P L A N P R O G R A M

Transkript

1 P L A N P R O G R A M DETALJREGULERING (reguleringsendring) Harstad Skipsindustri / Sentrum Syd. Harstad Skipsindustri as Mars 2013 Fagansvarlig planprogram og plan Fagansvarlig utredninger Side 1

2 FORORD Planprogrammet er første trinn i utarbeiding av privat forslag til reguleringsendring for planområdet Harstad Skipsindustri. Planprogrammet er utarbeidet av tiltakshaver Harstad Skipsindustri AS etter preliminære drøftinger med Areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune og etter at forslag til planprogram har vært ute på høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet redegjør for tiltakshavers intensjoner og hvilke formål og tiltak man ønsker å legge til rette for. Planprogrammet redegjør videre for hvordan planprosessen skal gjennomføres, hvordan krav i Plan- og bygningsloven til reguleringsprosessen blir ivaretatt og drøfter de problemstillinger som er tatt opp i planmøtet med kommunen og i uttaleser fra myndigheter og andre i forbindelse med høring/offentlig ettersyn. Forslag til planprogram har vært ute til høring og offentlig ettersyn og er deretter revidert. Endelig planprogram fastsettes av Harstad Kommune. Harstad, 14. mars 2013 A3 arkitektkontor as Erling-A. Johansen sivilarkitekt Side 2

3 I N N H O L D Forord 2 Innhold 3 1. INNLEDNING 4 2. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Verkstedindustrien var grunnlaget for Harstad som by og mor til oljebyen Harstad Tapte forhåpninger vendes til ny optimisme Fremtidens oljeprovins 6 3. PLANSTATUS Arealplaner for området Foreliggende byggeprosjekter og utbyggingsplaner i området Momenter fra forhåndskonferanse med kommunen 8 4. PLANENS INNHOLD Hovedmålsetting Planområdet Atkomst og intern trafikk Parkering Område for administrasjonsbygg Stålhallen Øvrig bebyggelse Maritime forhold Tekniske anlegg Grunnforhold PLANPROSESSEN Generelt Vurdering av alternativer Opplegg for medvirkning Framdriftsplan SÆRLIG BERØRTE INTERRESSER UTREDNINGER I PLANARBEIDET Generelt Metoder i utredningsarbeidet Utredningstemaer 19 SIDE Side 3

4 1. INNLEDNING Harstad skipsindustri AS har en historie tilbake til Fremveksten av Harstad som by og etableringen av denne industrien, hang nært sammen. Denne lange og uavbrutte historien har hatt opp- og nedturer, men den sterke tradisjon og de kompetente fagmiljøene har alltid sørget for at man har kommet tilbake. Og alltid klar til ny vekst når marked og betingelser stemmer. Slik føler vi det er i Vi har i dag en aktivitet med ca. 90 millioner i årsomsetning og årsverk med gode resultater. Vi har igangsatt en investering på nærmere 100 millioner for å utvide dokken og gjøre den dypere, samt betydelige miljøinvesteringer og annen modernisering av anleggsområdene. Dette skal gjøre oss i stand til å betjene de tradisjonelle kundegruppene, slik som fiskeflåten, hurtigruteflåten og marinefartøyene, men også gi grunnlag for vekst og nye markedssegmenter. Harstad Skipsindustri ønsker å legge til rette for nye tiltak som skal sikre økt vekst: utvidelse av dokken (igangsatt) klargjøring av havna for mottak av rigger (og supply-båter) etablering av kontorbygg som et vesentlig element i et maritimt kompetansesenter, basert på klynge-prinsippet om samvirke mellom produksjon og ulike komplementære fagmiljøer Harstad, 20. november 2012 Harstad Skipsindustri AS Ola Karlsen daglig leder Side 4

5 2. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE 2.1 Verkstedindustrien var grunnlaget for Harstad som by og mor til oljebyen Harstad Da Richard Kaarbø stiftet Harstad Mekaniske Verksted i 1895, startet en utvikling som har preget byen. Kraftig befolkningsvekst og bystatus tidlig på 1900-tallet hang nært sammen med aktiviteten innen verkstedindustrien, som på det meste hadde over 800 ansatte. Denne sterke posisjonen som landsdelens fremste verkstedby utviklet stor kompetanse på bygging og reparasjon av båter. Fagmiljøet som denne industrien utviklet var utvilsomt den viktigste årsaken til at Harstad ble utpekt av Stortinget som oljebyen i nord. Det historiske vedtaket om å plassere Statoils Nord-Norge kontor i Harstad ble gjort av Stortinget i Da landet fant olje var det en lykke at nasjonen var en sterk industrinasjon. Og det er den samme begrunnelsen som kan knyttes til det å utpeke Harstad som landsdelens oljeby. Det finnes flere grunner til vedtaket, men den viktigste var det faktum at her fantes det kompetanse på området. Side 5

6 2.2 Tapte forhåpninger vendes til ny optimisme Da letingen på Tromsø-flaket startet i 1980 skapte det en klondyke-stemning både i Harstad og landsdelen for øvrig. Det mest synlige uttrykket for dette kom til syne da folket strømmet til havna i Harstad for å se «Treasure seeker»,- den første olje- riggen som kom til landsdelen. Samtidig fikk Harstad etableringer fra Oljedirektoratet, BP, Esso, Conoco, Shell og Total. I 1983 fulgte Schlumberger, i 1984 kom Geco og i 1986 kom Saga Petroleum. Harstad rustet seg og bygde oljebase på Stangnes. Men så kom lokale og globale tilbakeslagene; funnene på Tromsø-flaket ble ikke funnet drivverdig med datidens teknologi i landsdelen ble Harstads posisjon satt under debatt og bidro til en splittet landsdel prisen på olje sank fra 30 dollar fatet til 8 dollar fatet, næringen kom i vanskeligheter en stor bank-krise reduserte investeringsviljen og skapte utrygghet Vendepunktet Tiltross for Norne-funnet utenfor Nordlandskysten i 1992, ble det ikke boret i nord i perioden , men lyspunktene kom på rekke og rad: Norne-funnet vedtaket om utbygging av gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest gassfunnene Luva/Aasta Hansteen store funn i Barentshavet som Skrugard og Havis sterke indikasjoner på flere funn i Barentshavet,Tromskysten og Nordlandskysten Tapte forhåpninger vendes til optimisme og med Statoils vedtak 21.mars 2012 om å legge det femte driftsmiljøet for landet til Harstad ble det for alvor fart i aktivistene både i Harstad og landsdelen: Statoils femte driftsmiljø til Harstad Aker Solutions til Tromsø Aibel til Harstad Lundin til Harstad Oljedirektoratet, Det Norske oljeselskap og Det Norske Veritas bebuder betydelig utvidelser i Harstad Et Arktisk forskningssenter for olje skal legges til landsdelen Flere oljeselskap og leverandører til oljeindustrien bebuder inntreden i landsdelen, nå sist Shell. 2.3 Fremtidens oljeprovins. Nord-Norge omtales som en kommende oljeprovins og Harstad er i førersetet. Det betyr ny fart i «de store talls næring». Og det vil skape mange direkte og indirekte arbeidsplasser. Side 6

7 Harstad har kompetansearbeidsplasser som hviler på en 100 år gammel tradisjon, og er klar til nye løft og utfordringer. Samspillet med Hammerfest, Helgeland, Universitetet i Tromsø, Ingeniørhøyskolen i Narvik og andre miljøer i landsdelen skal bidra til at den nye muligheten anvendes til beste for oss her nord. Harstad er allerede et maritimt kompetansesenter, med grunnlag i stor verkstedindustri og det nordnorske driftsmiljøet for olje- og gassnæringen i Nord-Norge. Byen og regionen har en rekke vesentlige leverandørfunksjoner som har utviklet seg over tid rundt det industrielle miljøet i denne regionen, og spesielt verkstedindustrien. Betydelige deler av dette leverandørnettverket har også innarbeidet seg som kvalifiserte leverandører til olje- og gassnæringen. Harstad Skipsindustri AS ønsker å møte nye utfordringer, ny optimisme og voksende marked med å legge til rette for et cluster av bedrifter rette mot skip- og offshorenæringen. 3. PLANSTATUS 3.1 Arealplaner for området I Kommuneplanens arealdel er dette området innenfor Næringsområde E6, med formål: Område for transportbedrifter, verkstedtjenester og salg, industriell produksjon og tjenesteyting, maritim mekanisk tjenesteyting. Industriområdet til Harstad Skipsindustri AS er delt i 2 reguleringsplaner. Den planen dette gjelder er Plan nr Harstad Skipsindustri AS. Den er sist revidert i oktober Hele planområdet har formål Industriområde. Reguleringsbestemmelsene gir mulighet for utnyttelsesgrad 70 % BYA. Høydebegrensningen for administrasjonsbygninger er satt til kote 13 (tilsvarer 3 etasjer), mens skroghallen har høydebegrensning på kote 35. Nordre del av området dekkes av reguleringsplanen: Plan 370 Kaarbøverkstedet, dokkhall, utfylling m.m. Denne planen er fra Hovedformålet er industri og planen hjemler bygging av dokkhall med høydebegrensning cote 42. I sør grenser planområdet til reguleringsplanen for Sjøkanten Senter, som er under utarbeiding. Samsvar og avvik Kommunen har både i oppstartsmøtet , ved behandlingen av planprogrammet den og i uttalelsen til planstart / høring av planprogrammet ( ) vurdert at forslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. Forslaget vurderes også å være i strid Side 7

8 med gjeldende regulering. Reguleringsformålet industri forutsetter at det i alminnelighet skal drives generell industriproduksjon. I tillegg kan kontorer til egenadministrasjon av industrivirksomheten på stedet inngå i formålet. Den storstilte kontorutbyggingen det planlegges for i dette tilfellet vurderes imidlertid ikke å være i samsvar med verken gjeldende regulering eller kommuneplanens intensjoner. Lokalisering av administrasjonsbyggene vil bli vurdert i planprosessen og begrunnet i planbeskrivelsen. Planprogrammet er i tråd men kommuneplanens mål om å styrke sentrum. 3.2 Foreliggende byggeprosjekter og utbyggingsplaner i området Nord for planområdet er utvidelse av tørrdokken startet. Den skal etter planen stå ferdig i løpet av Det er planlagt dokkhall over tørrdokka i neste trinn. Sør for planområdet pågår utfylling i sjøen i forbindelse med prosjektet Ren Havn Harstad. Her planlegges utvidelse av kjøpesenteret Sjøkanten Senter. Innenfor planområdet er det meste av utfyllingen i sjøen utført. Fyllingsfronten blir ikke endret fra gjeldende reguleringsplan. 3.3 Momenter fra forhåndskonferanse med kommunen. Begrunnelse for tiltaket. Areal- og byggesaksseksjonen har i sitt referat fra forhåndskonferansen stilt en del spørsmål til tiltakshaver. Spørsmålene berører selve grunnlaget for de utviklingsplaner og markedstilpasninger som Harstad Skipsindustri AS arbeider med og som er hensikten med planarbeidet. Spørsmålene besvares derfor her som en del av planprogrammet. 1. Er det behov for så mange nye kontorlokaler? Svar: Ja. Prognosene for maritimt- og offshorerettede arbeidsplasser i Harstad er gode. Det er generelt mangel på gode kontorlokaler i Harstad. Vår vurdering er at mangel på moderne kontorlokaler kan bli en begrensende faktor for nyetableringer. Det er allerede etablert virksomhet med 100-talls arbeidsplasser i Harstad som sliter med å finne egnede lokaler. 2. Er Seljestadfjæra riktig lokalisering? Svar: Vår intensjon er å etablere og utvikle et cluster for maritim virksomhet, som dekker både mekanisk industri, engineering og administrativ service til offshorenæringen. Naboskapet med verkstedindustrien antas å være attraktivt for nyetableringer. Utviklingen av verksteddelen legger også til grunn en betydelig økning i antall kontorarbeidsplasser. Det finnes flere eksempel på liknende utvikling: Stavanger, Kristiansund, Haugesund, Ålesund/Ulsteinvik og Bergen har hatt suksess med tilsvarende samlokalisering av industri og administrativ service. Videre er nærhet til sentrum, nærhet til transportknutepunkter og Side 8

9 nærhet til kollektiv trafikktilbud gode lokaliseringsargumenter. Etablering av ny atkomst fra sør, ved Harstadtunellen, gjør området tilgjengelig fra både nord- og sørsiden av byen, uten gjennomgangstrafikk i sentrum. Vi anser lokaliseringen som meget god. (Og det handler ikke om Seljestadfjæra, men om et sentrumsnært industriområde i vekst og utvikling.) 3. Kan behov for kontorarbeidsplasser løses andre plasser, eksempelvis på Stangnes eller i ledige lokaler i sentrum. Det vises til kommuneplanens mål om å styrke sentrum? Svar: Som nevnt foran er hensikten å legge til rette for et kompetansesenter med et bredt fagmiljø. Den mekaniske delen er allerede etablert her og det gjøres nå store investeringer i modernisering og utvikling av denne delen. Planen skal legge til rette for å etablere kompetansemiljøer i nært tilknyttede funksjoner. Planen er absolutt i tråd med kommuneplanens mål om å styrke sentrum. Etablering av mange sentrumsnære arbeidsplasser, lokalisert slik at de ikke skaper mer biltrafikk gjennom sentrum, vil bidra til et å utvikle et attraktivt og levende sentrum. Det finnes en del ledige kontorlokaler i sentrum, som ikke er store nok og moderne nok til å tiltrekkes større etableringer innen offshorenæringen. Vår oppfatning er at vekst og nye etableringer i området til Harstad Skipsindustri, vil styrke sentrum og også bidra til større etterspørsel etter kontorlokaler i sentrum. 4. Vil utbyggingen fortrenge annen virksomhet som hjemles innenfor gjeldende reguleringsplan? Svar: Kontorbyggene blir plassert helt i ytterkant av området, hovedsakelig på det nye arealet man vinner ved utfylling i sjøen, og legger ikke beslag på arealer tiltenkt industrivirksomhet. Nordre del av området (utenfor planområdet), med den nye tørrdokka, og arealet mellom dokka og stålhallen, gir rikelige utviklingsmuligheter for industrivirksomheten. 5. Vil det i så fall medføre behov for nye idustriområder andre steder i kommunen? Svar: Innenfor industriområdet er det tilstrekkelig arealer for videre utvikling av kjernevirksomheten til Harstad Skipsindustri. Planen vil ikke påvirke behovet for nye industriområder andre steder i kommunen, bortsett fra at positiv utvikling i dette området også kan gi positive ringvirkninger og skape vekst andre steder. 6. Kan utbyggingen bidra til konflikter i forhold til gjeldende regulering; driftsulemper for omkringliggende industrivirksomhet? Svar: Harstad har lange tradisjoner med verkstedindustri nært sentrum. Ideen bak utviklingen av et cluster er at samlokalisering skal gi driftsfordeler. Vi mener at etablering av Side 9

10 kontorarbeidsplasser, slik planen legger opp til, ikke vil medføre noen nye restriksjoner for industrivirksomheten. 4 PLANENS INNHOLD 4.1 Hovedmålsetting Hovedmålsetting med reguleringsendringen er: Å legge til rette for å utvikle industriområdet til et maritimt cluster med et vidt spekter av tjenester rettet mot skip- og offshorenæringen. Å etablere bedre atkomst til industriområdet og bedre trafikk- og parkeringsløsninger innenfor området. 4.2 Planområdet Planområdets avgrensning er den samme som for gjeldende reguleringsplan. Dette er i tråd med anbefaling fra kommunens Areal og byggesakstjenesten i forhåndskonferansen. Mindre justeringer av plangrensen kan bli nødvendig: Mot sør blir grensen tilpasset tilstøtende reguleringsplan, for området Sjøkanten Senter Per Strand, som er under utarbeidelse. Planens avgrensning i sjøen vil eventuelt bli justert slik at den dekker det arealet som må dybdeøkes for å kunne ta inn rigger. Side 10

11 4.3 Atkomst og intern trafikk Harstadpakken fra Statens Vegvesen og Troms Fylkeskommune har som mål å sikre en god framtidig trafikkløsning for byen med vesentlig mindre trafikkbelastning på sentrum. Sør for sentrum skal det etableres rundkjøring og tunellinnslag i krysset RV 83/Margrethe Jørgensens vei. I tråd med målsettingen i Harstadpakken planlegges ny atkomst til området fra sør, via rundkjøringen på RV83. Ny avkjøring til området etableres fra Margrethe Jørgensens vei inntil grensen mot Byggmakker Per Strand AS. Den nye atkomsten vil holde trafikken til og fra området unna sentrum og unna boligområdene som ligger mellom riksvegen og verkstedsområdet. I planprosessen skal tilrettelegging for kollektivtransport samt gående og syklende vektlegges i utredningsarbeidet. Begrensning av bilbruk til/fra jobb er ei målsetting. Side 11

12 4.4 Parkering Planen skal legge til rette for å bygge parkeringshus. Det skal dekke parkeringsbehovet for området og bidra til at parkering i minst mulig grad legger beslag på bakkeareal som kan brukes til annet formål. Parkeringsdekning vil være tema i konsekvensutredningen om transport. Parkeringsdekning vil bli sett i sammenheng med tilrettelegging for kollektivtransport samt gang- og sykkelvegnett ut fra overordnet målsetting om å redusere bilbruken til/fra jobb. Parkeringshuset er foreslått plassert inntil den offentlige parkeringsplassen lengst sør i planområdet. Plasseringen skal vurderes nærmere i samråd med kommunen. I tilknytning til parkeringshuset skal det etableres sykkelparkering under tak. Side 12

13 4.5 Område for administrasjonsbygg På fyllingsområdet i sjøen skal planen legge til rette for å bygge administrasjonsbygg for det maritime clusteret. Man ser for seg å bygge et anlegg med to etasjer til støtte- og fellesfunksjoner og over dette 3 slanke kontorblokker på 5 etasjer. Samlet byggehøyde 7 etasjer som tilsier høydebegrensning på ca. cote 32. Blokkene vil krage med fronten ut i sjøen, de vil være godt synlig fra innseilingen til byen og skal utformes med høy arkitektonisk standard, som signalbygg for byen. 4.6 Stålhallen Stålhallen beholdes, men planlegges forskjønnet med nye fasader/farger. 4.7 Øvrig bebyggelse For området for øvrig beholdes formål og rammer for bebyggelsen som ligger i dagens reguleringsplan, med høydebegrensning cote 13 på ny bebyggelsen. Reguleringsformålet blir næringsbebyggelse. Det foreligger ikke konkrete planer for ny bebyggelse her. 4.8 Maritime forhold Planen skal legge til rette for å ta inn oljerigger for serviceoppdrag. Det pågår prosjektering for å avklare nødvendige tiltak i den forbindelse. Areal som må dybdeøkes er foreløpig anslått til m2. Planbeskrivelsen skal redegjøre nærmere for dette og plangrensen i sjøen blir justert hvis nødvendig for å dekke området som skal dybdeøkes. 4.9 Tekniske anlegg Bebyggelsen vil bli tilknyttet fjernvarmeanlegget. Side 13

14 I planprosessen vil strømforsyningen blir vurdert i samråd med Hålogaland Kraft og trafo(er) etablert der det er nødvendig. I planprosessen vil vann og avløpsnett i området bli kartlagt og vurdert i samråd med kommunens VA avdeling og behovet for utbygging beskrevet i planbeskrivelsen Grunnforhold For deler av planområdet på land er det påvist forurenset grunn, jf. rapport HSI «Miljøtekniske grunnundersøkelser av skipsverft ved Samasjøen og Kaarbøverkstedet», SWECO, 2009, oppdrag Før bygging og graving skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. 5. PLANPROSESSEN 5.1 Generelt Planprosessen blir gjennomført i tråd med de krav som er gitt i Plan- og bygningsloven. Planen defineres som reguleringsplan som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Som følge av det ble forslag til planprogram sendt ut til høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med at planstart ble kunngjort. Endelig planprogram fastsettes av kommunen. Forslag til planprogram har også vært lagt fram for kommunens planutvalg. 5.2 Vurdering av alternativer I planarbeidet vil 0-alternativet bli vurdert, dvs. konsekvensene av å beholde gjeldende reguleringsplan uendret. Kommunen har vurdert planprogrammet å være i strid med kommuneplanens arealdel og har bedt om at alternative lokaliseringer av kontordelen vurderes. Fylkesmannen har i tillegg bedt om at alternativ lokalisering for mottak av rigger vurderes. De tiltakene planen skal legge til rette for er begrunnet foran under kap I planprosessen videre vil alternativer bli vurdert og anbefalt lokalisering begrunnet i planbeskrivelsen. 5.3 Opplegg for medvirkning. Tiltakshaver ønsker å samarbeide nært med kommunen og berørte myndigheter i planarbeidet og vil legge til rette for god medvirkning fra berørte interesser og lokalsamfunnet generelt. I programfasen har tiltakshaver informert om sine planer og drøftet planprogrammet i møter med: Side 14

15 Harstad kommune Troms Fylkeskommune (plan- og næringsavdeling). Fylkesmannen i Troms Havnestyret Statens Vegvesen Per Strand Eiendom AS Harstad Profileringspool Harstadregionens Næringsforening Politiske partier i Harstad Det er også holdt åpent folkemøte med presentasjon av planprogrammet og diskusjon. Møtet var annonsert i Harstad Tidende. Det er kommet inn flere konstruktive innspill i møtene og i skriftlige uttalelser som er hensyntatt i planprogrammet. 5.4 Framdriftsplan Det er lagt opp til følgende framdriftsplan for planprosessen: Aktivitet Tidsperiode Tidspunkt Forhåndskonferanse (Planmøte) Utarbeide forslag til planprogram Uke 41/12 uke 47/12 Politisk behandling planprogram Utlyse planstart Uke 2/ Planprogram til høring og offentlig ettersyn Uke 2/13 Uke 8/13 Frist: Fremme forslag til planprogram Kommunen fastsetter planprogram Uke 16/ Utarbeide reguleringsforslag Uke 14 /13 uke 20/13 Utredninger Uke 14/13 uke 20/13 Fremme forslag til reguleringsplan Kommunal behandling planforslag Uke 21/13 uke 32/13 Høringer og offentlig ettersyn av planforslag Uke 32/13 - uke 38/13 Frist: Behandling merknader og høringsuttalelser Uke 39/13 uke 45/13 Godkjenning reguleringsplan Desember SÆRLIG BERØRTE INTERRESSER Følgende parter anses særlig berørt av planen: Per Strand Eiendom AS fordi den planlagte nye bebyggelsen kommer nært grensa til byggevareforretningen. Eier har fått forslag planprogram til høring og er nærmere informert gjennom møter. Uttalelser fra ham er delvis hensyntatt i programmet. Side 15

16 Harstad Havn KF fordi planen berører havneområder. Havnestyret har fått forslag planprogram til høring og er nærmere informert gjennom møter. Det vil være løpende dialog med Harstad Havn videre i prosessen. Statens Vegvesen fordi ny atkomst til planområdet skal tilpasses Harstadpakken. Vegvesenet har fått forslag planprogram til høring og er nærmere informert gjennom møter. Uttalelser fra Vegvesenet er hensyntatt i programmet. Det vil bli samarbeidet med Vegvesenet videre i prosessen i forbindelse med utredninger om trafikkforhold. Fylkesmannens Miljøavdelingen fordi planen omfatter havneområder der det pågår opprenskingsarbeid. Fylkesmannen har fått forslag planprogram til høring og det er drøftet i møte. Uttalelser fra Fylkesmannen er hensyntatt i programmet. Fylkeskommunens kulturetat fordi Slottet Bygdeborg, som er et vernet kulturminne, ligger i nærheten av planområdet. Kulturetaten har fått forslag planprogram til høring. Det har vært dialog om saken og kulturetaten har fått tilsendt skisser som viser avstand og visuell virkning fra bygdeborgen. Øvrige naboer møte om planene. Naboene har fått forslag planprogram tilsendt og det er holdt åpent 7. UTREDNINGER I PLANARBEIDET 7.1 Generelt Planen skal legge til rette for utbygging med samlet areal større enn m 2. Dette utløser krav om konsekvensutredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger. Formålet med utredningen blir å kartlegge hvilke virkninger den økte utnyttelsen av planområdet, med de tiltak som planen skal legge til rette for, vil ha for miljø og samfunn. Utredningene vil bli utført av kompetent rådgiverfirma innenfor de aktuelle tema. 7.2 Metoder i utredningsarbeidet Ved valg og av metodikk for konsekvensanalysen er det tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser Veiledning. I hovedsak faller utredningstemaene inn under det som i håndbokens kapittel 6 beskrives som ikke prissatte konsekvenser. Relevante deler av anvisningene i håndboken vil bli lagt til grunn. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. -Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. -Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike Side 16

17 miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. -Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Metodikken for å vurdere konsekvensen av alternativene for et fagtema kan deles i følgende trinn: 1. Planområdet deles inn i miljøer/områder. Størrelsen på miljøet/området er avhengig av fagtema, prosjektets kompleksitet og hva slags type område prosjektet går igjennom. 2. På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av et miljø/område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema. Verdivurderingen skal begrunnes av fagutreder. 3. Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte miljø/område. Omfanget fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema, og vurderes i forhold til alternativ 0 (se kapittel 4.3). Omfangsvurderingen skal begrunnes av fagutreder. 4. Konsekvensen for hvert miljø/område fastsettes ved å sammenholde miljøets eller områdets verdi med omfanget av tiltaket. Konsekvensen fastsettes ved bruk av konsekvensvifta i figur Det skal deretter gjøres en samlet vurdering for hvert alternativ. Konsekvensene innenfor miljøene/områdene må sammenholdes, og det må gis en samlet vurdering for hele alternativet. Det må begrunnes hvordan man har kommet fram til den samlede vurderingen (for eksempel hvorfor enkelte miljøer/områder eventuelt er tillagt større vekt enn andre). På denne måten blir konsekvensvurderingene mer etterprøvbare. 6. For å tydeliggjøre hvilke alternativ som er best og dårligst for de ulike fag-temaene, skal fagutreder rangere de utredete alternativene innen sitt fag-tema. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Rangeringen skal brukes til å tydeliggjøre forskjellen mellom alternativene, og spesielt alternativer som i utgangspunktet kan synes like, ved at de har fått lik konsekvens (for eksempel to alternativer med minus 2). 7. Det skal til slutt gjøres en samlet vurdering for de ikke-prissatte temaene sett under ett for på den måten å tydeliggjøre valget for beslutningstakeren. Alle vurderinger skal være relatert til alternativ 0, altså situasjonen der tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensvifta Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 6.5 i håndboka, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Vifta er noe avvikende over og under streken. Dette skyldes at det ellers er vanskelig å få fram positive virkninger for et område med liten Side 17

18 eller middels verdi. Bakgrunnen er at det er forskjell på vurderingene av at noe blir borte for alltid, og av at noe forbedres. Figur 6.5 fra Håndbok 140 Side 18

19 7.3 Utredningstema Tema Antatte problemstillinger Arbeidsmetode Miljø Naturmiljø Planområdet ligger i et industriområde med lang historie og bruk. Strandlinje og marine miljø er endret i flere faser gjennom de siste hundre år og derfor liten sannsynlighet for å finne sjeldne eller verdifulle naturmiljø- og typer. Det er heller ingen registrerte eller kjente forekomster jf naturbasen. Kunnskapsgrunnlag blir dokumentert i planbeskrivelsen i hht. natur mangfold loven, kap II. Kulturminner / Kulturmiljø Landskap Ingen registrerte kulturminner / kulturmiljø innen planområdet. Med bakgrunn i lang industri- og verftshistorie er det lav sannsynlighet for nye funn av automatisk freda kulturminner. Tre kontorbygg på 7 etasjer planlegges ut mot sjøen med direkte innsyn fra innseilingsleien til Harstad. Planen ligger og opp til mottak av rigger og supplybåter. Bylandskapet blir berørt og nye gangforbindelser kan bli etablert med bl.a. «Stien langs sjøen» Beskrives i planbeskrivelsen En overordnet landskapsanalyse skal gjennomføres med utgangspunkt i veileder DN/RA (Direktoratet for naturforvaltning/riksantikvaren. 2010). Tiltakets virkninger på bylandskapet blir evaluert. Visuell evaluering av tiltakets virkning. Medvirkning i henhold til veileder og landskapskonvensjonen, sikres i gjennomføring av planprosess. Universell utforming Grunnforhold Tiltakene skal planlegges med fokus på universell utforming. Eksiterende grunnforhold innenfor planområdet skal kartlegges og vurderes. Verktøy: DN/RA metodikk, Håndbok 140, ståstedsanalyse og fotovisualisering Tilgjengelighet / universell utforming i og rundt området tas inn i planbeskrivelsen. Enkel overordnet vurdering for grunnlag til prinsipielle løsninger Overordnet vurdering for trasévalg til «Stien langs sjøen» tas inn i planbeskrivelsen. Det skal gjennomføres en utredning av områdestabilitet. Hovedfokus på forurensede masser som grunnlag for videre utarbeidelse av tiltaksplan. Side 19

20 Havnivå Støy Utslipp til luft, sjø / vann og grunn Det planlegges ny bebyggelse på fylling i sjøen. Planområdet utvides til å inkludere hele HIS området med dokkhall (Plan nr. 370). Innen planområdet skal det være mottak av rigger/offshorekonstruksjoner. Utredning skal belyse: Industri / skipsverft Rigg/offshore Trafikk og transport Utredningen vil gjøres samlet for både plantiltak og trafikk/transport. Det forutsettes at virksomheten oppfyller gjeldende krav i forurensningsloven. Modellering av havnivåstigning gjøres etter følgende scenario beregning: 200 års flo for bygg i sikkerhetsklasse 2 og 1000 års flo for bygg i sikkerhetsklasse 3. i tillegg til generell beskrivelse av konsekvens ved stigende havnivå som følge av klimaforandring. Beregnet flomålhøyde med utgangspunkt i havnivå om 100 år. Støyberegninger blir gjennomført: Kartlegging av industristøy fra skipsverft (rigg og offshore) og Harstad mekaniske verksted Kartlegging av støysituasjon som følge av trafikkøkning i området KU skal belyse støynivået mot tilgrensende boligområder og gi veiledninger til eventuelle avbøtende tiltak. Dersom det er nødvendig med avbøtende tiltak, skal det også foretas en beregning av støynivået etter at disse er tatt inn i beregningsgrunnlaget. Tematiske støysonekart utarbeides og samlet støykonsekvensrapport utarbeides. I planbeskrivelsen vurderes tiltaket i forhold til utslipp til luft, grunn og vann/sjø. Eventuell tiltaksplan for forurenset grunn utarbeides. Tema Antatte problemstillinger Arbeidsmetode Samfunnsdel Næringsliv og sysselsetting Etablering av offshore relaterte næringer og markedspotensial. Ringvirkningsanalyse ved etablering. Økt sysselsetting og tilvekst til kommune innen næringer, vekst og arealbehov (maritim cluster). Markedspotensialet for utbygging beskrives. Konsekvens av økt aktivitet i sentrumsnære områder vurderes. Konsekvenser for handelsvirksomheter generelt, samt arbeidsplasser i anlegg og driftsfasen vurderes. Side 20

21 Trafikk og transport Tiltaket skal sees i sammenheng med de planlagt nye trafikkløsningene i «Harstadpakken». Det skal redegjøres for ny atkomst fra rv. 83. Det skal redegjøres for hvilken trafikkmengde/trafikkøkning den planlagte utbyggingen vil generere. Det skal beregnes kapasitet for vegnettet. Konsekvenser for planområdet og for de ulike trafikantgruppene utredes. Trafikkutredningene skal samordnes med tilgrensende planområde; Sjøkanten senter. Kapasitetsberegninger utføres med transportmodell fra Harstadpakken. Kryssene skal kapasitetsberegnes både mht. 3-arma og 4-arma rundkjøring i Margrethe Jørgensens veg, slik at kapasiteten i området ivaretas både med og uten tunnel. Hvis det blir vedtak i Harstadpakken der det blir fastsatt at tunnelen skal bygges, vil kapasitetsberegning for 3-arma rundkjøring utgå. Parkeringsdekning for planområdet blir utredet ut fra lokalisering, tilgjengelighet og tilgang til kollektivtransport. Virkninger for bussog biltrafikk, samt gang- og sykkeltrafikk vil bli utredet. Trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper vurderes. Trafikkutredningene samordnes med tilgrensende planområde; Sjøkanten senter. Infrastruktur VA og tilkobling til fjernvarme. Behandles i planbeskrivelse. ROS Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold, som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Sannsynlighet for hendelser og konsekvensens alvorlighetsgrad utredes i ROS-analysen. Analysen skal belyse: Identifisere aktuelle tema som kan påvirke planforslag. Utredning av temaet med henvisning til konkrete kart, kunnskaps- og datagrunnlag. Vurdere eventuelt behov for detaljundersøkelser, utføre disse og gi forslag om konkrete avbøtende tiltak. Side 21