Geoteknikk. E8 Sørbotn-Laukslett, reguleringsplan Fundamentering av Nordbotn bru. Ressursavdelingen GEOT-1. Tromsø kommune

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geoteknikk E8 Sørbotn-Laukslett, reguleringsplan Fundamentering av Nordbotn bru Tromsø kommune Ressursavdelingen GEOT-1 Foto: Øyvind Hellum

2 Oppdragsrapport Nr GEOT-1 Geoteknikk Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo og lab E8 Sørbotn-Laukslett, reguleringsplan Fundamentering av Nordbotn bru Postadr. Telefon Postboks BODØ Brunummer Forprosjekt utført av Aas-Jakobsen, rapport UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Jøran Heimdal 10 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1902 Tromsø Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Elisabeth Gundersen/Øyvind Skeie Hellum Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: 5 Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Roald Aabøe/Leif Jenssen Kontrollert Steinar Giske Sammendrag Rapporten inneholder et forslag til fundamenteringsløsning for Nordbotn bru. Brua er i forprosjektet tenkt som en skråstagbru med sentrisk tårn. Landkarene er trukket inn på platået på hver side av dalen grunnet høye løsmasseskråninger av sand/grus. Det foreslås rammede stålrørspeler, 9*3=27 stk Ø816. Lengde ca 40m. Det er også utført stabilitetsberegniner av løsmasseskråningene. Det er foreslått tiltak i form av en moderat oppfylling i foten samt noe senking av skråningstoppen for vestsiden av dalen. Østre skråning vurderes å ha tilfredsstillende stabilitet uten spesielle tiltak. Det må etableres en anleggsveg inn i området for bygging av brua. Traséen for den må vurderes opp mot anleggstekniske hensyn samt viktige naturverdier i området. Det er derfor foreslått et romslig midlertidig anleggsbelte for å ha fleksibilitet til å kunne finne en optimal trasé. Alternative løsninger kan være på øst- eller vestsiden av elva nedstrøms, eller oppstrøms opp mot Ramfjordmoen. Elva må erosjonssikres i en god sone forbi brufundamentet. Oppstrøms brua må bekken legges noe om for å skape plass til fundamentplata. Emneord brufundamentering, peler, skråningsstabilitet, erosjonssikring

3 50851-GEOT-1 Innhold Vedlegg... 1 Innledning... 1 Geoteknisk kategori... 2 Grunnforhold... 3 Peleguppe for tårnfundament... 6 Stabilitetsberegninger, skråningsstabilitet... 8 Parametervalg... 8 Grunnvannstand... 8 Resultater... 9 Anleggsveger Vedlegg Utskrift av sonderinger Laboratorieanalyser V901 Plankart V902-V905 Stabilitetsberegninger Innledning I forbindelse med reguleringsplan for ny E8 mellom Sørbotn og Laukslett er det gjennomført et forprosjekt for Nordbotnbrua. Forprosjektet for konstruksjonen er utført av Aas-Jacobsen. (Rapport rev 1, ). Grunnundersøkelser er utført av Multiconsult i 2016 og SVV i Alt er rapportert i datarapport fra Multiconsult. (Rapport RIG-RAP-001_rev01, ) Dette notatet beskriver en mulig fundamentering av tårnfundamentet som ansees som robust og ivaretar bæreevne. I tillegg er det utført stabilitetsberegninger for skråningene i dalen. Rapporten er utarbeidet av Elisabeth Gundersen (Geoteknikk- og skredseksjonen i Vegdirektoratet) og Øyvind Skeie Hellum (Geo- og laboratorieseksjonen, Region nord). Oppdragsgiver er Jøran Heimdal, Prosjekt Øyfast, Region nord. 1

4 50851-GEOT-1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens- /pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll. Ut fra prosjektklassen samt en vurdering av konsekvensklasse (CC2 alvorlig) og bruddmekanisme (nøytralt brudd) anbefaler håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (tidligere Hb016 (SVV-2010)) materialkoeffisient, γm satt til 1,4 for både effektivspenningsog totalspenningsanalyser. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Geoteknisk kategori Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon 2

5 50851-GEOT-1 Grunnforhold Tårnfundamentet er tenkt plassert på en kolle/utstikker lokalisert ca. 10 m opp fra elva ved vestre skråning, se rød sirkel i figur 1. Figur 1 Totalsonderinger og prøveserier utført i området. Topp kolle ligger i ca. kote 45, mens skråningstoppen på begge sider går opp mot ca. kote 75. Helning på skråning bak fundamentet er på ca. 31 grader mens vestre skråning har en helning på ca. 22 grader. Fra Kvartærgeologisk kart (NGU) er området klassifisert som tykk strandavsetning, marin grense ligger i kote 60. Prøver tatt på toppen av skråningene i regi av Tromsø kommune (Rambøll) og Statens vegvesen viser at sand er den dominerende jordarten, med innslag av grus og silt. Prøvene går ned til ca m og er derfor tatt i høyereliggende område enn fundamentområdet. Under framtidig fundament er det tatt opp en prøve av Multiconsult.(hull 5003). Den viser grusig, sandige masser med ett innslag av siltig materiale. Prøven går bare ned til 3,8m. Skråning fra kolle og ned mot elva indikerer også sandige masser og korrelerer bra med prøveserien i nærheten, se Figur 2 3

6 50851-GEOT-1 Figur 2 Aktiv erosjon og masser i skåning ned mot elva. Observerte kildeutspring er en av årsakene til at man ønsket å unngå fundamentering i skråningen på andre side av elva, se Figur 3. Figur 3 er tatt fra topp kolle og viser flere kildeutspring fra artesiske lag i vestre skråning. 4

7 50851-GEOT-1 Det er tatt en totalsondering i fundamentområdet (hull 5003), denne går ned til ca. kote -52, dvs. den er ca. 92 m dyp. Fjell er ikke registrert. Sonderingen er vist i figur 4 Antatt sand og grus, avsatt på støtsiden av isbre. Dropp-stein observert like ved borehull Et tett lag med gjennomgående bruk av spyling kan inneholde mer leire og silt. Nesten kontinuerlig slagboring herifra og ned. Kan være morene. Figur 4 Totalsondering med mulig tolkning Sondering 5003 viser at det er gjennomgående er harde masser uten tydelige lag-grenser. Observasjon av leire i elva like ved, se Figur 5, tatt i ca. kote 36 indikerer at det kan være et lag med mer leire/kohesjonsjord under den overliggende strandavsetningen. Bruk av slag fra ca. 40 m dyp og nedover kan indikere en overgang til mer friksjonsjordarter igjen, dvs. sand og grus. Massene har generelt god bæreevne. Nordbotndalen betraktes som en typisk ravinedal, dannet som følge av elve-erosjon etter siste istid. Det er derfor nærliggende å anta at terrenget rett etter at isen smeltet kan ha ligget vesentlig høyere, opp mot kote

8 50851-GEOT-1 Figur 5 Observert leire i elva like ved fundamentområdet. Peleguppe for tårnfundament Dimensjonerende aksiallast fra tårn og fundament er på 250 MN. Her er det valgt en fundamentering basert på ramming av lukkede stålrørspeler. Fordelen med denne peletypen er at man under installasjon ved hjelp av statiske beregninger og målinger kan kontrollere at pelene oppnår tilstrekkelig bæreevne. Totalsonderingene indikerer at det kan bli mye hard ramming for å få pelene ned til tilstrekkelig dybde. Dette kan bøtes på ved forboring i hvert pelepunkt. På grunn av topografi anses det som en fordel med en dypere fundamentering enn en grunn fundamentering med et større overflateareal. Dimensjonerende bæreevne er beregnet fra formel for statisk bæreevne for rammede friksjonspeler i sand (Peleveiledningen 2012). Det er valgt peler med en diameter på Ø816. På grunn av usikkerhet om et mulig leirelag er det valgt en pele-lengde på 40 m. Pelene starter 5 m under terreng, det er da antatt en fundamenttykkelse på 4 m og at topp fundament ligger 1 m under dagens terreng. Det er videre antatt en grunnvannstand i underkant fundament, dvs. 5 m under terreng. På grunn av få grunnundersøkelser har vi benyttet en høy korrelasjonsfaktor. Formelen er ansett som konservativ. En mulig pelegruppe kan bestå av 9 * 3 = 27 peler med en dimensjonerende bæreevne på 8322 kn pr. pel. Statisk beregning for 40 m lange peler er vist i formel under. 6

9 50851-GEOT-1 Prosjekt: Nordbotn bru Prosjektnummer VD: Dato utført: Dato kontrollert: Utført av: Elisabeth Kontrollert av: Steinar Karakteristisk bæreevne, Rs;k Rs;k=(Rs;cal+Rb;cal)/ξ Pelediameter 0,816 m Pelens lengde 40 m Pelens overflateareal, As 102,5 m2 Sidefriksjonsfaktor, β 0,25 ϒm 19 kn/m3 Fundamentdybde under terreng 5 m Dybde grunnvannstand 5 m Midlere vertikal in-situ effektivspenning langs pel, σ'v;0 275 kpa Beregnet sidefriksjon, ts;cal 68,8 Spissareal av pel, Ab 0,523 m2 Friksjon tanϕk 42 grader Bæreevnefaktor, Nq 30 Vertikal in-situ effektivspenning ved pelespiss, σ'v;0b 455 Beregnet bæreevne ved pelespiss, qb;cal Korrelasjonsfaktor, ξ 1,55 NA. Tabell A.10 Kraft som opptas ved friksjon, Rs;cal 7050 kn Kraft som opptas ved pelespiss, Rb;cal 7138 kn Karakteristisk bæreevne, Rs;k 9154 kn Partialfaktor for total bæreevne, ϒt 1,1 Dimensjonerende bæreevne, Rc;d 8322 kn Tabell 1 Statisk bæreevne for friksjonspeler i sand En dimensjonerende bæreevne på 8322 kn pr. pel og de rådende grunnforhold indikerer behov for en rigg med 12 tonns lodd og en løftehøyde på 1,2 m. Areal av pelegruppen må også sees i sammenheng med stabilitet av skråning ned mot elva og skåning bak. Som det går frem av bilde i Figur 2 må skråning ned mot elva erosjonssikres og stabiliseres. Det er viktig at fundamentet ligger i såpass stor avstand til skråningsfoten bak at stabiliteten til skråningen ikke påvirkes av brufundamentet. I detaljprosjektering bør det utføres flere grunnundersøkelser. Det bør tas opp en dyp prøve av massene for å klassifisere jordart. Det antas at massene er svært overkonsoliderte, noe som kan gi enda høyere bæreevnefaktor (Nq) og sidefriksjonsfaktor (β) enn det som er brukt her. En sikker påvisning av leire kan redusere spissbæringen. Hvis man under ramming oppnår tilstrekkelig bæreevne for kortere peler bør det oppgis en minimumsdybde for tilstrekkelig innspenning. 7

10 50851-GEOT-1 Stabilitetsberegninger, skråningsstabilitet Det er uført stabilitetsberegninger i to snitt. Det ene går i vegens profileringsretning, den andre går mer vinkelrett på den bratteste skråningen. Begge er gjort for å kontrollere stabiliteten for vestre landkar. Profilet langs vegen er også gjort for å kontrollere stabiliteten for skråningen ned mot tårnfundamentet samt skråningen opp mot østre landkar. Parametervalg I bunnen av dalen er det en bekk som har erodert seg ned i løsmassene. Her er det en bratt skråning som står på rasvinkel. Den nederste delen av skråninga antas å bestå av løst materiale som har lagt seg på raus. Hellinga der antas å tilsvare materialets friksjonsvinkel. En måling i profiltegninga viser at hellinga der er 33. Dette kan rime bra med forventet verdi i denne typen masser. Den øverste delen av skråninga står brattere enn dette. Dette tolkes å være på grunn av attraksjon. Det er kjørt beregninger i skråningen der det er valgt f=33. Attraksjonen ble så justert opp helt til F=1,0. Dette skjedde ved c=1,7kpa. Det tilsvarer en attraksjon på ca 2,6kPa. Beregninga vises i tegning V902. Disse verdiene er brukt i alle beregningene. Lag Densitet, Attraksjon, a Friksjonsvinkel, Merknad kn/m 3 kpa Sandig grusig (siltig) materiale 19 2,6 33 Grunnvannstand Grunnvannstanden er logget i en lang periode. GV-nivå er valgt til å tilsvare høyeste målte nivåer det siste året. Måledata er presentert i rapport HYDR-1 (VD, 2016). 8

11 50851-GEOT-1 Resultater For endelig situasjon er ballastkasse modellert med 60kPa terrenglast. Den vil bli anlagt kompensert, og vil derfor ikke gi store tilleggslaster. Mellom tårnfundamentet og foten av skråningen er det lagt på en terrenglast på 40kPa for å modellere en heving av terrenget der på 2m. Se tegning V903. For å oppfylle kravene til geoteknisk stabilitet var det nødvendig å senke terrenget noe på toppen av skråningen ved vestre landkar. Krav til materialfaktoren m er satt til større enn 1,4 i permanent fase. Beregningsprofil Materialfaktor, Merknad m Øst: 1,62 OK Dagens situasjon Tegning V902 Ved bekk: 1,0 Vest: 1,25 Ikke kritisk for endelig løsning, plastres. Noe lav Grunn flate: 1,39 OK Ferdig situasjon Tegning V903 Dypere: 1,66 Dypest, snitt helt til bekken: 2,24 OK OK Grunn flate: 1,27 Noe lav, men akseptabel i midlertidig fase Midlertidig utgraving, tårnfundament Tegning V904 Profil A Ferdig situasjon Tegning V905 Dypere, fra topp til bunn byggegrop: 1,53 Flate som begynner foran fundament: 1,51 Flate som går innunder ballastkasse: 1,65 OK OK OK Grunne skjærflater er som forventet en utfordring. Beregningsmessig sikkerhet er noe lav, særlig i midlertidig fase ved utgraving til tårnfundament. Imidlertid vurderes det slik at gevinsten ved å bevare vegetasjonen i størst mulig del av skråningen er større enn reell forbedring av sikkerheten ved å slake ut en større del av skråningen. Bekken må erosjonssikres godt i en god sone rundt hele fundamentet, se tegning V901. Dette vil innebære at bunnen av bekken må heves noe på de trangeste partiene. På nordsiden av tårnfundamentet må trolig bekken flyttes noen meter slik at den ledes unna 9

12 50851-GEOT-1 byggegropa i anleggsfasen. Det er naturlig å opprettholde dette flyttede bekkeløpet også i permanentfasen for å ha størst mulig sikkerhetsmargin mot erosjon. Anleggsveger For å bygge brua må det etableres en god anleggsveg inn i området. Peleriggen vil ha en vekt i størrelsesorden 100 tonn. I tillegg skal det inn lange peler, betong og annet materiell. Nordbotndalen er preget av myr og mye relativt bløt mark. Sørvest for brua ligger ei kildemyr med nasjonal verdi. Inngrep i denne bør unngås så langt det er mulig med tanke på både vernestatus og av anleggstekniske hensyn. I reguleringsplanforslaget er det foreslått et relativt stort anleggsbelte i Norbotndalen. Ønsket er å ha nok areal til å finne den mest gunstige traséen med tanke på å unngå kildemyra og andre naturverdier. Det er foreslått å kunne etablere anleggsveg enten fra oversiden eller fra nedsiden. Nedstrøms brua er det også mulig å tenke seg å etablere vegen på østsida av elva slik at den mest verdifulle delen av området som ligger på vestsida skånes. I så fall må elva krysses to ganger. Dersom vi må krysse deler av kildemyra vil dette antagelig medføre kostnader for å ta vare på myra, mellomlagring og tilbakeføring etter anleggsperioden. Det vises til reguleringsplantegningene for oversikt over ønsket om disponible arealer. Figur 6: Kildeutspring, klart synlige i form av smeltet snø. Kildemyra sørvest for bruområdet, mars

13

14

15

16

17

18

19

20 Laboratorium: Regionlaboratoriet Nordkjosbotn - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr. N50231 Navn E8 Sørbotn-Laukslett Analyseår 2006 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 1 (B) Koordinater Region Nord Materiale Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A B C D 2.5 E F Siltig sand finsand A B C D 5.5 Sandig leirig silt siltsand 2 E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent 6 Dybde (m) Sandig siltig matriale Sandig siltig matriale sand sand m/stein 3 4 A B C D E F A B C D E F Siltig sand sand/finsand 5 A B C D E F Sandig grusig siltig matriale sand/stein 6 A B C D E F Sandig grusig siltig matriale sand 7 A B C D E F Labsys SVV-P :56 Side 1 av 1

21 Prøvingslaboratorium: Troms - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, Prøveserienummer: 1 Korngradering geoteknikk Oppdragsnr. N50231 Oppdragsnavn E8 oml.fagernes Prosjektnr Prosjektnavn E8 Sørbotn-Laukslett Ansvarsområde Ansvarlig Nord Utbygging Sylinder / Pose nr. 1A 2A 3A 4A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 20,8 21,6 16,2 13,3 % <63µm av <20mm 20,2 66,9 31,4 28,6 % <20µm av <20mm 7,8 42,3 12,3 14,0 Region Nord Sikte-data µm mm Pr.nr , ,4 31,5 1A 79,8 55,1 15,8 7,0 4,2 2,4 1,2 0,6 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 2A 33,1 24,0 15,0 9,5 6,7 4,3 2,4 1,2 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 3A 68,6 52,0 35,2 26,4 20,0 14,2 9,4 4,6 2,3 1,0 0,0 0,0 0,0 4A 72,6 58,6 41,6 30,3 23,4 18,0 13,9 8,3 6,2 4,4 4,4 4,4 0,0 Leir Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde 1A 2A 3A 4A Syl/pose Vegnr HP Km (*profil) Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A 2,0-3,5 Siltig sand 5,3 T2 2A 5,0-6,0 Sandig leirig silt *16,7 T4 3A 6,0-7,0 Sandig siltig matriale 16,4 T4 4A 7,0-8,0 Sandig siltig matriale 24,7 T4 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :36 Side 1 av 2

22 Prøvingslaboratorium: Troms - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, Prøveserienummer: 1 Korngradering geoteknikk Oppdragsnr. N50231 Oppdragsnavn E8 oml.fagernes Prosjektnr Prosjektnavn E8 Sørbotn-Laukslett Ansvarsområde Ansvarlig Nord Utbygging Sylinder / Pose nr. 5A 6A 7A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 16,1 6,7 5,7 % <63µm av <20mm 30,8 16,6 23,3 % <20µm av <20mm 14,7 6,3 9,5 Region Nord Sikte-data µm mm Pr.nr , A 69,2 50,7 28,4 18,2 13,2 8,9 5,0 2,6 2,1 0,0 0,0 6A 83,4 73,7 63,0 54,4 47,0 38,8 30,4 21,6 17,8 13,5 0,0 7A 76,7 65,5 52,3 42,7 35,1 26,9 18,7 8,4 4,7 0,0 0,0 Leir Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde 5A 6A 7A Syl/pose Vegnr HP Km (*profil) Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 5A 8,0-9,0 Siltig sand 17,3 T4 6A 11,5-12,5 Sandig grusig siltig matriale 52,4 T2 7A 12,5-13,5 Sandig grusig siltig matriale 29,3 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :36 Side 2 av 2

23 Laboratorium: Regionlaboratoriet Nordkjosbotn - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr. N50231 Navn E8 Sørbotn-Laukslett Analyseår 2006 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 3 (B) Koordinater Dybde (m) Materiale A B C Grusig sand sand 1 D E F A B C D Sandig grusig matriale sand/stein 2 E F A B C D Sandig grusig matriale sand/stein 3 E F A B C D Sandig grusig matriale sand/stein 4 E F A B C D Siltig sand sand/fins/skjel 5 E F A B C D Siltig sand finsand/skjell 6 E F Prøve Region Nord Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Siltig sand finsand 7 A B C D E F Siltig sand finsand 8 A B C D E F Labsys SVV-P :57 Side 1 av 1

24 Prøvingslaboratorium: Troms - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, Prøveserienummer: 3 Korngradering geoteknikk Oppdragsnr. N50231 Oppdragsnavn E8 oml.fagernes Prosjektnr Prosjektnavn E8 Sørbotn-Laukslett Ansvarsområde Ansvarlig Nord Utbygging Sylinder / Pose nr. 1A 2A 3A 4A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 12,0 14,1 13,4 13,4 % <63µm av <20mm 10,5 11,5 14,5 14,0 % <20µm av <20mm 2,8 3,8 5,8 5,4 Region Nord Sikte-data µm mm Pr.nr , ,4 31,5 1A 89,5 79,3 64,7 49,3 36,8 28,2 22,3 13,7 8,7 3,1 0,0 0,0 0,0 2A 89,2 81,1 68,5 57,2 47,8 38,8 28,9 17,5 11,3 7,9 6,0 6,0 0,0 3A 85,5 77,4 66,2 54,5 44,6 35,8 26,3 13,1 9,1 2,6 0,0 0,0 0,0 4A 86,5 78,3 65,7 53,3 43,6 34,8 25,3 11,3 6,6 4,8 3,6 3,6 0,0 Leir Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde 1A 2A 3A 4A Syl/pose Vegnr HP Km (*profil) Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A 0,1-1,0 Grusig sand 13,8 T1 2A 1,0-2,0 Sandig grusig matriale 31,0 T2 3A 2,0-3,0 Sandig grusig matriale 34,9 T2 4A 3,0-4,0 Sandig grusig matriale 29,4 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :51 Side 1 av 2

25 Prøvingslaboratorium: Troms - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, Prøveserienummer: 3 Korngradering geoteknikk Oppdragsnr. N50231 Oppdragsnavn E8 oml.fagernes Prosjektnr Prosjektnavn E8 Sørbotn-Laukslett Ansvarsområde Ansvarlig Nord Utbygging Sylinder / Pose nr. 5A 6A 7A 8A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 18,6 18,1 23,0 23,0 % <63µm av <20mm 18,5 18,9 20,8 24,7 % <20µm av <20mm 7,7 6,5 6,4 7,5 Region Nord Sikte-data µm mm Pr.nr ,2 16 5A 81,5 62,1 37,5 25,2 19,0 13,6 8,2 2,8 1,9 0,0 6A 81,1 55,6 33,7 25,9 21,0 15,8 9,9 2,9 1,1 0,0 7A 79,2 51,0 24,9 14,2 10,6 8,2 5,2 1,7 0,9 0,0 8A 75,3 44,4 24,2 18,3 14,6 10,8 6,7 1,1 0,0 0,0 Leir Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde 5A 6A 7A 8A Syl/pose Vegnr HP Km (*profil) Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 5A 4,0-5,0 Siltig sand 7,3 T2 6A 5,0-6,0 Siltig sand 5,6 T2 7A 6,0-7,0 Siltig sand 4,7 T2 8A 7,0-8,0 Siltig sand 5,0 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :51 Side 2 av 2

26 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A ,3-0,8 m Grusig, sandig MATERIAL x x x B ,3-1,8 m Sandig, grusig MATERIAL x x x C ,3-2,8 m Sandig, grusig, siltig MATERIAL x x x D ,4-3,8 m Sandig, grusig MATERIAL x x x E # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV ,001 0,01 0,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <0,063 mm < 0,02 mm Glødetap C u D 10 D 30 D 50 D 60 BOL % % % % mm mm mm mm A 6,3 T1 4,3 44,6 0,162 1,118 3,471 7,223 B 6,0 T1 4,9 2,3 19,0 0,118 0,433 1,239 2,244 C 8,3 T2 14,5 5,6 23,8 0,038 0,119 0,425 0,905 D 4,9 T2 11,9 5,5 61,4 0,039 0,208 0,863 2,420 E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Statens Vegvesen HANNEK E8 Sørbotn-Laukslett Dato Godkjent Ramfjorden MULTICONSULT AS Fiolveien 13, 9016 TROMSØ Tlf.: Faks: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev RAGS

27 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) grusig, sandig, MATERIAL K sandig, grusig, MATERIAL K sandig, grusig, siltig, MATERIAL K sandig, grusig, MATERIAL K Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Statens Vegvesen E8 Sørbotn-Laukslett, Ramfjorden RIG-TEG-5.10

28 é

29

30

31

32

33 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen