PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNS- HÅNDTERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNS- HÅNDTERING"

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE/JÆREN VANNOMRÅDE PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNS- HÅNDTERING SEPTEMBER 2013 LOKAL FORDRØYNINGSDAM FOR OVERVANN I TETT BEBYGGELSE BJØLSEN I OSLO (LARK: SNØHETTA, FOTO:RAINER STANGE/DRONNINGA LANDSKAP)

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no ROGALAND FYLKESKOMMUNE/JÆREN VANNOMRÅDE PÅ LAG MED REGNET VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING September 2013 OPPDRAGSNR. A031710/ UTGIVELSESDATO OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON: Monica Nedrebø Nesse OPPDRAGSANSV. I COWI: Svein Ole Åstebøl UTARBEIDET Svein Ole Åstebøl, Simona Robba, Gunnar Stenvik, Hans Vebjørn Kristoffersen, Stein Broch Olsen KONTROLLERT Hans Vebjørn Kristoffersen, Sverre Finnvik GODKJENT Stein Broch Olsen

4

5 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 5 FORORD Foreliggende veileder er initiert av Jæren Vannområde. Med befolkningsvekst og et endret klima forventes økt belastning på vassdragene samtidig som det er behov for å bedre dagens tilstand i vassdragene. Det er et mål å fremme bruken av lokale overvannsløsninger for å redusere avrenningen og forurensningstilførselen fra urbane områder. Veilederen skal være et hjelpemiddel for planlegging av lokale overvannstiltak i ny og eksisterende bebyggelse. Utarbeidelsen av veilederen er basert på oppdatert kunnskap om overvann, eksempler fra en rekke konkrete overvannsprosjekter samt fra befaringer til et stort antall anlegg i innog utland. En referansegruppe har fulgt prosjektet og har gitt konstruktive bidrag og kommentarer til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av: - Signe Kvandal, Sandnes kommune - Kirsten Vike, Sandnes kommune - Eirik Sør-Reime, Hå kommune - Frank Bjørnø, Klepp kommune - Elin Valand, Jæren Vannområde - Monica Nedrebø Nesse, Jæren Vannområde/Sandnes kommune Prosjektet er finansiert med statlige midler gjennom Miljødirektoratet (tidl. KLIF). Prosjektansvarlig i Jæren Vannområde har vært Monica Nedrebø Nesse. Veilederen er utarbeidet av COWI v/svein Ole Åstebøl, Simona Robba, Gunnar Stenvik, Hans Vebjørn Kristoffersen og Stein Broch Olsen. Prosjektansvarlig i COWI har vært Svein Ole Åstebøl. Eksemplene i veilederen er hentet fra Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland og USA. Eksemplene er med få unntak befart av COWI. Alle foto er tatt av COWI unntatt der fotograf er navngitt.

6 6 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING INNHOLD 1 Hvorfor veilederen - bakgrunn og formål 8 2 Hvordan bruke veilederen 9 3 Urban utvikling - utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering Mål Utfordringer og behov Hydrologisk grunnlag for Jæren Forurensninger i overvann Eksisterende og nye områder 15 4 Overvann i arealplanleggingen Overordnet plannivå Regional plan / interkommunalt plansamarbeid Kommuneplan / kommunedelplan Reguleringsplaner Byggesak Andre virkemidler i planleggingen Miljøoppfølgingsprogram Blågrønn faktor (BGF) 20 5 Lokal overvannshåndtering på Jæren karakteristiske forhold 21 6 Løsninger for lokal overvannshåndtering Overvann i ulike typeområder Bebyggelse Vassdrag, overvannshåndtering og bebyggelse Sikkerhet vann og barn Næringsområde Vei, gate og parkering Eksisterende bebyggelse 40 7 Funksjonskrav til åpne overvannsløsninger Estetikk og landskap Vannkvalitet og vannbehandling 44

7 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Drift 44 8 Litteratur 46 Vedlegg: Temablad om overvannsløsninger 48

8 8 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 1 Hvorfor veilederen - bakgrunn og formål Det forventes en betydelig befolkningsvekst i Jærregionen fremover. Dette medfører nye utbyggingsområder og tilhørende økt overvannsbelastning på ledningsanlegg og vassdrag. Jæren vannområde har arbeidet aktivt for å få kommunene til å innføre tiltak som reduserer avrenningen og forurensningen til vassdrag fra utbyggingsområder og industrianlegg. Formålet med veiledningen er å imøtekomme behovet for informasjon om gode lokale overvannsløsninger som bidrar til redusert avrenning og forurensning til vassdragene. Veilederen skal dekke områder med og uten naturlige muligheter for infiltrasjon av overvann i grunnen. Løsningene skal være robuste i forhold til forventede klimaendringer som økt nedbørintensitet og -mengde. I veilederen er det lagt mest vekt på åpne overvannsløsninger. Veilederen omhandler kun avrenning fra urbane områder. Utfordringen er å få til gode løsninger i nye utbyggingsområder, men det er også behov for overvannstiltak i eksisterende bebyggelse dersom mål om god tilstand i vannforekomstene skal oppnås. I forvaltningsplanen for Figgjovassdraget er krav om lokal overvannshåndtering tatt inn som viktige tiltak. Mange kommuner på Jæren har tatt inn bestemmelser om lokal overvannshåndtering i sine kommuneplaner. Målsetningen er at veilederen skal motivere til og påskynde planleggingen av lokale overvannsløsninger i nye og eksisterende urbane områder. Målgruppen for veilederen er kommunal forvaltning, utbyggere og rådgivere.

9 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 9 2 Hvordan bruke veilederen Veilederen har et 3- delt innhold: Overvann i planleggingen Overvannshåndtering i ulike typeområder Temablad med beskrivelse av de enkelte overvannsløsninger med vekt på oppbygging, funksjon, dimensjonering og drift. Veilederen er praktisk rettet med omtale av ulike løsninger samt viktige forutsetninger for å lykkes med lokal overvannshåndtering. Veilederen går ikke ned i tekniske detaljer for løsningene. Utformingen av løsningene presenteres som prinsippskisser og med fotoeksempler. Veilederen omfatter ikke tiltak på eksisterende ledningsanlegg som sanering av anlegg, kapasitetsøkning etc. Veilederen omtaler heller ikke kommersielle produkter.

10 10 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 3 Urban utvikling - utfordringer og behov for lokal overvannshåndtering 3.1 Mål Følgende 3 hovedmål legges til grunn for håndtering av overvann i bebygde områder: Forebygge skader Overvannet skal håndteres slik at sikkerhet for liv, helse og miljø ivaretas. Forurensning av vannforekomster skal reduseres. Utnytte overvann som ressurs Overvannet skal utnyttes som positivt landskapselement i bymiljøet og for bruk til rekreasjonsformål. Styrke biologisk mangfold i bymiljøet Gjennom infiltrasjon, bruk av åpne vannveier og dammer skal det biologiske mangfoldet fremmes. 3.2 Utfordringer og behov Bymessig utbygging vil generelt påvirke avrenningen og vannets kretsløp på følgende måte: En høy andel av nedbøren renner av på overflaten grunnet store arealer med harde flater. Overflateavrenningen skjer raskere og med høyere intensitet og dette gir større vannmengder på kortere tid sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng. Flomstørrelsen øker betydelig sammenlignet med avrenning fra naturlige områder (fig. 1-3). Regnvannet fjernes fra menneskene og miljøet ved at vannet tradisjonelt har vært ført til ledningsanlegg Avrenningen til vassdrag reduseres i tørrværsperioder pga. redusert andel infiltrasjon og raskere drenering av utbyggingsområdene (magasineringen av vann i grunnen reduseres etter utbygging) Avrenningen fra harde flater især trafikkerte arealer, inneholder forurensninger som havner i vassdraget

11 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 11 Figur 1. Relative forskjeller i avrenningsintensitet for ulike typeområder. Figur 2. Fordelingen av nedbør på ulike vannstrømmer i bymessige områder (veiledende prosenttall for tradisjonell overvannshåndtering).

12 12 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 3. Illustrasjon av behovet for å fordrøye (magasinere) avrenningen fra et urbant område for å oppfylle kravet til maksimalt påslipp til kommunalt anlegg eller til vassdrag. Figuren viser fordrøyningsbehovet for en gitt nedbørepisode. Fordrøyningsbehovet kan dekkes ved å lagre vann i et konstruert magasin (åpen dam, lukket magasin etc.) og ved infiltrasjon i grunnen. Løsningen på de nevnte utfordringer ligger i å håndtere overvannet lokalt dvs. gjennom magasinering, infiltrasjonsløsninger etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Begrepet «åpen overvannshåndtering» er brukt om en rekke metoder for håndtering av overvannet lokalt basert på løsninger som etterligner naturens egen måte å ta hånd om overvannet på som for eksempel infiltrasjon, fordrøyning på oversvømmelsesflater (grønne arealer), i dammer eller våtmarker. Anleggene kjennetegnes ved at overvannet til forskjell fra bortledning i lukkede systemer, er synlig. Anleggene har ved riktig dimensjonering og utforming gode forutsetninger for å holde tilbake forurensninger i overvannet. Relatert til figur 2 ovenfor innebærer lokal overvannshåndtering at man ønsker å overføre mest mulig av overvannsavrenningen til magasinering på overflaten og infiltrasjon. I praksis innebærer dette at tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet reduseres eller unngås helt. Hvorfor lokal overvannshåndtering: Reduserer flombelastningen til vassdrag (utjevner tilrenningen fra urbane områder) Reduserer forurensningstilførselen til vassdrag Frigjøre kapasitet i eksisterende ledningsnett Reduserer tilrenningen til renseanlegg fra områder med fellessystem

13 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 13 Flom: Lokale overvannsløsninger vil ofte være koblet sammen med et lukket overvannsanlegg (ledningsanlegg) til en helthetlig overvannsløsning for et gitt område. Verken de lokale løsningene eller ledningsanleggene vil ha kapasitet til å håndtere ekstreme regnepisoder. I slike tilfelle må overskytende flomavrenning ledes til vassdrag i trygge flomveier på overflaten. Planleggingen av flomveier må inngå som en integrert del av overvannsplanleggingen i utbyggingsområder. Hvilke verdier representerer lokale åpne løsninger: Utnytter regnet som ressurs for planter og mennesker (lokalmiljøet) Økt biologisk mangfold og muligheter for liv og rekreasjon Vann i byområder gir liv, trivsel og rekreasjon. Belastningen på vassdrag og risikoen for flomskader reduseres Erfaringsmessig er ikke kostnaden for anlegg og drift av lokale overvannsløsninger høyere enn for tradisjonelle løsninger. Med lokale åpne løsninger oppnås tilleggsverdier som rekreasjon og økt biologisk mangfold. God lokal overvannshåndtering reduserer belastningen på vassdrag. Foto av Høylandsåna og utbyggingsområde v/brattebø gård i Sandnes. Oppgradering av elva har bidratt til et estetisk og attraktivt utemiljø (foto: Elin Valand). Strategi: Målsetningen er å fremme et godt bo- og bymiljø. Dette fordrer samarbeid på tvers av fagområdene arealplanlegging, landskapsforming, miljø og VA-teknikk. Vannplanleggingen må inngå i tidlig fase i planleggingen av nye utbyggingsområder. Regnvannet betraktes som en ressurs som ikke skal skjules eller gjøres til et problem, men kan utnyttes som en kvalitet i byen. Suksess oppnås gjennom kommunikasjon, involvering og dialog med borgerne som skaper aksept og ansvar for overvannsanleggene. Et viktig element i strategien er å utprøve nye løsninger og endog ta noen sjanser.

14 14 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Nøkkelen til suksess er forsinkelse i avrenningen basert på magasinering og infiltrasjon. Der de naturgitte infiltrasjonsforholdene er dårlige, kan man bygge kunstige infiltrasjonsløsninger eller alternativt at man skaper magasineringsvolum på overflaten enten som permanente eller temporære vannspeil. Har man gode infiltrasjonsforhold, men ønsker å beskytte grunnvann i forhold til f.eks. drikkevannsinteresse må man sørge for god rensing av overvannet før infiltrasjon alternativt at overvannsløsningen isoleres mot grunnen med membran eller tette masser. Jo større del av overvannet som håndteres (forsinkes/infiltreres) lokalt dess mindre blir belastningen på overvanns- og avløpssystemet sentralt. Lokale overvannsløsninger må planlegges og utformes i sammenheng med lukkede anlegg, flomveier på overflaten og vassdrag. 3.3 Hydrologisk grunnlag for Jæren Hydrologisk grunnlag finnes i Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg på Jæren (2012); Vedlegg 9 «Overvannshåndtering». 3.4 Forurensninger i overvann I urbane områder tilføres overvannet en rekke ulike forurensninger som partikler, næringssalter, miljøgifter og veisalt. Stoffenes forekomst har en rekke kilder deriblant atmosfærisk nedfall, slitasje og eksosutslipp fra trafikken, materialbruk i biler, overflatedekker, bygningsmasse (maling, bygningsmaterialer) og drift av veinettet. Forurensningsmengden i overvannet vil være avhengig av andelen tette flater som er bestemt av befolkningstetthet, trafikkmengde etc. Det er således stor forskjell i forurensningsgrad i takvann sammenlignet med veivann fra en høytrafikkert vei. Takvann betraktes som «rent», mens veivannet er forurenset (høy forurensningsgrad ved høy trafikktetthet). Av Miljødirektoratets prioriterte miljøgifter er det dokumentert forekomst av i alt 20 organiske miljøgifter og 6 tungmetaller i overvann (Åstebøl et. al, 2012). Tett by (sentrumsområder/høy andel tette flater) og veier med høy trafikkmengde har de høyeste konsentrasjonene av forurensningsstoffer. Krav til rensing av overvann avhenger av resipientens sårbarhet, utslippets omfang og de vannkvalitetsmål som gjelder for resipienten.

15 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 15 Statens vegvesen har angitt generelle anbefalinger for rensing av veivann i håndbok 017 (Veg- og gateutforming): ÅDT < 8 000: Normalt ikke behov for rensing ÅDT : Ofte behov for rensing ved små og sårbare resipienter og ved viktige gyteplasser for fisk ÅDT : Normalt behov for rensing (unntak krever undersøkelser og god dokumentasjon) ÅDT > : Trenger vanligvis rensing Basseng for rensing av veivann fra E39/Rv44 i Sandnes. Rensing av overvann i lokale løsninger oppnås gjennom to hovedprosesser: Sedimentasjon av partikkelbundne forurensninger i dammer Filtrering, binding og nedbrytning av forurensninger i jord/filtermasser Renseprosessene kan forbedres ved ulike videregående rensemetoder slik som mekanisk filtrering, sandfiltrering, sorpsjonsfilter og felling. De fleste lokale overvannsløsninger har med noen unntak gode forutsetninger for tilbakeholdelse av forurensninger. 3.5 Eksisterende og nye områder Eksisterende og nye områder har ulike muligheter for lokale overvannstiltak. I nye områder kan optimalisering av arealbruk, landskapsutforming og VA-tekniske løsninger skape gode forutsetninger for overvannsløsninger tilpasset de lokale forholdene. I eksisterende områder er hovedstrukturen i overvannssystemet gitt og dette begrenser utvalget av løsninger. Tiltakene må rettes mot kilden før vannet havnet i ledningssystemet f.eks. frakobling av takvann fra ledningsnettet eller ved utløpet før vassdrag f.eks etablering av sentrale overvanns- eller filterbassenger. Ledningsanlegg ligger ofte på 2-3 m dybde. Skal ledningsanlegg tilknyttes åpen bassengløsning, forutsetter dette at terrengforholdene gjør det mulig å hente overvannet opp i dagen. Eksempler er vist i kap. 6.5.

16 16 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 4 Overvann i arealplanleggingen Overvann (og vassdrag) berører en rekke viktige tema i arealplanleggingen: Terreng- og landskapsutforming inkl. bekker med kantsoner Infrastruktur og opparbeidelse av byggegrunn (veier, ledningsanlegg, dreneringstiltak) Vannføring og vannkvalitet i vassdrag Fordrøying av overvann Flomveier Biologisk mangfold/biotoper Verneområder Klimatilpasning Gjennomføring av ønskede overvannstiltak kan og bør sikres gjennom Plan- og bygningsloven (PBL). Gjennom PBL kan politiske mål gis en formell forankring, og det kan gis juridisk bindende føringer for overvannshåndtering så vel på et strategisk/overordnet nivå som på detaljnivå. Det er nødvendig at overvannshåndteringen blir ivaretatt gjennom hele planog byggesakshierarkiet, fra overordnet plan via reguleringsplaner til byggesak. 4.1 Overordnet plannivå Regional plan / interkommunalt plansamarbeid Nedbørfelt/vannsystemer strekker seg ofte over kommunegrenser. Det kan da være nødvendig med en samordnet plan- og tiltaksstrategi for å nå felles mål. Forebyggende arbeid i et vassdrag/nedbørfelt med målsetting om å redusere fare for flom og flomskader er et aktuelt eksempel i denne sammenhengen. Utarbeidelse av en temaplan på regionalt eller interkommunalt nivå iht. PBL kan være hensiktsmessig i slike tilfeller. Regional plan: Regional plan utarbeides av regional planmyndighet (fylkeskommunen). Regionale planer skal ha et langsiktig perspektiv og skal alltid ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Regionale planer er rettslig bindende for kommunale planer. Interkommunal plan: Interkommunal plan kan utarbeides av to eller flere kommuner når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. Interkommunal plan kan omfatte alle

17 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 17 plantyper, og utarbeides etter de samme regler som ordinære kommunale planer. Hver kommune treffer planvedtak for sitt område Kommuneplan / kommunedelplan I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å forankre håndteringen av overvann på et kommunalt nivå. For å sikre en helhetlig og framtidsrettet utvikling av overvannssystemet i kommunen, er det viktig at målsetting og hovedprinsipper for overvannshåndtering fastsettes på et overordnet plannivå, dvs. gjennom forankring i kommuneplan eller kommunedelplan. Kommuneplan: I kommuneplanens samfunnsdel kan det bl.a. gis retningslinjer for håndtering av miljømessige utfordringer, herunder utfordringer knyttet til overvann. Slike retningslinjer vil være viktige som politisk forankring av kommunens mer konkrete arbeide med overvannshåndtering på lavere plannivå og i byggesak. I kommuneplanens arealdel kan det fastlegges hensynssoner, det vil si områder der det skal tas spesielle hensyn, f. eks. med tanke på flomfare/miljøulempe og/eller områder med påbud om nærmere angitte infrastrukturløsninger for bl.a. vann/overvann. Det kan gis generelle bestemmelser og retningslinjer til slike hensynssoner som bl.a. angir nærmere hvilke hensyn som skal tas ifm. arealbruk. Arealdelen kan også båndlegge områder som grøntstruktur, herunder områder langs elver og vassdrag. Kommunedelplan: Som et alternativ eller supplement til kommuneplanen kan det være hensiktsmessig å utarbeide en egen tematisk kommunedelplan for overvann/vassdrag. En kommunedelplan vil tydeliggjøre det aktuelle temaet, og gir gjerne anledning til en grundigere faglig utredning enn tilfellet vil være innenfor rammen av et bredt anlagt kommuneplanarbeid. En tematisk kommunedelplan skal ha en handlingsdel som skal revideres årlig og som skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. En kommunedelplan legger dermed sterke føringer mht. handling/gjennomføring. En kommunedelplan for overvann/vassdrag bør samordnes med (evt. slås sammen med) kommunedelplan for grøntstrukturen dersom slik plan skal utarbeides. Miljøteknisk hovedplan for overvannshåndtering: Som grunnlag for kommune-/kommunedelplanens fastsettelse av overordnete hovedprinsipper og strategier for overvann, bør kommunen utarbeide en miljøteknisk hovedplan for overvann. Dvs. en overordnet plan som beskriver de store systemene og hovedprinsipper for håndtering av overvann i et nærmere definert område: Utredning/dokumentasjon av dagens tilstand samt utviklingstrekk mht. overvann

18 18 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Definere mål på kort og lang sikt Beskrive årsaks- og virkningsforhold og foreslå strategiske hovedprinsipper/ -tiltak som er nødvendige for å oppnå de mål som er satt Beskrive prinsipper for overvannshåndtering i nye utbyggingsområder Forslag til handlingsprogram Kommuneplaner/kommunedelplaner bør gi bindende føringer for etterfølgende reguleringsplaner og byggeprosjekter, basert på anbefalte system og prinsippløsninger i overordnet miljøteknisk hovedplan. 4.2 Reguleringsplaner All vassdrags- og overvannsrelatert arealbruk må fremgå av reguleringsplan sammen med øvrig arealbruk. Dette omfatter bl.a. bekkedrag med grøntsoner, våtmarksområder, arealer til overflatebasert overvannshåndtering (infiltrasjonsområder, dammer, flomveier etc.). PBL skiller mellom to typer reguleringsplaner: Områderegulering Detaljregulering Områderegulering: Områdeplaner er i utgangspunktet kommunens egen reguleringsplan som brukes der det er stilt krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen finner at det er behov for en mer detaljert områdevis avklaring av arealbruk, teknisk infrastruktur, vernehensyn m.v. Plantypen benyttes gjerne i forbindelse med utvikling av større nye utbyggingsområder fastlagt i kommuneplanen. I slike sammenhenger bør det utarbeides en overvannsplan for hele utbyggingsområdet i forkant av eller i tidlig fase av reguleringsplanarbeidet. Overvannsplanen bør fastlegge konkrete hovedløsninger for overvannsystemet innenfor planområdet som gis formell forankring gjennom reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelser til en områderegulering kan stille krav om etterfølgende detaljregulering av delområder og at det i den forbindelse skal redegjøres mer detaljert for overvannshåndtering. Detaljregulering: Detaljert reguleringsplan utarbeides ifm. konkrete byggeprosjekter, og skiller seg fra områdeplanen ved at utforming og tekniske løsninger i større grad er fastsatt i planen. Dette gir også anledning til å stille mer konkrete krav til løsninger for overvannshåndtering, både gjennom plankart og reguleringsbestemmelser. En detaljert reguleringsplan kan f.eks. gi juridisk bindende føringer vedrørende:

19 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 19 Hovedprinsippene for håndtering av overvann og drensvann innenfor planområdet (dersom disse ikke allerede er fastlagt på kommuneplannivå eller i områderegulering). Utslipp, fordrøyning, infiltrasjon i boligfelt og grøntkorridorer. Spesifiserte overvannstiltak på privat og offentlig grunn. Krav til terrengforming og -høyder mhp. fremføring av overvann, flomveier, VAnett og veger. Utformingsprinsipper for overvannsanleggene; renner, kanaler, bekker, infiltrasjonsområder, dammer, flomveier etc. Krav til drenering og grunnarbeider. Krav om fordrøying av regnvann fra tak og tette markflater. Krav til utomhusanlegg der det er relevant av hensyn til vassdrag og overvannshåndtering. Illustrasjonsplan/utomhusplan: I forbindelse med planer på reguleringsnivå bør det utarbeides illustrasjonsplan som viser hovedtrekk mht. terrenginngrep (nytt og gammelt terreng), opparbeidelse av byggeområder, infrastrukturanlegg i grunnen, overvannsløsninger og vannveier. I reguleringsbestemmelsene kan det stilles krav om at det i forbindelse med etterfølgende byggesak skal utarbeides detaljert utomhusplan for godkjenning, og at denne også skal redegjøre detaljert for håndtering av overvann (terrengendringer, høyder, teknisk løsning for overvannssystem m.v.). Reguleringsbestemmelser er et effektivt virkemiddel for å sikre at overvannstiltak i det enkelte byggeprosjekt blir gjennomført iht. en helhetlig strategi i kommunen, og det er derfor helt avgjørende at disse får et innhold som er i samsvar med strategier vedtatt i overordnet plan. 4.3 Byggesak Byggesaker skal behandles med utgangspunkt i de føringene som er gitt i vedtatt reguleringsplan for det aktuelle området, noe som understreker viktigheten av at overvannsproblematikken håndteres målrettet og konsekvent i kommunens planprosesser (kommuneplan- og reguleringsplannivå). Ved 2-trinns byggesøknader må det påses at føringer gitt i reguleringsplan følges opp og konkretiseres som vilkår for rammetillatelser.

20 20 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Dersom det i reguleringsplanen er stilt krav om detaljert utomhusplan, må det påses at denne er i samsvar med og bygger opp om vedtatte planer og strategier for overvannshåndtering i kommunen. Gjennomføring av overvannstiltak skjer etter godkjent byggesøknad, og det er derfor viktig at byggetillatelse gis på vilkår av at de føringer som er hjemlet i godkjent arealplan følges. 4.4 Andre virkemidler i planleggingen Miljøoppfølgingsprogram Ifm. de ulike planfasene kan det som et supplement til de formelle plandokumentene og vedtakene utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som konkretiserer og utdyper miljømål for ulike temaer, deriblant overvann og vassdrag. Slike dokumenter kan sikre at ansvarsforhold rundt dokumentasjon etc. avklares for ulike faser i planlegging, gjennomføring og drift. I miljøprogrammet bør det avklares hvilke temaer som skal inngå i detaljerte miljøoppfølgingsplaner for de ulike fasene. Aktuelle temaer kan være ytre miljø, landskap/utomhusanlegg, infrastruktur, materialbruk. Her vil hensynet til overvannshåndtering og vassdrag inngå i ulike temaer Blågrønn faktor (BGF) Blågrønn faktor er et verktøy som skal bidra til å skape generell kvalitetsheving i uterom med tanke på god lokal overvannshåndtering, vegetasjonsbruk og biologisk mangfold. Verktøyet skal sikre kvaliteter ved at utbygger må kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater. BGF fungerer som et tillegg til den juridiske sikringen av blågrønn struktur i arealplaner etter PBL og vern av natur etter naturmangfoldsloven. Hovedformål med BGF er å sikre lokal blågrønn infrastruktur og bygningsintegrert grøntstruktur i utbyggingsprosjekter. En veileder for BGF i byggesaksbehandlingen er utviklet av Fremtidens byer/miljøverndepartementet (ref.: Dronninga Landskap/COWI/C. F. Møller, 2013).

21 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 21 5 Lokal overvannshåndtering på Jæren karakteristiske forhold Nedenfor omtales noen karakteristiske forhold for Jæren som påvirker utnyttelsen, funksjonen og utformingen av lokale overvannstiltak. Store variasjoner i jordbunnsforhold fra områder med godt drenert grunn og til områder med tette jordmasser (leire) eller fjellgrunn. Tilsvarende store variasjoner i grunnvannsnivå. Mildt klima med lang vekstsesong er gunstig for bruken og funksjonen til lokale overvannstiltak En del eksisterende bebyggelse på flate arealer har tidvis problemer med avvanningen pga høy vannstand/flom i kanaler. Vann på overflaten: vannmettet jord ved langvarig regn og ved varierende frost og regn på vinteren kombinert med tele (regn på frossen mark) I noen områder utnyttes grunnvannskilder til vannforsyning (Hå kommune). Her er det særlig behov for å beskytte grunnvannet mot forurensning. Det er registrert en økning i regnintensiteten på ca 20 % jfr. oppdaterte intensitetskurver fra 2010 i VA-normen, vedlegg 9. Omfattende landbruksdrift og stort utbyggingspress (press på arealer til urbane formål). Hustomter/sidearealer langs veier etc er små. Generelt vanskelig med tilgjengelige arealer til LOD (strenge krav til arealbruk). Muligheter ligger bl.a. i sambruk med annen arealbruk f.eks. idrettsanlegg, grøntstruktur. Det er store utfordringer med overvannsutslipp til vassdrag og kystområder (Gandsfjorden/Hafrsfjord) fra nye utbygginger i forhold til flom og forurensningsbelastning.

22 22 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 6 Løsninger for lokal overvannshåndtering 6.1 Overvann i ulike typeområder I det etterfølgende gjennomgås lokale overvannstiltak i ulike typeområder. Typeområdene er valgt ut fra at de har særtrekk som betinger ulike typer LOD-tiltak. Mange LOD-tiltak vil derimot være egnet for flere typeområder og vil således gå igjen i beskrivelsen. Dessuten vil kombinasjon av kjente tiltak være en viktig del av planlegging for å oppnå optimale løsninger tilpasset den stedlige situasjonen. Typeområdene er: Bebyggelse Næringsområder Vei, gate og parkering Det er utarbeidet faktaark for de enkelte overvannsløsningene i vedlegg. 6.2 Bebyggelse Å ta hånd om regnet der det faller er den grunnleggende filosofien for lokal overvannshåndtering. Dette innebærer tiltak på både privat og offentlig grunn nær bebyggelse og øvrige tette flater som veier, parkering etc. I bebyggelse er følgende lokale overvannstiltak aktuelle (fig. 4-14): A. Grønne tak B. Infiltrasjon av takvann på grønne arealer C. Infiltrasjonssone/-grøft D. Regnbed E. Dammer F. Kjørbare arealer m/infiltrasjon (grus, åpen betongstein etc) A. Grønne tak Grønne tak fungerer i prinsippet som grønne arealer på bakken med den forskjell at jordlaget er langt tynnere på tak (fig.4). Grønne tak holder tilbake regnvann og forsinker avrenningen ved regn. På sommeren reduseres en stor del av avrenningen ved fordampning fra takene. Evnen til å holde på vann er avhengig av tykkelsen på jordlaget. Tynne ekstensive grønne tak har mindre vannlagringsevne enn de intensive takene med

23 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 23 tykkere jorddekke. Ved langvarig regn overmettes de ekstensive takene og reduksjonen i avrenningsintensiteten er minimal. Figur 4. Grønt tak (Scharnhauser Park i Stuttgart). B. Takvann til infiltrasjon I etterfølgende figurer (5-6) er ulike varianter av løsninger for infiltrasjon og magasinering av takvann illustrert. Infiltrasjonsløsningen må tilpasses de lokale topografiske forhold og grunnforholdene. For å infiltrere takvannet på egen tomt kreves et tilstrekkelig areal og permeable grunnforhold. Hvis arealet eller grunnforholdene ikke er tilfredsstillende (liten tomt, tette masser), kan overskuddsvannet fanges opp av en avskjærende infiltrasjonssone bygd opp av permeable masser med underliggende drenering. Alternativt bygges et underjordisk magasin med lukket avløp til overvannsnett. Et lukket magasin er mer utsatt for gjentetting. En grunnleggende forutsetning for lokal håndtering av takvannet, er at utomhusarealet har godt fall bort fra bygningen. Takvannet bør føres på tett renne 2-3 m ut fra bygningen for ikke å skape fuktbelastning mot grunnmur.

24 24 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Figur 5. Infiltrasjonsløsninger for takvann på arealer med permeable og tette jordmasser.

25 VEILEDER FOR LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING 25 Figur 6. Utledning av takvann på renne til infiltrasjon på plenareale (venstreväxjö, høyre Oslo). C. Infiltrasjonssoner i boligbebyggelse I bebyggelse kan det etableres felles infiltrasjonssoner for å ta hånd om overvann fra tak, lokalveier og plasser (fig. 7-8). Infiltrasjonssonen etableres langs lokalveier og g/s-veier. Infiltrasjonssonen er bygd opp av permeable masser over underliggende drenering. Infiltrasjonssonen kan etableres med overløp koblet til drensledningen. Figur 7. Eksempel på nedsenket infiltrasjonssone langs bebyggelse. Tilrenning fra gangvei og taknedløp (Växjö i Sverige, foto: Gøran Lundgren). Figur 8. Bygde infiltrasjonssoner i boligområde med tette jordmasser (plan/snitt).

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Grønn overflatefaktor

Grønn overflatefaktor Byplankontoret Områdeplan for Brøset Vedlegg 2 til bestemmelsene: Grønn overflatefaktor Dato: 08.03.2013 2 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor På Brøset planlegges det en tett bydel. For

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN/KU FORUS ØST Oppdrag: 2020park Innspill til områdeplan/ku Dato: 17.03.2014 Emne: Notat overvannshåndtering og VA Oppdr.nr.: 99830001 Utarbeidet av: Trond Hjellbakk Kontrollert av: Bengt Clausen Godkjent av: Bengt Clausen

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger kontorstad

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Status STAVANGER KOMMUNE

Status STAVANGER KOMMUNE Jåttå Nord Status Varslet oppstart av plan 30.03.2012 Høring av planprogram Stadfestet planprogram 4.juni 2012 1.gangs behandling i november 2012 Bystyrebehandling forsommer 2013 1. spadestikk 2014 eller

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND 8.-9. februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 IDENTIFISERTE FARER Beskrivelse av faren 1 Ekstremnedbør 1.1 Beregninger/modellering av overvannsnettet, for de aktuelle overvannssonene i Hamar, viser i dag kapasitetsproblemer.

Detaljer

Tilstandsvurdering av overvannshåndtering

Tilstandsvurdering av overvannshåndtering Tilstandsvurdering av overvannshåndtering Hallagerbakken borettslag 14. november 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 innledning... 3 1.1 Eiendomsopplysninger... 3 1.2 Befaringsopplysninger... 3 1.3 Mandat...

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

Kommentarer til Samfunnsdelen

Kommentarer til Samfunnsdelen Kommuneplan v/tor Brynjar Welander Bymiljø og utbygging Park og vei Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse: 03.10.2014 11/11795-532 91165/14 HØRINGSUTTALELSE - KOMMUNEPLAN 2014-2029 Park og vei

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 PlanID: 073700 Arkivsak: 13/5475-9 j.nr.34679/14 Arkivkode: PLN 073700 Bestemmelsene er datert: 14.08.2014 Sist revidert/endret: Plankart er datert: 14.08.2014

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger Per Møller-Pedersen Storm Aqua Skjæveland Gruppen En innovativ leverandør av systemløsninger Skjæveland Cementstøperi AS Produsenter

Detaljer

Klimatilpasning - samordning av planer

Klimatilpasning - samordning av planer Klimatilpasning - samordning av planer Kjetil Furuberg, Norsk Vann og Asbjørn Tufto, Ringsaker kommune, VA-dagene Innlandet 2012 Dagens tekst Bakgrunn Behov for samhandling Veileder «Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

BESTEMMELSER TIL OMRÅDE/DETALJREGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN LUNDBO

BESTEMMELSER TIL OMRÅDE/DETALJREGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN LUNDBO BESTEMMELSER TIL OMRÅDE/DETALJREGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN LUNDBO Arkivopplysninger: PlanID: 074201 Saksbehandler: Simen Stori Arkivsak: 14/5550 Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse SJEF

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Saknr. 16/1614-2 Saksbehandler: Elise Bringslid Trine Frisli Fjøsne Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer