Velkommen til Erfaringskonferanse for tilskuddsmottakerekommunale prosjekter innen lindrende behandling

Transkript

1 Velkommen til Erfaringskonferanse for tilskuddsmottakerekommunale prosjekter innen lindrende behandling 08. november 2018 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

2 Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på:

3 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Forskning

15

16

17

18

19 Nasjonale føringer

20 Handlingsprogrammet oppdateres i 2018 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

21

22

23

24

25

26

27 Følg oss på Facebook for flere nyheter!

28 Nytt fra fagfeltet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

29 Oppdrag Fra Byrådets vedtak En arena for fagutvikling, forskning og innovasjon Bidra til å styrke byens pleie- og omsorgstjenester til beste for innbyggerne Levere praksisnære kompetanse- og utviklingstilbud til helse- og omsorgspersonell i bydeler, institusjoner og sykehus Et samhandlingsmiljø inn mot universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer

30 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo Nasjonal ordning finansiert av Helsedirektoratet, ett utviklingssenter pr fylke Overordnede samfunnsoppdrag: Bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgs-tjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer

31 Sentrale og lokale føringer Tildelingsbrev fra kommunen Innspill fra tjenestene og samarbeidspartnere Føringer fra Helsedirektoratet Oppdrag fra byrådsavdelingen Handlingsplan for Aker helsearena Innspill fra senterets medarbeidere og ledere Arbeidsformer i senteret Kurs og kursrekker på basis- og fordypningsnivå Prosjekter Nettverk Ulike oppdrag Veiledning Rådgivning Prosedyretrening og simulering

32

33 Nasjonale satsingsområder for 2018 er: Demensplan 2020 Innovasjon og velferdsteknologi Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, herunder oppfølging av pasientsikkerhetsprogrammet Kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming (nytt satsingsområde av 2018)

34 For å oppfylle samfunnsoppdraget skal utviklingssentrene ivareta følgende overfor målgruppene: Legge til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommunene i fylket gjennom blant annet ulike nettverk og arenaer for ledere og andre ansatte Bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis, gjennom spredning av kunnskap, herunder nasjonale veiledere og retningslinjer Bidra til innovasjon og nye løsninger og til spredning av disse Tilby råd og veiledning i metoder og verktøy i fagutviklings-, forbedrings- og implementeringsarbeid Medvirke til og tilrettelegge for forskning som er praksisnær og relevant for kommunale helse- og omsorgstjenester

35

36 Utviklingssentrene skal samarbeide med: Fylkesmannen Øvrige utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i landet Senter for omsorgsforskning Utviklingssentrene skal også søke samarbeid med pasient, bruker- og pårørendeorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, videregående skoler/ fylkeskommuner, høyskoler, universiteter, forsknings- og kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner og KS i regionen.

37 Kontakt oss gjerne!

38 Opplæringspakke for helsefagarbeidere Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Arild Stegen

39 Oppdraget Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet Styrke kompetansen til helsefagarbeidere, men også ufaglærte Høgskolen i Hedmark fikk oppdraget i 2014 Helsedirektoratet mottok opplæringspakken i februar 2016 Pilot i USHT Buskerud og Hedmark, høsten

40 Oppdrag forts: 2017: USHT Buskerud og Hedmark får ansvar for informasjon/veiledning og erfaringsdeling slik at tilbudet kan gis ved alle USHT Nov: gjennomført første møte med 6 USHT Mentorordningen videreutvikles og evalueres

41 Oppdrag forts. 2018: April: Erfaringssamling for 6 USHT August: Første samling for øvrige USHT 2019 April: Erfaringssamling for øvrige USHT Til sammen ca deltakere i opplæringspakken (okt.18)

42

43 Opplæringspakken er delt inn i fire emner Lindrende behandling og omsorg, Den profesjonelle yrkesutøveren Diagnoser, symptomer og symptomlindring Pårørende til pasienter som mottar lindrende behandling og omsorg Lindrende behandling og omsorg til døende pasienter

44 Mentoropplæring Mentorer: Ressurssykepleiere og andre med tilsvarende kompetanse Får opplæring, dagskurs, fra USHT Organiserer og leder gruppesamlinger i sin kommune

45

46 Implementeringsmodell USHT ansvarlig for markedsføring mentoropplæring og oppfølging evaluering kandidater og mentorer Ressurssykepleiernettverk, kreftomsorg og palliasjon markedsføring ressurssykepleierne rekrutteres til mentorer Høgskolen i Hedmark gir lisenser i Canvas ( kr moms pr lisens) tilgang overtas av H.dir. etter hvert

47 Økonomi : tilskudd fra H.dir : søknad til Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

48 Referansegruppe Ansvarlig for oppdatering: Torunn Elin Wester, ass.enhetsleder, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion Sør-Øst, OUS Irene Nygård Pedersen, Kreftkoordinator, Trysil kommune Lucie Furulund, Høgskolen i Innlandet, Institutt for sykepleiefag, sykepleier, høgskolelektor og prosjektleder

49 Hva skjer videre? Opplæringspakke tilpasset tjenester til utviklingshemmede Demens og palliasjon (Aldring og helse)

50 Takk for oppmerksomheten!

51 Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Heidi Fugli, Fylkesmannen i Oslo- og Akershus Cathrine Hefte Fylkesmannen i Vestfold Erfaringskonferanse 8. november 2018

52 Fylkesmannens oppdrag 2019 Iverksetter av nasjonal politikk Forvaltningen av tilskuddsordningen er delegert til Fylkesmennene i følgende fylker: Oslo og Akershus, Vestfold, Hordaland, Sør- Trøndelag og Troms. Tiltakene skal sees i sammenheng med «Sammen- mot kreft», Nasjonal kreftstrategi , Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Primærhelsemeldingen, Omsorg 2020 og Demensplan 2020 og Kompetanseplan 2020 Erfaringskonferanse 8. november 2018

53 Styrket kvalitet i tilbudet Mål for tilskuddet Bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene ved å støtte prosjekter som sikrer kvalitetsutvikling, fagutvikling og kompetanseheving med overføringsverdi indirekte målgruppe er alle pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av diagnose, samt deres pårørende. Geografisk spredning av kommunale prosjekter Inkludering av USHT i alle fylkene i regionen i planlegging, gjennomføring og spredningsarbeid Erfaringskonferanse 8. november 2018

54 Fordeling på landsbasis 2018 Fylker 2018 Oslo og Akershus ( ) Vestfold ( ) Hordaland ( ) Sør-Trøndelag ( ) Troms ( ) SUM ( ) Erfaringskonferanse 8. november 2018

55 Region Øst 2018 Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Buskerud Antall søknader Søknadsbeløp og fordeling Samlet søknadsbeløp Tildeling av «friske midler» Overføringer fra Erfaringskonferanse 8. november 2018

56 Fylker Region Øst Hvem kan søke- og hvem har søkt Oslo 15 bydeler Akershus 22 kommuner Østfold 18 kommuner Hedmark 22 kommuner Oppland 26 kommuner Buskerud 21 kommuner Hvem har søkt? Oslo: 4 søknader, Bydel Nordstrand, USHT, Nordseterhjemmet, Bydel Ullern Akershus: 8 søknader, Hurdal, USHT Lørenskog, Ullensaker, Nes, Ski, Asker, Oppegård, Skedsmo Østfold: 4, Halden, Fredrikstad, Råde, Eidsberg Hedmark: 4 kommuner, Hamar, Åsnes, Stange, Stor-Elvdal, Oppland: 2, Gjøvik USHT, Vestre Slidre Buskerud: 5, Ringerike, Nedre Eiker, Modum, Hole, Drammen Erfaringskonferanse 8.

57 Region SØR 2018 Antall søknader , NB Buskerud Søknadsbeløp og fordeling Samlet søknadsbeløp Tildeling av «friske midler» Overføringer fra tilbakebetalinger Erfaringskonferanse 8. november 2018

58 Region Sør Hvem kan søke og hvem har søkt? Fylker/kommuner region sør Vestfold Telemark Aust- og Vest-Agder Søknader kommuner i Vestfold: Re, Horten, Sandefjord, Larvik, Tønsberg 5 kommuner i Telemark: Porsgrunn, Skien, Bamble, Tokke, Seljord, Kviteseid, Vinje 6 søknader fra Aust- og Vest Agder: Lillesand, Kristiansand, Songdalen, Lindesnes, Marnadal og Søgne Erfaringskonferanse 8. november 2018

59 Årshjulet - hva jeg bør vite om søknadsprosessen Januar-februar Utlysning desember- januar, søknadsfrist og frist for rapportering (prosjektrapport og regnskapsrapport) på fjorårets prosjekter 1. mars 2019 Mars- april Revisorattestert regnskap frist 31. mars 2018 (beløpsgrense for revisorgodkjenning økt til fra 2018) Mai Utsending av tildelingsbrev/avslag innen 31. mai Juni Aksept av vilkår som utbetalingsgrunnlag Fortløpende utbetaling Oktober/november Prosjektledersamling frist for varsling/søknad via e-post om behov og årsak for overføring av ubrukte midler til neste driftsår Erfaringskonferanse 8. november 2018

60 Rapportering Rapporteringskrav på måloppnåelse, regnskap og revisorkontroll beskrives i tilskuddsbrevet Rapporteringen må gjenspeile søknaden, og svare opp aktivitetene og målene som fremgår av søknaden Rapporteringsskjema vedlagt, også tilgjengelig på: Region Øst: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tilskuddsordninger Postmottak fremkommer på nettsidene NB. Nye nettsider 2019 FMOV Region Sør: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Tilskudd Postmottak fremkommer på nettsidene Erfaringskonferanse 8. november 2018

61 Prosjektprosess erfaringer og tips Søknadsskjema under revisjon, innspill? Hva er en god søknad? Forenkling med mål om kortere og tydeligere søknader Lederforankring og kommunesammenheng Samarbeid med USHT og andre kommuner, org. mm Viktig at søkerkommuner tar kontakt med Fylkesmannens rådgiver ved spørsmål om utbetaling, frister osv. Viktig at ledere og prosjektledere, og USHT deltar på erfaringskonferansen for lindrende tilskudd Forsinkelser med revisorattestasjon på regnskap Litt uklart hvor søknader og rapporter skal sendes Annet? Erfaringskonferanse 8. november 2018

62 Les tildelingsbrevet godt! Generelle føringer Frist for søknad om overføring Hva midlene gis til, evt begrensninger Krav til revisorattestasjon Aksept av vilkår Les Standardvilkårene godt! Ved søknad om overføring: pkt 2 og 3 Skriv en formell søknad om overføring av midler (kan sendes på epost) innen Erfaringskonferanse 8. november 2018

63 Standardvilkår Bruk av ubrukt tilskudd: 1. Tilbakebetaling av tilskudd: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere ikke benytter hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten/driften, må ubrukt tilskudd tilbakebetales umiddelbart til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal informeres om tilbakebetaling med e-post til postmottak merket med vår referanse i tildelingsbrevet. 2. Avkortning av neste års tilskudd dersom det også søkes om nytt tilskudd: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere skal søke om nytt tilskudd det påfølgende året, kan dere enten tilbakebetale ubrukte midler eller så vil neste års tildeling kunne avkortes mot de ubrukte midlene. Dette krever en ny fullstendig søknad som sendes inn i henhold til kunngjøring og årlig søknadsprosedyre. Søknadsbeløpet må inneholde både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd. 3. Overføring av tilskuddsmidler dersom prosjektet skal ferdigstilles/ avsluttes kun ett år: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og prosjektet ikke er ferdigstilt, kan det søkes om å få overført tilskuddet ett år. Dette krever en kortfattet søknad pr brev eller e- post. Saksbehandler vurderer behov for ytterligere opplysninger eller en helt ny søknad, før overføring kan behandles. Erfaringskonferanse 8. november 2018

64 Tema for prosjektene 2018 Palliasjon i eget hjem Digital opplæringspakke for helsefagarbeidere (SYE, Gjøvik ) Livets siste dager Pårørendestøtte Ambulerende kreftteam Standardisert forløp for hjemmedød Videreutvikle kompetanse i lindrende behandling til barn og unge Tidlig overføring til hjemmetjenesten Arbeid med alvorlig syke og døende barn Forankring av kompetanse Mer hjemmetid, bedret samhandling Samvirkende tiltak for å styrke tjenestekvalitet Seksualitet og palliasjon Tidlig lindrende omsorg og behandling for personer med demenssykdom Innføring av forberedende samtaler Med fokus på livet Barnepalliasjon Erfaringskonferanse 8. november 2018

65 Metoder Nettverkssamlinger Møteplasser for refleksjon Veiledning, debrifing Ambulerende team Kartlegge behov Innføre kartleggingsverktøy Modellutvikling Håndbok Kompetansepakke Erfaringskonferanse 8. november 2018

66 Råd fra Fylkesmannen i begge regioner (sør/øst): Erfaringer Flere prosjekter har «satt seg», og det bygges videre «sten på sten» Det satses mer på tverrfaglighet og samarbeid på tvers av nivåer Det jobbes mer interkommunalt enn tidligere! USHT er sentral aktør i alle fylkene. Forventninger Se til hverandre! Ta kontakt med USHT før oppstart av planlegging prosjektsøknad. Sørg for implementering og forankring hos ledelsen fra starten! Tenk metoder for rapportering på milepeler underveis i prosjektet. Følg med på hva andre gjør, USHT/Omsorgsforskning Øst og Sør, KLB og Helsedirektoratet sine hjemmesider for hva som er gjort av tidligere prosjekter Erfaringskonferanse 8. november 2018

67 Andre aktuelle tilskudd for prosjekter innen lindrende behandling og omsorg Kompetanse- og innovasjonstilskuddet Habilitering- og rehabiliteringstilskudd Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fylkesmannens skjønnsmidler Opptrappingsplan for rusfeltet, tilskuddsmidler Erfaringskonferanse 8. november 2018

68 Lenker til aktuelle dokumenter Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 26 ( ) Sammen- mot kreft. Nasjonal kreftstrategi Palliasjon i kreftomsorgen -handlingsprogram IS-2285 Omsorg 2020 Demensplan 2020 Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring ( ) Saksbehandlingsveileder ( ) (med e-læringsmodul) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten ( ) med veileder Nasjonal faglig retningslinje om demens ( ) Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. (NOU 2017:16): e376930/no/pdfs/nou dddpdfs.pdf Erfaringskonferanse 8. november 2018

69 Læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Kristin Skutle, FoU leder Hege Berntzen, rådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

70 Akershus fylke 4 regioner 22 kommuner Rundt innbyggere

71 Prosjekt: Grunnleggende kompetanse lindrende behandling Et interkommunalt prosjekt i Akershus Fase 1: Utvikling av kompetansepakke Fase 2: Elektronisk løsning og spredning i læringsnettverk Fase 3: Vitenskapelig studie Fase 4: Skrive vitenskapelig artikkel Inkludere barn og unge

72 Fase 1 :Utvikling av kompetansepakke

73

74 Fase 2: Elektronisk løsning og spredning i læringsnettverk

75 Spredning i læringsnettverk Deltakere: Ressurspersoner innenfor lindrende behandling fra 8 kommuner Fokus: Lære for å lære videre Mål: Planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som bidrar til målrettet og tilpasset opplæring i grunnleggende palliasjon i egne kommuner Coaching: Teamlederne har deltatt i coaching for å støtte implementeringen

76 Hva er læringsnettverk? Internasjonalt anerkjent metode for å implementere forbedringstiltak Gjerne av tre samlinger over en periode på seks til ni måneder Deltagerne må jobbe med oppgaver og arbeid mellom samlingene Planlegger og iverksetter forbedringstiltak i egen virksomhet/avdeling Erfaringsutveksling, refleksjon og diskusjoner knyttet til tiltak Bygge nettverk Implementere dette i egen virksomhet etter endt læringsnettverk

77 Elektronisk løsning

78

79

80 Hovedfokus lære for å lære videre

81 Refleksjon, målrettethet og implementeringsstøtte: Coaching Teamledere på coaching med prof Sidsel Tveiten Møtes 4 ganger våren 2017

82

83 Tidsplan Læringsnettverk (LN) Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling våren 2017 Coaching 111. januar LN januar LN april 6. februar 6. mars 15. mai LN-3 LN juni Læringsnettverksamling Om læringsnettverket - Gjennomgang av tiltakspakken - Om forbedringsarbeid - Faglig innlegg Læringsnettverk samling Innføring i coaching - Arbeid m/egne mål og mål for teamet Coaching for teamledere kl Læringsnettverksamling Coaching for teamledere - Test av demo elektronisk plattform - Faglig innlegg Læringsnettverk Samling Erfaringsdeling Veien videre Avslutning Coaching for teamledere kl Coaching for teamledere kl. 8-11

84 Stikkord kan være: Hva har dere av planer Har dere opplæringsplaner? Kompetanseressurser Innsiktsarbeid: Pedagogisk sol Forankring i organisasjonen Utfordringer Nåsituasjonen i lindrende behandling i vår organisasjon

85 Vise til andre lære av andre

86 Forklare for andre lære av andre

87 Oppgave til neste samling: Finne ut mer Hva er behovet? Sette mål Forankre i egen kommune Legge en plan

88 Samling 2: Kompetansepakken og den didaktiske relasjonsmodellen Alle kommuner fikk oppgaver knyttet til ulike temaer i kompetansepakken Eksempel på en oppgave: Gå inn på og finn kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling». Ta utgangspunkt i læringsmålet for Tema 2; Kartlegging og symptomlindring: «Skal ha kunnskap om retningslinjene for symptomlindring, observasjon og evaluering av tiltakene/av lindringen rundt munnhuleproblemer». Benytt kompetansepakken og finn gode verktøy/fagressurser Benytt den didaktiske relasjonsmodellen i planleggingen Bruk gule lapper eller skriv på arket hva dere tenker er viktig for å nå dette læringsmålet i din egen kommune

89 Samling 2

90

91 Samling 2 Hva tenker vi å gjøre nå og hvordan:

92 Samling 3: Hva har vi gjort hvor går veiene videre Standard lindrende behandling Grunnkurs i egen kommune Lindringens abc Dele erfaringer med deltagelsen Videre forankring i egen kommune Videre planer i egen kommune Hva tenker lederne? Lederne invitert

93 Fase 3: Vitenskapelig studie «Undersøkelse av erfaringer med deltagelse i læringsnettverk og coaching» Datasamling - Fokusgruppediskusjoner 4 grupper to ganger våren Evalueringene fra de enkelte LN samlingene - Refleksjonsnotater fra coaching Mål om vitenskapelig artikkel. Samarbeid med OsloMet.

94 Fra prosjekt til drift Nytt læringsnettverk i januar Premiere for det digitalt læringsløpet Presentere også andre kompetansepakker Ønsker økt coaching Forbedringsmetodikk Fagtemaer om lindrende behandling Flere team fra forrige gang ønsker å delta igjen Utvikling av kompetansepakke/digitalt læringsløp i samarbeid med Kompetansebroen og praksis.

95 Takk for oppmerksomheten!

96 Læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Kristin Skutle, FoU leder Hege Berntzen, rådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

97 Akershus fylke 4 regioner 22 kommuner Rundt innbyggere

98 Prosjekt: Grunnleggende kompetanse lindrende behandling Et interkommunalt prosjekt i Akershus Fase 1: Utvikling av kompetansepakke Fase 2: Elektronisk løsning og spredning i læringsnettverk Fase 3: Vitenskapelig studie Fase 4: Skrive vitenskapelig artikkel Inkludere barn og unge

99 Fase 1 :Utvikling av kompetansepakke

100

101 Fase 2: Elektronisk løsning og spredning i læringsnettverk

102 Spredning i læringsnettverk Deltakere: Ressurspersoner innenfor lindrende behandling fra 8 kommuner Fokus: Lære for å lære videre Mål: Planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som bidrar til målrettet og tilpasset opplæring i grunnleggende palliasjon i egne kommuner Coaching: Teamlederne har deltatt i coaching for å støtte implementeringen

103 Hva er læringsnettverk? Internasjonalt anerkjent metode for å implementere forbedringstiltak Gjerne av tre samlinger over en periode på seks til ni måneder Deltagerne må jobbe med oppgaver og arbeid mellom samlingene Planlegger og iverksetter forbedringstiltak i egen virksomhet/avdeling Erfaringsutveksling, refleksjon og diskusjoner knyttet til tiltak Bygge nettverk Implementere dette i egen virksomhet etter endt læringsnettverk

104 Elektronisk løsning

105

106

107 Hovedfokus lære for å lære videre

108 Refleksjon, målrettethet og implementeringsstøtte: Coaching Teamledere på coaching med prof Sidsel Tveiten Møtes 4 ganger våren 2017

109

110 Tidsplan Læringsnettverk (LN) Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling våren 2017 Coaching 111. januar LN januar LN april 6. februar 6. mars 15. mai LN-3 LN juni Læringsnettverksamling Om læringsnettverket - Gjennomgang av tiltakspakken - Om forbedringsarbeid - Faglig innlegg Læringsnettverk samling Innføring i coaching - Arbeid m/egne mål og mål for teamet Coaching for teamledere kl Læringsnettverksamling Coaching for teamledere - Test av demo elektronisk plattform - Faglig innlegg Læringsnettverk Samling Erfaringsdeling Veien videre Avslutning Coaching for teamledere kl Coaching for teamledere kl. 8-11

111 Stikkord kan være: Hva har dere av planer Har dere opplæringsplaner? Kompetanseressurser Innsiktsarbeid: Pedagogisk sol Forankring i organisasjonen Utfordringer Nåsituasjonen i lindrende behandling i vår organisasjon

112 Vise til andre lære av andre

113 Forklare for andre lære av andre

114 Oppgave til neste samling: Finne ut mer Hva er behovet? Sette mål Forankre i egen kommune Legge en plan

115 Samling 2: Kompetansepakken og den didaktiske relasjonsmodellen Alle kommuner fikk oppgaver knyttet til ulike temaer i kompetansepakken Eksempel på en oppgave: Gå inn på og finn kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling». Ta utgangspunkt i læringsmålet for Tema 2; Kartlegging og symptomlindring: «Skal ha kunnskap om retningslinjene for symptomlindring, observasjon og evaluering av tiltakene/av lindringen rundt munnhuleproblemer». Benytt kompetansepakken og finn gode verktøy/fagressurser Benytt den didaktiske relasjonsmodellen i planleggingen Bruk gule lapper eller skriv på arket hva dere tenker er viktig for å nå dette læringsmålet i din egen kommune

116 Samling 2

117

118 Samling 2 Hva tenker vi å gjøre nå og hvordan:

119 Samling 3: Hva har vi gjort hvor går veiene videre Standard lindrende behandling Grunnkurs i egen kommune Lindringens abc Dele erfaringer med deltagelsen Videre forankring i egen kommune Videre planer i egen kommune Hva tenker lederne? Lederne invitert

120 Fase 3: Vitenskapelig studie «Undersøkelse av erfaringer med deltagelse i læringsnettverk og coaching» Datasamling - Fokusgruppediskusjoner 4 grupper to ganger våren Evalueringene fra de enkelte LN samlingene - Refleksjonsnotater fra coaching Mål om vitenskapelig artikkel. Samarbeid med OsloMet.

121 Fra prosjekt til drift Nytt læringsnettverk i januar Premiere for det digitalt læringsløpet Presentere også andre kompetansepakker Ønsker økt coaching Forbedringsmetodikk Fagtemaer om lindrende behandling Flere team fra forrige gang ønsker å delta igjen Utvikling av kompetansepakke/digitalt læringsløp i samarbeid med Kompetansebroen og praksis.

122 Takk for oppmerksomheten!

123 Implementering av prosjektresultater Finn barrierer Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling Oslo universitetssykehus

124 Implementering, definisjon Implementering m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål) (Norsk substantiv) Det å implementere; det å gjennomføre et konsept. (Ordbok) I vid forstand handler implementering om å ihverksette eller gjennomføre planer og beslutninger i praksis. Wilson& Lipsey 2007

125 Hvilke ord bruker vi om `implementering` i avdelingene? Innføre Forbedre Iverksette Få noe til å virke. Få alle til å gjøre det samme. Få alle til å gjøre alt riktig. Annet?

126 Innføre og forbedre Å innføre et konsept (Implementering) Innføre et trinn/en del av noe nytt/det nye (i trinn eller deler) Å få bort småfeil/perfeksjonere (Kontinuerlig forbedring) Perfeksjonere Få alle til å gjøre det samme hver gang, ikke bare av og til Mange fortsetter med implementeringsplan selv om det er naturlig å la arbeidet inngå i tavlemøter/kontinuerlig forbedring ut fra ansvarlig leder

127 Trolig manglende kompetanse i profeksjonell implementering generelt; Kunnskap, erfaring og gode rutiner Slik gjør vi implementering hos oss

128 Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Den slår tydelig fast at det er toppledelsen (og lederne) som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. (Regjeringen.no) 6. Plikten til å planlegge 7. Plikten til å gjennomføre 8. Plikten til å evaluere 9. Plikten til å korriger

129 Forskning - historikk Forskning på implementering økte ved at kunnskapsbasert arbeidsmetode ble tatt i bruk i helsetjenesten. Mange nettsider har kunnskap og ressurser om implementering: (EPOC: Cochran Effective Practice and Organisation of Care) (Egen EPOC-gruppe i Norge) (nice: National institute of Health and Care Excellence) (GIN: Guidelines International Guidelines) Nyere forskning knytter begreper som implementering og kontinuerlig forbedring sammen: Harvey og Lynch 2017: Enabling Continuous Quality Improvment in Practice: The Role and Contribution of Facillitation

130

131 Implementation science focuses on what helps and what hinders the uptake of effektive implementation and sustainability of proven programs, practices and policies in every day service Implementation Science aims to publish research relevant to the scientific study of methods to promote the uptake of research findings into routine healthcare in clinical, organizational or policy contexts.

132 Implementering er kanskje en liten del av prosjektet - men den må ikke bli uprofesjonell av den grunn Hva er barrierene? Kartlegge barrierer i en implementeringsplan

133 Prosjektresultater Har mandatet sagt noe om implementeringen? Har ledere, styringssgruppe etc sagt noe om implementeringen? Er implementering definert inn i prosjektet? Tid, ressurser etc Hvorvidt et prosjektresultat er av god kvalitet er avgjørende for implementeringen Prosjektresultater kan ha svært ulik karakt - fordrer svært ulike tiltak

134 Tiltak Er utfallet av prosjektet en innovasjon? Er utfallet av prosjektet en ny metode? Da krever det egne tiltak før implementeringsplanen kan gjøres ferdig Hva passer av tiltak til den enkelte tiltak? Hvilke tiltak vil dekke de ulike barrieren? Ulike pedagogiske metoder - hvilke metoder har effekt når? Ulike implementeringstiltak - hvilke tiltak har effekt når? Skal det nye beskrives noe sted, i en faglig eller administrativ prosedyre eller retningslinje? Trenger dere pasientinformasjon eller pasient- og pårørendeopplæring

135 Nivåer (Fixen) Diffusion (la det skje) ikke korrigere tiltak andre gjør Dissimilasjon (hjelp det til å skje) nettverk, web-design, kommunikasjon etc Implementering (gjør at det skjer) proaktiv, ta ansvaret, finne barrierer, lage og gjennomføre etter en implementeringsplan, egen kommunikasjonsplan? Kontinuerlig forbedring Korrigere og stadig forbedre

136 Glemmer vi det som kommer etter prosjektperioden? Hva med i 2019? Diffusjon, Dissimilasjon, Implementering, Kontinuerlig forbedring

137 Implementering Opplæring, kompetanse Kontinuerlig forbedring Implementering Hvordan bruke personalet til implementering? Endringsledelse?

138 Hva er barrierene? Hva peker/vil peke i feil retning?

139 Finne reelle barrierer -

140 Fremgangsmåte for å finne barrierene GRUPPE MED HVITE ARK OG PENN Forskningslitteratur Observasjon Fokusgrupper Spørreskjema Teorier: Pedagogiske teorier, kognitiv psykologi, endringsledelse, organisasjonsteori, kvalitetsforbedringsteori, sosial kognitiv teori Skreddersy tiltak som møter de identifiserte barrierene

141

142 Hva var en sentral barriere for implementering sist du implementerte et prosjekt?

143

144 Plukk frem disse enkle verktøy: Lederstyrt Oppstartsdato Dato for ferdig implementert Kartlegge barrierer Bruke effektfulle tiltak for å forsere barrierene Veilede dem som skal realisere tiltakene og de skal være egnet for oppgaven de blir tildelt

145 Har du plukket de gode? Velg mange ulike, alle skal med, alle kan bistå med litt, skape vi-følelse Velg den som er passende til det tiltaket du trenger for å forsere barrieren? De som gjør miljøet godt? De som liker å bistå med implementering Kan du bruke motstanderne?

146 Forhold ved miljøet, konteksten: Hva var barrierene og hva gjør du? Inn i implementeringsplanen. Vise hvor positivt dette er for alle som skal bruke det nye Profesjonelt å lykkes Vi-følelse Vi er gode Positivt Morsomt Alt på et sted

147 Godt og trygt arbeidsmiljø De ansatte kan stole på at dette er seriøs implementering Høy kvalitet på det som skal innføres Det er gjennomtenkt og god planlagt (Implementeringsplan) Det gjøres i respekt for organisasjonen og er vist som den gode og nødvendige endringen Det er tydelig at dette forbedrer God forskningsmessig støtte for det som skal implementeres?

148 Factors influencing the implementation of clinical guidelines for health care professionals: A systematic meta-review Publisert i BMC Medical Informatics and Decision Making Forfattere: Anneke L Francke m flere Flere implementeringsmetoder virker bedre enn en alene Implementeringsstrategier som medfører aktiv deltagelse fra utøverne og praksisnære tiltak har tilsynelatende bedre effekt Implementeringsmetode som rettes mot en barriere virker bedre Barrierer Implementeringsmetoder

149 Forsetlund et al. 2009, Cochranoversikt (81 studier) En blanding av interaktiv og didaktisk format på undervisningen gir best effekt. Effekten er større desto mer betydningsfull adferdsendringen er for pasientene Effekten er større desto mindre kompleks adferdsendringen er. 6% økning i etterlevelse på grupper som har vært med på faglige møter relatert til kontrollgruppe uten intervensjonen Fagmøter alene er ikke effektiv for å endre kompleks adferd

150 Fixsen, Naoom, Blasè, Friedman & Wallace 2005 Sterk forskningmessig støtte finnes for ferdighetsbasert opplæring (klinisk veiledning, simulering, øvelsespost, sertifisering etc) evalueringer av praksis (feedback, revisjon, audit) bevisst, lederforankret måloppnåelse coaching og grundig seleksjon av de som skal gjøre jobben med å implementere Fixsen, Naoom, Blasè, Friedman & Wallace 2005

151 Karen Blase og Dean Fixsen - hør poskast og videos

152 Podcast/forelesning

153 Om implementering fra OUS og FHI

154 Elektroniske verktøy for implementering

155 Flere sentrale forskere: Dean Fixsen m fl 2005

156

157 Noen tiltak virker bedre enn andre og noen virker best under ulike omstendigheter. Sjekkliste for guidelines finnes. Vi har ikke tatt den i bruk.

158 Presentasjonsform som implementeringsfremmer/tiltak tekst algoritme, flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN NYTT MATERIELL PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag elæring, simulering

159

160

161

162

163 Forhold ved tiltakene: opplæring og sertifisering -tiltak som virker når? Forskning om implementering knyttes også til læringsmetoder og rutiner for opplæring, sertifisering etc. Når virker elæring? (Kunnskapsbasert retningslinje under utvikling) Når virker simulering? (Kunnskapsbasert retningslinje under utvikling) Når virker faglig veiledning best og når bør det erstattes av en annen læringsmetode? Når virker sertifisering? Når skal vi lage en sjekkliste og når skal vi ikke gjøre det? Når skal vi visualisere budskapet og på hvilken måte?

164 Gode nettsider og dokumenterte verktøy og pedagogiske metoder

165

166

167

168 Implementering via pasientene - pasienter etterspør beslutningsstøtte sosiale media informerte pasienter samvalg kan bli vesentlig.

169

170

171 Skal vi ikke rett og slett bli gode implementerere? Det krever ingen supermann eller kvinne! Men det krever et ønske om å gjøre også den delen av prosjektet profesjonelt.

172 SJEKKLISTE: Vellykket implementeringer - Oppstatsdato og ferdigstillelsesdato - Lederforankring og styrt av leder: Implementeringsplan - Finne barrierer - Innsikt og forståelse for barrierer - At tiltakene skreddersys og har effekt (Bruk av implementeringsforskning) -Gode medhjelpere

173 PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING GJENNOM «DIGITAL OPPLÆRINGSPAKKE I LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT» OG SPREDNING AV KUNNSKAP OM FORHÅNDSSAMTALER LENE FOSSBRÅTEN OG KARIN HAMMER

174 Hva er opplegget? Styrke kompetanse innen palliasjon først og fremst til helsefagarbeidere ( evt sykepleiere) Hver enkelt går gjennom : E-læringsplattform med nettforelesninger, videoeksempler, quiz, caser og refleksjonsspørsmål Mulighet for å fordype seg Grupperefleksjon i forbindelse med hver emne Gruppene ledes av en mentor med kunnskap om palliasjon Samling/kurs for mentorene før oppstart og midt i + en skiftelig evaluering til slutt Opplæringspakken oppdateres jevnlig

175

176 Oppgaver for mentor Være med på mentoropplæring før gruppesamlingene starter Sette seg godt inn i hvert emne Organisere og lede gruppesamlingene, lede gruppeprosessen Hver gruppesamling vare i to timer Legge til rette for erfaringsutveksling og refleksjon Pådriver og inspirator for medlemmene også mellom samlingene Være med på samling for mentorer midt i opplegget Sørge for evaluering fra deltakerne og seg selv

177 Deltakere (kandidater) Hver gruppe på 5-6 deltakere Hver enkelt må jobbe med et emne i 3 uker før hver gruppesamling Ingen eksamen Kandidatenes refleksjoner over egne erfaringer og fagstoffet, identifisering av utfordringer og bevisstgjøring på hva man kan er utgangspunktet for læring og kompetanseheving Får et kursbevis Koster kr 350,- å få tilgang på Canvas

178 Prosjektet for Gjøvik og Oppland Vi skal lage en plan for å tilby og innføre opplæringspakken Lene har ansvar for å tilby kommunene i Oppland Karin har ansvar for Gjøvik Sammen lager vi oppstartsmøtet for mentorer, følger opp mentorene, har en midtsamling og sørger for evaluering fra mentorer og deltakere Kurs for mentorer 6. desember Oppstart av opplæringspakken i januar

179 Forhåndssamtale Vært med i prosjektet for å lage en veileder Videreføre dette i kommunen Jevnlig en del av et kurs om Livets siste dager Det er en del av et av emnene Vi har forhåndssamtaler som et eget tema i mentoropplæringen Innholdet i samtalen det viktige Opplæringspakken er for helsefagarbeidere...

180 Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Fagseminar, Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB) Helse Sør-Øst Oslo 8.november 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME), UiO

181 Innhold Hva slags samtaler er forhåndssamtaler? Hvem er dette samtaler for? Hvorfor er forhåndssamtaler et godt tiltak? Hvordan gjennomføre forhåndssamtaler?

182 Forhåndssamtaler Forhåndssamtaler omtales internasjonalt som advance care planning (ACP). ACP er en prosess som støtter mennesker i alle faser av livet i å forstå og formidle deres personlige verdier, mål for livet, og preferanser om fremtidig pleie og medisinsk behandling. Rietjens et al. Definition and recommendations for advance care planning: an international consensus supported by the European Association for palliative care. Lancet, 2017; 18 (9): e543-e551. Sudore R, Lum H, You J, Hanson L, Meier D, Pantilat S, et al. Defining Advance Care Planning for Adults: A Consensus Definition from a Multidisciplinary Delphi Panel (S740) p

183 Forhåndssamtaler innebærer en kommunikasjonsprosess mellom pasient, pårørende og helsepersonell som involverer både eksistensielle spørsmål, psykososiale behov og behandlingspreferanser. Pasientens deltakelse er sentral, og dersom pasienten ikke motsetter seg det er det fordelaktig at pårørende deltar.

184 Hva er praksis i dag? Et stort antall sykehjem praktiserer en form for forhåndssamtaler i dag det er stor variasjon med hensyn til tidspunkt, innhold og hvem som deltar Et mindretall av sykehjemmene har retningslinjer for slike samtaler Samtalene finner særlig sted når pasientens helsetilstand forverres, når pasienten går inn i siste livsfase eller i forbindelse med innkomstsamtalen Sykehusinnleggelse, smertelindring og HLR er de hyppigste temaene Pårørende og sykehjemslege deltar som oftest i samtalene, pasientene deltar mer sjeldent Thoresen L, Ahlzen R, Solbrække KN. Advance Care Planning in Norwegian nursing homes-who is it for? Journal of Aging Studies, 2016; 38: Thoresen L, Lillemoen L. I just think that we should be informed a qualitative study of family involvement in advance care planning in nursing homes. BMC Medical Ethics, 2016; 17: 72 Gjerberg E, Lillemoen L, Weaver K, Pedersen R, Førde R. Forberedende samtaler I norske sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen, 2017; 137 (6):

185 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER (slik vi ser det) Et tilbud til alle pasientene; også personer med kognitiv svikt Frivillighet; invitasjon ikke et krav Prosess; tilbakevendende samtaler Åpen for usikkerhet/nyanser; ikke underkommunisere usikkerhet Kompetanseutvikling; hele avdelingen, ikke bare spesielt utvalgte

186 Retten til å medvirke Pbrl, kap «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder» «Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker»

187 Retten til informasjon Pbrl 3-2 «Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen». «Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger». «Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter».

188 Forhåndssamtaler Fremmer muligheten for samtale med pasient og pårørende om pasientens tanker og ønsker for fremtiden og for livets slutt pasientens medvirkning og medbestemmelse gjensidig trygghet og tillit mellom pasient og helsepersonell Bidrar til at pasienten får anledning til å uttrykke ønsker, håp og bekymring pårørende kjenner til pasientens preferanser for behandling helsepersonell har et bedre grunnlag for viktige beslutninger og gode prosesser i livets sluttfase eller når kritiske medisinske situasjoner oppstår Forhåndssamtaler anbefales i: 1) Den nasjonale veilederen for beslutningsprosesser knyttet til livsforlengende behandling ved alvorlig sykdom Helsedirektoratet. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Oslo, ) NOU 2017:16 Helse- og omsorgsdepartementet. På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

189 Den nasjonale veilederen for beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling refererer i sin innledning til helsepersonellovens (hpl) kapittel 2, 4 når den poengterer at alle beslutninger om helsehjelp skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle Videre heter det at helsehjelpen «skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger, som også respekterer pasientens rettigheter» (s. 4). I veilederens sammendrag heter det «Beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er forsvarlig og til pasientens beste, og hva pasienten selv ønsker» (s. 5).

190 Utvalget mener derfor at en styrket selvbestemmelsesrett krever økt samtalefrekvens mellom den uhelbredelig syke pasienten og helsepersonell. Et viktig tiltak i utredningen er derfor å sette forhåndssamtaler om blant annet behandlingsnivå og behandlingsintensitet i system» (s.16) «I dag finnes det ikke nasjonale retningslinjer for forhåndssamtaler, men Helsedirektoratet anbefaler at sykehjem inviterer pasient og pårørende til denne type samtaler (Helsedirektoratet, 2013). Utvalget mener at det bør være et mål at det utvikles retningslinjer for forhåndssamtaler og at ordningen med forhåndssamtaler implementeres i alle deler av helsetjenesten. Retningslinjene bør omhandle innholdet i forhåndssamtalene, hensikten med samtalene, når og hvordan man introduserer dem og i hvilken form de bør foregå» (s.32).

191 «Utvalget vil foreslå at man setter forhåndssamtaler i system ved at en person med relevant helsefaglig utdanning som pasienten har særlig tiltro til, har jevnlige forhåndssamtaler om behandlingsnivå og intensitet, samt tar opp spørsmål av eksistensiell karakter og hvor det er hensiktsmessig å informere om muligheten til å opprette et livstestament i kjernejournalen» (s.33).

192 Formålet med forhåndssamtaler er å bidra til at pasienter får behandling som i størst mulig grad samsvarer med deres verdier, mål og preferanser, spesielt hvis pasienten senere mister evnen til selv å delta i de beslutningene som må tas.

193 Personer med demens og forhåndssamtaler Det anbefales å gjennomføre forhåndssamtaler tidlig etter diagnostisering å gjenta samtalene i løpet av sykdomsprosessen å gjøre seg kjent med personen og tilpasse samtalene til personen og hans/hennes livshistorie å legge vekt på pårørendes betydning og behovet for at personen peker ut en stedfortreder som forstår at dette innebærer å være personens talerør å vurdere personens samtykkekompetanse i forhold til samtalens innhold og når personen ikke lenger er i stand til å uttrykke seg verbalt, være oppmerksom på personens kroppsspråk, ansikts- og følelsesuttrykk. Piers, R., Albers, G., Gilissen, J., De Lepeleire, J., Steyaert, J. mfl. (2018). Advance care planning in dementia: recommendations for healthcare professionals. BMC Palliative Care 17(1): 88.

194 Mangel på forhåndssamtale kan føre til utilstrekkelig informasjon til pasienten og pårørende overbehandling som ikke er tilpasset pasientens ønsker underbehandling fordi pasientens behov og ønsker ikke er kjent konflikt med pårørende (ref. saker i kliniske etikkomiteer/etikkråd) fare for at det er pårørendes ønsker som blir formidlet fare for at pårørende får mer ansvar enn de skal ha, - og setter pris på økt stress blant helsepersonell Dreyer A, Førde R & Nortvedt P. Autonomy at the end of life: life-prolonging treatment in nursing homes - relatives' role in the decision-making process. J Med Ethics 2009; 35(11): 672. Lillemoen L, Syse I, Pedersen R, Førde R. Er kliniske etikkomiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? Etikk i praksis 2016; s

195 Spontane samtaler; «Gylne øyeblikk» Når en pasient forteller, kanskje i en bisetning, om livstretthet, dødsønske eller andre tanker rundt livets slutt så er det en invitasjon til samtale som bør gripes.

196 Anbefalinger Planlagte samtaler hvor alle pasienter og/eller pårørende inviteres til å snakke sammen og med helsepersonell (helst m/lege og primærkontakt), om pasientens nære fremtid, om fremtidig helsehjelp og livets sluttfase (se veileder og lommekort) Forhåndssamtaler er ikke en enkelt samtale, men en prosess, - flere samtaler hvor man vender tilbake til spørsmål vedr. pasientens verdier og preferanser Spontane samtaler; «gylne øyeblikk», er en viktig del av prosessen rundt forhåndssamtaler, - må vies oppmerksomhet fra ansatte. Tid, tilpasning og tilrettelegging er viktig. Pasientens preferanser skal dokumenteres og inngå som et grunnlag for beslutninger knyttet til omsorg og behandling i fremtiden og i livets sluttfase (se anbefalt dokumentasjonsnotat).

197

198 Takk for oppmerksomheten.