Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2001 2002 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001"

Transkript

1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for

2 Innhald Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for Kap. I Hovudreglar 3 Kap. II Støtte til søkjar under 19 år 16 Kap. III Støtte til søkjar over 19 år 22 Kap. IV Støtte til særlege grupper 27 Kap. V Støtte til utdanning i land utanfor Norden 33 Kap. VI Forrenting og tilbakebetaling av lån i Kap. VII Inntektsavhengig nedsetjing av terminbeløp for 2001 (INTB) 52 Kap. VIII Ettergiving av utdanningslån i 2001 for kandidatar som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning i haustsemesteret 2000 eller i vårsemesteret Kap. IX Ettergiving av utdanningslån i 2001 for låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i Kap. X Finnmark og utvalde kommunar i andre fylke 62 Støtte og ettergiving for statsborgarar frå Samveldet av uavhengige statar, land i Sentralog Aust-Europa og utviklingsland 65 Kap. XI Misleghaldne lån som er permanent overførte til Statens Innkrevjingssentral i Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 70 Kapittel I Formål og omfang 70 Kapittel II Utdanningsstøtte 70 Kapittel III Administrasjon 72 Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 73 Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 74 Klage på behandlingsresultatet 76 Stikkordliste 77 Adresser og telefonnumre til Lånekassen 83 Forskrift om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler er oppheva frå og med undervisningsåret Brosjyrar frå Lånekassen for Stipend og lån til utdanning (bokmål og nynorsk) Stipend og lån til deg under 19 (bokmål og nynorsk) Stipend og lån til utenlandske statsborgere (bokmål og engelsk) Utdanning i utlandet Tilleggsstipend i utlandet Tilbakebetaling av studielån Forskriftene blir gitt ut skiftevis på bokmål og nynorsk. I ligg forskriftene føre berre på nynorsk. 2

3 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001 Fastsette av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i samsvar med lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elevar og studentar med seinare endringar. Kap. I Hovudreglar 1 Støtteformer 1.1 Hovudformene for støtte frå Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også bli gitt reisestipend Det går fram av kap. II og kap. III korleis støttebeløpet blir utrekna. 1.2 Det kan bli gitt andre former for støtte, sjå kap. IV og V. 1.3 Ved visse utdanningar kan lån bli ettergitt etter nærare reglar, sjå kap. VIII. 2 Alder og bufellesskap 2.1 Det gjeld ulike reglar for tildeling av støtte til søkjar over og under 19 år. Som søkjar under 19 år blir rekna søkjar som er fødd i 1983 eller seinare Søkjar under 19 år som er gift, har vore gift eller har barn å forsørgje, og som bur saman med barnet, får støtte etter dei same reglane som gjeld for søkjar over 19 år Søkjar i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2002, får støtte etter dei same reglane som gjeld for søkjar over 19 år Søkjar fødd i 1982 som har fått utsett skolestarten, eller som har teke eit år i grunnskolen om igjen etter sakkunnig vurdering, kan få støtte etter dei same reglane som gjeld for søkjar under 19 år. Det same gjeld søkjar fødd i 1982 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, og som har gått eit år om igjen på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering Søkjar fødd i 1981 eller 1982 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan få støtte til vidaregåande opplæring etter dei same reglane som gjeld for søkjar under 19 år. 3

4 2.1.5 Søkjar fødd i 1982 som tek folkehøgskole som det siste året i eit fireårig løp, får utdanningsstipend etter kap. II og anna utdanningsstøtte etter reglane og satsane i kap. III. Det same gjeld desse søkjarane som tek folkehøgskole direkte etter fullført vidaregåande opplæring: søkjar som er fødd i 1981, og som har fått utsett skolestart eller har teke eit år i grunnskolen om igjen etter sakkunnig vurdering, søkjar fødd i 1981 som har gått fire år i vidaregåande opplæring på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering, og søkjar fødd i 1980 eller 1981 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov. 2.2 Sambuarar som har felles barn, blir behandla som gifte frå og med det semesteret dei får barn. 2.3 Registrerte partnarar blir behandla som gifte frå det semesteret partnarskapen blir registrert. 2.4 Søkjar som har fylt 65 år før 1. januar 2002, kan ikkje få støtte. 3 Kva slags utdanning det kan bli gitt støtte til 3.1 Det kan bli gitt støtte til vidaregåande opplæring og høgre utdanning ved offentlege utdanningsinstitusjonar. Støtte kan også bli gitt til lærlingar som har godkjend lærekontrakt. Til utdanning ved private utdanningsinstitusjonar kan det bli gitt støtte dersom utdanninga tilfredsstiller dei faglege krava som blir stilte til vidaregåande utdanning i lov av 14. juni 1985 privatskulelova, 4 og 5, eller dei krava som blir stilte til eksamensrett i lov av 11. juli 1986 privathøyskoleloven, 9. Det kan også bli gitt støtte til kompetansegivande utdanning ved studieforbund som er godkjende etter voksenopplæringsloven 10. Det same gjeld utdanning ved dei frie fjernundervisningsinstitusjonane som er godkjende etter voksenopplæringsloven 11. Sjå punkt Spørsmål om støtte til utdanning ved private utdanningsinstitusjonar som det ikkje er gitt støtte til tidlegare, bør skolen ta opp med Lånekassen eitt år før det undervisningsåret søknaden gjeld for. Søknaden blir behandla i samråd med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet Det kan bli gitt støtte til ulike førebuande kurs som er lagde opp med repetisjon av fag frå grunnskolen for å gi betre grunnlag for opptak i grunnkurs i vidaregåande opplæring Kva slags utdanning det kan bli gitt støtte til i land utanfor Norden, blir regulert i kap. V. Sjå og kap. I, punkt 8. Om støtte til utdanning i Norden, sjå kap. I, punkt 6 og 7. 4

5 3.1.4 Til studieopphald i andre nordiske land under NORDPLUS-ordninga kan det bli gitt støtte etter kap. II og kap. III. Til studieopphald i utlandet etter ERASMUS-ordninga og til studieopphald gjennom LEONARDO-programmet som varer i minst tre månader, kan det bli gitt støtte etter kap. V Det kan bli gitt støtte til berre ei utdanning om gongen. 3.2 Det kan ikkje bli gitt støtte til utdanning ved militære skolar etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring ulike opplæringskurs som blir sette i gang av, eller i samråd med, arbeidsmarknadsetaten, når det faglege innhaldet ikkje utgjer fulltids kompetansegivande utdanning som det kan bli gitt støtte til utdanning ved flyskolar i utlandet utdanning ved lærestader der kostnadene med skolepengar, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høge, dersom det ikkje er særleg behov for utdanninga søkjar som er teken opp i eit doktorgradsstudium i Noreg etter 15. august Det kan likevel bli gitt støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søkjar som får støtte etter kap. X, punkt Korleis utdanninga må vere lagd opp 4.1 Utdanninga må til vanleg vere lagd opp som reglementert fulltidsutdanning. Høgre utdanning, lågare grad, må ha eit undervisningsopplegg på minst 6 timar per veke. Utdanning som ikkje er på nivå med høgre utdanning må ha eit undervisningsopplegg på minst 20 timar per veke. Til opplegg i regi av oppfølgingstenesta i fylkeskommunen kan det bli gitt støtte når undervisningsopplegget er på meir enn ein tredel av timetalet frå eit kurs. 4.2 Det kan bli gitt støtte til deltidsutdanning som omfattar minst 50 prosent av undervisningsopplegget i reglementert fulltidsutdanning. Dersom deltidsutdanninga ikkje blir tilbode som fulltidsutdanning, blir det teke utgangspunkt i krava om antall undervisningstimar i punkt 4.1. Ved tilbod om komprimert deltidsutdanning kan færre undervisningstimar godtakast, men ikkje under 3 timar ved høgre utdanning, lågare grad, eller 6 timar for 5

6 utdanning på nivå under høgre utdanning. Om rentebelastning på lån som det er skrive ut betalingsplan for, sjå kap. VI, punkt For deltidsutdanning blir støttebeløpet rekna til halvparten, to tredelar eller tre firedelar av støttebeløpet til fulltidsutdanning Ved deltidsutdanning blir det til vanleg ikkje gitt støtte til forseinking. 4.3 Fulltidsutdanning må vare i minst tre månader. Deltidsutdanning må vare i minst fem månader. Det kan bli gjort unntak når utdanninga har samanheng med yrket eller den tidlegare utdanninga til søkjaren. 4.4 Det kan bli gitt støtte til fjernundervisning som er tilrettelagd som fjernundervisning ved ein norsk lærestad, og som gir godkjend kompetansegivande utdanning. Fjernundervisninga må vere følgd opp av samlingar eller anna form for oppfølging frå lærestaden kvart semester. Utdanning som blir tilboden som fjernundervisning av eit universitet, ein vitskapleg eller statleg høgskole, må tilsvare studieopplegg godkjent av departementet. Utdanning som blir tilboden som fjernundervisning av ein privat høgskole eller ein frittståande fjernundervisningsinstitusjon, må ha eksamensrett eller vere identisk med utdanningstilbod som er godkjent for støtte etter punkt 3.1 Vidaregåande opplæring som blir tilboden som fjernundervisning av ein offentleg vidaregåande skole, må vere godkjend av fylkeskommunen. Vidaregåande opplæring som blir tilboden som fjernundervisning av ein privat skole eller ein frittståande fjernundervisningsinstitusjon, må vere lagd opp etter ein offentleg godkjend læreplan. Fjernundervisninga må ha eit omfang som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsopplegg. 5 Statsborgarskap 5.1 Søkjaren må vere norsk statsborgar Utanlandsk statsborgar som har hatt arbeid i Noreg og har opparbeidd sosiale rettar her som følgje av avtalen om europeisk samarbeid (EØS-avtalen), kan få støtte til utdanning etter dei same reglane som gjeld for norsk statsborgar, i den grad det følgjer av avtalen. Det same gjeld barn, ektefelle, partnar etter partnarskapsloven og sambuar med felles barn til slik utanlandsk statsborgar. Som barn blir her rekna søkjar under 21 år. 5.2 Statsborgar frå anna nordisk land får støtte etter dei felles nordiske reglane i punkt Det kan bli gjort unntak frå regelen i punkt 5.1 for statsborgar frå land utanfor Norden som 6

7 tek utdanning i Noreg, og har komme til landet av politiske eller humanitære grunnar. Søkjaren må ha fått asyl i Noreg eller ha anna form for opphaldsløyve har hatt samanhengande fulltidsarbeid i Noreg i minst tolv månader like før skoleåret, og har betalt skatt til Noreg i denne perioden har teke utdanning i Noreg dei tre siste åra med tilfredsstillande fagleg framgang utan støtte frå Lånekassen er gift med norsk statsborgar, og begge bur i Noreg. Sjå punkt har fått opphaldsløyve som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborgar som bur i Noreg og forsørgjer søkjaren har fått opphaldsløyve som ektefelle til utanlandsk statsborgar eller som barn eller barnebarn under 19 år til utanlandsk statsborgar. Det er eit vilkår at vedkommande forsørgjer søkjaren, har opphalds- og arbeidsløyve, bur i og er skattepliktig til Noreg har fått opphaldsløyve etter ordninga for nordmenn som har utvandra til Kola, og etterkommarane deira. 5.4 Statsborgar over 18 år frå Samveldet av uavhengige statar, land i Sentral- og Aust-Europa og utviklingsland som blir teken opp i eit særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høgskolar/universitet i Noreg, kan få støtte. Sjå kap. X Statsborgar frå utviklingsland som har begynt på ei fulltids yrkesutdanning i undervisningsåret eller før og fått støtte etter tidlegare kap. I, punkt 5.4, kan få støtte på visse vilkår til å fullføre utdanninga. 5.5 Det kan ikkje bli gitt støtte til søkjar som samtidig får støtte frå støtteordninga i eit anna land. 5.6 Søkjar som får eller har fått støtte til eit utdanningsprogram frå NORAD eller andre tilsvarande støtteordningar i Noreg eller i utlandet, kan ikkje få støtte frå Lånekassen. Sjå likevel kap. X, punkt Det blir ikkje gitt støtte til norskopplæring utan i kombinasjon med anna godkjend utdanning. 7

8 6 Utdanning i eit anna nordisk land 6.1 Til utdanning i eit anna nordisk land blir det gitt støtte etter dei same reglane og kostnadssatsane som gjeld for Noreg. Det er til vanleg eit vilkår at utdanninga har offentleg godkjenning og kjem inn under støtteordninga i studielandet. Det blir ikkje gitt støtte til deltidsutdanning Nordisk statsborgar som kan få støtte etter kap. I, punkt 7 i forskriftene, og statsborgar frå land utanfor Norden som har fått rett til støtte etter kap. I, punkt 8.1, kan få støtte til utdanning i eit anna nordisk land i inntil eitt år. Det er eit vilkår at utdanninga kan godkjennast som ein del av den norske utdanninga som søkjaren er i gang med. Statsborgar frå land utanfor Norden får ikkje støtte til å ta ei fullstendig fagutdanning i eit anna nordisk land. Sjå likevel kap. I, punkt Til førebuande språkkurs i Finland og på Island kan det bli gitt språkstipend etter reglane i kap. V. Sjå kap. V, punkt Felles nordiske reglar 7.1 Til utdanning i eit anna nordisk land kan det til vanleg bli gitt støtte frå støtteordninga i heimlandet. 7.2 Heimlandet avgjer kva for utdanning som gir rett til støtte. 7.3 Ein søkjar som tek utdanning i eit anna nordisk land, kan få støtte frå støtteordninga i studielandet dersom søkjaren har vore busett og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 månader like før skoleåret. Omsorg for eige barn under 10 år er jamstilt med yrkesaktivitet. Avbrot i yrkesaktiviteten på grunn av militærteneste, sjukdom o.a. kan godkjennast søkjaren er under 20 år og har følgt foreldra sine, når dei er busette i studielandet og har varig arbeid der. 7.4 Ekteskap med statsborgar frå studielandet gir ikkje grunnlag for å gjere unntak frå reglane i punkta 7.1, 7.2 og Dersom søkjaren har vore busett i studielandet i 24 månader og er gift med statsborgar frå 8

9 studielandet, kan det likevel bli gitt støtte frå studielandet. 7.5 Det er eit vilkår for tildeling av støtte at søkjaren ikkje får støtte frå eit anna land samtidig. 8 Utdanning i land utanfor Norden 8.1 Det kan bli gitt støtte til studieopphald i land utanfor Norden som varer i minst fire veker, og som er godkjent som ein del av ei høgre utdanning som søkjaren har begynt på i Noreg. Søknaden blir behandla etter kap. V Kurs som varer kortare enn fire veker ved dei norske studiesentra i York (England), Caen (Frankrike) og Kiel (Tyskland), kan godkjennast for tildeling av støtte. Det same gjeld for kurs ved dei norske institutta i Aten og Roma. Søknaden blir behandla etter kap. III. 9 Krav til søkjaren 9.1 Søkjaren må vere teken opp som elev/student og ha rett til å gå opp til eksamen. Søkjaren må vere på lærestaden og kunne følgje undervisninga. Sjå likevel punkt 4.4. Dersom søkjaren er lenge borte frå undervisninga, kan retten til støtte falle bort. Det kan i særlege tilfelle bli gjort unntak frå kravet om å vere på lærestaden. Lærlingar må ha godkjend lærekontrakt Hospitantar kan få støtte når det faglege opplegget gjer det rimeleg. 9.2 Låntakar som har fått ettergitt lån etter reglane i kap. VI, punkt 11, og som søkjer ny støtte, må sende inn dokumentasjon som viser at helsesituasjonen har betra seg, slik at søkjaren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanninga er gjennomført. Dersom vedtaket er gjort for mindre enn ti år sidan, blir det oppheva når søkjaren får ny støtte. 10 Kor lang tid det kan bli gitt støtte 10.1 Til vidaregåande og høgre utdanning kan det bli gitt støtte i den tida som er fastsett som norm for utdanninga (normert tid) Det blir gitt støtte for opptil eitt undervisningsår om gongen. Undervisningsåret blir rekna frå den datoen undervisninga startar, og til den datoen undervisninga (inkludert eksamen) sluttar. Støttebeløpet blir til vanleg utrekna på månadsbasis Etter søknad kan det bli gitt støtte til utvida undervisningsår når søkjaren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkjaren sparer inn på normert studietid. 9

10 Opplegget må vare i minst to veker Lånekassen kontrollerer den faglege framgangen. Det kan ikkje bli gitt støtte i meir enn normert studietid til å ta om att kurs som det er gitt støtte til før, når eksamen er bestått Det kan likevel bli gitt støtte til fagleg forseinking og betring av karakterar når det blir stilt bestemte krav til karakterar for å halde fram på høgre nivå i utdanninga, eller for å få formell godkjenning av ein grad/eksamen Til vidaregåande opplæring kan det bli gitt støtte for opptil fire år Dersom søkjaren tek ei studieretning/studieretningar som gjer at samla tid i vidaregåande opplæring blir meir enn fire år, kan Lånekassen vurdere å gi støtte i meir enn fire år. Dette gjeld mellom anna lærlingar søkjarar som har utvida rett til vidaregåande opplæring i inntil fem år søkjarar som tek teknisk fagskole søkjarar som tek yrkesretta vidaregåande utdanning som varer i minst to år Det kan til vanleg ikkje bli gitt støtte i meir enn tre år samanlagt til folkehøgskole, innføringskurs/førebuande kurs og grunnkurs i vidaregåande skole. Til folkehøgskole åleine kan det ikkje bli gitt støtte i meir enn to år Til kombinasjonar av høgre utdanning kan det bli gitt støtte for opptil seks år Dersom søkjaren tek ein kombinasjon av utdanningar som varer i meir enn seks år, kan Lånekassen vurdere å gi støtte i opptil åtte år. Det gjeld mellom anna ved høgre grad i høgre utdanning Til vidaregåande opplæring og høgre utdanning kan det bli gitt støtte i til saman elleve år. Lånekassen vurderer om det kan bli gitt støtte utover denne tida Ved utrekning av tid under punkta blir det sett bort frå utdanning som søkjaren har teke utan støtte frå Lånekassen Dei tidsrammene som er fastsette for tildeling av støtte, gjeld berre dersom søkjaren ikkje tidlegare har fått støtte til utdanning frå støtteordningar i eit anna land. Dersom søkjaren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsette under punkta , reduserast tilsvarande det tidsrommet det er gitt støtte frå anna land, og som kjem inn under kvart enkelt 10

11 punkt. 11 Forseinking og avbrot 11.1 Når søkjaren har fått utdanningsstøtte for eit undervisningsår, må faglege resultat for dette året kunne dokumenterast Dersom utdanninga varer eitt år eller meir og søkjaren blir forseinka, kan det bli gitt støtte i inntil eitt år utover normert tid, jamfør punkt Det kan bli gitt støtte til forseinking med inntil eitt år i vidaregåande opplæring og inntil eitt år i høgre utdanning. Til vidaregåande opplæring kan det likevel ikkje bli gitt støtte i meir enn fire år, jamfør punkt Det blir til vanleg ikkje gitt støtte til forseinking ved deltidsutdanning Ved forseinking i meir enn eitt år kan Lånekassen i særlege tilfelle vurdere å gi redusert støtte. Det gjeld mellom anna funksjonshemma søkjar som har støtte frå folketrygda, søkjar som får barn i utdanningsperioden, og søkjar som har blitt meir enn eitt år forseinka på grunn av sjukdom Ei utdanning som det er gitt støtte til, blir rekna som avbroten dersom denne utdanninga ikkje er fullført og søkjaren tek til med ei ny utdanning. Når støtta til den avbrotne utdanninga ikkje er betalt tilbake, skal denne utdanninga telje med i vurderinga av kor mange år det kan bli gitt støtte, jamfør punkt 10.4 og Det kan likevel bli gitt støtte utover dette på same vilkår som ved forseinking, sjå punkt og Både ved forseinking og avbrot kan lånet bli redusert, jamfør punkt Søkjar som avbryt ei utdanning før støtta er utbetalt, kan få støtte fram til avbrotet dersom utdanninga har vart i minst tre månader. Søkjar som avbryt utdanninga etter at støtta er utbetalt, kan behalde den støtta som er gitt for tida fram til avbrotet. Sjå også punkta 15.3 og Høg gjeld 12.1 Det er fastsett rettleiande grenser for lånet slik at gjelda ikkje blir høgre enn det Lånekassen finn forsvarleg. Dersom søkjaren blir over 45 år når utdanninga er fullført, skal låntildelinga reduserast slik at gjelda kan bli betalt tilbake før søkjaren fyller 65 år. 11

12 13 Søkjar som får støtte frå offentleg trygdeordning o.a Søkjar som får støtte frå offentlege trygdeordningar, får redusert utdanningsstøtte frå Lånekassen. Trygdeytingar blir rekna som arbeidsfri inntekt. Sjå kap. II, punkt 4.6 eller kap. III, punkt Søkjar som får hjelp til finansiering av attføringstiltak/rehabilitering, eller får utdanningsstøtte frå folketrygda, kan ikkje få reisestipend eller støtte til bøker, materiell og skolepengar frå Lånekassen. Sjå kap. II, punkt og eller kap. III, punkt og Dersom folketrygda yter tilskott til opphaldsutgifter, blir desse utgiftene ikkje dekte av Lånekassen. Dersom folketrygda dekkjer alle utgiftene til skolegangen, kan det ikkje bli gitt stipend etter kap. II, punkt Søkjar som bur i institusjon og får opphaldet dekt av det offentlege, kan få lån til bøker, materiell og skolepengar etter satsane til Lånekassen, når desse utgiftene ikkje blir dekte på annan måte. Søkjar som avtener militær-/sivilteneste, kan få støtte etter dette punktet Søkjar som er forsørgd av barnevernet, kan ikkje få utdanningsstøtte frå Lånekassen Søkjar som har søknad til behandling ved trygdekontoret, kan få eit avgrensa mellombels lån når det tek lang tid før søknaden er ferdigbehandla. Dersom lånet viser seg å vere større enn det søkjaren har krav på, må differansen betalast tilbake med det same. Det kan bli kravd at trygdekontoret overfører midlar direkte til Lånekassen til dekning av lånet. 14 Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp 14.1 Lånekassen fastset korleis støttebeløpet skal fordelast og utbetalast. For søkjarar som får støtta utrekna etter kap. II, og som tek utdanning i Noreg, blir støttebeløpet til vanleg fordelt med fleire terminar over heile støtteperioden, og terminane blir utbetalte ein gong per månad. Den første støtteterminen i kvart halvår inkluderer 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til skolepengar, blir det utbetalt saman med den første støtteterminen kvart halvår. Det same gjeld lån til dekning av ekstra utgifter til materiell. Dersom det minste ordinære månadsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtta utbetalt samla kvart halvår. Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt kvart halvår. Søkjarar som får støtta utrekna etter kap. III, og som tek utdanning i Noreg, får også utbetalt støttebeløpet kvart halvår. Søkjarar i høgre utdanning som får støtta utrekna etter kap. II, får likeins støttebeløpet utbetalt kvart halvår. 12

13 14.2 Støttemottakarane får gjeldsbrev/stipendmelding kvart halvår. Gjeldsbrevet/stipendmeldinga gjeld og som utbetalingspapir for første støtteterminen/halvåret Gjeldsbrevet/stipendmeldinga blir sendt til lærestaden og utlevert der. Lærestaden skal kontrollere at søkjaren er i gang med utdanninga før brevet blir utlevert. Gjeldsbrevet/stipendmeldinga skal utleverast berre til søkjaren personleg mot legitimasjon og kvittering Gjeldsbrevet/stipendmeldinga skal underskrivast av støttemottakaren, og støttebeløpet kan hevast i samsvar med den ordninga Lånekassen fastset. Ved å skrive under erkjenner støttemottakaren ei gjeld som omfattar det som er tildelt som lån for det aktuelle halvåret, i tillegg til eventuelt tidlegare lån Ved månadleg utbetaling blir terminbeløpa for det aktuelle halvåret til vanleg overførte den 15. i kvar månad til den bank- eller postkontoen som støttemottakaren har oppgitt i søknadsblanketten (kontonummer på 11 siffer). For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldinga vere underskriven, heva og motteken i Lånekassen Dersom vilkåra for tildelt støtte endrar seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingane for resten av perioden og annullere resttildelinga. Det gjeld mellom anna når støttemottakaren avbryt utdanninga og ikkje lenger har rett til støtte mislegheld pliktene sine mot Lånekassen, jamfør kap. I, punkt Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldinga som blir sendt til søkjaren gjennom lærestaden, ikkje er heva når undervisningsåret/kurset er avslutta, blir løyvinga annullert, og søknaden kan ikkje bli behandla på nytt. 15 Opplysningsplikt 15.1 Søkjaren pliktar straks å melde frå om avbrot i utdanninga på grunn av sjukdom, svangerskap, fødsel, militær-/sivilteneste, om endringar som gjeld den faglege planen, økonomiske forhold, sivilstand eller bustadadresse, og om fagleg forseinking Lånekassen kan kontrollere at opplysningane frå søkjaren er rette. Lånekassen kan også hente inn opplysningar om søkjaren direkte frå lærestaden, likningskontoret, trygdekontoret og andre etter forskrifter fastsette i samsvar med 16 i lov av 26. april 1985 nr Dersom nye opplysningar viser at det tildelte støttebeløpet må reduserast, kan Lånekassen 13

14 gjere om stipend til lån og krevje tilbakebetaling. Sjå også punkt Urett tildelt støtte/misleghald 16.1 Dersom ein søkjar har fått utbetalt eller godskrive støtte som forskriftene ikkje gir rett til, kan Lånekassen nekte meir støtte, gjere det stipendet søkjaren ikkje har rett til, om til lån, krevje støttebeløpet tilbakebetalt og rekne renter av lånet i utdanningstida. Heile gjelda kan bli oppsagd Dersom søkjaren gir urette opplysningar om butilhøva og får støtte som bortebuar utan å ha rett til det, kan Lånekassen i tillegg nekte å gi støtte heilt eller delvis. Lånekassen kan etter nærare reglar nekte støtte i like mange semester som søkjaren har fått støtte utan å ha rett til det. Denne tida blir rekna med i normert tid, jamfør punkt Ein heimebuar som meir enn ein gong oppgir at han bur borte utan at det er rett, kan nektast meir støtte, jamfør punkt Ein låntakar som mislegheld pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nekta meir støtte, betalingslette etter kap. VI og VII og ettergiving etter kap. VIII og IX. Sjå også kap. I, punkt 15 og kap. VI, punkt Kostnadssatsar for undervisningsåret Utdanningsstøtta blir rekna ut på grunnlag av satsane som er fastsette i kap. II, III, IV, V og VIII Dei satsane som er fastsette for undervisningsåret , gjeld for tida 15. august august Satsane i kap. VI, VII og IX gjeld for kalenderåret Satsane i kap. VIII gjeld for dei som tek eksamen hausten 2000 og våren Søknadsfristar 18.1 Søknader om støtte for som kjem inn til Lånekassen etter 15. mars 2002, blir ikkje behandla. Fristen gjeld ikkje for kurs som tek til 1. februar 2002 eller seinare Søknader som kjem inn etter at undervisningsåret/kurset er avslutta, blir ikkje behandla Dersom søknaden gjeld stipend etter kap. IV, punkt 4, 6 og 9, må søknaden vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/kurset er avslutta. 14

15 18.3 Søkjar som er tilskriven/varsla om å sende inn opplysningar, må sende inn desse opplysningane før undervisningsåret/kurset er avslutta for å få søknaden behandla Opplysningar om endringar som kjem inn til Lånekassen etter 15. mars 2002, vil ikkje kunne føre til ny behandling. Sjå likevel kap. III, punkt Dersom det er særlege forhold som gjer at søknadsfristane ikkje kan bli haldne, kan Lånekassen gjere unntak frå fristane. 15

16 Kap. II Støtte til søkjar under 19 år 1 Søkjar under 19 år 1.1 Dette kapitlet gjeld for søkjarar som er fødde i 1983 eller seinare. Det gjeld også for søkjarar fødde i 1982 som har fått utsett skolestarten, eller har teke eit år i grunnskolen om igjen etter sakkunnig vurdering. Vidare gjeld det søkjarar fødde i 1982 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå om igjen eit år på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering. Søkjarar fødde i 1981 eller 1982 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støtte etter dette kapitlet Søkjarar fødde i 1982 som tek folkehøgskole som det siste året i eit fireårig løp, får utdanningsstipendet rekna ut etter dette kapitlet, medan resten av utdanningsstøtta blir rekna ut etter reglane og satsane i kap. III. Det same gjeld for desse søkjarane som tek folkehøgskole direkte etter fullført vidaregåande opplæring: søkjar fødd i 1981 som har fått utsett skolestarten eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering søkjar fødd i 1981 som har gått eit fjerde år i vidaregåande opplæring på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering søkjar fødd i 1980 eller 1981 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, jamfør punkt Søkjar under 19 år som er gift, har vore gift, eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får støttebeløpet rekna ut etter kap. III. Det same gjeld for søkjar i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar Grunnbeløp 2.1 I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For er grunnbeløpet kr per månad. 3 Tillegg ved utrekning av støtte 3.1 Søkjarar som ikkje bur hos foreldra, får butillegg når reisetida mellom foreldreheimen og skolen er tre timar eller meir per dag, eller avstanden er 40 km eller meir Butillegg kan også bli gitt når søkjaren må bu utanfor foreldreheimen på grunn av andre særlege forhold. 16

17 3.2 For er butillegget kr per månad. 3.3 Tillegg for bøker og materiell blir gitt med kr 275 per månad i vidaregåande opplæring og kr 550 i høgre utdanning. Sjå også punkt Tillegg for bøker og materiell blir ikkje gitt til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller gjennom andre ordningar Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking. 4 Frådrag ved utrekning av støtte 4.1 Støttebeløpet blir redusert ved behovsprøving etter den samla inntekta og formuen til forsørgjarane (foreldre/steforeldre). Når frådraget skal reknast ut, bruker Lånekassen allmenn inntekt og nettoformue ved skattelikninga for Inntekt/formue i utlandet eller på Svalbard, som ikkje er med i likninga, skal også reknast med Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til forsørgjarane i skoleåret er lågare enn i inntektsåret 1999, kan Lånekassen ta omsyn til det. Det blir ikkje teke omsyn til ein vanskeleg økonomisk situasjon på grunn av auka utgifter Er foreldra skilde eller separerte, bruker Lånekassen likningstala til den av foreldra som søkjaren bur hos eller budde hos sist Når søkjaren bur utanfor foreldreheimen, kan Lånekassen sjå heilt eller delvis bort frå inntekta og formuen til stemor/stefar når det er lagt fram opplysningar som gjer det rimeleg. 4.2 Av forsørgjarane sin formue over kr blir det rekna 10 prosent som tillegg til inntekta. 4.3 Frådrag etter forsørgjarinntekt og talet på sysken under 19 år. Inntekta blir sett lik allmenn inntekt ved skattelikninga i 1999 med eventuelle tillegg etter punkt 4.2. Inntekta blir runda av ned til næraste heile kroner. Inntekt i kroner sysken i 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn frådrag i kr per månad utdanning 80 % frådrag

18 osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv Er det fleire sysken under 19 år som er i utdanning med rett til støtte samtidig, blir frådraget for kvart barn sett til 80 prosent av det frådraget som går fram av tabellen. 4.4 Lånekassen kan sjå heilt eller delvis bort frå inntekta/formuen til forsørgjarane når det er dokumentert at søkjaren ikkje kan få tilskott frå dei av særleg tyngjande sosiale grunnar, og det elles er rimeleg. Det blir til vanleg ikkje teke omsyn til endra økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av husvære o.l. 18

19 4.5 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinntekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir gjennomsnittleg månadsinntekt per semester brukt. Av bruttoinntekt over kr per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen. 4.6 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag. Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna lønn/alderstillegg under studiepermisjon lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen lærlinglønn inntekt av fast eigedom rente- og aksjeutbytte trygd og pensjonsytingar verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter stipend, lån og andre ytingar til utdanning frå arbeidsgivaren skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad. Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I, punkt Det blir ikkje rekna frådrag for stipend/legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For stipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivaren blir det elles rekna frådrag på 60 prosent av beløp over kr per månad Kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet. 4.7 Har søkjaren ein formue på meir enn kr ved skattelikninga for 1999, går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2000 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for dette året blir lagd til grunn. 5 Utrekning av utdanningsstipendet 5.1 Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend. 5.2 Grunnlaget for utrekning av utdanningsstipend per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3 og frådraga i punkt Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr per månad av 19

20 stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr og mindre enn kr 6 505, blir 93 prosent gitt som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner For søkjar som kan få butillegg, skal månadssatsen vere minst kr Det gjeld ikkje for søkjar som får støtte frå folketrygda, når støtta er meint å dekkje alle nødvendige utgifter til skolegangen Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for. 5.4 Lærling som har brutto lønn over kr per månad, får ikkje utdanningsstipend. 5.5 For elev/student i kunstutdanning og for flyktning i vidaregåande opplæring gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV, punkt 1 og 2. 6 Utrekning av lånet 6.1 Tillegg som berre blir gitt som lån: skolepengar, til vanleg avgrensa til kr per undervisningsår. For skolepengar i land utanfor Norden gjeld det særskilde reglar, sjå kap. V, punkt nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt 3.3. Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er ein føresetnad at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje kan bli dekt over skolebudsjettet. 6.2 Grunnlaget for utrekninga av lånet er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3, eventuelle tillegg i punkta og frådraga i punkt 4. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for. 6.3 Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 6.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av forskriftene for kvart stipend om beløpet skal trekkjast frå ved utrekninga av lånet. 20

21 7 Reisestipend 7.1 I tillegg til støttebeløpet kan det bli gitt reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom foreldreheimen i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane i Lånekassen. I desse satsane er det teke omsyn til dei moderasjonsordningane som gjeld per 1. januar Det blir gjort eit frådrag på kr 945 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Søkjar som bur i foreldreheimen, kan ikkje få reisestipend. Det same gjeld søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V, punkt Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser gjennom folketrygda eller andre ordningar. 8 Minstebeløp 8.1 Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad. 21

22 Kap. III Støtte til søkjar over 19 år 1 Søkjar over 19 år 1.1 Dette kapitlet gjeld søkjar som er fødd i 1982 eller tidlegare. Søkjar fødd i 1982 som har fått utsett skolestart eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering, kan få støttebeløpet rekna ut etter kap. II. Det same gjeld for søkjar fødd i 1982 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå eit år om igjen på grunn av sjukdom, eller etter sakkunnig vurdering. Søkjar fødd i 1981 eller 1982 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støttebeløpet rekna ut etter kap. II Søkjarar fødde i 1982 som tek folkehøgskole som det siste året i eit fireårig løp, får utdanningsstipendet rekna ut etter kap. II, medan resten av utdanningsstøtta blir rekna ut etter reglane og satsane i kap. III. Det same gjeld for desse søkjarane som tek folkehøgskole direkte etter fullført vidaregåande opplæring: søkjar fødd i 1981 som har fått utsett skolestarten eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering søkjar fødd i 1981 som har gått eit fjerde år i vidaregåande opplæring på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering søkjar fødd i 1980 eller 1981 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, jamfør punkt Også søkjar under 19 år som er gift, har vore gift eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får støttebeløpet utrekna etter dette kapitlet. Det same gjeld søkjar i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar Sambuarar som har felles barn, blir behandla som gifte frå og med det semesteret dei får barn. Sjå kap. I, punkt Grunnbeløp 2.1 I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For er grunnbeløpet kr per månad. 3 Tillegg ved utrekning av støtte 3.1 Søkjar som ikkje bur saman med foreldra, kan få butillegg. Søkjar som har barn og bur hos foreldra, kan likevel få butillegg. Det same gjeld gift søkjar utan barn. Einsleg søkjar som bur i same hus som foreldra, kan ikkje få butillegg. Dette gjeld også hvis søkjaren har eiga bueining i huset. 22

23 3.2 For er butillegget kr per månad. 3.3 Det kan bli gitt tillegg for bøker og materiell med kr 275 per månad i vidaregåande opplæring og kr 550 per månad i høgre utdanning. Sjå også punkt Det kan ikkje bli gitt tillegg for bøker og materiell til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller andre ordningar Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking. 3.4 Gift søkjar kan få forsørgjartillegg for barn fødde i 1986 eller seinare, og for ektefellen. Det kan bli gitt opptil kr per månad for ektefelle og eitt barn, opptil kr per månad for det andre barnet, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to Forsørgjartillegget blir redusert med 60 prosent av ektefellen si bruttoinntekt over kr per månad. Er begge ektefellane i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort frå inntekta til ektefellen Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle som er i militær- eller sivilteneste. 3.5 Ektefellar som begge er i utdanning og kan få støtte, kan kvar få forsørgjartillegg på opptil kr per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to. 3.6 Einsleg forsørgjar kan få forsørgjartillegg på opptil kr per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle og/eller barn søkjaren er pliktig å betale bidrag for. 4 Frådrag ved utrekning av støtte 4.1 Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinntekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir det brukt gjennomsnittleg månadsinntekt per semester. Av bruttoinntekt over kr per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen. 23

24 4.1.1 Støttebeløpet kan bli redusert etter nærare reglar når søkjaren har hatt inntekt i tidlegare støtteperiodar som det ikkje var gitt fullstendige opplysningar om. Sjå også kap. I, punkt Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag. Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna lønn/alderstillegg under studiepermisjon lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen lærlinglønn inntekt av fast eigedom rente- og aksjeutbytte forørgjartillegg medan ektefellen er i militær-/sivilteneste underhaldsbidrag over minstebidraget trygde- og pensjonsytingar trygde- og pensjonsytingar til søkjaren sine barn under 16 år når beløpet er større enn minstebidraget verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter stipend, lån og andre ytingar til utdanning frå arbeidsgivaren skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I, punkt Det blir ikkje rekna frådrag for NORDPLUS-stipend, ERASMUS-stipend, LEONARDO-stipend, Fulbright-stipend eller stipend/legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For stipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivar blir det rekna eit frådrag på 60 prosent av beløp over kr per månad. Sjå likevel punkt Barnetrygd, kontantstøtte, kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet. 4.3 Av formuen til einsleg søkjar over kr ved skattelikninga for 1999 går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2000 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for det året blir lagd til grunn. 4.4 Av formuen til gift søkjar (formuen til søkjaren + ektefellen) over kr ved skattelikninga for 1999 går ein prosent per månad til frådrag (det vil seie ti prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Lånekassen kan likevel sjå bort frå formue som ektefellen til søkjaren har i særeige. Sjå likevel punkt 4.3, siste ledd. 5 Utrekning av utdanningsstipendet 24

25 5.1 Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend. 5.2 Grunnlaget for utrekning av utdanningsstipend per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3 og frådraga i punkt Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr og mindre enn kr per månad, blir det gitt 97,2 prosent som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for. 5.4 For søkjar i kunstutdanning, for flyktning i vidaregåande opplæring og for kvinneleg søkjar som får barn, gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV, punkt 1, 2 og 4. 6 Utrekning av lånet 6.1 Støtte til desse utgiftene kan berre bli gitt som lån: skolepengar, til vanleg avgrensa til kr per undervisningsår. For skolepengar i land utanfor Norden gjeld det særskilde reglar, sjå kap. V, punkt nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt 3.3. Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er eit vilkår at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje blir dekt over skolebudsjettet Utgifter til reise og ekstra losji når søkjaren tek studieopphald i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I, punkt Grunnlaget for utrekning av lån er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3, eventuelle tillegg i punkta og frådraga i punkt 4. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for. 6.3 Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 6.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglane for kvart stipend om 25

26 beløpet skal trekkjast frå ved utrekning av lånet. 6.5 Det kan bli gitt tilleggslån etter nærare reglar når søkjaren dokumenterer at det har oppstått så ekstraordinære forhold at undervisningsåret ikkje kan bli fullført utan tilleggslån. 7 Reisestipend 7.1 I tillegg til støttebeløpet kan bortebuande søkjar få reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom registrert heimstad (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane til Lånekassen. I desse satsane er det teke omsyn til dei moderasjonsordningane som gjeld per 1. januar Det blir gjort eit frådrag på kr 945 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V, punkt 7. Søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4, kan ikkje få reisestipend Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser fullt ut av folketrygda eller frå andre ordningar. Søkjar som får reiseutgiftene delvis dekte frå andre ordningar, kan få redusert reisestipend. 8 Minstebeløp 8.1 Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad. 26

27 Kap. IV Støtte til særlege grupper 1 Utdanningsstipend til kunstfagutdanning (kunstfagstipend) 1.1 Støttebeløpet blir utrekna etter reglane i kap. II eller kap. III, men med eigne satsar for utrekning av stipend. 1.2 Det blir ikkje gitt stipend for dei første kr per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr og mindre enn kr per månad, blir det gitt 100 prosent som stipend til søkjar som utdannar seg ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens balletthøgskole 3 år Den norske Balletthøgskole 3 år Ballettpedagogisk utdanning ved Høgskolen i Bodø 3 år Noregs Musikkhøgskoles høgre avdeling 2 år Diplomstudium: Vokal/instrument/komposisjon Hovudfagsstudium: Akkompagnement/samspel/ensemblespel, utøving med fordjupingsemne, kammermusikk/soloinstrument/korleiing Universitetet i Bergen 2 år Utøvande musikk med fordjupingsemne hovudfag Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens operahøgskole 3 år Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens kunstakademi 4 år Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Vestlandets kunstakademi 4 4 ½ år Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, biletkunststudiet 4 år Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens handverks- og kunstindustriskole 4 ½ år 27

28 Høgskolen i Østfold 3 år Figurteaterutdanning 1.3 Utdanningsstipend etter punkta kan som unntak bli gitt til utdanning i utlandet som tilsvarer dei same fagområda som er nemnde der, når opptaket er basert på streng utveljing og konkurranse. Stipendet kan bli gitt i like mange år som for tilsvarande utdanning i Noreg Utdanningsstipend til kunstfagutdanning kan bli gitt til utdanning i scenografi på universitetseller høgskolenivå etter satsane i punkt 1.2. Det kan også bli gitt til å fullføre utdanning i filmregi og filmfoto til søkjarar som har begynt på slik utdanning og har fått utdanningsstipend til kunstfagutdanning før Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend til kunstfagutdanning (kunstfagstipend) til hospitantar. 2 Utdanningsstipend til flyktning som tek vidaregåande utdanning (flyktningstipend) 2.1 Støttebeløpet blir rekna ut etter reglane i kap. II eller kap. III, men med eigne reglar for utrekning av stipend. 2.2 Den delen av stipendgrunnlaget som er mindre enn kr per månad, blir gitt med 100 prosent som stipend. 2.3 Stipendet kan bli gitt til utanlandsk statsborgar som har fått asyl i Noreg, og som tek vidaregåande opplæring her i landet. 2.4 Dersom utdanninga tek til innan tre år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanninga tek til innan fire år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanninga tek til innan fem år etter at søkjaren kom til Noreg, kan stipend bli gitt for inntil eitt år. Tida blir rekna frå den datoen politisk asyl blei gitt. 3 Stipend til studentar ved nordiske institusjonar 3.1 Etter særlege reglar kan det bli gitt stipend til norske studentar ved Nordisk Journalistkursus i Århus og Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg. 3.2 Stipendet kan ikkje bli gitt til forskarar som har opphaldsstipend, eller som har fått støtte av 28

www.lanekassen.no Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2002 2003 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002

www.lanekassen.no Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2002 2003 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002 www.lanekassen.no Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2002 2003 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002 1 2 Innhald Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003 Forskrifter Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2003-2004 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003 Innhald Del 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000.

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000. Forsiden: Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 logo Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for

Detaljer

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål.

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål. Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 1999... 2 KAP. I Hovedregler... 2 KAP. II Støtte til søker under 19

Detaljer

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 FORSKRIFTER Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 INNHOLD DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 FORSKRIFTER tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 INNHOLD TILDELING Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato.

Skattekommune. Fødselsdato/ D-nr, Telefon Privat Arbeid. Sambuar. Einsleg forsørgjar. Namnet på barnet Fødselsdato Namnet på barnet Fødselsdato. Skatteetaten Sjølvmelding for person som ikkje har motteke førehandsutfylt sjølvmelding 2014 Namn Skattekommune Fødselsdato/ D-nr, Det er utarbeidd ei eiga rettleiing, RF-2042 Fristen for innlevering er

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. februar 2011 med hjemmel i lov 03.06.2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. februar 2012 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364 DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE I henhold til liste Saknr.(2oo!Sb6y&c> Dok.nr. / 1.7 OKT. 2005 Arkivnr. 62. A»o Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200503364

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. februar 2016 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO

Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO Betalingsreduksjon i foreldrebetaling BARNEHAGANE I SVEIO Vedtekne av kommunestyret i Sveio 01.11.2010 2 Retningslinjer for reduksjon i foreldrebetaling i barnehagar: Vedtekne av kommunestyret i Sveio

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Aon Norway Bergen Øygarden kommune Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Barneulukke dekningar og forsikringssummar Forsikringsvilkåra, som gjeld til ein kvar tid, er overordna

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet.

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet. Skatteetaten Rettleiing til RF-1141 Gevinst og tap på aksjar og partar ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjar og partar etter opphøyr av skattemessig bustad i Noreg INNLEIING Etter skattelova

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Gjeldande frå 1. januar 2015 1. Føremål Barnehagane i Luster skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar og tilhøyrande føresegner. I tillegg gjeld kommunale

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER Alle eksaminander skal ha gjort seg kjent med Reglement og rettleiing for eksaminander i god tid før de møter til prøvene. 1. GJENNOMFØRING AV EKSAMEN Fremmøte

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. 1. EIGARTILHØVE Vedtektene gjeld barnehagar som Vik kommune eig og driv. 2. LOV OG REGELVERK, FØREMÅL Barnehagane skal drivast i samsvar med til ei kvar

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget.

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget. Søknad om verjegodtgjering Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen med verje er folkeregistrert. Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a.

Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a. Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a. (i 1 000 kr) Post Nemning Rekneskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 70 Private grunnskolar, overslagsløyving 1 345 278 1 397 510 1 606 363 71 Private vidaregåande

Detaljer

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk:

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2012-2013 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

Detaljer

Opplæring i bruk av Datafangstportalen informasjon om innlogging og dokumentliste

Opplæring i bruk av Datafangstportalen informasjon om innlogging og dokumentliste Opplæring i bruk av Datafangstportalen informasjon om innlogging og dokumentliste I dette dokumentet finn du informasjon om Innlogging og tilgang til Datafangsportalen Liste over dokument som skal følgje

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Vår saksbehandlere: Kjersti Botnan Larsen og Hilde Austad Vår dato: 31.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4081 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven KAPITTEL

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend

Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend 1. Formål SAFE sitt utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkesliv. Stipend kan

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

Reglement for godtgjersle for kommunale ombod i Aukra kommune

Reglement for godtgjersle for kommunale ombod i Aukra kommune Aukra kommune Reglement for godtgjersle for kommunale ombod i Aukra kommune Gjeldande i perioden 2016-2019 Vedteke i K-sak 74/15, 17.09.2015 ephortenr.: 15/560-6 kdfdksf Innhald 1 Møtegodtgjersle... 3

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma

Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma Ei forsøksordning i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet

Detaljer

Melding om behov for representant

Melding om behov for representant Send til fylkesmannen i det fylket der personen med behov for representant, oppheld seg fast. Melding om behov for representant Når skal det sendast inn melding om behov for å oppnemne representant? Kven

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Dersom samlivet har vore brote i minst to år, kan kvar av dykk krevje skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har kun

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Bustønad. Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar

Bustønad. Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar 2006 Bustønad Ei stønadsordning for pensjonistar og barnefamiliar 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadsordninga. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2006. Vi gjer merksam på

Detaljer

SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING

SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING Returner skjemaet til: Statens innkrevjingssentral Postboks 455 8601 Mo i Rana SØKNAD OM UTANRETTSLEG GJELDSORDNING Bruk skjemaet til opplysningar om: inntektene dine utgiftene dine eventuell formue som

Detaljer

Søknad om løyve til arbeid og opphald

Søknad om løyve til arbeid og opphald Søknadsstad (stempel frå politidistriktet eller utanriksstasjonen) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilete DUF-nummer Søknad om løyve til arbeid og opphald Kvar søkjar skal fylle ut eitt skjema, også dei

Detaljer

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016)

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) Lovvedtak 28 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) I Stortingets møte 11. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer