TILTAK VED IMPLEMENTERING AV FAGPROSEDYRER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILTAK VED IMPLEMENTERING AV FAGPROSEDYRER"

Transkript

1 TILTAK VED IMPLEMENTERING AV FAGPROSEDYRER Finn barrierer Barnesykepleierforbundet, vårseminar Ålesund. Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling Oslo universitetssykehus

2 Generell implementering vs implementering av fagprosedyrer

3 Implementering A: Implementering av implementeringsrutiner (systemnivå) B: Implementering for en enkelte prosedyre og hos den enkelte ansatte Ledere: The task is not to see if av practice work. Rather it is to implement it in a fashion so it will work

4 Hvordan implementerer du hos deg og i ditt fagmiljø? Slik gjør vi det hos oss!

5 I avdelingen/seksjonen: Hvordan har leder satt arbeid med implementering i sammenheng med rutiner for utarbeidelse og oppdatering av fagprosedyrer? presentasjonsform og web-design av fagprosedyrer? generelt arbeid med kontinuerlig forbedring? generell opplærings- og sertifisering? hver ansatt? en ny prosedyre?

6 Implementering fagprosedyrer Opplæring, kompetanse Kontinuerlig forbedring Implementering Hvordan bruke personalet til implementering? Endringsledelse?

7

8 Fagprosedyrer, definisjoner Prosedyre: en angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess. Fagprosedyrer: prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten. Kunnskapsbasert prosedyrer: Laget ut fra noen minstekrav som presentert på Fagprosedyren må ha god kvalitet og være presentert på en ønsket måte for at den er klar for implementering.

9 Implementering, definisjon Implementering m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål) (Norsk substantiv) Det å implementere; det å gjennomføre et konsept. (Ordbok) I vid forstand handler implementering om å ihverksette eller gjennomføre planer og beslutninger i praksis. Wilson& Lipsey 2007

10 Hvilke ord bruker vi på implementering i avdelingene? Innføre Forbedre Iverksette Få noe til å virke. Få alle til å gjøre det samme. Få alle til å gjøre alt riktig. Annet?

11 Implementering 2 stadier Å innføre et konsept Innføre et trinn/en del av noe nytt/det nye (i trinn eller deler) Å få bort småfeil/perfeksjonere Perfeksjonere Få alle til å gjøre det samme hver gang, ikke bare av og til Få de siste 5 til å gjøre som de 135 andre gjør

12 Fixsen: Letting it happen, helping it happen, making it happen Diffusion (la det skje) ikke korrigere tiltak andre gjør Dissimilasjon (hjelp det til å skje) nettverk, web-design, kommunikasjon etc Implementering (gjør at det skjer) proaktiv, ta ansvaret, gjennomføre etter en plan

13 Forskning - historikk Forskning på implementering økte ved at kunnskapsbasert arbeidsmetode ble tatt i bruk i helsetjenesten. Mange nettsider har kunnskap og ressurser om dette: (EPOC: Cochran Effective Practice and Organisation of Care) (Egen EPOC-gruppe i Norge) (nice: National institute of Health and Care Excellence) (GIN: Guidelines International Guidelines) Nyere forskning knytter begreper som implementering og kontinuerlig forbedring sammen: Harvey og Lynch 2017: Enabling Continuous Quality Improvment in Practice: The Role and Contribution of Facillitation

14 Flere sentrale forskere: Dean Fixsen m fl 2005

15 AGREE-kravene letter implementeringen Metoderapport som viser hvordan en fagprosedyre/ retningslinje er laget. Gjør prosedyren transparent og dermed lettere å implementere AGREE: 23 krav til en Faglige retningslinjer og prosedyrer 4 og 13: Hvem har laget og hatt prosedyren på høring? 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. 18. Retningslinjen er støttet med verktøy for bruk i praksis 19. Potensielle organisatoriske hindringer for bruk av anbefalingene er drøftet 23: Interessekonflikter/faglige konflikter

16 Implementering Kartlegge barrierer: Forhold med fagmiljøet der prosedyren skal brukes, totalt sett Forhold ved prosedyren Forhold ved de som har laget prosedyren Forhold ved de som skal bruke prosedyren Developing a checklist for guideline implementation planning: review and synthesis of guideline development and implementation advice, Anna R Gagliardi, Catherine Marshall, Sue Huckson, Roberta James and Val Moore Implementation Science 2015

17 Tiltak ved implementering generelt og av fagprosedyrer bør virke. Noen tiltak virker bedre enn andre og noen virker best under ulike omstendigheter.

18 Finne reelle barrierer -

19 Fremgangsmåte for å finne barrierene GRUPPE MED HVITE ARK OG PENN Forskningslitteratur Observasjon Fokusgrupper Spørreskjema Teorier: Pedagogiske teorier, kognitiv psykologi, endringsledelse, organisasjonsteori, kvalitetsforbedringsteori, sosial kognitiv teori Skreddersy tiltak som møter de identifiserte barrierene

20

21 Factors influencing the implementation of clinical guidelines for health care professionals: A systematic meta-review Publisert i BMC Medical Informatics and Decision Making Forfattere: Anneke L Francke m flere Flere implementeringsmetoder virker bedre enn en alene Implementeringsstrategier som medfører aktiv deltagelse fra utøverne og praksisnære tiltak har tilsynelatende bedre effekt Implementeringsmetode som rettes mot en barriere virker bedre Barrierer Implementeringsmetoder

22 Karen Blase og Dean Fixsen - hør poskast og videos

23 Forhold ved fagprosedyren Helsespørsmålene (bruk av PICO-skjema før litteratursøk) Er det de viktigste spørsmålene for klinikerne som er besvart i prosedyren? Kunnskapsgrunnlaget (hvordan innhentet, konsensus fra hvem?) Transparense omkring metoden for utarbeidelse (AGREE-instrumentet) Presentasjonsform (i tråd med hva klinikerne ønsker og trenger?) Pasientinformasjon /pårørendeinformasjon med samme kunnskapsgrunnlag? (Fremmer implementering)

24

25

26

27

28 Forhold ved tiltakene: opplæring og sertifisering -tiltak som virker når? Forskning om implementering knyttes også til læringsmetoder og rutiner for opplæring, sertifisering etc. Når virker elæring? (Kunnskapsbasert retningslinje under utvikling) Når virker simulering? (Kunnskapsbasert retningslinje under utvikling) Når virker faglig veiledning best og når bør det erstattes av en annen læringsmetode? Når virker sertifisering? Når skal fagprosedyren være laget som film? Når er det effektivt? J.fr deres prosedyrer om Psykososial preoperativ forberedelse av barn til operasjon 0-18 år. Når er det effektivt for implementering at prosedyren er ledsaket av en lekekoffert?

29 Tiltak ved implementering generelt og av fagprosedyrer bør virke. Noen tiltak virker bedre enn andre og noen virker best under ulike omstendigheter.

30 Gode nettsider og dokumenterte verktøy

31 Forsetlund et al. 2009, Cochranoversikt (81 studier) En blanding av interaktiv og didaktisk format på undervisningen gir best effekt. Effekten er større desto mer betydningsfull adferdsendringen er for pasientene Effekten er større desto mindre kompleks adferdsendringen er. 6% økning i etterlevelse på grupper som har vært med på faglige møter relatert til kontrollgruppe uten intervensjonen Fagmøter alene er ikke effektiv for å endre kompleks adferd

32 Fixsen, Naoom, Blasè, Friedman & Wallace 2005 Sterk forskningmessig støtte finnes for ferdighetsbasert opplæring (klinisk veiledning, simulering, øvelsespost, sertifisering etc) evalueringer av praksis (feedbackm, revisjon, audit) bevisst, lederforankret måloppnåelse coaching og grundig seleksjon av de som skal gjøre jobben med å implementere Fixsen, Naoom, Blasè, Friedman & Wallace 2005

33 Godt og trygt arbeidsmiljø De ansatte kan stole på at dette er seriøs implementering Høy kvalitet på det som skal innføres Det er gjennomtenkt og god planlagt (Implementeringsplan) Det gjøres i respekt for organisasjonen og er vist som den gode og nødvendige endringen Det er tydelig at dette forbedrer God forskningsmessig støtte for dette

34 Vise hvor positivt dette er for alle som skal bruke det Profesjonelt å lykkes Vi-følelse Vi er gode Positivt Morsomt Alt på et sted

35 Verktøy Simulering elæring Kateterundervisning Samtalegrupper Film, bilderm animasjon Tavlemøte Gråpapirmøte osv

36 Forsetlund et al. 2009, Cochranoversikt (81 studier) En blanding av interaktiv og didaktisk format på undervisningen gir best effekt. Effekten er større desto mer betydningsfull adferdsendringen er for pasientene Effekten er større desto mindre kompleks adferdsendringen er. 6% økning i etterlevelse på grupper som har vært med på faglige møter relatert til kontrollgruppe uten intervensjonen Fagmøter alene er ikke effektiv for å endre kompleks adferd

37 ...via skippertak?

38 ...som pessimist?

39 -----eller dreven optimist?

40 Hvordan?

41

42

43 Implementering via pasientene - pasienter etterspør beslutningsstøtte sosiale media informerte pasienter samvalg kan bli vesentlig.

44

45

46 Kjent, vellykket implementering: HLR-prosedyren Metoder: - god prosedyre - elæringstest - simuleringstrening i gruppe med korreksjon og diskusjon i løpet av og etter treningen (feedback) - plakat med flyt-skjema Gjentaes hvert annet år Bestått elæringstest og simuleringstrening dokumenteres Ressurskrevende (men vellykket) INTENSJON: Gjenopplivning skal fungere på et sykehus!

47 Rutiner for implementering Seriøsitet hver gang Tiltak 1 God prosedyre Rutiner for orden i prosedyrer Lese-lister for alle kategorier personell Rutiner for opplæring, sertifisering Slik implementerer vi hos oss Tiltak 2 System for å lese-kvittere Rutine er beskrevet OSV Har tiltakene vi bruker i implementeringen effekt? Hva sier forskningen? Lykkes dere i avdelingen?

48 Vellykket implementeringer kan oppnås ved: -innsikt og forståelse for barrierer for endring -at tiltakene skreddersys -bruk av implementeringsforskning -lederforankring og styrt av leder

49 Lykke til deg og ha fine dager i Ålesund!

Fagprosedyrer - nye tider?

Fagprosedyrer - nye tider? Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Gammel vane vond å vende

Gammel vane vond å vende Gammel vane vond å vende Hva viser forskningen om effekten av ulike implementeringstiltak?. Studiedager Ørebro 19.04.2012 Mette Fagernes Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse SørØst Innledning

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus Prosedyrearbeidet

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyrens overordnede mål er å klargjøre for de ansatte hvilke undersøkelser, rutiner og omsorg som skal

Detaljer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader

Detaljer

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Oppgave- versus relasjonsorientering Endringsledelse forutsetter Ledelse

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer

Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig?

Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig? Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig? Erfaringer fra Midt-Norge med og etter Ambulanse Midt- Norge HF Ambulanseforum 28.9.17 Per Chr. Juvkam Medisinsk fagsjef Fellesfunksjonen Ambulansetjenesten

Detaljer

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Velkommen til Erfaringskonferanse for tilskuddsmottakerekommunale prosjekter innen lindrende behandling

Velkommen til Erfaringskonferanse for tilskuddsmottakerekommunale prosjekter innen lindrende behandling Velkommen til Erfaringskonferanse for tilskuddsmottakerekommunale prosjekter innen lindrende behandling 08. november 2018 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst Nytt

Detaljer

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten. Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Detaljer

Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS

Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen

Detaljer

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Fåretningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering

Detaljer

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Fiona M. Flynn, universitetslektor og stipendiat, USN ALNSF fagkongress, Tønsberg 2018 Gå inn på Menti.com Legg inn kode 62 22 34

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kjersti Solvåg, rådgiver i fagavdelingen HDS Irene Hunskår, bibliotekar i fagavdelingen HDS Anne Dalheim, rådgiver i Nettverk

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner? Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet har vært å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter hos voksne pasienter

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvilke undersøkelser bør gjøres på akutt svimle pasienter? 3. Populasjonen

Detaljer

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant

Detaljer

Implementering fra forskning til praksis

Implementering fra forskning til praksis 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Implementering fra forskning til praksis Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) 25.09.2017

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Bakgrunn Hypotermi, dvs. kjernetemperatur < 36,0 C, er vanlig forekommende

Detaljer

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop. Implementering av ROP-retningslinjen Nye og nyttige verktøy Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.no Implementering av ROP-retningslinjen Elektronisk ROP-TV www.rop.no

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer www.fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Anne Dalheim, rådgiver. E post anne.dalheim@kunnskapssenteret.no / anne.dalheim@helse-bergen.no Metodikk 1. kunnskapsinnhenting 2. kunnskapshåndtering

Detaljer

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Hvordan kommer vi fra kunnskap til handling? Hvordan opprettholde ny praksis? Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Fasilitatorkompetanse RegSim Helse Vest Simulering i Foretakene

Fasilitatorkompetanse RegSim Helse Vest Simulering i Foretakene Fasilitatorkompetanse RegSim Helse Vest Simulering i Foretakene Sigrun Anna Qvindesland, prosjektleder RegSim juli 2017 desember 2019 Refleksjoner om kompetanse, koordinering i Helse Vest, og suksessfaktorer

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis

Implementering av kunnskapsbasert praksis Implementering av kunnskapsbasert praksis Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier og leder av Fagrådet for fagprosedyrer og pasientinformasjon Avdeling for kreftbehandling, OUS Bakgrunn Kunnskapsbasert

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Forbedringsarbeid i A3-format

Forbedringsarbeid i A3-format Forbedringsarbeid i A3-format Hege.andersen@unn.no Leder Kontinuerlig forbedring, Direktørens stab UNN HF PhD. Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, HSL-fakultetet UiT Hva kan være kilder til

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Pest eller kolera Samvalg i praksis Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no

Detaljer

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem Spesialrådgiver Rune Tufte, Vestre Viken HF Spesialrådgiver Vigdis Bache Semb, Vestre Viken

Detaljer

Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet. Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik

Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet. Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik Dashboard I 13,7 % av alle norske sykehus opphold oppstod minst en pasientskade Vi måler: skade

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål

Detaljer

Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis

Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Styringsgruppe og prosjektgruppe

Detaljer

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Endringer siden forrige utgave Krav 4: Fire av gruppens 6 medlemmer har revidert

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF

Detaljer

Lean Ledelse. Om Lean Ledelse. Trust Quality Progress. Side 1

Lean Ledelse. Om Lean Ledelse. Trust Quality Progress. Side 1 Lean Ledelse MainTechkonferansen2018 Viggo Johannessen Seniorrådgiver, KiwaTeknologiskInstitutt Mail Viggo.Johannessen@ti.no tlf922 288 40 Trust Quality Progress Om Lean Ledelse Introduksjon Lean Hva ønsker

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter som er innlagt i sykehus kan forebygges.

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Et mål uten en plan er bare et ønske... Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise

Detaljer

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende og fore byggende arbeid i sykehus og helsetjenester HPH bidrar til å gi en overordnet struktur både for

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Målet er å lage en kunnskapsbasert retningslinje til

Detaljer

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å kvalitetssikre en kunnskapsbasert implementering av et system for tidlig oppdagelse og systematisk oppfølging

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer