p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 1

Transkript

1 p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 1

2 INNHOLD 1 FORMÅL 1.1 Bakgrunn 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Planenes innhold og detaljeringsgrad 1.4 Planområdets avgrensning 1.5 Planområdet A 1.6 Kvartal Delområder og kvartal 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beskrivelse av området 4.2 Arealbruk 4.3 Eiendomsforhold 4.4 Topografi og landskap 4.5 Eksisterende bebyggelse 4.6 Teknisk og sosial infrastruktur 4.7 Kulturminner og kulturmiljøer 2 PLANPROSESS 2.1 Organisering 2.2 Fremdriftsplan 2.3 Opplegg for medvirkning 5 ALTERNATIVER alternativet 5.2 Transformasjon i hht. kommuneplanen 3 OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer 3.2 Fylkesplaner/ - delplaner 3.3 Kommunale planer Kommuneplan Reguleringsplaner Strakks 6 UTREDNINGER 6.1 Forhold til overordnede planer og mål 6.2 Trafikk 6.3 Handelsanalyse 6.4 ROS-analyse p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 2

3 1. FORMÅL 1.1 Bakgrunn Ved kommunestyrets( ) egengodkjenning av Kommuneplan , ble det vedtatt krav til områderegulering for Lillestrøm Øst. I utgangspunktet kan detaljreguleringsplaner ikke vedtas innenfor området for områderegulering, men det kan gjøres unntak dersom detaljregulering er i tråd med retningslinjer og intensjoner i mulighetsstudiet for STRAKKS. I kommunestyrets vedtak den ble rådmannen gitt fullmakt til å igangsette arbeidet med områdereguleringsplanen, og til å igangsette forhandlinger med private eiendomsutviklere med sikte på å inngå avtaler om plansamarbeid for deler av planområdet. Slik avtale ble lagt fram for formannskapet og vedtatt Bydelen har en mer åpen og variert struktur enn de mest sentrale områdene innenfor sentrumsringen, som i stor grad er utbygd de siste år. Lillestrøm øst bærer preg av nedlagt industri, dårlig utnyttede næringseiendommer lengst øst mot jernbanen og blanding av bolig- og næringsvirksomhet vestover mot Solheimsgata og Stortorget. I kommuneplanen er området sammen med øvrig sentrumsområde avsatt til sentrumsformål med blandingsfunksjon kontor/forretning/bolig, og med høyere utnyttelse enn i gjeldende reguleringsgrunnlag. Området har derfor potensial for en spennende byutvikling som kan bygge opp under visjonen om Kunnskapsbyen Lillestrøm. Spesielt beliggenheten mot Stortorget (som er inkludert i planområdet), åpner for nye arenaer for aktivt byliv. 1.2 Formål med planarbeidet Planarbeidet skal legge til rette for en helhetlig utvikling av Lillestrøms østre deler, som kan styrke Lillestrøm sentrum og fullføre transformasjonen av de sentrale østlige sentrumskvartalene. Konkretisere kommuneplanens urbanstrategi (vekst innenfra og ut) ved å legge til rette for høyere utnyttelse med tilpasninger av volum og byrom i god harmoni med omgivelsene. Legge til rette for en god funksjonsfordeling som kan supplere og styrke det etablerte sentrumsområdet. Legge til rette for å dempe barrierevirkninger av trafikk og store parkeringsflater, etablere gode byrom og styrke forbindelser for myke trafikanter, og dermed binde området bedre sammen med omkringliggende bydeler. 1.3 Planens innhold og detaljeringsgrad Målet er å utarbeide en områdereguleringsplan for Lillestrøm Øst, og å se denne bydelen også i sammenheng med de øvrige bydelene og danne planmessige forutsetninger slik at området fungerer som en funksjonell og harmonisk urban arena i en helhetlig bystruktur. I planarbeidet vil det bli lagt spesiell vekt på: Helhetlig og harmonisk urban struktur med en god funksjonsblanding av attraktive arbeidsplasser, boliger og byrom Utvide dagens urbanstruktur med et veldefinert byromsnett, til et system hvor nye forbindelser og byrom bidrar med en helhetlig bykvalitet Urban sammenbinding med resten av byen og kommunen Effektiv arealutnyttelse p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 3

4 Arealbruk som danner grunnlag for bruk av andre reisemiddel enn personbil Bokvalitet for eksisterende boligbebyggelse innenfor området Infrastruktur og tilgjengelighet for alle Heve urbane kvaliteter som en moderne by preget av en velprofilert småbysjarm Klima- og energi Fleksibilitet for bebyggelse av variert karakter og funksjon Fleksibilitet for etappevis utbygging Grunnlag for kunnskapsbasert næringsutvikling 1.4 Planområdets avgrensning Planområdet ligger i sentrumskjernen (Lillestrøm Øst) og avgrenses av Storgata i vest, Gjerdrumsgata i nord og hovedbanen i sør-øst. Området er på ca. 170 daa. Ortofoto som viser planområdet I bestemmelsene til Kommuneplan , 1-2 nr. 9, er det stilt plankrav om områderegulering for Lillestrøm Øst. Plankravet om områderegulering refererer seg til kommuneplanens felt SF 3, 4, 7, 8, 9 og 10. Det bør likevel varsles oppstart av planarbeid for et større areal, som vist i kartutsnittet (s.9). En viktig grunn til det, er behovet for å kunne se på sammenhenger mellom området med plankrav, og tilstøtende sentrums- og boligområder i områdereguleringen med hensyn på forbindelseslinjer og grønnstruktur. p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 4

5 1.6 Kvartal 8 og 24 I kommuneplanens plankrav om områderegulering ( 1-2), åpnes det for å fravike plankravet i planinitiativ der prosjektet er i tråd med kommuneplanens retningslinjer og intensjonene i Mulighetsanalyse for STRAKKS-området. I kvartal 8 og kvartal 24 er det tatt slike reguleringsinitiativ, og planprogram for disse er behandlet og vedtatt av kommunen. Planprosessen koordineres så langt det er nødvendig og mulig ift. felles fremdrift. 1.7 Delområder og kvartal Flere delareal og enkelte kvartal kan komme under prosessen. Det vil i så fall bli vurdert på samme måte som delområde A og kvartal 8 og 24. Kart som viser situasjonen i planområdet med 3 egne delplaner 1.5 Delområdet A Det er inngått avtale om utarbeidelse av områderegulering for dette området mellom kommunen og private aktører seg imellom. Disse er Plantax AS, Eiendomsgruppen AS og Taraldset AS. p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 5

6 2. PLANPROSESS 2.1 Organisering Planarbeidet ledes av Skedsmo kommune. Det er opprettet en prosjektgruppe, styringsgruppe og en referansegruppe som skal delta i utarbeidelsen. Referansegruppen vil bli konsultert ved viktige milepæler i planarbeidet. Det er planlagt å ha en tett kontakt med referansegruppen, samt å organisere to halvdags workshops med utvalgte aktører den 23.mars og 6.juni Eksterne konsulenter engasjeres etter behov i utarbeidelse av konsekvensutredningen for områderegulering. 2.2 Fremdriftsplan Arbeidsoppgave Varighet Frist 1 Oppstartsmøte Utlegging av planprogram til offentlig høring Workshop Høringsperiode 6 uker Fastsetting av planprogram (HUT) Utarbeidelse av planforslag - Utarbeide konsekvensutredning - Medvirkning: Workshops og dialogmøter Mars Sept. 7 Åpent møte Workshop Første gangs behandling og offentlig Okt. ettersyn 10 Åpent møte Okt. 11 Bearbeiding av planforslaget Nov. 12 Andre gangs behandling av planforslaget, Endelig vedtak kommunestyret Jan Utlegging av planprogram til offentlig høring Planprogrammet legges til offentlig ettersyn i 6 uker, slik at berørte myndigheter, organisasjoner, samt berørte grunneiere og andre berørte parter er gitt mulighet til å uttale seg. p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 6

7 2.2.2 Innkomne merknader ved varsling Innkomne merknader som berører planprogrammet vil bli referert og kommentert ved fastsetting av planprogrammet Behandling av planprogrammet Etter offentlig ettersyn fastsettes planprogrammet ved politisk behandling i HUT (Hovedutvalg for teknisk) Reguleringsplan med konsekvensutredning Med bakgrunn i Planprogrammet og i hht Forskrift om konsekvensutredninger av vil planforslag med planbeskrivelse og konsekvensutredning (KU) bli utarbeidet som ett dokument. 2.3 Opplegg for medvirkning Medvirkning vil bli ivaretatt gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet, og ved høring og offentlig ettersyn av reguleringsforslaget med konsekvensutredninger. Berørte kommunale etater og overordnede myndigheter vil bli orientert. Det er også planlagt å holde to halvdags workshops, hvor flere berørte parter blir invitert til å delta, samt et åpent informasjonsmøte. Dette for å oppnå en dialog og et samarbeid mellom kommunen og private aktører, samt sikre at berørte parter blir informerte og kan medvirke. 3. OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER 3.1 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging Retningslinjene har som formål å sikre at arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: 1. Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. 2. Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. 3. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. 4. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. 5. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 7

8 1. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. 3. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. 3.2 Fylkesplaner/ - delplaner Fylkesdelplan Romerike møter framtida Formålet med fylkesdelplanen er at Romerike skal utvikles som del av et miljøvennlig og sammenhengende storbyområde, og tettsteder bundet sammen av et effektivt system for veg-, kollektiv- og sykkeltransport, omkranset av et livskraftig landbruk og høyverdige natur- og friluftsområder. Fylkesdelplan Handelsvirksomhet, service og senterstruktur Formålet med fylkesdelplanen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå utvikling som fører til unødvendig byspredning, og hindre økt bilavhengighet og dårlig tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Fylkesdelplanen har som formål å: 1. Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus 2. Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning 3. Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet 4. Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv 3.3 Kommunale planer Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen for Skedsmo kommune inneholder mål, strategier og tiltak som vil være viktige skritt på veien for å få en mer effektiv energi- og ressursutnyttelse i Skedsmo kommune. Dette vil gi en bærekraftig utvikling og være kommunens bidrag for å unngå global oppvarming, ved at klimagassutslippene i kommunen reduseres. Energi- og klimaplanen omfatter tiltak som er knyttet til kommunal drift og tjenesteyting, samt til kommunen som geografisk område. Den skal legges til grunn for all arealdisponering, planlegging og annen virksomhet i kommunen. Samferdselsstrategi Et ønske om en miljøvennlig og bærekraftig arealog transportutvikling. Strategien har som to av målsetningene å gjøre transportbehovet så lite som mulig og å påvirke reisemiddelvalget bort fra bil. Da er samordnet arealog transportutvikling trukket frem som det mest sentrale tiltaket, og bruk av ABC-prinsippet og knutepunktstrategien som viktige virkemiddel. Med bakgrunn i dette må det i planarbeidet gjøres vurderinger rundt bærekraft med tanke på hvor mange som i fremtiden vil bo og leve her. Byutvikling og urban strategi 2050 perspektiv Hensyn til bykjernens historiske særpreg som flisby og å fortetting som ivaretar og styrker byen og byrommenes kvaliteter og identitet. Hovedtrekk relevant for planen: Helhetlig og harmonisk urbanstruktur som grunnlag for utvikling ( molekylær utviklingsmodell ) Samspill mellom Lillestrøm, Strømmen og Kjeller som fremtidig urban kjerne ( L-S-K triangelet ) Byutvikling basert på kunnskap, kultur og næring p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 8

9 Miljøvennlig transport (fra bil til kollektiv) All utvikling skal skje med sterk vekt på miljø og klima Grøntplan Hovedmålet med Grøntplanen er å synliggjøre Skedsmos særpreg, og bidra til å sikre befolkningens behov for rekreasjonsområder innenfor byggesonen, samt bidra til en urban byutvikling i tråd med byøkologiskeprinsipper. Grøntplanen er en frittstående tematisk, ikke juridisk bindende plan. boligbebyggelse. Blant de viktigste bestemmelsene til felt for framtidig sentrumsformål, er krav om kvartalsvis regulering, normhøyde 4-5 etasjer, og krav om minimum 20 % grøntareal i hvert felt. For felt SF3, 4, 8 og 10 kan det tillates ekstra høyde utover norm, dersom prosjektet oppfyller estetikkbestemmelsene i kommuneplanen. I overgangssoner mot tilstøtende småhusbebyggelse skal det gjøres tilpasninger mhp form, funksjon, volum og høyder. De framtidige feltene for sentrumsformål er også omfattet av en hensynssone FP1 med krav om felles planlegging. Kulturminnevernplan 2010, ikke vedtatt enda Formålet med planen er økt bevissthet blant kommunens innbyggere, eiere og brukere av kulturminner for hvilke ressurser kulturminnene i Skedsmo utgjør for lokalmiljøet. Videre skal planen danne grunnlag for bedre saksbehandling i den kommunale arealforvaltningen og byggesaksbehandlingen. Studier: Europan 9 Norway Sustainable City and New Public Spaces Internasjonal konkurranse for unge arkitekter, arrangert på initiativ fra Husbanken og Kunnskapsbyen Lillestrøm. Ni prosjektforslag har tatt for seg Stortorvet med sikte på å transformere området til en viktig møteplass for regionen, i en ramme av øvrig urban utvikling. Prosjektets mål har vært å underbygge visjonen om Lillestrøm som en moderne kunnskapsby. Juryen kom frem til at ingen av forslagene var optimale, og det ble kåret en 2. plass som vinner. Denne er involvert i å utarbeide et forslag for utvikling av Stortorvet parallelt med arbeidet med områderegulering Kommuneplan Gjeldende Kommuneplan disponerer planområdet i all hovedsak til nåværende og framtidig sentrumsformål, og delvis nåværende Kartet viser områdets kommuneplan p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 9

10 3.3.2 Reguleringsplaner Innenfor planområdet er det i dag 13 gjeldende reguleringsplaner. De delene av planområdet som i kommuneplanens arealdel er disponert til nåværende sentrumsformål, har i all hovedsak gjennomgått kvartalsreguleringer og fått en tilfredsstillende reguleringsstatus med funksjonsblanding og høyere utnyttelse. De delene av planområdet som er avmerket som felt for framtidig sentrumsformål og boligbebyggelse, derimot, er preget av lite tidsmessig bebyggelse og lav arealutnyttelse, samtidig som de mangler reguleringsplaner som kan gi grunnlag for en utvikling mot målene under punkt 1.2. Plan-id Plannavn Ikraftredelsesdato 363 Planavn: Kvartal 5, Storgata-Voldgata-Jonas Lies gt _79 Lillestrøm. Sentrale deler Reguleringsplan med bestemmelser for Torvet Øst Reguleringsplan for Torvhjørnet og Abelkvartalet Kvartal 22, Teatergt., Storgata, Parkalleen og Brøtergt Kvartalet Parkallen Skedsmigata 3A og Gjerdrumsgata Eiendommene gnr.81, bnr. 523/573 m.m Meierikvartalet GMB Nitelva-Åråsen Reg.plan for brannstasjonstomta Nordmanngården og Dovregården 406 Meierikvartalet Kartet viser områdets reguleringsplaner pr. i dag p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 10

11 3.3.3 STRAKKS Strakksprosjektet resulterte i en mulighetsstudie for hele Lillestrøm sentrum og Lillestrøm øst. I store trekk gikk prosjektet ut på å ta for seg hver enkelt bydel og hvilket potensial og synergieffekter disse kan ha. Målet var å få et samarbeid mellom grunneier, beboere, forretninger, investorer, entreprenører og politikere, slik at planleggingen i kommunen kunne bli en pådriver og tilrettelegger. Blant annet skulle mulighetsstudien gjøre følgende: Etablering av et system hvor nye forbindelser og byrom bidrar med helhetlig bykvalitet Utfoming av kvartalene rundt/langs dette systemet(ikke omvendt) Tilrettelegging for en moderne småby med mennesket i sentrum, og eksponering av menneskelige verdier i urbanisering og byplanlegging. Det er utarbeidet en masterplan som illustrerer tenkt retning i forhold til funksjoner, forbindelser mellom uterom og særskilte steder for mer eksponering av arkitektur. Her vises et av plankartene som viser ønsket retning av byens funksjoner i 1.etasjer og deres utearealer på bakkeplan for å styrke samspillet mellom ute- og innerom. De øvrige plankartene viser en retning på eksisterende og potensielle byrom og forbindelser mellom disse. Byrom som tilbyr en pause i ulike variasjoner, og markeringer med bymerker på steder som har særskilt eksponering og steder som har behov for dette. Masterplankart 1 p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 11

12 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beskrivelse av området og bebyggelsen Planområdet består av østlig del av den sentrale eksisterende bykjernen med en kvartalstruktur, som møter den omkransende villabebyggelsen (hagebyen) i nordøstlig avgrensning og den mer fragmenterte bebyggelsen i sydøst. Denne delen av området har et stort potensial for utvikling og fortetting. Solheimsgata, som er en del av sentrumsringen fungerer som en innfartsåre gjennom området som avgrenses i vest med byens sentrale gågate. Kartet viser områdets ubebygde arealer med potensial 4.2 Arealbruk I kommuneplanen er området avsatt til kombinerte formål, bygge oganleggsformål, bolig/kontor /forretning og frittliggendeboligbebyggelse. Bebyggelsen i området benyttes til næring og handel, næring med bolig, rene boligformål, kultur og underholdning. Meieritomta og brannstasjonstomta består i dag av flere gamle bygg med potensial for nye funksjoner. De store åpne områdene blir i hovedsak brukt til parkering i dag, I bysentrum vest i området inngår Torvet og Storgata som arenaer for allmenn rekreasjon. p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 12

13 Kartet viser områdets funksjoner i dag 4.3 Eiendomsforhold I de delene av planområdet som er en del av kvartalsstrukturen er i dag eierseksjonssameier med bolig og næringsseksjoner, mens småhusbebyggelsen i øst er i privat eiendommer. Kartet viser områdets eiendommer 4.4 Topografi og landskap Landskapet er forholdsvis flatt, med åser som danner en gryte rundt sentrumsranden. p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 13

14 4.6 Teknisk og sosial infrastruktur Planområdet ligger nær bussterminalen og Lillestrøm stasjon, som etter Oslo er det mest trafikkerte kollektivknutepunkt på Østlandet. Området er underlagt tilknytningsplikt til eksisterende fjernvarmenett, elektrisitet og vann- og avløpsnett og er for øvrig godt tilkoblet eksisterende servicetilbud og teknisk og sosial infrastruktur. Parkaleen og Solheimsgata ( ÅDT) som går gjennom området utgjør trafikkmessige barrierer. Det er kødannelse på veisystemet i rushtidsperiodene. Solheimsgata, Nittedalsgata og Alexander Kiellands gate har i tillegg bussruter. Dagens åpne arealer er i liten grad utnyttet til rekreasjon og benyttes i stor grad til parkering. Sykkelvegnettet har forbedringspotensiale når det gjelder utforming, sammenheng og tydelig markering. Kartet viser eksisterende sykkelveg p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 14

15 4.8 Kulturminner og kulturmiljøer Det er registrert flere bygninger som kan ha frednings- eller bevaringsverdi. I plan og utredningsarbeidet må det tas stilling til hvilke bygg som skal bevares og hvordan ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø. 5. ALTERNATIVER Det skal utredes tre alternativer for utvikling av planområdet. 5.1 Alternativ 0 Her skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket. Dette innebærer at ingen tiltak tillates iverksatt i området utover gjeldende reguleringsplaner. Nullalternativet er en viktig referanse både i forhold til dagens bystruktur og trafikkavvikling, samtidig som det gir grunnlag for en vurdering av den fremtidige situasjonen hvis ingen transformasjon iverksettes. 5.1 Alternativ 1 Videre utbygging til sentrumsformål skjer etter den norm som har vært brukt de siste femten år. Videreføring av dagens trend. 5.2 Alternativ 2 Full utbygging og sterk vekst. Dagens utviklingstrekk brytes ved at det tillates langt større og tettere utbygging. Det legges til rette for større andel kollektivreiser og gang- og sykkeltrafikk. Kartet viser områdets kulturminner ihht kulturminnevernplanen p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 15

16 6. UTREDNINGER 6.1 Forhold til overordnede planer og mål Forhold som skal utredes og belyses: Områdereguleringen i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging Områdereguleringen i forhold til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Områdereguleringen i forhold til rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Områdereguleringen i forhold til fylkesdelplan Romerike møter framtida Områdereguleringen i forhold til fylkesdelplan Handelsvirksomhet, service og senterstruktur Områdereguleringen i forhold til Kommuneplan Områdereguleringen i forhold til Kommuneplan Områdereguleringen i forhold til byutvikling og urban strategi 2050 perspektiv og samferdselstrategi Områdeguleringen i forhold til STRAKKS Områdereguleringen i forhold til grøntplanen Områdereguleringen i forhold til kulturminneplanen Områdereguleringen i forhold til energi- og klimaplanen 6.2 Trafikk Forhold som skal utredes og belyses: Kapasitet, tilgjengelighet og sikkerhet i eksisterende trafikknett Parkeringskapasitet og etterspørsel Turproduksjon og reisemiddelvalg som følge av ulike alternative utviklingsscenario Behov for tiltak for alle trafikantgrupper, inkludert parkering Kollektivtrafikk 6.3 Handelsanalyse I forhold til befolknings- og forbrukervekst og mtp. Næring, kultur, kunnskap 6.4 ROS-analyse Forhold som skal utredes og belyses: 1. Flom 2. Grunnforhold 3. Støy 4. Vibrasjoner 5. Brann- og eksplosjonsfare, sikkerhetsfelt, brann- og eksplosjonsfarlige anlegg og brannområder 6. Forurensning 7. Kulturminner 8. Jernbane 9. Fly- og helikoptertrafikk 10. Atomtrussel p l a n p r o g r a m l i l l e s t r ø m ø s t 16