Møteinnkalling. Utvalg: Motorferdselsnemnda Møtested: Svartisen, 1. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Utvalg: Motorferdselsnemnda Møtested: Svartisen, 1. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Knut Bjørgen Leder Birgitte E Lorentzen Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 54/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Klagebehandling: klage på delvis avslag på søknad om tillatelse til kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening 2015/1373 2

3 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Elin Petersen Klagebehandling: klage på delvis avslag på søknad om tillatelse til kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 54/ Rådmannens innstilling Klage på motorferdselsnemndas vedtak etter forskriftens 6 om avslag på søknad om tillatelse til kjøring med snøskuter mellom Østerdal og Kallvatnet i perioden 30. april 27. mai i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær tas ikke til følge. Rana kommune fastholder at vurdering og lovanvendelse gjort i denne saken er riktig. Det er ikke fremkommet nye opplysninger i saken som er av en slik art at de gir grunnlag for å endre vedtaket. De forhold det vises til i klagen, var kjent under den opprinnelige behandlingen av søknaden og følgelig vurdert da. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland for sluttbehandling. Saksopplysninger Kallvatnet hytteforening v/øyvind Storvoll har klaget på motorferdselsnemndas vedtak av 19. april Påklaget vedtak lyder som følger: «Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark og vassdrag for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet med inntil fem turer for inntil to snøskutere eller inntil ti turer for inntil én snøskuter i perioden april Det skal føres kjørebok.» Rettslig grunnlag Motorferdselloven Vedtaket er fattet med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jfr. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag: «6. I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes 3

4 mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Kommunestyrets myndighet etter denne paragrafen kan ikke delegeres kommunal tjenestemann. I Rana kommune er myndigheten delegert motorferdselsnemnda. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter motorferdselloven. For motorferdselsområdet har følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven direkte betydning; kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode, hhv Bakgrunn for vedtaket Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet «naturmiljø» skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlig behov» og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Formålet med kjøringen det er søkt om er ikke rekreasjon/turkjøring. Noe kjøring med snøskuter ansees som nødvendig for at hytteforeningen skal få utført den merkingen av skjærene som må gjøres før isen smelter. Således har kjøringen et akseptert nytteformål. Vi antar likevel fremdeles at noe av omsøkt kjøring kan dekkes på annen måte ved at deler av vedlikeholdet/(re)merkingingen kan gjøres fra båt etter at isen har gått. Motorferdselsforbud om våren Motorferdselsforbud om våren handler i første rekke ikke nødvendigvis om hvorvidt det er føre for snøskuterkjøring eller ikke. Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet på året er svært kritisk for så vel reinen som for dyrelivet ellers, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Området det søkes kjøring i er hardt belastet med snøskuterkjøring i den perioden av året det faktisk er tillatt å kjøre. I tillegg kjøres det med bil etter anleggsveien når denne er åpen og det er en god del båttrafikk i området. Den samlede belastningen på økosystemet ved/på Kallvatnet er derfor stor. Dette tilsier at både naturmiljø og dyreliv bør få en «pause» fra motorisert ferdsel på våren når økosystemet er særlig sårbart. Det er vanskelig å vite eksakt hvilken effekt kjøring med snøskuter i dette området så sent på året vil ha for dyrelivet, jfr. avsnitt om bl. a. fjellrev og rein nedenfor, selv om vi vet at begge artene er ekstra sårbare for forstyrrelser om våren/forsommeren. Prinsippet i naturmangfoldlovens 9 skal da komme til anvendelse i beslutningen. Dersom det foreligger risiko for skade på naturmangfoldet i området, skal ikke slik eventuell mangel på kunnskap brukes for å unnlate å treffe et forvaltningstiltak, selv om dette ikke går i søkers/klagers favør. Side 2 av 6 4

5 Dyreliv i området Fjellrev: Fjellreven er en kritisk truet art i Skandinavia og den står på den norske rødlista. Saltfjellet er et av kjerneområdene for fjellrev i Norge, og det er gjennomført bestandstiltak både på Saltfjellet og videre sørover mot Kallvatnet. Fjellreven er spesielt sårbar for forstyrrelser i paringstiden og yngleperioden. Paringstiden er fra slutten av februar til midten av april. Med en drektighetstid på dager fødes valpene en gang mellom 1. mai og 5. juni. Forstyrrelser i denne tida kan føre til mislykket yngling. Fjellreven er utpekt som prioritert art og enhver skade eller ødeleggelse er forbudt (jfr. 3 i forskrift om fjellrev som prioritert art av 23. januar 2015). For hi utenfor vernede områder vil motorisert ferdsel kunne være et problem, all den tid restriksjonene i slike områder er langt mindre enn i f. eks. nasjonalparker. Økt aktivitet og forstyrrelser i den mest sårbare perioden på året kan få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet. Det er derfor ikke ønskelig med motorisert ferdsel i kallvatnområdet i fjellrevens yngleperiode. Havelle: Kallvatnet er registrert som yngleområde for Havelle i Miljødirektoratets Naturbase. Havellen er en art av særlig stor forvaltningsinteresse og også for denne arten er våren en sårbar periode. Rein: Traséene som brukes til snøskuterkjøring i området, går gjennom flyttleier, oppsamlingsområde og vinter- og vårbeiter. Den åpne snøskuterløypen mellom Østerdal og Kvepsendalsbukta stenger derfor senest 15. april av hensyn til reinen. For reinen er reproduksjonssesongen en ekstra sårbar tid fordi hunndyrene er svake etter vinteren samtidig som de er drektige eller dier. I denne perioden er det konstatert at reinen påvirkes negativt av forstyrrelser fra f. eks. motorisert ferdsel. Kongeørn: Ved starten av løypen (Østerdal) som brukes for kjøring med snøskuter til området ved Kallvatnet, er det registrert hekketerritorium for kongeørn. Kongeørnen ble fredet i Norge i Eggleggingen starter allerede i mars-april og kongeørnen er følsom for forstyrrelser i den perioden den har egg. Klagens innhold Det var opprinnelig søkt om kjøring til 27. mai. Klagen gjelder den delen av vedtaket som ikke ga dem tillatelse til kjøring etter 30. april. Klager skriver følgende: «Vi vil med dette klage på vedtaket siden vi ikke fikk tillatelse til å kjøre etter 30 April. I følge Administrasjonen er det kommet frem beskyldninger om at vi har misbrukt tidligere dispensasjoner. Dette er ikke tilfelle. Vi har aldri vært kontrollert i forbindelse med vårt arbeid med kontroll og reparasjon av blåsene. Årsaken til at vi ikke kan utføre dette arbeidet nå, er at holmer og skjær ligger under metertykk is. Dette oppstår fordi vannet fryser til på høsten når vannstanden er høy. Når vannet tappes blir isen loggene slik at skjærene blir utilgjengelige, men tiner frem utover våren. Tidligere erfaringer viser at dette ikke skjer før i mai mnd. Dette avhenger selvfølgelig av været. Enkelte år kan det være uframkommelig. Side 3 av 6 5

6 Vi opprettholder vår søknad og ønsker kjøring tom. 20 mai for 2 snøskutere av sikkerhetsmessige grunner.» Kommunens vurdering I det neste vil kommunens vurdering av klagepartens anførsler fremgå. Misbruk av tidligere dispensasjoner Et eventuelt misbruk av tidligere gitte tillatelser, konkret den som ble gitt i 2017, har ikke vært en del av vurderingen av årets søknad. Rana kommune ble gjort oppmerksom på en anmeldelse i forbindelse med at oppsynsmyndigheten tok kontakt med oss etter en lovlighetssjekk av kjøring i området etter 30. april Denne opplysningen er, som nevnt, likevel ikke en del av beslutningsgrunnlaget i denne saken. Behov for bruk av snøskuter etter 30. april Vi antar at de båtene disse umerkede skjærene er farlig for, er båter som ikke stikker mer enn rundt én meter under overflaten (her tar vi utgangspunkt i en «ordinær» båt på mellom 14 og 17 fot, medregnet motor). Disse skjærene vil det sannsynligvis være mulig å merke fra båt om sommeren, eller i alle fall rett etter at isen har gått på våren. Skjærene burde også gps-merkes, noe klager over telefon har uttrykt enighet i. Dette vil minske eller eliminere behovet for skuterkjøring i forbindelse med remerking i framtiden. Rana kommune har årlig oppfordret representanter for hytteforeningen til en slik gps-merking nettopp av denne grunn. Vi har likevel forståelse for at hele behovet for transport ikke kan dekkes på annen måte enn med snøskuterkjøring. Selv om det er etablert leiekjøring i området vil ikke hytteforeningens behov kunne dekkes tilfredsstillende ved å benytte den. Vi ser viktigheten av og behovet for både merking av skjær og vedlikehold av denne merkingen, men mener likevel at den merkingen og det vedlikeholdet som må gjøres før isen smelter, kan gjennomføres i den perioden det er tillatt å kjøre snøskuter i Rana, altså fram til 30. april. Området det søkes kjøring i ligger relativt høyt til fjells, men vårløsningen vil være i full gang også i slike områder medio/ultimo mai. Kanskje særlig i år da det meldes om til dels svært lite snø i fjellheimen, selv om snø- og isforhold selvsagt kan variere fra sted til sted. Områder med lite snø der snøens bærekraft er så liten at snøskuteren risikerer å komme ned på barmark blir det stadig flere av utover våren. Omsøkt kjøring skal stort sett skje på anleggsveien som er opparbeidet for kjøring med bil på sommerstid. Eventuelle skader vil ikke ha like stor betydning her som ellers i terrenget, så hensynet bak et forbud her vil først og fremst være relatert til dyrelivet. Væravhengighet/fremkommelighet Det anføres i klagen at behovet for kjøring er avhengig av vær og fremkommelighet. Da kan man kanskje spørre seg hvordan man løser utfordringene med vedlikehold/tilsyn og remerking de årene det ikke er vær og/eller føre for å kjøre snøskuter. Vi antar at behovet er høvelig det samme år etter år. Kanskje er det lettest og mest bekvemt å foreta remerking og vedlikehold ved hjelp av snøskuter, men dette i seg selv påviser ikke et særlig behov, jfr lovens vilkår om at det skal stilles meget strenge krav for å oppfylle vilkåret. Kallvatnet er et regulert vatn. I gamle konsesjoner er det ofte ikke tatt inn krav om reguleringshøyde (rh rv/lrv) overhodet eller det er tillatt svært store reguleringshøyder. Forskjellen mellom høyeste o g laveste regulerte vannstand kan der for være svært stor og kan Side 4 av 6 6

7 innebære at isen blir «hengende i løse lufta» med mange meter ned til vannet, noe som kan medføre svært usikre isforhold (jfr. Varsom.no/isvarsling). Forskjellen mellom høyeste og laveste tillatte regulerte vannstand på Kallvatnet er 47 meter. På denne årstiden, under isløsingen, skjer endringene raskt. I Rana rapporteres det om usikker/dårlig is på vatn helt opp mot 700 meter. Kallvatnet ligger på rundt 600 meter. Selv om alle som ferdes på islagte vatn er ansvarlige for sin egen sikkerhet, er sen vår/tidlig sommer en periode man generelt bør være varsom med å gi dispensasjon for kjøring. Vilkår for å kunne gi tillatelse Forskriftens paragraf 6 åpner altså opp for at det etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring ut over 2-5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Kommunen skal etter denne paragrafen vurdere behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i knyttet til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov behovet må ikke knytte seg til turkjøring behovet må ikke kunne dekkes på annen måte behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er «unntakstilfeller», «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» og «som ikke kan dekkes på annen måte» beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Konklusjon: Rana kommune mener at søker i dette tilfellet ikke i tilstrekkelig grad har påvist et behov som ikke kan dekkes på annen måte. Dette er en av betingelsene for å kunne gi dispensasjon og vilkår for å gi tillatelse er dermed ikke oppfylt. Dersom det i fremtiden skal kunne komme på tale å gi tillatelse til kjøring langt ut i mai, må hytteforeningen dokumentere behovet for kjøring på denne tiden, f. eks. i form av omfang (nøyere beskrivelse av arbeidet, kart) og metode (hvordan arbeidet foregår, hvorfor det eventuelt ikke kan gjøres på andre måter) slik at motorferdselsnemndas beslutningsgrunnlag blir bedre. Klagen på motorferdselsnemndas vedtak om avslag på søknad om kjøring med snøskuter mellom Østerdal og Kallvatnet etter 30. april i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær tas ikke til følge. Rana kommune fastholder at vurdering og lovanvendelse gjort i denne saken er riktig. Det er ikke fremkommet nye opplysninger i saken som er av en slik art at de gir grunnlag for å endre vedtaket. De forhold det vises til i klagen, var kjent under den opprinnelige behandlingen av søknaden og følgelig vurdert da. Side 5 av 6 7

8 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter 2 Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening 3 Kart 4 Tillatelse til kjøring med snøskuter - svar på søknad 5 Dispensasjon for kjøring med snøskuter 6 Uutfylt kjørebok. Side 6 av 6 8

9 Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195) Referansenummer: 5QERM7 Registrert dato: :45:17 Innledning Du må søke om tillatelse til all kjøring som ikke er uttrykkelig tillatt etter lov eller forskrift. Gjelder søknaden leiekjøring B Nei Er søkeren B Foretak/lag/forening Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Søkeren Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening KALLVATNET HYTTEFORENING Adresse c/o Øyvind Storvoll Saltfjellveien 703 Postnummer 8630 Poststed Storforshei Telefon Telefaks Opplysninger om kontaktperson Fornavn Øyvind Etternavn Storvoll Adresse Saltfjellveien 703 Postnummer 8630 Telefon 9

10 E-post Navn på sjåfør(er) Fornavn Etternavn Telefon Øyvind Storvoll Kjøretøy Kjøretøytype B Snøscooter Registreringsnummer YC 7727 Eventuelt tilleggsutstyr til kjøretøyet D Kjelke Tidsrom Det søkes om kjøring på B Snødekt mark/islagt vann Dag(er) og/eller periode(r) det søkes for Skal kjøringen foregå D Over en/flere perioder Fra og med dato Til og med dato Antall turer denne perioden B 5-10 turer Søkes det for tilsvarende dag(er) og/eller periode(r) i flere år A Ja B Nei Transport av bagasje/utstyr Det søkes om tillatelse for bruk av motorkjøretøy for D Transport ved andre særlige behov (beskriv nedenfor) Nærmere opplysninger om formål Kjøring i forbindelse med merking av farlige skjær, og kontroll av disse Behov for ledsager B Ja Navn på ledsager Ronny Nilsen Ferdselsområde 10

11 Kartskisse med inntegnet trasé skal vedlegges søknaden. Eventuell nærmere beskrivelse av området Grunneier(ne)s navn Statskog Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden 11

12 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark og vassdrag for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet med inntil fem turer for inntil to snøskutere eller inntil ti turer for inntil én snøskuter i perioden april Det skal føres kjørebok. Saksopplysninger Kallvatnet hytteforening søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet. På grunn av sterkt varierende vannstand i vatnet er disse blåsene viktige for å kunne ferdes trygt med båt sommerstid. Vedlikeholdet/tilsynet kan ihht søker kun utføres etter at skjærene er tinet fram. Det søkes om mellom fem og ti turer for to snøskutere i perioden 30. april til 27. mai. Søker skriver følgende: «Kjøring i forbindelse med merking av farlige skjær, og kontroll av disse.» Det var gitt tillatelse til kjøring med samme formål i 2014, 2015, 2016 og Søknaden vurderes etter 6 forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. 12

13 Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriften 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde Side 2 av 5 13

14 av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriften 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Vi antar at de båtene disse umerkede skjærene er farlig for, er båter som ikke stikker mer enn rundt én meter under overflaten (her tar vi utgangspunkt i en «ordinær» båt på mellom 14 og 17 fot, medregnet motor). Disse skjærene vil det etter all sannsynlighet være mulig å merke fra båt om sommeren. Skjærene burde også gps-merkes. Dette vil minske eller eliminere behovet for skuterkjøring i forbindelse med vedlikehold og remerking i framtiden. Hytteforeningen er oppfordret hvert år til å få skjærene gps-merket, noe søker over telefon har uttrykt enighet i. Det er uheldig dersom det skal etableres en praksis med dispensasjoner for snøskuterkjøring i perioder på året det i utgangspunktet ikke er tillatt dersom behovet for kjøringen kunne vært dekket på annen måte. Dette bidrar til en uthuling av loven. I tillegg er det også forbundet med risiko å ferdes på vann som har så nedtappede magasin som på våren. Kallvatnet består av flere «mindre» vann og når det er tappet til lav regulert vannstand, oppstår det elver og bekker under isen som tærer på den fra undersiden. Isen kan derfor være svært usikker så seint på våren. Argumentet om at det er lettere å transportere det utstyret (aggregat og boreutstyr) som trenges for å utføre jobben ved bruk av snøskuter, kan neppe tillegges avgjørende betydning all den tid Side 3 av 5 14

15 det er mulig å frakte dette med bil og båt andre perioder på året. Det er ihht Rundskriv T-1/96 ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, i dette tilfellet tidsbesparende og mer lettvint, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Motorferdselsforbud om våren handler i første rekke ikke nødvendigvis om hvorvidt det er føre for snøskuterkjøring. Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet på året er svært kritisk for så vel reinen som for dyrelivet ellers, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Fjellrev: Fjellreven er en kritisk truet art i Skandinavia og den står på den norske rødlista. Saltfjellet er et av kjerneområdene for fjellrev i Norge, og det er gjennomført bestandstiltak både på Saltfjellet og videre sørover mot Kallvatnet. Fjellreven er spesielt sårbar for forstyrrelser i paringstiden og yngleperioden. Paringstiden er fra slutten av februar til midten av april. Med en drektighetstid på dager fødes valpene en gang mellom 1. mai og 5. juni. Forstyrrelser i denne tida kan føre til mislykket yngling. Fjellreven er utpekt som prioritert art og enhver skade eller ødeleggelse er forbudt (jfr. 3 i forskrift om fjellrev som prioritert art av 23. januar 2015). For hi utenfor vernede områder vil motorisert ferdsel kunne være et problem, all den tid restriksjonene i slike områder er langt mindre enn i f. eks. nasjonalparker. Økt aktivitet og forstyrrelser i den mest sårbare perioden på året kan få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet. Det er ihht ovennevnte ikke ønskelig med motorisert ferdsel i kallvatnområdet i fjellrevens yngleperiode. Havelle: Kallvatnet er registrert som yngleområde for Havelle i Miljødirektoratets Naturbase. Havellen er en art av særlig stor forvaltningsinteresse og også for denne arten er våren en sårbar periode. Rein: Traséene som brukes til snøskuterkjøring i området, går gjennom flyttleier, oppsamlingsområde og vinter- og vårbeiter. Med bakgrunn i dette har fylkesmannen i sin uttalelse om snøskuterløyper for rekreasjonskjøring bedt om at eventuelle løyper i dette området må stenges senest 15. april. For reinen er reproduksjonssesongen en ekstra sårbar tid fordi hunndyrene er svake etter vinteren samtidig som de er drektige eller dier. I denne perioden er det konstatert at reinen påvirkes negativt av forstyrrelser fra f. eks. motorisert ferdsel. Kongeørn: Ved starten av løypen (Østerdal) som brukes for kjøring med snøskuter til området ved Kallvatnet, er det registrert hekketerritorium for kongeørn. Kongeørnen ble fredet i Norge i Eggleggingen starter allerede i mars-april og kongeørnen er følsom for forstyrrelser i den perioden den har egg. Formålet med kjøringen det er søkt om er ikke rekreasjon/turkjøring. Kjøringen ansees som nødvendig for at hytteforeningen skal få utført den merkingen av skjærene som må gjøres før isen smelter. Således har kjøringen et akseptert nytteformål og bærer ikke preg av unødvendig kjøring. Vi antar likevel fremdeles at noe av omsøkt kjøring kan dekkes på annen måte ved at deler av vedlikehold/(re)merking kan gjøres fra båt sommerstid. Det er vanskelig å vite eksakt hvilken effekt kjøring med snøskuter i dette området så sent på året vil ha for dyrelivet, jfr. avsnitt om bl. a. fjellrev og rein ovenfor, selv om vi her vet at både rein og fjellrev er ekstra sårbare for forstyrrelser om våren/forsommeren. Prinsippet i naturmangfoldlovens 9 skal da komme til anvendelse i beslutningen. Dersom det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet i området, skal ikke slik eventuell Side 4 av 5 15

16 mangel på kunnskap brukes for å unnlate å treffe et forvaltningstiltak, selv om dette ikke går i søkers/klagers favør. Området det søkes kjøring i er hardt belastet med snøskuterkjøring i den perioden av året det faktisk er tillatt å kjøre. Den samlede belastningen på økosystemet ved/på Kallvatnet er således stor. Dette tilsier at både naturmiljø og dyreliv bør få en «pause» fra motorisert ferdsel på våren når økosystemet er særlig sårbart. Hele behovet for transport kan likevel ikke dekkes på annen måte enn med snøskuterkjøring. Selv om det er etablert leiekjøring i området ville ikke hytteforeningens behov kunne dekkes tilfredsstillende ved å benytte den. Vi ser viktigheten av og behovet for både merking av skjær og vedlikehold av denne merkingen, men mener likevel at den merkingen og det vedlikeholdet som må gjøres før isen smelter, kan gjennomføres i den perioden det er tillatt å kjøre, altså fram til 30. april. Vedlegg: 1 Kart Side 5 av 5 16

17 17

18 KALLVATNET HYTTEFORENING v/øyvind Storvoll Saltfjellveien STORFORSHEI Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/ K01 MILJØ/EPETE Tillatelse til kjøring med snøskuter - svar på søknad Kallvatnet hytteforening har søkt om å få kjøre snøskuter mellom Østerdal og Kallvatnet i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet. Søknaden ble behandlet i motorferdselsnemnda 19. april Dere får lov til å kjøre snøskuter Dette vedtaket er gjort i saken: «Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark og vassdrag for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet med inntil fem turer for inntil to snøskutere eller inntil ti turer for inntil én snøskuter i perioden april Det skal føres kjørebok.» Vi minner om Det er ikke lov å bruke denne tillatelsen til ren persontransport. Personer kan sitte på hvis det er plass til dem sammen med utstyret som kreves for merkingen. Forutsetningen er at passasjertransporten ikke fører til ekstra kjøring. Kjørebok Dere må levere kjøreboken som følger med innen 1. juni hvert år. Den kan leveres på Servicetorget i Rådhuset eller sendes på e-post til postmottak@rana.kommune.no Kjøreboken skal fylles ut ved turens start og følge kjøretøyet. Hvis det er kontroll, skal dere vise kjøreboken til den som foretar kontrollen. Dere kan klage på vedtaket Forvaltningslovens 28 gir dere rett til å klage på vedtaket. Hvis dere ønsker å klage, må dere gjøre det senest tre uker etter at dere har fått dette brevet. Send klagen til Rana kommune, miljøvernkontoret, postboks 173, 8601 Mo i Rana, eller på e-post til Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana 18

19 Side 2 av 3 postmottak@rana.kommune.no. Andre som blir berørt av at dere får lov til å kjøre snøskuter kan også klage. Hvem som har rett til å klage, vil vi vurdere i hvert enkelt tilfelle. Hvis dere velger å klage på vedtaket, går vi gjennom saken og vurderer om det er kommet inn nye opplysninger som tilsier at vedtaket bør gjøres om. Vi ser også på om det er gjort formelle feil/saksbehandlingsfeil som gjør at vedtaket ikke er gyldig. Hvis vedtaket er gyldig og det ikke er kommet inn nye opplysninger som forandrer saken, sender vi den til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Dere får lov til å kjøre fordi formålet med kjøringen er frakt av utstyr som er for tungt til å fraktes på annen måte enn med f. eks snøskuter og fordi deler av vedlikeholdet/tilsynet kun kan utføres etter at skjærene er tinet fram det ikke er tilfredsstillende mulighet for leiekjøring i området vi mener at kjøringen ikke vil skade naturmiljøet i området vi vurderer at kjøringen har et akseptert nytteformål og ikke bærer preg av unødvendig kjøring deler av transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte Søknaden er vurdert etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Vi har i dag ingen kunnskap som sier at økosystemet i området ikke vil tåle den snøskuterkjøringen dere har fått lov til i tillegg til forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre. Selv om den samlede belastningen på økosystemet i området er stor, mener vi det er forsvarlig å gi dere tillatelse til å kjøre. Dere må ta hensyn til både naturen og andre mennesker når du kjører, slik at kjøringen deres er til minst mulig skade og ulempe. Lovverk Kjøring med snøskuter i utmark blir regulert av Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I tillegg skal kommunen vurdere søknaden etter naturmangfoldloven. Motorferdselloven I Norge skal motorferdsel i utmark og vassdrag skje på en slik måte at vi verner om naturen og fremmer trivsel. Formålet med motorferdselloven er derfor «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Vi skal forstå begrepet «naturmiljø» i videste betydning. Naturmiljø betyr naturlandskap med mark, plante- og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Å «fremme trivselen» betyr at loven også skal ta hensyn til rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Men den skal ikke hindre nødvendig kjøring til anerkjente nytteformål. Loven skal regulere den 19

20 Side 3 av 3 unødvendige og fornøyelsespregede kjøringen. Dessuten bidrar regelverket til at den kjøringen som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Denne loven har også betydning for kjøring med snøskuter i utmarka. De viktigste prinsippene for snøskuterkjøring er: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Hva vet vi om naturen i området? Kunnskapskravet betyr at all offentlig myndighetsutøving som berører naturen skal være basert på kunnskap. Kunnskapen skal komme fra både vitenskap og erfaring. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Hva betyr snøskuterkjøringen for naturmangfoldet i området? Hvis de som behandler søknader om tillatelse til kjøring med snøskuter ikke vet nok om naturmangfoldet, skal de bruke føre-var-prinsippet. I de tilfellene det finnes lite kunnskap, skal føre-var-prinsippet bety mest. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Hvilke totale belastninger utsetter vi økosystemet for? Prinsippet i 10 skal sikre en helhetlig vurdering av økosystemet. Med hilsen Motorferdselsnemnda i Rana Elin Petersen Miljøvernkontoret Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 20

21 Dispensasjon for bruk av snøscooter Motorferdselsnemnda har gitt dispensasjon til Navn: KALLVATNET HYTTEFORENING Adresse: c/o Øyvind Storvoll Saltfjellveien 703, 8630 Storforshei Tilleggsnavn: Øyvind Storvoll, Ronny Nilsen Dispensasjonsgrunnlag: tillatelse innvilget etter motorferdsellovens forskrift 6 - tillatelse etter søknad. Tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær. Inntil ti turer med inntil én snøskuter eller inntil fem turer med inntil to snøskutere. Det skal føres kjørebok. Løypetrasé: iht kart. Gnr.: Bnr.: Tillatelsen er gitt for tidsrommet Forøvrig gjelder: 1. All kjøring utenom angitte formål er forbudt. 2. All kjøring utenom angitt trasé (kartbilag) er forbudt. 3. Ferdsel med snøscooter er ikke tillatt mellom kl og lørdag/søndag, med mindre særlige grunner som vær, føreforhold eller hensyn til liv og helse tilsier det. 4. Ferdsel skal skje hensynsfullt og under hensyntagen til annen virksomhet i området. 5. For all kjøring gjelder eventuelle vilkår satt av grunneier. 6. Tillatelsen gjelder ikke som samtykke fra grunneier. Før kjøring skjer, må grunneiers tillatelse innhentes. 7. Mislighold av dispensasjon og/eller vilkår satt i denne, samt endrede forutsetninger kan føre til umiddelbar inndragning av dispensasjonen. 8. All motorisert ferdsel etter denne dispensasjon skjer på eget ansvar. 9. Det er forbud mot bruk av snøscooter i tidsrommet 1. mai oktober. 10. Gyldig dispensasjon skal være underskrevet og stemplet av Rana kommune. 11. I merkede løyper er høyeste tillatte hastighet 70 km/t. Saksnr.: 2015/1373 Følgende dokumenter skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns-/ tilsynstjeneste: dispensasjon med kartbilag, førerkort og vognkort, byggemelding/-tillatelse ved byggearbeider, hogsttillatelse ved vedkjøring, rapport leiekjøring og kjørebok. Dato: Elin Petersen Rana kommune 21

22 22

23 Fra: oeysto01 Sendt: :00:31 Til: Petersen, Elin Margrethe; Bjørgen, Knut Kopi: Emne: Klage på vedtak motorferdsels nemda, Kallvatnet hytteforening. Vedlegg: Vi vil med dette klage på vedtaket siden vi ikke fikk tillatelse til å kjøre etter 30 April. I følge Administrasjonen er det kommet frem beskyldninger om at vi har misbrukt tidligere dispensasjoner. Dette er ikke tilfelle. Vi har aldri vært kontrollert i forbindelse med vårt arbeid med kontroll og reparasjon av blåsene. Årsaken til at vi ikke kan utføre dette arbeidet nå, er at holmer og skjær ligger under metertykk is. Dette oppstår fordi vannet fryser til på høsten når vannstanden er høy. Når vannet tappes blir isen loggene slik at skjærene blir utilgjengelige, men tiner frem utover våren. Tidligere erfaringer viser at dette ikke skjer før i mai mnd. Dette avhenger selvfølgelig av været. Enkelte år kan det være uframkommelig. Vi opprettholder vår søknad og ønsker kjøring tom. 20 mai for 2 snøskutere av sikkerhetsmessige grunner. Med vennlig hilsen For Kallvatnet hytteforening. Øyvind Storvoll Leder Sendt fra min Samsung Galaxy-smarttelefon. 23