Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?"

Transkript

1 Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Trygve Johannes Lereim Sævareid Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Lindrende fagdag Gjøvik,

2 Innhold Hva er forhåndssamtaler? Forskningsprosjektet Hvordan gjøre forhåndssamtaler?

3 Utfordring for helsetjenesten «Hvis tidspunktet for å avgjøre behandlingsavslutning sammenfaller med tidspunktet for når organismen nekter å ta imot mer behandling, er som regel tiden utløpt for god kommunikasjon.» (Wisløff, 2005)

4 Forhåndssamtaler Hjelper pasienter til å formulere mål og preferanser for fremtidig medisinsk behandling og omsorg, og diskutere disse med helsepersonell og pårørende. (Rietjens et al., 2017)

5 Hva er forhåndssamtaler? Systematiske samtaler (hvordan har du det? Hva er viktig for deg? Ønsker for beslutningsprosesser. Preferanser for fremtidige beslutninger) Gylne øyeblikk: «Jeg opplever vel at de gylne øyeblikkene kommer veldig naturlig. Altså i en stellsitasjon - og så kan kanskje bare en av brukerne si at han er redd for å dø, eller en er redd for det som kommer, eller en er sliten av livet, eller, nei, nå er det ingen ting som gir mening lengere... jeg opplever vel at de gylne øyeblikkene kanskje kommer oftere enn det vi er bevisste på»

6 Hva er viktigst? Behandlingspreferanser eller Ta på alvor pasientens behov

7 Hvorfor forhåndssamtaler? De fleste eldre har ikke hatt samtale med helsepersonell om deres ønsker, verdier og preferanser (Musa, Seymour, Narayanasamy, Wada, & Conroy, 2015) De fleste pasienter kommer ikke til å ta initiativ til slike samtaler (Musa, Seymour, Narayanasamy, Wada, & Conroy, 2015)

8 Hvorfor forhåndssamtaler? Personalet var ukomfortable med å ta opp samtale med pasient/pårørende, men pasientene var ikke ukomfortable med samtalen (Stone, Kinley, & Hockley, 2013), og opplever ikke negative følger av samtalene (Houben, Spruit, Groenen, Wouters, & Janssen, 2014) Et flertall av skrøpelige eldre ønsker å samtale om behandling ved livets slutt (Sharp, Moran, Kuhn, & Barclay, 2013). Men, altså ikke alle

9 Grensen mellom liv og død Kjenner vi pasientens på forhånd uttrykte ønsker, verdier og preferanser blir det trolig enklere å ta beslutningen når grensen mellom liv og død utfordres.

10 Hvorfor forhåndssamtaler? Fremmer muligheten for samtale med pasient og pårørende om pasientens tanker og ønsker for fremtiden og for livets slutt pasientens medvirkning og medbestemmelse gjensidig trygghet og tillit mellom pasient og helsepersonell Bidra til at pasienten får anledning til å uttrykke ønsker, håp og bekymring pårørende kjenner til pasientens preferanser for behandling helsepersonell har et bedre grunnlag for viktige beslutninger og gode prosesser i livets sluttfase eller når kritiske medisinske situasjoner oppstår

11 Hvorfor; - mangel på forhåndssamtaler kan føre til: utilstrekkelig informasjon til pasienten og pårørende overbehandling som ikke er tilpasset pasientens ønsker underbehandling fordi pasientens behov og ønsker ikke er kjent konflikt med pårørende (ref. saker i KEK) økt stress blant helsepersonell (Dreyer et al, 2009; Lillemoen et al 2016)

12 Hvem er samtalene for? Thoresen et al (2016): Beboere og pårørende visste ikke hva samtalen skulle handle om. Forberedende samtaler er frivillige! Beboere var stille under samtalene Sykepleiere likeså, mens legene snakket for det meste. Sosiale, psykologiske, spirituelle, eksistensielle, emosjonelle aspekter manglet eller ble lite inkludert i samtalene.

13 «End of Life Communication in Nursing Homes Patient Preferences and Participation» Systematisk litteratur gjennomgang Kartlegging av praksis Cluster randomisert kontrollert studie

14 Bakgrunn for prosjektet Pasienter var lite involvert i samtaler om livets slutt (Gjerberg, Lillemoen, Forde, & Pedersen, 2015) Pårørende var mye involvert i beslutningsprosesser (Dreyer, Forde, & Nortvedt, 2009) Ønskelig med økt kompetanse i gjennomføring av samtaler (Gjerberg, Førde, & Bjørndal, 2011)

15 Hensikt med prosjektet Å fremme pasienters medbestemmelse Å fremme muligheten for samtale om livets slutt med pasienter og pårørende Å bedre grunnlaget for viktige beslutninger i livets sluttfase eller når kritiske medisinske situasjoner oppstår Å få erfaring med hva som kjennetegner gode forhåndssamtaler

16 Hva gjorde vi? 8 sykehjemsavdelinger deltok: 4 i intervensjon- og 4 i kontroll gruppe Intervensjonsgruppen: Gjennomførte forhåndssamtaler Prosjektperiode på ett år Evaluering av prosjektet: Journalgjennomgang, observasjon av samtaler, intervju av pasienter, pårørende og helsepersonell

17 Hele avdelingen tilnærming Samtalene gjennomføres av avdelingens ansatte Ledere støtter opp om tiltaket Flest mulig pasienter deltar (inkludert kognitiv svikt) Pårørende oppmuntres til å delta (når ønskelig) Train-the-trainer opplæring Forhåndssamtaler er en prosess Forhåndssamtaler er frivillig

18 Hvordan lykkes?

19 Tips fra veilederen Når er det best å ha samtalen? Vi foreslår at det kan være en fordel å etablere en relasjon før forhåndssamtalen. Samtale innen 3 måneder etter innkomst, eller tidligere om det er behov.

20 Tips fra veilederen Hva hvis pasienten takker nei til å delta i forhåndssamtale? Søk informasjon om beslutningsprosess: Hvor mye informasjon vil pasienten ha om f.eks. medisiner, utvikling og behandling? Hvem ønsker pasienten kan få informasjon? Ønsker pasienten å delta når beslutninger tas? Har du skrevet ned ønsker for fremtidig behandling/livstestamente?

21 Tips fra veilederen Forberedelser: Vi anbefaler skriftlig og muntlig invitasjon til pasient og/eller pårørende Vær bevisst på valg av rom Sett av minutter og informer om det i invitasjonen Avtal på forhånd hvem som leder samtalen, gjerne den som kjenner pasienten best

22 Tips fra veilederen Gjennomføring: Innledende småprat Bruk veilederen aktivt i samtalen La samtalen være tilpasset pasienten og på pasientens premisser Forsøk å være oppmerksom på om det er noe pasienten ikke vil snakke om Avslutt med å oppmuntre til flere samtaler

23 Dokumenter! Hvem deltok, kort og konsist om nyttig informasjon, hva ble sagt og av hvem, hva var det enighet om, vurdering av samtykkekompetanse Er det noen som bør få referatet? Lett tilgjengelig eget tiltak i tiltaksplan (?)

24 Tips fra litteraturen Hele-institusjon tilnærming anbefalt Tilstrekkelig kunnskap i gjennomføring av forhåndssamtaler Må være villige til å delta Gode relasjoner kan være en forutsetning Dokumentasjon deles med relevante parter Dokumentasjon er tilgjengelig Ved demens: tilstreb maksimal deltakelse

25 Vurdér samtykkekompetanse For å inkludere pasienten best mulig For å ta gode beslutninger, og bestemme hvem som skal bestemme hva ACE (aid to capacity evaluation): kap/etikkhelsetjenesten/praksis/tema/samtykkekompeta nse/

26 Nyttig lesestoff Gilissen, J., et al. (2017). "Preconditions for successful advance care planning in nursing homes: A systematic review." Int J Nurs Stud 66: Piers, R., et al. (2018). "Advance care planning in dementia: recommendations for healthcare professionals." BMC Palliat. Care 17(1) Ta kontakt om du vil ha tilsendt: t.j.l.savareid@medisin.uio.no

27 Veileder i forhåndssamtaler er/kunnskap/etikkhelsetjenesten/forskning/publikasjon er/2017/veilederforhandssamtaler.html

28 Avslutning Forhåndssamtale er å tilrettelegge at pasientens synspunkter og hva som er viktig for pasienten blir tatt på alvor Gjennom en hele-avdelingen tilnærming var pasientene aktive og opplevde deltakelse meningsfylt også de med demens Pårørende bør vurderes som en potensielt nyttig ressurs

29 Avslutning Gjør seg ikke selv ledelsesforankret, superbrukere, øvelse, engasjement Essensielt å dokumentere lett tilgjengelig

30 Takk for oppmerksomheten! Alle illustrasjonsfoto ved Kristin Ellefsen

31 Referanser Dreyer, A., et al. (2009). "Autonomy at the end of life: life-prolonging treatment in nursing homes - relatives' role in the decision-making process." J Med Ethics 35(11): 672. Gjerberg, E., et al. (2011). "Staff and family relationships in end-of-life nursing home care." Nursing ethics 18(1): 42. Gjerberg, E., et al. (2015). "End-of-life care communications and shared decision-making in Norwegian nursing homes--experiences and perspectives of patients and relatives." BMC Geriatr 15: 103. Houben, C. H., Spruit, M. A., Groenen, M. T., Wouters, E. F., & Janssen, D. J. (2014). Efficacy of advance care planning: a systematic review and meta-analysis. J Am Med Dir Assoc, 15(7), doi: /j.jamda Lillemoen L, Syse I, Pedersen R, Førde R. Er kliniske etikkomiteer i den kommunale helseog omsorgstjenesten bærekraftige? Etikk i praksis 2016; s Musa, I., Seymour, J., Narayanasamy, M. J., Wada, T., & Conroy, S. (2015). A survey of older peoples' attitudes towards advance care planning. Age Ageing, 44(3), 371. doi: /ageing/afv041

32 Referanser Rietjens, J. A. C., Sudore, R. L., Connolly, M., van Delden, J. J., Drickamer, M. A., Droger, M.,... Korfage, I. J. (2017). Definition and recommendations for advance care planning: an international consensus supported by the European Association for Palliative Care. The Lancet Oncology, 18(9), e543-e551. doi: /s (17)30582-x Sharp, T., Moran, E., Kuhn, I., & Barclay, S. (2013). Do the elderly have a voice? Advance care planning discussions with frail and older individuals: a systematic literature review and narrative synthesis. Br J Gen Pract, 63(615), e doi: /bjgp13x Stone, L., Kinley, J., & Hockley, J. (2013). Advance care planning in care homes: the experience of staff, residents, and family members. Int J Palliat Nurs, 19(11), doi: /ijpn Thoresen, L., Ahlzén, R., & Solbrække, K. N. (2016). Advance Care Planning in Norwegian nursing homes Who is it for? Journal of Aging Studies, 38, doi: /j.jaging Wisløff, D. S. (2005). Pasientkommunikasjon ved behandlingsavslutning. Tidsskrift Nor Lægeforen, 18(125),

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Læringsnettverk, Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samling 2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Akershus Lørenskog 6. juni 2019

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det? Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det? Etikk-konferanse Livets siste dager Tysvær, 28. februar 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. polit

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk 23.11.16, Nettverkssamling i Østfold Kasuistikk

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Den gode døden i sykehjem

Den gode døden i sykehjem Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål «Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål marahm@ous-hf.no ACP Advance care planning En kontinuerlig prosess hvor nåværende og fremtidige ønsker

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Forberedende samtale med geriatriske pasienter Forberedende samtale med geriatriske pasienter GerIT 14.05.13 Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus 1 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.rl. 4.3-8 Rett

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Steinkjer 25.10.17 Erik T. Løhre 1 Bakgrunn I Helsehjelp til pasienter med dårlig prognose kan være utfordrende: Man ønsker å utnytte

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hva betyr samtykkekompetanse? Etikk Juss Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse Hva vet vi om

Detaljer

En pasient to verdener

En pasient to verdener En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Pasientinvolvering og samvalg

Pasientinvolvering og samvalg Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer

Detaljer

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Forskergruppen Anita Strøm, Lovisenberg diakonale høgskole Kirsti Lauvli Andersen,

Detaljer

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og

Detaljer

Når det abstrakte blir konkret.

Når det abstrakte blir konkret. Når det abstrakte blir konkret. Tilpasset veiledning gjennom utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) i Norge. Universitetslektor Anne Thronsen SUF Konferansen 16.05.2018

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Plan for Lindring Advance care plan

Plan for Lindring Advance care plan Sammen for Lindring Lillian Karlsen, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Kristiansund kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Plan for Lindring Advance care plan Samme ide

Detaljer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum

Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere Professor Disposisjon Beslutningstøtte Ulike former for beslutningstøtte Muligheter og utfordringer

Detaljer

Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018

Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Komiteens medlemmer: Jeanne Arvanitis, avdelingsleder og pedagog, leder for KEK Line Irene Skoglund, avdelingsleder og psykiatrisk

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os?

Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os? Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os? Konferanse 27.2.18 i regi av Børns Vilkår Professor Tor Slettebø, VID vitenskapelige høgskole Disposisjon Egen interesse

Detaljer

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig

Detaljer

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/phd student, LDH/MF 4. Landskonferansen i

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

LVSH Verdighet og verdige tjenester til eldre mennesker med utviklingshemning v/britt-evy Westergård Høgskolen i Oslo og Akershus. 25.

LVSH Verdighet og verdige tjenester til eldre mennesker med utviklingshemning v/britt-evy Westergård Høgskolen i Oslo og Akershus. 25. LVSH Verdighet og verdige tjenester til eldre mennesker med utviklingshemning v/britt-evy Westergård Høgskolen i Oslo og Akershus 25. September 2015 Temaer for den neste timen - Hva er verdighet? - Verdighet

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer