Møteinnkalling. Utvalg: Motorferdselsnemnda Møtested: Svartisen, 1 etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Utvalg: Motorferdselsnemnda Møtested: Svartisen, 1 etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Knut Bjørgen Leder Birgitte E Lorentzen Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 42/18 PS 43/18 PS 44/18 PS 45/18 PS 46/18 PS 47/18 PS 48/18 PS 49/18 PS 50/18 PS 51/18 PS 52/18 PS 53/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Stein Kyrre Ulstad Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Grønfjelldal montessoriskole SA Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Salten fuglehundklubb Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Anne Mari Helgå Søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark - Rana turistforening Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Statkraft energi AS Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring på barmark - ***** ***** ***** Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - ***** ***** Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Morten Andre Pettersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Arne Jonny Waltila Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter/atv med belter - Jimmy Boye Olsen (Dunderlandsdalen elgvald) 2018/ / / / / / /1194 X 2014/1615 X 2017/ / / /4001 2

3 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Stein Kyrre Ulstad Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 42/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges Stein Kyrre Ulstad søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Seljemoen og egen hytte på eiendommen 41/9 i forbindelse med restaurering i perioden mellom 19. og 30. april Tillatelsen gjelder for kjøring i inntil fem dager. Transporten skal foregå fra nærmeste brøytede vei. Det skal føres kjørebok. Saksopplysninger Stein Kyrre Ulstad søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom bru over Plura til egen hytte på eiendommen 41/9 i forbindelse med restaurering (se kart). Det søkes om mer enn 30 turer årlig over en femårsperiode. Det har ikke vært søkt om tillatelse tidligere med dette som formål. Søker har imidlertid hatt tillatelse til kjøring etter forskriftens 5 bokstav c. Denne tillatelsen har vært gitt på feil grunnlag: Det har i ettertid vist seg at veien brøytes til Seljemoen og at hytten derfor ikke ligger mer enn 2,5 kilometer fra nærmeste brøytede vei som jo er et vilkår for å gi tillatelse til kjøring etter denne bestemmelsen. Søker skriver følgende om behovet for kjøringen: «Hytte skal renoveres i årene fremover.» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fordi hytten ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre 3

4 miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde Side 2 av 4 4

5 av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Etter vurdering finner vi at søknaden om kjøring til egen hytte i forbindelse med restaurering kan innvilges med begrensninger i antall turer. Kjøringen skal foregå etter angitt trasé på kart og den skal ikke skje med rekreasjon som formål. Den har preg av rent nytteformål og det er ikke etablert leiekjøringsordning i området. Snøskuterkjøring i så vidt begrenset omfang er ikke kjent å gi skader på naturmiljøet. Ved denne vurderingen er behovet for transport vurdert mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som er tatt med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Ved å konsentrere turene over en relativt kort periode, unngås eventuelle interessekonflikter. Side 3 av 4 5

6 Vedlegg: 1 Kart vedlagt søknaden 2 Godkjent kart Side 4 av 4 6

7 7

8 8

9 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Grønfjelldal montessoriskole SA Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 43/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag avslås søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Storvollenget og Koppervatnet. Saken anses ikke for å være så spesiell at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6. Behovet for kjøring kan i tillegg dekkes ved bruk av det åpne løypenettet og vilkår for å gi dispensasjon er ikke oppfylt. Saksopplysninger Grønfjelldal montessoriskole SA v/simon Nystrøm, Solveig Fagerjord, Helene Hansen, Lena Nystrøm og Roy Aastrøm søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter i forbindelse med transport av funksjonshemmet elev. Kjøringen skal foregå mellom Storvollenget og Koppervatnet. I tillegg til ovennevnte navn søkes det om ledsagere: Elise Mari Hansen, Emilia Storvoll og Anne-Mari Rundhaug. Det søkes om mellom fem og ti turer årlig over en fireårsperiode. Søker skriver følgende i søknaden: «Skolen har en elev med Downs syndrom som går i 2. klasse nå. Denne eleven er per dags dato ikke i stand til å transportere seg selv på ski, når skolen skal arrangere utedager på vinterstid. Noen ganger i året legges turene til områder der avstanden blir for stor mhp. persontransport og bagasje tur/retur. Søknaden er for transport av elev med Down syndrom ved skolen vår. Denne eleven har per dags dato ikke god nok motorikk eller kapasitet til å gå på ski i terrenget. Det søkes løyve for snøscooter med kjelke, i allerede oppkjørte og brukte løyper til hytter i området, i fast trase fra Storvolleng til/mot Koppervatnet.» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme 9

10 trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom Side 2 av 4 10

11 motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle kan regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Punkt 6.11 i Rana kommunes retningslinjer for bruk av snøskuter angir følgende: «6.11 I områdene Jordbekken, Blerekan, Kjerringvatnet, Kopparvatnet, Raudvatnet (ved Kjennsvassfjellet/grense Hemnes), Reinfjellia, Raudvatnet, Tverrvatnet og Umbukta kan det kun gis tillatelse til kjøring dersom helt spesielle grunner og behov tilsier det (eksempelvis kjøring til egen hytte, se pkt. 9.3).» I utgangspunktet er Koppervatn-området et område det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel i. Det har imidlertid vært praksis å tillate rekreasjonskjøring til Koppervatnet etter fastlagt trasé for noen få turer dersom søker har kunnet påvise særlig tilknytning til området. Vi kan ut fra opplysningene i søknaden ikke se at det her foreligger verken helt spesielle behov eller en særskilt tilknytning til området som tilsier at det skal gis tillatelse til kjøring i Koppervassdalen. Retningslinjene angir videre at Side 3 av 4 11

12 «9.2 Rekreasjonskjøring for funksjonshemmede skal i all hovedsak kanaliseres til de åpne løypene når de er på plass. Dersom det foreligger helt spesielle grunner, kan funksjonshemmede gis tillatelse til kjøring til bestemte utfartsmål utenom det åpne løypenettet. Det skal føres en restriktiv linje for tillatelse til kjøring utenfor løypenettet.» Kommunestyret fastsatte 20. mars 2018 åpen løype for rekreasjonskjøring mellom Østerdal og Kvepsendalsbukta. Startpunktet for denne løypen ligger ca tre kilometer fra avkjørselen til Storvollenget. Selv om man er funksjonshemmet og/eller har alvorlige sykdommer av varig karakter, kvalifiserer man ikke automatisk for tillatelse til kjøring etter forskriftens 5, bokstav b. Bevegelseshemmede har større behov for og bør derfor få større muligheter til motorisert transport enn andre, men dette betyr ikke at alle ønsker automatisk skal etterkommes. I dette tilfellet mener vi at behovet for kjøring kan dekkes ved bruk av den åpne løypen mellom Østerdal og Kvepsendalsbukta. Konklusjon: Saken anses ikke for å være så spesiell at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6. Søker har ikke påvist et behov som er så spesielt at ikke også andre i dette og andre områder kan påberope seg det samme. Behovet for kjøring kan i tillegg dekkes ved bruk av det åpne løypenettet og vilkår for å gi dispensasjon er ikke oppfylt. Vedlegg: 1 Kart Side 4 av 4 12

13 13

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Salten fuglehundklubb Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 44/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag avslås Salten fuglehundklubbs søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Søker har ikke påvist et behov som er så spesielt at ikke også andre i dette og andre områder kan påberope seg det samme. Saken anses derfor ikke for å være så spesiell at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6 og vilkår for å gi tillatelse er ikke oppfylt. Saksopplysninger Salten fuglehundklubb søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskutere mellom Andfjell/Elvmøthei i forbindelse med avvikling av jaktprøve for stående fuglehunder. Jaktprøven skal avvikles helga april i områdene Saltfjellet/Gubbeltådalen/Virvassdalen. Søker skriver følgende: «Det skal være prøve for stående fuglehunder Prøven er den største vinterprøven i Nord Norge etter NM, det er terreng mangel grunnet antall deltagere og mye rein på Saltfjellet. Vi skal kjøre inn til demning i kolonne med X antall snøscootere og parkere der og tilbake igjen etter prøven ( dette vil si inn om morgenen og ut igjen på ettermiddag) Håper på snarlig positiv tilbakemelding» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fordi hytten ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet «naturmiljø» skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre 14

15 miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlig behov» og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er «unntakstilfeller», «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» og «som ikke kan dekkes på annen måte» beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et Side 2 av 4 15

16 økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved tillatelse til kjøring etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det skal stilles meget strenge krav til «særlig behov» og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Kommunen kan i unntakstilfeller gi tillatelse. I slike tilfeller ligger en skjønnsmessig vurdering til grunn. Kommunen skal vurdere behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i knyttet til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Det må også vurderes hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. I søknaden oppgis det at fuglehundklubben må utvide området der prøven skal avholdes på grunn av mange påmeldte samt at det er mye rein på Saltfjellet. «For mange» påmeldte er slik vi ser det ikke grunn til å påberope et særlig behov. Dette kan f. eks. reguleres gjennom å sette tak på hvor mange deltakere det er plass til ut fra de områdene jaktprøven er tenkt avholdt i. Selv om det, for deltakerne sin del, kanskje ikke er optimalt med mange ekvipasjer i hvert parti, har ikke søker påvist et behov som er så spesielt at ikke også andre som skal arrangere jaktprøve i dette og andre områder kan påberope seg det samme. Rana kommune ønsker heller ikke å åpne opp for en praksis der snøskuter blir brukt til å frakte folk og hunder inn i områder som ikke er lett tilgjengelig til fots. Naturen skal forvaltes slik at Side 3 av 4 16

17 planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Rypebestandene varierer mye fra år til år og påvirkes av mange faktorer. Vinterforhold, næringstilgang, smågnagerbestander og jakt har innvirkning på bestandene. Dette gjelder særlig storskalapåvirkninger som for eksempel forurensing og klimaendringer, som i tillegg kan ha forsinkede effekter. Men også påvirkninger av lokal karakter, som for eksempel forstyrrelser, har betydning. I mange tilfeller er effekten av påvirkningsfaktorer samvirkende og til og med forsterkende. I den siste årsperioden er det registrert betydelig nedgang i rypebestandene. Arten er nå vurdert som nær truet på rødlista. Om vinteren/våren er naturen spesielt sårbar. Det gjelder også rypa, fordi den har gått inn den tida hvor steggene spiller og kjemper om hønenes gunst. Snøskutere kommer seg enkelt inn i fjerntliggende områder hvor sårbart dyre- og fugleliv har fått være i fred vinterstid. Rype er kanskje vår viktigste jaktbare viltart, og bidrar i stor grad til at mer enn jegere utøver aktivt friluftsliv i løpet av høsten. I tillegg er rype en sentral art i økosystemet, blant annet som føde for flere rovdyr- og rovfuglarter. I denne saken er faren for presedensvirkning åpenbar. Dersom Salten fuglehundklubb får tillatelse til snøskutertransport med dette som formål, må man anta at også andre fuglehundklubber i nærheten vil kunne ønske det samme. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser en slik økning i motorferdsel i tidligere «urørte» områder vi kunne ha for naturmangfoldet. Prinsippet i naturmangfoldlovens 9 føre-var-prinsippet angir at det i slike tilfeller skal «tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet» og at det kan bety at det gis avslag på søknader om tillatelse. I tillegg angir naturmangfoldlovens 10 økosystemtilnærming og samlet belastning at dersom det kan forventes (mange) framtidige søknader om dispensasjon i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet, bør det ikke gis tillatelse til kjøring. Side 4 av 4 17

18 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Anne Mari Helgå Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 45/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges Anne Mari Helgå søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Flostrandveien og bu ved Vannliljetjønn/Litjvatnet i forbindelse med restaurering i perioden mellom 19. og 30. april Tillatelsen gjelder for inntil ti turer. Transporten skal foregå fra nærmeste brøytede vei. Det skal føres kjørebok. Saksopplysninger Anne Mari Helgå søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter for seg selv og Stine Helgå Olsen og Lena Helgå Olsen i forbindelse med restaurering av bu ved Vannliljetjønn/Litjvatnet i Nord-Sjona (se kart). Det søkes om mellom fem og ti turer inneværende sesong. Det har ikke vært søkt om tillatelse tidligere med dette som formål. Søker skriver følgende om behovet for kjøringen: «(...) kjøring av materiell til bu ved Vannliljetjønn ( Litjvannet ). Ei bu som er under restaurering.» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. 18

19 Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Side 2 av 4 19

20 Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Etter vurdering finner vi at søknaden om kjøring til bua i forbindelse med restaurering kan innvilges med begrensninger i antall turer. Kjøringen skal foregå etter angitt trasé på kart og den skal ikke skje med rekreasjon som formål. Den har preg av rent nytteformål og det er ikke etablert leiekjøringsordning i området. Snøskuterkjøring i så vidt begrenset omfang er ikke kjent å gi skader på naturmiljøet. Ved denne vurderingen er behovet for transport vurdert mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som er tatt med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Ved å konsentrere turene over en relativt kort periode, unngås eventuelle interessekonflikter. Side 3 av 4 20

21 Vedlegg: 1 Kart Side 4 av 4 21

22 22

23 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark - Rana turistforening Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 46/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges Rana turistforening søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskutere og tråkkemaskin i forbindelse med flytting av Corraskoia i perioden mellom 19. og 30. april Det gis tillatelse til det antall turer og det antall snøskutere samt tråkkemaskin(er) som er nødvendig for gjennomføring av flyttingen. Kjøringen kan foretas enten fra Andfjell eller fra Bolna avhengig av vær og snø- og føreforhold. Saksopplysninger Rana turistforening søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskutere og tråkkemaskin i forbindelse med flytting av Corraskoia. De søker om tre alternative traséer avhengig av vær og snø- og føreforhold (se kart). Søker skriver følgende om behovet for kjøringen: «Rana Turistforening skal flytte Corraskoia (på Nordlandsruta mellom Virvasshytta og Bolnastua). Koia skal flyttes 300 meter til ny tomt for å unngå at den snør ned vinterstid. Det skal brukes 5 snøskutere og en tråkkemaskin. Flyttingen (avhengig av været) vil skje eller april avhengig av været. Det er nødvendig å gjennomføre flyttingen på snødekt mark da det ikke er mulig å løfte den med helikopter pga. tyngden (tømmerkoie). Jeg har ikke reg.nr. på alle snøskuterne pr. i dag. Tillatelse er innhentet fra grunneieren og Fylkesmannen i Nordland, seksjon reindrift, er varslet om flyttingen i brev datert 16. mars i år. Koia skal flyttes ca 300 meter i østlig retning - ny posisjon vil være 33W UTM Flytting av koia har vært tema i mange år. Koia snør ned vinterstid og representerer derfor ingen sikkerhet for de som måtte ha behov for å søke ly i dårlig vær. Strekningen mellom Virvasshytta er på hele 25 kilometer i et svært værutsatt område.» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fordi hytten ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på 23

24 annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving Side 2 av 4 24

25 etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Etter vurdering finner vi at søknad om kjøring i forbindelse med flytting av Corraskoia kan innvilges med det antall turer og det antall snøskutere samt tråkkemaskin(er) som er nødvendig for gjennomføring av flyttingen. Kjøringen skal foregå etter angitt trasé på kart og den skal ikke skje med rekreasjon som formål. Den har preg av rent nytteformål og det er ikke etablert leiekjøringsordning i området. Snøskuterkjøring i så vidt begrenset omfang er ikke kjent å gi skader på naturmiljøet. Alternativet til transport med snøskuter vinterstid er transport på barmark, noe som er mye mindre skånsomt for naturmiljøet i området. Helikoptertransport er heller ikke et alternativ i dette tilfellet fordi hytten er for tung. Side 3 av 4 25

26 Ved denne vurderingen er behovet for transport vurdert mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som er tatt med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Ved å konsentrere turene over en relativt kort periode, unngås eventuelle interessekonflikter. Vedlegg: 1 Kart alternative traséer 2 Kart - flyttingsstrekning 3 Dispensasjon for motorferdsel i Virvassdalen naturreservat, Rana Side 4 av 4 26

27 27

28 28

29 RANA TURISTFORENING Postboks MO I RANA Saksb.: Espen Olaf Henriksen e-post: fmnoehe@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2012/1965 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Dispensasjon for motorferdsel i Virvassdalen naturreservat, Rana Vi viser til søknad av Vedtak Rana turistforening gis med dette dispensasjon for kjøring med snøskuter og tråkkemaskin gjennom Virvassdalen naturreservat for flytting av Corraskoia. Vedtaket er gjort med hjemmel i verneforskriftens 8. Vilkår til dispensasjonen: - Dispensasjonen gjelder nødvendig transport av utstyr og kjøretøy for flytting av Corraskoia. - Transporten skal følge isfiskeløypa så langt det er praktisk mulig, deretter velges mest egnet trasé opp mot Corraskoia. - Dispensasjonen gjelder for en tråkkemaskin og inntil fem skutere i tre dager i perioden Hvis det er rein i området, så skal det tas spesielt hensyn til det. - Dispensasjonen skal medbringes under kjøring og forevises ved kontroll. Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Rana turistforening har søkt om dispensasjon for å transportere utstyr gjennom Virvassdalen naturreservat til bruk i flytting av Corraskoia. Corraskoia ligger utenfor reservatet, på nordsiden av Virvassfjellet, nord for Virvatnet. Koia skal flyttes 300 m østover til lokalitet som er mindre utsatt for å snø ned på vinterstid. Begrunnelse Naturverdiene i området er beskrevet i rapporter innhentet i forbindelse med verneprosessen. Faktaarket for området (2005) er tilgjengelig på internett i «NARIN - Lokalitetsdatabase for skogsområder». Skutertransporten det her er søkt om forventes ikke å ha nevneverdige negative virkninger på de registrerte naturverdiene i området. Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø 29

30 Den omsøkte motorferdselen skal delvis følge traséen til anleggsveien og isfiskeløypa i Virvassdalen. I denne traséen er det åpnet for motorisert veitrafikk når anleggsveien er åpen og kjøring med snøskuter når isfiskeløypa er åpen. Omsøkt kjøring skal gjennomføres over kort tid (tre dager) og vil dermed ha liten betydning for samlet belastning av motorferdsel i reservatet. Vi har derfor ikke lagt vekt på føre-var-prinsippet. Den planlagte kjøringen må gjennomføres på en måte som er mest mulig skånsom mot miljøet. Det er derfor satt vilkår om at kjøringen så langt det lar seg gjøre skal følge isfiskeløype/anleggsvei, og at dispensasjonen kun gjelder nødvendig transport. Med de vilkår som er satt vil kjøringa ikke ha nevneverdig negativ virkning på verneverdiene. Fylkesmannen har derfor anledning til å gi dispensasjon. Lovgrunnlag Virvassdalen naturreservat ble vernet 25.februar Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet. Den fullstendige verneforskriften for området er tilgjengelig på Følgende bestemmelser er relevante for denne saken: Formålet med Virvassdalen naturreservat er å bevare et bjørkeskogsområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med rike skogtyper som høystaudebjørkeskog, rike rasmarker og reinroseheier. Området er representativt for regionen, og har en stor høydegradient. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. ( 2) Motorisert ferdsel er forbudt ( 5 nr. 2). Motorisert ferdsel på anleggsveien i Virvassdalen er likevel tillatt ( 6 nr. 5). Det er tillatt å bruke snøskuter i skuterløypa langs anleggsveien i Virvassdalen når skuterløypa er offisielt åpen ( 6 nr. 7). Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ( 8, jf. naturmangfoldloven 48). Naturmangfoldloven 8-12 er brukt som retningslinjer for vår vurdering. Med hilsen Sveinung Bertnes Råheim (e.f.) seksjonsleder Espen Olaf Henriksen Seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 3 30

31 Kopi til: Statskog Fjelltjenesten avd. Mo Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS SALTFJELLET REINBEITEDISTRIKT Lønsdal 8255 RØKLAND Rana kommune Postboks MO i RANA Side 3 av 3 31

32 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Kallvatnet hytteforening Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 47/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark og vassdrag for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet med inntil fem turer for inntil to snøskutere eller inntil ti turer for inntil én snøskuter i perioden april Det skal føres kjørebok. Saksopplysninger Kallvatnet hytteforening søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av blåser montert for markering av farlige grunner og skjær i Kallvatnet. På grunn av sterkt varierende vannstand i vatnet er disse blåsene viktige for å kunne ferdes trygt med båt sommerstid. Vedlikeholdet/tilsynet kan ihht søker kun utføres etter at skjærene er tinet fram. Det søkes om mellom fem og ti turer for to snøskutere i perioden 30. april til 27. mai. Søker skriver følgende: «Kjøring i forbindelse med merking av farlige skjær, og kontroll av disse.» Det var gitt tillatelse til kjøring med samme formål i 2014, 2015, 2016 og Søknaden vurderes etter 6 forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre 32

33 miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriften 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et Side 2 av 5 33

34 økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriften 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Vi antar at de båtene disse umerkede skjærene er farlig for, er båter som ikke stikker mer enn rundt én meter under overflaten (her tar vi utgangspunkt i en «ordinær» båt på mellom 14 og 17 fot, medregnet motor). Disse skjærene vil det etter all sannsynlighet være mulig å merke fra båt om sommeren. Skjærene burde også gps-merkes. Dette vil minske eller eliminere behovet for skuterkjøring i forbindelse med vedlikehold og remerking i framtiden. Hytteforeningen er oppfordret hvert år til å få skjærene gps-merket, noe søker over telefon har uttrykt enighet i. Det er uheldig dersom det skal etableres en praksis med dispensasjoner for snøskuterkjøring i perioder på året det i utgangspunktet ikke er tillatt dersom behovet for kjøringen kunne vært dekket på annen måte. Dette bidrar til en uthuling av loven. I tillegg er det også forbundet med risiko å ferdes på vann som har så nedtappede magasin som på våren. Kallvatnet består av flere «mindre» vann og når det er tappet til lav regulert vannstand, oppstår det elver og bekker under isen som tærer på den fra undersiden. Isen kan derfor være svært usikker så seint på våren. Side 3 av 5 34

35 Argumentet om at det er lettere å transportere det utstyret (aggregat og boreutstyr) som trenges for å utføre jobben ved bruk av snøskuter, kan neppe tillegges avgjørende betydning all den tid det er mulig å frakte dette med bil og båt andre perioder på året. Det er ihht Rundskriv T-1/96 ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, i dette tilfellet tidsbesparende og mer lettvint, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Motorferdselsforbud om våren handler i første rekke ikke nødvendigvis om hvorvidt det er føre for snøskuterkjøring. Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet på året er svært kritisk for så vel reinen som for dyrelivet ellers, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Fjellrev: Fjellreven er en kritisk truet art i Skandinavia og den står på den norske rødlista. Saltfjellet er et av kjerneområdene for fjellrev i Norge, og det er gjennomført bestandstiltak både på Saltfjellet og videre sørover mot Kallvatnet. Fjellreven er spesielt sårbar for forstyrrelser i paringstiden og yngleperioden. Paringstiden er fra slutten av februar til midten av april. Med en drektighetstid på dager fødes valpene en gang mellom 1. mai og 5. juni. Forstyrrelser i denne tida kan føre til mislykket yngling. Fjellreven er utpekt som prioritert art og enhver skade eller ødeleggelse er forbudt (jfr. 3 i forskrift om fjellrev som prioritert art av 23. januar 2015). For hi utenfor vernede områder vil motorisert ferdsel kunne være et problem, all den tid restriksjonene i slike områder er langt mindre enn i f. eks. nasjonalparker. Økt aktivitet og forstyrrelser i den mest sårbare perioden på året kan få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet. Det er ihht ovennevnte ikke ønskelig med motorisert ferdsel i kallvatnområdet i fjellrevens yngleperiode. Havelle: Kallvatnet er registrert som yngleområde for Havelle i Miljødirektoratets Naturbase. Havellen er en art av særlig stor forvaltningsinteresse og også for denne arten er våren en sårbar periode. Rein: Traséene som brukes til snøskuterkjøring i området, går gjennom flyttleier, oppsamlingsområde og vinter- og vårbeiter. Med bakgrunn i dette har fylkesmannen i sin uttalelse om snøskuterløyper for rekreasjonskjøring bedt om at eventuelle løyper i dette området må stenges senest 15. april. For reinen er reproduksjonssesongen en ekstra sårbar tid fordi hunndyrene er svake etter vinteren samtidig som de er drektige eller dier. I denne perioden er det konstatert at reinen påvirkes negativt av forstyrrelser fra f. eks. motorisert ferdsel. Kongeørn: Ved starten av løypen (Østerdal) som brukes for kjøring med snøskuter til området ved Kallvatnet, er det registrert hekketerritorium for kongeørn. Kongeørnen ble fredet i Norge i Eggleggingen starter allerede i mars-april og kongeørnen er følsom for forstyrrelser i den perioden den har egg. Formålet med kjøringen det er søkt om er ikke rekreasjon/turkjøring. Kjøringen ansees som nødvendig for at hytteforeningen skal få utført den merkingen av skjærene som må gjøres før isen smelter. Således har kjøringen et akseptert nytteformål og bærer ikke preg av unødvendig kjøring. Vi antar likevel fremdeles at noe av omsøkt kjøring kan dekkes på annen måte ved at deler av vedlikehold/(re)merking kan gjøres fra båt sommerstid. Det er vanskelig å vite eksakt hvilken effekt kjøring med snøskuter i dette området så sent på året vil ha for dyrelivet, jfr. avsnitt om bl. a. fjellrev og rein ovenfor, selv om vi her vet at både rein og fjellrev er ekstra sårbare for forstyrrelser om våren/forsommeren. Prinsippet i Side 4 av 5 35

36 naturmangfoldlovens 9 skal da komme til anvendelse i beslutningen. Dersom det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet i området, skal ikke slik eventuell mangel på kunnskap brukes for å unnlate å treffe et forvaltningstiltak, selv om dette ikke går i søkers/klagers favør. Området det søkes kjøring i er hardt belastet med snøskuterkjøring i den perioden av året det faktisk er tillatt å kjøre. Den samlede belastningen på økosystemet ved/på Kallvatnet er således stor. Dette tilsier at både naturmiljø og dyreliv bør få en «pause» fra motorisert ferdsel på våren når økosystemet er særlig sårbart. Hele behovet for transport kan likevel ikke dekkes på annen måte enn med snøskuterkjøring. Selv om det er etablert leiekjøring i området ville ikke hytteforeningens behov kunne dekkes tilfredsstillende ved å benytte den. Vi ser viktigheten av og behovet for både merking av skjær og vedlikehold av denne merkingen, men mener likevel at den merkingen og det vedlikeholdet som må gjøres før isen smelter, kan gjennomføres i den perioden det er tillatt å kjøre, altså fram til 30. april. Vedlegg: 1 Kart Side 5 av 5 36

37 37

38 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Statkraft energi AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 48/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges Statkraft energi AS søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Andfjell og A- og C-tjønna samt Einmotjønna, mellom Umbukta og Kyltjønna samt Store Slaktartjønna, mellom bru ved Plura og Litjraudvatnet samt mellom E12 og Sløykvolltjønna, Stangfjelltjønnan og Holmtjønna i forbindelse med transport av gytegrus til biotopforbedrende tiltak innen aktivitet for Kultiveringsplan Rana, Hattfjelldal og Hemnes i perioden mellom 19. april og 31. mai Vilkår for dispensasjonen: - dispensasjonen gjelder for nødvendig transport av gytegrus - dispensasjonen gjelder for to skutere i perioden kjøringen skal foregå på frossen, snødekt mark - hvis det er rein i området, skal det tas spesielt hensyn til det Saksopplysninger Statkraft energi AS søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Andfjell og A- og C-tjønna samt Einmotjønna, mellom Umbukta og Kyltjønna samt Store Slaktartjønna, mellom bru ved Plura og Litjraudvatnet samt mellom E12 og Sløykvolltjønna, Stangfjelltjønnan og Holmtjønna i forbindelse med transport av gytegrus til biotopforbedrende tiltak innen aktivitet for Kultiveringsplan Rana, Hattfjelldal og Hemnes (se kart). Det søkes om kjøring med to snøskutere. Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fordi hytten ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme 38

39 trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom Side 2 av 4 39

40 motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Den planlagte kjøringen må gjennomføres på en måte som er mest mulig skånsom mot miljøet. Det er derfor satt vilkår om at kjøringen skal foregå på frossen, snødekt mark og begrenses til nødvendig transport. I dette ligger også at dispensasjonsinnehaver vurderer tidspunkt for når kjøringen skal skje, slik at transporten i de områdene der vårløsningen starter tidligst, blir gjennomført først. Etter vurdering finner vi at søknaden om kjøring i forbindelse med transport av gytegrus til biotopforbedrende tiltak innen aktivitet for Kultiveringsplan Rana, Hattfjelldal og Hemnes kan innvilges. Kjøringen skal foregå etter angitt trasé på kart og den skal ikke skje med rekreasjon som formål. Den har preg av rent nytteformål. Snøskuterkjøring i så vidt begrenset omfang er ikke kjent å gi skader på naturmiljøet. Side 3 av 4 40

41 Vedlegg: 1 Kart 2 Dispensasjon for motorferdsel i Virvassdalen naturreservat, Statkraft energi AS 3 Diverse korrespondanse Side 4 av 4 41

42 Grustransport Einmotjönna, A- o C-tjönna. Kart med kjörerute markert i oransje. 42

43 Grustransport Kyltjönna samt Store Slaktartjönna. Kart med kjörerute markert i oransje. 43

44 Grustransport Litlraudvatnet. Kart med kjörerute markert i oransje. Grustransport Slöykvolltjönna, Stangfjelltjönnan og Holmtjönna. Kart med kjörerute markert i oransje. 44

45 45

46 STATKRAFT ENERGI AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Saksb.: Espen Olaf Henriksen e-post: Tlf: Vår ref: 2018/1873 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Dispensasjon for motorferdsel i Virvassdalen naturreservat, Rana Vi viser til søknad i e-post av Vedtak Statkraft Energi AS avd. Krutåga Fiskanlegg gis med dette dispensasjon for bruk av snøskuter for nødvendig transport av grus gjennom Virvassdalen naturreservat til fiskekultiveringstiltak i Blerekvatn-området. Vedtaket er gjort med hjemmel i verneforskriftens 7 nr. 2. Vilkår til dispensasjonen: - Dispensasjonen gjelder for nødvendig transport av gytegrus langs isfiskeløypa som går gjennom Virvassdalen naturreservat. - Kjøring i reservatet skal kun foregå i isfiskeløypa. - Dispensasjonen gjelder for to skutere i to dager i perioden Hvis det er rein i området, så skal det tas spesielt hensyn til det. - Dispensasjonen skal medbringes under kjøring og forevises ved kontroll. Klagerett Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at dette vedtak er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn Statkraft energi AS v/ Hans Fredhult har søkt om dispensasjon for å transportere gytegrus med snøskuter gjennom Virvassdalen naturreservat. Gytegrusen skal brukes til konsesjonspålagte fiskekultiveringstiltak i Blerekvatn-området vest for Virvassdalen. Begrunnelse Naturverdiene i området er beskrevet i rapporter innhentet i forbindelse med verneprosessen. Faktaarket for området (2005) er tilgjengelig på internett i «NARIN - Lokalitetsdatabase for skogsområder». Skutertransporten det her er søkt om forventes ikke å ha nevneverdige negative virkninger på de registrerte naturverdiene i området. Den omsøkte motorferdselen skal følge traséen til anleggsveien og isfiskeløypa i Virvassdalen. I denne traséen er det åpnet for motorisert veitrafikk når anleggsveien er åpen. Det er også åpnet for bruk av snøskuter når isfiskeløypa er offisielt åpen. Bruk av snøskuter utenom Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø 46

47 isfiskeløypas åpningstid er i utgangspunktet ikke tillatt. Omfanget av omsøkt kjøring er så begrenset at den vil ha ubetydelig betydning for samlet belastning av motorferdsel langs anleggsvei/isfiskeløype. Vi har derfor heller ikke lagt vekt på føre-var-prinsippet. Siden kjøringen i reservatet følger anleggsveien, vil det ikke være fare for markskade, selv om snødekket i slutten av mai kan være tynt. Den planlagte kjøringen må gjennomføres på en måte som er mest mulig skånsom mot miljøet. Det er derfor satt vilkår om at kjøringen skal følge isfiskeløype/anleggsvei og begrenses til nødvendig transport. Lovgrunnlag Virvassdalen naturreservat ble vernet 25.februar Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet. Den fullstendige verneforskriften for området er tilgjengelig på Følgende bestemmelser er relevante for denne saken: Formålet med Virvassdalen naturreservat er å bevare et bjørkeskogsområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med rike skogtyper som høystaudebjørkeskog, rike rasmarker og reinroseheier. Området er representativt for regionen, og har en stor høydegradient. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. ( 2) Motorisert ferdsel er forbudt ( 5 nr. 2). Motorisert ferdsel på anleggsveien i Virvassdalen er likevel tillatt ( 6 nr. 5). Det er tillatt å bruke snøskuter i skuterløypa langs anleggsveien i Virvassdalen når skuterløypa er offisielt åpen ( 6 nr. 7). Fylkesmannen kan gi tillatelse til tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk ( 7 nr. 2). Naturmangfoldloven 8-12 er brukt som retningslinjer for vår vurdering. Med hilsen Sveinung Bertnes Råheim (e.f.) seksjonsleder Espen Olaf Henriksen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 3 47

48 Kopi til: Rana kommune Postboks MO i RANA ILDGRUBEN REINBEITEDISTRIKT Postboks MO I RANA Statskog Fjelltjenesten avd. Mo Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Side 3 av 3 48

49 49

50 50

51 51

52 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Morten Andre Pettersen Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 51/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag avslås Morten Andre Pettersens søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter fra parkeringsplass ved E12 i Reinfjellia til egen hytte på eiendommen 28/1/44 for frakt av takplater og material i forbindelse med oppussing. Saken anses ikke for å være så spesiell at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6. Transportbehovet kan i tillegg dekkes på annen måte ved bruk at den etablerte leiekjøringsordningen i området og vilkår for å gi tillatelse er ikke oppfylt. Saksopplysninger Morten Andre Pettersen søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring fra parkeringsplass ved E12 til egen hytte på eiendommen 28/1/44 i Reinfjellia for frakt av takplater og material i forbindelse med oppussing. Det søkes om fem til ti turer inneværende sesong. Det har ikke vært søkt om tillatelse tidligere. Søker skriver følgende i søknaden: «Transport av material og takplater for oppussing av hytte.» Søknaden vurderes etter 6 forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. 52

53 Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle kan regler i forskriften. Side 2 av 4 53

54 Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriften 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er altså formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Området det søkes kjøring i, har etablert leiekjøringsordning. Selv om kjøringen har preg av nytteformål, sier forskriftens 6 klart at 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Bestemmelsen om ervervsmessig kjøring er en sentral bestemmelse. For å redusere snøskuterkjøringen i et område, bør nødvendig transport i størst mulig utstrekning skje ved bruk av leiekjørere. Rundskriv T-1/96 angir klart at «Det er viktig at alle kommuner hvor det er et visst behov for ervervskjøring, søker å medvirke til etablering av slike ordninger. Videre er det viktig at kommuner som har ervervskjøringsordninger, henviser til leiekjøring når det søkes om transport. Særlig er det aktuelt når det gjelder transport til private hytter. Avhengig av formålet med transporten, bør også mange dispensasjoner etter 6 henvises til ervervskjørere.» Side 3 av 4 54

55 Selv om omsøkt kjøring ikke knytter seg til turkjøring altså kjøring for turens skyld og således kan sies å ha et akseptert nytteformål, kan behovet for transport dekkes tilfredsstillende av leiekjøringsordningen som er i området. Vilkårene for å gi tillatelse er slik vi ser det dermed ikke oppfylt. Videre er det viktig at denne type kjøring henvises til leiekjøring for ikke å uthule en bestemmelse som er ment å skulle redusere motorferdselen til et minimum og som kommunen har medvirket til etableringen av. Reinfjellia hytteområde har ca. 110 hytter hvor ingen ligger mer enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Området er derfor et område som enda er relativt lite preget av skuterkjøring. Dette er en viktig årsak til at mange ønsker å ha hytte i området. Søknaden må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Man må her anta at det kan være mange som ønsker å bruke egen snøskuter til transportbehov ved f. eks. restaurering. Selv om én enkelt tillatelse ikke nødvendigvis vil by på vesentlige ulemper, vil de samlete konsekvenser av å innvilge potensielt mange flere tilsvarende søknader være til ulempe både for naturmiljø og mennesker i området. Mange dispensasjoner i et område som forventes å være bortimot snøskuterfritt vil også kunne skape interessekonflikter. Å gi tillatelse til «alle» hytteeiere med restaureringsbehov i et område med etablert leiekjøring, øker faren for å komme i konflikt med lovens formålsparagraf som fastslår at behovet for motorferdsel skal vurderes opp mot hensynet til friluftslivet samt målet om at motorisert ferdsel skal reduseres til et minimum. Ved denne vurderingen er behovet for transport vurdert mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som er tatt med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Konklusjon: Saken anses ikke for å være så spesiell at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6. Søker har ikke påvist et behov som er så spesielt at ikke også andre i dette og andre områder kan påberope seg det samme. Transportbehovet kan i tillegg dekkes på annen måte ved bruk at den etablerte leiekjøringsordningen i området og vilkåret for å gi tillatelse er slik vi ser det dermed ikke oppfylt. Vedlegg: 1 Kart Side 4 av 4 55

56 Polarsirkelportalen Rana Søk etter adresse, sted eller eiendom /1/ MO I RANA Koordinat 66,28986 N 14,38445 Ø Høyde 360 m.o.h Avstand til adresse 3 m Eiendom for adresse 28/1/44 Kommune Rana Del adresse Kartlagsinfo Kommuneplan Eiendomskart 50m 2018 Norkart AS/Geovekst og kommunene/nasa, Meti Mapbox OpenStreetMap 1/1 56

57 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter - Arne Jonny Waltila Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 52/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag innvilges Arne Jonny Waltila søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom Seljemoen og egen hytte på eiendommen 41/9 i forbindelse med overtakelse i perioden mellom 19. og 30. april Tillatelsen gjelder for kjøring i inntil fem dager. Transporten skal foregå fra nærmeste brøytede vei. Det skal føres kjørebok. Saksopplysninger Arne Jonny Waltila søker om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøskuter mellom bru over Plura til egen hytte på eiendommen 41/9 i forbindelse med restaurering (se kart). Det søkes om turer årlig over en treårsperiode. Det har ikke vært søkt om tillatelse tidligere. Waltila har nettopp kjøpt hytten av Stein Kyrre Ulstad. Søker skriver følgende om behovet for kjøringen: «Transport av bagasje og ved. Hytten er nettopp kjøpt og jeg håper å få innvilget søknaden snarest mulig slik at jeg kan benytte de to helgene som gjenstår av årets skutersesong til transport av utstyr og ved til hytta. Ved Lillerødvannet. Hytte som nettopp er kjøpt av Stein Kyrre Ulstad» Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fordi hytten ligger mindre enn 2,5 kilometer fra brøytet vei. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre 57

58 miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde Side 2 av 4 58

59 av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle «kan» regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved innvilgelse av dispensasjon etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov». Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Etter vurdering finner vi at søknaden om kjøring til egen hytte i forbindelse med restaurering kan innvilges med begrensninger i antall turer. Kjøringen skal foregå etter angitt trasé på kart og den skal ikke skje med rekreasjon som formål. Den har preg av rent nytteformål og det er ikke etablert leiekjøringsordning i området. Snøskuterkjøring i så vidt begrenset omfang er ikke kjent å gi skader på naturmiljøet. Ved denne vurderingen er behovet for transport vurdert mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som er tatt med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Ved å konsentrere turene over en relativt kort periode, unngås eventuelle interessekonflikter. Side 3 av 4 59

60 Vedlegg: 1 Vedlagt kart 2 Godkjent kart Side 4 av 4 60

61 61

62 62

63 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Elin Petersen Søknad om dispensasjon fra forbudet mot kjøring med snøskuter/atv med belter - Jimmy Boye Olsen (Dunderlandsdalen elgvald) Utvalg Utvalgssak Møtedato Motorferdselsnemnda 53/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag avslås Jimmy Boye Olsens søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for oppkjøring av ledeløyper i forbindelse med forebyggende tiltak mot viltpåkjørsel. Vi kan ikke se at det er behov for oppkjøring av ledeløyper ut over den tillatelsen Dunderlandsdalen elgvald allerede har. Søker har ikke påvist tilstrekkelig behov for kjøringen til at det kan sies å foreligge særlige grunner etter forskriftens 6 og vilkår for å gi tillatelse er ikke oppfylt. Saksopplysninger Jimmy Boye Olsen (Dunderlandsdalen elgvald) om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark i for oppkjøring av ledeløyper i forbindelse med forebyggende tiltak mot viltpåkjørsel. Det søkes om totalt to løyver og mer enn 30 turer i perioden 20. april til 30. mai Søknaden gjelder også ATV med belter. Denne søknaden gjelder kun for området vist på vedlagt kart. Søknaden vurderes etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Paragrafen åpner opp for at det i unntakstilfeller etter skriftlig søknad kan gis tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Bakgrunn: Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er 63

64 den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Lovens bestemmelse utdypes i rundskriv T-1/96 der følgende angis om 6: Fordi det er vanskelig å angi i forskriften alle de tilfellene der det kan være behov for motorisert transport, er det behov for en særskilt dispensasjonsbestemmelse for å fange opp spesielle tilfeller. Etter forskriftens 6 kan det i unntakstilfeller gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal baseres på både vitenskap og erfaring. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelsen. Dette gjelder for alle kan regler i forskriften. Side 2 av 4 64

65 Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Vurdering: Ved tillatelse til kjøring etter forskriftens 6, må blant annet vilkåret om at behovet for kjøringen ikke kan dekkes på annen måte være til stede. I Rundskriv T-1/96 er det sagt at det ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som her er bestemmende. Det kan heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Punkt 7.2 Rana kommunes retningslinjer angir følgende 7.2 Det er ikke tillatt med motorferdsel på snødekt mark mellom 1. mai og 31. oktober (siste kjøredag 30. april, første kjøredag 1. november). Motorferdselsnemnda kan forlenge sesongen til nærmeste helg i tilknytning til 1. mai etter særskilt vurdering. Omsøkt kjøring skal altså foregå i en periode det i utgangspunktet ikke er tillatt med snøskuterkjøring. I følge søker er det derimot så mye snø i området enda, at behovet for oppkjøring av ledeløyper fremdeles er til stede. Denne oppfatningen deles ikke av verken nåværende eller tidligere leder av elgvaldet. De var heller ikke kjent med at det ble levert søknad om kjøring med dette som formål. Snøforholdene kan variere mye fra sted til sted og fra år til år. Det er imidlertid ganske sikkert at det ikke kommer mye nedbør i form av snø i løpet av mai måned. I tillegg er det slik at elgvaldet har tillatelse til oppkjøring av ledeløyper til og med 30. april. Vi kan derfor ikke se at det skal være behov for utvidet tillatelse ut over de de allerede har. Side 3 av 4 65

66 Motorferdselsforbud om våren handler i første rekke ikke nødvendigvis om hvorvidt det er føre for snøskuterkjøring. Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet på året er svært kritisk for dyrelivet, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Vedlegg: 1 Kart Side 4 av 4 66

67 67