Geoteknikk. Fv. 707 Brå bru - reguleringsplan geoteknikk. Ressursavdelingen. Ud970A-GEOT-R03. FV 707 hp 2, meter 3085, Trondheim kommune

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Fv. 707 Brå bru - reguleringsplan geoteknikk FV 707 hp 2, meter 3085, Trondheim kommune Ressursavdelingen Ud970A-GEOT-R03 Statens vegvesen

2 Oppdragsrapport Nr. Ud970A-GEOT-R03 Labsysnr Geoteknikk Region midt Ressursavdelingen Fv. 707 Brå bru - reguleringsplan geoteknikk Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks MOLDE Det er utarbeidet en geoteknisk vurderingsrapport for ny kulvert/fylling eller bru over Bråbekken. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Vegavdeling S-T 15 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1601 Trondheim Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Lars Andreas Solås Antall vedlegg: 15 Antall tegninger: 10 Prosjektnummer Oppdragsnummer Ud970A Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert svhove Sammendrag Det er foretatt geotekniske vurderinger for to alternativ til ny kryssing av Bråbekken. Dette gjelder fylling med kulvert eller bygging av ny bru, hvor begge er planlagt bygd nedstrøms dagens bru. Brualternativet er en 70 m lang «lett» trespenns bru med pelefundamentering både for landkar og søyler (totalt fire akser, se tegning V04). Det er i denne rapporten utført både stabilitets-, setnings- og peleberegninger for brua. For Brå kulvert er det planlagt en steinfylling med skråningshelning 1:2,5 og en kulvertlengde på ca. 108 m. Fyllingen vil ha en maksimal høyde på 15 m og det er vurdert stabilitet og setninger for tiltaket. Begge tiltakene krever geotekniske tiltak samt rekkefølgekrav, og disse er beskrevet nærmere i rapporten. Grunnforholdene er for det meste fast/meget fast leire over morene, men det er også funnet leire med lavere fasthet som krever tiltak. Da dette er en bratt ravinedal hvor bekken har gravd seg ned over tid, er skråningsstabiliteten i utgangspunktet lav for utvalgte profil. Emneord Leire, siltig leire, overkonsolidert, bekkedal, bru, kulvert, fylling

3

4 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Brå kulvert/fylling Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold Brå bru Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Peling Setningsforhold VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) 2 Oversiktskart 1: Kvartærgeologisk kart (NGU) 4 Kvikkleirekart (NVE) 5 Borpunktsoversikt 6 Resultater fra rutineundersøkelser 7 Beregningsbilag 8 Stabilitetsberegninger 9 Skisse for motfyllinger v/ brualternativ 10 Skisse for utgravning v/ kulvertalternativ 11 Treaks tolket 12 Ødometer tolket 13 CPTU tolket 14 Beregnet bæreevne for peling 15 Skisse for punkt til setningsberegning til kulvert Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 15

5 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Tegning Målestokk V01 Plankart 1:1000 V02 Plankart masseutskiftning 1:1000 V03 Plankart motfylling 1:1000 V04 Lengdeprofil Brå bru 1:200 V05 Tverrprofil A1 1:200 V06 Tverrprofil A2 1:200 V07 Tverrprofil B1 1:200 V08 Tverrprofil B2 1:200 V09 Tverrprofil C1 1:200 V10 Tverrprofil C 1:200 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Vegavdeling Sør-Trøndelag har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for to alternativ til ny kryssing av Bråbekken. Alternativene er fylling med kulvert eller bygging av ny bru, hvor begge er planlagt bygd nedstrøms dagens bru. Brualternativet er en 70 m lang «lett» trespenns bru med pelefundamentering både for landkar og søyler (totalt fire akser, se tegning V04). Det er i denne rapporten utført både stabilitets-, setnings- og peleberegninger for brua. Det er i tillegg gjort vurderinger for en fylling ved profil ca m. For Brå kulvert er det planlagt en steinfylling med skråningshelning 1:2,5 og en kulvertlengde på ca. 108 m. Fyllingen vil ha en maksimal høyde på 15 m og det er vurdert stabilitet og setninger for tiltaket. Begge tiltakene krever geotekniske tiltak samt rekkefølgekrav, og disse er beskrevet nærmere i rapporten. For valg av geotekniske parametere benyttet til beregninger vises det til bilag 7 beregningsbilag. Her er det også vurdert kvalitet for utførte labforsøk og CPTU trykksondering. Bråbekken ligger i en bratt ravinedal med skråningshøyder fra m. Bekkedalen brer seg fra nordvest mot sørøst og omhylles hovedsakelig av landbruksområder. Eksisterende Brå bru ligger like oppstrøms de to planlagte alternativ. Skråningshelningen for bekkedalen varierer. Den er brattest like under eksisterende bru med omtrentlig helning 1:1,8, mens den for øvrig ligger rundt 1:2. Landbruksområdene rundt bekkedalen har omtrent helning 1:7,5 med fall mot sør/sørøst. Tiltakene ligger omtrent 800 meter nedenfor kvikkleiresonene 420 Spongdal og 430 Bråtrøa. Det er gjort en vurdering av utstrømning for ett eventuelt kvikkleireskred. Det er på bakgrunn av terreng og topografi ansett at skredmasser ikke vil komme i konflikt/påvirke planlagte tiltak. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere planarbeid utført grunnundersøkelser i tilknytning ny bru/kulvert. Disse grunnundersøkelsene er også framlagt i denne rapporten, samt tidligere rapport Ud970A- GEOT-N1. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 15

6 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Det er også tidligere utført grunnundersøkelser nedstrøms eksisterende Brå bru. Disse er utført av Trondheim kommune, men det er ikke sett behov for å ta disse med i denne rapporten. Det henvises ellers til rapport Ud970AR for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene omfatter i alt 19 totalsonderinger, 8 trykksonderinger (CPTU) og opptak av en representativ og 7 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i to omganger, da i 2015 og i Alle boringer er innmålt med DGPS som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor ±10 cm. Koordinatene er oppgitt i NTM-sone 10 og høydesystem NN2000. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 5. Plasseringen av alle borpunkt er vist på plankart i tegning V01. De opptatte prøveseriene er analysert ved vårt laboratorium i Trondheim, samt ved Multiconsults lab i Trondheim, med hensyn til materialtype og vanninnhold for alle, samt styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle lengde- og tverrprofilene i tegning V04 til V10, og prøveseriene i tabellformat ved bilag 6 «resultater fra rutineundersøkelser». 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. I henhold til NS-EN :2004+A1:2013+NA:2016 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Almenne regler og Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging skal det benyttes geoteknisk kategori 2 for prosjektet. Kontrollklasse er satt til Normal kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme nøytralt brudd er nødvendig materialkoeffisient γm satt til 1.4 for både totalspenningsanalyse (su) og effektivspenningsanalyse (aφ). Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 15

7 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Geoteknisk kategori Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon 4.2 Brå kulvert/fylling Oversiktskart: Lengdeprofil: Tverrprofil: V01, V02 V04 V05, V07, V08 For Brå kulvert er det planlagt en steinfylling med skråningshelning 1:2,5 og en kulvertlengde på ca. 108 m. Fyllingen vil ha en maksimal høyde på 15 m og det er vurdert stabilitet og setninger for tiltaket Grunnforhold Fra kvartærgeologisk kart avleses det marine havavsetninger. Utførte grunnundersøkelser viser at grunnen består av leire / siltig leire. For flere boring viser sonderinger ett meget fast lag før overgang til berg (både slag og spyling på totalsonderinger) som i utgangspunktet tolkes til å være morene. Massene består av overkonsolidert leire/siltig leire. Leira varierer fra å være middels fast til meget fast (Su fra 30 til over 200 kpa), og generelt øker fastheten med dybden. Middels fast leirelaget finnes like under ca. 1 meter med tørrskorpeleire, og varierer i mektighet fra 1 til 4 meter. Videre i dybden finnes fast leire før det går over i en meget fast leire/morene over fjell. Plastisiteten er gjennomsnittlig 12%, vanninnholdet varierer fra 17 til 25 % men ligger i all hovedsak rundt %. I tillegg er leira lite sensitiv (St: 2-4). Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 15

8 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Fjelldybden varierer utfra om du er på topp eller bunn bekkedal, samt langsmed planlagt kulvert. Totalsonderingene i bunn av bekkedalen viser dybde til berg fra 8,7 til 21,8 m, hvor det er størst dybde i øvre del av bekken, og minst dybde omtrent midt i Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Udrenert skjærstyrke s u (kpa) Friksjonsvinkel φ ( ) Lag Tyngdetetthet γ (kn/m 3 ) Attraksjon a (kpa) Merknad Vegfylling Erfaringstall fra HbV220 Steinfylling Erfaringstall fra HbV220 Tørrskorpeleire Tolket fra treaks, a=0 for å ta hensyn til tørrskorpesprekker Middels fast leire Tolket fra treaks og CPTU Fast leire Tolket fra treaks og CPTU Fast leire 1 21 Su-profil* Tolket fra treaks og CPTU *Se beregningsbilag/ stabilitets beregninger Meget fast leire (morene) Tolket fra CPTU/totalsond. Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 0-1 meter under terrengoverflaten Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for Brå kulvert og profil A1 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Ferdig fylling Beast, udrenert 1,35 Rtan, glidesirkel Ferdig fylling Beast, udrenert 1,09 Plane, sammensatt glideflate Ferdig fylling Beast, udrenert 1,05 Plane optimize Ferdig fylling Beast, aphi 2,23 Rtan, langt glideplan Ferdig fylling Beast, aphi 2,33 Rtan, kort glideplan Ferdig fylling, masseutskiftet Beast, udrenert 1,41 Plane. Masseutskiftet ned til 3 m dybde, over 55 m lengde Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 15

9 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Ferdig fylling, masseutskiftet Beast, udrenert 1,70 Rtan. Masseutskiftet ned til 3 m dybde, over 55 m lengde Ved våre beregninger for Brå kulvert og profil B1 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor Ved våre beregninger for Brå kulvert og profil B2 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Eksisterende Beast, udrenert 2,27 Rtan terreng Eksisterende Beast, aphi 1,21 Rtan terreng Senket terreng Beast, aphi 1,40 Rtan på topp, 2.5 m Senket terreng Beast, udrenert 2,39 Rtan på topp, 2.5 m Utgravning 3 m dybde Senket terreng på topp, 2.5 m Utgravning Beast, aphi 0,96 Rtan m dybde Senket terreng på topp, 2.5 m Utgravning 3 m dybde. Seksjonsvis utgravning à maks 5 m Beast, aphi 1,65 Beregninger utført for seksjonsvis utgravning 5 m. I GeoSuite er det brukt SF (sidefriksjonsfaktor) = 0,4 For å få god nok stabilitet ved bygging av vegfyllinga/brå kulvert må det masseutskiftes for siste 55 meter av fyllinga. Den middels faste leira (Su = 30 kpa) må graves bort, for så fortløpende fylle inn med sprengtstein. Dybden av leira som skal fjernes er utfra sonderingene hovedsakelig tolket til 3 meter, dog viser en sondering dybde på 5 meter (borhull 11). Se tabell under for antatt utgravning ved utvalgte borpunkt. Borhull nr. Dybde ned til underkant middels fast leire (m) Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen γ m Merknad Ferdig fylling Beast, udrenert 1,48 Rtan Ferdig fylling Beast, udrenert 1,24 Plane optimize Ferdig fylling Beast, aphi 2,02 Rtan Ferdig fylling, Beast, udrenert 1,70 Rtan masseutskiftet Ferdig fylling, masseutskiftet Beast, udrenert 1,61 Plane optimize Side 8 av 15

10 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert , I beregningene er det lagt opp til masseutskiftning ned til 3 meter, men at all middels fast leire er fjernet. Det er derfor viktig at gravingen skal avsluttes i det underliggende fastere laget. Da dette krever forholdsvis dype utgravninger i bunn av en dyp og bratt bekkedal, er det behov for tiltak samt rekkefølgebestemmelser. For profil B2 er det beregnet at dagens stabilitet er lavere enn HbV220 tillater. Når det enda skal graves i foten av skråninga, blir stabiliteten kritisk lav. Det må derfor utføres avbøtende tiltak før arbeidet kan igangsettes, og det er sett på en terrengavlastning og deretter seksjonsvis utgravning. Profil B2 er sett på som kritisk, og derav dimensjonerende for utgravningen. For å imøtekomme krav i HbV220 må terrenget først avlastes med 2,5 meter høyde i en lengde 7,5 meter innover fra ny skråningskant. Terrenget slakes så ut med helning 1:2. Se bilag 10. Når dette er utført, kan utgravning i bunn av bekkedalen starte. Med senter i midt av bekkedalen er det lagt opp til 3 meter dyp utgravning, 4 meter til hver side og deretter en skråningshelning på 1:1,5. Dette vises i bilag 10 Dette gir i utgangspunktet kritisk lav stabilitet, men med seksjonsvis utgravning à 5 meter er det gjennomførbart. Altså er avlastning først, så seksjonsvis utgravning et absolutt krav som skal gjennomføres. Generelt vil det for en gravedybde på 2-3 meter være tillatt maksimal skråningshøyde lik 10 meter før det kan masseutskiftes. For punktet hvor det er 4 m dypt må det detalj tilpasses på byggeplan. For alle fyllinger som etableres skal vegetasjonsdekket fjernes, samt skal krav til utlegging og komprimering utføres i henhold til HbV221. Steinmasser av god kvalitet skal tilbakefylles, og skal legges i maksimalt 1-2 meters lag med påfølgende komprimering, og maks steinstørrelse skal være under 2/3 av lagtykkelsen Setningsforhold For setningsberegningene er det benyttet spenningsfordeling ved Infinite Bousinnesq, med fyllingsgeometri lik tverrsnitt av fylling langs planlagt kulvert. Dette gir et snitt med følgende geometri: Fyllingshøyde 15 m, vegbredde topp fylling 11 m, lengde øvre fyllingsskråning (sett i forhold til elva) 37 m, lengde nedre fyllingsskråning 58 m. Se vedlegg 16 for illustrasjon vedrørende fylling og valg av beregningspunkter. For steinfylling er densitet, γ (kn/m 3 ), lik 19. Mektigheten av de ulike leirlagene og dybden til berg varierer på tvers av fyllingen. Tolkning av grunnforholdene til setningsberegningene er oppsummert i tabell samt vist i tegning under. Leira er for setningsberegninger tolket som to ulike lag, middels fast leire og fast leire. Denne oppdelingen er utført på bakgrunn av resultater fra ødometerforsøk. Under leira finnes det antatt morene. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 15

11 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Tolket grunnforhold for setningsberegninger. Løsmassetykkelser over berg. Område Grunnforhold (lagdybde, m) Merknad Øvre del av Ø-1 Middels fast leire, 0-1 m Tolkning av lagdeling fylling Fast leire, 1-12,5 m langs øvre del for tre (oppstrøms) utvalgte punkt. Morene, 12,5-16 m Ø-2 Ø-3 Middels fast leire 0-1 m Fast leire, 1-12,5 m Morene 12,5-18,3 m Nedre del av N-1 Middels leire, 0-1 m Gjennomsnittlig tolket fylling Fast leire, 1-10,5 m lagdeling langs nedre del. Morene, 10,5-14 m a ) Delt i to deler pga. N-2-1 a Middels leire, 0-1 m Fast leire, 1-8,5 m masseutskiftning b ) Masseutskiftet N-2-2 a Fast leire, 0-6 m b middels fast leire med N-3 steinfylling. Den er beregnet som ekstra last. Dette har gitt følgende resultater: Plassering målepunkt / Del av fylling Ytterkant topp (veg) fylling Ytterkant halvveis ut Øvre del Ø-1 Ø-2 Ø-3 Ytterkant Ca cm. Anslagvis 90% av setninger inntruffet etter ett år. Ca cm. Anslagvis 90% av setninger inntruffet etter ett år. Ca. 1-3 cm. Anslagvis 90% av setning etter ett år. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 15

12 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Nedre del N-1 N-2-1 N-2-2 N-3 Ca cm. Anslagvis 90% av setninger inntruffet etter ett år. Ca cm. Anslagvis 80% av setninger inntruffet etter ett år. Ca. 4-8 cm. Anslagvis 80% av setninger inntruffet etter ett år. Ca. 0,5-3 cm. Anslagvis 80% av setninger inntruffet etter ett år. Kulverten må tilpasses langsgående differentialsetninger beregnet i tabellen over. 4.3 Brå bru Oversiktskart: Tverrprofil: V01, V03 V04, V06, V08, V09, V10 Brualternativet er en 70 m lang «lett» trespenns bru med pelefundamentering både for landkar og søyler (totalt fire akser, se tegning V04). Det er i tillegg gjort vurderinger for en fylling ved profil ca m Grunnforhold Fra kvartærgeologisk kart avleses det marine havavsetninger. Grunnundersøkelsene bekrefter dette, og jorda består av leire / siltig leire. Leira er hovedsakelig fast og meget fast (su fra 50 til over 200 kpa), men det er påtruffet lag i toppen med middels fast leire (su=30 kpa). Vanninnholdet ligger fra 17 til 28 %, med de fleste målinger mellom 19 og 24%. Leira er lite sensitiv (sensitivitet fra 2-5, og en måling på 11) og plastisiteten er tolket til å ligger rundt 12%. Da brua krysser en bekkedal er sonderinger tatt fra ulike høyder, og dybden til berg varierer deretter. På vest-siden av dalen er berg funnet mellom kote +14,4 og +18,4, med løsmassetykkelser på hhv. 30 og 19 m (borhull 6 og 7). På øst-siden er berg funnet på ca. kote +21, med løsmassetykkelser på hhv. 21,5 og 8,7 m (borhull 10 og 20). For alle nevnte borhull (bh 6, 7, 10 og 20) er det utført fjellkontrollboring 3 m ned i fjell Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Udrenert skjærstyrke s u (kpa) Friksjonsvinkel φ ( ) Lag Tyngdetetthet γ (kn/m 3 ) Attraksjon a (kpa) Merknad Vegfylling Erfaringstall fra HbV220 Motfylling Erfaringstall fra HbV220 Tørrskorpeleire Tolket fra treaks, a=0 for å ta hensyn til tørrskorpeeffekter Middels fast leire Tolket fra treaks og CPTU Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 15

13 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Fast leire Tolket fra treaks og CPTU Fast leire 1 21 Su-profil* Tolket fra treaks og CPTU. *Se beregningsbilag/ stabilitets beregninger Meget fast leire Tolket fra treaks og CPTU Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for vestre dalside i profil A2 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Eksisterende Beast, udrenert 2,02 Rtan terreng Eksisterende terreng Beast, aphi 1,46 Rtan Ved våre beregninger for østre dalside i profil B2 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Eksisterende Beast, udrenert 2,27 Rtan terreng Eksisterende Beast, aphi 1,21 Rtan terreng Ferdig bru/vegfylling Beast, aphi 1,14 Rtan. Uten mottiltak. Ferdig bru/vegfylling Beast, aphi 0,98 Rtan, liten glidesirkel. Uten mottiltak. Ferdig bru/vegfylling Beast, udrenert 1,65 Rtan. Uten mottiltak. Ferdig Beast, udrenert 1,66 Rtan, stor glidesirkel bru/vegfylling. Motfylling Ferdig bru/vegfylling. Motfylling Beast, udrenert 1,66 Rtan, liten glidesirkel. Stabilitet under landkarfylling. Ferdig bru/vegfylling. Motfylling Ferdig bru/vegfylling. Motfylling Ferdig bru/vegfylling. Motfylling Beast, udrenert 1,43 Plane optimize. Kort glideplan, stabilitet under landkarfylling Beast, aphi 1,39 Rtan, stor glidesirkel. γ m 1, Beast, aphi 1,44 Rtan. Liten glidesirkel. Stabilitet under landkarfylling. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 15

14 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Ved våre beregninger for fylling øst for planlagt Brå bru og profil C har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Ferdig veg Beast, udrenert 1,69 Rtan, stor glidesirkel. Vegfylling ned i bekkedal Ferdig veg Beast, udrenert 1,60 Rtan, stabilitet for bekkedal Ferdig veg Beast, aphi 1,31 Rtan, stabilitet for bekkedal Ferdig veg. Hevet bekkedal Beast, aphi 1,37 Rtan, stabilitet for bekkedal. Fylling tenkt som anleggsveg, senere erosjonssikring Ved våre beregninger har vi for vestre dalside og profil C1 oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Situasjon Bilag Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Eksisterende Beast, aphi 1,29 Rtan terreng Eksisterende Beast, udrenert 1,69 Rtan terreng Ferdig veg Beast, aphi 1,40 Rtan Motfylling. Ferdig veg Beast, udrenert 1,50 Rtan Motfylling. Ferdig veg. Masseutskiftet like i front av landkar/fylling Beast, aphi 1,51 Rtan, liten glidesirkel. Lokalstabilitet for fylling. I henhold til kravene i HbV220 er ikke dagens skråningsstabilitet god nok, verken for øst- eller vestsiden av bekkedalen. Det er derfor sett på en løsning med motfylling av steinmateriale. I beregningen er det da funnet god nok stabilitet for samtlige profil (γm 1,4). Det er i tillegg behov for å masseutskiftes noen meter nedenfor/under fyllingsfot/landkar. Dette og andre mindre, men viktige, tilpasninger er vist på bilag og men ikke detaljprosjektert her. Det er lagt opp opp til ulik størrelse på motfyllingen ettersom hvor i bekkedalen en befinner seg. I tillegg til å sikre god nok stabilitet vil også motfyllingen fungere som anleggsveg/rampe for pelearbeider. I bunn av bekken vil steinmassene fungere som erosjonssikring. Det må tas hensyn til poretrykksoppbygging under pelearbeider. Dette må vurderes særskilt i byggeplan med beregning av tillatt poretrykksoppbygging. For alle fyllinger som etableres skal vegetasjonsdekket fjernes, og i tillegg skal det for terreng brattere enn 1:3 etableres fyllingsfot og graves ut fortanninger lenger opp i skråningene. Det skal i tillegg sikres at landkar/søyler for brua fundamenteres på tilstrekkelig fast leire. Oppbygging, utlegging og komprimering skal skje i henhold til HbV221 og massene skal i utgangspunktet være stein av god kvalitet om ikke annet er spesifikt skrevet. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 15

15 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Peling For å ta opp lastene fra brua er det lagt opp til peling. Det er da valgt å ramme åpne stålrørspeler med diameter Φ700 og godstykkelse 14 mm (av hensyn til å få det ned i jorda/tåle ramminga). Det er antatt at pelene kan rammes ned til berg for akse 2 og 3 (søylefundamentene). Her er det hhv. dybde på 19 og 13 meter ned til fjell. Peler ned til berg må ha spiss. For landkaret i akse 1 (mot vest) er det ganske dypt ned til sikker bergdybde (30 meter). I tillegg er det meget fast de siste 10 meterne (antatt morene) av sonderingen noe som gjør det usikker hvor langt ned vi faktisk kommer med pelene. For landkaret i akse 4 (mot øst) er det 21,5m ned til fjell. Her er det i utgangspunktet tenkt at det kan rammes ned til fjell, men det leses fra sonderingen faste masser de siste 13 meterne, noe som kan være utfordrende for rammingen. Det er gjort ett overslag på dimensjonerende aksial bæreevne for enkelt pel. For svevende peler i akse 1 og 4 er dimensjonerende bæreevne ved dybde 15 m ca kn og ved dybde 20 m. ca 1500 kn. Beregningsresultater er vist i bilag 14. Det gjøres oppmerksom på at utfra totalsonderinger antas det at kapasiteten er høyere/oppnås tidligere. Det er derfor trolig at framgangsmåten blir å ramme pelene «så godt det går», avvente noen dager for så å utføre en PDA. Beregningen er usikre, spesielt spissbæreevne i morene Setningsforhold For tre av aksene er pelene planlagt ramme til berg (akse 2-4), mens akse 1 er planlagt rammet ned i meget fast leire/morene. Det er forventet små/minimale setninger i akse 1, og det er ikke ansett behov for å utføre beregninger på reguleringsplannivå. 5 VIDERE ARBEIDER Det må utføres en detaljert vurdering for anleggsfase med geotekniske føringer. Grunnvannstand er målt på østre side av bekkedalen, men ikke på vestre side. Dersom det velges å gå videre med Brå bru er det anbefalt at det også settes piezometer for skråning på vestre side. Dette kan gi mindre fyllingsbehov, samt bør den plasseres med mulighet for kontroll på poretrykket under ramming av peler. Da brualternativ er blitt flyttet noe etter utført grunnboringer bør det vurderes om det skal utføres nye sonderinger der de nye aksene havner. Det må detaljprosjekteres for utgravning og fyllmasser i underkant av landkarene til brua. Det har ikke vært laget fag-/3d-modell for brua, slik at det har begrenset detaljering/grunnlagsmateriale for tegninger. Peleberegninger må gjøre mer nøyaktig. Det er tolket lik attraksjon og friksjon for middels fast og fast leire. I virkeligheten burde det være en forskjell her. Det har ingenting/minimalt å si for oppnådde resultater, men det kan vurderes nærmere å vurdere en ekstra treaks. I utgangspunktet anses tolkning totalt sett ok. 6 HMS - FORHOLD I henhold til byggherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 14 av 15

16 Geoteknisk rapport nr. Ud970A-GEOT-R03 Brå bru/kulvert Dette skal lages et eget kapittel om på byggeplan. Dette for å ta hensyn til fare ved utførelse av arbeidet. I byggefasen skal entreprenøren, for samtlige kritiske arbeidsoperasjonene lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. 7 REFERANSER Tidligere utgitte rapporter: Statens Vegvesen (2015). Geoteknisk notat forprosjekt Brå bru Trondheim kommune (2001). Rapport 871 utført for Brålia ved Trondheim kommune, geoteknisk seksjon. Den Norske Pelekomite / Norsk Geoteknisk Forening (2012): Peleveiledningen 2012 Standard Norge (2016): NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Standard Norge (2016): NS-EN :2004+A1:2013+NA:2016 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler Standard Norge (2008): NS-EN :2007+NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging Statens vegvesen (2005): Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser Statens vegvesen (1997): Håndbok R211 Feltundersøkelser Statens vegvesen (2010): Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesen (2012): Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger Statens vegvesen (2010): Håndbok V222 Geoteknisk felthåndbok Råd og metodebeskrivelser Statens vegvesen (1992): Håndbok V223 Geoteknisk opptegning Vianova GeoSuite AB (2013): Novapoint GeoSuite Settlement. Version 2.0 Vianova GeoSuite AB (2014): Novapoint GeoSuite Stability. Version 5.0 NGI (2010): En kort oppsummering av NGI s bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTU-seminar Vegdirektoratet 26. April Utarbeidet av Kjell Karlsrud 12 th Panamerican Conference on Soil Mechanics and Geotechnical Engineering (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 15 av 15

17 Oversiktskart Brå bru Målestokk 1:50000

18 Bilag 3 - Kvartærgeologisk kart

19 Bilag 4 - Kvikkleiresonekart

20 Bilag 5 - Borpunktsoversikt Borpunktsoversikt Brå bru (NTM-sone 10) Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell Dato Kommentar , ,387 60,464 Total 93 16, , ,053 50,814 Total 93 23, , ,109 48,855 Total 91 32, , ,113 57,415 Total 91 37, , ,295 41,365 Total 93 20, , ,43 37,4 Total Cpt Prøve Tolk 94 19, , ,8 35,21 Total Prøve Tolk 94 13,13 3, , ,52 35,8 Total 91 21, , ,832 29,73 Total 93 8, , ,039 34,46 Total Tolk 94 16,25 2, , ,22 28,93 Total 94 11, , ,79 31,29 Total Tolk 94 9,35 3, , ,295 41,365 Prøve _ , ,039 0 Prøve 90 5, _ , ,43 0 Prøve 90 5, , ,652 42,562 Total Cpt Tolk 94 21, , ,735 44,395 Total Prøve Tolk , ,403 0 Cpt Prøve 91 7, , ,13 0 Total Cpt Prøve Tolk 94 7, , ,839 0 Total Cpt Tolk 94 8,7 3, , ,461 51,72 Cpt 91 4, , ,839 0 Total Cpt 93 12, , ,362 38,039 Cpt Prøve 90 7,

21 Bilag 6 - Resultater fra rutineundersøkelser (23 sider) Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2015 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 5 (B) Koordinater Dybde (m) Materiale Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Tørrskorpe leire Leire Leire Leire Humusholdig Humusholdig Leire Leire Leire 6 7 Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Leire Leire Labsys SVV-P :36 Side 1 av 1

22 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype 54mm stål Serienr. 4 (B) Hullnummer 6 Koordinater Dybde (m) Leire Materiale Prøve 1 A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) 19.8 St Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Siltig leire 2 A B C D E F Labsys SVV-P :25 Side 1 av 2

23 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype 54mm stål Serienr. 4 (B) Hullnummer 6 Koordinater Dybde (m) Materiale Siltig leire Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A 20.9 B 30.4 C 4 D 3 E F A B C D 4 E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :25 Side 2 av 2

24 Dybde (m) Beskrivelse LEIRE, m/tynne siltlag kt. + Prøve TTest K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,11 2,14 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 6 s: 2,76 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Statens vegvesen Fv.707 Brå bru Dato: Konstr./Tegnet: truk/vt Kontrollert: ang Godkjent: ang Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-010 Rev. nr.: 00

25 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 4 (B), Hullnr.: 6, koordinater: Prøvenr. 1C 2C 3C Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 98.6 (22,4 mm) 95.8 (22,4 mm) 97.1 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 82.7 (22.4 mm) 62.5 (22.4 mm) 72.1 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr C C C Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 1C 2C 3C Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1C FV Leire *11.7 T4 2C FV Siltig leire *13.5 T4 3C FV Siltig leire *13.0 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :28 Side 1 av 1

26 SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 6 20,68 LEIRE, siltig Tynne siltlag X X B C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm % A 19,5 0,0040 0,0174 0,0270 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Statens vegvesen vt/truk Ang Fv. 707 Brå bru Godkjent Dato Grunnundersøkelser Ang OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

27 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2015 Prøvetype 54mm stål Hullnummer 7 (B) Koordinater Dybde (m) Materiale Leire Leire Leire Leire 5.5 Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A 20.9 B C 1 D E F A B 4 C 2 D E 74.0 F 4 A B 4 C 3 D E 38.7 F 3 A 20.7 B C D 3 E 74.0 F 2 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent 6 Labsys SVV-P :37 Side 1 av 1

28 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 2 (B), Hullnr.: 7, koordinater: Prøvenr. 1C 3A 4C Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 98.2 (22,4 mm) 97.7 (22,4 mm) 97.8 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 72.1 (22.4 mm) 71.3 (22.4 mm) 70.4 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr C A C Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde 1C 3A 4C Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1C FV Leire 0.0 T4 3A FV Leire 0.0 T4 4C FV Leire 0.0 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :39 Side 1 av 1

29 Dybde (m) 5 Beskrivelse LEIRE, m/tynne siltlag kt. + Prøve TTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,07 2,05 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 10 s: 2,73 g/cm 3 Grunnvannstand: 1,0 m Borbok: Lab-bok: Digital Statens vegvesen Fv.707 Brå bru Dato: Konstr./Tegnet: vt/truk Kontrollert: Ang Godkjent: Ang Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-011 Rev. nr.: 00

30 SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 10 4,38 LEIRE, siltig Tynne siltlag X X B C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm % A 24,6 0,0023 0,0075 0,0122 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Statens vegvesen vt/truk Ang Fv. 707 Brå bru Godkjent Dato Grunnundersøkelser Ang OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

31 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2015 Prøvetype 54mm stål Hullnummer 14 (B) Koordinater Dybde (m) Materiale Leire Leire 5.5 Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A B 2 C D 3 E F A B 2 C 2 D E 72.8 F 3 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent 6 Labsys SVV-P :37 Side 1 av 1

32 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 3 (B), Hullnr.: 14, koordinater: Prøvenr. 1C Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 22.1 % <63µm av <delsikt 96.2 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 63.4 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr C Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Passert (%) Maskevidde 1C Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1C FV Leire 0.0 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :39 Side 1 av 1

33 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype 54mm stål Serienr. 5 (B) Hullnummer 15 Koordinater Dybde (m) Siltig leire Siltig leire Materiale Prøve 1 2 A B C D E F A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :26 Side 1 av 1

34 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 5 (B), Hullnr.: 15, koordinater: Prøvenr. 1C Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 22.9 % <63µm av <delsikt 98.1 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 74.3 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr C Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Passert (%) Maskevidde 1C Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1C FV Siltig leire *12.4 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :28 Side 1 av 1

35 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype 54mm stål Serienr. 6 (B) Hullnummer 17 Koordinater Dybde (m) Siltig leire Materiale Prøve 1 2 A B C D E F A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) 21.1 St 4 3 Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leirig silt 3 A B C D E F Labsys SVV-P :26 Side 1 av 1

36 Dybde (m) 5 Beskrivelse LEIRE, m/tynne siltlag kt. + Prøve TTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,13 2,11 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 17 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: 1,0 m Borbok: Lab-bok: Digital Statens vegvesen Fv.707 Brå bru Dato: Konstr./Tegnet: vt/truk Kontrollert: Ang Godkjent: Ang Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-012 Rev. nr.: 00

37 SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 17 5,65 LEIRE Tynne siltlag X X B C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm % A 21,4 0,0020 0,0067 0,0105 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Statens vegvesen vt/truk Ang Fv. 707 Brå bru Godkjent Dato Grunnundersøkelser Ang OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

38 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) LEIRE, m/meget tynne siltlag T Ø 2,13 2, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 20 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: Digital Statens vegvesen Fv.707 Brå bru Dato: Konstr./Tegnet: vt/truk Kontrollert: Ang Godkjent: Ang Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-013 Rev. nr.: 00

39 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype Serienr. 8 (B) Hullnummer 20 Koordinater Dybde (m) Materiale Siltig leire Leire Siltig leire 6 Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A B C 1 D E F A 20.9 B C D 3 E F A B C D E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :27 Side 1 av 1

40 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 8 (B), Hullnr.: 20, koordinater: Prøvenr. 2D 3D 4 Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 95.8 (22,4 mm) 95.0 (22,4 mm) 96.2 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 73.0 (22.4 mm) 75.8 (22.4 mm) 71.0 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr D D Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 2D 3D 4 Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 2D FV Siltig leire 0.0 T4 3D FV Leire 0.0 T4 4 FV Siltig leire *18.0 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :28 Side 1 av 1

41 SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 20 2,30 LEIRE Enk. meget tynne siltlag X X B C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm % A 22,5 0,0021 0,0070 0,0104 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Statens vegvesen vt/truk Ang Fv. 707 Brå bru Godkjent Dato Grunnundersøkelser Ang OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

42 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R , R , R , R , R Borprofil Oppdragsnr Navn Fv707 Bråbrua Analyseår 2017 Prøvetype 54mm stål Serienr. 7 (B) Hullnummer 22 Koordinater Dybde (m) Siltig leire Siltig leire Materiale Prøve 1 2 A B C D E F A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Region Midt Gl. % 0.8 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :26 Side 1 av 1

43 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , R , R Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv707 Bråbrua Prosjektnr Prosjektnavn Fv707 Brå bru forprosjekt Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Vegavdeling Sør-Trøndelag Serienr.: 7 (B), Hullnr.: 22, koordinater: Prøvenr. 1C Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 23.9 % <63µm av <delsikt 98.3 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 64.8 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr C Region Midt Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Passert (%) Maskevidde 1C Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1C FV Siltig leire *12.3 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :28 Side 1 av 1

44 Bilag 7 Teknisk beregning Innhold 1 Tolkning av beregningsparametere Kvalitet av undersøkelser Ødometerforsøk Treaksialforsøk CPTU Tyngdetetthet Poretrykksforhold Udrenerte skjærfasthetsparametere Anisotropi og sprøbruddsreduksjon Effektivspenningsparameter Setningsmodul Stabilitetsberegninger Beregningsprogram Stabilitetsberegninger Laster Materialparametere Tolkning av beregningsparametere Tolkning av parametere er utført på bakgrunn av prøvetakning utført av vår egen rigg og prøver er analysert både på SVV og Multiconsults lab. 1.1 Kvalitet av undersøkelser Ettersom hvor vi er i terrenget varierer konsolideringsgraden for leira. I bunn av bekkedalen er det en sterkt overkonsolidert leire, mens på topp av skråning er leira svakt overkonsolidert. Det er både leire og siltig leire, og hovedsakelig er den fast til meget fast, med ett bløtt øvre lag. Kvaliteten på utførte laboratorieforsøk er i all hovedsak bra og generelt er prøvekvaliteten klassifisert som god til brukbar.

45 1.2 Ødometerforsøk Tabell 1 Utførte ødometerforsøk Borpunkt Prøve diameter Type forsøk Dybde [m] OCR e/e0 Prøvekvalitet (poretallsendring) 6 54 CRS 15,40 1,4 0,047 God 7 54 CRS 1,7 20 0,019 Veldig god 7 54 CRS 5,2 10 0,029 God CRS 1,7 23 0,024 God CRS 4,75 9 0,033 God CRS 2, ,016 Veldig god CRS 3,3 12 0,016 Veldig god Tabell 2 Klassifisering av ødometerforsøk fra OCR og poretallsendring OCR e/e0 Veldig god til God til brukbar Dårlig Veldig dårlig utmerket 1-2 <0,04 0,04-0,07 0,07-0,14 >0, <0,03 0,03-0,05 0,05-0,10 >0, <0,02 0,02-0,035 0,035-0,7 >0,07 Tabell 3 Samlet vurdering av ødometerforsøk Borpunkt Poretall NGF 11 σσ rr (kpa) >0 6 God Nei 15,4m (-220) 7 1,7m Veldig Nei god (-40) 7 5,2m God Ja (120) 14- God Ja 4,75m (200) 20 Veldig Ikke 2,35 m god mulig å lese av 20 Veldig Nei 3,30 m god (-20) M0/ML 2 Spenningsstier Samlet vurdering 1,1 Forstyrret OC-platå Noe forstyrret, lite representativ. 1 Noe forstyrret, ingen Delvis ok. Fint å lese tydelig OC-platå av modul Nei (1,4) Intakt Bra Nei (1,3) Forstyrret Delvis ok. Vanskelig å lese av pc. Ikke Forstyrret Ikke ok mulig å lese av Nei (1,5) Intakt, men Ok. Noe rar vanskelig å se pc spenningskurve

46 1.3 Treaksialforsøk Det er utført aktiv treaksialforsøk fra tre borpunkt i tilknytning området. Prøvekvalitet er vurdert etter poretallsendring i konsolideringsfasen i henhold til NGF melding 11. Tabell 4 Oversikt over utførte treaks Borpunkt Prøve diameter Type forsøk Dybde [m] OCR Ɛvol [%] e/e0 Prøvekvalitet (poretallsendring) 6 54 CAUA 20, ,46 0,11 Veldig dårlig 7 54 CAUA 5, ,09 0,030 God til brukbar CAUA 4, ,03 Veldig god CAUA 4, ,85 0,024 God til brukbar CIUA 5, ,03 0,06 God til brukbar CIUA 2, ,22 0,03 God til brukbar Tabell 5 Klassifisering av triaksialforsøk fra OCR og poretallsendring OCR e/e0 Veldig god til God til brukbar Dårlig Veldig dårlig utmerket 1-2 <0,04 0,04-0,07 0,07-0,14 >0, <0,03 0,03-0,05 0,05-0,10 >0, <0,02 0,02-0,035 0,035-0,07 >0, CPTU Når det gjelder trykksonderingen (CPTU) er disse tolket etter Karlsrud (2005) metoder. N-faktorer er angitt forskjellig for leire med St<15 og St>15 (St = sensitiviteten). Aktiv skjærstyrke ut fra spisstrykket tolkes ut fra formel: Nkt= logOCR+0.08Ip for St>15 = q σ t v0 sua Nkt = logOCR for St<15 der Ip = plastisiteten. Aktiv skjærstyrke ut fra poreovertrykk tolkes ut fra formel: der u2 = målt poretrykk og u0 = insitu poretrykk N U = logOCR+0.07Ip for St<15 s ua u2 u N = 0 u = logOCR for St>15

47 Aktiv skjærstyrke ut fra poretrykksparameter, Bq tolkes ut fra formel: Nke = Bq for St<15 = Bq for St>15 der Bq = (u2 u0)/ (qt-σvo) Tolkning av OCR gjøres helst ut fra spisstrykket etter formlene: OCR = (Qt/3) 1.2 for St<=15 = (Qt/2) 1.11 for St>15 der Qt =(qt-σvo)/σ v0 og σ v0= effektivspenning q u t 2 sua = Nke N-faktorene er basert på korrelasjoner mellom CPTU og laboratorieforsøk på blokkprøver. Resultatene fra tolkningene av skjærfasthetsverdier er framlagt i rapport Tabell 6. For trykksonderingene ble følgende nullpunktsvariasjoner oppnådd: Hull Dato utført Nullpuntsvariasjon før / etter Helning Anvendelseklasse nr. Spisstrykk [kpa] Poretrykk [kpa] Sidefriksjon [kpa] [ ] ,1 0,8 0,6 5, ,9 0,7 0,2 1, ,4 2,1 3, ,4 0,7 0,6 4, ,7 0,3 0,8 2, ,1 0,1 1,8 1, ,4 0,3 0,1 3,7 1 Utførte CPTU-tolkninger finnes i bilag Tyngdetetthet Labdata fra opptatte prøver er benyttet som grunnlag for tyngdetetthet. Dersom de målte verdiene varierer er gjennomsnittsverdier benyttet. For materiale hvor det ikke er tatt prøver benyttes erfaringsverdier fra Hb V220 (SVV, 2014). 1.6 Poretrykksforhold Borpunkt 10 er satt ned i mai 2017 med avlesning i to nivåer. Det er valgt å benytte nullpunktsavlesning som grunnlag for poretrykket her. Poretrykksmålinger viser GV-stand helt i terrengoverflaten, med hydrostatisk poretrykk mot dybden for målepunkt ved 10 m dybde. Det er derimot overtrykk for måler avlest i 4 m dybde. Poretrykksmålere er avlest og

48 Tabell 7 Poretrykksavlesning Borpunkt Kote terreng Kote piezometerspiss Løsmasser ved pz-spiss Høyeste avleste poretrykk Grunnvannsnivå fra poretrykk [kote] [kpa] ,6 +38,6 Leire 61,5 +44, ,6 +32,6 Leire 96,0 +42,2* *Hydrostatisk poretrykksfordeling 1.6 Udrenerte skjærfasthetsparametere CuD fra enaks og konus Resultater fra rutineundersøkelser på opptatte 54 mm prøver er betraktet som verdier for direkte skjærfasthet, cud. CuA fra treaksialforsøk Tolkning av karakteristiske verdier for aktiv skjærfasthet (CuA ) og passiv skjærfasthet (CuP ) er gjort individuelt for de forskjellige prøvene. Skjærfasthet er tatt ut ved peakverdi. Tabell 8 Tolkninger av treaksialforsøkene Borpunkt Prøve diameter Type forsøk Dybde [m] Jordart Tøyning [%] CuA [kpa] 6 54 CAUA 20,15 Leire CAUA 5,40 Leire CAUA 4,25 Leire CAUA 4,75 Leire CIUA 5,40 Leire CIUA 2,20 Leire CuP [kpa] Tolkning av treaks finnes i bilag Anisotropi og sprøbruddsreduksjon Anisotropiforhold er vurdert fra NIFS-rapport 14/2014 Omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer. Det bemerkes at aktiv-/passivforsøkene samsvarer bra med erfaringsverdier for norske leirer. Tabell 9 ADP-faktorer iht. NIFS-rapport nr. 14/2014. Ip CuD/CuC CuE/CuC Ip<10% 0,63 0,35 Ip>10% 0,63+0,00425*( Ip-10) 0,35+0,00375*( Ip-10) Der Ip er plastisitetsindeks.

49 Tabell 10, Plastisitetsindeks fra laboratorieundersøkelser Borpunkt Prøve dybde Jordart Ip [%] Gjennomsnitt Ip [%] Leire Leire/siltig leire Leire Leire Siltig leire Leire Leire/siltig leire Siltig leire Plastisitetsindeks for prøvene fra området ligger i gjennomsnitt over 10% for både leir- og siltig-leirelagene. Derfor er det benyttet anisotropifaktorer for Ip 10% i beregningene. Tabell 11 Benyttet ADP-faktorer i stabilitetsberegningene (gjennomsnittlig Ip lik 12%). Lag Aa Ad Ap Tørrskorpe 1,0 1,0 1,0 Leire/siltig leire 1,0 0,62 0, Effektivspenningsparameter Effektivspenningsparametere er tolket fra treaksialforsøkene både ved maksimal tøyning og ved 1%. Disse er siden sammenlignet med skjærfasthetsprofilet fra CPTU. Det er utfra disse resultatene valgt å benytte seg av Φ=31 og a=15 kpa for all leire, bortsett fra tørrskorpeleire. Tabell 12 Resultater a-phi tolkning fra treaksialforsøk Borpunkt Prøve diameter Dybde [m] Jordart Φ ( ) Attraksjon, a, [kpa] 6* 54 20,15 Leire ,40 Leire ,25 Leire ,75 Leire ,40 Leire ,20 Leire *Forstyrret spenningssti så ikke tolket Tolkning av treaks finnes i bilag 11.

50 1.10 Setningsmodul Det er gjort en tolkning av hvert ødometerforsøk, og de finnes i bilag 12. Tabell 13) Tolkning av ødometerforsøk Borpunkt pc (kpa) Moc m CVnc CVoc Prøvekvalitet Jordlag (MPa) (m2/år) (m2/år) 6 15,4 m Ikke tolkbart Noe forstyrret. Meget fast leire 7 1,7 m Delvis ok Fast leire 7 5,2 m ,5 28 Ikke Bra Fast leire tolkbart 14-4, , Delvis ok Fast leire m 20 3,30 m Ok Fast leire For bestemmelse av setningsmodul er det gjort en samlet vurdering for leira. Dette er gjort utfra resultater og prøvekvalitet. Dette har gitt følgende verdier til bruk i beregninger: Tabell 14) Valgte setningsparametere for leira. Lag Middels fast leire* Densitet σσ rr (kpa) γ (kn/m 3 ) m Moc (kpa) CVnc (m2/år) CVoc (m2/år) Merknad *Antatte verdier, HbV Tolket fra ødometer Fast leire/meget fast leire Morene *Antatte verdier, HbV220

51 2 Stabilitetsberegninger 2.1 Beregningsprogram Stabilitetsberegningene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet versjon med beregningsmetode Beast Beregningsmetoden er basert på grenselikevektsmetoden og anvender en versjon som tilfredsstiller både kraft- og momentlikevekt. Programmet søker selv etter kritisk sirkulærsylindrisk glideflate for definerte variasjonsområder av sirkelsentrum eller gir muligheten til å definere egne glideflater. 2.2 Stabilitetsberegninger Laster For trafikklast er det benyttet jevnt fordelt belastning på 10 kpa over hele vegens planeringsbredde samt en partialfaktor γq=1,3, altså en trafikklast lik 13 kpa i beregningene Materialparametere For drenert tilstand er det benyttet verdier fra en samlet tolkning av treaksforsøk i kapittel 1.9, samt erfaringsverdier fra Håndbok V220. Tørrskorpeleire er kun beregnet drenert, og attraksjon er satt lik 0 for å ta hensyn til eventuelle vannfylt sprekker. For udrenert tilstand aktiv skjærstyrke tolket fra en sammenstilling av CPTU og labforsøk (enaks og treaks). Merk at leira er på bakgrunn av CPTU-plott «delt i tre», middels fast leire og fast leire som begge har en konstant su, mens fast leire 1 har su-profil hvor skjærfastheten øker mot dybden. Tolket CPTU-profil er valgt å benytte der tilhørende sonderingen er med i beregninger. Der det ikke er utført CPTU er det valgt å benytte ett «generelt» su-profil for laget fast leire 1. Der gjelder ett skjærfasthetsprofil som starter på 50 kpa og øker med 15*z, hvor z er dybden av laget. Utfra tolkning av CPTU og labprøver er det gitt følgende indata for de ulike su-profilene: Tabell 14) su-profil CPTU bh-7 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 70 4,5 65 9,

52 Tabell 15) su-profil CPTU bh-10 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 170 Tabell 16) su-profil CPTU bh-15 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 70 3,5 50 7,5 120 Tabell 17) su-profil CPTU bh-16 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) Tabell 16) su-profil CPTU bh-17 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 70 4,5 50 5, Tabell 16) su-profil CPTU bh-20 Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 39 4,5 50 5,

53 Tabell 17) su-profil CPTU bh-21 (ikke benyttet i stabilitetsberegninger) Dybde fra terreng CuA (kpa) (m) ,5 180

54 f f Statens vegvesen

55 Statens vegvesen

56 Bilag Profil B1 Brå kulvert Ferdig fylling f

57 Bilag Profil B1 Brå kulvert Ferdig fylling, masseutskiftet

58 f Statens vegvesen

59 f

60 Bilag Profil B2 Brå kulvert Senket terreng topp, 2,5 m. Utgravning 3 m dybde, både med og uten seksjonsvis utgravning à maks 5 m. f f

61 Bilag Profil A2 Brå bru Eksisterende terreng f

62 f f

63 f f f

64 f

65 f Statens vegvesen

66 Bilag Profil C1 Brå bru Eksisterende terreng f

67 f f Statens vegvesen

68 I I I I +55 Bilag 9 - Skisse for motfyllinger v/ brualternativ (2 sider) VJ ' ' +45 = +45 \ +35 J _J 3,7 I I 14_4. J. H JO +JO - C l r ' I : '_l'j, '_l'j :',:_' :C"JJ Il 1 Bortid, s/m! I J 4 SJy.elry1k. MOa " " u, -= L C D s C F D T kl JO Sond {en ej d' vas no C s 10 JO F DT 1\J Rev \/2clegg t,l rcppcct WJ Statens vegvesen GRUNNUNDERSØKELSE MålPsto'\k, 200, 200 Boret Tegn Du I u lasoln Saksb. lasoln /\1k nr Ud97J1\ XREF/OV/[ f lcavn I I I JO 35 Profil 1 I 200 I I I 75 I 80 I I Tverrprofil V01, utkast motfylling Tegn. nr. V01 I I I I

69 Statens vegvesen

70 Bilag 10 - Skisse for utgravning v/ kulvertalternativ

71 Bilag 11 - Treaks tolket (4 sider) 4% 2% 6% 1.5% 10% 1% 0.5% Effektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 59,73 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 48,47 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V 0 : 1,31 Baktrykk u b (kpa): 500 B - verdi = u/ σ c (-): 0,85 Vanninnhold w i (%): 25,69 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 2,05 Statens vegvesen Fv. 707 Brå bru Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,25 10 Forsøk nr.: Tegnet/kontrollert lab: Kontrollert: 2 vt/truk Ang Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG CAUa e/e o (-): 0,03 Tegningens filnavn: RIG-TEG-091_h10, 4,25m.xlsx Godkjent: Ang Programrevisjon: RIG-TEG-091_h10, 4,25m / Plott spenningssti NTNU

72 10% 6% 4% 2% 1.5% 1% 0.5% Effektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 66,81 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 66,28 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V 0 : 2,03 Baktrykk u b (kpa): 500 B - verdi = u/ σ c (-): 0,85 Vanninnhold w i (%): 21,88 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 2,12 Statens vegvesen Fv. 707 Brå bru Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,40 17 Forsøk nr.: Tegnet/kontrollert lab: Kontrollert: 3 vt/truk Ang Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG CIUa e/e o (-): 0,06 Tegningens filnavn: RIG-TEG-092_h17, 5,4m.xlsx Godkjent: Ang Programrevisjon: RIG-TEG-092_h17, 5,4m / Plott spenningssti NTNU

73 10% 6% 4% 2% 1.5% 1% 0.5% Effektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 29,21 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 19,48 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V 0 : 1,22 Baktrykk u b (kpa): 500 B - verdi = u/ σ c (-): 1,08 Vanninnhold w i (%): 22,87 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 2,08 Statens vegvesen Fv. 707 Brå bru Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,20 20 Forsøk nr.: Tegnet/kontrollert lab: Kontrollert: 4 vt/truk Ang Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG CIUa e/e o (-): 0,03 Tegningens filnavn: RIG-TEG-093_h20, 2,0m.xlsx Godkjent: Ang Programrevisjon: RIG-TEG-093_h20, 2,20m / Plott spenningssti NTNU

74 Effektiv radiell spenning, 'r [kpa] )/2 [kpa] Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r vo ' ac ' rc ' w i Tegner Kontrollert Godkjent

75 Bilag 12 - Ødometer tolket (5 sider) 0,0 o 30,0 Tøyning, [ % ] 5,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Spenningsmodul, M [MPa] 5,0 10,0 0, Effektivspenning ' [kpa] 50,0 Konsolideringskoeffisient, C v [ m 2 /år ] 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0 ' Effektivspenning ' [kpa] 12,0 0,70 Poretrykksforhold U b / [ % ] 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Permeabilitetskoeffisient, k [ m/år] 0,0 0, Effektivspenning ' [kpa] Merknader : Oppd. Nr. Lab nr. Hull nr. Dybde (m) o ' Stednavn Fylke/Kommune D 6 15,4 164 Beskrivelse Prøvens høyde [ mm ] 20 Diameter [ mm ] 50 ØDOMETERFORSØK Vanninnhold [ % ] Grunnvannstand [m] Tyngdetetthet, [kn/m 3 ] Korntetthet [kn/m 3 ] Tøyningshastighet [mm/min] 0,005 Metningsgrad [ % ] #DIV/0! Sentrallaboratoriet Trondheim Østensjøveien 34, 0667 Oslo Anvendt prosedyre CRS Dato Telefon Utført av: MSH Kontrollert: Godkjent:

76 0,0 50,0 Tøyning, [ % ] 5,0 10,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Spenningsmodul, M [MPa] Effektivspenning s' [kpa] 0,0 Konsolideringskoeffisient, C v [ m 2 /år ] 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Effektivspenning s' [kpa] 35,0 0,70 Poretrykksforhold U b / ' [ % ] 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Permeabilitetskoeffisient, k [ m/år] 0,0 0, Effektivspenning s' [kpa] Lab nr. Hull nr, Dybde (m) 1_1F H7 1,7 ØDOMETERFORSØK Sentrallaboratoriet i Trondheim Kommentarer Oppdrg. Nr Dato

77 0,0 50,0 Tøyning, [ % ] 5,0 10,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Spenningsmodul, M [MPa] Effektivspenning s' [kpa] 0,0 Konsolideringskoeffisient, C v [ m 2 /år ] 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Effektivspenning s' [kpa] 5,0 2,00 Poretrykksforhold U b / ' [ % ] 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,75 1,50 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 Permeabilitetskoeffisient, k [ m/år] 0,0 0, Effektivspenning s' [kpa] Lab nr. Hull nr, Dybde (m) 4B 7 5,2 ØDOMETERFORSØK Sentrallaboratoriet i Trondheim Kommentarer Oppdrg. Nr Dato

78 0,0 50,0 Tøyning, [ % ] 5,0 10,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Spenningsmodul, M [MPa] Effektivspenning s' [kpa] 0,0 Konsolideringskoeffisient, C v [ m 2 /år ] 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Effektivspenning s' [kpa] 35,0 0,70 Poretrykksforhold U b / ' [ % ] 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Permeabilitetskoeffisient, k [ m/år] 0,0 0, Effektivspenning s' [kpa] Lab nr. Hull nr, Dybde (m) 1_1F H14 4,75 ØDOMETERFORSØK Sentrallaboratoriet i Trondheim Kommentarer Oppdrg. Nr Dato

79 0,0 s o 30,0 Tøyning, e [ % ] 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Spenningsmodul, M [MPa] 25,0 5,0 30,0 0, Effektivspenning s' [kpa] 60,0 Konsolideringskoeffisient, C v [ m 2 /år ] 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0 s' o Effektivspenning s' [kpa] 9,0 0,70 Poretrykksforhold U b /s [ % ] 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Permeabilitetskoeffisient, k [ m/år] 0,0 0, Effektivspenning s' [kpa] Merknader : Oppd. Nr. Lab nr. Hull nr. Dybde (m) s o ' Stednavn Fylke/Kommune C 20 3,3 55 Beskrivelse Prøvens høyde [ mm ] 20 Diameter [ mm ] 50 ØDOMETERFORSØK Vanninnhold [ % ] Grunnvannstand [m] Tyngdetetthet, [kn/m 3 ] Korntetthet [kn/m 3 ] Tøyningshastighet [mm/min] 0,004 Metningsgrad [ % ] #DIV/0! Sentrallaboratoriet Trondheim Østensjøveien 34, 0667 Oslo Anvendt prosedyre CRS Dato Telefon Utført av: MSH Kontrollert: Godkjent: