Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD"

Transkript

1 Side 36 av 45 Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD Del 1: Du er LIS 1 (turnuslege) på et flerlegesenter med fem fastleger. Neste pasient på dagens liste er Rebekka på 52 år. Hun kommer som en øyeblikkelig hjelp pasient. Du kjenner ikke pasienten fra tidligere, men ser raskt at hun er relativt hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Pasienten klager over korsryggsmerter. Hun forteller at hun har hatt mye ryggsmerter opp igjennom årene, det kommer og går. Hun har ingen utstråling til bena, men belteformet smerte over bekken og korsrygg. Plagene oppsto Gitt den informasjonen du har til nå, hvordan vil du beskrive Rebekkas ryggplager? Akutt ischias Kronisk residiverende ischjas Akutt uspesifikk korsryggsmerte Kronisk rygg Subakutt korsryggsmerte Akutt traumatisk korsryggsmerte Akutt uspesifikk korsryggsmerte Del 2: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Hvilke tre anbefalinger og tiltak er mest riktig å gi? Pasienten må forsøke å holde seg i vanlig aktivitet Ryggen må få hvile og avlastning Pasienten bør legges inn på KAD for smertebehandling Pasienten kan få medikamentell smertelindring Pasienten henvises til fysioterapeut for massasje Pasienten henvises til MR av ryggen for avklaring Pasienten må trygges på at akutte korsryggsmerter går over av seg selv i løpet av noen dager eller uker Pasienten må forsøke å holde seg i vanlig aktivitet Pasienten kan få medikamentell smertelindring Pasienten må trygges på at akutte korsryggsmerter går over av seg selv i løpet av noen dager eller uker Spørsmål 2: Hvilke tre utsagn er riktig for ryggsmerter?

2 Side 37 av 45 Skiveprolaps skyldes som regel feil løfteteknikk MR vil som regel vise årsaken til korsryggsmerter Ingen behandling har vist å kunne forkorte forløpet av en akutt, uspesifikk korsryggsmerte Formålet med all behandling for akutt, uspesifikk korsryggsmerte er god smertelindring Alle med akutte korsryggsmerter bør sykmeldes Det er viktig selv ved utstrålende smerter til benet at pasienten forsøker å holde seg i vanlig aktivitet Alle med ryggsmerter skal henvises til vurdering hos ortoped Ingen behandling har vist å kunne forkorte forløpet av en akutt, uspesifikk korsryggsmerte Formålet med all behandling for akutt, uspesifikk korsryggsmerte er god smertelindring Det er viktig selv ved utstrålende smerter til benet at pasienten forsøker å holde seg i vanlig aktivitet Del 3: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at hun bruker Sarotex 25 mg (et nevrolepticum) hver kveld, som eneste faste medisin. Du leser i journalen at Rebekka i perioder har hatt et stort forbruk av sterke og vanedannende smertestillende medikamenter og beroligende medisiner (kombinasjoner av opiat og paracetamol, samt benzodiazepiner). Rebekka forteller at hun nå ikke får sove om natten på grunn av sine smerter og ber om smertestillende medisiner. Hva er de to mest riktige holdningene i denne situasjonen? Akutte korsryggsmerter må uansett kunne behandles adekvat med medikamentell smertelindring, uavhengig av tidligere misbrukspotensiale Du gir Rebekka resept på paracetamol og NSAID da dette i studier har vist like god effekt som opioider Andre smertelindrende tiltak som massasje og/eller manipulasjonsbehandling vil være å foretrekke på grunn av misbrukspotensialet Pasienten kan legges inn på sykehus eller KAD for smertelindring under kontrollerte forhold Pasienten kan komme daglig på kontoret og få en smertelindrende injeksjon Pasienten må forklares at tidligere misbrukere ikke kan forvente smertebehandling Du gir Rebekka resept på paracetamol og NSAID da dette i studier har vist like god effekt som opioider Andre smertelindrende tiltak som massasje og/eller manipulasjonsbehandling vil være å foretrekke på grunn av misbrukspotensialet Del 4: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Du leser i journalen at Rebekka i perioder har hatt et stort forbruk av sterke og vanedannende smertestillende medikamenter og beroligende medisiner (kombinasjoner av opiat og paracetamol, samt benzodiazepiner). Rebekka forteller at hun nå ikke får sove om natten på grunn av sine smerter og ber om smertestillende medisiner.

3 Side 38 av 45 Du tilbyr Rebekka NSAID og paracetamol, men hun ønsker Dolcontin for ryggsmertene. Du valgte å gi paracetamol og NSAID og Rebekka kommer tilbake til ordinær oppsatt time en uke senere. Hun forteller at smertene plager henne fortsatt, og ber igjen om sterkere smertestillende. Du har nå lest i journalen at hun tidligere har vært innlagt til avrusing for stort alkoholforbruk over en periode. På ditt spørsmål bekrefter Rebekka at hun den siste uken igjen har drukket ganske tett på grunn av ryggsmertene. Du kontakter hennes fastlege for å diskutere hva som bør gjøres. Hvilke andre to tiltak er mest riktig å gjøre nå? Gjøre en klinisk ryggundersøkelse Legge til et ikke vanedannende medikament for søvn til natten Legge pasienten inn til avrusing Avslutte all medisinering på grunn av alkoholforbruket Be pårørende om hjelp til å holde pasienten rusfri Legge til en liten dose benzodiazepin for å holde alkoholkonsumet nede Gjøre en klinisk ryggundersøkelse Legge til et ikke vanedannende medikament for søvn til natten Del 5: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Du leser i journalen at Rebekka i perioder har hatt et stort forbruk av sterke og vanedannende smertestillende medikamenter og beroligende medisiner (kombinasjoner av opiat og paracetamol, samt benzodiazepiner). Rebekka forteller at hun nå ikke får sove om natten på grunn av sine smerter og ber om smertestillende medisiner. Du tilbyr Rebekka NSAID og paracetamol, men hun ønsker Dolcontin for ryggsmertene. Du valgte å gi paracetamol og NSAID og Rebekka kommer tilbake til ordinær oppsatt time en uke senere. Hun forteller at smertene plager henne fortsatt, og ber igjen om sterkere smertestillende. Du har nå lest i journalen at hun tidligere har vært innlagt til avrusing for stort alkoholforbruk over en periode. På ditt spørsmål bekrefter Rebekka at hun den siste uken igjen har drukket ganske tett på grunn av ryggsmertene. Du foreslår melatonin som innsovningsmiddel og Rebekka er villig til å forsøke dette. Du er imidlertid litt usikker på effektene. Du finner følgende resultater i en godt utført systematisk oversikt. Her sammenlignes melatonin mot placebo på utfallet total søvntid.

4 Side 39 av 45 Hvilken påstand er riktig? Melatonin har ikke statistisk signifikant effekt i total søvntid Meta-analysen gir høy kvalitet på dokumentasjonen for en økning i total søvntid Melatonin resulterer i en viktig klinisk forskjell i total søvntid Melatonin øker søvntid med i gjennomsnitt 8.25 minutter, men effekt-estimatet er upresist Melatonin øker søvntid med i gjennomsnitt 8.25 minutter, men effekt-estimatet er upresist Spørsmål 2: Du vil finne den nyeste publiserte forskning om effekten av melatonin. Hvilken kilde bør du primært velge? UpToDate Embase Medline/PubMed Wikipedia Cochrane Library Medline/PubMed Del 6: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Du leser i journalen at Rebekka i perioder har hatt et stort forbruk av sterke og vanedannende smertestillende medikamenter og beroligende medisiner (kombinasjoner av opiat og paracetamol, samt benzodiazepiner). Rebekka forteller at hun nå ikke får sove om natten på grunn av sine smerter og ber om smertestillende medisiner.

5 Side 40 av 45 Du tilbyr Rebekka NSAID og paracetamol, men hun ønsker Dolcontin for ryggsmertene. Du valgte å gi paracetamol og NSAID og Rebekka kommer tilbake til ordinær oppsatt time en uke senere. Hun forteller at smertene plager henne fortsatt, og ber igjen om sterkere smertestillende. Du har nå lest i journalen at hun tidligere har vært innlagt til avrusing for stort alkoholforbruk over en periode. På ditt spørsmål bekrefter Rebekka at hun den siste uken igjen har drukket ganske tett på grunn av ryggsmertene. Du foreslår melatonin som innsovningsmiddel og Rebekka er villig til å forsøke dette. Du er imidlertid litt usikker på effektene. Du finner følgende resultater i en godt utført systematisk oversikt. Her sammenlignes melatonin mot placebo på utfallet total søvntid. Noen uker senere kommer Rebekka på ny time til legekontoret. Hun har nå ikke lenger så sterke ryggsmerter, og som følge av samtalene dere har hatt ønsker hun nå hjelp til sitt alkoholproblem. Hvilke to kartleggingsverktøy er mest vanlig å benytte for kartlegging av pasienters alkoholforbruk, i allmennpraksis? ALKOKUTT AUDIT ADULT DUDIT KVOSIT ETHYL AUDIT DUDIT Spørsmål 2: Hvilke tre kommunale tjenester kan være mest aktuelle å samarbeide med i ditt videre arbeid med Rebekka? Hjemmesykepleie Psykiatrisk sykepleier TSB - tverrfaglig spesialisert rusbehandling DPS Distriktspsykiatrisk senter Ruskonsulenten (NAV) Tannhelsetjenesten Medisinsk akuttmottak Hjemmesykepleie Psykiatrisk sykepleier Ruskonsulenten (NAV) Del 7: hyppig på legekontoret og har en av de andre legene som sin fastlege. I medisinlisten ser du at Du leser i journalen at Rebekka i perioder har hatt et stort forbruk av sterke og vanedannende smertestillende medikamenter og beroligende medisiner (kombinasjoner av opiat og paracetamol, samt benzodiazepiner). Rebekka forteller at hun nå ikke får sove om natten på grunn av sine smerter og ber om smertestillende medisiner. Du tilbyr Rebekka NSAID og paracetamol, men hun ønsker Dolcontin for ryggsmertene. Du valgte å gi paracetamol og NSAID og Rebekka kommer tilbake til ordinær oppsatt time en uke senere. Hun forteller at smertene plager henne fortsatt, og ber igjen om sterkere smertestillende. Du har nå lest i journalen at hun tidligere har vært innlagt til avrusing for stort alkoholforbruk over en periode. På ditt spørsmål bekrefter Rebekka at hun den siste uken igjen har drukket ganske tett på grunn av ryggsmertene. Du foreslår melatonin som innsovningsmiddel og Rebekka er villig til å forsøke dette. Du er imidlertid litt usikker på effektene. Du finner følgende resultater i en godt utført systematisk oversikt. Her sammenlignes melatonin mot

6 Side 41 av 45 placebo på utfallet total søvntid. Noen uker senere kommer Rebekka på ny time til legekontoret. Hun har nå ikke lenger så sterke ryggsmerter, og som følge av samtalene dere har hatt ønsker hun nå hjelp til sitt alkoholproblem. Gjennom kartleggingsskjemaet AUDIT fikk du klarlagt at Rebekka har et ganske alvorlig og langvarig rusproblem, og du valgte å koble inn psykiatrisk sykepleier og ruskonsulenten i kommunen. Dere har et samarbeidsmøte med Rebekka hvor det kommer frem at hun har ganske dyptgående psykiske plager. Dere blir enige om at du skal henvise pasienten til videre behandling i spesialisthelsetjenesten. Ta stilling til hvert utsagn nedenfor og angi om utsagnet er riktig eller galt: Pasienten må ha vært rusfri i tre måneder før det kan bli aktuelt med noen behandling i spesialisthelsetjenesten [Nedtrekkliste] Pasienten bør ha vært rusfri i tre måneder før det kan gjøres diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten [Nedtrekkliste] Psykotiske pasienter skal alltid henvises til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten [Nedtrekkliste] Rusmiddelavhengige med mindre alvorlig psykisk lidelse skal alltid henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) [Nedtrekkliste] Spesialisthelsetjenesten har plikt til å ta imot umiddelbart til avrusing dersom lege ber om det [Nedtrekkliste] Rusutløst psykose gjelder ikke som psykose i psykiatrisk forstand [Nedtrekkliste] Nedtrekkliste: RIKTIG GALT Pasienten må ha vært rusfri i tre måneder før det kan bli aktuelt med noen behandling i spesialisthelsetjenesten = GALT Pasienten bør ha vært rusfri i tre måneder før det kan gjøres diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten = RIKTIG Psykotiske pasienter skal alltid henvises til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten = RIKTIG Rusmiddelavhengige med mindre alvorlig psykisk lidelse skal alltid henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) = RIKTIG Spesialisthelsetjenesten har plikt til å ta imot umiddelbart til avrusing dersom lege ber om det = GALT Rusutløst psykose gjelder ikke som psykose i psykiatrisk forstand = GALT Spørsmål 2: Hvilke tre av oppgavene nedenfor tilbys av TSB - tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Akutt avrusing 3 måneders skjermingsopphold Poliklinisk oppfølging Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Psykiatrisk utredning Tilbud om jobbtrening Rusfri kafé Akutt avrusing Poliklinisk oppfølging Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Spørsmål 3: Hvilke tre roller er det naturlig at fastlegen har i det tverrfaglige samarbeidet om rusmiddelavhengige pasienter, som mottar behandling i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)? Deltagelse i ansvarsteam Uanmeldte hjemmebesøk hos pasienten

7 Side 42 av 45 Opprettholde rusforebyggende medikamentell behandling Ansvar for pasientens somatiske helseproblemer Vurdere behov for tiltak/hjelp til pårørende Fortløpende vurdere faren for suicidalitet hos pasienten Innkalle til møte Deltagelse i ansvarsteam Ansvar for pasientens somatiske helseproblemer Vurdere behov for tiltak/hjelp til pårørende Spørsmål 4: På en av samtalene deres kommer det frem at Rebekka har stor gjeld. Du ber henne kontakte NAV. Hun sier hun har dårlig erfaring med kommunen, og spør om NAV er en statlig eller kommunal etat. Plasser henholdsvis Staten, Kommunen og Stat og kommune til påstandene under. NAV-kontoret eies av [Nedtrekkliste] Ansvar for de sosiale tjenestene i NAV ligger hos [Nedtrekkliste] Ansvar for trygde- og velferdstjenestene i NAV ligger hos [Nedtrekkliste] Nedtrekkliste: Staten Kommunen Stat og kommune NAV-kontoret eies av = Stat og kommune Ansvar for de sosiale tjenestene i NAV ligger hos = Kommunen Ansvar for trygde- og velferdstjenestene i NAV ligger hos = Staten Spørsmål 5: Hun lurer på om hun kan få sosialhjelp. Hvordan fordeles ytelsene i NAV? Sosialtjenestene gis bare til rusavhengige, mens den øvrige befolkningen får trygde- og velferdstjenester Sosialhjelpen er behovsprøvd, mens trygdeytelsene er rettighetsbasert Sosialhjelpen er rettighetsbasert, mens trygdeytelsene er behovsprøvd Alle tjenestene i NAV er behovsprøvd Sosialhjelpen er behovsprøvd, mens trygdeytelsene er rettighetsbasert Spørsmål 6: Hva er korrekt om folketrygden? De som ønsker det kan bli medlem i folketrygden Utbetalinger i folketrygden er behovsprøvd Den dekker utgiftene til sykdom og kompenserer tapt arbeidsinntekt Bare norske statsborgere kan bli medlem av folketrygden Den dekker utgiftene til sykdom og kompenserer tapt arbeidsinntekt

8 Side 43 av 45 Del 8: Uavhengige spørsmål Hvis en tester et antall personer med en test som brukes til å diagnostisere en tilstand eller sykdom, vil en som regel erfare at det vil eksistere falske positive og falske negative resultater av testen. Hvilke av de følgende utsagn er det mest korrekte for å beskrive andelen av normale verdier blant personer uten den tilstanden det testes for? Det kalles for testens negative prediktive verdi og er avhengig av prevalensen av tilstanden det testes for. Det kalles for testens negative prediktive verdi og er ikke avhengig av prevalensen av tilstanden det testes for. Det kalles for testens spesifisitet og er avhengig av prevalensen av tilstanden det testes for. Det kalles for testens spesifisitet og er ikke avhengig av prevalensen av tilstanden det testes for. Det kalles for testens spesifisitet og er ikke avhengig av prevalensen av tilstanden det testes for. Spørsmål 2: Figur. Blodalkoholnivå og relativ risiko for å bli utsatt for en trafikkulykke. Myndighetene har satt en nedre grense på 0,2 i blodalkoholnivå (promille) for bilførere. Tidligere var den på 0,5. Hvorfor valgte myndighetene å senke denne grensen? Relativ risiko er høyere ved 0,2 enn 0,5 Bilførere med høy blodalkoholnivå har ofte høyere fart

9 Side 44 av 45 Tiltaket omfatter for disse verdiene mange individer Det er summen av alle tiltak som bidrar til å redusere alkoholrelatert dødelighet Tiltaket omfatter for disse verdiene mange individer Spørsmål 3: Hvis du tar utgangspunkt i figuren ovenfor, hva er riktig tolkning av relativ risiko på 35? Individer med blodalkoholnivå på 1,5 har en risiko for å oppleve trafikkulykke som er 35 ganger høyere enn de som har lavere blodalkoholnivå Individer med en relativ risiko på 35 har 35 % høyere sjanse for å bli utsatt for trafikkulykke 35 % av trafikk-ulykkes insidensen skyldes blodalkoholnivå over 1.5 De som har blodalkohol nivå på 1.5 har 35 ganger høyere risiko for å utsettes for trafikkulykke sammenlignet med de som har 0 i promille De som har blodalkohol nivå på 1.5 har 35 ganger høyere risiko for å utsettes for trafikkulykke sammenlignet med de som har 0 i promille Spørsmål 4: Data fra Reseptregisteret viser at bruken av smertestillende medikamenter er ganske høyt i kommunen hvor Rebekka bor. Hvilken informasjon vedr. bruken av smertestillende medikamenter fra Reseptregisteret beskriver best andelen av befolkningen som bruker disse medikamentene? Antall brukere Antall brukere per 1000 personer Antall resepter løst inn Summen av antall definerte døgndoser (DDD) Antall brukere per 1000 personer Spørsmål 5: I følge kommunehelseprofilen publisert av Folkehelseinstituttet har kommunen som Rebekka bor i en utdanningsforskjell i forventet levealder på 6 år mens landsgjennomsnittet er 4,9 år. Hvilke to utsagn kan potensielt passe for Rebekka sin kommune? a) Kommunen har gjennomgående lav sosioøkonomisk status med liten forskjell mellom folk. b) Kommunen har gjennomgående lav sosioøkonomisk status med stor forskjell mellom folk. c) Både a og b d) Kommunen har gjennomgående høy sosioøkonomisk status med liten forskjell mellom folk. e) Kommunen har gjennomgående høy sosioøkonomisk status med stor forskjell mellom folk. f) Både b og e f) Både b og e Spørsmål 6: Hvilke tre av de følgende er vedtatt av Stortinget som prioriteringskriterier for norsk helsetjeneste? Alder Alvorlighet Bidrag til innovasjon Nytte Ressursbruk

10 Side 45 av 45 Sjeldenhet Alvorlighet Nytte Ressursbruk Spørsmål 7: Hvilke tre nivåer for prioritering operer man med i prioriteringsetikken? Prioritering på samfunnsnivå Prioritering på klinisk nivå Prioritering på gruppenivå. Prioritering på nivå mellom samfunn og individ (mesonivå) Prioritet ut fra nærhet til pasienten Prioritering på samfunnsnivå Prioritering på klinisk nivå Prioritering på nivå mellom samfunn og individ (mesonivå)

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? 1 HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? Fagrådets nasjonale ruskonferanse14. og 15. september, minisemiar Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom Ruskonsulent ordningen ved SUS 2 Helse

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Tannlegespesialitet i klinisk odontologi? Tverrfaglig odontologisk

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB HOVEDMÅL Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet LAV konferansen 2 og 3 juni 2014 Jon-Aksel T. Jacobsen, prosjektleder, velferdsetaten, Oslo kommune Bakgrunn: Nå den mest vanskeligstilte gruppen av

Detaljer

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus- og avhengighetsbehandling, PhD Avdeling psykisk helsevern og rus NKT TSB 8. desember 2017 gwe@helsedir.no

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-

Detaljer

Fastlegen og individuelle planer

Fastlegen og individuelle planer Moss kommune Fastlegen og individuelle planer Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss NSH 15.september 2005 Lovhjemmel individuell plan først og fremst i: Pasientrettighetsloven 2-5 Pasientrettighetsloven

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser

Detaljer

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning? Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning? Pakkeforløp psykisk helse og rus Jin Marte Øvreeide, seniorrådgiver Henvisning og start Individuell tilpasning Forløpene skal tilpasses

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Eksempel på ulike sammenhenger Direkte årsak Fall i fylla, akutt bukspyttkjertelbetennelse

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege i Fredrikstad Føringer i veilederen Pasienter med

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team

Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team Vurderingsenheter - døråpnere PUT Stavanger OBS teamet PUT Sandnes LAR Helse Stavanger Rogaland A-senter Vurderingsenheter Vurdere rett til nødvendig

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7 av 10 voldsdommer i Stavanger

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte 13.11.2018 Utfordringsbilde identifisert før oppstart Uønsket variasjon Ventetid Utredning Behandling og oppfølging Mangelfull innflytelse i behandlingen Behov

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge modellen for TSB og ny LAR modell ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør Hovedbudskap 1. Å gi spesialisert rusbehandling (TSB) i tråd med gjeldene

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef Kirkebakken helsehus Molde IK legevakt Eide, Fræna, Molde og Nesset Kommunalt akutt døgntilbud (KAD)

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?»

«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?» «Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?» «Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor» (Ludvig Holberg, 1722). Av: Tommy Lunde Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no «Det mest skjebnesvangre

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Incognito klinikk Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser Antall

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Oslo kommune Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Personlighetspsykiatri-konferansen 15.11.2012 Disposisjon 1) Om

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer