PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNS- HÅNDTERING

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET/ROGALAND FYLKESKOMMUNE/JÆREN VANNOMRÅDE PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNS- HÅNDTERING SEPTEMBER 2013 LOKAL FORDRØYNINGSDAM FOR OVERVANN I TETT BEBYGGELSE BJØLSEN I OSLO (LARK: SNØHETTA, FOTO:RAINER STANGE/DRONNINGA LANDSKAP)

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no MILJØDIREKTORATET/ROGALAND FYLKESKOMMUNE/JÆREN VANNOMRÅDE PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING September 2013 OPPDRAGSNR. A031710/ UTGIVELSESDATO OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON: Monica Nedrebø Nesse OPPDRAGSANSVARLIG I COWI: Svein Ole Åstebøl (svo@cowi.no T: ) UTARBEIDET Svein Ole Åstebøl, Simona Robba, Gunnar Stenvik KONTROLLERT Hans Vebjørn Kristoffersen, Sverre Finnvik GODKJENT Stein Broch Olsen

4

5 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 5 FORORD Foreliggende veileder er initiert av Jæren Vannområde. Med befolkningsvekst og et endret klima forventes økt belastning på vassdragene samtidig som det er behov for å bedre dagens tilstand i vassdragene. Det er et mål å fremme bruken av lokale overvannsløsninger for å redusere avrenningen og forurensningstilførselen fra urbane områder. Veilederen skal være et hjelpemiddel for planlegging av lokale overvannstiltak i ny og eksisterende bebyggelse. Utarbeidelsen av veilederen er basert på oppdatert kunnskap om overvann, eksempler fra en rekke konkrete overvannsprosjekter samt fra befaringer til et stort antall anlegg i innog utland. En referansegruppe har fulgt prosjektet og har gitt konstruktive bidrag og kommentarer til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av: - Signe Kvandal, Sandnes kommune - Kirsten Vike, Sandnes kommune - Eirik Sør-Reime, Hå kommune - Frank Bjørnø, Klepp kommune - Elin Valand, Jæren Vannområde - Monica Nedrebø Nesse, Jæren Vannområde/Sandnes kommune Prosjektet er finansiert med statlige midler gjennom Miljødirektoratet (tidl. KLIF). Prosjektansvarlig i Jæren Vannområde har vært Monica Nedrebø Nesse. Veilederen er utarbeidet av COWI v/svein Ole Åstebøl, Simona Robba og Gunnar Stenvik. Oppfølging og kvalitetssikring av prosjektet er utført av Hans Vebjørn Kristoffersen, Sverre Finnvik og Stein Broch Olsen Prosjektansvarlig i COWI har vært Svein Ole Åstebøl. Eksemplene i veilederen er hentet fra Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland og USA. Eksemplene er med få unntak befart av COWI. Alle foto er tatt av COWI unntatt der fotograf er navngitt. Oslo/COWI 27. september 2013 Svein Ole Åstebøl Prosjektleder (Sign.)

6 6 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING INNHOLD 1 Hvorfor veilederen - bakgrunn og formål 8 2 Hvordan bruke veilederen 9 3 Urban utvikling - utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering Mål Utfordringer og behov Hydrologisk grunnlag for Jæren Forurensninger i overvann Eksisterende og nye områder 15 4 Overvann i arealplanleggingen Overordnet plannivå Regional plan / interkommunalt plansamarbeid Kommuneplan / kommunedelplan Reguleringsplaner Byggesak Andre virkemidler i planleggingen Miljøoppfølgingsprogram Blågrønn faktor (BGF) 20 5 Lokal overvannshåndtering på Jæren karakteristiske forhold 21 6 Løsninger for lokal overvannshåndtering Overvann i ulike typeområder Bebyggelse Vassdrag, overvannshåndtering og bebyggelse Sikkerhet vann og barn Næringsområde Vei, gate og parkering Eksisterende bebyggelse 40 7 Funksjonskrav til åpne overvannsløsninger Estetikk og landskap Vannkvalitet og vannbehandling 44

7 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Drift 44 8 Litteratur 46 Vedlegg: Temablad om overvannsløsninger 48

8 8 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 1 Hvorfor veilederen - bakgrunn og formål Det forventes en betydelig befolkningsvekst i Jærregionen fremover. Dette medfører nye utbyggingsområder og tilhørende økt overvannsbelastning på ledningsanlegg og vassdrag. Jæren vannområde har arbeidet aktivt for å få kommunene til å innføre tiltak som reduserer avrenningen og forurensningen til vassdrag fra utbyggingsområder og industrianlegg. Formålet med veiledningen er å imøtekomme behovet for informasjon om gode lokale overvannsløsninger som bidrar til redusert avrenning og forurensning til vassdragene. Veilederen skal dekke områder med og uten naturlige muligheter for infiltrasjon av overvann i grunnen. Løsningene skal være robuste i forhold til forventede klimaendringer som økt nedbørintensitet og -mengde. I veilederen er det lagt mest vekt på åpne overvannsløsninger. Veilederen omhandler kun avrenning fra urbane områder. Utfordringen er å få til gode løsninger i nye utbyggingsområder, men det er også behov for overvannstiltak i eksisterende bebyggelse dersom mål om god tilstand i vannforekomstene skal oppnås. I forvaltningsplanen for Figgjovassdraget er krav om lokal overvannshåndtering tatt inn som viktige tiltak. Mange kommuner på Jæren har tatt inn bestemmelser om lokal overvannshåndtering i sine kommuneplaner. Målsetningen er at veilederen skal motivere til og påskynde planleggingen av lokale overvannsløsninger i nye og eksisterende urbane områder. Målgruppen for veilederen er kommunal forvaltning, utbyggere og rådgivere.

9 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 9 2 Hvordan bruke veilederen Veilederen har et 3- delt innhold: Overvann i planleggingen Overvannshåndtering i ulike typeområder Temablad med beskrivelse av de enkelte overvannsløsninger med vekt på oppbygging, funksjon, dimensjonering og drift. Veilederen er praktisk rettet med omtale av ulike løsninger samt viktige forutsetninger for å lykkes med lokal overvannshåndtering. Veilederen går ikke ned i tekniske detaljer for løsningene. Utformingen av løsningene presenteres som prinsippskisser og med fotoeksempler. Veilederen omfatter ikke tiltak på eksisterende ledningsanlegg som sanering av anlegg, kapasitetsøkning etc. Veilederen omtaler heller ikke kommersielle produkter.

10 10 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 3 Urban utvikling - utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering 3.1 Mål Følgende 3 hovedmål legges til grunn for håndtering av overvann i bebygde områder: Forebygge skader Overvannet skal håndteres slik at sikkerhet for liv, helse og miljø ivaretas. Forurensning av vannforekomster skal reduseres. Utnytte overvann som ressurs Overvannet skal utnyttes som positivt landskapselement i bymiljøet og for bruk til rekreasjonsformål. Styrke biologisk mangfold i bymiljøet Gjennom infiltrasjon, bruk av åpne vannveier og dammer skal det biologiske mangfoldet fremmes. 3.2 Utfordringer og behov Bymessig utbygging vil generelt påvirke avrenningen og vannets kretsløp på følgende måte: En høy andel av nedbøren renner av på overflaten grunnet store arealer med harde flater. Overflateavrenningen skjer raskere og med høyere intensitet og dette gir større vannmengder på kortere tid sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng. Flomstørrelsen øker betydelig sammenlignet med avrenning fra naturlige områder (fig. 1-3). Regnvannet fjernes fra menneskene og miljøet ved at vannet tradisjonelt har vært ført til ledningsanlegg Avrenningen til vassdrag reduseres i tørrværsperioder pga. redusert andel infiltrasjon og raskere drenering av utbyggingsområdene (magasineringen av vann i grunnen reduseres etter utbygging) Avrenningen fra harde flater især trafikkerte arealer, inneholder forurensninger som havner i vassdraget

11 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 11 Figur 1. Relative forskjeller i avrenningsintensitet for ulike typeområder. Figur 2. Fordelingen av nedbør på ulike vannstrømmer i bymessige områder (veiledende prosenttall for tradisjonell overvannshåndtering).

12 12 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 3. Illustrasjon av behovet for å fordrøye (magasinere) avrenningen fra et urbant område for å oppfylle kravet til maksimalt påslipp til kommunalt anlegg eller til vassdrag. Figuren viser fordrøyningsbehovet for en gitt nedbørepisode. Fordrøyningsbehovet kan dekkes ved å lagre vann i et konstruert magasin (åpen dam, lukket magasin etc.) og ved infiltrasjon i grunnen. Løsningen på de nevnte utfordringer ligger i å håndtere overvannet lokalt dvs. gjennom magasinering, infiltrasjonsløsninger etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Begrepet «åpen overvannshåndtering» er brukt om en rekke metoder for håndtering av overvannet lokalt basert på løsninger som etterligner naturens egen måte å ta hånd om overvannet på som for eksempel infiltrasjon, fordrøyning på oversvømmelsesflater (grønne arealer), i dammer eller våtmarker. Anleggene kjennetegnes ved at overvannet til forskjell fra bortledning i lukkede systemer, er synlig. Anleggene har ved riktig dimensjonering og utforming gode forutsetninger for å holde tilbake forurensninger i overvannet. Relatert til figur 2 ovenfor innebærer lokal overvannshåndtering at man ønsker å overføre mest mulig av overvannsavrenningen til magasinering på overflaten og infiltrasjon. I praksis innebærer dette at tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet reduseres eller unngås helt. Hvorfor lokal overvannshåndtering: Reduserer flombelastningen til vassdrag (utjevner tilrenningen fra urbane områder) Reduserer forurensningstilførselen til vassdrag Frigjøre kapasitet i eksisterende ledningsnett Reduserer tilrenningen til renseanlegg fra områder med fellessystem

13 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 13 Flom: Lokale overvannsløsninger vil ofte være koblet sammen med et lukket overvannsanlegg (ledningsanlegg) til en helthetlig overvannsløsning for et gitt område. Verken de lokale løsningene eller ledningsanleggene vil ha kapasitet til å håndtere ekstreme regnepisoder. I slike tilfelle må overskytende flomavrenning ledes til vassdrag i trygge flomveier på overflaten. Planleggingen av flomveier må inngå som en integrert del av overvannsplanleggingen i utbyggingsområder. Hvilke verdier representerer lokale åpne løsninger: Utnytter regnet som ressurs for planter og mennesker (lokalmiljøet) Økt biologisk mangfold og muligheter for liv og rekreasjon Vann i byområder gir liv, trivsel og rekreasjon. Belastningen på vassdrag og risikoen for flomskader reduseres Erfaringsmessig er ikke kostnaden for anlegg og drift av lokale overvannsløsninger høyere enn for tradisjonelle løsninger. Med lokale åpne løsninger oppnås tilleggsverdier som rekreasjon og økt biologisk mangfold. God lokal overvannshåndtering reduserer belastningen på vassdrag. Foto av Høylandsåna og utbyggingsområde v/brattebø gård i Sandnes. Oppgradering av elva har bidratt til et estetisk og attraktivt utemiljø (foto: Elin Valand). Strategi: Målsetningen er å fremme et godt bo- og bymiljø. Dette fordrer samarbeid på tvers av fagområdene arealplanlegging, landskapsforming, miljø og VA-teknikk. Vannplanleggingen må inngå i tidlig fase i planleggingen av nye utbyggingsområder. Regnvannet betraktes som en ressurs som ikke skal skjules eller gjøres til et problem, men kan utnyttes som en kvalitet i byen. Suksess oppnås gjennom kommunikasjon, involvering og dialog med borgerne som skaper aksept og ansvar for overvannsanleggene. Et viktig element i strategien er å utprøve nye løsninger og endog ta noen sjanser.

14 14 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Nøkkelen til suksess er forsinkelse i avrenningen basert på magasinering og infiltrasjon. Der de naturgitte infiltrasjonsforholdene er dårlige, kan man bygge kunstige infiltrasjonsløsninger eller alternativt at man skaper magasineringsvolum på overflaten enten som permanente eller temporære vannspeil. Har man gode infiltrasjonsforhold, men ønsker å beskytte grunnvann i forhold til f.eks. drikkevannsinteresse må man sørge for god rensing av overvannet før infiltrasjon alternativt at overvannsløsningen isoleres mot grunnen med membran eller tette masser. Jo større del av overvannet som håndteres (forsinkes/infiltreres) lokalt dess mindre blir belastningen på overvanns- og avløpssystemet sentralt. Lokale overvannsløsninger må planlegges og utformes i sammenheng med lukkede anlegg, flomveier på overflaten og vassdrag. 3.3 Hydrologisk grunnlag for Jæren Hydrologisk grunnlag finnes i Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg på Jæren (2012); Vedlegg 9 «Overvannshåndtering». 3.4 Forurensninger i overvann I urbane områder tilføres overvannet en rekke ulike forurensninger som partikler, næringssalter, miljøgifter og veisalt. Stoffenes forekomst har en rekke kilder deriblant atmosfærisk nedfall, slitasje og eksosutslipp fra trafikken, materialbruk i biler, overflatedekker, bygningsmasse (maling, bygningsmaterialer) og drift av veinettet. Forurensningsmengden i overvannet vil være avhengig av andelen tette flater som er bestemt av befolkningstetthet, trafikkmengde etc. Det er således stor forskjell i forurensningsgrad i takvann sammenlignet med veivann fra en høytrafikkert vei. Takvann betraktes som «rent», mens veivannet er forurenset (høy forurensningsgrad ved høy trafikktetthet). Av Miljødirektoratets prioriterte miljøgifter er det dokumentert forekomst av i alt 20 organiske miljøgifter og 6 tungmetaller i overvann (Åstebøl et. al, 2012). Tett by (sentrumsområder/høy andel tette flater) og veier med høy trafikkmengde har de høyeste konsentrasjonene av forurensningsstoffer. Krav til rensing av overvann avhenger av resipientens sårbarhet, utslippets omfang og de vannkvalitetsmål som gjelder for resipienten.

15 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 15 Statens vegvesen har angitt generelle anbefalinger for rensing av veivann i håndbok 017 (Veg- og gateutforming): ÅDT < 8 000: Normalt ikke behov for rensing ÅDT : Ofte behov for rensing ved små og sårbare resipienter og ved viktige gyteplasser for fisk ÅDT : Normalt behov for rensing (unntak krever undersøkelser og god dokumentasjon) ÅDT > : Trenger vanligvis rensing Basseng for rensing av veivann fra E39/Rv44 i Sandnes. Rensing av overvann i lokale løsninger oppnås gjennom to hovedprosesser: Sedimentasjon av partikkelbundne forurensninger i dammer Filtrering, binding og nedbrytning av forurensninger i jord/filtermasser Renseprosessene kan forbedres ved ulike videregående rensemetoder slik som mekanisk filtrering, sandfiltrering, sorpsjonsfilter og felling. De fleste lokale overvannsløsninger har med noen unntak gode forutsetninger for tilbakeholdelse av forurensninger. 3.5 Eksisterende og nye områder Eksisterende og nye områder har ulike muligheter for lokale overvannstiltak. I nye områder kan optimalisering av arealbruk, landskapsutforming og VA-tekniske løsninger skape gode forutsetninger for overvannsløsninger tilpasset de lokale forholdene. I eksisterende områder er hovedstrukturen i overvannssystemet gitt og dette begrenser utvalget av løsninger. Tiltakene må rettes mot kilden før vannet havnet i ledningssystemet f.eks. frakobling av takvann fra ledningsnettet eller ved utløpet før vassdrag f.eks etablering av sentrale overvanns- eller filterbassenger. Ledningsanlegg ligger ofte på 2-3 m dybde. Skal ledningsanlegg tilknyttes åpen bassengløsning, forutsetter dette at terrengforholdene gjør det mulig å hente overvannet opp i dagen. Eksempler er vist i kap. 6.5.

16 16 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 4 Overvann i arealplanleggingen Overvann (og vassdrag) berører en rekke viktige tema i arealplanleggingen: Terreng- og landskapsutforming inkl. bekker med kantsoner Infrastruktur og opparbeidelse av byggegrunn (veier, ledningsanlegg, dreneringstiltak) Vannføring og vannkvalitet i vassdrag Fordrøying av overvann Flomveier Biologisk mangfold/biotoper Verneområder Klimatilpasning Gjennomføring av ønskede overvannstiltak kan og bør sikres gjennom Plan- og bygningsloven (PBL). Gjennom PBL kan politiske mål gis en formell forankring, og det kan gis juridisk bindende føringer for overvannshåndtering så vel på et strategisk/overordnet nivå som på detaljnivå. Det er nødvendig at overvannshåndteringen blir ivaretatt gjennom hele planog byggesakshierarkiet, fra overordnet plan via reguleringsplaner til byggesak. 4.1 Overordnet plannivå Regional plan / interkommunalt plansamarbeid Nedbørfelt/vannsystemer strekker seg ofte over kommunegrenser. Det kan da være nødvendig med en samordnet plan- og tiltaksstrategi for å nå felles mål. Forebyggende arbeid i et vassdrag/nedbørfelt med målsetting om å redusere fare for flom og flomskader er et aktuelt eksempel i denne sammenhengen. Utarbeidelse av en temaplan på regionalt eller interkommunalt nivå iht. PBL kan være hensiktsmessig i slike tilfeller. Regional plan: Regional plan utarbeides av regional planmyndighet (fylkeskommunen). Regionale planer skal ha et langsiktig perspektiv og skal alltid ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Regionale planer er rettslig bindende for kommunale planer. Interkommunal plan: Interkommunal plan kan utarbeides av to eller flere kommuner når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. Interkommunal plan kan omfatte alle

17 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 17 plantyper, og utarbeides etter de samme regler som ordinære kommunale planer. Hver kommune treffer planvedtak for sitt område Kommuneplan / kommunedelplan I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å forankre håndteringen av overvann på et kommunalt nivå. For å sikre en helhetlig og framtidsrettet utvikling av overvannssystemet i kommunen, er det viktig at målsetting og hovedprinsipper for overvannshåndtering fastsettes på et overordnet plannivå, dvs. gjennom forankring i kommuneplan eller kommunedelplan. Kommuneplan: I kommuneplanens samfunnsdel kan det bl.a. gis retningslinjer for håndtering av miljømessige utfordringer, herunder utfordringer knyttet til overvann. Slike retningslinjer vil være viktige som politisk forankring av kommunens mer konkrete arbeide med overvannshåndtering på lavere plannivå og i byggesak. I kommuneplanens arealdel kan det fastlegges hensynssoner, det vil si områder der det skal tas spesielle hensyn, f. eks. med tanke på flomfare/miljøulempe og/eller områder med påbud om nærmere angitte infrastrukturløsninger for bl.a. vann/overvann. Det kan gis generelle bestemmelser og retningslinjer til slike hensynssoner som bl.a. angir nærmere hvilke hensyn som skal tas ifm. arealbruk. Arealdelen kan også båndlegge områder som grøntstruktur, herunder områder langs elver og vassdrag. Kommunedelplan: Som et alternativ eller supplement til kommuneplanen kan det være hensiktsmessig å utarbeide en egen tematisk kommunedelplan for overvann/vassdrag. En kommunedelplan vil tydeliggjøre det aktuelle temaet, og gir gjerne anledning til en grundigere faglig utredning enn tilfellet vil være innenfor rammen av et bredt anlagt kommuneplanarbeid. En tematisk kommunedelplan skal ha en handlingsdel som skal revideres årlig og som skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. En kommunedelplan legger dermed sterke føringer mht. handling/gjennomføring. En kommunedelplan for overvann/vassdrag bør samordnes med (evt. slås sammen med) kommunedelplan for grøntstrukturen dersom slik plan skal utarbeides. Miljøteknisk hovedplan for overvannshåndtering: Som grunnlag for kommune-/kommunedelplanens fastsettelse av overordnete hovedprinsipper og strategier for overvann, bør kommunen utarbeide en miljøteknisk hovedplan for overvann. Dvs. en overordnet plan som beskriver de store systemene og hovedprinsipper for håndtering av overvann i et nærmere definert område:

18 18 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Utredning/dokumentasjon av dagens tilstand samt utviklingstrekk mht. overvann Definere mål på kort og lang sikt Beskrive årsaks- og virkningsforhold og foreslå strategiske hovedprinsipper/ -tiltak som er nødvendige for å oppnå de mål som er satt Beskrive prinsipper for overvannshåndtering i nye utbyggingsområder Forslag til handlingsprogram Kommuneplaner/kommunedelplaner bør gi bindende føringer for etterfølgende reguleringsplaner og byggeprosjekter, basert på anbefalte system og prinsippløsninger i overordnet miljøteknisk hovedplan. 4.2 Reguleringsplaner All vassdrags- og overvannsrelatert arealbruk må fremgå av reguleringsplan sammen med øvrig arealbruk. Dette omfatter bl.a. bekkedrag med grøntsoner, våtmarksområder, arealer til overflatebasert overvannshåndtering (infiltrasjonsområder, dammer, flomveier etc.). PBL skiller mellom to typer reguleringsplaner: Områderegulering Detaljregulering Områderegulering: Områdeplaner er i utgangspunktet kommunens egen reguleringsplan som brukes der det er stilt krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen finner at det er behov for en mer detaljert områdevis avklaring av arealbruk, teknisk infrastruktur, vernehensyn m.v. Plantypen benyttes gjerne i forbindelse med utvikling av større nye utbyggingsområder fastlagt i kommuneplanen. I slike sammenhenger bør det utarbeides en overvannsplan for hele utbyggingsområdet i forkant av eller i tidlig fase av reguleringsplanarbeidet. Overvannsplanen bør fastlegge konkrete hovedløsninger for overvannsystemet innenfor planområdet som gis formell forankring gjennom reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelser til en områderegulering kan stille krav om etterfølgende detaljregulering av delområder og at det i den forbindelse skal redegjøres mer detaljert for overvannshåndtering. Detaljregulering: Detaljert reguleringsplan utarbeides ifm. konkrete byggeprosjekter, og skiller seg fra områdeplanen ved at utforming og tekniske løsninger i større grad er fastsatt i planen. Dette gir også anledning til å stille mer konkrete krav til løsninger for overvannshåndtering, både gjennom plankart og reguleringsbestemmelser.

19 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 19 En detaljert reguleringsplan kan f.eks. gi juridisk bindende føringer vedrørende: Hovedprinsippene for håndtering av overvann og drensvann innenfor planområdet (dersom disse ikke allerede er fastlagt på kommuneplannivå eller i områderegulering). Utslipp, fordrøyning, infiltrasjon i boligfelt og grøntkorridorer. Spesifiserte overvannstiltak på privat og offentlig grunn. Krav til terrengforming og -høyder mhp. fremføring av overvann, flomveier, VAnett og veger. Utformingsprinsipper for overvannsanleggene; renner, kanaler, bekker, infiltrasjonsområder, dammer, flomveier etc. Krav til drenering og grunnarbeider. Krav om fordrøying av regnvann fra tak og tette markflater. Krav til utomhusanlegg der det er relevant av hensyn til vassdrag og overvannshåndtering. Illustrasjonsplan/utomhusplan: I forbindelse med planer på reguleringsnivå bør det utarbeides illustrasjonsplan som viser hovedtrekk mht. terrenginngrep (nytt og gammelt terreng), opparbeidelse av byggeområder, infrastrukturanlegg i grunnen, overvannsløsninger og vannveier. I reguleringsbestemmelsene kan det stilles krav om at det i forbindelse med etterfølgende byggesak skal utarbeides detaljert utomhusplan for godkjenning, og at denne også skal redegjøre detaljert for håndtering av overvann (terrengendringer, høyder, teknisk løsning for overvannssystem m.v.). Reguleringsbestemmelser er et effektivt virkemiddel for å sikre at overvannstiltak i det enkelte byggeprosjekt blir gjennomført iht. en helhetlig strategi i kommunen, og det er derfor helt avgjørende at disse får et innhold som er i samsvar med strategier vedtatt i overordnet plan. 4.3 Byggesak Byggesaker skal behandles med utgangspunkt i de føringene som er gitt i vedtatt reguleringsplan for det aktuelle området, noe som understreker viktigheten av at overvannsproblematikken håndteres målrettet og konsekvent i kommunens planprosesser (kommuneplan- og reguleringsplannivå). Ved 2-trinns byggesøknader må det påses at føringer gitt i reguleringsplan følges opp og konkretiseres som vilkår for rammetillatelser.

20 20 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Dersom det i reguleringsplanen er stilt krav om detaljert utomhusplan, må det påses at denne er i samsvar med og bygger opp om vedtatte planer og strategier for overvannshåndtering i kommunen. Gjennomføring av overvannstiltak skjer etter godkjent byggesøknad, og det er derfor viktig at byggetillatelse gis på vilkår av at de føringer som er hjemlet i godkjent arealplan følges. 4.4 Andre virkemidler i planleggingen Miljøoppfølgingsprogram Ifm. de ulike planfasene kan det som et supplement til de formelle plandokumentene og vedtakene utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som konkretiserer og utdyper miljømål for ulike temaer, deriblant overvann og vassdrag. Slike dokumenter kan sikre at ansvarsforhold rundt dokumentasjon etc. avklares for ulike faser i planlegging, gjennomføring og drift. I miljøprogrammet bør det avklares hvilke temaer som skal inngå i detaljerte miljøoppfølgingsplaner for de ulike fasene. Aktuelle temaer kan være ytre miljø, landskap/utomhusanlegg, infrastruktur, materialbruk. Her vil hensynet til overvannshåndtering og vassdrag inngå i ulike temaer Blågrønn faktor (BGF) Blågrønn faktor er et verktøy som skal bidra til å skape generell kvalitetsheving i uterom med tanke på god lokal overvannshåndtering, vegetasjonsbruk og biologisk mangfold. Verktøyet skal sikre kvaliteter ved at utbygger må kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater. BGF fungerer som et tillegg til den juridiske sikringen av blågrønn struktur i arealplaner etter PBL og vern av natur etter naturmangfoldsloven. Hovedformål med BGF er å sikre lokal blågrønn infrastruktur og bygningsintegrert grøntstruktur i utbyggingsprosjekter. En veileder for BGF i byggesaksbehandlingen er utviklet av Fremtidens byer/miljøverndepartementet (ref.: Dronninga Landskap/COWI/C. F. Møller, 2013).

21 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 21 5 Lokal overvannshåndtering på Jæren karakteristiske forhold Nedenfor omtales noen karakteristiske forhold for Jæren som påvirker utnyttelsen, funksjonen og utformingen av lokale overvannstiltak. Store variasjoner i jordbunnsforhold fra områder med godt drenert grunn og til områder med tette jordmasser (leire) eller fjellgrunn. Tilsvarende store variasjoner i grunnvannsnivå. Mildt klima med lang vekstsesong er gunstig for bruken og funksjonen til lokale overvannstiltak En del eksisterende bebyggelse på flate arealer har tidvis problemer med avvanningen pga høy vannstand/flom i kanaler. Vann på overflaten: vannmettet jord ved langvarig regn og ved varierende frost og regn på vinteren kombinert med tele (regn på frossen mark) I noen områder utnyttes grunnvannskilder til vannforsyning (Hå kommune). Her er det særlig behov for å beskytte grunnvannet mot forurensning. Det er registrert en økning i regnintensiteten på ca 20 % jfr. oppdaterte intensitetskurver fra 2010 i VA-normen, vedlegg 9. Omfattende landbruksdrift og stort utbyggingspress (press på arealer til urbane formål). Hustomter/sidearealer langs veier etc er små. Generelt vanskelig med tilgjengelige arealer til LOD (strenge krav til arealbruk). Muligheter ligger bl.a. i sambruk med annen arealbruk f.eks. idrettsanlegg, grøntstruktur. Det er store utfordringer med overvannsutslipp til vassdrag og kystområder (Gandsfjorden/Hafrsfjord) fra nye utbygginger i forhold til flom og forurensningsbelastning.

22 22 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 6 Løsninger for lokal overvannshåndtering 6.1 Overvann i ulike typeområder I det etterfølgende gjennomgås lokale overvannstiltak i ulike typeområder. Typeområdene er valgt ut fra at de har særtrekk som betinger ulike typer LOD-tiltak. Mange LOD-tiltak vil derimot være egnet for flere typeområder og vil således gå igjen i beskrivelsen. Dessuten vil kombinasjon av kjente tiltak være en viktig del av planlegging for å oppnå optimale løsninger tilpasset den stedlige situasjonen. Typeområdene er: Bebyggelse Næringsområder Vei, gate og parkering Det er utarbeidet faktaark for de enkelte overvannsløsningene i vedlegg. 6.2 Bebyggelse Å ta hånd om regnet der det faller er den grunnleggende filosofien for lokal overvannshåndtering. Dette innebærer tiltak på både privat og offentlig grunn nær bebyggelse og øvrige tette flater som veier, parkering etc. I bebyggelse er følgende lokale overvannstiltak aktuelle (fig. 4-14): A. Grønne tak B. Infiltrasjon av takvann på grønne arealer C. Infiltrasjonssone/-grøft D. Regnbed E. Dammer F. Kjørbare arealer m/infiltrasjon (grus, åpen betongstein etc) A. Grønne tak Grønne tak fungerer i prinsippet som grønne arealer på bakken med den forskjell at jordlaget er langt tynnere på tak (fig.4). Grønne tak holder tilbake regnvann og forsinker avrenningen ved regn. På sommeren reduseres en stor del av avrenningen ved fordampning fra takene. Evnen til å holde på vann er avhengig av tykkelsen på jordlaget. Tynne ekstensive grønne tak har mindre vannlagringsevne enn de intensive takene med tykkere jorddekke. Ved langvarig regn overmettes de ekstensive takene og reduksjonen i avrenningsintensiteten er minimal.

23 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 23 Figur 4. Grønt tak (Scharnhauser Park i Stuttgart). B. Takvann til infiltrasjon I etterfølgende figurer (5-6) er ulike varianter av løsninger for infiltrasjon og magasinering av takvann illustrert. Infiltrasjonsløsningen må tilpasses de lokale topografiske forhold og grunnforholdene. For å infiltrere takvannet på egen tomt kreves et tilstrekkelig areal og permeable grunnforhold. Hvis arealet eller grunnforholdene ikke er tilfredsstillende (liten tomt, tette masser), kan overskuddsvannet fanges opp av en avskjærende infiltrasjonssone bygd opp av permeable masser med underliggende drenering. Alternativt bygges et underjordisk magasin med lukket avløp til overvannsnett. Et lukket magasin er mer utsatt for gjentetting. En grunnleggende forutsetning for lokal håndtering av takvannet, er at utomhusarealet har godt fall bort fra bygningen. Takvannet bør føres på tett renne 2-3 m ut fra bygningen for ikke å skape fuktbelastning mot grunnmur.

24 24 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 5. Infiltrasjonsløsninger for takvann på arealer med permeable og tette jordmasser. Renne Infiltrasjonssone Infiltrasjonssone Figur 6. Utledning av takvann på renne til infiltrasjon på plenareale (venstreväxjö, høyre Oslo).

25 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 25 C. Infiltrasjonssoner i boligbebyggelse I bebyggelse kan det etableres felles infiltrasjonssoner for å ta hånd om overvann fra tak, lokalveier og plasser (fig. 7-8). Infiltrasjonssonen etableres langs lokalveier og g/s-veier. Infiltrasjonssonen er bygd opp av permeable masser over underliggende drenering. Infiltrasjonssonen kan etableres med overløp koblet til drensledningen. Infiltrasjonssone Figur 7. Eksempel på nedsenket infiltrasjonssone langs bebyggelse. Tilrenning fra gangvei og taknedløp (Växjö i Sverige, foto: Gøran Lundgren). Figur 8. Bygde infiltrasjonssoner i boligområde med tette jordmasser (plan/snitt).

26 26 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING D. Regnbed Regnbed fungerer tilsvarende som bygde infiltrasjonssoner, men er arealmessig tydelig avgrenset og er normalt preget av en variert beplantning. I et regnbed magasineres regnvannet på overflaten før det siger ned i grunnen. Hvis det er tette masser i grunnen må de stedegne massene skiftes ut med åpne infiltrerbare masser som legges over en underliggende drenering. Regnvannet siger ned til dreneringen som fører vannet til vassdrag eller til lokalt overvannsnett (fig. 9). Regnbed kan håndtere overvann fra tak, plasser og veier. Figur 9. Takvann til regnbed. E. Dammer I boligbebyggelse kan lokale dammer bidra til fordrøyning samtidig som vannet utnyttes som en ressurs til glede for lokalmiljøet (fig ). Over det faste vannspeilet har dammene et ledig volum til å magasinere avrenning fra kommende regn. Utløpet fra dammene er strupet og på den måten fylles det ledige volumet opp under regn og avrenningen forsinkes. Dammer med viktig estetisk funksjon i by-/ og bomiljøer må ha god vannkvalitet. Dette forutsetter at dammene tilføres overvann har lavt innhold av næringsstoffer som takvann.

27 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 27 Figur 10. Eksempler på lokale fordrøyningsdammer i boligbebyggelse. Øverst; Dammer i eldre boligbebyggelse i Augustenborg i Malmø. Nederst venstre; dam i Bjølsen studentby i Oslo. Nederst høyre; dam Kleppestemmen i Klepp (foto:frank Bjørnø. Dammene må ha tett bunn for å opprettholde fast vannspeil og ikke forårsake fuktproblemer på nærliggende bygningskonstruksjon. Foto øverst til høyre viser eksempel på dam med algevekst som skyldes at tilført overvann inneholder for mye næringsstoffer f.eks. tilrenning fra gjødslede arealer (plantefelt, plenarealer).

28 28 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Boligblokk Åpen dam Vannrenner for takvann Boligblokk i by Boligblokk Figur 11. Eksempel på åpen fordrøyningskanal/dam for takvann i gårdsrom i by (planløsning + sommer-/vinterfoto, Chr.Kroghs gt., Oslo).Gårdsrom og dam er plassert over parkeringskjeller. Prosjektet er nominert til Statens byggeskikkpris, 2013 og tildelt Oslo kommunes hagebrukspris, 2012 (Lark: Dronninga Landskap AS, foto: Adam Stirling)

29 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 29 Tørr fordrøyningsdam En tørr dam har kun vann når det regner. Etter regnet tømmes dammen via et strupet utløp og er deretter tørr frem til neste regn. I tørr tilstand kan damarealet benyttes til andre formål, f.eks. aktivitets- og lekearealer, P-plass etc (fig ). Flomkanal Fordrøyningsdam Fordrøyningsdam Figur 12. Flerbruk av skateanlegg til flomkanal og fordrøyningsbasseng i Roskilde (foto: Søren N. Enevoldsen/Sne Architects og Rune Johansen). Innløp Flom- og aktivitetsareale Utløpsterskel Figur 13. Kombinert tørr fordrøyningsdam og aktivitetsareale for ballspill. Maksimal vannstand ved flom tilsvarer topp utløpsterskel (bilde fra Washington DC).

30 30 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Kjørbare arealer med infiltrasjon Kjørbare arealer av grus, singel, armert grasdekke eller permeabel belegningsstein har infiltrasjonsevne og bidrar til å redusere avrenningen sammenlignet med asfalt (fig. 14). Figur 14. Eksempel på permeabelt armert grasdekke (venstre) og permeabel belegningsstein (høyre) Blå-grønne korridorer Blå-grønne korridorer i bebyggelsen er ofte godt egnet for magasinering og bortledning av overvann og som sikre flomveier under ekstremvær (figur 15-16). Korridorene plasseres sentralt i bebyggelsen og det forutsettes at bebyggelsen har en overhøyde som muliggjør utledning av overvann til korridorene. Korridorene har vanligvis flerbruksfunksjoner som ferdsel, rekreasjon, lekeområder etc. foruten overvannshåndtering. Korridorene vil også fungere som flomveier. Figur 15. Prinsippskisse for lokal overvannshåndtering og flomveier i blå-grønn korridor (flerbruksområde) i bebyggelse (plan/snitt).

31 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 31 Infiltrasjonssone/ flomvei Flomvei Infiltrasjonssone/ flomvei Infiltrasjonssone/ flomvei Figur 16. Eksempel på blå-grønne korridorer i boligbebyggelse med kombinerte funksjoner for ferdsel, overvannshåndtering, lek, rekreasjon etc. Åpen tilførsel av overvann fra bebyggelsen vist med piler. Korridorene fungerer også som sikre flomveier ved ekstremnedbør. Korridorene ligger lavere enn bebyggelsen og er tilpasset de naturlige lavpunktene i terrenget. Bildet nede til høyre viser lav kryssing mellom g/s og flomvei. Øverste bilde til venstre Oulu i Finland, øverst til høyre-mariastaden i Helsingborg, nederste bilder fra Fornebu i Bærum kommune Vassdrag, overvannshåndtering og bebyggelse I utbyggingsområder er det viktig å ta vare på eksisterende naturlige bekker og tilhørende kantvegetasjon. I overgangssonen mellom vassdrag og bebyggelse, ligger det godt til rette for å etablere arealer med flerbruksfunksjoner deriblant overvannshåndtering, men uten at det medfører inngrep i kantvegetasjonen eller bekkeløpet (fig. 17).

32 32 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur. 17. Illustrasjon av blå-grønn korridor langs bekk/elv med flerbruksfunksjoner som leveområder for flora/fauna, landskapselement, ferdselsåra, overvannshåndtering, rekreasjon etc Sikkerhet vann og barn Barn tiltrekkes av vann da det skaper attraksjon og gode forutsetninger for lek, mestring og opplevelse (fig 18). Vannveier er også interessante objekter for kunnskapsformidling. Plan og bygningsloven (PBL) regulerer etableringen av vannspeil i forhold til risikoen for barn. PBL 28-6 sier at dam i uteoppholdsarealer skal være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem. I veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK 10) omtales inngjerding som tiltak der de stedlige forholdene utgjør en risiko for drukning (fallrisiko ut i vannet som følge av høydeforskjeller, bratte skråninger, stor dybde/bratt bunn i dammens kantsone). Forskriften sier også at inngjerding normalt ikke er nødvendig dersom andre sikringstiltak for å redusere drukningsfaren er utført slik som grunne partier i bassengets kantsone (maks dybde 20 cm), slakt terrengfall i overgangen til bassenget og bruk av vegetasjon i kantsonen for å begrense tilgjengeligheten til vann for barn. Det finnes flere norske eksempler på dammer etablert uten inngjerding f.eks. Sandvedparken i Sandnes og sentraldammen på Fornebu. Sistnevnte ligger sentralt i et fremtidig stort boområde (fig 18).

33 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 33 Figur 18. Vann er attraktivt for barn. Eksempler på åpne overvannsløsninger (uten inngjerding) som er aktivitetsskapende element for barn. Bilde øverst venstre-augustenborg i Malmø, bilde øverst midten/høyre - Albertslund/København, bilde i midten venstre Arkadien Asperg, Tyskland, bilde i midten høyre- Hamar (foto: Anne Marie Stenmark), bilde nederst til venstre - Dam i Sandvedparken i Sandnes kommune (foto: John Sirevåg), bilde nederst til høyre - Sentraldammen på Fornebu i Bærum kommune. 6.3 Næringsområde Utbygging av næringsområder medfører ofte store takflater og utomhusarealer med tette flater for parkering, varehåndtering etc.. Overvannsavrenningen medfører store belastninger på offentlig overvannssystem og vassdrag. Overvannet bør fordrøyes og renses lokalt i åpne løsninger som infiltrasjonssoner eller dammer før utledning til overvannsnett/vassdrag (figur 19-21). Ved planlegging av næringsområder er

34 34 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING målsetningen å plassere bygningene høyt og med utearealer som har fall fra byggene og mot eiendomsgrensen. I eiendomsgrensene mot naboeiendom og veinett etableres soner for fordrøyning og infiltrasjon av overvannet. Sonene dimensjoneres for å magasinere avrenningen fra en gitt nedbør på overflaten og som deretter infiltreres i grunnen. Infiltrert vann fanges opp av underliggende drenssystem og utledes videre til felles overvannssystem (figur 19-20). Der næringsbygg legges på sprengsteinsfylling kan takvannet (rent vann) ledes til steinfyllinga forutsatt at grunnen har god infiltrasjonsevne eller god drenering til vassdrag. Figur 19. Håndtering av overvann i infiltrasjonssoner i næringsområder med tett grunn (plan/snitt). Figur 20. Eksempler på nedsenket infiltrasjonssone i et næringsområde. Overvann kan magasineres på overflaten opp til nivået på opphøyd sluk. Sluket fungerer som nødoverløp (Växjö i Sverige, foto: Svenskt Vatten P105, 2011).

35 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 35 Figur 21. Prinsippskisser for lokal håndtering av overvann i nærings-og handelsområder. Avrenning til infiltrasjonssone (venstre) og avrenning til fordrøyningsdam (høyre). 6.4 Vei, gate og parkering Overvann fra trafikkerte arealer bør primært infiltreres lokalt på sidearealene (grøfter) alternativt ledes til felles overvannsanlegg for fordrøyning og rensing (fig ). Boligveier og P-plasser bør anlegges med grunne graskledde grøfter som fungerer som infiltrasjonssoner. Grøftene tilføres sandholdig og godt drenerende jord (filtermasse) for å oppnå god infiltrasjonsevne. På den måten oppnås gode infiltrasjonsforhold selv om de stedlige grunnforholdene består av tette masser med lav infiltrasjonsevne. Grøftene utformes for å kunne magasinere overvann på overflaten. Grøftene kan etableres med nødoverløp koblet til kombinert overløps- og drensledning. Infiltrasjonssoner kan også etableres i gatesituasjon. Grøftene vil også ha funksjon som flomveier ved ekstrem nedbør. Grøftene må da være en del av et sammenhengende flomveisystem i nærområdet. Avrenning til langsgående infiltrasjonsgrøfter forutsetter at gater og veier bygges uten kantstein, med nedsenket kantstein eller kantstein som har åpninger for utledning av overvannet. Gjeldende «Vegnorm for Jæren» setter krav om tradisjonell kantstein langs veier/gater og dette setter i praksis en stopper for bruk av åpen infiltrasjonsløsning. Selv om en norm kan fravikes der det er hensiktsmessig bør en endring av normen i retning av større valgfrihet på dette punktet tas opp til vurdering. For hovedveier har det vært vanlig løsning med lukket overvannssystem. En slik løsning kan kombineres med sentralt rensebasseng eller filterbasseng for å oppnå fordrøyning og rensing før utløp til vassdrag. Infiltrasjonsgrøft kan også benyttes som løsning for hovedvei. Her må det legges inn overløpspunkter for ekstremsituasjoner. Erfaringer viser at filter-/jordmasser med god permeabilitet (infiltrasjonsevne)

36 36 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING kombinert med et tett og robust grasdekke forhindrer gjentetting av overflaten (Åstebøl, 2010). I byområder der trær ofte står plantet i tette overflater, vil trekronene ta opp regnvann og ha en positiv effekt ved å magasinere mindre regn og redusere avrenningsintensiteten fra korte intense regnbyger (fig. 25 venstre bilde). Trær tar også opp store vannmengder fra grunnen og dette vil forbedre infiltrasjonskapasiteten på stedet. Figur 22. Prinsippskisse for lokal håndtering av overvann langs veier (plan/snitt). Figur 23. Prinsippskisse infiltrasjonssone i bygate (plan/snitt). Kantstein m/åpninger kan erstattes med nedsenket kantstein.

37 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 37 Infiltrasjonssone Infiltrasjonssone v/sterk nedbør Figur 24. Eksempler på lokale infiltrasjonssoner for overvann langs veier i boligbebyggelse/byområder. I venstre bilde ledes veivann ut til infiltrasjonssonen. I høyre bilde føres både veivann og takvann til infiltrasjonssonen (viser situasjon ved kraftig nedbør) (Växjö i Sverige, foto: Göran Lundgren). Figur 25. Venstre bilde: Eksempel på etablering av infiltrasjonssone i gate uten kantstein (gaten hadde opprinnelig kantstein som er fjernet som del av oppgraderingen av gaten)(växsjö). Høyre bilde: Eksempel på infiltrasjonsløsning i nedsenket grøntrabatt i gate med kantstein (bydel Ensjø, Oslo). (Foto: COWI/Gøran Lundgren)

38 38 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 26. Venstre bilde: Infiltrasjonssone mellom hovedvei og gang/sykkel-felt (Växjö, foto: Gøran Lundgren). Høyre bilde: COWI utfører måling av infiltrasjonskapasitet (permeabilitet) i vei- /infiltrasjonsgrøft langs hovedvei (E6 Minnesund) på selvdrenerende gunn (sandig jordmasse). Infiltrasjonskapasiteten var fortsatt høy etter 15 års drift. Figur 27. Venstre bilde: Sentralt filterbasseng (nedsenket grasflate) i byområde for fordrøyning og rensing av veivann (Fornebu). Høyre bilde: Dam for fordrøyning og rensing av veivann i byområde (Fornebu). Overvannet føres i lukket system frem til begge bassengene.(foto COWI).

39 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 39 Figur 28. Rensedam for overvann fra vei og parkeringsplass, Jærhagen i Klepp (foto: Klepp kommune). Avrenning fra gate og lokalvei kan også ledes til regnbed. Dette har ikke vært en vanlig brukt løsning i Norge, men er mye bruk bl.a. i USA. Utfordringen ligger i å frigjøre arealer for plassering av regnbedene (fig. 29). Figur 29. Håndtering av vei- og gatevann i regnbed (eksempler fra USA).

40 40 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING I figur 30 er det vist eksempler på håndtering av overvann fra parkeringsområder (infiltrasjonssone og overvannsdam). Figur 30. Eksempel på overvannshåndtering i næringsområde/idettsanlegg med store parkeringsarealer. Øvert venstre: Infiltrasjonssone etablert som nedsenket grøntrabatt på parkeringsområde (Reykjavik). Øverst høyre: Overvann fra parkeringsområde ledet til åpen dam for fordrøyning og rensing av overvannet (Trondheim). Nederst: Nedsenket infiltrasjonssone for overvann fra P-plass ved Randaberg Arena (foto: Randaberg kommune) 6.5 Eksisterende bebyggelse I eksisterende bebyggelse med tradisjonelt lukket overvannsanlegg vil det være mer krevende å få til lokale overvannstiltak enn i ny bebyggelse der løsningene har inngått i planleggingen fra starten av. Ved planlegging av tiltak i eksisterende bebyggelse må man se på alle typer tiltaksløsninger fra lokale tiltaksløsninger på privat grunn til sentrale tiltaksløsninger. Tiltakene må baseres på de samme løsningene som er beskrevet i foregående kapitler. På privat gunn er eksempelvis frakobling av takvann og etablering av regnbed aktuelle løsninger, mens basseng eller filteranlegg er aktuelle sentrale løsninger som det er mulig å etablere i ettertid. Bruk av parkeringsplasser, grøntstruktur, idrettsanlegg etc til

41 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 41 kontrollert magasinering av overvann er også mulige løsningsveier å gå (fig ). Tiltak på privat og offentlig grunn kan iverksettes i forbindelse med saneringstiltak på avløpsnettet og bygge- og delingssaker. Etablering av flomveier på overflaten er blitt et stadig mer aktuelt tiltak og spesielt i områder der risikoen for flomskader er stor. Fremføring av flomveier i eksisterende bebyggelse er krevende og forutsetter at det tas et overordnet plangrep fra kommunen. Figur 31. Prinsippløsning for etablering av vått (venstre) og tørt (høyre) overvannsbasseng i eksisterende bebyggelse med lukket overvannssystem.

42 42 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 32. Eksempel fra Växjö (Sverige) på utført terrengforming i eksisterende grøntområde (parkareale) forberedt for fordrøyning av overvann (tørt basseng) fra eksisterende bebyggelse med lukket overvannssystem. Nærliggende boligområder avvannes til de grønne arealene. Terrengforsenkningene har drenerte overflater for å bedre forholdene for flerbruk av grasdekket. Ved nedbør blir overvann stående temporært på overflaten inntil bassenget er tømt via et strupet utløp og arealene på nytt er tørrlagt og klare til bruk (foto: Göran Lundgren). Figur 33. Eksempel på etablering av overvannsbasseng kombinert med et oppstrøms rensefilter for eksisterende byområde i Ski kommune (nedbørfelt = 156 ha). Anlegget fordrøyer (forsinker) avrenningen, fjerner partikkelbundne og løste forurensninger og er utformet for å holde tilbake akutte utslipp (utslipp fra private oljetanker, næringsvirksomhet etc). (Foto/figur: COWI).

43 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 43 Figur 34. Eksempel på regnbed etablert i hager i eksisterende boligbebyggelse i Oslo. Overvann fra tak og gårdsplasser føres til regnbedene. (Foto:Paus og Braskerud, 2013).

44 44 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 7 Funksjonskrav til åpne overvannsløsninger 7.1 Estetikk og landskap Åpne lokale overvannsløsninger kan inngå som viktige estetiske og livgivende elementer i bebygde områder. Der overvannet er tillagt en sentral viktig funksjon om livgivende element bør følgende vektlegges: Vannsystemet må fremstå som attraktivt og tiltalende selv i tørkeperioder Variasjonsrikdommen og mangfoldet i opplevelsen av vann skal fremheves vannflater med refleksjon og speiling, lyder av vann, vannfall mm. Vannets vei bør synliggjøres fra utbyggingsområdene via de ulike transportveiene frem til vannspeil (dammer) i grøntområder og videre til resipient. Skiftninger i værforhold og årstider skal utnyttes som opplevelser Det må legges vekt på solid og håndverksmessig god utforming av anleggene Materialbruken bør være enkel og inngå i omgivelsene tilsvarende som for tradisjonelle anlegg, veier etc. Vannveiene utformes og plasseres slik at nødvendig drift og vedlikehold kan utføres på en enkel måte, for å sikre at systemet fungerer og oppleves som et positivt element. 7.2 Vannkvalitet og vannbehandling Erfaringsmessig kan algevekst, grumsete vann etter regn medføre uønsket vannkvalitet i urbane dammer. Bakteriell forurensning kan også inntreffe og vil være uheldig der nærkontakt med vannet kan inntreffe (barns lek med vann). Aktuelle tiltak for å oppnå en akseptabel vannkvalitet går på separering av overvannstyper med ulik kvalitet (takvann er rent, overvann fra veier er forurenset), forbehandling (rensing) av overvann før utledning til dam, materialbruk samt riktig utforming og drift av dam 7.3 Drift Renner og dammer utføres med tett bunn for å hindre utlekking. Tetting med leire krever svært god massekvalitet og utførelse. Alternative løsninger bør vurderes. Det bør treffes tiltak som forhindrer at sand fra strøing av plasser og veier tilføres renner og dammer

45 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 45 Renner må utformes slik at renholdet blir enklest mulig. Forholdene legges til rette for maskinelt renhold. Mindre renner over fortau og plasser bør ikke tildekkes med rister da dette skaper tilstopninger og fordyrer renholdet. Svært smale renner i fast dekke er ikke å anbefale pga. tilslamming og tilfrysing. Overvannsanleggene utformes for enkel drift. Eksempelvis må dammer utformes for maskinell fjerning av slam og overflødig vegetasjon Overvannsanleggene planlegges for helårsdrift. Åpne overvannsanlegg med høy estetisk verdi f.eks. vannspeil i by-/boområder, må ha regelmessig tilsyn for fjerning av søppel Drift av åpne overvannsanlegg bør samordnes med drift av vei og park

46 46 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 8 Litteratur Braskerud, B.C., Paus, K.H. og Ekle, A. (2013). Anlegging av regnbed. En billedkavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport nr Braskerud, B.C. (2010). Detention of Heavy Rain on an Extencive Norwegian Sedum Roof. Dronninga Landskap, COWI og C.F.Møller (2013): Blå grønn faktor (BGF) veileder om BGF i byggesaksbehandling, beregning, juridisk forankring og eksempelsamling. Rapport til Bærum og Oslo kommuner/fremtidens byer/md. EU LIFE-TREASURE (2009), Funktion, Dimensionering og Drift af Våde Bassiner for Videregående Rensning af Afstrømmet Regnvand i Byer Teknisk Vejledning, Rapport fra EU LIFE-TREASURE projektet: EU LIFE2006 ENV/DK/229-TREASURE, pp 48. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg på Jæren (2012): Vedlegg 9 Overvannshåndtering (rev ). Kommunene Egersund, Forsand, Gjesdal, Haugesund, Hå, Karmøy, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Time, Tysvær og Vindafjord. Løvstad, Ø. og Åstebøl, S.O. (2003). Blågrønnalger i dammer og små innsjøer. Notat til Statsbygg (Fornebu). Norsk belegningsstein (2013). Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein. Veileder in prep. Norsk Vann (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Rapport nr Norsk Vann (2012). Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer. Rapport nr Paus, K. og Braskerud, B.C. (2013): Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. Vann nr 1, SINTEF Byggforsk/UMB (2012): Grønne tak kunnskapsinnhenting. Prosjektrapport 104 til Bærum og Oslo kommuner/fremtidens byer. Svenskt Vatten (2011). Hållbar dag- och dränvattenhantering, P105, Statsbygg (2004). Åpne overvannsløsninger, Erfaringer og anbefalinger. VA/Miljø-blad nr 69: Dimensjonering av fordrøyningsvolum i dammer (Stiftelsen VA/Miljøblad).

47 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 47 VA/Miljø-blad nr 70: Utforming av inn- og utløpsarrangementer i overvannsdammer (Stiftelsen VA/Miljøblad). VA/Miljø-blad nr 75: Utforming av overvannsdammer (Stiftelsen VA/Miljøblad). Vegnorm for Jæren (2012). Kommunene Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Time kommune. Åstebøl, S.O. og Coward, J.E. (2004). Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo. Rapport til Statens vegvesen. Åstebøl, S.O og Hvitved-Jakobsen,T. (2006). Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Statens vegvesen, håndbok 261. Åstebøl, S.O. (2007). Utforming av overvannsdammer. VA/miljø-blad nr. 75. Åstebøl, S.O., Simonsen, Ø., Østeraas, T. og Hvitved-Jacobsen, T. (2007). Rensing av overvann i byområder kompakte renseløsninger. Rapport til Statens vegvesen. Åstebøl, S.O., Simonsen, Ø., Nordahl, H. og Moldestad, K. (2008). Infiltrasjon av overvann i grøft. Rapport til Statens vegvesen Region øst. Åstebøl, S.O., Vollertsen, J. og Hvitved-Jakobsen,T. (2009) Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima Rapport til Statens vegvesen Vegdirektoratet. Åstebøl, S.O. (2010). Undersøkelse av infiltrasjon og forurensning i veggrøft. Rapport til Statens vegvesen Region øst. Åstebøl, S.O. og Simonsen, Ø. (2011/2012). Mulighetsstudie for overvannshåndtering i bydelene Lillestrøm nord og øst og Kjeller nord. Rapporter til Skedsmo kommune. Åstebøl, S.O. og Mikkelsen, K.O. (2012). Mulighetsstudie overvann områdeplan Fagerheim. Rapport til Haugesund kommune. Åstebøl, S.O., Ulland, V. og Robba, S. (2012). Prinsipplan for overvann i bydel Furuset. Rapport til Oslo kommune, plan- og bygningsetaten. Åstebøl, S.O:, Trandem, T. og Hvitved-Jacobsen, T. (2012) Nytt rensetrinn i E6 Vassum rensebasseng mulighetsstudie. Rapport til Statens vegvesen Region øst. Åstebøl, S.O., Kjølholt, J. og Hvitved-Jakobsen, T. (2012). Beregning av forurensning fra overvann. Rapport til Miljødirektoratet (tidl. KLIF).

48 48 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Vedlegg: Temablad om overvannsløsninger

49 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING OVERVANNSDAM/VÅTT BASSENG Temablad nr. 1 Prinsippskisse Åpent vått basseng med permanent vannspeil tilført overvann fra vei/byområde. Lukket vått basseng med permanent vannspeil. Rensegrad Det er mye erfaringmed bruk avvåtebassenger for rensing ogfordrøyningav overvann. Vått basseng renser primært forurensninger bundet til partikkelmateriale. Graden av rensing er i hovedsak knyttet til bassengenes faste volum. Oppnådde rensegrader (% stoffjerning) i norske bassenger ligger helt på høyde med internasjonale erfaringer (Åstebøl& Coward, 2004): Funksjon Et vått basseng har et permanent vannspeil (tørrværsvolum). I tillegg har bassenget et volum til fordrøyning av avrenning. Bassenget er utformet slik at det under regn mottar overvann fra harde flater og slipper ut tilsvarende vannmengde som stammer fra en tidligere avrenningsepisode. Vannet som slippes ut, er renset under oppholdet i bassenget. Grunne bassenger (dybde 0,2 0,5m) betegnes som våtmark eller våtmarksfilter og har normalt et tett vegetasjonsdekke. Dimensjonering/arealbehov Dimensjonering og arealbehovet for basseng med rensefunksjon beregnes iht. VA/Miljøblad nr 75. Dimensjonering av fordrøyningsvolum utføres iht. gjeldende lokale krav for maks. påslipp til overvannssystem eller vassdrag (beregningsmetode vist i VA-Miljøblad nr 69). Et vått basseng for kun takvann (ikke rensebehov) kan ha et permanent vannspeil med overflateareal opp til 8 % av takarealet. Bassengarealet tilpasses ønsket fordrøyningsvolum og grense for maksimal vannstand (oppstuving) i bassenget. Rensegrad: Suspendert stoff(partikler): 85% Totalfosfor: 60% Kobber: 58% Bly:76% PAH:86% Sink:71% Olje:82% Beregninger for norske overvannsbasseng viser at forventet økning i nedbør frem til , kun marginalt reduserer renseeffekten for basseng dimensjonert etter gjeldende anbefalinger. Det er således ikke grunnlag for å endre dagens praksis for dimensjonering av bassengenes faste volum. Rensegraden kan økes ytterligere ved å kombinere vått basseng med et filteranlegg bestående av sand- og sorpsjonsmateriale(videregående rensing). Sorpsjonsmaterialer har stor evne til kjemisk binding av løste forurensninger, eksempelvis olivin, skjellsand og granulert kalk. Oppnådde rensegrader for kombinertanlegg:kobber98%,sink 98%,PAH92%. Vått basseng i gårdsrom for fordrøyning av takvann, Bjølsen Oslo (foto: Rainer Stange)

50 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING OVERVANNSDAM/VÅTT BASSENG Temablad nr. 1 Vått basseng for overvann fra veianlegg som kombinerer rensing, fordrøyning og god landskapstilpasning(fornebu) Vått basseng for takvannfra næringbygg(kontorer) med meget god vannkvalitet (Fornebu). Fordrøyningsbasseng Kleppestemmen i Klepp (foto:frank Bjørnø). Drift og vedlikehold Årlig kontroll av inn-/utløp. Slamfjerning i forsedimenteringsbassenget hvert år og i hovedbassenget hvert årfor bassenger som mottar overvann fra trafikkerte arealer. Behov for skjøtsel av vannvegetasjonen med noen års mellomrom. Bassenger som utelukkende mottar takvannhar ikke behov for slamfjerning. Utforming Vanndybde for fast vannspeil skal være 1-1,5 m. Dykket inn- og utløp sikrer god funksjon på vinteren ved islegging og sikrer tilbakeholdelse av oljeutslipp til bassenget. Bassenget bør ha en forsedimenteringsdel ved innløpet med enkel adkomst for slamfjerning (overflate ca 10 % av hovedbassenget). Bassenget må ha tett bunn for å opprettholde et permanent vannspeil. Bassenganlegget bør ha slake sideskråninger med overgang til en gruntsone av hensyn til sikkerhet for barn. Bassenget skal ha avlang form for å sikre god gjennomstrømning(1:3-1:4). Utforming av overvannsbassenger er omtalt i VA/Miljøblad nr 70 og 75. Bassenget må gis en god landskapstilpasning og revegetering slik at det fremstår som et naturlig og positivt landskapselement. Basseng med høy estetisk verdi må tilføres overvann med lavt næringsinnhold (takvann) for å unngå skjemmende algevekst. Prinsippskisse av vått rensebasseng kombinert med rensing i filter (Lifetreasure, 2009). Åpen overvannsdam i Smeaheia i Sandnes

51 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING REGNBED Temablad nr. 2 Prinsippskisse Prinsippskisse oppbygging av regnbed(ill.: Braskerud, Paus, Ekle, 2013) Dimensjonering/ arealbehov Dimensjoneringen er avhengig av tilrenningssarealets størrelse, filtermaterialets infiltrasjonskapasitet, dimensjonerende nedbør og stedlig krav til maks. påslipp til offentlig overvannsystem eller vassdrag. Arealbehovet til infiltrasjonsflaten vil være ca 7-9 % av tilrenningsarealet (tett flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes med klimafaktor 1,2, infiltrasjonskapasitet 2,5 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10 min). Maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca 25cmidettetilfellet. Funksjon Regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som tilføres overvann på overflaten. Oppsamlet overvann infiltrerer ned i grunnen til grunnvannet eller til et underliggende drenssystem som leder drensvannet videre til vassdrag eller til et lukket overvannssystem i nærområdet. Regnbedet tørrlegges etter hvert regn (ikke permanent vannspeil) slik at det står klar til å motta overvann fra neste regn. Regnbedet reduserer avrenningsintensiteten og renser overvannet ved at forurensninger tilbakeholdes i filtermassen. Regnbed kan motta alle typer overvann (tak, parkering, veier etc). Jordmediets infiltrasjonskapasitet, regnbedets overflateareal og maksimal vanndybde på overflaten bestemmer regnbedets kapasitet dvs. hvor store regn regnbedet kan håndtere uten å gå i overløp. Rensegrad Forutsatt gode filtermasser er følgende rensegrader realistiske: Suspendert stoff (partikler): % Organiske miljøgifter (PAH, PCB): % Totalfosfor: % Tungmetaller: % Organisk stoff: % Utforming Regnbedlokaliseres slik at det inngår som et naturlig landskapselement i omgivelsene. Regnbedet plasseres høydemessig slik at avrenningen tilføres på overflaten. I områder med tette stedegne masser må jordmassen i regnbedet skiftes ut med en permeabel filtermasse. Bunnen av regnbedet dreneres med drensledning. På steder der grunnen har tilfredsstillende infiltrasjonsegenskaper anlegges regnbedet i de stedegne massene uten underliggende drenering. Regnbeder egnet for små nedbørfelt opp til ca0,8 ha. Jordmassen bør ha tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet (min. 2,5 m/døgn) og et innhold av organisk materiale som gir vegetasjonen gode vekstvilkår. Når stedegen jord byttes ut med tilført filtermasse kan sand iblandet organisk materiale benyttes (se infiltrasjonsdiagram for infiltrasjonsgrøft/filteranlegg). Planter som tåler vekslende våte og tørre forhold er egnet i regnbed. Valg av arter må være tilpasset aktuell klimasone og bruk av stedegne arter vektlegges. Erfaringer tilsier bruk av stauder og flerårige arter, mens tradisjonelle våtmarksplanter (dunkjevle etc) ikke får tilstrekkelig fuktighet og er mindre egnet. Drift og vedlikehold Etter etablering er det viktig med god skjøtsel for å sikre god vegetasjonsetablering. Vanning er nødvendig i tørre perioder. Etter etableringsfasen er vedlikeholdsbehovet tilsvarende som for parkområder m/vanning i tørre perioder, mekanisk ugrasbekjempelse og gjødsling etter behov (takvann). Eventuell tilslamming på filteroverflaten fjernes. Eksempler på regnbedi Melhus (øverst) og Trondheim (nederst) (Foto: Paus og Braskerud, 2013)

52 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING INFILTRASJONSSONE/-GRØFT Temablad nr. 3 Prinsippskisse Infiltrasjonssone/-grøft i bebyggelse Funksjon En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget infiltrasjonsløsning i områder med dårlige naturlige infiltrasjonsforhold (tette masser). Stedegne masser skiftes ut med tilførte filtermasser. Overvannet tilføres overflaten, magasineres på overflaten og siger ned i grunnen der vannet fanges opp av et underliggende drenssystem. Ved tele i bakken går vannet i overløp og fyller opp jordmagasinet nedenfra. Forurensninger tilbakeholdes i filtermassen. Drensvannet ledes til overvannssystemet for området. Overflaten skal ha tett grasdekke. Dimensjonering/arealbehov Dimensjoneringen er avhengig av tilrenningsarealets størrelse, filtermaterialets infiltrasjonskapasitet, dimensjonerende nedbør og stedlig krav til maks. påslipp til offentlig overvannssystem eller vassdrag. Arealbehov til infiltrasjonsflate er beregnet til ca 7-9 % av tilrenningsarealet (tett flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes, inkl. klimafaktor 1,2, infiltrasjonskapasitet 2,5 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10 min). Maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca 25 cm. Infiltrasjonsgrøft langs hovedvei (overløpskum ikke inntegnet) Rensegrad Forutsatt gode filtermasser er følgende rensegrader realistiske: Suspendert stoff (partikler): % Totalfosfor: % Tungmetaller: % Organiske miljøgifter (PAH, PCB): % Infiltrasjonssone langs boliggate i Växjö. (Foto: Göran Lundgren)

53 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING INFILTRASJONSSONE/-GRØFT Temablad nr. 3 Infiltrasjonsgrøft langs hovedvei (E6 Minnesund). Utforming Løsningen består av tilførte filtermasser med god infiltrasjonskapasitet og med et underliggende drenssystem (se inf. diagram). Overflaten er grasdekket. Graset har en viktig funksjon for å sikre god infiltrasjonsevne over tid. Graset motstår gjentetting av filterflaten. Overflaten er nedsenket slik at overvann kan magasineres på overflaten ved stor tilrenning. Når grøfta har lengdefall vil opphøyde terskler i grøfta øke magasineringen av vann på overflaten. Grøfta etableres med overløp (sluk) som er tilkoblet drensledningen. Alternativt kan grøfta har overløp til et flomveisystem i nærområdet. Kapasiteten på drensledningen tilpasses kravet til maksimalt påslipp til offentlig overvannssystem eller vassdrag. Drift og vedlikehold Vedlikeholdet består i vanlig stell av plenarealer. Overløpspunktermå holdes åpne. Gjentetting unngås forutsatt tett grasdekke. Infiltrasjonssone i bebyggelse, Växjö. Til renning fra gangvei og taknedløp(foto: Gøran Lundgren). Infiltrasjonssone på P-plass, Reykjavik (foto: Tore Leland) Nedsenket infiltrasjonssone for overvann fra P-plass ved Randaberg Arena (foto: Randaberg kommune) Grensekurve for anbefalte filtermasser (naturlig sandmasse, ikke knuste masser). Filtermasser som ligger innenfor rød grensekurve samt har d 10 >0,1 mm, d 50 >o,3 mm og maks 2 % <0,063 mm (silt), er tilfredsstillende. Filtermassen tilsettes 5-10 volum-% lite omdannet organisk materiale (torv) i de øverste 15 cm. Filteroverflaten tilsås med gras.

54 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING FILTERBASSENG Temablad nr. 4 Prinsippskisse Funksjon Et filterbasseng fungerer i prinsippet på samme måte som en infiltrasjonsgrøft eller et regnbed. Filterbassenget ivaretar fordrøyning og rensing og etableres vanligvis som sentrale anlegg. Løsningen er velegnet i områder med tette løsmasser. Anleggene har vanligvis grasbevokst filteroverflate som hindrer gjentetting av filteret. Anleggene er godt egnet til flerbruk (lek/rekreasjon) og kan integreres i grøntanlegg/parker. Under regn tilføres vann på overflaten og det etableres et vannspeil når tilrenningen er større enn infiltrasjonskapasiteten. Under og etter regnet siger vannet ned i filtermassen og etter en tid er filteroverflaten tørrlagt og anlegget kan benyttes til andre aktiviteter samtidig som anlegget er klart for neste regn. Det infiltrerte vannet renses gjennom filtermassen og fanges opp av drenssystemet. En separat forsedimenteringsenhet vil redusere tilslamming av filteroverflaten. Prinsippskisse (plan/snitt) av sentralt filterbasseng for overvann fra urbane områder. Dimensjonering/arealbehov Dimensjoneringen er avhengig av tilrenningssarealetsstørrelse, filtermaterialets infiltrasjonskapasitet, dimensjonerende nedbør og stedlig krav til maks. påslipptil offentlig overvannssystem eller vassdrag. Arealbehovet til infiltrasjonsflaten er ca7-9 % av tilrenningsarealet(tett flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes,inkl. klimafaktor 1,2, infiltrasjonskapasitet 2,5 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10 min). Maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca 25 cm. Rensegrad Forutsatt gode filtermasser (sandjord) er følgende rensegrader realistiske: Suspendert stoff (partikler): % Totalfosfor: % Tungmetaller: % Organiske miljøgifter (PAH, PCB): % Organisk stoff: % Rensegraden kan økes ved å tilføre filtermassen et reaktivt filtermedium (sorpsjonsmateriale) med stor evne til kjemisk binding av forurensningsstoffer, eksempelvis olivin, skjellsand eller granulert kalk. Langstrakt filterbasseng for gatevann plassert i et parkområde i by (Fornebu). Innløpet sees i forgrunnen. Anlegget har ikke forsedimenteringsenhetutover sandfang i gata.

55 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING FILTERBASSENG Temablad nr. 4 Utforming Anlegget er bygd opp av tilførte filtermasser (sandjord) med en underliggende drenering. Anleggstypen er godt egnet i områder med naturlige tette masser. Overflaten tilsås med gras. Før innløpet til filterbassenget bør man ha en forsedimenteringsenhet for å begrense tilførselen av slam til filteroverflaten. Drift og vedlikehold Filteranlegget driftes tilsvarende som et plenareale. Forsedimenteringsenheten slamsuges hvert år. God forsedimentering og et tett grasdekkeforhindrer gjentetting av filteroverflaten. Filterflater langs høytrafikkerte veier har fungert tilfredsstillende i mer enn 15 år. Grensekurve for anbefalte filtermasser (naturlig sandmasse, ikke knuste masser). Filtermasser som ligger innenfor rød grensekurve samt har d 10 >0,1 mm, d 50 >o,3 mm og maks 2 % <0,063 mm (silt), er tilfredsstillende. Filtermassen tilsettes 5-10 volum-% lite omdannet organisk materiale (torv) i de øverste 15 cm. Filteroverflaten tilsås med gras Filteranlegg med nedsenkede grasdekte filterflater integrert i et parkanlegg. Overvann fra omkringliggende boligbebyggelse tilføres filteranlegget (Scharnhauser Park, Stuttgart).

56 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING ÅPENT (TØRT) FORDRØYNINGSBASSENG Temablad nr. 5 Prinsippskisse Prinsippskisse av tørt basseng (overløp ledes til flomvei på terreng) Rensegrad Effektiviteten i rensingen henger sammen med vannets oppholdstid i bassenget. Tørre basseng er ikke så effektive rensemessig som våte bassenger og anbefales ikke benyttet når det er ønskelig med høy rensegrad. Det foreligger begrenset dokumentasjon av metoden som rensetiltak. Rensepotensialet er generelt lavt. Utforming Bassengtypen kan etableres ved utgraving, ved utnyttelse av naturlige forsenkninger i terrenget eller ved oppbygging av dam. Bassenget må ha en erosjonssikring ved innløpet. Bassenget kan være grasdekket eller bestå av naturlig vegetasjon avhengig av eventuell annen bruk av bassengarealet. Bassengbunnen bør være drenert hvis det planlegges for sambruk med annen menneskelig aktivitet (lek, ballspill etc). Drift og vedlikehold Inn-og utløpsarrangementet samt sedimentasjons- og erosjonsforholdene i bassenget bør kontrolleres regelmessig. Funksjon Formålet med et tørt fordrøyningsbasseng er primært å redusere risikoen for oversvømmelse og begrense flompåvirkningen i vassdrag. Bassengets funksjon oppnås ved at det midlertidig tilbakeholdes et vannvolum fra en nedbørepisode ved at bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet utløp). Bassenget tømmes helt etter hver regnepisode. Bassengarealet kan utformes for flerbruk. Ved tilførsel av forurenset overvann skjer det en viss rensing ved sedimentasjon av forurensninger bundet til partikulært materiale, men rensepotensialet er generelt lavt. Dimensjonering/ arealbehov Dimensjoneringen er bestemt av tilrenningsarealets størrelse og det maksimale utløpet fra bassenget som kan aksepteres. Dimensjoneringen av fordrøyningsvolumet utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 69. Åpent fordrøyningsbasseng i terrengforsenkning tilrettelagt for flerbruk (sportsaktiviteter) (høyre) (Washington). Skateanlegg i Roskilde med flerbruksfunksjon som flomveiog fordrøyningsbasseng (foto: Søren N. Enevoldsen, SneArchitects og Rune Johansen).

57 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING INFILTRASJONSBASSENG I STEDEGNE MASSER Temablad nr. 6 Prinsippskisse Prinsippskisse av åpent basseng for infiltrasjon i stedegne masser (plan/snitt) Rensegrad Ved gode infiltrasjonsbetingelser kan følgende renseeffekter oppnås: suspendert stoff: % total fosfor: % tungmetaller: % organisk stoff: % Funksjon Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer magasinering av overvann på overflaten og etterfølgende infiltrasjon i grunnen. Både oppløste og partikulære stoffer fjernes under infiltrasjonsprosessen. Organiske stoffer nedbrytes i grunnen. De primære renseprosessene er filtrering, sorpsjon til jordpartikler og mikrobiell nedbrytning. Grovt partikulært materiale bør fjernes ved forsedimentering før infiltrasjon. Dimensjonering/ arealbehov Dimensjoneringen er avhengig av bl.a. følgende forhold: - infiltrasjonskapasiteten i grunnen -regnvolum som ønskes magasinert og infiltrert - maksimal vanndybde i bassenget Arealbehov til infiltrasjonsflate er ca7 % av tilrenningsarealet (tett flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes (klimafaktor 1,2), infiltrasjonskapasitet 2 m/døgn, konsentrasjonstid 20 min og maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten er ca 50 cm). Utforming Anlegget graves ut i naturlige masser med gode infiltrasjonsegenskaper. Dybden til grunnvannet bør være 1-4 m. Jordsmonnet fra utgravde masser blandes inn i bassengoverflaten. Denne jordmassen har stor bindingskapasitet for forurensninger og er gunstig for etablering av grasvegetasjon. Graset reduserer faren for gjentetting av bassengoverflaten. Bassenget må har et overløp for kontrollert utledning ved flom. Bassengets utforming tilpasses omkringliggende landskap slik at det fremstår som et naturlig landskapselement. For å ivareta behov for rensing av overvannet bør infiltrasjonskapasiteten ligge på 0,5 2,0 m/døgn. Drift og vedlikehold Forsedimenteringsbassenget tømmes regelmessig, cahvert år. Utover dette er det ikke behov for tilsyn. Infiltrasjonsbasseng ved Randaberg Arena. Bassenget er normalt tørt. (foto: Randaberg kommune) Infiltrasjonløsningfor håndtering av overvann fra vei. Innløp til høyre i bildet. Overløpskumkoblet til underjordisk pukkmagasin til høyre som trer i funksjon ved ekstraordinær tilrenningeller tele i bakken(e16 Gardermoen, Jessheim).

58 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING LUKKET TØRT FORDRØYNINGSBASSENG Temablad nr. 7 Prinsippskisse Funksjon Funksjonen er den samme som for åpent tørt fordrøyningsbassengmed den forskjell at vannet samles i et lukket underjordisk basseng. Fylling og tømming av bassenget skjer på samme måte som for åpent basseng. Bassenget tømmes etter hvert regn. Utløpsvannet ledes til lokal infiltrasjon, påslipptil offentlig ledningsnett eller utslipp til vassdrag Dimensjonering/arealbehov Dimensjoneringen utføres i henhold til VA/Miljøblad nr 69. Prinsippskisse av lukket fordrøyningsbasseng(overløp føres til flomveipå overflaten). Rensegrad Effektiviteten i rensingen henger sammen med vannets oppholdstid i bassenget. Tørre basseng er ikke så effektive rensemessig som våte bassenger og anbefales ikke benyttet når det er ønskelig med høy rensegrad. Det foreligger begrenset dokumentasjon av metoden som rensetiltak og rensepotensialet er generelt lavt. Eksempel på fordrøyningi rørmagasin Utforming Bassenget etableres i en lukket konstruksjon bestående av betong, glassfiber eller tilsvarende materiale. Bassenget må være lett tilgjengelig for kontroll og vedlikehold. Løsningen er godt egnet i tett bebyggelse. Drift og vedlikehold Kontroll av inn- og utløpsarrangement og fjerning av slam. Eksempel på fordrøyning i halvt rørmagasin kombinert med infiltrasjon.

59 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING PERMEABLE DEKKER Temablad nr. 8 Prinsippskisse Funksjon Overflatedekket er permeabelt slik at overvann kan sige ned i grunnen (åpne fuger/grasdekke). Metoden egner ser best på områder med lite forurensning/partikler i overvannet og forutsetter bruk av grove strømidler (2-5 mm) på vinteren. Det må forventes en viss nedgang i permeabiliteten over tid som følge av gjentetting av overflaten. Dimensjonering/ arealbehov Løsningen etableres på de arealene der det er mulig å benytte åpne dekker. Rensegrad Metoden er ikke egnet for håndtering av forurenset overvann. Utforming Drenering og oppbygning av overbygningen må være utformet for vanngjennomstrømning (kfr. ref. Norsk belegningsstein, 2013). Drift og vedlikehold Høy infiltrasjonsevne over tid oppnås ved godt renhold av overflaten og bruk av grove strømidler (uten finstoff) på vinteren. Erfaringsmessig er infiltrasjonsevnen god over mange år. Dimensjonerende kapasitet ca200 l/s*ha etter 5-10 års bruk. Renovering av permeabel belegningsstein kan gjøres ved å suge opp fugemassen og erstatte med ny grovkornet masse. Utover dette er det ingen spesielle vedlikeholdsbehov. Permeabelt grasarmert dekke på p-plass. Permeabel belegningsstein. Fugene/hulrommene fylles med grovkornet materiale.

60 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING GRØNNE TAK Temablad nr. 9 Prinsippskisse Funksjon Et grønt tak er et tak dekket med vegetasjon bestående av sedum, moser, stauder, busker eller trær. Et grønt tak kombinerer tilbakeholdelse av vann, forsinkelse av avrenning og redusert avrenningsintensitet. Grønne tak har andre gunstige funksjoner som estetikk, luftkvalitet og kjøling/isolering av taket Dimensjonering/ arealbehov Løsningen etableres på de arealene der det er egnet og mulig å benytte grønne tak. Reduksjonen i avrenningen er avhengig av andelen takarelm/grønt tak og type grønt tak. Prinsippskisse oppbygging av grønt tak. Rensegrad Det finnes ikke dokumentasjon på rensegrad for atmosfærisk tilført forurensning. Takvannet kan påvirkes av næringssalter fra gjødsling. Utforming De kan utformes som ekstensive, semiintensive eller intensive grønne tak. Vekstmediets tykkelse og type betyr mest for det grønne takets evne til å redusere avrenningen. Vegetasjonsdekket har et dreneringssystem for å håndtere det overskytende vannet.(kfr ref. SINTEF/UMB, 2012). Grønt tak (Scharnhauser Park, Stuttgart). Drift og vedlikehold Valg av vegetasjon krever forskjellig grad av vedlikehold. Taket har et levende vegetasjonsdekke som uansett trenger skjøtsel og vedlikehold hvert år. Grønne tak, Augustenborg Malmø.