Samlinll' - [olk :;om faktisk og praktisk visle :;cl( m!;r tyske cnn tyskerne. Vi husker dem med ubehag. - De I{år slille med dørene i dag, ENNA. Il<ke så med Knut Knulson I"iane. l {an represcnterte i sin renhårighet - elter min oppfatning. den stride norsknasjona le fløy i NS med dype røtter tilbake i Noregs saga. Hnn var 'C11 f,a god nordmann ribbe denne nordmann, som ville alle vel, er atter el ut!llag av del.lrnhiske, untlcl' gnngshclolltc urah i Norges historie. Den blodige reimilli{ i veven og vevet som vi lia vel l,jenner fra slilunllers, ribbungers, heklungers, bag-, ler" (l~ birkebeiners ~aga. Jeg - hans enke - hle på polilisk has is innesperret, mishandlet, tilslutt straffcl og ribbet lotalt for hans og mine midler erhvervcl leøn 9. apl" aven norsk domstol med dommer AHNULl!' og to bisillere. Førslog fremst 101' di i eg hadde arbeidet for å oppidare mordet på min elskede mann. En splinterny, norsk arnulfsk lære om at det er straffhart for enker cl medvirke til ulgreiing av more! pcl sine eklemenn. FIANE OG OKKUPASJONSMAKTEN Fiane skrev ordrett: Tollbugat" 23, Oslo juni l<!T1' justi,"mi,.isle1 kf. Riisnæs, OsLo. «}f'01'orclnino cm 5. juni 19'14 om..<;kipin.f) av t~",.k sivilclo'm. stol i NOl'e!! er cit slikt overgrcjl mot det nor.'.jcc folket' 0fl clen norske slaten at eg går ut frel (It et!!e clei 1wr.,ke minisl-relne sei st.iuinganc si.ne inn på at denne fol'odninf/a blir dref/cm atlende. Opt,,/, i dun leidcl bp,' koma frel Justisministeren, dersom del ikkjc et!t Cl' gjor!.:,. ;Vi~la~c 'b~r det norske riksstyret /ti'evja CLt dei t,yskarcllle ::Olli. er ansvade!}e for denne fordrclninflct.,kul faret frå Norer/ Of! "lclri f,l no/co 7Jleir cl sein i landet vårt. Norges militærvesen' var alt Ødelagl før den 2. verdenskrig av de nåværende :regjeringskretser. Del som eventuelt kan selles inn Cl' flåten med de inletanende sjøfolk - noe avle!li(s I<rigsmateriell fra USA og ]';ngland og noen få. J<:afcr lncu kril~scrfari.ng. Del vil neppe bli anledning til " prøve mobilisel"ingsapparalet på fol'h,ind, og del vil "alurligvis bli kao~ som fonige gang. I forvirringen vil mange vernepliktige sikkerl 'finne det fornuftig å vende :'lesen hjem, slik sotl1 da tyskerne 110m. Noq;cs slående forsvar blir Lønnsomt :; 0"0 L.:~! I~':j~ Fra o: m=:~~~~:cd kan.)t:: man i Vest-Tyskland 'regne med en senking av inntekts-..., U skalten med 15 pet, mekler il- ';':"1; nan:;minisler SchiifCer i Bonn.,.:< De nye ",kalteregler skal 'bli : :.r, sljk, al det lønner seg 1>. ar- 'f" heide og skatleleuelsene tar " ~Ij særlig sikte på de middejs-, '~i\ styre inntekter for å slyrke.lill middelklassen, de selv:;tendig'...' :'~l. il' arbeidende. Man venter at '':1;1 detta tiltak skal stimulere til-.: <11\ takslyst,en. '., :i'i" da en l,,-illadc i en engelsk di- I':VA OG "'-I"L'" T <, :;,' ',' visjon i 'I'yskland, en bataljon ~.c;.1 C; garde i Oslo, samt de militære Da forfatteren li'rancois Mau.. i:: skolm'. ' riae kom hjem til Paris elter.. 'I: Med tidigel'e fol'svarsfien- å ha fått Nobelprisen i Stoek- "~,,, holm traff han :;'in hjertevenn :"', : der uten personlig mol,. fag". _ d~n slore predikant ved'.; kunnskap cllel" høyere ldea-. Notre Dame, jesuilerpatercn. c ler ved roret', kan enhvcr luquct. ih, tenke seg fasilten. _ Ak ja, sukket Mauriae. ':1 Sverige som blir alene om - tenk hvor vakker verde~ ~ dell nordiske nøytralilet iår ville ha vært idag, hvis ikke,i! neppe være i Ired. For kri- Eva ha.dde vært så glad i.' ;; gens mål Cl' io ikke cl eller epler..,.,~ annel lands tykke del er in-,- Jamen, kjære l' raneols - '.. \. ' tet mllldro e~n a knekke den sa pateren, - du ma ikke tro., at Eva var så særlig glad i, ' slsle ine nasjon og den si:;te epllr. Hun hadde bare ikke' frie mann. noe valg, for eple~ var den' Men den som har en linje eneste forbudne frukt. har også en vei" En nøytralilel må vernes og verges - del må dc si:;1.e frie menn gå inn for. Og om svenskene føler seg ensomme på den nøytrale vei, så kan de trøste seg mcli ','; Henrik Ibsens onl: Den er slerkest som slår mest alene.,:.på d.cnn" måten vi!' ei<n ventcleg kunna oppnå at RI{ (Reicl,skomm.) vert avvikla, so det nasjonale riksstyret vårt "ndcleg /ean fci den sivile makta i Noreg. Dette var "'om alle' veit eit hovudmdl Jar det nasjonale riksstyret, då del tok over styrinaa i Norefl 1/ Jalltf~Jr den fråseana Noreg har, enno ingen slik re~~;{r prc... cntasjon-, >.:~ ~;t. Ef! er viss på at der3om/: Hitler fekk kjennskap til den:.,: ne forordninga om tysk sivil-': : domstol i Noreg vi Ide han kat-, la RK. heim straks. For Ilitler vilde straks skyna kor uheppe og urett ei slik forordning er. Eg veit ikkje na-:' Ministerprcsidenten ko land som har vore utsett gav i samband mcd dctle regjeringsskiftet. for ei' s!ik audmjuking a.v målmenn fot eit anna land... «10'01' meg slclr det. suk at I augneblinken vi! forord-' delte vil vera til gaan ikkje ninga s/eada Noreg, det', berre for Noreg men og for 'ryskland ou del nye Europa -'On' vi vonar på. Det 'Cl' /JeiLt uskyncleg for meg at Noreg med ei nasjonal-sosialistisk norske folket og NS, men i. Lengda vert skadevcrkna.den størst for Tyskland. Hei! og Sæl Knut Knutson Fiane rcfljeriufj i smnarbcid m ed TyskLcutd har lny1c.je rinyare vilkår cnn DanTJlul'k, der det ilekje jinst "aka s!il, regjering og der den soka!la samlingsregjeri11ga FUA 'DEN INTEUESSANTE DOKUMENTSAMLING SOM VISEH FIANES INNSATS".OG OMDØMME la necl arbei.d~t 29..Studenternes indsamling augu.'t 1!J4.1. Danmark har til Rusland. f1'<lm!ci:: ik/gje nokolt tysk rik.\'kom.'tuissær CUC1' nokon Krisliania 19. april 'ysk s;vildoms!.ol med ein Hr. stud. mag. Knut l"iane. ~" tysk linderdomar,.~om einasle For det beløp på kr. 1300,-' c!omm' i L1Jistemcl! millom cin som De har indsamlet blandt tysk oornar Of! t.d. den norske lelegraffunl<tionærene i Kristiania overbringer vi Dem' slaten eller J\1iltisterpresidenten. Danmark har framleis herved studentersamfundets 'Jaltlef! diplomalisk "epresenhjerteligste takk. Lasjon i Tyskland, Fhmland, I~or indsamlingskomiteen,' Una"1'1t, Homania o. fl. land. Viggo Hansteen.. '

8 j~~~-' - -"" ".- - FOLK I;AND i:~h'. ~,.,.., "-_...,:.. ~'=_"" Irr',; ~~'.,',,.' ;... : :~ '.~ i'~i.i ~:': ~..,G,pde,.iog./:>i1l/ge BØKER'. " I... ~v. ~.. ~. t. ",':', 'l;>et er' ikke'!meget som' er billig".,1 velferqsstateq Norge, me:l :Ira oss kan' De få en stor pakke tode' bøker. både heftet og Innbun:!et, tui.tim givendes. For kr. 20 I ~ender vi 8 bøker, romaner reiseskildringer og an.re bøke,,.,"'.' Por' kr. '10 'so:lder vi 6' bøker. Tilsamme:t I!'a sider. For kr. 10 får.pii,også 4 gode barnebøker (for barn fra 6-15 nr). Alt sendes i p'ostoppkrav og porto og oppkravsgebyr. kommer Gom tillegg.,,,., Klipp ut' cib:ine annonse, skriv navn og adresse og send den \il:'..;.'~ l Sall:licentr,!l~n, for BØker, Berg ' , ~ navn '; gat~,. vei e. 1..,j T Jeg b;;sii1i~~; poststed 20-krOClerspakken, IO-kronerspakken, pakken med barnebøker,.. (StrYk det'!,;om ikke passer) Hvis De betiller alle pakker tar De et helt' bibliotek. TØRRE BJERKEPLANKER store dimehsjoner, ca. GOO kud: filt, til' Salgs. '.. '.. ""d:.,'. E..,BLEHE.'..~lepenØ"!,, Uf :;;:~} ~~, J;l,: '1 ], "fl.". «Fra Det.Kongelige Justis- ':;.',f,i,: i... og politijelepartement., Ekspedisjonschefen. :rt~:;; Jr ! i~.<. Herr sekretær Knut Knutson j).; " Fiane, ~ " Handelsdllpartementet. '~.~.;:,!}'. Herved nl&ldeles at depar-., ternentet har )mnstituert Dem 'tt, til i året 192'7 å tjenestegjøre :~.~::".:;':.' som ekstruo:hcun.ær t protttokoll t - " sekretær i. øles ere mo.",1' slik godtgjørelse som til.en ;';'~': hver. tid måtte bli bestemt,,'j.,c. beste~t.. Om'. tidspunktet for ~I. ". Deres tjenestegjøren vil De få ~,t; nærmere.meddelelse. Oslo, den 10. januar 192? Carl'Platou>.., '. Den'store utvandrede nordi,.' ' mann og slektning av Fiane, ;k I. som på eterens bølger nettopp ":~!'. ble hyldet'i Cardiff for s.itt. ':,". arbeid for' den norske sjø Z 1'> ~ mannskirke,' (som var reist av!l ;. en annen av slekten) pund-.,.. l.i, ;,...,.'millionær, '-skipsaredder og,.' Olavsridder Ludvig a nesen,<!..- skriver nedenstående til "1:\( ham:... 'l' ".k:. «L. Aadnesen,. '..~ll'i."'15. :'-venue La Bourdonnms,.' 'ttwparis 10/ ~ ; i~~ Kjære Knut. 1'1'.. I.,. ';1. ''''''''''''' Grunnloven ogarbeldet fbr,.,,... menneske rettighetene Vi har j våre lo foregående artikler pekt på, at Europakonvensjonen. om menneskerettigheterne på viktige punkter representerer tilbakeskritt i forhold til vår eldgamle, i Grunnloven formulerte rettsoppfatning. Dette er så alvorlig, at vi må komme tilbake til saken, selv om et par gjentagelser derved blir nødvendig: I: Vi eiterte konvensjonens art. 15 hvoretter i krigs'lfd eller i tilfelle av annen offentlig nødstilstand som truer nasjonens liv kan tas forholdsregler som avviker fra de beskyttelsesprinsiper, som er satt opp i konvensjonen (dog ikke fra forbudet mot slaveri, tortur 'og tilbakevirkende lover, se BØKER Bestilling på litteratur av enhver art - også utenlandsk _ mottas. ForespØrsler besvares omgående. Hurtig ekspedi. sjon.portofri forsendelse. Ratebetaling om så Ønskes. P. THJØMØE Bokagenlur Boks Stavanger - Tlf artikkel artlkel 15, annen del). Men det er nettopp i bevegede tider at beskyttelsen, f. eks. mot vilkårlig arrest eller mot ytringstvang, er nf;dvendig. Man må tenke på definisjonen aven bank:.en institusjon som leier ut til deg en paraply i dyre dommer, og forlanger den tilbake når det begynner å regne.' Eller. på den engelske William Pilts ord:.nødvendighet har vært pledert ved enhver innskrenk_ ning av mennes'kets frihet.». Nu har altså Norge vært med på å godkjenne at.nødvendigheten. kan anføres mot ;menneske.rettigheterne. For- Jeg maa sige Du skriver godt og den sort bør gjøre stor nytte i Norge. Folk som tagen de som er under oss, da enhver vet at vi er indsat av Gud til aa regjere andre>. Knudsen og Tranmæl, vilde blive sat fast i Tyskland. Saan er det med dem alle..det er meget Du ikke gaar Jeg er bange for vi aldrig faar ind for politik, Du burde jo fred, det raker mot en ny verdenskrig, være skikket for det. Jeg har og da gaar sandsyn bedt min bokhandler i London ligvis det nuværende system at sende dig Citrines bok rent til bunds, spesielt i filigvis om Ruslands-besJ1k, han er jo nants. Jaden dag den :;org. eher for det Sosialistiske parti Din hengivrlp i England, jeg har ikke hest Ludvig Aadnesen>. den, men en kritik. Bedste hilsener. Din hengivne Ludvig Aadnesen>. - - Jeg skylder sannhelen å tilføye at Aadnesen ga uttrykk for misbilligelse av Fianes politiske holdning under Fra samme sted :;kriver skipsreder Aadnesen den 10. oklwpasjonen. Men han har l bl. a.: latt hj;re fra seg siden frigjøringen.kjære Knut. og er fremdeles Siden jeg skrev til dig har mirable dictu -.din hengivnc),\. jeg læst Din artikel, den er ganske korrekt. Med hensyn til Europa, så blir det vanskelig.1 samlingam' åt NORSK med Cheeko-Slovakia, og OHDBOK vikle me gjerne ha tyskerne der, de (C.-S.) armerer hilete og livssoga Dykkar. De seg med Fransk Finanee, lyt gjem vel skriva upp noko. for ikke at s-nakke om de andre og senda, tek De med noltre stater dernede, det brin minningar og meiningar, er ger en til at tænke paa Bernhard det og velkomne. Shaw's vittige replikk i sit skuespil.teanne D'Arc for For Norsk Orelbok nogle aar siden, da Den Engelske Baron sagde: SelvfØl Sigurd Kolsrud, professor»), gelig skal alle ha selvbestemmelsesret, naturligvis und- melt sett er ikke derved Grunnlovens garantiers bindende kraft også i krigstid osv. satt ut av kraft, men det vil bli vanskeligere å forsvare dim mot angrepene. 2) Handlinger, som vel er rettsstridige efter folkeretten, men som, ikke rammes av no~ gen norsk lov, kan efter Grunnlovens 96 ikke straf-' fes i Norge, for «Ingen kan dømmes uten efter lov, eber b'lraffes uten efter dom.> Dette var et i retlsstaterne alminnelig anerkjent prinsipp nullum crimen sine lege. Niimberg-domstolen kunne ikke bruke en S'lik «gammel klisje>. Den fastslo at rettsprinsippet ikke gjelder.handlinger, som den internasjonale rett har erklært for TANNLEGE MAAMOEN forbryderske, selv om de ikke Hansteensgt. 2. Tlf var belagt med straff da de ble begått. Om dette og andre Niimberg-domstolens nyskapninger sier en av Sveri VEKKERUR Kr. 19,--, 21,75, 23,75, 25,75, ges ledende rettslærde, pr<>- 28,50. Beste kvalitet. Jung..fessor juris Halvar G.F. Sundhans rød, grønn, blå og gul.,. berg ved Uppsala Universitet: Sendes mot oppkrav..",,;'j. "'«Det kan 'da være verdt'å Urm. R. GJESSING etindre om at noen tegn på Drammen. at Niirnbergprosessens prin- EN MEGETSIGENDE SKRI VELSE FRA TELEGRAF- STYRET.Telegrafstyret. J-Nr. 1. S. 1752/38. Oslo, Den 22. august nerr kontorsjef K. K. Fiane. Rekneskapsutva!. OveringeniØr Rynning-Tønnesen, konlorsjefune Sv. M. Mhlset, TL K Stokke og K. K. Fiane, sekretærane Staff og Billing og hovudbokhaldar Sverre Eriksen er oppnemnde til medlemel' av eit utval som skal ha i oppdrag å handsama spørsmiilet om reknes'kapsord_ ninga i Telegrufstyret med sikte på forenkling og lettare oversyn når det gjeld utgifts Oslo, Drammensvn. 12, 27/ føringalt.utvalet bør mellom anna sjå på om det vil vera føremt\lstenlig å gå over til same hovudoppstelling av rekneskapane SOm dei andre greinene av statsverksemda brukar>. «Kontorsjef K. K. Fiane '>1' sett til formann for utvalet og vil kalla saman til fyrste møte ei n gong u t på ettersurnaren eller til hausten. Fur DirektØren Storstrøm Leif Larsen. men seiret i sjonens Art. 7 hu nr,,,'t,,.. gen kan dømmes for en Iing eller unnlatelse den tid den ble begått var straffbar etier nasjonal eller internasjonal lov;.. :'.. Denne artikel er ikke 'Uf Jlinder for pådømmelse og straffeise av noen som er s!tyldig i en handling eller for-' sømmeise som på den' den ble begått, var etter de alminnelige prinsipper anerkjent av serte nasjoner.. ' " Her åpner seg rike heter for vilkårlige ninger. Med den ene hånd man sikkerhet mot virkning? med den annen man den tilbake. «Joksemaker, pipelort,. J' ta igjen og gi bort,. J.~'" slik sang vi på skolen -ti! opptreden. FØR 9. april 1940 ser det' altså ikke ut til at det har vært noen mangel med Filmes faglige kvalifikasjoner. «Arne Kilda!. Nordmannsfor~ bundet. Oslo (3) 27. mars ; Rådhusgaten 23 B. Herr o.r.sakfører K. Knutson Fiane, Telegl'llfstyret, Oslo. I sitt siste møte besluttet Nordmansforbundets styre å nedsette en komite som skul-. de overveie muligheten for å få istandbragt noen lettelser med hensyn til hjemvendte nordmenns skatter her i N orge. Jeg tillater mig å spørre om De skulde ville tiltre k() miteen, som i tilfelle skulde bestå foruten av Dem :'av' fondsmegler H. Skavang 'og undertegnede. ÆrbØdigst Arne Kildal. Generalsekretæl'>. (Forts. n. nr.)

9 .'", ~ F--OLK og LAND 5 Mordet o pa I{nut I{nutson Fl" ane'... :" (Forts. fra nr. 6, 7, 8, 9.) sikret ham om at det ikke Var SPØRSMAL TIL hat, hevn, eller straff over Underordnede gjernjngsmenn, LINGEKLUBBEN Hr. kaptein William HauIder, ordregivere, anstiftere eller Lingeklubben (Lingekompn-' drapels beskyttere som slo i niet), Casparis gt. 7, hodet på meg - men min Oslo den manns eftermæle... Ved tapet av ham er jeg ribbet på Angår: Det overlagte drap på min mann, kst. trafikksjef I alle måter. all betydelig proletariserl-. Telegratstyret, o. r. sakfører Knut Knutson Fiane. Oberst I oberslens fravær I det J. S, Wilson's sekrelær henviser i skr. 15, lil Lingefjerne østen, svarte hnns se I{retær, underskrift uleselig, kompaniet.., " (B: Lund) den bl. a.:.når jeg tillater meg å sende denne forespørsel til Dem.1 assume you have al ready approached compelent {luthorilies in Oslo, including the herr Kaptein HauIder - så er del fordi jeg ikke kjenner kompani Linge? (JeH antar Lingeklubbens (Lingekompaniels) adresse, og fordi jeg ik at De allerede har vendl Dem til kompetente (angjeldende) ke kan finne formannens - myndigheter i Oslo, innbefattet kompani Linge). herr Jan BaalsTud's adresse, ei heller herrene Erle Endreruds.DerCor spør jeg Dem uten el. øwre's... Jeg skrev bilterhet: liar Linge-organi til oberst J. S, Wilson, sasjoncn noen eksakt, konkrc1' nåværende.director of viten om hvorfor min mann Boy Seouts International Bureau., ble skult? De auer fleste jeg London, leder av un har spurt har svart, tilogmed dergrundsarbeidet i det okkuperte Hjemmestyrkenes Råd og Norge - med bønn oberst!. V. Evang. Om dem om han kunne bidra' til å som ikke s'varer pf, et slikt fl bringe lys i mørket. Jeg for- spørsmål fra en ulykkelig en- om forberedelsene til denne operasjon: Admiral Sir Edwards Evans LIe utnevnt som kommandant for sjøstyrkene som skulle til Narvik, og heiste den 4, sitt flagg på krysseren.aurora. Dette skip tok sine første tropper ombord om morgenen den 7, april. En annen krysser som lå i Sea pa, tok samtidig tropper ombord. En bataljon for Trondheim ble tatt ombord i en annen transport i Clyde, og de Clre bataljoner for Stavanger og Bergen var plasert i nre andre kryssere som lå i Firth. Man beslu t1et å sende slagkrysseren.renown., viseadmiral W. J. WWtworths flaggskip, til støtte av mineutlet:ningene. Hennes tilstedeværelse skulie skremme.nordmennene fra å forela noen motaksjon.lt Den britiske ordre med hensyn lil kamphandlinger lød: Man skulle.avholde seg fra å svare på norsk ild, inntil situasjonen ble utåelig. Den 7. april om formiddallen fikk imidlertid admiralitelet de fjlrs1:e rapporter om en planlagt tysk aksjon moe Narvik, Om ettermiddagen samme dag oppdat:el britiske observasjonsfiy tyske krigsskip på vei noi'dover, Den britiske landt:angll3ksjon hle derpå av~yst. Admiraliletet beslutt!'t al e(hve, t skip skulle reserveres for selve sjpkrighlringen, 0ll at man ikke i noe tilfelle skulle la noen risiko for en landgangsekspedisjon f,sr situasjonen lil sj,s:; var avklaret. ne:;len av hisl'orien er velkjent. 'l', K. U,'"ry 1<0nH.let" imidlertid og- ke, tillater jeg mell.iutninger-,.... met VEL KATEGORISKE SVAR.L-klubben. Telefon Pos t lliro Oslo 24. febr PIØen5gt. 3. li'ru Alviluc Fiane, Maries gt. 12 c, Oslo..Fra herr William Houlder er Styret blitt oversendt Deres brev av Hi. ds. Styret beklager il m,itte meddele at det ikke kjenner noe til saken. Hilsen Cor L,-klubben Dic1c Zeincr-Hen1'i!cSC1/,II. ZHjr/JR MELDINGER I ILLEGALE AVISEH OM MORD El'.Radionytt. nr. 62, Fredag 22. september årgang.ifillge en Stoc1c1wlmsmdeling ble Knut Knutson Fiane skutt iuår morgen i Majorstuvcucn i Oslo. Fiane vm' medlem av NS.....NED MED ALLE ANGIVERE!..KHIGENS GANG. 29.9,1944..Norge: Angiveren Knut 'Knutson Fiane, Trafikksjef i Telegrafverket, ble skutt torsdag morgen kl. 8,10 i Majorstuvegen. Et pent innbundet eksemplar av KHIGENS GANG - så med enkelte kommentarer, som er aven viss betydning i Corbindelse med vurderingene av forhistorien for 9. april l~or det rørst'e: Hvem var det som tok de første sl~tilt for a trekke Norge inn i krigen? T. K. Den")' skriver derom: I det hele lalt synes det som om Hitler selv betraktet okkupasjonen av Norge f~lrst og fremst som en deiensi v forholdsregel> cden faktiske avgjørelse om å Cullbyrde den var et resultat av.altmark.-episoden den 1G. februar. T. K, Derry nevner i Corbigående at lyskerne ikke ga Quislinr, noen informasjon om, deres planer. Dette slem mer overens med tie opplysninger som nå foreligger her hjclnrne I)m Quislings opptreden den ~) april. Det var ikke Hillers plan at Quisling skulle opprelte noen regjerinll! Norge på det tidspunkt. lians.regjer,1\jlgsdannelsclt den 9. april var en Kopcnickiadc, satt i scene aven eventyrlysten tysk ar,ent. Noen bemerkninger i denne britiske I{rigshistorie om samarbeidet med nordmennenc elter den O. april, eller rettere sa!;t om vansk<,lighetene ved s::unnrbcidcl, har ogsrl en viss In~'eresse: De planel' som general Mackesy hadde nitt, hadde enn" noe av 'le per" spekliver som forelå i de p'di'ig;~i'e planer, hvor vi hadde I'l'gnel-nu:d {Il en hritisk ~ityrkt! m~at~ kl')'s:'; c norsk territorium pr, deres vei lil' Ji'jll111alld (via malmf"ltcne) vecl f, bl'i'nge IHmlmennene til føyelighec med deres støtte. 1D , som angis å være en fortsettelse av.nyheter fra London. - er forært Universiletsbibliotekel' med følgende håndslu'evne påskrift:.delle eksemplar er overlatt Universitetsbiblioteket og må ikke overlates til andre. Reidar. Harald Dakke. Gunnar Eilert. Under slar: Mottatt av.haraid Bakke.. Universite(sbibilioleket 31. juli Over- bibiliotekaren. videringen. av Jo'ianc., nan.varte:.j a, lilt.. (Stenografert). I ICrijom-saken sa Kri jom selv at Woldsnes ble arrestert i anledning mordet på h'iane. Herr W. var medlen av den illegale gruppe 830 S, hvilket er offenlliggjort i T:r. - og skal angivelig etter hva det ble meddelt (i Telegraf-' bladet) ha gjennemgått'tortur (bank og folklemmer?) i tysk fengsel...., AVSLØRENDE SPØRSMAL 'l'il TELEFON- '" PATEGNING I UTREN- MONTØR BJ. WOLDSNES SINGSSAK av sjef for Wf's, Jeg har skrevet følgende til sentralledelse. og dav. FOR. herr Woldsnes: SVARSMINISTIW. J. CHR..Da De til en Lekjendt av HAUGE 'l'il luksadvoka. meg' skal ha uttalt at min TEN 8. august mann Knut Knutson Fiane Herr Hauge skriver: stadill vekk nkk telegraf- oft.det er på d,et rene at Knut tejefonfolk arrestert i oklm-.. Knutson Fiane ble likvidert' pasjonsliden og målte drepes av hjemmestyrkene. Det er derfor, vil jeg gjerne komvle uklart om spørsmålet om likmed nedennevnte. r'pf'rsmål: vidasjon på forhånd val' fore Kan De bevise riktigheten av, lagt Hjemmestyrkenes Sendelte? Hvem har han fått ar- trailedeise. men likvidasjonen reslert og hvorfor? l i 'år jeg ik- var godkjent av!edelsen for ke.var på dette brev innen.sikringstjenesten.. Smn år rimelig tid, går jeg ut fra at sak til likvidasjonen er oppdet er løgnrykter, lyst at det ble ansett for god~ Brevet er ikke besvart, - gjort at Knut Knutson l"iane Dets datum er uteglemt på forsøkte å avdekke den 1.1emin avskrift. fonavlyllingstjeneste som' I mai 1950 ringte jeg til te- Sikringstjenesten drev på 1elonmontør W. og spurte om Sta~spolitiet og Gestapo. De... han hadde kjennsl<ap til.lik- (Forts s, side) stedet Cor De gjengivelser av Derrys bok.the Campaign in Norway., som hititj har vært gitt i norsk presse har vært for )loldsvis 5pinkle. For den som har gjort seg den møye å studero boka virker de liidels også en smule fri serte. Denne britiske åpcnhet har Cor den nasjonale romantikk mulir,ens hatt litt for mye hismak IlV kynisme. Noen vil kanskje også si, at dct er et vitnesbyrd om mangel på patriotisme nå å ville ta forhistorien for 9. april opp til revisjon og ny debatt. Vi ble etter den 9. april Ellglands og Frankrikes forbundsfelle. Det gikk også bra. Vi var med'it vinne krigen. De flesle av oss spille riktignok bare rollert som fluen' 50m sat på ]a5- s<'l, men vi var i hver C f.all med r, vinne. Nokså mange nordmenn ser med el\ viss overbærenhet på svenskene, som bevarle sin nøytralitet under den verdcnsomfatende kamp mot Hit'lers "ggresjoner. Vi synes herunder fl overse at Sverige klarte f, gjennomf~;re en linjc som vi selv ikke maktec, Nielzsche sier et sled:.delle har jeg gjort, sier min hukoinmelsc'. Detlo kun jeg ikke ha gjort, sir min sl.oll11el. Til slutt gir hukommelsen etler.> Det Cl' mllligell:1 en slik nasjonal s(olthet som n" lar den!l. april ntf,.ror o:;s, ikke SOlll el Ilpdel'lag for [('Il politikk ~um vi sjikle fl f~ii'o. nll'll :i(hn illilledninucn lill!l glorverdig av.. snitt av vår historie. Dette kan være en av forklaringene til at mange i Norge nødig vil oppgi forestillingene om det uprovo-. ' serle tyske angrep, ' Men det er også andre affekter lioilil gjør seg gjeldende når vi skal skrive historien om vår nyeste fortid. Var den 9, april 1940 et vitnesb)'l"d om at nøytralitet i vår tid ikke er mulig for en lilen nasjon? Eller var den O. april 1040 et vit nesbyrd om at v.år vilje til nøytralitet, ikke var sterk nok? Her står mening mot mening. Disse brytninger er ekstra følejse9- belastede fordi vi nå i de nordiske land står overfor problemer av Ul dels tilsvarende natur, ' Det er også muli[( at vi her er DUcr for videre forviklinger. E,' våre vurderinger av forhistorien til O, april 1940 farget av vår stillingtagen til dagens løpende konllikt- spørsmål? Eller er!,mvendt vår stillingtagen i dall bestemt av våre lær dommer eller av våre angivelige læl-. dommer av 9;,"april 1940'1 Vi står i alle tilfelle i grumset far-, vann. ~ Det' Cl' vanskelig å svare på hva som Cl' sannhet, hva som er skjønnmale rier, hva bom Cl: let:endedannelscr og hva som r"lt og slett er forfalskning i Jlb'loricskrivningcn. Clio's, bru er el skjørt byggverk. Men det er neppe mindre vanskeli}! tl f!i svur på hva tlojn Cl' sannhet, og hva som bm'c er tliploltwti og hva som bare er propaganda i den spahede veruen som omgir oss i dal!.

10 ... :. ' FOLK og LAND rasjoneringsmerker. Særlig skam(ull ser ikke domprosten ut, da han tilstår, at de fleste av merkene lå heime i hans leilighet, hvorfra de ble delt., ut til guttene på skauen. Og s&botørene skulle ha penger, forsrar ne! En dag var det nå vet meget. ner skulle jeg Staffe l million i løpet av dao' ;.. :) Domprosten som.,'... (Forts. fra olde 1),rige boende. Han skahet : «ekkadresser til de unge som. Ølrulle sendes over grensen... _ En gang ble der begått et av de også herhjemme velkjendte overfall på en bil med. ',', gen... Jeg gikk tit en venn.,',. Det går nok, sa han. Innen en time hadde jeg millionen. -. Fiksjonen som svandt l. (Forts. fra side 1).~\ ; ',.', de samtidig kunne besette de ~::.'~.~:".:.'.;.'.".','... ksvenskek' mabnfelter. Frankri- :-. e øns et et skandinavisk ;:.,t operasjonsfelt som et mål i og ',.).. fot' seg, de ville sogar risikere '::~;: en marineblokade av Russ.,.'. :. land og erobre bl. a. Petsamo f,.v, ira russerne, i håp om å holde ;~(: hovedaksjonene borte fra den ;Z::.. tysk-franske front. net som..,'.;. ble vedtatt i Sup~eme War ';'1.'.. Council 5. februar 1940 var å.:,... ha for øyet (contemplate) to +:1',,J etler flere allierte brigader på i;;:' den finske front -men som la l;~. :~;::::::~~: -'~;~i~;': le hovedstyrken lande i Nar-, vik og gå langs jernbanen til /i;:~.: ~ Kiruna og Gellivare, videre til ;r:>.;',.'. Lulell; to allierte brigader ~l~i' I(,..' skulle stasjoneres langs denif~:{' ne linje sisle del av april.. En.~~~T:"'. annen britisk styrke på fem ;'~t;<.: ;' brigader skulle kunne okkuj'~;j.... pere 3 havner i Syd-Norge for '&''';;'':;.,.'å sikre baser for det alminn~ ;~(,,<' lige forsvar av Skandinavia :~',~, og for li nekte tyskerne disse ~:lii!(. baser. Trondheim med,.nam!,i~?': 90S skulle være hovedbasen, r.6, Bergen en betydelig subsidilll?... ær base og i Stavanger var ~~.\.'.' hovedformålet å ødelegge fly ;~'i6>..plassen. Meget større styrker ';g.;:.,:".. skuije holdes i beredskap for h~:i :". via Trondheim li stille til ~~',:::. kamp i Syd-Sverige. 'l'ilsam- 'lf~',. i{;t:: \l t' \.':'1; $ii{~~ '~'"" 'f" M,r.' 1'4.:, r,"'. Mordet.på Knut ilc nt'!utlillgsljcllcskll t'fil' Ol' t)csentlig hct!jdllill!j for sik ";ngen'av cle hemmelige or gani~as;onet. De!-o'mn orgllui ~'ert'e dett, tjille væte uhntt ': for elenstrengeste straff, der SDm ele ble auslcjrt.,!';:,vidt herr J1auw'. Jeg satte den halve i banken, men den annen halvdel tok jeg med meg i mappen og gikk avsted gjennem Os10'6 gater med den. Jo, jeg var nervøs liva mener De, skal Quisling dø?' På dette spørsmål; Gvarer domprosten:.j a, det er helt nødvendig-. Såvidt Flekkefjordsposten. Bladet har gjort seg fortjent liv kirkehistorien ved å gjengi - forhåpentlig helt korrekt - <k-tte lille fortryllende - geistlige billede [ra den ilemytlige tyske okkupasjon - tross alt, og det eienclon\ln<' lige, klerikale raseri eller Frigjøringen>. men britiske og franske tropper, 40 destroye 're og the Home Fleet skulle beskytte konvoyene, dertil 6 % squadrons fly og 4 squadrons tunge bombere. Det vm' store taij, men det vur.den første og beste sjanse til 1\ rykke initiativet til seg og forkorte krigen..altmark.-affæren heskrives som en tilleggs-rettferdiggjørelse for den lenge ove,' veiede aksjon mot Narvikmalmtrafikken..Altmarksreise betegnes som en.forbløffende åpenbaring liv misbruk av norsk farvann, nom nordmennene hadde vist ser, maktesløsei til lo forsvare. - Men Narvik-ak5'jone't ble "litt tilside Ior den større plan. - For denne krevet M. ljaladi",.une operntion brusqui~e». - men englenderne dqhtet pro og kontra Ior ilkasle inn ccrivillige for Finnland_ (cc p.r DerJ'Ys), de Jiilpet at Norge skulle akseptere dette og sogar Ønske el fait accompli velkommen. Og s:\, i den Il. lime, dell 12. mars, mens Jt'innland forhandlet med Russhind om Ired, ~~a -Regjpringen approbasjon på Instruksjonene om aksjon. Men selv da forutsatte planen cen viss grad. av medl~j(~rlighet rra den nol'sl{(~ og svensk.. rer.jering, - (Fm ts. i 'I. nr.) Knutson Fiane 1 mai 1%1l rin!!ll' jel( til sl.ats\'~d Haug" og spurte Ollt hall had,k' lhw kjeiinskall ti \ snikmordet 1':\ Knut Knutson Finne. Ti I dette svarle han (~h~110~~rl\rl'l"l. IIl'(1 med dd R:lmrne) ~.Jl'l~ 1<:jel\l\(. I" ilda' ti I noen K. K. F. -"'Ilt hle likvidel't, l :j(\i\1h'i' ikke dl't lhlv nei. Til det ;;varte jeg:.det navnet kjenner visst enhver gutt i gata. Hauge:.Likvidasjonen av K. K. F. kjenner jeg ikke noe tit.. Som man vil ha sett av hans ovenstående erklæring mente han iallfall i august å kjenne a tskillig til mordet, men da denne mulige politimesteran SjJkel' hører til de mange som ikke legger straffelovens mal Som mnn vet var det innenfor Hjemmefrontens mer eller mindre selvbt'staltede klikke)', komitcl'l' og grupper og hlandt den lovlydig.e bl'folkning delte meningen I~m lands!~nvnligheten av nabo... tasje o!( c!mpsvirksomhet pil det kapitulerle og besatte område, da den mel' (lar 1 en ~tol'lnnkt:{ interc'ss(" (\nn i det hjpmmeværend(o nors\<e Joll<s, Denne- virksumheten tnfltte derfor 1jernstyl'cs. Pl\ :..,oamm.l" $i{le kommc'f politiml'~il(,i' Kr. W(.'l\Hlvt~n ltu'd ('Il viklig npplysnilll~ for oppk Inrillf.!CI\ HV (lr'apet' prl ITlin nl:.mn: Mange til nordmenn Canada -Nordisk Tidende- som utkommer i USA hadde den 22. januar i år denne artikkel: I motsetning til hva tilfelle er når det gjelder USA, hvor det kreves garantierklæring fra familie eller venner som el' amerikanske statsborgere, kun man nå oppnå emigrnntvisum til Canada uten noen garanti euer andre papirer. Det eneste som kreves er hel5'cattest og at man er nr beidsdyktig Man behøver så pil en forbrytelse - men politikkens, kaller han det overlagte drap med el sivilt snikløp. riktig. politisk etikett for cjii",idasjon_. I sitl berømte skrift til Riksadvokaten av 16. lede.~ ikke å hn familie eller mai 1947 bruk"r han del mel' venner li reise til, idet man pompøse ultrykk cksekusj01i hlir mn-bi tlrbcid~ av l]l'l 1..)11\ vissl'" av den flc-rnstyrtl" S!ik~l\\l' C"I"ni$~\\h\n lkl'm-tm<'nt. D,'l\~ lutl' Ildl,'" {'li' li.nns)onnh~. benun\on\\~ anstiftcde mord. En av Hjemmefrontens og herr Hauges tusener av al'hc'il\et'\~ i 3.l\l~ lmtegorier, fra funksjonærer mange dekkleiligheter her i til håndverkere og teknikere. Oslo under den Tyske oklrupasjon var hjørneleilighet på Gl1lnnen er den voldsomme ekspansjon som foregår i Catoppen av Sorgenfrig:tten 1.,noda og som vil {ort~"tte i ar Derfra hadde man innsyn fremover. over mordstedet. En mj>ae~kt - men [alt.silent ldller St. Lawrence-kanalprosjek_ 'hadde sommeren og høsten tet, som De Forente Slater og 1944 skjul i SØrkeda Isveien l, Canada nll samarbeider om, oppg. I, 5. etasje, ca. ~OO m. vil kreve titusener av arbeidere. De-l vil medføre at fra :'Istedet.... tonnere kan seile fra Atlanterhavet helt til Chicago _ Politimester Welhat>en oppgir nåv. sjef på Rallfoss (Imm. 1,500 miles inne i Amerika. fabr. SIGURD IlALSTAD - Det er en merkelig omveltning som i gnlnncn hnr fun... som leder au.sikringstjenesten. net sted i Canada. FØr og like etter krigen vur det næten Jens Chr. Hauge henviste et lukket land,. unntatt ior til at Sikringstjenestens ledelse har cgodkjent. morder på britent', medmindre man hadde familie eller arbeid a reise min mann fordi det, som hun til. Disse bestemmelser var skriver, ble -ansett for godtgjort. at han fors~;kte a av Ialt bilde nv politiske Ol: religi(jse grunner. Men så ble hilde parlamentet "I: folket. dekke den illegale t'elefonavlyttingstjenestt'. _ Jeg finner industriminded 0l~,ipn"t landel, porler. det derfor d"s5'vene nødvendig å kaste lyset på lederen Mnn venter at minst 30,000 for J Ij"mm"Crontens Sikringstjenste og ls1l' be at man nli\r reiser 'fra Rtorb,'itannia bal'o i f~j.."le halvil.. i :'1'. De I",naopp i Stortingsmelding nr. G~ for 1950 s. ao. IWcsllduokat"n karakteriserer her "Sikringstjenesten i Norge» under 'ok.i~ndelig "nr elet en gmppc, bestdende for en vesentlig,!e! kllpn~jon,'n slik:.dunn,, illegale gruppe hadde sine hem Cl1' Hjc1n'llI.C!f"rontledelsc us sikrin!)"tjen"stc muler olckllpnsjonen som ved frigjj'!ringen melige kanaler helt inn i det tyske politi, i fengsler og konsentrasjonsleirer, i post Of: testen omkring landssuilcopp hadde ouertatt sikringstjenelegraftj\mesten. osv. gj(lret, '1Jesie It med sikte på apr/dllring (/I> forhrytelser (!) som måtte bli begått eller målte hli plnnlngt nu nazistiske elementer eller tyskere - ot$]ltnisert SOlll. e1l egen selustendig 9I'11PP" muler nnvn HV... SmnhmulsavdclingeIlo. S.\ s'lo'ivc,' hen' Welhaven:.A"dclingcn hle ledet at> miellert. polhif1tllm, SignreI BrtIstneI. Sm,. hild de!>ccrt ledl'" nv sikrillf/!>ljt'lll.'itr n Und(~T (Ik. kll1h1sjrmen.., 111..'1"1' I~al~lad hl,! eltt"rp{t rrldmann i KI',~unu N Of( er nå nvd."id pf, Ttaufos," HlllmJn))r., V, II'olt..'I\, Slwl j('i~ lhii 11 u.' :-.lule p:'\ nv("1li1. dolt;, ~ynes Sigtll'd Balstud ti. va~i'('!np<!utlsvarlig fol' KAS'l'EBAUÆN - Det upolitiske blad posten. skriver: I myndighetenes strev med A ('odene til f\ møtes, hol' den mhuhontte \11unl\ lt~lt for t\ ln"m~. \hm bur 'o" m\'\h.'\\\ ~~':\h~\\'\'\",,\t "",\r\,~\", 1'\1\1\\.'\'. 'l~ ("\l'\' S\'\t \\\t hls. 11tH\ b~sh.'mmt. r ikk\! hnn får Uten lm\~dnlng til ~c silt eget hode, selv l små, dagligdagse ting. Og ligger en Idol' fare, ttom vel 111!!it~ er oppmerksom på, mindeligc mennesker blir til il nøye seg med det de far med det som blir tildelt dem, bur v~nnet av med li noc, selv om det er aldri melig ol! naturlig, På den blir de oppdrott i en slags dighetsplikt, en pussivitet og rent ul sugt futulisk tro på høyere menneskelig forsyn, det følger faktisk en stumpelhel. Vi skal Ikke ke konsekvens(.!ne videre ay denne omformingen av det derne menneske kun røre til men at det eor (~ bell... kclig vikling er sikkert nok, _ Et folk drar i krig for kjempe et onde - og i krige::1 erhverver det som det drog ut for a uc'<wrn"";jc\i (Jacob...".."...'ru".]1'lI OG SA VI SOM U:VER I dag frontsolduler i denne kamp rellen), ol!' hver uv os,.q hur avsnitt li fol'svare. Ansvaret utvildi-:1gen er derfor ikke tens og myndh:hctcnes. Ar,sv,.rOltjl cr V{U'L min manns død. Pli side 81 SI.' m. heter det om herr stud: Da Balslad var pil ge "eiser blide innen og lands! og hans tid 10lrlhrril1ll var sterkt beslaglagt på av spesielle oppdrag og arbeidet; - særlig med tislt Security Service,- dei' daglige arbeidet overvåkingen vesentlig ;lv Kjel"ll'Up_. strup, som nå er o,r'.sn,kf,'h-e,r.w pa 1'ynset). Je!r hu,' i et 1\l1f!ig av 21. septemher 1951 herr Balslad det direkte -mhl etler å ha koblet sammen med ovenn. oppi. Ita sp".i"lt om l, fli vit" hvitkl:t f!l"unnluf! 1II1i1<v' nen.. val' hyf!i:(!t.. 1 f un ke svart. Ilrcvet hle ()rrl'nllif~,~j()rt, uten ~;\ l.ytll\illl~l n rm' ht!i'i' Bo vedk. skulle vtere ~il<k"r. (Forts.

11 !"OLK og LAND 7 ler ikllc'.jluvmild- mot'.le norske.. For melyarcl' ~r det helt sjkl<ert at ~an fikk '!ller forlangte og fikk.'pptil :ninst de 25;dobbelte ny vanlig ~ris. Patrio~ismenyar vel stundom glemt. :. '. Så kom vel oppgjørets dag. Ja, det gjorde den. men ikke akkural slik. en skulle tro. Ulakk.~r verdens lønn. Han'.som levde et s'kikkelig liv oil,,,,ar. en hedersmann i alle milter ble kastet i fengsel. hvor han svall <:li! hadde det omll. legemlig og sjelelijl. Senere ble han fralall "a. no-90.(k. av all han ålte (han salt nl~dulbotall gård). iratau stemmerett,: vanærelr og forhilllet. pette 'ble ikke i;"jorl av bygdens' folk. nei. 'det val' Nygaardsvolds og '. Trygve Lies IU. fl..verk!,".,,', "Og' han 'som j' krigens' vail-. skcjigeår så helf 'sviktet' Sin selvfølgelige oppgave - å hjelpe folk,el. denne mann slapp,' helt uskadt. Til og ;;necl slapt! 'han' den engangsskalt soin hilh 'så høylig hadde fortjcnv!'idet heler dog. at han fil<k eh' liten mulkl. helt sikkert"ubetydelig i forhold til bedriftene. Da det hele var forbi var denne karen igjen den st6're mann; blev ordfører og' byll.ljens ledeilde person.", Slik'~'tilfeller har VI sikkert _ t,!s?il,~t av. id~gcns,rel\s-i~or-,,),.. o"i '.,'>ti"" " " 1~e..reg kan nevne mange, bn w re "fra )nin ~Hcn bygd. Men del hele g,"'.io,;tikk mot. all fomuft (lg ::Ill retlslmffenhel..,. Jeg spør: Hvor lenge',kal vi hehøve 5. kjempe :not ~()rnurten? med en fri 'Jmskri\, ning elter Wergeland.... Ritola. «BITRE ORD ~'RA LIVETS SKYGGESIDE. '., I det danske blrul dnr(;rm(l~ l,fon'). som vm' molsland!jljevcgeise-ns organ, Hlu"ivt!r rullmcl{ tig ved sosialkonloret. i E:=Ibjcrg, Svend H' a n 8 c n, ell,artikkel om en 16-17';lrig s"ndet'jydo.:.. Bom fikle fingren.e j 5. maikvernen.og nå el' slått Ul vrak),'.. I forl('ngst'''iikull. do' helt slore vcrn('rnakerc,(dva..ltrigscntre.. prenører) velsignet med million tillmkcbdalinger og de helt små satt fra hua og hjem. vil de for.håpcnllig. U,ke såre aluor mll.nge fl hili konfrotcrt ct 5:tycblikk med noen i en viss ror-' sland sympa~iske betraktninger over en enkell av de mange skjebnel" som kom ut av det slore Ragnarok». [... 'OLI< OG LAND',. lieisk il fornye abonnementet kr, p'r..)wartal. kr.; ~.oo..,'j.', «Nå "da. b~scttelsesl:1d~n f (~I'~ pr.' halv~r;.lir. 16.oo:pt.: 4i'; kommet lilt I)å avstand, det sll : l. '...'.. kalle'.'rettooppgjør> ~oenl~iide' llcnytt postgiro nr :'". " '., I,' ovorstått, de v"rste krigsforbry.. terne benådet!ig de skil~k~1igste FORBUNDET FOR SOSIAL OPPHEISNING, I,\ Nnmdal krets.1' i '"l' avholder n:>øte.på.kvit11eim.!",'groilg søl1dag. den 29:', ds. k'l1;. 16 (4). MØl.opp mannjevnt: :'~ Orientering OI1} da~~,"s situasjon nv kretslederen.. I': ~.i '.... ' Il r ]1 j.".willtelrn l-la.~;;: j'.... '-....:...;... :.-._..:..,L".., ) l ::':.':~.~~!; M' : "!d t..,,. O ':.: ':~"',~~:<.'".:,.O,r. e,.' ",,::pa,,'.;:;!',,:,,, ~ Il',"" ':.. 'I~:': ' tt:i:~1 ::~:I:" ;':~~," i'~,i" ',', ~,..., ':';' t;i~!,::.,.j:,:, ~ +~l1.j1t;: I{Il.11tSQ,11'. :Flan,~ h'd~n22. "scplcrnllcr f~~4'::'"!lr:.f!;tyret: tei\{ Il~tij~sf;\' ';..c... Si))'ensk! ivcl en i o, Vinger"o!! (r:igb,p~: ~"t'tel',.:m.()i:<i~t.. r.;å,r~- So!iisvhif1imA, LYs~loer,:. ~~, Ocl,IIJLci,igc!lInd 'pr.' Kongs: f1kk~jøf,l!'iane,...,.'bl\l.montø-.,.det foreligger. nu opplys. vin:{jerden zf o){(iil.i"t lvli2. ;~ene!ved Oslo' Telefonanlegg.. 'ninger'oin Dem som tyder på km.'...,jeg.har\ 1il.Qit~lt ',:ri~res NillI'Evald Bekkevad bg'kri- at Der.. s person er av' inte: brev uv.12. ds. ~ 1,((IlJed- stiahjiaur~ndz' borte' fra ;;iit resse i forbindelsemeil den 71f.ng Deres 'spllrsmål'lean' jeg ';rb'eid~ 'derømt~ angivelig til pågående oppklaring dv de.t,il'eddele 'Dem at 'jeg' Higen vit'en' Sverige. De vendte tilbake på overlagte drap på min mann. ha,' om de, ;,ærmere '011t frigjøringsdagen. Iallfall var [O'or ikke å gjrjre Dem' urett. stendigheter ved Deres ma";n' hert'b. sterkt' unifomert. _ ved en. eventuell offentlig død. - Hverleen som leder av Han "}ludde formentlig ::lvet oksjon i saken. flir' jeg Dem Rettskontoret i Stockholm els'cg. i' krigskunsten (i Sveri- herved anledninfl til om!låc.!el i noen milten' stilling har f.e?)' med sikte på uniformert ende cl fra legge Dent enhver jeg hatt befatning med,le innsato: etler den tyske kapi- heiatnin!l med drapet på min dmp av mistenkte personer tnlasjon... Siden ble her- mann, trafikksjef Knut Fiu7 som fandt sted her i landet. renes, karriere betydelig. _ ne, del være si!l direkle eller JCf', kjenner ingen nærtnerc Laurendz er forfremmet til indirekte, ellcr over/wde DetelcfonkonlrollØI' delaljer hverken mcd hensyn og har hop- res mulige kjenn.i"'jl ti! dm til!lm"ne" dier fm hvilke )let olympisk over stillingene: pet-. kretber disse tillak b!e' satt i 'feleformann. lekniker 2 og l.en hel eld av Deres koueog ve, le. - Jeg beklager megel teknikerformann. Bekke- ger hul' ikke vegret sig for ei ut jeg iklee kan være Dem ti! vad er kommet opp i gudenes avgi erlelæringel'. Hvis f,je ile-' "oen It jd)' i saken. ' krels. idet han er valgt inn' lee svarer antar jeg at llldninsom Ærbrjcligst sekrelær i Norsk Tele- g"n blir klar. Alvilde Knul OLAV SVENDSEN grqf.' og Tdefonforbund. Her sin Fi,me, Maries!It.. 12 c. - er :hc:rrene Tormod HahJor- Oslo-o sen og Harald Fondevik henholdsvis Brevet Cl' ikke besvart. formann og nestror mann. Dis~e redigerer ogsll EHKLÆltINGER FRA orgl\llisasjonens blad og hal' \ Jst,.,Fianesnken interesse 'på. SORENSKHIVEH SVEND SEN. OBERSTL. V. EVANG forskjellig vis. som man,:,il se..'~... '. unesv ART BREV TIL.KAHL. = LEIV HELGE SEN. I TELEGRAFSTYItET J a'l0l'lo. Te uap 'olso.,p~l''' Herr sekretær i Tele-,",... I1j",m,~estllrleenes Råd..Forsvarsslauen 2. jnr. 6263/ 52. Oslo 16. oktober Fru.... Jeg har mouatt De. res urev av 12. ds. 0!l heklager meget å målte meddele DL'm at jeg ileke lejenner no~,., ~, '. }it 'd~1~' ~;"k' 'D'c nevnct.:.:d~;j. er,~,eg fuustendi!] ukjent.'og j~r)' 'leclli.1:ttl: I.dess"',,!rre:.lu~e \1.1 l?~!~,!il1l.is1\i1:/j Jl~ 'I~f,l ff,j.1,i)'<1)hii.t"'rj~,111~g,j,i"den, ill \,.,'o '., V, Evang.. :... I ',n.. \,,1,; 'Il;',-.,!... J.' Il jemmestlll'kenes Råd.' Nordahl BrumiJlt. 13. Oslo. 1!l. 11. [;2. leru. Vi har motlatt Dcr!!S brev av 25. f. m. -. I begva "else herav kan moddeles at de likvid~sjone.. aoln 'ble"ror"tatl under 'krigen' var' militære be~kyltelsestiltak. og er derfor'j)'lijitære saker. Hjemmestyrkenes Råd er lejent mcd:at-f6tsvarsdcpurtc1ncntet' hal' avg ilt utalclscr lil Påale~nyndil1heten flere slike Q U is I i ng. 'rannlegi~ MAAMOEN '...Husland og Vi., samt.q\ is~. Iing.. hhr. sagt-'l god~tand;' heftet ~J1er. inl)b.. kjøpes til' gam:mel pris pl'.. l,ommisjon. send tilbud.:".. HEUHEC A T /W Mar;dalsveie'n' sI0 Telefon l,']otl sojleilighet i nybygg. ved riksveg. 3 v. + kj. vannkl. adg. bad. l.samme byjlg: ti Il. moderne. verksted;' QO 'lo m". Megol rimelig leieavg. Bill. mrk.: Leveveg. Hurtig ~\vg. nød~\ :l~, I:',. ":..:.:,' ',_, ' Hansteensgt. 2" ru ,.vEKKERUR:>~ Kr ' / 25.75; 28,50. Beste kvalitet. Junghans rød. grønn. blå.og gul..sendes mot:oppkrav:.~ I'~,! U~A\' R.. GJES~~g.:... ' Drammen." ','.-. ~ J,.: :-i,..';:, GAVELSTAD,G~Ro' OG:;)~:.PENSJPf>lAT LAÅGENDA~... LEN har dobbellværelsc~ le. dig i plisken. Pensjiinspris,' _ kr 'lq~{:-,' "',,: :',J'.>.',;l::/l".,.. 1 T,elefon S\(arstad. ~~.'.,.. '.';'''~'...._--_...,.," ;, ",. I""""~.(":." "J~.~ H-:.~lf ",:Forbundet ' '.">;~:~"",:,', " ",':.,':. I' "., ' '. ;': '.t';, :t '~.,,I " Ønsker lil spesielt formål i felles interesse. å Ca kjøpl'l.'::~veritunt lånt ut f~re',l tid.;...~orsk Rc.tts,tidchØe; f~a '~4.5,-'~~.' følgende ill'. Da Hellslidendes rc4aksjon ikke' eri,slanll Ufå skaffe til",ei", eldre årganger. bel' vi del)'l som er i' stanq.. til. det\ om å"hjelpe oss'. Det vil bety hjelptilselvhjejj>;~oppgl.. pris og De vi. få' omgået1de betaling. Godhctsfullf sepct"lnel-. ding til. ".:,',.," " :...,,~.',r,.,,~',::i I'.':~::' ~.. :,;"~,.~~:;'.':" ',. V O )t n.u N D E.T...,...,i'. ~ ','.,..,... ' Kieræho~sgL 5. Oslo-ITele.f:. ~~?G 9G',::,!: :~;',.,;.', "_ "..,,: j.;:.", ~ f ), I~:,1...'... + r. saker, dtjl'tmdol1,i "aken.lngå- lo'!)'s' ark. 'mens hån ;el1\\l\'w,,~ ende overrettssakfører Knut betrodl\'å;tæte 'fors'-&a~slhirll~. j.'':" Knul~'orl liljane. :;-;;... Hjemme... ~t,cif?~~'j,:,',." 'i'::'" ~~:~~ ~,:\,~J..,r~ "~~"~. s(yrkene9~håd ~'J~ ble opp- HVORPAN,. GEN.ERAL;.,:.,. rettel ettcl'. kri~en. har ikke DlHEKTØ)t;JL E, S'.cOKKE hattl10e mect'disse 'sal<ci i 5. : ~;.. l~0!>i;inn,:i B,I~n~J"::: gj\ør{.~/ 'oi/' ~~~r :~~åi'c ' lh~l,~vis~,.' L~~f Larsen'l flåv~~ t:r;~fi)<i~. \;):;. :f,9~s'l"fs~spilr(<:m;~p'~~ls sj!,~;r:t~i;,gra(~tyrel)~v~n.;;;i l!~ta\{l.l~(!) H., ''',;,; :,,),li"";' sin. tll1' tølgel'ldu'o4iiim*luebe "1<,.,,,,..;.,lErbØdlgst,i.' :}'.".,., til "lanassvikpoliuet::i~koi1t()jo.o ' )t.. 'for' "",:1'.' sjef'st6kk~ 1l1e:ilrl'e!ltertlui(~..IIjc;;"me~~y~keiies ~å~. ic;:":ni~llom 28i29. ~~!" :19+4;.. B. Tlwrs~cnsen.,. Han.saLL.i 4 mndr.; J.llens.Jl!gj FORl~LØl3iG 'TAUSHET 'l,i sa.l( 1.år. formelt fordi'.stat9-. '. i 1m politiet' hadde funnet 'en ilte' gal avis hjemme'hos ~eg; Vi n",nne henv!isning til FD C.I1Itok, u~gge at. det var Knut fulgte jeg opp i skr. av 21. Knutson Fiane som' sto bak I'OV. 52. Da spesielll om å rå vite den militære grunn til al vår arreslasjon. (Uth. her). min mann skulle skyteg i ~i- Denne ubegrunnede"uriktig'; antagelse var nok skjebnevill bakhold. På detta høflige brev nkk jeg ildtc noe :ivar.!c}v~ng~r for Fiane,. 50"1 ml På forespih'sel svarte man at ha vært helt uskyldig.. 1Inn brevet ikke kunne finnes... skriver i sin dagbok:,.. ' Den HL februnr 53. gjentok.onsdag ' 1944:' Sm: jeg så brevet i rele. form til (Sverre Mjøseth. Telegraf, 1". D. men i dag Il. rnarg styret) fortel at Jd. (Slokko) ennå uten svar. Av Hjemme- arr. av d.n. pol. idag 'tidleg. styrkenes svar fremgikk al UskyneJeg. (ufol'ståelig) For nla nikke vel forskjell på mi- Jd. (S'tokke) har vare LOJAL lilær krig. og sivilt snikmord' OG TENESTVILJUG HEILE i et Iwpitulert og' totalt okku- 'l'ida. (Uth. her). Eg og Sm. perlområde. Det er uhyggelig (MjØ'seth) skreiv straks til nt vi kan,i,je skal g" inn i en Stat~'politiet. m.sl).om 'å få ny krig med en så fryktelig Slookko ul att.>.. "'.. begrepsforvirring.. Av mitl -: Fiane-.hialp a'llid.sine,kolbrev til' r,'. D. sileres:' legerhådwn kunne. o~'trod~. "D~!H.' 'H, hcllvlsel 'til 'JUlo- de '[{odt om dem alle' ~ainmen: ritatlvt 'utalel"'~ fra FD i til det siste! Hansa gjentatu; denne triste sak. lør jeg hih-' ganger til min søster og meg. ligst 'snarest be meg tilstillet 'under okkupasjonen. at når; denne. Mon det ikke siktes denne var over ville han fra_o til erklæringer som tidl.,,,,kl'. tre trafikksjefstillingen. aom' i lis's senlral. Jens Christian Leif Lar"",n atter ~'kulje ovel'-.. Hauge, - har oondt ut på ta. Larsen hadde-ventelønn..:

12 J:i:ii, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,.' k, FOLl( _ oc LAND Mordet o pa!{nut I{nutson Fiane EN MEGETSIGENDE REPLIKKVEKSLING DEN I EIDSIVATING I en '.utrenskings.-sak mot en veltjent funksjonær D, L-, som var mistenkt for å ha latt seg avhøre av Statspolitiet om Stokkes eventuelle 'befatning med mordet, og som på 'en opprørende urettferdig måte har mislct sin IlliIling -, ble det stenogr. en megetsigende ord veksel mellom h.r.adv. Chr, Kjerschow og nåværende generaldit'ektør i Norges Statsbaner, Stokke. Av stenogrammet' gjengis nedenstående replikker som elter mitt skjønn illustrerer den innstilling som kan ha ført til mordbeslutningen og som vi"er den feilvurdering hos Stokke, som kanskje ble skjebnesvanger:.kjerschow: I de dokumenter som foreligger om dette er det noksd slerke antydninger om at De skulle std bak Fianes død. Jeg vil bare spør Tf: Dem nd:.fikk dette for Itold Dem bekjendt noen kon- 3ekvens for Dem? Stokke: Jeg kan ikke Jtttale annet enn at i tiden etter at jeg kom ut av fengselet og inntil frigjøringen...' (bryter av). Nå kommet noen uinteres- 3ante bemerkninger, men så konges oppfordring til danskene om å støtte Tyskland og Finnland i kampen mot Sovjet-Russland., og den svenske hjelp til Finnland som ble 9terkt fremhevet i pressen, styrket vår tm på at vår innsats var riktig og en del aven felles nordisk aksjon. På d'enne lid var det ingen uten Londonregjeringen som talte for en aktiv innsats på annet vis. Denne regjerings autoritet var jo betydelig!/vekket etter at Stortingets medlemmer var gått fra hverandre og vi ikke hadde.'. noen faste lovmessige holdepunkter her hjemme. Hva som, rettslig var riktig, var ikke dengang så lett å fastslå for den menige mann, han så " bare at situasjonen krevet akliv innsats og handlet deretler. Det er utvilsomt at frontkjempernes innstilling gjennemgående var utpreget nasjonal. Selv om de var i tyske uniformer var det Norges vel som opptok dem fremfor noc. Ofte har vi opplevet at en Iløcnde kamerat siste ord har brenner tampen,atler:.k.: Ansd De Fiane som en farlig mann fra motstandsbevegelsens synspunkt? Stokke:.Ta. K.: SpeSielt I",orfor? S.: Pd grunn av hele hans måte li være på. Når han først gikk inn flyr en sak hadde han ingen hemninger, og det var ingen grenser folr hva l"m gjorde. Det kjenner vi til i målsaka. (Uth. her.) Det sinnme gjorde seg gjeldende når han ble besjelet,'" dette mcd NS. SOM MAN srm GJØH STOKKE INTET FOH A BENEK'fE ADVOKAT KJEHSCHOW.s ANTA GELSg l'-'ra DOK. A-f STOKKE SKULLg STA BAK FIANgS DØD Hadde Stokl{e hatt noe konkret å anføre mot min mann, at han f. eks. hadde fått funksjonærer i fengsel, eller endog opp mot muren, eller at han hadde hindrcl eller anmeldt visses,avlytting av telefonsamtaler, måtte Stokke ha godtgjort dette. Som begrunnelse for at l~iane akulle være farlig for ijlegalister, anfører han at Fiane i.målsaka. har gått inn med full kraft! Stokke trekker oppmerle"'omhcten på seg ved vært disse':.hils hjem til Norge. Hvor enkelt og tydelig gir ikke en slik hilsen uttrykk for hva det var han kjempet og falt for. Alle disse i\,lne og deres kamerater 5'Om for en stor del siuer igjen med varige men euer kampen, hånes i dag. ~astes i fengsel og æreskjelles som landsforrædere og landssvikere. På den måten er det i et hvert fall ingen som får dem overbevist om at de har gjort noe.galt. Man kan i det hele talt ikke overbevise dem om det på noen annen måte heller. Hvorledes skal man da bringe,dem tilbake til samfundet? Nu ser de endelig det oppfylt som de hele tiden har kjempet for, frigjøringen av No;ge; selv om det kom på en annen måte enn de selv hadde regnet med. Det var yderst få som var fortvilet da kapitulasjonen kom. De fle"te så med tiltro på de nordmenn som nu skulle overta styret. De ville a Ile være med og bygge freden etter at selvstendigheten var delte søkte påskudd. M. h. t. NS, så blandet Ikke Fiane, meg bekjendt, politikk inn i tjenesten. Derfor er ikke. (~nne infantile, bemerkning rammende:.det samme gjorde seg gjeldende når han ble besjelet av dette med NS. Ti dette at man kan være besjelet av noe annet i livet enn li komme seg opp på gasjejisten og ha det.hyggelig. - det er kanskje gresk for en mann - som av en eller nn Ilen ule"forliugende usaklig!/rtllln ble sjef i en ctat han ildw kjendte det minslc til og midt for nesen på Statsbanenes egne avansementsbereuigede... Hcr er det på sin plass å tale om.demokra-' U('ts. underkjennelse av fag ~(.yrej her sel' man partibokens nlagi, altså det samme han i åpen rett har beskyldte min døde mann for: eleiane satte seg selv i stlillingen. Som man vil se tidligere har jeg bevist at leiane Var særdeles kvalifisert, men tidspunktet for forfremmelse var ikke' populær... I Adolf Hoel-saken ble forresten 01'1' ly"! at 10 professorer ble ansalt under okkupasjonen. De har sine stillinger den dag i dag: Per Auadah!, Anatol Heinlz, J. P. IlolIsmark, Ingebrigt Johansson, Gabriel Lallgfeldt, H. P. UOrange, Nils Lid, Olav Midttun, Knut Robberstad og Leif Salomoilsen... Faglig forsvarlige okkupasjonsanseuelser er selvsagt lovlige... De kan ikke " behandles som 'en nullitet, fordi vedkommende var medlem av NS. En ledlråd i aksjonen for il rense min manns minne finnes hos redaksjonspersonalet i de illegale aviser.hadionytt. og.krigens Gang., som for henholdsvis 21. og 22. ""ptcmbcr bragte meldingell. om mordet som {ant sted dea :U. sept. 1944! Under meldin. gen skrev førstnevnlc:.ned med aue angivere. Som maa så i forrige nr. festet ekrigens Gang. angiverlietegnelsen direkte til hans navn. - Som man vil se siden i næly.' artikkel omtalte nåværende' o.r.sakfører P. Munthe-Kaas,. Qslo, Fiane på en slik måte i en artikkel i.morgenbladet. for 15. oktobcr 1947, at hall ujsalte seg for injuriesøksmit!, hvori bevisbyrden for at min mann evt. var angivc1' påliager ærekr.cnkercn. STOKln~'s IIAINKVE- DEDE VISEH OM FIANE ekjersehow: Var han (F) spesielt farlig innenfor Telegrafverket? Slokke: Ja, i t:;!y '('ste grad. IC.: Hvorfor det? Slokke: Telegrafverket har jo formidling av slike saker, at det er et strategisk punkt i en situasjon. K:. Var det ikke etablet.f; en meget euektiv avlyttingstjeneste fra' Telegrafverkets side? Stoldee: Det kan jeg ikke ",Uale meg om. (Så kommer en replikkveksling som viser at Stokke intet håndgripelig har å farp med I mot leiane) :.KjercsllOw: var l'iane ute efter det? (Avlyt F'HA FIANES ARBEID FOR ARRESTERTE Da det er satt ut rykter ora at F. 9kulle være eangiver. tingen) Slokke: Alle visste jo og da generaldirektør H. E. ul det foregikk mange ting, Stokke i sitt tidligere siterte og at Fiane var meget ehek: vitneprov i en utrensknings- ' tiv i slike ting... 'r, sak - bygget opp en mesterlig bakvaskelse uten konkret ek.: Var dere redde da han fikk stillingen som trafikksjef? Slokke: Ja, absolutt. - Fianes dagbok: innllold, skal jeg sitere rra Forsvareren Osmund Land,.. verk: De satt fengslet i 4 måneder. Har De noe kjennskap til om det ble gjort noe som bevirlrct at De kom ut etter 4 månedet:? Slokke: Nei. Forsvareren: Jeg spurte fordi Fianes dagbok viser at han arbeidet for å få Dem ut. etorsdag 3-2 (1944): Eg hor i dag skrive tit Dr. jur. OHM, som kom ti! meg i novbr. 43 ett<!t oppmoding frå min. Ri;s -næs for å få oppi.' om NSfolk i Tg.verkel, og minne han om lovnaden til meg om, å hjelpa til med d fd ut Itekla tg.folk, fyrst og fremst Wagcr og Steinskog. Sm. (Sverre Mjøseth) hadde etter oppmoding frå mcgsctt opp brev,, til SD (Det tyske sikkcrhets-, pol.) om samc saka mcd framlegg om!auslalillg. gjenvunnet. Men isteden ble fortsatt innsats for landet. - spille store herrer. Det er' de kastet i fengsel. De ble endog stemplet som noen av de værste og farligste forbrytere blandt dem som var satt fast. Vi vil gjerne være med på de mest utsatte og krevende steder for å gjenvinne landets velstand. Norges hær mangler i dag først og fremst disse som har,skapt 1'(ontkjempernes dfm. lige ry ved sitt virke og sin oppførsel her hjemme under krigen. Endelig hadde vi endel forbrytere, personer med Slik.'Om det er i dag, fjernes Jnan mer og lnclj fra det oss har nu over 4 uro erfa kriminelle anlegg, som enten erfarent frontbefal. Mange av bestilende samfund. Vi som!ring, det meste ved fronten var reist ut for å unngå utraff sittet i arrest i dug, blir henvist i forreste linje, og alle hur for begåtte forbrytelse." eller til å gruble over og sam fått en grundig militær ut som så en sjanse til utvidet tale om dette ene og for oss dannelse: underoffisener og Virkefelt og økede muligheter så avgjørende problem: Samfundets offi""rer har gjennomgått gjennom en uniform og de fiendtlige inn&tilling siwler og kurser. rettigheter denne ført med ovej1or oss, og våre egne Alle.frontkjempere kan seg. Denne gruppe var. heldigvis framtidsutsikter. Vi tror fremdeles på en rettferdig tolking av våre motiver og pil en kommende forsoning og oppreisning. I selvsagt ikke skjæres ovei' en kam. Hos oss har de under hele krigen stilltiende vært klussiib'ert i tre grupper. Det overveiende antall hal' hatt meget liten. De sterke nasjonale kjensler som har gitt seg utslag l de fleste frontkjemperes innsatsvilje, liggei' like latent i steden for som i dag å utstøte oss, burde man oppta oss nevnte. Dis"" kan man alltid tynget av /It den vei de valgte beveggrunner som de foran dag. Ve! er de sku!!et og som likeverdige borgere så vi kunne få anledning til å vise vår gode vilje. De erfaninger og kunn~kaper vi har ervervet oss i krigsårene, kunne stole på, eie vil alltid forbli, tro mot fedrelandet. Det er disse jeg er talsmann for. - Den andre gruppen er eventyrerne; de som ikke hadde il følge ikke førte fram. Men dette'er ubetydelig mot den manglende forståelse flom de i dag merker fra sitt eget folle. også komm~ samfundet til særs høye idealer, men som Det er i!eke vi som sitter gode. var med for å tilfredsstille inne i dag, som skapel~ de store' Landet,liggar med blødende sår c.lte~ krigens herjinger og :ven rer-på ' innsatsberedte sin lyst lil spennende opplevelser, euer for egen vinning" skyld, personer ~Olll sosiale problemer, dem er det myndighetene selv som skaper. De sperrer de unge menn' for gjenrei9ning. Hos ofte bare var ilte kortere lid, YiIlende krefler inn i f"ng",,1 o ligger en \I bcndig vilje til for etterpå å komme hjem o:' (Forts s. side) 5

13 EN AV VARE KAMERA TER, som!ituderer i Mellom_. Europa, skrev nylig til en venn i Norge:, «- Jeg mener at nå er det glrtt så lang tid at det kan ha en hensikt å ta bladet fra munnen. IIvillcen hens ikh _. /:an du 1Jel spørre. Jo, den,i 1Jise at vi alltid har 1Jrert an (lerledes enn de nyere historiebøker fremstiller oss, og at ~~irl syn på mangt og meget kans/cje ikke oor så galt. - Vi skal ikke lage noe parti. Men vi skal finne fram til et gmnnsyn, 1Jel i sle/et med det 1J: hadde, - og så sl.al vi med an mulig saklighet og gmindighet tjene sand hets sak>: / VI har intet å skjule, intet,å angre, Intet å skamme oss <,ver. Det måtte da være at vi ild<e fikk utrettet MERE,len gangen det gjaldt mest. VI er nok en av de meget få grupper i dette land,!lom ikke har noe å fryl<te av den rene, usminkede anndhet olm vårt forhold, våre motiver o'" ~'åre handlinger under lcr.ige~ (og "rene etter). VI lmn trygt ta bladet fra munnen. Frontkjempernes VEI- Endelig et ord i rette tid, I den 11. time! Vi har nu gått her i iloen år,. i fengsel eller frihet efter den s10re, demokratiske fre 'den og sett hvordan de nynasjonale har tullet bort vårt lands frihet og selvstendighet og fikapt det om til en liten bondebrikke i det uhyggelige sjakkspillet som forestar. De nynasjonale har ajort akkurat det de har besl'yldt Mordet på!{nut I{nutson H. E. STOKKES INNSATS l T. T. nr står eim Halvdan E. Stokke på s. 246 noen setninger,. som i forbindeisa med min manns død vekker til eftertanke og til et ~onkret spørsmå I:.På et tidlig tidspunkt utpekte Telegraf1Jerkets iuegale utvalg ham til meg e t bet!/dningsfutle oppgaver (ut". a1j meg) og følte seg tmjgg for at de ble ivare" tatt: Han ble arrestert, men måtte løslates etter noen måneder - av mangel på bevis.. \ Denne gode attest et skrevet aven av de medsammen!ll'orne og mens Stokke med sitt' friske, sjannerende fylkesførervesen lyste opp i land -skapet som Oslos dynamiske ordfører'i Rådhusets saler og kabinetter - Akershus - Heftyevillaen... Som vi har dokumentert hadde Fiane den heste tro om ham, idet han skrev i sin dagbok om Stokkes.uskynelige. arrestasjon:,j d. (Stokke) har 1Jore lojal og.tenesteviljllg heile tida. Og så gikk det slng i slag med herr Stokke - helt til genera1di~ktør for Norges Statsbaner.. Fiane.NEI, JEG VAR IKKE MED OG MYRDET FIANE. I desember 1950 ringte. jeg herr Slokke og spurte om h'an hadde noe kjennskap til mordet på min mann. Stokke må være blitt overrumplet, for han ble rar i stemmen og svarte litt stammende:.nei - - jeg var ikke med og myrdet Fiane», Men - dirigerte De ikke opplegget, herr generaldirektør? Jeg har om disse spørsmål ~krevet høflige brev til dav. ordfører Stokke 20. februar 1948 og 19. oklober Han har hittil ikke svart'.... DOMMERIeULLMEKTIG MUNTIlE-KAAS'S 'l'vesyn PA MORD Daværende dommerful1m. P. Munthe-Kaas' er kanskje en nv de mange jurister!10m under trykket av.jernhelen. og svingende, karrierebefordrende konjunkturer glem -te slrafferettl>ns ABC: Likheten for loven, og at det alene er Straffelovens bestemmelser som avgjør en handlings straffbarhet, IKKg politiske konjunkturer, som gjør det ønskelig med raske, stnaffrie mord, flom det må være strengt forbudt å etter- FOLK og LAND oss for: -,\e har solgt seg selv og landets ungdom til a kjempe for interesser som star i ~trid med hvad det norske :101k ønsker. Hafr. får sagt det forløsende ord i artikkelen Den rette vei? Slik han framstiller det, så er det soleklart at det må være slik. Og vi er utsett til,\ spille Polens og Tsjekkoslovakias rolle som bondoffer, vi og ~'annsynligvis Danmark.. Danmark Ill;r ikke felles grense med Sovjet, men det har vi, - og det kan Iwmme ti! ti dra ut fs!r A-paktlandeoe fnl' somlet seg til :i plasere såvidt store styrker her at det kan sinke de rus'siske di Visjoner. IIvad skaf så frontkjemperne gjøre! Det hør ikke være tvil om at vi blev det vi blev p. g. n. bolsjevismen og de såkaldte demokraters' kriminelle disposisjoner i årene før den siste krigen. Det bør heller ikke være tvil.om at vi er de Samme :JOm vi var, bortsett fra at noen av oss er blitt mer forske, da de bærer ØVRIG HETENS blanca-stempel: - E'l'T LEDD I MOTSTANDEN MOT FmNDEN. Av det herr M.-K. skriver fremgår at han selv har deltatt på den.rette. siden og erkjenner seg indirekte medansvarlig i illegalitet, se Morgenbladet nr. 241 for 1947, u Han blir dommerful1m. etter frigjøringen og lager en.splinterny men grei sondring: 1. Det overlagte, straffbare drnp. på.gode nordmenn. 2. Det overlagte, slmffri drap på farlige nazi!lter. og dens'lags. NB under okkupasjonen, hvor det okkuperte norske territodum IKK1~ deltok i mililær krig mot okkupanten. Hvorvidt han har fått medjlolcj i delte sitt lvesyn på monl hos Jon Skeies etterfølger, den tilpasningsdyktige hr. Andenæs, vet jeg i1,ke '1'0 SLAGS RE'!'TS PRINSIPPER? I anledning Munthe-Kaas's syn på menneskeliv skrev over!. Johan Scharffenberg med ovenstående overskrift i Morgenbladet bl. a.:.man kan dra i tvil muligheten av å oppstille retls 'prinsipper (et probl.!m. jeg ikke l<nn komme inn;på her), men godkjenner man visse prinsippers. almengyldighet, da kan man ikke ha et dobbelt sett innbyrdes motsatte prinsipper, ett til bruk I fred, et annet i krig. Nettopp under krig eller revolu9jon er eller mindre defekte. Noen fikk skutt. nv seg lemmer, fikk varig men p1l kroppen, andre fikk psykisl<c skader i krigen, men helst av den efterpåkloke demokratiseringen i norske konsentrasjonsleirer og fengsler. Er det offisielle nor!lke styres vei vår vei? Frontkjempernes vei? Til det vil jeg svare: Det er eller burde bli "n gylden regel at nar du ikke vet sikkert hvad som er riktig, så se efter hvordan de flesle gjør. Og de fleste, det m å i dette ti lfelle vre:'e de samlede demokrater. Og når du ser hva de fleste gjør, 9,~ gjør du det stikk motsatte, foi' flertallet har bestandig uret!. Hvorfor skal ikke vi kjempe mot bolsjevismen nå? l) Fordi vi fikk en dolk i "yggen fra vest forrige c:ung mens vi kjempet, og efterpå hlev plyndret fol' :U"beide, formue og frihet. 2) Vi har ikke myndigheternes tillit. 3) Myndighetel':u~ hnl' ii<i<e vå.. tillit. det aller viktigst å holde fast ved ppinsi pper som. da er i fare»..satle man fedrelandets frigjøring som den høyeste verdi - kunne man vurdere menneskeliv og - enda mel' - eiendom som lavere verdier og finne det riktig å ofre dem. Med et visst forbehold kan jeg godkjenne denne vurdering, men allikevel forkaste mange likvideringer og snbotasjehandlinger som ufor -svarltige fordi de ikke gagnet formålet. Sabotasjen mot tilvirltning av «tungt vann_ på Rjukan godkjente jeg med beundring, men atskillig annen sabotasje fllndt jeg dels unytti~, dels skadelig (f. eks. togavsporingen ved Mjøndalen), dels endog forbryterisk, således Ødeleggelsen av Kures fabrikk, eller Aula-brannen. Dengang trodde de flf>9te at denne skyldtes tysk pr,ovokas'jon, men etler frigjøringen har Morgenbladet opplyst at den ble anstiftet fra norsk hold og at gjerningsmennene er kjent. Hvilken nytte kunne den gjøre? Den. bare voldte lidelse 0l{ død. - Jeg synes de skyldige burde vært satt under tiltale. SiviIdrnI' og snikløp under total ol{kupnsjon. er ~clvsngt ikl", krigshandlinger, selvom de utfs;res' nv modige og smurte fantomgutter i beaumonden, og «krigsll-dekorcres aldri så meget: Slike handlinger er ikke bcsl'yltet av folkeretlen. Dette er visstnok 4) A g~ inn i A paktens krigerforbund med Norges geovolia lisl,c og milih~l'gt!ogrdti5ke stilling er c:l dumdristight!l.som vi mener )ungt overgår vnre cv7\cr ;joln militælonusjon. 5) Vår vei er" hverken vestens el)er østens, den er NOR DENS vei. Fo, tiden Cl' det bure Sverige som fører 1m nordisk politikk. de andre ~ordjske stater har mer eller mindre nød tvunget solgt seg til øst - eller v~::rt, 6) Vi selger oss ikke til høy.t bydende. vi cr ikke lanseknekter. men den nye tids pohtiske soldater. 7) Vi er ikke overbevist om at veste;), vil vinne denne tredje verdenskrigen. fordi de :mmmen med østen tilslutt klarte ii l(dekke dt.~ tyske militærvesen. Sovjet er dfr.\ ent.oste som har vist muitær og polilisk klokskap hittil, ""Iv tyskerne hu':ldlet ofte overilt. t og psykologisk dumt, derfor tapte de krigen. 8) Det cr for sent fl improvisere noen tyske (livlsjoner mot!ist - det er for sent å opprette en norsk (":lordisk) ~rontkjemperdivisjon. 9) [ siirall ville de tyske divisjoner og vi bli satt pli Uriasposter og ofret - til beste tor hvem? Ola O. FUT1l.elh. selveste professor Andenæ9 enig i, som man ser. - FREM OG TILDAKE OM MORO av professor Andenæs. Om.Oklmpusjonstidens likvidasjoner i rettslig belysning. skriver herr Andenæs i Tidsskr. for Uetsvidenskap, hefte l, 1948, bl. a.:. Under okkupasjonstiden ble et antall personer '10m var betraktet som ~r~lg farlige for motstandsbevegelsen drept. (likvidert) for 11 hindre dem i Il tmrette flere ulykker. Det nøyaktige tall er ikke kjent, men det er av. Jm,tisdeparlementet på grunnlag av oppgaver fra ~tatistisk Sentralbyrll anslått til ca. 55. De fleste av de dr,cpte var visstnok angivere og agenter, men det ble også likvidert en del av de mest farlige og agressive politifolk. De. fleste likvidasjoner ble foret.~tt elter ordre fra Hjemmestyrkenes Sentrralledelse. Selve primlippe1 var anerkjent av Regjeringen i London, men de enkelte tilfeller ble, iallfall som alt overveiende hovedregel, avgjort her hjemme..hadeland og Land forhønsrett har i Icjennelse av ll. oktober.1946 i anledning av Paul Staksruds død antatt.at organisert tjeneste i Hjemmesty rl",ne gjør en person til en militærperson i lovens rorstand. (Forts.)

14 FOLK.:; LAND Kuweit - eventyrriket ved den Persiske bukt ".' En klok hersker leder hele den sosiale oppbygning En kjempebrann bar berjet Ilere oljekilder. l!{uwelt ved den persiske bul,! og hc'zlledet verdens oppmerksomhet på dette lilje, men rilte land. Innerst i Den persiske bukt ligger sjeilidømmet Kuweit "om ledes av den klol,e og Cremskrittsvenlige Abdullah Al Salem As Subah. Kuweit består av hovedstaden av /---<amme navn og et ørkenom-.de fem ganger så stort som oya Gotland. Befolkningen er " og bor dels i hovedstaden dels i oljebyen Burgan og utsldpningshavnen Mena-el-Ahmadi og dels i fem andre bosetningsamråer. Landet sakner skog og.. ann, selv ikke den minste bekk renner gjennom landet, ~om er henvist til å transportere vann langveisfra. Store vannverk er imidlertid under anlegg både uten Car hovedstaden og i de andre tellere befolkede egne, og fremskrittet kjennetegner det lille land som har opplevet oljeeventyret. Byen Kuweit ble grunnlagt i begynnel&-en av del 17. arhundre. Den hal' en ypperlig havn og vokste raskt nom et vik~ig punkl på handelsveien mellem Tyrkiet og araberlandene. I 1889 stilte den daværende sjeik landet under britisk protektorat for å hindre at tyrkerne salte seg fast der i forbindelse med byggingen av 13erlin-Bagdadbanen, og inntil de sis le år levet befolkningen av perlefiskeri og båtbygging. Men så kom oljen. I 1934 fikk Kuweil oljekompani, 5<:lm eies av :Iet britiske Anglo-Iranske oljckom- Mordet på!{nut I{nutson Fiane (Forls. fra foregående nr.).at Hjemmestyrkene, iallfan som hovedr,egel, ikke var folkerettslig beskyltet, er klart nok. Vilkårene for at avdelinger av frivillige skal være folkerettslig beskyttet som soldater fremgår av LandkrigSTeglementet til IV - Haagkonvensjon art. 1. De er følgende: 1) at de kjempende Ilar over seg en person som er ansvarlig for sine underordnede, 2) al de har et fast kjennetegn, som kan gjenkjennes på avstand, 3) at de bærer sine våpen åpenlyst, 4) al de under sine operasjoner retter seg etter krigens lover og sedvaner..da okkupasjonsmakten har rett til å gripe inn ikke bare overfor aktuelle angrep mot dens sikkerhet, men også mot forberedelser. til slike angrep - må en derfor anerkjenne en rett for tyskerne til å slå ned på Hjemmestyrkene ved arrestasjoner og krigsrett" dommer... Såvidt professor Andenæs. Professor - jeg ber om <1 bli korrigert, hvis jeg tar feil i den antagelse at De i sin tid innleverte til myndighetene Deres innstilling gående 1<t på al Iikvideringsmordene - uten videre underspkeiser - skulle arkiveres? 1. DET OVERLAGTE, STRAFFBARE DRAP PA.GODE NORDMENN. Herr P. Munthe-Kaas, som har forlatt dommerkallet og er o. r.sakfører i Oslo - skriver i Morgenbladet nr. 241 for 1947, s. 5 bl. n.:,.2. I sitt siste innlegg i nr. 233 tar dr. Scharffenberg opp bankrøveriene under Itrigen' og drapet på b,mkkrujsered Thomas Holm. AsbjØrn Sunde synes i nr. 2:l3 fl ville forsvare disse ting. - Det Cår bli hans sak. Personlig cr jeg av den mening at delte tilfelle må vurderes likt med ollapene på ekteparet Feldmann. 1 begge tilfeller foreligger drap på gode nordmenn..at man i Holm-saken må kullne kreve en undersøkelse på samme måle 5"m i Feldmann s'ukcn er elter min m~ning innlysende. M.-I<:. legger diplomalisk til:.dermed vil jeg ikke ha uttalt noen mening om den dom som ble avsagt. Akk, at vi må savne her.r Munthe-Kaas's mening om Feldmanndommen. Frifinnelsen av Feldmann-mor- pani og det amerikanske Gulf Oil Corp., konsesjon på å søke. etter olje i Kuweit, og i 1938 fant dette ~elskapet de fantastisk rike kilder ved BUl'gnn_ Men så kom verdenskrigen og den første olje ble l>ksportel't først i Utviklingen gikk så raskt at man 1101 regner Ined en oljeproduksjon i Kuweit på 40 mill. tonn pr: år. Iler behøver man ikke il bygge de kostbare oljeled Ilinger for il frakle oljen li! utskipningshavnen, da oljekildene ligger bare floen få ~llil fra kyslen. Og på grunn av de nke oljefunn og Englands konflikt med Iran har del lille Kuweit nå blilt det :~dende eksportland på oljens område Det mellemste psten. Sjeken av Kuweit har drevet en klokere politikk enn derne vakle almindelig forferdelse, selvom Ilasselknippe skrev i V erden~ Gang at.de VAR SOLDATER. Det er vel å trekke soldlttet' vel langt ned! A drepe et gammelt jødisk ektepar og rane dem, elter at morderne hadde påtalt seg å bringe dem i sikkm'het over grensen, kan vel aldri bli godtatt som krigshandling, selv av våre sivil. krigere'! Visste drapsmennene om enda verre ugjerninger? Sto høye beskytll'1'e balc? Hvordan fremkom de «gunstige. vuneprov? Gir dommen uttrykk for en antijødisk tendens i rettsstaten Norge? Neir.DE RETTE. dreper, ser det ut ti! at de kan gjøre dette straffritt, - SELVOM det går ut over gode nordmenn.... n. DE'l' OVEHLAGTE, STUA1"!'Um DUAl' PA.FAULIGE NAZISTER. o. 1. Dette talerør for. et visstnok utbredl syn på menneske -liv - P. Munlhe-Kaas - fortsetter: «En likvidasjot' er noe ganske (mnel. Dette var en straff som i første "ckke rammet angiverne, og hvor den preventiv.!! virkning pc! disse hadde langt stiirre hetydninfj cttn selve st"i!ffcn (!!!) 1,'ormålet med en likvidasjon Imnne veere c! rydde U1ll1O nazister som. bisste for meget,, eller slilc'e j.(!rlige desperados som Imnhe lede en eventuell motstand under frigjøringen. sine naboer og 'har en avlale med oljeselskapet om 50 pet. av overskuddet. I 1952 fikk han således :100 mill. kroner Takk 'for, sist Ukebladet ela Semaine l' AEF. som utkommer i Drazzaville i ~'ransk for forrige års produksjon og Ekvatorial-Afrika, i:lne. holdt forleden f~lgende "apport regner med 750 mill. kroner fra USA: i 51'. Disse inntel,ler er sjeikens personligc, lnen han an 100 ganger slørre enn Ce"tral ede Forenede Stater er nesten' vender det me"le til å gjøre kongo. Befolkningen beslår av landel til en virkelig velferdsstat. 160 millioner neslen siviljserte Han byggc.r ikke rnco':lcsker, ibcr~gnet Siouxindl- anerne og de siarncsiske tvillinbare vannverker, lnen plan- gcr. En liten republikansk elite I~gger å skaffe befolkningen har tilrevet seg retten til. alle. elektrisk kraft. Han bygger orr!,."uige ansettelser>. sykehus, sanatorier, klinik- Delte var en takk fof sist for Irer, siwler og as.falterte '{eier cn beskrivelse i det amerikanske. Mag~sin Times av }'ransk Ekva.. og havnen vil om kad tid lornfrika som chalvville, omfatvære cn av verdens mest Jno- tende pygmeer og de kvinner l derne. lian legg'er sædig vekl som blir fremvist i sirkus I USA på skolevcm!nct, og del mc~ t og som utvider sin underleppe rc'volusjonerende er at han slik ut den blir på størrelse med C':l supppelallerken. En Uten har gjennomført at selv pi- svart' elite er franske statskime skal få gå på skole. All borgere. undervisning cr fri, elevene får el måltid~ pr. dag, frilt skolem:atel'iell, frie klær og' l1\ak~en' i 1950 og tilhører det legebehandling. For øvrig e,,~.. dynasti som har hersket si all lege- og sykehusbchimd-. den Han var sin' forling [ri i delle land. Mange gjengers finans- nærings- og uuge sendes utenlands fol':1 slinnhetsminister og har som slu dere. Sjeiken arbeider og- sådan talt initiativet til de ~ii for kv innene>.! likeberet- mange &-osiale reformer som. tigelse med mannen, men det nå kan gjennomføres takket vil ta lengere tid. være en klok hersker og en Sjeiken Abdullah kom li! klok politikk. Marthinsen var en slik type. Piane, Horgen og Gmnde et typiske for de andre tilfelle. Dnvmrencle dommerfullmel[ug P. Munthe-Kna.~ "I[rev til meg 25. ol[t. 1!l17 bl. a.:.det er lett forståelig at både han og De vil ha en annen oppfatning om hva man fol'stir med en angiver, enn <len som vi jurister illag mu legge til gntnn~. (Uth. her). Selvfølgelig har de Bom har begått dette overlagte sivildrap på min mann bcvilsbyrden for at han f. eka. var Senere legger hall for dagen al hans ærekrenkende uttalelse om min mann var dår_ «angiver», hva ingen har lig underbygget. Han skriver til meg Cra Kr.sand S. den 25. oktober 1947 bl. a.:.jeg mottok Deres br.ev igår. For tiden er jeg ansatt som dommerfullmektig ved Torridal sorenskriveri og har som følge av delte ikke vært oppmerksom godtgjort. Derimot har jeg i. denne dokumenterte fremstilling påvist herrenes og hr. M.-K.'s manglende grunnlag for beskyldningen om angiveri... DERFOR forlanger jeg min soleklare rett, hv.is Norge i dag kan kalles retts på den rett,osajt stat. - Jeg krever i min skri som De nevner, i Deres brev. Hadde jeg kjent tlil at der overhode hersket tvil om likvidasjonens beretligelse hadde jeg selvsagt ikke ti'ukket Irem dette tilfelle med Deres mann. Jeg mente meg nettop på den sikre siden i dette tilfeue velse av 16. okt: 1!l52 til kri ' minalsjef Kaltenborn en of. fentlig og upartisk, rettslig. undersøl!else av det grunnlag som man har myrdet Knuf Knutson Fiane på! Er dokumenter tilintetgjort, hva jeg ser man trøster Beg med, må.. idet denne.likvidasjon. de ansvarlige, f. eka. avdevelse gjentatte f..!'angcr har værlom -lalt i dag~'presscn uten at jci{ noensinne hal' sett noe dementi all} at Deres mann ik I{C skuue har vært angiver. (!!!) Under krigen var Deres mann oppcørt på angiver lister og omlalt i illegale. aviser, og i det hele den tid som han pågått senere ha\' jeg aldri hørt delte dradd i tvil.' lingssjef Sigurd llaldstad - selvsagt for livet huske hva man bygget en slik forferdelig beslutning eller godkjennelse på...: Herr Munthe-l{aas blandel' sammen ooj;l'epene, når ban. som svai"til dr. Scharffen-. berg skriver' i Morgenbladet nr. 222,--1!l47: «Krigen har i sannhet kommet oss på avstand når uclv hr. Scharffenoorg, hvis meninger jeg setter Hå. høyt - vurderer krigens handlinger med fredens miuestokk. lian går i sin arukkel den 12. september inn for en offentlig undereøkeise 5 av' samtlige (Forts s. si~e),i 'I : i,j '1. :'1 :I., " - ;,",,,' _._

15 ...,.'.,..u.age ror landsforræderi «som han hadde fundet det passende at lade ubesvare~». Midtgaard konkluderte med ut han derved hadde stempj~t seg som skyldig og ikke lenger var verdig til å bekle en post i FN. Efterat brevet var utsendt på dansk, ble det oversatt th engelsk og tilstillet alle faste delegerte for landene utenfor jernteppet. Hermed var hans dager i FN talte. «Det ble talt om ham det er nok blitt tomt omkring hans benk. ubehagelig hvisken i krokene, direkte krav fra kompetent side: Anlegg renselsessøksmål, eller De blir smidt ut. Men Alsing Andersen turde ikke ta stormen». Det landsforræderske Hglt: en SLor ael av lanaets I)P, folkning på den måte og bringe skjendsel over landet. Her er det grunnlag for flersprogede anklager for FN, og de vil også bli fremsatt. Landets fremtid avhenger aven ordning av disse forhold. Personer, i dette tilfelle Alsing Andersen, som handlet som skjedd, er naturligvis istand til å gjenta en slik handling hvis de personl,ig kan ha fordel av det. - Det er denne uhyggestemning som i dag hvher tungt over Danmark, slutter «Revision». Vi kunne være tilbøyelig til å trekke. visse sammenlikninger med forholdene i Norge. De kan alle sammenfattes i det ubesvarte spørsmål: Hvorfor skjøt ikke Måkerøy? Flengende kritikk av deri britiske politikk ved I en omtale av den offisielle britiske beretning om Norges-felttoget av dr. Derry - retter den verdenskjente britiske militærforfatter, B. H. Liddel Hart i The Listener en skarp kritikk mot den briti ~ke regjerings politikk før tyskerne besatte Norge. Han skriver at de fa7cta dr. Derry legger fre?'n gjør det nødvendig med en mdilcal revisj<m av det bilde den britiske reg.ierings talsmenn og propaganda gav dengang, og også av det bilde de britiske anklage.rc gav under Niimbergforhørene efter krigen. Det førstes usannhet. er forståelig på. bakgrunn av krigen, men den fremstilling det fikk i N'iirnberg er i mrlælfgheten langt verre, og vil dessverre gi.kontinentets kritilck av det britiske hylderi altfor stor berettigelse. Det er liten trøst i at vår'e franske aluerte hadde enda mtindre skrupler med hensyn Norges-felttoget til aggressive aksjoner, sier Liddel Hart. som konstaterer at de britisk-franske planer "ar preget aven usedvanlig hilrdhudet mangel på hensyn til de lidelser som ville bli påført de skandinaviske folk. I neste nummer av bladet bringer vi B. H. Liddel Harts artikkel i sin helhet. Fianesaken (Forts. f1'(j, side 5). "likvideringer" under krig" l1». Overrettsakf. Munthe-Kaas blander som så mange andre den 'daværende krig ute i verden sammen med okkllpas.iork~tilstanden i Norge denganl'; min mann ble snikmyrdet. Mord med «riktig» politisk etikett blir ikke regulær 'krigshandling og okkupasjon blir ikke kr-ig, selv om også M.-K.påstår det. I!'-'! kors så skrem gjort - f. eks. ( frivillige syk eple de hjalp de såæd Østfronten og det ker til de politis Tyskland, met'ij ne til de politiske fs norske konsentr ne fra Altså 1 brøt folkerettens stemmeiser. ble pakker (bruddet I meisene skyldes m de ikke var opplyst rettens klare ord), dem som fulgte fo bestemmelser nekl sende noe. Og ikke herren i RØde kors liten,finger for å l søstrene som sattso: fordi de sitt tødeko: løfte t~, meldte seg tjeneste i årene 194 nei, man har rett til' kaste tvil om i alle norske RØde kors' t.: het. - - Nemesis. Il. ODELSRETT I dag vil det vel nytte fon. bøndene å stere mot lover som v. ke ogtilslut helt o odelsretten (allerede sagt av undertegnede beiderpartiet omkring begynte å vokse på gl'll de belønninger et hver1 lem av partiet - om d re satt ved makten - b: lenet med - på de gru at det er brudd på G loven. Nå vil man ha rett ti - aha, mine herrer! Nå gjelder eders eget skin deres hellige (ikke i odiø tydning) Skog og Jord - er dere Grunnlovens vok - Men da det gja.ldt no, det helligste i ethvert ~ fund - rettssikkel1heten være,gitt tilfeldigheten voll - ved å oppheve Gru lov"ens klare bestemme: om å gi en lov tilbakevirk. de kraft - (ja det spørs ikke avstemningen talte h % av forsamlingen og der er opphevet?) - da deltok -, _.. ~--_.~--_.--- "'~---;'.-. '.q:iqri'.._~~~...

16 O Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie '>. ". 'I~ ct.!. i':~,.. '~.. ~ r '" 'i~ i.:, :., '. i' " i, ' Vestmaktenes. offensivplaner,, mot Norden Nok en " Dcn svcnsk-amerikanske publisist Naboth li1jdim omtaler i Svcnska Dagbladct en bok som ifjor kom ut i New Yiwk og som behandler det runcriltanske diplomati i f,rene 1937~0. Boken bærer tilelen -Thc Challcnge lo IsolaliolU og den redcgjør fur både Tysklands og de ållierles planer. Forfatterne liar hatl anlcdning til å sludere amerikanske arkiver inklusive private tclegrammet, brev og"' mcmoil'cr og boken, nom er'utgitt før den engelske forfalter T. It Derry's avsløringer, stemmer helt med den når det cl' tale om de alliertes planer over Norden. Allerede i september 1039 hadde Churchill det travelt med it planlegge angrep på de baltiske land og Skandinavia og særlig ble det planlagt ii. :lvskjære transportcn fra de, viktige norrlandsko malmfelter til Tyskland, Vi siterer fra kapitlet' om.den skandinaviske kampanjen.: ' ".Så SOllt 801l~ doil 8. allril meddelte hoyo tjollostomclili i den britiske regjerillg dml 8'lJcIIsko ministor '. London; at "Mordet avsløring FOU("'.~ LAND: "I NPI'ff var et uprovosert an, grep,og at de'allierte, og da " særlig ChurchiU, or uskyldi 'go som den hvile sne. Politisic " er dette lorsldelig, da fortielser er nødvendig for,!a!'lml.s herrer, mell joltrllalistisk er del ikke. Det svekker tiltroen li! avisenes evne til å si sann man' var blilt enig on~ den norske 'o/lerasjrmen av psykoloyis/æ år.~alcer, dv8. for å til holell, Eller er den norske frcd.~stille IrulwkmclUwllc Oil bladverden fortsatt, undci' for 11 reddo RCYllau.drcgjeri,, pisken' og under scllsurel\? flcl!, ]1'ruItSlcmmlllelte var ulell Det Ci- alskillig :<om tydel' tvil de Irelllste talsmellll 101' p:i del. '. 111allen, som lorefaldt dem å!li ct visst lofte 0111 ti avlede ficndrm fra dell/ra1lske grell Litt. statistikk. SCII, 111 CII selvom de 'kanskje ikko var allstiflerlle av pla- ;, i"orbrylelse, 'eller ildic fo~. nen koil~ elog imjlu,u,cn, som bi-ytelse. Det kommer an på, filrlc'til <lct nor.~lcc leltto[ic(;, h'vl'nj som gjør del' Ira de allierlos side.. Det lill- "" nes viigen gmll" til å anta at '.li/, BOERKRIGEN IIitler ik/cc var 0l'/lrikUg, da 1i11,5 mill: englendere overhan 'gjenlagne dallger er- fm' boere. Englenklærtc at hall foretrakk Nor- tierne brukle den brendte ges noylralitot.. jords lakul,k. Oppfandt kon- «Fl'ia Ord>, som g jcnhrir ~enlras.ionsleirene i dette, s'pør om hvorfor iltlw ;:I I,~nsentrasjonsleh'!il, 17 pst. svenske 'bladlwrrcspondenler,~ a v boerne, kvinner og eller Tidningarnas Telegram barn sultet ihjel, lil, 9 byrå har observert delulc 'bo' poll. av bocl'l1c, I,en som utlwm ifjor, Og vi ; gjentar spørsmålel for Nor- VERDENSKRIG Il" hes vedkommnedc," sclvom 80 mill. tyskere 565 mil. andre &'Varet ligger åpent f dagen, folle Etter englendernes Det norske folk har ikke godl måles lo Id, skulle tyslicrne ha av åfå vite sannhete110mdet salt 265 mill. i konscnlrasjonsleiere som dengang' 'skjedde'.' -Det og sullet ihjel skal leve i fol'visllllingel1' om 51,66 mill, " at : Hitlers "okkupasjon" av.: Pip. o pa,!{nut I{nutson Fiane broen faglig eller menneslccug uro S1/11CS å fordu.llkle klarllclml i hans blikk der 1I0Il. skriver:, «Jog liærer ikke tvil om at num vil lel<lllle komme til det rosultat at ellkelle av <lo.lilevidcrle. i dag ilelee viue bli idomt dødsstraff. (!) MuligclI8 vil mali også, skjønt jog tviler på det, Ilrillge på det rene at folle Cl' likvidert uton grulill, JIva skn.l imidlertid cn sli1c undersokelse tjello til' Er det 1IICllingCl' li' trek/æ de «ansvarlige. for rotlon 0[/ gran.~ke dem ettor doil fred.~vurderillg vi i dag lar få i'ullla.~s i hele Vllr rcttsbevissuw.t 7» At rettssikkerheten kommer i fare og at det blir lavt under laket i lingsluen når folk med ct slikt kriminelt syn på menneskcliv slipper til i dommersetet Cl' ikke rart...: «Nei, la,lis- 8e lillg være gjemt 0[1 fllemt i dell ut lrc/elling del er ",nliy! Offelltlige ulldersøledser hal' vi allerode 1I01~ av - Ja, man hører jo al d,?t er en av de impliserte rom taler for sin egen syke mor. Men endelig hvisl<er fru Justitia herr dommerfullmektigen noe forslandig j ørel: «Dog er det ikke min mening at de pårørende 31ml være avskåret fra å få en likv,idering belyst, hvis de illencr der foreligger en feiltagelse.. Hvis påtalemyndigheten etler anmeldelse for noen inlct'csscrt, kommer li! del resultal at likvidasjonen har vært ell feil, må den ved en offcnlliggjørclse Imllne renvaske den avdødes' minne, og de pårørende bør få Cl' slalning av det offenllige. Her hever Munlhe-Kaas seg noe opp av sin illegalitct. Hun skal roses for al han hal' hatt freidighet li! ii. lre,, offentlig frem med en lære om omgang med menneskeliv, som smartere kolleger i &landcn, som dengang fulgle med på ferden, nå Imn protestere mot" etlerat menneskelivels notering alter cr " slq.jcl noe li rellssalene, idel nlun er komnlet i lanke om slraffelovens bes lem mclse~ om drap.,'", Er det ikke på tide at landels jurister og' opinionsfabrikantene sliller og besilarer spørsmålet,som for dvrig ble besvart bl. a. av fhv. regjeringsa~vokal Johannessen og Jon Skeie:, HVA ER I"OVLIG RET'!' OG HV A ER URETT UN ':, DER OKKUPASJON? ',! 'Skal hmnmeuga lcom>tgel' og 1'0110 bander kunne la[/e seg sin cgen inappellable straflerott flivor står det juridiske fakultct ideliilc.,ak, som er av don storstc li.vsviktighct 101' hllcrt ene.,/.e liic1illcslw i delte land.. Rr elcl for" uli lika «.,terk» sont mot.,tnnderell al man tlri/clw,' <lram lill dram av ha:u,.. ~ tdcolo,qi.. «1UJ,Z1-81nenS:t, for å sitera Nordahl Gricg. livor står det i straffeloven av 1902 at det er straffbart for C/l mllæ ti.~ølce ti 0p/l'elaro mortlet pti sin II11.8uolld1 Vcselltlig for, delte ule je[/ :.tra!lctlmnt' 'av byrettsdom "Ull' Rrliu[/ Arnull til 2,h' 011 hell,riulfef. HIL a1} elomsmcli Iwlle,.8temtc for ott ar. - li: jltlli,,1948 gjorde lioycstgrelt Overrettssakfører ',,! ' Ketil Harnoll. Munked.m,v. 5, 0,10,Tlf JO JIAI>lm STALIN IWMMANDO EN I OSLO? Ilja Ehrenburg skriver i en hylucslarlikltcl i olsovjcl-nylb: «Da fascismen truet selve kulturens eksi.tens. me:>-., 7 ~:. It ;.,r:... 1 " Skrivemaskiner' Rh~~e~alI Et mindre lj~t.i Portable.med koffert og l ån,garanti, ankommet. Pris kun Itr. 562,-. Avbetaling innrømmes.. SVERRE JACOBSEN lisen&,. TANNLEGE MAl\MOEN nrslwverdet, livet,,lille Hansleensgt. 2, TlI:.41-'~6 99, SlaUn seg i spissen Ior fri. helsarmeen. ) Ian rørte ]ebrh'mandoc:l ovhr troppe-..., Ilt{ som reddet Europas og, A.-CJi~.J1S folk. H.m hadde OJ.t- Kr. 19,-, 21,75, 23,75,' 25,75 "i/",kommandocn over en 28,50_ Beste,kvalitet.,'JungaJl':1cn al'mc, over heltene l dl;' okkuperte land: parti- hans rød, grønn, 'plåog gul. stinet/ne i Frankrike, Italia,.pendes mot oppkrav....,. i' \o Poler! QJ! Slovaki... de mo.. ;...1''':", Ilij(c.Ønncl' nv Pr.ha og Unn. R.',GJESSll:lCf,,',.. O.sl?. ~lhc':l og Tirana». :- Drammen.,.:."... : 1I1ALURT l GLEDESnEGERET Det hcn'dt" '(orledcn at,u\<jente pcrsol1cr', salte ild på e:)' "av' dell engelsko arme oppsatt vei~ viser som var forsynt med dronninj! Elisabeths monogram. I skolske! \:-t:lsjonalistiskc lcrclser proleslcrc.r,man mot dronningens monogra.ru..,~-l.l:r. (ElisabcUl. II Region) oog. sier åt dron:linl~cn i Skoban~ll. bør hele.ironning Elisabeth l, da den før6lc oroclning ~lisabeul.. regjerte ; før l';ngland og SkoUand var butt foren el. - For :"loen tid niden ble' (lct"mr~jvel' et spren!f.lingsatrt.cnt.att~ 1)1oL 'en "OosLkasse som også: val\ -Jo.rsyn~ ~cd dronnin7 gc~~:n~~~~:~s:;-nange skjær' i sj~e~., ~~,\t..' : :~.:".. ".' :...,: <lell' c:i;dr(llf/ at 'f~ihctsst,af~ flm f'f!,~s,,:ttes til fcllgsel, lott år,,,lnod. jmdrag av 213 dagcr jqr varolelets fmlgsel. l~ibbiligc;,',, o/ll/rottholdtes! Det va~ dommm'lie StGnersen, Gaarde'JJlohnboe, S/cau og ju.stitiarius Slang. _." - Så. vidt. jeg vet forsøkte ild", 011 ku panten og hana undcrordjl~de å legge ilevneverdig juridis), glasur. over sine overgrep o:;; iuonl, så. folk vissle hva det dreiet seg om! De «palriotiske» likvi-1c-, ringsmord og andre ugjerninger har derimot skapt en farlig :' 'reltsforvirring og manglende respekt for loven og dens tjenere, idet man har fått noen karrierebctonto lovsigelllenn til å hale å dra slik i slraffeloven at den bare dekker do ugjerningeraom er bcgålt' av «nazister og tyskere! > Kriminalilelen etler okkupasjonen er synlig preget av den rellsbevisstløshet som den' lwnjunklurbetonle, straffii forbrytelse skapte, ' UndertJden ser det ul til at visse 'illgjerningsmenn og deres ororegivere har hatt det norske rclumpparal i ain" bukselolllmer. "... Har'.Den hemmelige politiledelse» med dens prolllincnle BØKER>".;, Eestilling på litteratut' avenhver art - også'utenlandsk, moltas, Forespørsler ' besvare, omgående. Hurtig: ekspedisjon. Portofri iorsendelæ. Ratebetaling om så.,ønskes;' P. THJØMØE" llokagcntur! I Boks Stava:\gcr Til, 2113;' FOR SOMMEREN,',.", søkes' feriested ved"sjøcn/ 2 voksne Dg'2'gutter 10 og '13 ål'. Brun Knudsen, Bolæ1407, Oslo. - "'" '. :' medlemmer gitt Corhåndssanksjon på,'mord'? T;",,: '..,Er' det'lter' 'v( Ita;, nøkke. lml som låser det overlagt' dmp på Kllut Kllutson 'Fiqnl ill1w i egyptisk mor1co1' Herr P. Munthe-l{~ 'skrev noe oppmuntrende i,.ovennevnte brev til meg av selvom han etter min oppfatning setter saken på hodet Ill_ b. t_ bovisbyrden: ~Hvis De mener å ha beviser for at Deres mann ikke var angiver bør De Cor,øvrig umiddelbart henvende, Dem til politiet og forlange at saken nøyaktig graw;kcs.' Er påtalemyndigheten enig liled Dem kan De utvilsomt få Deres manllll navn renvasket vcd del offcnuige demcnu. Som De vel har skjønt av Cor. ansi.ående har jeg ingen kjennskap til hvorfor Deres Illann ble likvidert utover,det at han sto på angi verlistcr under krigen og var omtalt i illegale presse' som meget ondartet. Er delte galt Cl' også min omtale j Morgenbladet feilaktig...at der er blitt ski.tt pu Dcn~ Itar' jeg ikke ltatt kjcliiiskap til for 'mottagelsen 'av detto brev.. ',

17 i ii Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie I FOLK og LAND, Stille om (Forts. fr. side 1) for forbrødring mellem Uteoli;' Hjemmefront. Alle var in culpa. Der blev gitt et forhll.ndsamnesti som omfatlct alle «anerkjcnte politisl'e størrelser» og de I,apKalister 8nm de borgerlige er avhengig av.. " Og sll. Iwm FelleS'programmet. Dct blev en dårlig handel for de såkaldle borgeriige. Man ofret først rettsvesenet. SlI. kom sosialiseringen. Et hundre og femti millioner blev tellet ut av den 'lorske skatteborgers lomme for li. ta knekken pli. domstolenes anseelse. Vel anvendte penger! Man hadde riktig nok tenkt å bruke dem på li. ta knekl!cn pa oss. Hvorledes g.ikk det med statskiriten?. Var ikke den også verdifull? Den overlot Flukten fra (Forts. fra side 4) Mordet man til Berggrav. Han greide il ødelegge dens anseelse hndre enn noen bolsjevik. - Kirkcfrontcn havnct i :;in bcrggrav, hvor dcn hørcr hjcmme. Norge cr et av dc mest tilbakeliggcnde områder iverdcn. Det burde nu ofre all 8in kraft på cn storrengjøring uten like. I Verdensvaklmestcr Trygve Lie er lcdig pli. torvet. Han vet bedre enn noen annen hvor skitten skal finncs. Il. F. K. Seierherrenes lov OG DA GRUNNDAGET SVIKTET. Som et apropos til :ilortings. debatten om cretlsoppgjøl'ct:t - skal vi gjengi lill av de amcri~ klanske Niil nbe~g dommcres kjennelser i de:l store prosess mot de tyske ledere: bisland. Men elct blev nok ikke tale om det. Dermed blev også grunnsetningen om likhet for loven brutt. NlI.r hr. Arntzen undskylder seg med at. NS-folk skulle straffes særskilt på grunn av sin ideologi, er dette en stygg tilsnikelse og heimebrygget jus hos hr. Arntzen. Vår rettsforfatning anerkjenner iltke den slags barba risk jus. Er en handling en forbrytelse, så Cl' den forbrytelse uansett den politiske oppfatning den handlende har - selvfølgelig. Hr. Amtzcn har ildte holdt mål med vårc tidlige ~e )'ij!sadvokater. - Advokat Henrik Berg uttalte i sin forsvarslaie i Quislingsaken fol' Høyesterett bl. a. Og Høyesteretts plass i grunnloven var ikl!e endret, men de lovlige oppnevnte medlemmer av retten hadde p.g.a. konflikt mcd 'rerboven nedlagt sine embeder. At dom- o pa I{riut I{nutson Fiane MUNTHE-KAAS'S SISTE. KNALLER OM.ANGIVERI. I ett b~ev til undertegne~~. datert Kr.sand S sl!r-iver den daværende.nommerfullm. M.-l{, nedenstående rystende linjer: Videre må De være oppmerksom på al folk '"mne bli oppfort pli allgiverlister ikke bare'.""r man kltnne påvi3e et angiveri, men ogs(j hvis der var fare fm' pngivcrier eller LorjlJlyel.,c av gode nordmenn.. _ Ja, m,k man de ~etle uvenner og trådte den mektigecamarijia på tærne ander hevdelse av norsl, tettflorden, så kunne en slik ekte nordmann og Bjørnson-natur Bom advokat og overlærer Ednlltnd liaua bli ført opp l'illistcn av on Sam. Knutzen. Lil!eså brutalt åpen Gom Asbjorn Sundes.uerkverdige bole MENN I MØRKET Cl'. det ~ likeså fortjcnstfult og :-'realt var dct av P. Munlhe Kaas å tre åpent frcm fra illegalitetens tusf>mørke med sine ovenfor gjengittc meninger i en farlig materie, som derved kunne settes under offentlig debatt. Det,ar riddcrlig av ham :\ ')ppsølte meg personlig for ;\ forltlal'e seg. Derfor respcktcrer jcg ham,' SCIV071l jeg ikke,leier hans oppfatning! For å bruke en overskrift av Sehar ffenberg nettopp i detle tema mencr jeg at M.-K.s syn på det politisl!c :nord atfort med eller utcn d-lnugianske. eller Knut Møyens IlVfLl'te masker betyr: Ol'l'loslIhcfl {LV rctts/w!l' cl'cl/.c! ADVOKNr ALm~R'r' WJli: SEN1mS AItTII<KI~L «AN GIVr'~ltI» II.r.ac\volmt Albert Wiesener skreven månod ~tter '. «Vi danner he-1' ct tripunnl - hvis alsoluttc (ullmakt og domsmyndighet bl"i"al" pn de fil'e besctlclscsmyndil;hcte~s' vilje Og mnkt I de punkter, med hensyn til hvilke det mb. ":-Ilns, at konlrollrlhlslov nr, 10 gal' ut over de i folke'relten fastl1tgte prinsipper, beror tribunalets autoritel naturligvis på det, al de lund overfor hvilke 'fyskland har Impitulert l>ctbgelcssløst - ro ipse praktiserer sin suverene lovgivende mukt,., Dc-tte er hentet 1"0 onh..~rika_ n('dnnen l"reda U t l c y s holt: «Dyr(~ltj~tJ>L hevn,. som utkom i USA i H.I'HI. liun fortclll.\r def, at englenderne og franskm.ennene og eientlommchg nok' o~s.1. rus_ sel"ne ('Uer gjennemførclsen av den rørste slore prosess mol hovedmennene ble klar Over at gru:m)agct svikte-l ol: at det Internasjonale Militærlribunal der -elter oppløstcs. - De følgende 12 prosesser ule gjcnncmf~1rt av amcrilwneme alene, Det var, siku':1sk Skuespill: Dommerne og cl' ]<'rcda UUe-y, ct rent amerio anklj.agerne var- utelukkende ameri kanskc statsborgere, forhandlingene fant sted under det amerilranske flagg, de begy:ldtc hver morgen med at reltsmm'. skulke:1 ba om Guds velsignelse for USA, og selve dommen ble innledet med ordene: ede F()re~ nede Stater av Amerika 30m :1:1- ldager mot..,. Gom anklo"ede,.. Freda UtlcyS bolt er selvsagt ikke oversatt. Den cr et for ni. vorlig vitnesbyrd om den store re(tsviufarelsc i etterkrigsårene og gir el skremmende billede av hva vi kan vente nv den neste 'kl'igs seierherrer. In' 1"NUGG A V SANNIU,T? E'll henrivclld~ damo vendte seg mot sin borditavaier og spur. le: - liva er Ueres stilling? _ Jeg er fengscls(urcldpr, - svarte ha'zl. FOLK OG LAND Utkommer hver lørdag I Oslo Redaksjon: Postboks 1407, Osto. Telefon Ekspcdisjo:t: Kjerschowsgt. 5- Oslo - Telefon Ab(r.mementspriser: Kr. 16, pr. Ar, kr. 8, pr. hal var. I nøytralt omslag kr. 30,- pr, Ar, kr. 15,- pr. halvar. Sverige, Danmark: Kr. 20, pr. Ar, - kr. 10 pr. halvar. Ullnnd-et forøvrig: Kr. 24, pr. 5.r, kr.. 12, pr. halvår. Annonsepris: 32 Øre pr. mllumctcr over en spalte. LØss.lgpris: 40 pre. Bruk postgironr Nei, hvor,ld er vanvitti, i'nteressant, sa,lamen og så på 11am med store beundrende viol Sambandstryl,keriet A-S - Oslo hlii øyne. IIvorledes bur man Skjell. at man på en eller annen det? llegyllner mal' som ganske måte må ha hatt berøring med,,(minnelig fange og arbehlcr seg- «hjemmcfront~n. O( da helsl så 01'1) Igjennem gradene'! snart som mulig elter kapitulasjonen. El fnugg av sannhet? Ja, det Det er kvalillkasjoner Ita,1l man sl, bare metl tien for.. nok her va bierfet. - fejl.e og hans kolleger prøvde å :;kaffe en nøa tørftig erstatning for nøyesterett, kan iklte betegnes som et forsøl, på å forandre statsforfatningen. Såvidt viles forelå det for Høyesle I'cll og- dens gruuhlov~mcssigc stilling ikllc engang tanke på noen forandring. Dette sa altså en av våre bestc advokater. Quisling blev da heller i1d!e dømt for landsforræderi eller høyforræderi for sin medvirkning til ansettelse av de nye dommere i Høyesterett, hvori mot disse blev mordet på min mann i stdds- dct sistc drapet sig over by~ skriftet Ragnarol!'s oktober- cn i en almosfære av glad nynummer 1!J11 en ettcr min fikenhet parret med sløv lin,ening selvlysende artikkel kegyldighet for sakens men.angiveri»: Jeg er i OCE'ittelse neskelige og samfunnsmessip v en avsi!rift, men gjør opp- ge sider. Og i nyhetens Icjølmerksam pa at jcg ikl!e har vann følger med usvikelig sammenholdt denne med tek- sikkerhet og himmelropende stcn i vedl!. art. Wie~cner l!ritikkløshet dcn hvermanns Skrev bl. a.: foridaring, at den drepte har «l'o1ormall vil ingen finne vært ct moralsk mindreverdt det galt at man varsler poli- individ. Eller som dct hetcr i ti vcd innhrudd ellcr overfall.. terminologicn: Han har vært Men i dag er dette plutselig angivcr!:b> annerledeu som sa meget under.med dette slagord dl'epcr I{ri~~en, 1 uag cr dcn kon man sympatien foi' den drep vensjonelle terror,j Norge så le og man rellferdiggjør ste ri, at [olk flest ikl<e 'cør r~:iernin[;en i publikums øyne. me,de etl mord, - dersom t"or «angiveri» står for folk mordet sl,tjer den vcdtatte nest som inncbegrepet av alt veien. Da tør man ikke trekke som' er sjofelt. Ja, dct er noe angiverbele[;nclsen på sa ubcgripclig sjofelt at det seg. Man kunne selv bli sl,yte~~kivc ncslen ild!c spiller noen rolle i nchlc omgang. Og 01\1 det viri!cjij.;.~r ;;andt, - slik går dcl [Ol' seg al ild!c Ingen vil nedverdigc sig med ett mennesl'e rører en fingcr nærmere å undcrsøl!e slcyzdon h08 den som Cl' mistenkt for h stanse drapsmann~n _. n;\1" en politimann eller ct for noe ~a sjofelt. 1 [cr ;~()d. partimcdlem blit slmtt 'iwd tal' re(tsidcells fol'lejelllperc på gaten. Man la,' den. løde uten videre :mil!sl!ytten" IIgg'e og går ubcl!ymrct, eller domslol»..j hestc [all vettskremt ',idere», «Del synes så sclvfolj;elig at vedlcommende ble slmtt -.Så brer da nyhelen )m funli han var ang!vcr. - Det strnffet som foran anført. Er det sllmmenheng i dette? Høyesterettsdommeren skulle naturligvis ha vært fr ifunnet bl. a. med den begrunnelse som uttalt av advokat Berg. Det Imnne skrives en hel bal, om angrep på det sakaidle rettsol'pgjllr. Men hva jeg foran har anført er UlstrcldlClig til å vise hvor skrøpelig - og jeg har nær sagt - hvor barbaris'k «l'ettsoppgjøret» er. Hva sa :Jå de forskjellige stortingsmenn om det? faller ingen inn at slutningsrekken kan være omvendt. - Man går ut fra at han var angiver, fordi han ble skutt... Jeg er ikke NS-medlem. Det har sine grunner. Men jeg er såvisst ingen jøssing. Og jeg har mange av mine beste venncr i partiet. Jeg har atskillig personalkunnskap der, og jeg vet hvor billig den er den gjengse forestilling om at partiet består av.forrædere. og.angivere. i disse ords odiøse forstand. Det er fc',stende å spørre den gode borger eller borgerinne i OE'lo: Var den eller den',~ndog (len av de snikskutte virkelig moralsk mindre '{erdt enn De selv - hvis dette simlle bedømmes nøkternt? livordau Imn De vært} sikker pil det p;\ forhånd? Hvor meget vet De i det hele tatt om den drepte? De som har 'lektet å omgas ham, &nakke m~': ham eller overhode 11 kjenne ham? IIar den tanke aldri Htreifet J)em at motstandere kan være ærlige folk, selvorn de il<1ic skjønner alle ting :lå godt som De gjor det or. ( ForIs.)

18 ~-----~----- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, M" -d'.'t' o" or. e: p-::i!{nut' I{nutson.'...(Fort.,. XII) DET NOItSKg I~Or.j'{ SKAL I~A SANNINGA A VITJ.;; Ovenstående val' ltlin manns 'vlllgsprog som lian' levet og døde av! lian arbeidct også i Granskingskommisjonen av 1043 for å skaffe vårl folk sannhelen. 'E'n fremslående mnnn 'som folger denne :mll med interesse.'- mener visstnok al I~iunes død bl. a. sllylde,s hans søken. elter sann he.ton i cl høyere genculogisk sl'0r5m:-.1 av interesse. ror det l!orske, fo,lll. l~ianes arbeidshypolese var at bcgivenhetenc ~om førte li! 1)., npril 1940 var el nuturlig ledd i utviklingen av '~l folkebedrag som med cwbbcltc len_ ker fortøyet st'.)tsskipet Norge. til Englunds s'kjebne. For Granskingskommisjonen forelå det. noen viktige er~læringer. ~iane hadde rålt l opp,drag å rcisetil Danmark i 1!cgynnelscn av oktober 1011 for å lale med,innviede i ovennevlile g~nealogiske spørsmål. Inletanende 30m han' vnr Om de fjernstyrtes sillnlnariskc' meloder og kri; minelle. ~~~\\lij 1~ gikk. han åll~rllyst"på"pål;skohtorel og 'bestilte passlll D:imrtark, Nå var hans J.ivsmål :rull:. H~n hadde. belråd~ uen"imletste sirkels hemmelighel, som gir en utryuellde.bakgrunn 101' 9. a!?ru? Uun m!i,tl.e tas. Mel.l grunnen kunne ikke fortelles folket. Dertor. konst~uksjon~l1 om t~angiver~'? ' Men ']<'iane' har seiret i døden, Det norsk JoIk korurner til å få vile sannheten! rillet er sikrere en.n al poljularitelell!! bølgelmm' kommer til ol bl'isle med clloru,nenue brak. Et. forsonende og Jøfterillt trekk.j el ellers sørgelig bilde er holmenllollhop]lerens, - kronprinfl Olav's vilje til il dele skjebne med det norske folk under den tyske okkupasjon, liaus nasjonale Bi\lnvit Hghet må ha værl ren, Il all fryktot ikl<c folkets dom... - Men han ble truet avgårde. Men kanskje hans mandige dissens, i lengden, var. guu.tigere for kongehusets f.remtid ige skjebne" ellli den flukt SPill han.mol Johan' Ankers innstendige råd ble :'tvull'get med på.- Men våger Kronprinsen nå i den indre sirkel å heve sir. stemme mot den vedvarende sosinle. ødeleggelse av uskyldige? Våger han å gi den for tiden servile presse et vinle om at Norges fl'emtid krever at. sannheten blir synlig i r"olk o;; LAND,..,., u tjcnerc nola bqnc, Mm. manns minne sldil.offcillj.ig :'enses. F a'... '! "..' Del Cr mitl iovlige In'av. - l ne Man sl<uuc. tro al del j Norge spallene? Elle~s mener kronprinscll al den bl'ilislle gelle ' ul. J. l". C. l~ujler har rett der lwn sjtriver i "Mcmoil's of an Unconventional Soldler:."JEr del' noe, flom leder Ul fremgang" i livet, sf, Cl' del "vnml li! å kunne. lyve pf' ell overbevisende måte. Det å \':~rc en fø{ll-løgner, dvs. Jet å være fylt aven naturlig Østlandet. Hva vet Knut motvhje mol sannhclen i alle Møyell Oll~ mordel og hl}(}t:lor '.. ~,,'. dens mange Jonnel' - det or del slmlle utføres? Jeg sil{ler I <.'sa, 'mangt jeg s'iklter 'llå er, den' brede ham for delaktighet i mordet vei tilrilulom og bermnmclse, og 'oppfordrer hani' innen 1. pr, en holdeplass for UI'osjcr skriver l"uller. en av Englands store, ulwnvensjolleile seg enhver 'befatning med cl juni d. A. offentlig" fralegge soldat';! :,'.. ler Iljennskap til min manus ".' Det. er en.gåte for l~eg at død. Il v'is han tier,' tøt jeg nordnlenilene. med en' slik ansc min Iwnklusjcll; sikker! faimtismc llopierel" alt d~t Og den bør herr Møyen og tvilsomme i England, bl. a..visse andre Len IlC mcr på. En "silent.killing'. Men hvorfor 'enkcs' vanmakt. varer 'ikl,c Hun smiskel ogvar'iolkelig Iwpiercr i1<1<e norske domme-' evig.:~te. aon britiske dommerstand den.jar svært fin osv. i 'dell' 'uavhengighet og ulyst MOIWERNl!,: LAl~LERE, De.,hlt~pandl. scg følgende til å la seg 'jmponc'rc :lv en. DAGER.PA. LUR dialog'.'rncllem heljnc..og sjåpal'ls' glimrende' "osiale iasa..to tre. dager før' mord-dngen.21, september l!j41'ring Iør~n.~.,.\~( /. ", :'...' de? Nettopp' der Cl' den britisllc dommel' p:\' vaiit!: Har le en 'kultivert"stemma" om Fru : Si:.;~~en jeg 'har' kjørt i en.fin VI/lW før";';' det vai' vog~ juggel og'"julls i den såkalte morgenen ved 8.30 tidcn' og Ila lil!jihi~jjillg,:, '. :;',... norske bcaumondc nes-len spurte om' "Knut" ikkc var frilt spill i norske'retlssaler? gått på konlol'el. Jo, svarte SjåIØron, o;jasså De?,' Inspireres' denhe, ;betalthet jeg, han 'CI' gått på Iwntol'et Fru $:ii.i~;dd~, ja D~ vet 'ycl ovcffor gullfll.sliner:iv ropresenlalller for eh' "oppadstre.ringningcn : m,istcnkclig '. og lij"vanlig tid.' -Jeg' fnnt opp hvorll~.n.(l.~t gikk ham?,.' ' bende pålalemyndighet? 'Hører iullenaucsning j loven"og Han sa at han måtle ta trik SjåfØr<1U; "J a, dct ble jo dødsringte straks' min Inann.' Utol'n dol,i;', uavhengig ikke,sammenmed 'ken, da: han var blilt heftet Fru'?::~'{~ del ble det. Og det karriere i det' norske rettsvesen i' dag? Står en direktør HUlL gikk altsu ikke sin \'an h~l~»:~~,ii:;!,", ',:::, :"I~ '... for Donora alltid 'til troellde 'lige rute opp bakken i Major Sjiiijj;~r :,:' -Delhi.H:~~ ut ~o~ på.galen med Cll samlale, ~ var' min "manh' 'S'OIn' dømte l en IIOrsk tihgsal? 'Gjøt' han stuveier' der morderne venlet De,el'flfllLav del?~.; det i en br.iusk?. ham med sinc importerte Ulikheten' for loven i Norge Fru s,:v"nålurligvis Cl' jeg dum-dum projekliler, som nærmer.seg nå:klimaks! I de det_. fl"- :.r!' nådde sitt mål uoen dager se avsluttede grandiose gallafestligheter, hvor utenlandsk avsl{arif~t uere. Sjåførdn:' -Min' bestefar fikk \. 'dødsstraffen her i presse slu'ev at visse forholdsre'g:ler minnet om den KAl' BAI,vl'lNG MØltKLA Fnl S~:. Ja sa De. Men hva HVORDAN STA'l'SADVO landel, det er jeg sloll av,. redde diklators.,- del' "pille SAKEN heter ~~..\l.a? ', ugranslicde. mislenkte for Efter at advokat Alf Mousen hadde nek let meg å få se mordet på min mann en glimrende. og fremlredende 'rolle, SjiifØren: «Jeg heler H..- Min beslefar.. på. mors side het T dokumentene i min manns' samlidig Som Dagbladet beblider rettssak mot en uv o. r. lånt, henvendte jeg meg' til Han'!Vllr, slol1:ingsmullll i 25 sak som han hadde fåtl ut ar,dcl'a.v'.16 år lagtingels presaiifører Kåre' Sehelcliga Oslo Polilis daværende politislle avdeling, men ble ogsi, "..idenl. Han la fram for Slortingel forslag om å oppheve av smarle' ballll}enn forvillede mordere.'," uer ncl{lct å se papirene, d,!dsslraffen og fikk del ved soin Delle mord' slml jo almjo', lall. Deres mann fikk innført allså dcn!!u,,!! må ha inneholdt graverende ting. for neres aven eller aimen slatsadvol",t som llar avansert \lå gjerningsmennene? Gjennem den viiny. Var jeg Dem,'frue, så vill\, jeg ikke snakke så. sine meritler og'sin slilli;~g undersølwlsel" filili jeg' c;rcie iløye'.\\\t' delle. Ul dot" reuslige" og [alltis }1'n.l"S. var. taus under. resten ~v; I;,lpreluren.. på at statsadvokat liafling Ile grunnlag for "rellsoppgjø_ hadde likviderings.&'aken lil ret",:,:' 'og.fordi ugjerningen behandling. "r~ftel' oppdrag'.'," hadde" "gnlt" politisk ':(ortegn! Mordet p,., min mann tror lllall fl kunne overse. - fordi del hadde' "riktig" politisk eti!lctl!. Men man tror feil! - :E:n storm vil komme i denne ugjernings spor. Hvis ikke den Ilrcvede o[enllig-retlslige "undcrsøl<clsc IwnUller,-ulforV" NYSALTA TORSK i lønner innveiel netto 100 ;kilo l "..:ilv. u.lcuml}romitq!: l~.lov.ens r(!s'inklus\v cl"balla.sje megcl rlmelig, hiindleuge,'ki-. ~ forbrukere kr. 160,00 inl<l. tdr. :, t.~~ 'var s!iht en slrek owr,'cusutvildillgcll fm cllevoldsti<lcn o,~, LiIIJ',aptiI1010!, l<nl)t MØ>:I~N _. Jeg :torlang-cr konzulcnl l<nutmøyen, Kirltevcien G!J, dslo, "of[enllig-rellsj.ig unders.ol{l'for delal<lighcl i mordet 'j 'hans cgclle;knp av dayærcnde sjef for' Milorg for OSlo'og fru høyere hold nalurligvis..kl~ ringle til herr I-Iafling og fil1k snallke med ham personlig. Han ncllle.t meg å få 3e p:lpirclle:.jeg' sjlurte så om jeg iklic" IllInne Iwmme ned pil hans I,(\'ntor og se dem der. Ogsil.e1ette ble neillet meg. Hv~r i norsk lov finnes NYSALTA UEIt - leveres i lønner innveielnclto 90 ~>ris til handlende kr. 126,50, til Iorbrukere kr.:~37,50. NOH;SK ISTERSILD, - KlcPPI~iI~ m. m.. I~JtjMA Dl~IN~'m TORSKEFILET.o-: leveres' i/n)'e t innveid nello, 110 kilo for den lave pris av kr.." 18000:' til handlende 0ll kun kr. 200,00 til.forb~ultqrc. :":. :.: ~ -Delikat vare - bcinfl'i... '.,.'.;; Il,'" l'" \.. OTTO OTTESEN liavneraas':j\?'$\::: '~":.:~::.: TelcfOli 1G30. Tcl!i;gr:adresse J.l,avneraa~,.Krist!R:!1~j\'~:~'~';i :.... i..~. TANNLEGE.\\IAANOJ;'N,. j Iansleensgt: 2.1 TIf"".44 :lg~!i,,, "....;,.," tu i' ~,. VEKKERLJR-'!",:;,:.,.,"'., " >L 1 Kr"'l~,c..:..;:.21,7:l~; $J't5/;:!~ ;I.:I.i i 0,,10, mottok'ell av karene.28,50. Beste kvii.4t\1t.'wj\l'ng,; fl:a sen~r~len ~ nordre om å, hans rød, grønn,,p)å ~,gul, kjøre. LlI oppgitt ad.resse.og: S~?d?Sm?~,ol?Pfff1-GC'. henle"fru S.... 'Urm. R. G.lJj;SSING Komihdt Li! stedet, kommel:' :,'..:, Dramme". ~ der utllb~ eldrcdamc;hilslu". _,,," ".. ~ søll ogjplaserle segi. vognen. :_' 9v.rre~ts'~JWor,er..<.,,,..., ',:.',:.Ketil: Ha.rho'J.t~:::: søl og" gbli, rosle vogna: for at '.. ".. '....",I ".' ; Munkedamsv. ':5,IOSlo;'_:, '.,'i ao.~.",. :'), hjem.1l1el for å nellte en enllc å se dokumenlene i saken om mordet på hennes mann? Forligger det også her en for myndigheten" befr iende beleniming aven 110rsl, juridisk professor? (Forts.) '.. ii! '. :'~~ri~~rn,~~~t~~rt.et ~mli'r~pa,rti:~l1-p.'1jn~lil!all l?ortabl,c qted4pli~rt flg 1. A,. garanti ankol1l1ile,t" fris, ~ k~. 562!-;::-;,.~~~~#ng),!1A; rømmes. '....'.:If<~ :,~~I.,.. ;SVERRE;JACq~.sEl'i:':~,c'.'.'",,:... U.cD1\'.,'.''''.,-,."...:.." '... 1 HALLO SE åer! "..:,,, 'Viriner De ikke ~:tipping? 'Skriv da. til: meg.i,';fulltreff 'flere gangei','åriigli i:. (" ~,.., -.)ENS AASAND '/,'.,o,.. ~ :~~jær" BarkA.'k~t st..:';. I., 1.".. 'KOMMEft >be:' ~', til')~issa så ~pk :b.sll.sp~~ forretning - Bensinstasjon Kafe.. 1 'n,'...' BJArtNE SVENhl~G AlS,.. '. BULL-D9~~B '.'. Vi patar oss planel'fn,;;, utgraving, vegarbeid~~!i,f.bfot( o, l, med 10 tog 18'l biijldo~er,... "/'J:L.'. '. FA,LCH ANLEUGS.DJUFT Skippergt.. 44,,3etg, 01110: Telefon 41,63 93,. ENSLIG9~~' i (helst lidl.,ns),j>pti'\,,få hyg. gelig opphold fra ca. l, juni hos ektepar (lidlns) i,vak. kert hjem på :;;ørli\ndet, mot å. arbeide i husct:~.. Bill. mrk.'.for sommeren. til bladcls eksp.., ØNSKElt' stifte bekj. med en br~ mann i 55 års alderen.' En med in. tm'esse for handel ønskelig. Gjeme iorhenv.,ns. Bill. mrk, «Bra utseende» til bladels eksp. r.

19 Mordet I{nutson o pa, O", Fiane~ Påtalemyndigheten vil ikke granske snikmordet ".,. '.ii':" Riksadvokat Aulle uttaler at det er Intet som tyder på anl;iverl I sakens dokumenter. Riksadvokaten og statsadvokaten henviser til professor Andenæs skyver saken fra seg som krigshandling som sorterer urtder forsvarsdepartementet eller general Hansteen Pm Alvilde Knutsen Fi'Lne, J\1ariegt, 12, 1. etasje, Oslo. Ad begjæring om under,søkelse i rellslige former i ananledning av Knut Knutsons Fumc'., død den 21. september De underrettes her;ved om al Der!'s begjæring er foremed sitt vrøvl PYJ;1l1een med folket bak seg mot den en-. somme gigant. Det var Quisling som var den gode nordmann, som søltte å spare folket for de lidelser den såkale «lovlige regjering» påforle del. 'Kan en regjering av menn som f orrf\der si Lt land være lovlig? Stille om rettsoppgjøret. het det sisle gang man pralet om det i stortinget. Ja vi' forslår så godt hvol'cor det må være stille. Det slilr om friheten for de vil'kelige sltyldige, de som enna lever. Det slår til og med om ting 'man iklte lovlig kan skrive om. Vi tar selvsagt ikke lenger noe hensyn. Tør noen dom, mer nå la seg utlåne til påny å pådytle oss «al tillalte målte ha forstålt» en hop med løg'ner og l{rigspropaganda. Tøi' en dom mel' nå beskylde 'l'. K. Dert y og LideIl Hart foi' il lyve når de erklærer al del var England som sammen 111cd Ii'ranltrikc over., Iall Norge og fremtvang Hito, Icrs beslutning- onl fl. verge sin noniflanite? Del mfl nå v{,.:rc dommernes plikl il kreve gjenopptagelsen av sal,ene mol de uskyldig dømle.vi tillater oss ncmlig å tro al nlorpa, lcll av de jll~ risler og legmenn, som nå Hitlei' med ansvar, i alle fall den gang- 0pjlfallel Tyldv,nd som, angriperen. Uten løgnen om del tyske overfall hadde lallr!"uvilwppgjøl'el ikke Imn-, nrl finne sted. Denne løgnen er n" avlivet, men fabl'ilmntene cl' fremdeles i live, de som nå i 13 ill' har solet seg i.ine egne løgne og Ialt seg dekorere for sitl landssv ik. Vi ønsker dem bare el forl,..!<atl langt liv, men i tien skam de selv har påførl seg. Il. lr'. It lagl Oslo Slal"advokater som har gitt.lø4:ende pålcgnin Sende", med vedlegg lil h",rr Riksadvokaten. Nærværendp sal~ har på grunn av presserende arbeid ikke kun'net ekspederes tidliger.e. DerLil kommer, at jeg har foretatt en del underhar forclatt en del undersøkelser om de rettslige spørsmm som oppslår i forbindel&c med okkupasjon",udens.!ikvidasjoller,., I et rundskriv fra Riksad-.\ av 15. oktober 1045 er del uttalt at likvidasjonssaken skal etterforskes så lanl~t t,'on{ del Cl' nødvendig for a få brakl på det r/,ne om den handling som saken gjelcter, er begått som et ledd i lllot~land mol fienden og som følge herav må ansees som rettmessig, men heller ikke lenger;, I merværende sak er del konslaterl tidligere gjennom uttalelsc fra li1ofstvars,.. departementet al likvidasjosjonen er begått etter ordre fra ansvarlig hold innenfor Hjelllmestyrkerncs ledelse..jeg viser til den ullalelse som Forsvarsdepartementels da_ værende sjef, statsråd JenS' Chr. Hauge ga til Riksadvo Imlen den 8. aub'1lst ld50 og som finnes blant de dokumenler som eltcr IiI{sad volmtens anlnodning ble oversendt Riksadvoltaten fra Oslo politii<nmmer 15. mars 50 (Stalspolitiels elterforsking-,;<!olmmen ler vedkommende l{nut l{nut"'hl l.'ianc's død dell 21. sept. 1!J14). Om den reltslihe vurdering vi"er jeg "pesiell till'rofchhor Andenæs' artild{cl i 'fitls sltritf for Rettsvitenskap for l!h.:s s. 1 flg., Se særlig 'ar Uld<elens VI S. 27 flg. loverensstemmelse med del som her hevdes av professor Andenæs, må jeg anta at piltalemyndighetens oppgave i nærværende sak Cl' begrenset til å bringe på det rene al liitvida.sjon Cl' begått etler ordre fra ansvarlig hold innenfor IIjemmestyrl<encs' ledelse og at salten derfor må henlegges, idet det i1dte foreligger noe slraffbart forhold. Jeg viser til al den oppfal- FOLK og I..AND.:;;;:i ning som jeg foran har gitt '-' :!.:..,; : ut~ryl{k for, er lagt til grunn NYSALTA TORSK i tønncr il;!l1veiet netto lo()llkilo leve-' for Eidsivating lagmal1l1s- rcs inldusiv emballas!e meget rimel!g, handl'1ll'lf kr. 145,- rells avgjørelse i en kjennelse forbrukere kr. 160,00 mkl. tdr... 91i avsagl den 3. mai 194~ i sak NYSALTA UER _ leveres) tønner innv~iet~neitto 90 kilg. vedkommede Ole Watna.s' død Pris til handlende kr til forbrukere Iu? (kjærcmålssak nr. 89/47). ',, '",:.,'. Oslo slatsadvolmtcmbede, NOnSK ISTERSILD,... Kleppfisk m. m. ~:H : 8. mai Dorcmfcldt PHIMA BElNFHI TOHSKE],'ILE'l' - 1cveres 'i llye tønn.er (sign.) Sendes med vedlegg tilbake til d'hcrrcr statsadvokater i 08/.0.,Jeg cl' enig i det som er fremholdt i Deres påtegning av 8.ds. Av grunne som der er påpekt ble saken hoslen l"v" henlngt av påtalemyndighetcn ulen yllerligere etterforslting. Elter forsvarsminislerens uttalelse av 8. ' aug fant man del til. sli'ci{kelig konstatert at Knut Knutson F'ianes dod den 21. september 1014 skyldbs et tiltak som hadde Immlileren aven krigshandling fra hjemlllestyrlwnes side., Overensstemmende med de retlslig-c synsmåter SOlll blant 3.U. net jll'ofessor dr. jul'. Johs. Andenæs i den av Dem siterte artild<el har utredet vil aksjonen da Utke lumne komme inn under straffelovens drapsbes'lellllllelser. Dette må gjelde uten hensyn lil hvorledes ellm tiden, når I{rigstiden cl' slult, kan komme til il gi plass for skiftende opp_ falninger av hva «miliuer nædvendighet. under de foreliggende situasjoner som dengang hullrådte måtte kreve. Jeg Imn ikke f,inne at påtalemyndighetens standpunkl lean cndres i denne ved det som Cl' fremholdt av fru AIviltle Knutson 1 'iane i hennes henvendelse til Oslo Kriminalpoliti av 16. okt Av den omstendighel at salten i1dte har gitt anledning til ellel'forsking fra påtale_ myndighetenes side følger også at rien iklte vil kunne gi noen crldæring om Knut Knutson IPiancs forhold i den tid landet var ol,kupel L. Imidlertid vil jeg, undcr hcnvi~nil1g til fnlll~iallcs hen.. vende Ise finne grunn til,l utlale al det ilcl<e i piltalcmy<lighelens arjdvcr finlle:.; opplys.. ning-cr som viser al l{nul KnuLsoll l.'ia'ne har gjort seg 51tyldig i noe angivcr-i li! ficnrlcn eller til N,S.-myntlig_ helene. Ril.""d1JolcalcmlJede, den 12. lllui 1D53. Andr. Alttio (sign.) Sendes' med vedlegg lil Oslo l'()litil~mq", C'. ' Ved, kriminalsjef Halten IJorn, i(let'jej; viser til Rilwadvokalens avgjol'else av 12.,h jfr. min pålegiling av 8. ds. " innveict nello 110 kilo for den lave pris all'ujcr. '180,O{l lil handlende og kun kr. 200,00 til Iorbrukere. '!.LL Delikat vare - beinfri. ')/)' 1". OTTO 9T'fESEN HAVNERAAS "(~ Telefon Jelegr.adresse 1favneraas, Krist-iilPSund N. COLL[r.;-HV A T.PER (~kolsl{ fflreh.) eller vakre og typillke foreldre, eh.: Fri_. modts 'l'yra N.KK. stk.-scrtifilmt 182 V. l~.: Bay 6116 T. l"arge: tri kol or. motte dyr! G. G. Fj"l~,tad. Hogne i Valdres. Kvikk, o[ipvakt dame'._ helst med lilt øveise fra forr. - kan slraks få god stilling i ~an\:hlcs. VD;)r. - evt. full pensjon - på stedet. Billett mrk..gode arb.forhold» til eksp. J~N~LIG, DAM!!; med allsidig utdannclse ønsker å stift c bel{j. med en bra nlann i alderen år. Jjill. ml k. «Gjensidig sympati. til bladets eksp. BYGGHEflflER. HUSElEItE To vante tømrerc (formenn) sølter leilighet. 4-:'5 voksne. Ulførel' alt arb., nyoygg, rep. i tro og betong. Arb. time _ akkord - anbud, m. og u.. I'Illcgg. Hest nedre Buskerud, VesUold, Akersnus, loslfold. Bill. mrlt. «.Juli d. å i bla, det eksp. NY BOK! l{illm. U.Normann: «Rcttssak!not lio/(. Berclningen 0111 da HOK «tmlt/{ seg seirende tilbake» og- gjemte seg beilt mulig bol l. samtidig- som ideen Lil de senere BeredHKajlslovc ble unl1langet i synd 0[;' salt ut i livet i misgjerningcl'. Pris innb. kr. 12,,,,,, bestill den hos HEURECA T/W Mariualsveien 20::;, Oslo. Om avgjørelscn bes f1'll AIviltle J(nulsou ll'åunc ullucrret, saken bes deretter sendt f/'ors1jrtrsdcjlci1 tc1l/.cnlct som har bedt om å bli underrettet om påtalemyndighetens avgjørelse. Oslo statsadvokatembede, dcn 16. mai Dorenfcldt (sign.) Underretningen gis' eller konferanse med Oslo Stals~ advokaler. Oslo Polililmmmer, 27. ma.i luijj. KI'iminalavdelingell Ludv. Owe, pfm. (sign.) TANNLEGE MMMOEN Hansteensgt. 2.,CI'lf il, VEKKERUR Kr. 19,-, 21,75,:~.ii,75, 25,75, 28,50. Beste kvl!ht~t. Junghans rød, grønn,,,rlå og gul Sendes mot opp.lf,\'av. Unn. R. GJESSING Dram.m~.> h,: Overrettssakfører Ketil H;~~~lj:' Munkedam.v. 5, 0.10' Tit. <12 21 :ao~ Skrjvemas~iner, Et mindre parti :IYi~nmeia.ti Portable med kofiel-\~og 1 åra gflranli ankomm~i..l~ris kua kr. 562,,,,,,:,: ; Av~~Wg.)llA~ r,ømmes. ", t",. S~R~~!~8t;~EN. "'II'.~. HALLO SE'liER! Vinner be ikke på. tipping? Skriv da til Illeg: J, Fulltreff flere ganger årlig::;. JENS AASAND ' Kjær. Barkåker' st. " KOMMER };le til Rissa så besøk oss, SporU;.. forretning - Bensipsta.sjon Kafe, " BJARNE SVENNING AlS, JEG KJØPER og selger metall el', flnslter og fillel' m. m., ri ", I-llLLEIWD A V:~'ALLS FORRETNiNG Lillesand) i",.1,1. Malerfirma. i Oalo lar,.inn noen dyktigo malere. G~~rl'e Crontkjempere. <;;~"'!I Bill. mrk. «H:indve~ksbedrift., eller Uf. li ":1 ' "I IWLIG, GREI. belt.'fensllg Carl'. malln~ (40 år), Buker' værelse. eller deling. korlero I e.lengro tid, Oslo e. nærh: i~kelmalatell, renhold elc. selv. :n o,. 'Bill. mrk. (Alt h~r,linter.). HAR DE LAGT MERKE TIL al De omgående Car Bvar, hvla De a vcrlcrcr i :'} " FOLK og LAND " ':',.,., :',.,~:., 1 1:r:"j

20 '~5.~~w.:.,J;~1'."':\'II::':1.lIf't'~./JI!"'-"~1'Ua.'..IN..,,\:.':r.trtv::,.'l;'.;~~I'-'!o.(l,'r.:;H.-....(,~... ~ :ln:.'j'.w.~":'l_'1..:::_~u.. JWlol-:.~'. ;'~ Apent brev ti I ri/~sadyol<at Aulie., ~..-. fra A/vi Ide/(nutson Fiane,/ ikllc prof. A11dcnæs i sin store, juridiske jungelanalyse o(! forsvarsskrift for hen5'ikts -nlessihe mord i 'l'id~sltr_ for Rettsvidenskap 194H, -se S3mlig arwtkelens VI, s. 27 flg. Og hv;) sier ikke Eidsivating 3. mai 1!}41l om Ole Watnru;'s død? Hva skriver ikke riksad- Fru Knu/son Fiane. vokat Sven Arnlzl.'n I~. okto- :, ber om hvol' lynende lierr Riksadvo/rol! kjapt pol'itiet skal slippe la- Jeg har mo~tatt de besyn: ket i en!lak som nv en eller derhge erklæringer som De annen kan karakteljiseres som og statsadv.. Dorenfeldt frem-.«ett ledd i motstanden mot kom med 12.;: 8. og 16. mai fienden.. Det gjaldt for tje til Oslo','llOJitikammer i nestemennene ikke å brenne anledning min begjæring til seg på fingrene! Ilriminalsjef,Kaltenborn nv Men - herr riksadvokat- 16. oktober'1d5:.! om rettslig in!(en av disse Dorenfeldtsiw og offentlig IindersøllClse nv rettsk;ildel1' har underss'kt det utpreget :sivile snil<mord mordet pf, min mann pl' bepå min mann'll'l et totalt nk- tryggende m;,te som solide kupert, kapitulert og ikllc kriminalbeljenter kan det - krigførende område. Påtale- nar deres overordnede ikke 'myndighelens ovenstående hindrer dem i å fshge loven. erlrlæringei' 'er Ult111 «hale» In/;en av dem ha.. legal myn.offentliggjort i Folk og Land dighet til å vike fra love,,,, nr. 21. Utfra min synsvin_ krav 1 mordsaker. Så har vi kei finner jeg ilog flere posi- statsadvokat Dorenfeldls sisle livc treltk i dem. Selv om De- tilflukt: Cand. jur. ol( medl"/n res nngivelse ILV hjemmelen av Gudenes krets, Jens Ch,-i,, for i1d<e etter loven å nllsjo- tian HUIL!]e. En av de slnkes! nere delle overlagte mol Han- impliserle i disse neddyss"'de gerlwnvensjonen og straffelo- saker. Det er ganske fantas-,, ven stridende sivildrap, fore_ tisk at herr Dorenfeldt v"ger ly;' kommer meg.ikke bare ynke- il bygge henleggelsen (?) i t~;~. ligtynn. Men' også. lovstridig, denne mordsak på uttalcls'c ',:l:.: De innrømmer selv at De i1<- fl~a en av de mistenkte! liva,_l.'.",~ kehar sett tilbunds i mordet kalles el(entlig slik embets- på Knut Knulson Fiane, og førsel, herr rillsadvokat? At.'l~:::.. iklm vil se tilbunds i det. De- den lovens vakthund, stats ~\!:;! '. res ord om' at drapet hadde advokaten, straks kapitulerer ',. 'j «Imraktercn aven krigshand- overfor en crkl::c!,ng,iv Il. ri:, L<.;!ing. er derfor uten noen som aug av den eventuelt rln~l. 'helst verdi og lljedelig for ~edsllyldig Hauge, skrevet ~.r~i'[. l""'c Riksadvokatembetels om pa Forsvarsdepartementet~..' dømme, antar jeg. papir. )1l':~ Det store og for den offcnt~ I"anta~tisk hvor man f(w~~- FIANE VAR IKKE ANGIVER Stillingen for mordets mektige bakmenn,burde dermed være desperat'- og innby lil kapitulasjon., Den n'idkjære herr Dorenreldt mener imidlertid 'åpenbart'; at mmi ikke bor fortvile: Ti,,1\Va skriver lige' opinion,avgjørende Iys-... kommer a være svak for propunllt etter,disse års Immp minentes drapshandlinger. Er for rett erlljennelse nv FiallCl_ det fordi den myrdede ikke mordet er IUlrsadvolmlens-'tll-. - anlas å ha mektige nok ette,~ sagn, den 12:.'mai 195;): mi\lsmenn, in cnsu underle!( nede enke, ribbet for alt? «/midlert id" i vil jeg,,zlillcr. De er oppmerltsom på, og h"m'i,.. li"g til fru Fiime 1.ellllendclse linne arunn til ti ut pli faren for at rcuskrenkede, Overvåkingen er oppmerkoom tale at det ilelee i påtalcmynllia/wtens arieiver /i""es 0l'P opptre på arenaen, der hvor desperate etl<!rmillsmenn kan lysllillger som viser at Kuut påtalemyndigheten unnlater Hmlt. on Fiane.har gjort seg å gjøre sin plikt. Da f['11 vi sle!lldig i noe ang'iveri t il limulen eller t-il.:ns-mymliglw- igjell. Hvem er tjent med uet'! tilstandene fra Njaalssaga om telle. De er videre klar over at tilliten til relli>'slaten Norge cr sunket - kataslt~falt? De vri huske at norske myndi!lheter og dav. forsvarsminister Hauge og en kgl. res. har tolerert drapet på 2 tyske krihsfang~r som var besltyttet av Lnlldkrigsreglemcntets art En gammel forbryter, som hadde skaffet "~g.nasjonal. slatus og sæl~eles prominente beskyttere, bl. a. grunnet sin deltakelse i ett :lvokkupasjonstidens mol byd('ligstc monl - skj~st ned to vci'gch1se luigsfungcr i en krig~fangcfor1cgllinl~ sin jakt eller brennevin! PiLl"lemyndighelcns. nye surrogat for straffeloven - prof. Andenæs - som De hen -viser til - han har jo sllrevet dette fryktelige sammensurium og forsvarsskrift for' «likvider-inger», ulstyrt med vitenslmpelige fotnoter og «systemutild<», og st1. selvmotsigende at selv herr Dorenfeldt volt ler seg vel for å silere ham. Ti Andenæs har Statsadvokat Dorcnlcldt. nee for enhver smak, ngs" i dette kapitel. Andenæs' slu; verier IlUn selvsagt ild<e er_ statte en!ovti!l behandling av Ji' iancsnkcn! Jeg- HJcal fort.satt i tlett.e blad g-i Dem denne salts fakta og' ul.!lrag nv re!tspral<sis, når det gjelder mord beg,lll av de «urelte». Herr Anuenæs fiuner del lwtlvendig å mene nt nilr fjernstyrte sivilldedde myrder el mennesiw (i et totalt n1ksadvolwt Aulic. 011 kupert land, som har Impitulert i avtale underskrevet av landets overlwmmando) er. ddl" ](lugrliandling. - Men da Andenæs m'l se bort fra denne kjedelig-e avtale og ildw hnr dellalt i krig ultryltl<cr han delle slik:.at Iiltvidasjoner og saholasje;tlller foretatt elter ordre av ansvarlig myndighet innenfor Mordet pil min mnnn var begge deler. Det slam mer 'fra en heml<ende Idikk, som forveiislel' sine personlig-c interesser med Norges. Dette vet nlle, men ingen t"r si det. - }'iltalcmyndigheten har hittil sl<jøvet fra seg en i rcu- K':lut Knutson }I;jane. motst.andsbevegelsen, må litelen kinkig I[riminalsak - anerkjennes som egentlige fordi den utspr-inger fra., krigshandlinger, kan ikke område som for tiden er l: være tvilsomt». Men desimalttet 'skriver denne eiendomme_ bu. Vårt rettsapparat - ldudert Riksadvokaten - il f. lige forsl",r at om det enltclle medl. av Mil. org. Inlllne betrakles som «krigsmann. i forhold til den mil. sir. lover rekommer for tiden synkron ser! med denne forbauscnl lille Itrets, som har assurej seg mot baksmell,i utlande et spørsmill jeg (Andenæs) Hos den ild", alltid servi! il<lw 1\lml gil inn pi,. - Det Andenæs sli,r kriminalisten burde han jo gjøre. da det cl' gjennom hoffmannen der h~ disse folk som utforte de Andenæsislw krigshandlinger bevisst gir uril[tige opply:, silriver om dens ansvar so' som f. eies. Illordet pa. li'ianc. ninger SOlli han vet skal bn Andenæs: Som hovedregel l<es til IiItvidcring-sbeshll var Hjemmestyrkene i klte fol ning. En slik forstokket pcl Iwreltslig beskyttet. son Imlles av den diplomati: l~rn r~i(bivalings dom nv IlC Andenæs naturlif.,'vis ikl, 20. marh 1!J1 Gover ty:;l<erne ang-iver, men han sier des: Br'uns, Schubert og Clemem': ualttct at han kun bli "nsvn, «Medlemmene (av Mil. org.) Iig for forsetllig drap. har herunder ikke uniform eller kjennetegn. De bar heller Det alvorligste er at De - illlw sine våpen [,pent». Hvordan herr riksadvolrat - er kln kan slike forela krig5- humllint.;er herr riltsadvokut? over at mordet på min man JKI(E er en legal krigshan<' AmlenæH: l.'orulsetn. for at Hug. Dc)'/o)' denne Dere en liltvidasjonshandl. slml behandles snodde sitdvemåte: som egentlig krigs_ handling - cl' selvsagt, at.etle)' jo"svarsministcrcli tlet er tnle om en handl. med virl{clil~ kri[/:tformlil». (IlllU(Jcs) ultale/se av 8. all' 1950 /IWt 1n11ll tlel /ils/r,ckl" At noe <dtr,ig-sformili» forelå ved dra[let av I~inne har 8:'" Fja"e.~ tlad den 21. 8elj li" IWllstatert al Knut ](1IU/ ingrm hittil kunnet godt.r;jøre 19H skylles et HI/ak so> - slett iklw It'orsvarsdcpar~ ha tide kamkterc" av ClI krif; tet1lent.et., som ildlc hur svart -hmul/i'llg /1'11 Il jenrnrcstyrk, på mine spørsm;,l om tien MI ncs side. UT ÆIU~ grunn til drapet. De Imn heller ild", gi noen el<sal<t grunn. De opplyser at salten ikke har gilt anledning Hvorfor skriver De ikl, kort og greit at det var" krigshandling? til etterforskning fra påtnlemynd i6"hclens side! Nei, lo.. folk om I<rig og krig&hanl Uvitenheten i det!lorsl, V('IlS oru og en cnl{c~j bonn er Iing er dog ikke så stor ut D vel ingen.anlednillg. for Imn få noen meningsberetl Deres Slormektighet? 'gede til å tro at dette er c krigshandling, hva mordet Andenæs: Teoretisk sett er prominente bakmenn har hvi del tenkelig ul krig,;,;iiuuojunen kan tjene som slmlkeskjul maner jeg Dem herved 01 -llct Dem i øret. I lovens nav' for drapshandlinger med rent Deres embetsplikt, som er private motiver, f. eks'. hevn_ la det overlagte drap på Knu "l<ter eiler rovmord. Knulson Fiane offentligreltf Hg undersøke. Dette anta vil<tigere for rettssikkerhete. i Norge - riksadvokat Auli - cnn at De lar Deres hånd gangne menn jage modell fotografer. 0",10, 7. juni 1D53. A/vilrle J(1/lIlsl)II Fia",

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988.

RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988. RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988. Hermansen: Trygve Hansen pensjonist, 75 år, Mo i Rana. Du har opplevd det meste i tiden

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer