Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.lanekassen.no Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2002 2003 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002"

Transkript

1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for

2 2 Innhald Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for Kap.I Hovudreglar 3 Kap.II Støtte til søkjar som har rett til vidaregåande opplæring 10 Kap.III Støtte til søkjar i høgre utdanning osv. 17 Kap.IV Støtte til særlege grupper 19 Kap.V Støtte til utdanning i land utanfor Norden 21 Kap.VI Forrenting og tilbakebetaling av lån i Kap. VIII Ettergiving av utdanningslån i 2002 for kandidatar som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning i haustsemesteret 2001 eller i vårsemesteret Kap.IX Ettergiving av utdanningslån i 2002 for låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark og utvalde kommunar i andre fylke 39 Kap.X Støtte og ettergiving for statsborgarar frå land i Sentral- og Aust-Europa og utviklingsland 41 Kap. XI Misleghaldne lån som er permanent overførte til Statens innkrevjingssentral i Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 45 Kap.I Formål og omfang 45 Kap.II Utdanningsstøtte 45 Kap.III Administrasjon 46 Kap.IV Forskjellige bestemmelser 47 Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 48 Forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar 50 Klage på behandlingsresultatet 51 Stikkordliste 52 Adresser og telefonnumre til Lånekassen 56 Brosjyrar frå Lånekassen for Stipend og lån til utdanning (bokmål og nynorsk) Stipend og lån til vanleg vidaregåande opplæring (bokmål og nynorsk) Stipend og lån til utenlandske statsborgere (bokmål og engelsk) Utdanning i utlandet (berre på Tilleggsstipend i utlandet (berre på Tilbakebetaling av studielån (bokmål og nynorsk) Forskriftene blir gitt ut skiftevis på bokmål og nynorsk. I ligg forskriftene føre berre på nynorsk.

3 3 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002 Fastsette av Utdannings- og forskingsdepartementet i samsvar med lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elevar og studentar med seinare endringar. Kap. I Kap. I Hovudreglar 1 Støtteformer og utrekning av støtte 1.1 Hovudformene for støtte frå Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også bli gitt andre stipend. 1.2 Det går fram av kap. II og kap. III korleis støttebeløpet blir utrekna Søkjar som tek vidaregåande opplæring som han/ ho har rett til etter opplæringslova 3-1, kan få støtte etter kap. II. Søkjar som tek anna utdanning, inkludert høgre utdanning, kan få støtte etter kap. III. Dette kapitlet gjeld og for vaksen søkjar som tek grunnskoleopplæring eller vidaregåande opplæring som han/ho har rett til etter opplæringslova 4A-1 eller 4A-3. 2 Bufellesskap og alder 2.1 Sambuarar blir behandla som gifte dersom dei har felles barn. 2.2 Registrerte partnarar blir behandla som gifte. 2.3 Søkjar som har fylt 65 år før 1. januar 2003, kan ikkje få støtte. Dersom søkjaren blir over 45 år når utdanninga er fullført, skal han få redusert lån, slik at gjelda kan bli betalt tilbake før søkjaren fyller 65 år. 3 Kva slags utdanning det kan bli gitt støtte til 3.1 Det kan bli gitt støtte til vidaregåande opplæring og høgre utdanning ved offentlege utdanningsinstitusjonar. Støtte kan også bli gitt til lærlingar som har godkjend lærekontrakt. Til utdanning ved private utdanningsinstitusjonar kan det bli gitt støtte dersom utdanninga tilfredsstiller dei faglege krava som blir stilte i lov av 14. juni privatskulelova, 4 og 5, eller dei krava som blir stilte til eksamensrett i lov av 11. juli privathøyskoleloven, 9. Det kan også bli gitt støtte til kompetansegivande utdanning ved studieforbund som er godkjende etter voksenopplæringsloven 10. Det same gjeld utdanning ved dei frie fjernundervisningsinstitusjonane som er godkjende etter voksenopplæringsloven 11. Om tilleggskrav til fjernundervisning, sjå punkt Søknad om godkjenning av opplegg ved private institusjonar for rett til utdanningsstøtte til elevar/ studentar, blir behandla av Lånekassen i samråd med Utdannings- og forskingdepartementet Det kan bli gitt støtte til ulike førebuande kurs som er lagde opp med repetisjon av fag frå grunnskolen for å gi betre grunnlag for opptak i grunnkurs i vidaregåande opplæring. Vaksne som har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova 4A-1, kan få støtte etter kap. III, sjå punkt Kva slags utdanning det kan bli gitt støtte til i land utanfor Norden, blir regulert i kap. V. Sjå og kap. I, punkt 8. Om støtte til utdanning i Norden, sjå kap. I, punkt 6 og 7.

4 Til studieopphald i andre nordiske land under NORDPLUS-ordninga kan det bli gitt støtte etter kap. II og kap. III. Til studieopphald i utlandet etter SOKRATES/ERASMUS-ordninga og til studieopphald gjennom LEONARDO-programmet som varer i minst tre månader, kan det bli gitt støtte etter kap. V Når norsk lærestad som har fått høgre utdanning godkjent for støtte etter punkt 3.1 legg heile eller delar av utdanninga til utlandet, kan deltakarane få støtte etter dei reglar og satsar som gjeld for studiar i Noreg Det kan bli gitt støtte til berre ei utdanning om gongen. 3.2 Det kan ikkje bli gitt støtte til - utdanning ved militære skolar - etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring - ulike opplæringskurs som blir sette i gang av, eller i samråd med, arbeidsmarknadsetaten, når det faglege innhaldet ikkje utgjer fulltids kompetansegivande utdanning som det kan bli gitt støtte til - utdanning ved flyskolar i utlandet - doktorgradsstudium i Noreg. Det kan likevel bli gitt støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søkjar som får støtte etter kap. X, punkt utdanning ved lærestader der kostnadene med skolepengar, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høge, dersom det ikkje er særleg behov for utdanninga 3.3 Det blir ikkje gitt støtte til norskopplæring utan i kombinasjon med anna godkjend utdanning. undervisningsopplegg på minst 20 timar per veke. Til opplegg i regi av oppfølgingstenesta i fylkeskommunen kan det bli gitt støtte når undervisningsopplegget er på meir enn ein tredel av timetalet for eit kurs. 4.2 Det kan bli gitt støtte til deltidsutdanning som omfattar minst 50 prosent av undervisningsopplegget i reglementert fulltidsutdanning. Dersom deltidsutdanninga ikkje blir tilboden som fulltidsutdanning, blir det teke utgangspunkt i krava om talet på undervisningstimar i punkt 4.1. Ved tilbod om komprimert deltidsutdanning kan færre undervisningstimar godtakast, men ikkje under tre timar ved høgre utdanning, lågare grad, eller seks timar for utdanning på nivå under høgre utdanning For deltidsutdanning blir støttebeløpet rekna til halvparten, to tredelar eller tre firedelar av støttebeløpet til fulltidsutdanning. 4.3 Fulltidsutdanning må vare i minst tre månader. Deltidsutdanning må vare i minst fem månader. Det kan bli gjort unntak når utdanninga har samanheng med yrket eller den tidlegare utdanninga til søkjaren. 4.4 Det kan bli gitt støtte til fjernundervisning som er tilrettelagd som fjernundervisning ved ein norsk lærestad, og som gir godkjend kompetansegivande utdanning. Fjernundervisninga må vere følgd opp av samlingar eller anna form for oppfølging frå lærestaden kvart semester. Utdanning som blir tilboden som fjernundervisning må vere godkjent etter punkt 3.1. Fjernundervisninga må ha eit omfang som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsopplegg. 4 Korleis utdanninga må vere lagd opp 4.1 Utdanninga må til vanleg vere lagd opp som reglementert fulltidsutdanning. Utdanning som ikkje er på nivå med høgre utdanning må ha eit

5 5 5 Statsborgarskap 5.1 Søkjaren må vere norsk statsborgar EØS-borgar som har sosiale rettar som arbeidstakar i Noreg etter EØS-avtalen, skal ha rett til støtte til utdanning etter dei same reglane som gjeld for norske statsborgarar, i den grad det følgjer av EØSretten. Det same gjeld barn, ektefelle, partnar etter partnerskapsloven og sambuar med felles barn til slik EØS-borgar. 5.2 Statsborgar frå anna nordisk land får støtte etter dei felles nordiske reglane i punkt Det kan bli gjort unntak frå regelen i punkt 5.1 for statsborgar frå land utanfor Norden som tek utdanning i Noreg, og har komme til landet av politiske eller humanitære grunnar. Søkjaren må ha fått asyl i Noreg eller ha anna form for opphaldsløyve har hatt samanhengande fulltidsarbeid i Noreg i minst tolv månader like før skoleåret, og har betalt skatt til Noreg i denne perioden har teke utdanning i Noreg dei tre siste åra med tilfredsstillande fagleg framgang utan støtte frå Lånekassen er gift med norsk statsborgar, og begge bur i Noreg. Sjå punkt har fått opphaldsløyve som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborgar som bur i Noreg og forsørgjer søkjaren har fått opphaldsløyve som ektefelle til utanlandsk statsborgar eller som barn eller barnebarn under 19 år til utanlandsk statsborgar. Det er eit vilkår at vedkommande forsørgjer søkjaren, har opphaldsog arbeidsløyve, bur i og er skattepliktig til Noreg har fått opphaldsløyve etter ordninga for nordmenn som har utvandra til Kola, og etterkommarane deira. 5.4 Statsborgar over 18 år frå land i Sentral- og Aust- Europa og utviklingsland som blir teken opp i eit særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høgskolar/universitet i Noreg, kan få støtte. Sjå kap. X. 6 Utdanning i eit anna nordisk land 6.1 Til utdanning i eit anna nordisk land blir det gitt støtte etter dei same reglane og kostnadssatsane som gjeld for Noreg. Det er til vanleg eit vilkår at utdanninga har offentleg godkjenning og kjem inn under støtteordninga i studielandet. Det blir ikkje gitt støtte til deltidsutdanning Nordisk statsborgar som kan få støtte etter kap. I, punkt 7 i forskriftene, og statsborgar frå land utanfor Norden som har fått rett til støtte etter kap. I, punkt 8.1, kan få støtte til utdanning i eit anna nordisk land i inntil eitt år. Det er eit vilkår at utdanninga kan godkjennast som ein del av den norske utdanninga som søkjaren er i gang med. Statsborgar frå land utanfor Norden får ikkje støtte til å ta ei fullstendig fagutdanning i eit anna nordisk land. Sjå likevel kap. I, punkt Til førebuande språkkurs i Finland og på Island kan det bli gitt språkstipend etter reglane i kap. V. Sjå kap. V, punkt Kap. I

6 6 7 Felles nordiske reglar 7.1 Til utdanning i eit anna nordisk land kan det til vanleg bli gitt støtte frå støtteordninga i heimlandet. 7.2 Heimlandet avgjer kva for utdanning som gir rett til støtte. 7.3 Ein søkjar som tek utdanning i eit anna nordisk land, kan få støtte frå støtteordninga i studielandet dersom søkjaren har vore busett og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 månader like før skoleåret. Omsorg for eige barn under 10 år er jamstilt med yrkesaktivitet. Avbrot i yrkesaktiviteten på grunn av militærteneste, sjukdom o.a. kan godkjennast søkjaren er under 20 år og har følgt foreldra sine, når dei er busette i studielandet og har varig arbeid der. 7.4 Ekteskap med statsborgar frå studielandet gir ikkje grunnlag for å gjere unntak frå reglane i punkta 7.1, 7.2 og Dersom søkjaren har vore busett i studielandet i 24 månader og er gift med statsborgar frå studielandet, kan det likevel bli gitt støtte frå studielandet. 7.5 Det er eit vilkår for tildeling av støtte at søkjaren ikkje får støtte frå eit anna land samtidig. 8 Utdanning i land utanfor Norden 8.1 Det kan bli gitt støtte til studieopphald i land utanfor Norden som varer i minst fire veker, og som er godkjent som ein del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg. Søknaden blir behandla etter dei reglar og satsar som gjeld for studium i land utanfor Norden dersom utdanninga fyller krava som er sette i kap. V, punkt Kurs som varer kortare enn fire veker ved dei norske studiesentra/institutta i York, Caen, Kiel, Aten og Roma, kan godkjennast for tildeling av støtte. Søknaden blir behandla etter kap. III. 9 Krav til søkjaren 9.1 Søkjaren må vere teken opp som elev/student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlingar må ha godkjend lærekontrakt. Søkjar som tek utdanning i utlandet, må vere på lærestaden. Dersom søkjaren er lenge borte frå obligatorisk undervisning, kan retten til støtte falle bort Hospitantar kan få støtte når det faglege opplegget gjer det rimeleg. 9.2 Låntakar som har fått ettergitt lån etter reglane i kap. VI, punkt 10, og som søkjer om ny støtte, må sende inn dokumentasjon som viser at helsesituasjonen har betra seg, slik at søkjaren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanninga er gjennomført. Dersom vedtaket er gjort for mindre enn ti år sidan, blir det oppheva når søkjaren får ny støtte. 9.3 Det kan ikkje bli gitt støtte til søkjar som samtidig får støtte frå støtteordninga i eit anna land. 9.4 Søkjar som får eller har fått støtte til eit utdanningsprogram frå NORAD eller andre tilsvarande støtteordningar i Noreg eller i utlandet, kan ikkje få støtte frå Lånekassen. Sjå likevel kap. X, punkt Kor lang tid det kan bli gitt støtte 10.1 Det kan bli gitt støtte i normert tid for utdanninga.

7 Søkjar som tek vidaregåande opplæring som han/ ho har rett til etter opplæringslova 3-1, kan få støtte i så lang tid som søkjaren har denne retten Det kan bli gitt støtte i opptil åtte år til saman til høgre utdanning, og til all anna utdanning som ikkje er omfatta av opplæringslova 3-1. Det same gjeld grunnskoleopplæring eller vidaregåande opplæring for vaksen søkjar med rett etter opplæringslova 4A-1 eller 4A-3. Det kan ikkje bli gitt støtte i meir enn åtte år sjølv om søkjaren blir forseinka. Det blir gjort unntak for søkjar som blir forseinka på grunn av sjukdom, på grunn av at han/ho har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming Det kan ikkje bli gitt støtte i meir enn to år til folkehøgskole Dei tidsrammene som er fastsette for tildeling av støtte, gjeld berre dersom søkjaren ikkje tidlegare har fått støtte til utdanning frå støtteordningar i eit anna land. Dersom søkjaren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsette under punkta 10.2 og 10.3, reduserast tilsvarande det tidsrommet det er gitt støtte frå anna land, og som kjem inn under kvart enkelt punkt. 11 Forseinking og avbrot 11.1 Når søkjaren har fått utdanningsstøtte for eit undervisningsår, må faglege resultat for dette året kunne dokumenterast Dersom utdanninga varer eitt år eller meir og søkjaren blir forseinka, kan det bli gitt støtte i inntil eitt år utover normert tid. Det blir til vanleg ikkje gitt støtte til forseinking ved deltidsutdanning Ved forseinking i meir enn eitt år kan Lånekassen i særlege tilfelle vurdere å gi støtte. Det gjeld mellom anna funksjonshemma søkjar som har støtte frå folketrygda, søkjar som får barn i utdanningsperioden, og søkjar som har blitt meir enn eitt år forseinka på grunn av sjukdom Ei utdanning som det er gitt støtte til, blir rekna som avbroten dersom denne utdanninga ikkje er fullført og søkjaren tek til med ei ny utdanning. Når støtta til den avbrotne utdanninga ikkje er betalt tilbake, skal denne utdanninga telje med i vurderinga av kor mange år det kan bli gitt støtte, jamfør punkt 10.2 og Det kan likevel bli gitt støtte utover dette på same vilkår som ved forseinking, sjå punkt og Søkjar som avbryt ei utdanning før støtta er utbetalt, kan få støtte fram til avbrotet dersom utdanninga har vart i minst tre månader. Søkjar som avbryt utdanninga etter at støtta er utbetalt, kan behalde den støtta som er gitt for tida fram til avbrotet. Sjå også punkta 14.3 og Søkjar som får støtte frå offentleg trygdeordning o.a Søkjar som får støtte frå offentlege trygdeordningar, får redusert utdanningsstøtte frå Lånekassen. Sjå kap. II, punkt 5.6 og 13.2 og kap. III punkt Søkjar som tek vidaregåande opplæring som han/ ho har rett til etter opplæringslova 3-1, og som får hjelp til finansiering av attføringstiltak/rehabilitering, eller får utdanningsstøtte frå folketrygda, kan ikkje få reisestipend eller støtte til bøker, materiell og skolepengar frå Lånekassen. Sjå kap. II, punkt og Dersom folketrygda yter tilskott til opphaldsutgifter, blir desse utgiftene ikkje dekte av Lånekassen. Dersom folketrygda dekkjer alle utgiftene til skolegangen, kan det ikkje bli gitt stipend etter kap. II, punkt Søkjar som bur i institusjon og får opphaldet dekt av det offentlege, kan ikkje få utdanningsstøtte Kap. I

8 8 frå Lånekassen. Dette gjeld og søkjar som avtener militær eller sivil verneplikt Søkjar som er forsørgd av barnevernet, kan ikkje få utdanningsstøtte frå Lånekassen. Søkjar som er under omsorg av barnevernet, kan få støtte berre dersom det er dokumentert at han/ho bur utanfor fosterheim eller barnevernsinstitusjon, og utgiftene til dette ikkje er dekte fullt ut av kommunen. Vilkåra i kap. II punkt 4.1 gjeld ikkje i slike tilfelle. 13 Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp 13.1 Lånekassen fastset korleis støttebeløpet skal fordelast og utbetalast. For søkjarar som tek utdanning i Noreg, blir støttebeløpet til vanleg fordelt med fleire terminar over heile støtteperioden, og terminane blir utbetalte ein gong per månad. For søkjarar som får støtte etter kap. II, inkluderer den første støtteterminen i kvart halvår 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret, og for søkjarar som får støtte etter kap. III, inkluderer første støttetermin 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til skolepengar, blir det utbetalt saman med den første støtteterminen kvart halvår. Det same gjeld lån til dekning av ekstra utgifter til materiell. Dersom det minste ordinære månadsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtta utbetalt samla kvart halvår. Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt kvart halvår Støttemottakarane får gjeldsbrev/stipendmelding kvart halvår. Gjeldsbrevet/stipendmeldinga gjeld og som utbetalingspapir for første støtteterminen/halvåret Gjeldsbrevet/stipendmeldinga skal underskrivast av støttemottakaren, og støttebeløpet kan hevast i samsvar med den ordninga Lånekassen fastset. Ved å skrive under erkjenner støttemottakaren ei gjeld som omfattar det som er tildelt som lån for det aktuelle halvåret, i tillegg til eventuelt tidlegare lån Ved månadleg utbetaling blir terminbeløpa for det aktuelle halvåret til vanleg overførte den 15. i kvar månad til den bank- eller postkontoen som støttemottakaren har oppgitt i søknadsblanketten (kontonummer på 11 siffer). For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldinga vere underskriven, heva og motteken i Lånekassen Dersom vilkåra for tildelt støtte endrar seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingane for resten av perioden og annullere resttildelinga. Det gjeld mellom anna når støttemottakaren - avbryt utdanninga og ikkje lenger har rett til støtte - mislegheld pliktene sine mot Lånekassen, jamfør kap. I, punkt Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldinga ikkje er returnert til Lånekassen når undervisningsåret/ kurset er avslutta, blir løyvinga annullert, og søknaden kan ikkje bli behandla på nytt. 14 Opplysningsplikt 14.1 Søkjaren pliktar å gi rette og fullstendige opplysningar til Lånekassen. Søkjaren pliktar straks å melde frå om endringar i forhold til det som blei opplyst i søknaden, og om avbrot i utdanninga Lånekassen kan kontrollere at opplysningane frå søkjaren er rette. Lånekassen kan også hente inn opplysningar om søkjaren direkte frå lærestaden, likningskontoret, trygdekontoret og andre etter forskrifter fastsette i samsvar med 16 i lov av 26. april 1985 nr. 21.

9 Dersom nye opplysningar viser at det tildelte støttebeløpet må reduserast, kan Lånekassen gjere om stipend til lån og krevje tilbakebetaling. Sjå også punkt Urett tildelt støtte/misleghald 15.1 Dersom ein søkjar har fått utbetalt eller godskrive støtte som forskriftene ikkje gir rett til, kan Lånekassen nekte meir støtte, gjere det stipendet søkjaren ikkje har rett til, om til lån, krevje støttebeløpet tilbakebetalt og rekne renter av lånet i utdanningstida. Heile gjelda kan bli oppsagd Ein låntakar som mislegheld pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nekta meir støtte, betalingslette etter kap. VI og ettergiving etter kap. VIII og IX. Sjå også kap. I, punkt 14 og kap. VI, punkt Undervisningsår og kostnadssatsar 16.1 Det blir gitt støtte for opptil eitt undervisningsår om gongen. Undervisningsåret blir rekna frå den datoen undervisninga startar, og til den datoen undervisninga (inkludert eksamen) sluttar. Støttebeløpet blir til vanleg utrekna på månadsbasis Etter søknad kan det bli gitt støtte til utvida undervisningsår når søkjaren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkjaren sparer inn på normert studietid. Opplegget må vare i minst to veker Utdanningsstøtta blir rekna ut på grunnlag av satsane som er fastsette i kap. II, III, IV, V og VIII Dei satsane som er fastsette for undervisningsåret , gjeld for tida 15. august august Satsane i kap. VI og IX gjeld for kalenderåret Satsane i kap. VIII gjeld for dei som tek eksamen hausten 2001 og våren Søknadsfristar 17.1 Søknad om støtte for hausten 2002 som kjem inn til Lånekassen etter 15. november 2002, blir ikkje behandla. Søknad om støtte for våren 2003 som kjem inn til Lånekassen etter 15. mars 2003, blir ikkje behandla. Fristen gjeld ikkje for kurs som tek til 1. februar 2003 eller seinare Søknader som kjem inn etter at undervisningsåret/kurset er avslutta, blir ikkje behandla Dersom søknaden gjeld stipend etter kap. IV, punkt 2 og 3, må søknaden vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/ kurset er avslutta Søkjar som er tilskriven/varsla om å sende inn opplysningar, må sende inn desse opplysningane før undervisningsåret/kurset er avslutta for å få søknaden behandla Opplysningar om endringar som kjem inn til Lånekassen etter 15. mars 2003, vil ikkje kunne føre til ny behandling. Sjå likevel kap. II, punkt Dersom det er særlege forhold som gjer at søknadsfristane ikkje kan bli haldne, kan Lånekassen gjere unntak frå fristane. Kap. I

10 10 Kap. II Støtte til søkjar som har rett til vidaregåande opplæring 1 Kven som er omfatta av kapitlet 1.1 Dette kapitlet gjeld for søkjar som søkjer støtte til vidaregåande opplæring som han/ho har rett til etter opplæringslova 3-1. Dette kapitlet gjeld og for søkjar som tek eit år i vidaregåande opplæring for å få generell studiekompetanse, og for søkjar som tek vidaregåande opplæring i utlandet, med rett til støtte etter kap. V. 1.2 Det gjeld ulike reglar for tildeling av støtte til søkjar over og under 19 år som har rett til vidaregåande opplæring. Søkjar under 19 år blir behandla etter del I i kapitlet, og søkjar over 19 år blir behandla etter del II i kapitlet. Del I Støtte til søkjar under 19 år som har rett til vidaregåande opplæring 2 Søkjar under 19 år 2.1 Kapittel II del I gjeld for søkjarar som er fødde i 1984 eller seinare. Det gjeld også for søkjarar fødde i 1983 som har fått utsett skolestarten, eller har teke eit år i grunnskolen om igjen etter sakkunnig vurdering. Vidare gjeld det søkjarar fødde i 1983 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå om igjen eit år på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering. Søkjarar fødde i 1982 eller 1983 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støtte etter dette kapitlet. 2.2 Søkjar under 19 år som er gift, har vore gift, eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får søknaden behandla etter kap. II del II. 3 Grunnbeløp 3.1 I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For er grunnbeløpet kr per månad. 4 Tillegg ved utrekning av støtte 4.1 Søkjarar som ikkje bur hos foreldra, får butillegg når reisetida mellom foreldreheimen og skolen er tre timar eller meir per dag, eller avstanden er 40 km eller meir Butillegg kan også bli gitt når søkjaren må bu utanfor foreldreheimen på grunn av andre særlege forhold. 4.2 For er butillegget kr per månad. 4.3 Tillegg for bøker og materiell blir gitt med kr 280 per månad. Sjå også punkt Tillegg for bøker og materiell blir ikkje gitt til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller gjennom andre ordningar Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking. 5 Frådrag ved utrekning av støtte 5.1 Støttebeløpet blir redusert ved behovsprøving etter den samla inntekta og formuen til forsørgjarane (foreldre/steforeldre). Når frådraget skal reknast ut, bruker Lånekassen allmenn inntekt og nettoformue ved skattelikninga for Inntekt/ formue i utlandet eller på Svalbard, som ikkje er med i likninga, skal også reknast med.

11 Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til forsørgjarane i skoleåret er lågare enn i inntektsåret 2000, kan Lånekassen ta omsyn til det. Det blir ikkje teke omsyn til ein vanskeleg økonomisk situasjon på grunn av auka utgifter Er foreldra skilde eller separerte, bruker Lånekassen likningstala til den av foreldra som søkjaren bur hos eller budde hos sist Når søkjaren bur utanfor foreldreheimen, kan Lånekassen sjå heilt eller delvis bort frå inntekta og formuen til stemor/stefar når det er lagt fram opplysningar som gjer det rimeleg. 5.2 Av forsørgjarane sin formue over kr blir det rekna 10 prosent som tillegg til inntekta. 5.3 Frådrag etter forsørgjarinntekt og talet på sysken under 19 år. Inntekta blir sett lik allmenn inntekt ved skattelikninga i 2000 med eventuelle tillegg etter punkt 5.2. Inntekta blir runda av ned til næraste heile kroner. Inntekt i kroner Kap. II 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn Frådrag i kr per månad sysken i utdanning 80 % frådrag osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv.

12 Er det fleire sysken under 19 år som er i utdanning med rett til støtte samtidig, blir frådraget for kvart barn sett til 80 prosent av det frådraget som går fram av tabellen. 5.4 Lånekassen kan sjå heilt eller delvis bort frå inntekta/formuen til forsørgjarane når det er dokumentert at søkjaren ikkje kan få tilskott frå dei av særleg tyngjande sosiale grunnar, og det elles er rimeleg. Det blir til vanleg ikkje teke omsyn til endra økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av husvære o.l. 5.5 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinnekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir gjennomsnittleg månadsinnekt per semester brukt. Av bruttoinntekt over kr per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen. 5.6 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag. Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna - lærlinglønn - inntekt av fast eigedom - rente- og aksjeutbytte - trygd og pensjonsytingar - verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter - skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I punkt Det blir ikkje rekna frådrag for stipend/legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For stipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivaren blir det elles rekna frådrag på 60 prosent av beløp over kr per månad Kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet. 5.7 Har søkjaren ein formue på meir enn kr ved skattelikninga for 2000, går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2001 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for dette året blir lagd til grunn. 6 Utrekning av utdanningsstipendet 6.1 Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend. 6.2 Grunnlaget for utrekning av utdanningsstipend per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 3, tillegga i punkt 4 og frådraga i punkt Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr og mindre enn kr 6 630, blir 93 prosent gitt som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner For søkjar som kan få butillegg, skal månadssatsen vere minst kr Det gjeld ikkje for søkjar som får støtte frå folketrygda, når støtta er meint å dekkje alle nødvendige utgifter til skolegangen Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for. 6.4 Lærling som har brutto lønn over kr per månad, får ikkje utdanningsstipend.

13 For flyktning i vidaregåande opplæring gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV punkt 1. 7 Utrekning av lånet 7.1 Tillegg som berre blir gitt som lån: skolepengar, til vanleg avgrensa til kr per undervisningsår. Det blir ikkje gitt støtte til skolepengar i land utanfor Norden, sjå kap. V punkt nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt 4.3. Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er ein føresetnad at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje kan bli dekt over skolebudsjettet. 7.2 Grunnlaget for utrekninga av lånet er summen av grunnbeløpet i punkt 3, tillegga i punkt 4, eventuelle tillegg i punkta og frådraga i punkt 5. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for. 7.3 Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 7.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av forskriftene for kvart stipend om beløpet skal trekkjast frå ved utrekninga av lånet. 8 Reisestipend 8.1 I tillegg til støttebeløpet kan det bli gitt reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom foreldreheimen i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane i Lånekassen. Endringar i moderasjonsordningar frå 1. januar 2002 vil ikkje påverke storleiken på reisestipend frå undervisningsåret Det blir gjort eit frådrag på kr 970 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Søkjar som bur i foreldreheimen, kan ikkje få reisestipend. Det same gjeld søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I punkt 4.4. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V punkt Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser gjennom folketrygda eller andre ordningar. 9 Minstebeløp 9.1 Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad. Del II Støtte til søkjar over 19 år som har rett til vidaregåande opplæring 10 Søkjar over 19 år 10.1 Kapittel II del II gjeld søkjar som er fødd i 1983 eller tidlegare. Søkjar fødd i 1983 som har fått utsett skolestart eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering, kan få støttebeløpet rekna ut etter del I. Det same gjeld for søkjar fødd i 1983 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå eit år om igjen på grunn av sjukdom, eller etter sakkunnig vurdering. Søkjar fødd i 1982 eller 1983 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støttebeløpet rekna ut etter del I Også søkjar under 19 år som er gift, har vore gift eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får søknaden behandla etter kap. II del II. Sambuarar som har felles barn, blir behandla som gifte frå og med det semesteret dei får barn. Sjå kap. I punkt 2.2. Kap. II 1 Om støtte til skolepengar til vidaregåande skoler utanfor Norden, sjå forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar

14 14 11 Grunnbeløp 11.1 I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For er grunnbeløpet kr per månad. 12 Tillegg ved utrekning av støtte 12.1 Søkjar som ikkje bur saman med foreldra, kan få butillegg. Søkjar som har barn og bur hos foreldra, kan likevel få butillegg. Det same gjeld gift søkjar utan barn. Det blir ikkje gitt butillegg til mellom anna: - søkjar som bur i same bustad som foreldra - søkjar som har eiga bueining i huset der foreldra bur - søkjar som bur i bueining som høyrer til huset der foreldra bur 12.2 For er butillegget kr per månad Det kan bli gitt tillegg for bøker og materiell med kr 280 per månad. Sjå også punkt Det kan ikkje bli gitt tillegg for bøker og materiell til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller andre ordningar Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking Gift søkjar kan få forsørgjartillegg for barn fødde i 1987 eller seinare, og for ektefellen. Det kan bli gitt opptil kr per månad for ektefelle og eitt barn, opptil kr per månad for det andre barnet, og opptil kr 830 per månad for kvart barn fleire enn to Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle som er i militær- eller sivilteneste Ektefellar som begge er i utdanning og kan få støtte, kan kvar få forsørgjartillegg på opptil kr per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 830 per månad for kvart barn fleire enn to Einsleg forsørgjar kan få forsørgjartillegg på opptil kr per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 830 per månad for kvart barn fleire enn to Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle og/eller barn søkjaren er pliktig å betale bidrag for. 13 Frådrag ved utrekning av støtte 13.1 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinntekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir det brukt gjennomsnittleg månadsinntekt per semester. Av bruttoinntekt over kr per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen Støttebeløpet kan bli redusert etter nærare reglar når søkjaren har hatt inntekt i tidlegare støtteperiodar som det ikkje var gitt fullstendige opplysningar om. Sjå også kap. I punkt Forsørgjartillegget blir redusert med 60 prosent av ektefellen si bruttoinntekt over kr per månad. Er begge ektefellane i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort frå inntekta til ektefellen.

15 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag. Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna - lærlinglønn - inntekt av fast eigedom - rente- og aksjeutbytte - forsørgjartillegg medan ektefellen er i militær-/sivilteneste - underhaldsbidrag over minstebidraget - trygde- og pensjonsytingar - trygde- og pensjonsytingar til søkjaren sine barn under 16 år når beløpet er større enn minstebidraget - verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter - skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I punkt Det blir ikkje rekna frådrag for NORDPLUSstipend, LEONARDO-stipend eller stipend/ legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For stipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivar blir det rekna eit frådrag på 60 prosent av beløp over kr per månad. Sjå likevel punkt Barnetrygd, kontantstøtte, kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet Av formuen til einsleg søkjar over kr ved skattelikninga for 2000 går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2001 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for det året blir lagd til grunn Av formuen til gift søkjar (formuen til søkjaren + ektefellen) over kr ved skattelikninga for 2000 går ein prosent per månad til frådrag (det vil seie ti prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Lånekassen kan likevel sjå bort frå formue som ektefellen til søkjaren har i særeige. Sjå likevel punkt 13.3, siste setning. 14 Utrekning av utdanningsstipendet 14.1 Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend Grunnlaget for å rekne ut utdanningsstipendet per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 11, tillegga i punkt 12 og frådraga i punkt Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr og mindre enn kr per månad, blir det gitt 97,2 prosent som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for For flyktning i vidaregåande opplæring og for kvinneleg søkjar som får barn, gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV punkt 2 og Utrekning av lånet 15.1 Støtte til desse utgiftene kan berre bli gitt som lån: skolepengar, til vanleg avgrensa til kr per undervisningsår. Det blir ikkje gitt støtte til skolepengar i land utanfor Norden, sjå kap. V punkt 6. 2 Kap. II 2 Om støtte til skolepengar til vidaregåande skoler utanfor Norden, sjå forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar

16 nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er eit vilkår at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje blir dekt over skolebudsjettet Grunnlaget for å rekne ut lånet er summen av grunnbeløpet i punkt 11, tillegga i punkt 12, eventuelle tillegg i punkta og frådraga i punkt 13. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser fullt ut av folketrygda eller frå andre ordningar. Søkjar som får reiseutgiftene delvis dekte frå andre ordningar, kan få redusert reisestipend. 17 Minstebeløp 17.1 Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 15.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglane for kvart stipend om beløpet skal trekkjast frå ved utrekning av lånet Det kan bli gitt tilleggslån etter nærare reglar når søkjaren dokumenterer at det har oppstått så ekstraordinære forhold at undervisningsåret ikkje kan bli fullført utan tilleggslån. 16 Reisestipend 16.1 I tillegg til støttebeløpet kan bortebuande søkjar få reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom registrert heimstad (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane til Lånekassen. Endringar i moderasjonsordningar frå 1. januar 2002 vil ikkje påverke storleiken på reisestipend frå undervisningsåret Det blir gjort eit frådrag på kr 970 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V punkt 7. Søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I punkt 4.4, kan ikkje få reisestipend.

17 17 Kap. III Støtte til søkjar i høgre utdanning osv. 1 Kven som er omfatta av kapitlet 1.1 Dette kapitlet gjeld søkjar som tek høgre utdanning, og søkjar som tek anna utdanning som ikkje er omfatta av opplæringslova 3-1. Dette kapitlet gjeld og vaksen søkjar med rett til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A-1 og 4A-3. 2 Basisstøtte 2.1 For blir det gitt opp til kr per månad i basisstøtte. Basisstøtta blir gitt som lån og utdanningsstipend. Ein del av stipendet blir utbetalt som lån, som kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkåra i punkt 4 og 5. 3 Forsørgjarstipend 3.1 Søkjar kan få forsørgjarstipend for barn født i 1987 og seinare. Det blir gitt opptil kr per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 830 per månad for kvart barn fleire enn to. Forsørgjarstipendet til gift søkjar blir redusert med 60 prosent av ektefellen si bruttoinntekt over kr per månad. Er begge ektefellene i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort frå inntekta til ektefellen Det kan ikkje bli gitt forsørgjarstipend for barn søkjaren er pliktig å betale bidrag for. 4 Utdanningsstipend 4.1 For hausten 2002 blir 27,5 prosent av basisstøtta per månad gitt som utdanningsstipend ved utbetalinga. 7,5 prosent av basisstøtta per månad blir gitt som lån som kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kvart som søkjaren fullfører utdanninga. 3 3 Dette motsvarer 40 prosent av basisstøtta frå 1. november For våren 2003 blir 25 prosent av basisstøtta per månad gitt som utdanningsstipend ved utbetalinga. 15 prosent av basisstøtta per månad blir gitt som lån, som kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kvart som søkjaren fullfører utdanninga Søkjar som bur saman med foreldra, kan ikkje få utdanningsstipend. Søkjar som er gift og/eller har barn, kan likevel få utdanningsstipend sjølv om han/ho bur saman med foreldra. Utdanningsstipend blir ikkje gitt til mellom anna: - søkjar som bur i same bustad som foreldra - søkjar som har eiga bueining i huset der foreldra bur - søkjar som bur i bueining som høyrer til huset der foreldra bur Sjølv om vilkåret om fullført utdanning ikkje er oppfylt, kan omgjering av lån til utdanningsstipend likevel bli gitt i semester der søkjaren: - har fått stipend på grunn av fødsel, sjå kap. IV punkt 2 - har fått omgjering av lån til stipend på grunn av sjukdom, sjå kap. IV punkt 3 - har blitt forseinka på grunn av funksjonshemming, sjå kap. I punkt har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre månader i landsomfattande elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknyting til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad 5 Gjennomføring av omgjeringa 5.1 I utdanning der faglege resultat blir oppnådde gjennom vekttal, blir lån gjort om til stipend for kvart vekttal som blir bestått. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 10 vekttal per semester. I anna utdanning blir lån gjort om til stipend når utdanninga/kurset er bestått. Kap. III

18 18 For søkjar i utdanning utan eksamen blir lån gjort om til stipend når heile utdanninga er fullført Dersom søkjaren fullfører meir utdanning enn normert, eller tek utdanning utan støtte, kan lån for tidlegare periodar bli gjort om til stipend, dersom søkjaren ikkje har fått fullt utdanningsstipend for desse periodane. Omgjeringa blir gitt for dei siste semestra først, sjå likevel punkt Dersom søkjaren dokumenterer at han/ho blei forseinka på eit anna tidspunkt, kan dette bli lagt til grunn. Denne delen av stipendet kan ikkje bli utbetalt til søkjarar som ikkje har gjeld i Lånekassen Dersom søkjaren fullfører meir utdanning enn normert, eller tek utdanning utan støtte, og tidlegare har fått fullt utdanningsstipend, kan utdanningsstipend bli gitt for seinare periodar med støtte der dei faglege vilkåra for å gjere om lån til utdanningsstipend ikkje er oppfylte. 6 Frådrag i stipend 6.1 Utdanningsstipend og forsørgjarstipend kan bli reduserte på grunnlag av inntekta til søkjaren. Har søkjaren ei personinntekt over kr ved skattelikninga for det året støtta blei tildelt, blir stipenda reduserte med 60 prosent av inntekt over grensa. Dersom søkjaren har fått støtte i 7 månader eller mindre i eit kalenderår, blir inntektsgrensa heva til kr For søkjar som mottek trygd eller pensjonsytingar, blir stipendet redusert når trygd eller pensjonsytingar er over kr Dersom søkjaren har fått støtte i 7 månader eller midre i eit kalenderår, blir grensa heva til kr Utdanningsstipend og forsørgjarstipend kan bli reduserte på grunnlag av formue. Skattelikninga for det året søkjaren har fått støtte, blir lagd til grunn. Av formuen til einsleg søkjar over kr går to prosent per månad til frådrag. Av formuen til gift søkjar (formuen til søkjaren og ektefellen) over kr går ein prosent per månad til frådrag. Lånekassen kan sjå bort frå formue som ektefellen til søkjaren har i særeige. 6.3 Frådraga blir rekna ut på etterskott når likninga ligg føre. Frådrag blir først gjort i utdanningsstipendet, deretter i forsørgjarstipendet. For mykje tildelt stipend blir gjort om til lån. 7 Støtte som berre blir gitt som lån 7.1 Støtte til desse utgiftene kan berre bli gitt som lån: skolepengar, til vanleg avgrensa til kr per undervisningsår. For skolepengar i land utanfor Norden gjeld det særskilde reglar, sjå kap. V punkt utgifter til reise når søkjaren tek studieopphald i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I punkt Reisestipend 8.1 Søkjar som ikkje bur saman med foreldra, og som er fødd i 1977 eller seinare, kan få tilskott til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom registrert heimstad (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Noreg og skolestaden. Tilskottet blir gitt som stipend etter satsane til Lånekassen. Endringar i moderasjonsordningar frå 1. januar 2002 vil ikkje påverke storleiken på reisestipendet frå undervisningsåret Det blir gjort eit frådrag på kr 970 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Maksimalt reisestipend er kr per undervisningsår. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V, punkt 7. Søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4, kan ikkje få reisestipend.

19 Kap. IV Støtte til særlege grupper 19 1 Utdanningsstipend til flyktning som tek vidaregåande opplæring (flyktningstipend) 1.1 Stipendet kan bli gitt til utanlandsk statsborgar som har fått asyl i Noreg, og som tek vidaregåande opplæring her i landet. 1.2 For søkjar som tek vidaregåande opplæring som han/ ho har rett til etter opplæringslova 3-1, blir støttebeløpet rekna ut etter reglane i kap. II. Den delen av stipendgrunnlaget som er mindre enn kr per månad, blir gitt med 100 prosent som stipend. 1.3 For søkjar som tek anna vidaregåande opplæring som ikkje er omfatta av opplæringslova 3-1, blir støttebeløpet rekna ut etter reglane i kap. III. For vaksen søkjar som tek vidaregåande opplæring som han/ho har rett til etter opplæringslova 4A- 3, blir støttebeløpet rekna ut etter reglane i kap. III. Heile støttebeløpet blir gitt som stipend. 1.4 Dersom utdanninga tek til innan tre år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanninga tek til innan fire år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanninga tek til innan fem år etter at søkjaren kom til Noreg, kan stipend bli gitt for inntil eitt år. Tida blir rekna frå den datoen politisk asyl blei gitt. Innanfor desse grensene blir stipendet gitt så lenge søkjaren har rett til støtte etter kapittel I. 2 Stipend til søkjar som får barn 2.1 Kvinneleg søkjar som får barn i utdanningsperioden, kan få stipend i dei tre siste vekene før fødselen og i dei 39 første vekene etter fødselen (i alt 42 veker). Kvinneleg søkjar som adopterer barn under 15 år i utdanningsperioden, kan få stipend i dei 39 første vekene etter adopsjonen. Dersom mor til barnet er i arbeid eller utdanning i denne perioden og far overtek omsorga for barnet, kan far ha rett til stipend. Det same gjeld dersom mor ikkje er i stand til å ha omsorga for barnet åleine på grunn av sjukdom. Foreldra kan ikkje få fødselsstipend samtidig, og stipendet i tre veker før fødselen og seks veker etter fødselen kan berre mor til barnet få. Det er eit vilkår at søkjaren har hatt rett til støtte i dei siste seks månadene før fødselen/adopsjonen. Stipendet blir rekna ut frå den maksimale summen som søkjaren har krav på, jamfør kap. I, II, III og V Når delar av stipendperioden på 42 veker (39 veker ved adopsjon) fell i sommarferien, kan fødselsstipend bli gitt i sommarferien også, til og med 14. august Når ein kvinneleg søkjar må ta permisjon frå studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstida Ved fleirbarnsfødsel blir det samla veketalet på 42 auka med fem veker for kvart barn meir enn eitt. Ved fleirbarnsadopsjon blir veketalet på 39 auka med fem veker for kvart barn meir enn eitt. 2.2 Søknaden og dokumentasjon på fødselen må vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/kurset er avslutta. 3 Omgjering av lån til stipend under sjukdom 3.1 Søkjar som blir sjuk og derfor ikkje kan følgje undervisninga i ein del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tida omgjort til stipend, men ikkje for meir enn fire månader og to veker per undervisningsår. Sjukdomsperioden må dokumenterast. Kap. IV

20 Søkjar som ikkje kan følgje undervisninga i ein del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sjukdom hos eigne barn under ti år, kan få lånet omgjort til stipend etter dei same reglane som gjeld ved eigen sjukdom. 3.2 Retten til omgjering gjeld ikkje for søkjar som er sjuk når undervisninga tek til. Det kan bli gjort unntak når søkjaren er i ei fleirårig utdanning. 3.3 Lån for dei første fjorten dagane av ein sjukdomsperiode (karenstid) kan ikkje bli gjort om til stipend. 3.4 Lån kan bli omgjort til stipend berre for sjukdomsperiodar som oppstår etter at søknad om lån er kommen inn til Lånekassen. Det same gjeld for tilleggslån Søknad om omgjering som kjem inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikkje behandla. 3.5 Søkjar som har rett til sjukepengar eller attføringspengar/rehabiliteringspengar frå folketrygda for sjukdomsperioden, kan ikkje få omgjort lån til stipend for den tida dei har slike ytingar. 3.6 Søknad om omgjering skal skrivast på særskild blankett (blankett S). 3.7 Søknaden må vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/kurset er avslutta. 4 Utdanningsstøtte til studentar i sommarterminordning med sommartermin i Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studentar som er tekne opp i fag som er omfatta av ordninga med sommarterminar. Tilbodet er meint for heiltidsstudentar. Institusjonar som gir tilbod om kurs i sommartermin, må ta dette opp med Lånekassen. Om krav til omfang av fag/kurs i sommarterminordninga, sjå punkt Faga/kursa i sommarterminordninga erstattar dei vanlege studieopplegga, slik at til dømes eit kurs med ti vekttal vil erstatte eitt semester - jamfør normert tid for ulike gradar/eksamenar som er fastsette ved kgl. res. 10. mai 1996, 9. oktober 1998, 27. november 1998, 10. mars 2000 og 28. juli Deltakarane i sommarkurs må ta kurs med til saman minst fem vekttal for å få støtte. 4.3 Vanleg støtte (lån og utdanningsstipend) kan bli gitt etter reglane i kap. I og III for så mange månader som undervisninga varer. Det kan likevel ikkje bli gitt lån etter reglane i kap. I punkt 8.1.1, jamfør kap. III punkt 6.1.2, til å dekkje utgifter til reise og ekstra losji når søkjaren tek studieopphald i utlandet, sjølv om opphaldet er godkjent for støtte I tillegg til vanleg støtte kan det bli gitt eit tilleggslån for den tida som går utover ti månader for eit vanleg undervisningsår. Tilleggslånet er på kr per månad i 2002 og kan bli gitt med opptil kr for eit opplegg på to månader. Tilleggslånet blir ikkje behovsprøvd mot økonomien til søkjaren. 4.4 Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommaren 2002 for dei opplegga som er omfatta av punkt 4.1, skal skrivast på blankett A for og bør bli send til Lånekassen før kurset er avslutta. 5 Utdanningsstøtte til studentar i forkurs til ingeniørutdanning sommaren Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studentar som er tekne opp i forkurs til ingeniørutdanning sommaren Støtta blir gitt etter dei satsane og reglane som gjeld for ordninga med sommartermin i punkt 4.

Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2001 2002 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001

Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2001 2002 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2001 2002 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001 1 Innhald Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003 Forskrifter Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003 Innhald Del 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 FORSKRIFTER Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 INNHOLD DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000.

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000. Forsiden: Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 logo Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for

Detaljer

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 Forskrifter Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2004 2005 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 Innhold DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål.

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål. Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 1999... 2 KAP. I Hovedregler... 2 KAP. II Støtte til søker under 19

Detaljer

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 FORSKRIFTER tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 INNHOLD TILDELING Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. februar 2012 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. februar 2011 med hjemmel i lov 03.06.2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato.

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato. Skatteetaten Sjølvmelding for person som ikkje har motteke førehandsutfylt sjølvmelding 2014 Namn Skattekommune Fødselsdato/ D-nr, Det er utarbeidd ei eiga rettleiing, RF-2042 Fristen for innlevering er

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364 DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE I henhold til liste Saknr.(2oo!Sb6y&c> Dok.nr. / 1.7 OKT. 2005 Arkivnr. 62. A»o Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200503364

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. februar 2016 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

& & & & & &

& & & & & & 23.07.10 &150710101016402& 4264 05.11.10 23.07.10 05.11.10 Stipend og lån til utdanning LÅnekassen sender deg et nytt gjeldsbrev/en ny stipendmelding fordi det manglet underskrift(er) på det du har sendt

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar -Ein tydeleg medspelar Minoritetsspråklege søkarar/ elevar Kari Volden, 19 oktober 2016 Kari Volden 2 Kari Volden 3 Søknadsfrist 6-8. Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til vidaregåande opplæring er

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

Nedenfor følger nærmere omtale av endringene som foreslås for hver forskriftsbestemmelse:

Nedenfor følger nærmere omtale av endringene som foreslås for hver forskriftsbestemmelse: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2009-2010 - beordring og frivillig tjeneste i forbindelse med utbrudd av influensa A (H1N1) Til 3-2, 8-3, 27-2 og 29-1 Beordring skal

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

4A-3 VAKSNE SIN RETT TIL VIDAREGÅANDE

4A-3 VAKSNE SIN RETT TIL VIDAREGÅANDE 4A-3 VAKSNE SIN RETT TIL VIDAREGÅANDE 02.11.2016 1 1. Minoritetsspråklege utan dokumentasjon Forskrift til opplæringslova 6-13: Søkjarar som hevdar at dei har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet

Detaljer

Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO

Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO Vedtekne av kommunestyret i Sveio 01.11.2010 2 Retningslinjer for reduksjon i foreldrebetaling i barnehagar: Vedtekne av kommunestyret i Sveio

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2017 2018 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. mars 2017 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

Bustøtte for desember 2016 søknaden din er innvilga

Bustøtte for desember 2016 søknaden din er innvilga Side 1 av 5 Retur: Utsira kommune Postboks 63 5547 Utsira Vår dato 09.01.2017 012345 Per Persen Soap Pers vei 11 Leilighet 2 5547 Utsira Bustøtte for desember 2016 søknaden din er innvilga Husbanken har

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Siri Merete Nedland, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 14/6697-2 Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2012-2013 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Bustøtteforskriften Utskriftsdato: Status: Dato: Nummer: Utgiver: Dokumenttype: Full tittel: Ikrafttredelse:

Bustøtteforskriften Utskriftsdato: Status: Dato: Nummer: Utgiver: Dokumenttype: Full tittel: Ikrafttredelse: Bustøtteforskriften Utskriftsdato: 22.12.2017 04:47:26 Status: Gjeldende Dato: 29.11.2012 Nummer: FOR-2012-11-29-1283 Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dokumenttype: Forskrift Full tittel:

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Aon Norway Bergen Øygarden kommune Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Barneulukke dekningar og forsikringssummar Forsikringsvilkåra, som gjeld til ein kvar tid, er overordna

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2017 131735/2017 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.11.2017 Fylkesrådmannens tilråding 14.11.2017 Fylkesutvalet 21.11.2017

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Sentrale hensyn bak bestemmelsene (frå udir sin gjennomgang) Ivareta søkernes rettssikkerhet Likere praksis Hindre usaklig forskjellsbehandling Prioritet i inntaket

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Ny forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. 13. januar 2015

Ny forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. 13. januar 2015 Ny forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. 13. januar 2015 1 Formål «Føremålet med tilskott etter denne forskrifta er å medverke til å dekkje kostnadene til avløysing ved eigen eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift.

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Lærdal kommune VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 10.03.2016, gjeldande frå 01.05.2016 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Dersom samlivet har vore brote i minst to år, kan kvar av dykk krevje skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har kun

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Melding om behov for representant

Melding om behov for representant Send til fylkesmannen i det fylket der personen med behov for representant, oppheld seg fast. Melding om behov for representant Når skal det sendast inn melding om behov for å oppnemne representant? Kven

Detaljer

Høyringsnotat forslag til endringar i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2017

Høyringsnotat forslag til endringar i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2017 Høyringsnotat forslag til endringar i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2017 Første delen. Forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar Kapittel

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget i Hordaland 08.12.2015 med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Gjeldande frå 1. januar 2015 1. Føremål Barnehagane i Luster skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar og tilhøyrande føresegner. I tillegg gjeld kommunale

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Handboka 06.09 Kommunestyret har delegert ein del avgjerder til rådmannen, som har delegert vidare til

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Vår saksbehandlere: Kjersti Botnan Larsen og Hilde Austad Vår dato: 31.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4081 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven KAPITTEL

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus 1 Rett og plikt i alderen 6 15 år Retten slår inn når det er sannsynleggjort

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet.

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet. Skatteetaten Rettleiing til RF-1141 Gevinst og tap på aksjar og partar ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjar og partar etter opphøyr av skattemessig bustad i Noreg INNLEIING Etter skattelova

Detaljer

Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låg inntekt

Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låg inntekt Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låg inntekt Blomar gjev meg kvardagslykke når dei daglege bekymringane blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bustønad er ei statleg økonomisk

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven

Detaljer

Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune

Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune Vedteke i Kommunestyret 12.05.2016 K-sak 36/16 1. Eigar Hemsedal kommune er eigar og ansvarleg for drifta av skulefritidsordningane (SFO) ved Tuv og

Detaljer

Her er fastsett «det særlege verkeområde» som reglane om inntekt i verksemd utanom fiske i 3 nr.5, 4 og 5 nr.5 viser til.

Her er fastsett «det særlege verkeområde» som reglane om inntekt i verksemd utanom fiske i 3 nr.5, 4 og 5 nr.5 viser til. Merknader til forskrift 18. Desember 2008 nr.1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn. Merknadane fastsett 21.09.09 - seinare endra etter endringar i forskrifta. Til 2 a) Her er fastsett «det særlege

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. 1. EIGARTILHØVE Vedtektene gjeld barnehagar som Vik kommune eig og driv. 2. LOV OG REGELVERK, FØREMÅL Barnehagane skal drivast i samsvar med til ei kvar

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Hjemmel: Fastsett av fylkestinget i Hordaland 14.10.2014 med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Forskrift om tilskot til avløysing

Forskrift om tilskot til avløysing Gjelder fra: 06.07.2010 - HISTORISK VERSJON Dato 08.11.2006 nr. 1227 Departement Landbruks- og matdepartementet Avd/dir Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2006 hefte 14 Ikrafttredelse 01.01.2007 Sist endret

Detaljer

Vedtak om å krevje tilbake feil utbetalt bustøtte

Vedtak om å krevje tilbake feil utbetalt bustøtte Side 1 av 6 Retur: Husbanken Postboks 1404, 8002 Bodø Vår dato 0325 Per Soap Persson Pers vei 11 Leilighet 2 1281 OSLO Vedtak om å krevje tilbake feil utbetalt bustøtte Vi viser til varselet om mogleg

Detaljer

SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING

SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING Returner skjemaet til: Statens innkrevjingssentral Postboks 455 8601 Mo i Rana SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING Bruk skjemaet til opplysningar om: inntektene dine utgiftene dine eventuell formue som

Detaljer

Gol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol.

Gol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol. VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 01.08.16 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer