Helse Finnmark der sola aldri går ned

Transkript

1 Versjon 0..9 STRATEGIPLAN Helse Finnmark der sola aldri går ned 1

2 Innledning Helse Finnmark HF skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn samt legge til rette for forskning og undervisning. Stiftelsesprotokollen 3 Helsetjenester er blant de velferdsgoder som befolkningen setter høyest. Helse Finnmark er hovedleverandøren av spesialisthelsetjenester til befolkningen i Finnmark. Med 1400 ansatte og 1200 årsverk er Helse Finnmark den største virksomheten i Finnmark og dermed også en viktig samfunnsaktør. For oss er det viktig og nødvendig at befolkningen, pasienter, ansatte og samarbeidspartnere i offentlig og privat virksomhet er kjent med den rolle og utvikling som Helse Finnmark skal ha. Vårt ønske er en aktiv befolkning som er villig til å ta del i og påvirke utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Finnmark, slik at vi så langt mulig tilrettelegger for en tjeneste i tråd med behovene. Strategiarbeidet og strategiplanen for Helse Finnmark HF skal bidra til en mest mulig felles virkelighetsforståelse av de utfordringer og valg spesialisthelsetjenesten i Finnmark står foran den kommende 5-årsperiode. Kunnskap om kultur, språk, befolkningsutvikling, medisinsk og teknologiske utviklingstrekk, organisering og finansiering av helsetjenesten er noen av de viktigste rammefaktorene som påvirker de valg som må tas. Strategiplanen beskriver de viktigste forhold som vil ligge til grunn for styrets og ledelsens strategiske beslutninger i forhold til Helse Finnmarks framtidige tjenestetilbud og rolle. Planen må nødvendigvis være prinsipiell og overordnet i forhold til de beslutninger som fattes og retninger som anvises. Planen er godkjent av styret for Helse Finnmark <dato>. Målgruppen for strategiplanen er: a. Ledere og ansatte i Helse Finnmark HF. Helse Finnmark ønsker medarbeidere som er opptatt av å videreutvikle seg selv og den organisasjonen de er en del av. En slik utvikling må være i tråd med den rolle, funksjon og rammebetingelser som eiere og helsemyndigheter gir oss. Strategiplanen skal bidra til å tydeliggjøre disse forholdene. b. Befolkningen og pasienter. Befolkningen i Finnmark, pasientene og Helse Finnmark befinner seg i et skjebnefellesskap. Helse Finnmark er avhengig av tillit i befolkningen slik at foretakets tjenester velges ved behov for spesialisthelsetjenester. Uten denne tilliten vil ordningen med fritt sykehusvalg føre til at de spesialisthelsetjenestetilbud som Helse Finnmark kan fremby, gradvis forvitrer og til sist forsvinner. Spesialisthelsetjenester vil da kun være tilgjengelig utenfor eget fylke c. Kommuner og kommunehelsetjenesten. Et tett og forpliktende samarbeid mellom foretak og kommuner er spesielt viktig i Finnmark. En videre utvikling av helsetilbudet i Helse Finnmark må skje i samarbeid og forståelse med kommunehelsetjenesten. Det samlede helsetjenestetilbudet i Finnmark må fremstå som oversiktlig, forutsigbart og sammenhengende for brukerne. Strategiplanen vil være et viktig verktøy i denne utviklingen. Arbeidet med strategiplanen startet høsten 2004 og har skjedd i ett tett samarbeid mellom styret, ledere, tillitsvalgte, representanter fra kommunehelsetjenestene og brukerne. Tre arbeidsgrupper har nedlagt et betydelig og grundig arbeid som har resultert i rapportene: Verdigrunnlaget for Helse Finnmark Spesialisthelsetjenester i Finnmark Samarbeid og samordning av helsetjenestene i Finnmark Disse tre rapportene danner grunnlaget for den foreliggende strategiplan. 2

3 1. Helse Finnmark der sola aldri går ned! Helse Finnmark HF skal være en trygghetsbase og det naturlig førstevalg av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Finnmark basert på faglighet og kvalitet. Vårt verdigrunnlag legger til grunn at pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Våre kjerneverdier er: Respekt Åpenhet Tilgjengelighet Disse verdier skal prege all vår virksomhet i møte med pasienter, pårørende, kolleger og eksterne samarbeidsparter. 2. Utfordringer / Rammebetingelser for spesialisthelsetjenesten i Finnmark Helsetjenesten opererer under mange og i enkelte sammenhenger også motstridende rammebetingelser. Her vil vi beskrive noen av de rammebetingelsene som Helse Finnmark forholder seg til når kursen for de neste årene legges Lovverk og politiske føringer Til grunn for vår virksomhet ligger de fire helselovene med tilhørende forskrifter: Lov om pasientrettigheter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om helsepersonell m.v. I tillegg kommer en rekke andre lover og forskrifter som regulerer vår virksomhet. Vår prioritering av oppgaver og beslutninger bygger på vedtak og føringer fra Stortinget og departementet samt regionale føringer utgått fra vår eier Helse Nord. Bestillerdokument fra Helse Nord angir rammer og føringer for vår virksomhet, og ligger til grunn for vår strategi Befolkningen og sykdomsbilde i Finnmark To folk ett helsevesen Den norske nasjonalstaten er tuftet på 2 folk samer og nordmenn. Helseforetaksloven 1 pålegger Helse Finnmark å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester...til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn En betydelig del av de norske samene bor i Finnmark. Tjenestene som Helse Finnmark tilbyr befolkningen skal bygge på en felles struktur men Helse Finnmark har et særskilt ansvar for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i sine tjenester. Av bestillerdokumentet til Helse Finnmark HF for 2005 fremgår særskilt foretakets ansvar for etableringen av SANKS (Samisk Nasjonalt KompetanseSenter) innen psykisk helsevern og vårt ansvar for å påse at samisk tolketjeneste er tilgjengelig og brukes aktivt overfor samiske pasienter, slik at samisktalende pasienter får et likeverdig helsetilbud. NOU 1995:6 - Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, peker på en del forhold av betydning for tilrettelegging av helsetjenester for den samiske befolkningen. Med alder endres språkferdighetene slik at evnen til å kommunisere (lese, tale og forstå) på annet enn eget morsmål svekkes. En ikke ubetydelig gruppe av samene har en mangelfull skolegang. Av disse er en større andel, særlig eldre samer, ikke i stand til lese eller skrive, verken på eget språk eller på norsk. Oppsøkende undersøkelser har vist at samer, særlig eldre, kontakter helsetjenesten i mindre grad enn den norske befolkningen, tross sykdom. Dette medfører en risiko for skjult sykelighet i den samiske befolkningen. 3

4 2.2.2 Aldersfordeling og utvikling 1. januar 2005 bodde det personer i Finnmark. Befolkningens alderssammensetning har betydning for planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet i Helse Finnmark. Fig 1 Befolkningsutvikling i Finnmark (absolutte tall) Befolkningsutvikling antall middels vekst 2030 middels vekst og høy mobilitet år år 67- år aldersgruppe Kilde: SSB befolkningsstatistikk Et hovedtrekk ved befolkningsutviklingen i Finnmark er en betydelig økning i antall eldre over 67 år. Denne aldersgruppen vil i løpet av de neste 25 år øke med nærmere 60 % i forhold til i dag. I hht. befolkningsfremskrivningene fra SSB vil økningen i denne aldersgruppen komme i hovedsak fra 2010, med en tilvekst på rundt 1000 personer per 5-årsperiode frem til Forventet levetid Fig. 2 Forventet levetid for menn og kvinner i Finnmark i forhold til landet som helhet Forventet levetid 85 forventet levetid (år) fødselsår Menn hele landet Menn Finnmark Kvinner hele landet Kvinner Finnmark Kilde: SSB befolkningsstatistikk Både blant kvinner og menn går utviklingen i retning av at forskjellene i forventet levetid ved fødselen mellom finnmarkinger og landet som helhet knappes inn. Innhentingen har vært størst for den mannlige delen av befolkningen. Like fullt vil en mannlig Finnmarking som er 30 år i 2005 i snitt dø 3,5 år tidligere enn en tilvarende 30 år gammel mann landet sett som helhet. Forskjellen er mindre for kvinnene. 4

5 2.2.4 Sykdomspanorama og utvikling Fig. 3 Dødsårsak Dødsfall per innbyggere Dødsårsak Finnmark og landet som helhet kreft psykiske lidelser hjertekarsykdom ulykker o.a. voldsomme Menn landet som helhet Menn Finnmark Kvinner landet som helhet Kvinner Finnmark Kilde: SSB statistikkbanken I Finnmark dør flere menn av hjertekarsykdommer enn ellers i landet, for finnmarkskvinnene forholder det seg motsatt. Færre dør av kreft i Finnmark enn ellers i landet. Dette skyldes primært at vi dør yngre av andre årsaker uten å ha rukket å utvikle kreft. Kreft er en sykdom nært knyttet til alder og øker i forekomst med stigende alder. De tre vanligste kreftformene blant menn i Finnmark er kreft i luftrør, bronkier og lunge, prostatakreft og kreft i blære og urinrør. Røyking er en vesentlig årsaksfaktor for de fleste av disse kreftformene. Kvinner i Finnmark har en overhyppighet av lungekreft sett i forhold til landet som helhet, dette er relatert til finnmarkskvinnenes røykevaner. I Finnmark er andelen som ikke døde av sykdom - såkalte voldsomme dødsfall - høyere enn på landsbasis. Her er det mennene som står for overdødeligheten. Voldsomme dødsfall omfatter blant annet ulykker, selvmord og drap. Fig. 5 Liggedager på sykehus i Finnmark for ulike tilstander/1000 innbygger Liggedøgn pr 1000 innbygger kreft brudd hjerneslag angina pectoris traumer astma pneumoni hjertesvikt obs abdomen symptomer Med utgangspunkt i forventet befolkningsutvikling i Finnmark, alderssammensetting, dødelighet og sykdomspanorama, vil strategien for Helse Finnmark måtte legge til grunn: Økende antall og andel eldre (67+) med tilhørende aldersrelatert sykdom Befolkningen i Finnmark rammes av sykdom i yngre alder enn landet som helhet Høyere forekomst av hjerte- karsykdom blant menn 5

6 Høyere forekomst av ulykker og voldsom død blant menn Sosioøkonomisk status og helserelaterte problemer Utdanningsnivå, arbeidsledighet og antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er tre indikatorer som sier noe om sosioøkonomisk status i befolkningen: I Finnmark var 5,7 % av arbeidsstyrken helt ledige ved utgangen av 2004 mot et landsgjennomsnitt på 3,6% Befolkningen i Finnmark har generelt et noe lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Antall stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp (2002-tall) i Finnmark er 43 tilfeller pr 1000 innbygger mens landsgjennomsnittet er 30 tilfeller pr 1000 innbyggere Bildet er sammensatt med store variasjoner mellom Finnmarkskommunene innbyrdes. Enkelte kystkommuner og kommuner i indre Finnmark er betydelig vanskeligere stilt, mens i de største vekstkommunene er forholdene tildels bedre enn for landsgjennomsnittet Praktisk talt alle typer helseplager og helseproblemer forekommer i større omfang i lavere sosioøkonomiske klasser enn i de høyere. Dette gjelder for eksempel generell dødelighet, dødelighet av de største dødsårsakene (hjerte- og karlidelser, kreft, ulykker) og kronisk sykelighet (som muskel- og skjelettlidelser, revmatiske plager, psykiske lidelser). En generelt lavere sosioøkonomisk status i Finnmark enn for landsgjennomsnittet gir Helse Finnmark en større utfordring med hensyn på helserelaterte problemer og økt sykelighet i befolkningen enn det folketallet alene skulle tilsi. Dette er forhold som må tas med ved dimensjonering, innretting og lokalisering av tjenestetilbudet. 6

7 2.3 En desentralisert og oppsøkende spesialisthelsetjeneste Sykehusstrukturen i Finnmark er et resultat av historikk, befolkningsstruktur, etnisitet og geografi. Fig. 6 Helse Finnmark geografi og lokalisasjon SYKESTUE- PLASSER 1 Klinikk Hammerfest Klinikk for psykisk helsevern km landevei Riksgrense Finland Nordkapp Klinikk for psykisk helsevern 1 2 Klinikk for psykisk helsevern 6 Klinikk Kirkenes Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for psykisk helsevern Klinikk Hammerfest 4 Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk Hammerfest km landevei Øksfjord - Kirkenes Fig. 7 Organisasjonskart Helse Finnmark HF Økonomi Drift Personal FFU Klinikk for Psykiatri og Rus Klinikk Kirkenes Klinikk Hammerfest DPS-vest DPS-midt DPS-øst Finnmarksklinikk en Spesialistpoliklinikken Alta Spesialistlegesenter Karasjok 7

8 Desentralisert og oppsøkende Helse Finnmark ønsker å være et utstillingsvindu for desentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid med kommuner og kommunehelsetjenesten i Finnmark. Spesialistpoliklinikken i Alta (Alta-modellen) er i nasjonal sammenheng oppfattet som modellen for en fullverdig og velfungerende desentralisert spesialistpoliklinikk. Spesialistpoliklinikken i Karasjok har en særstilling i Helse Finnmark HF. Foretaket har et spesielt ansvar for å videreutvikle et helsetilbud til den samiske befolkningen. Karasjok ligger midt i de samiske kjerneområdene og sammen med SANKS/BUP vil spesialistpoliklinikken i Karasjok ha en sentral rolle i utvikling av spesialisthelsetjenester tilrettelagt for den samiske befolkningen. Klinikk for psykisk helsevern og rus er den mest desentraliserte klinikken i Foretaket. Klinikken har en ustrakt ambulerende virksomhet der samtlige kommuner i foretaket regelmessige mottar oppsøkende team fra de samarbeidende poliklinikker/institusjoner. Helse Finnmark HF har 40 sykestueplasser fordelt på alle kommuner med unntak av Sør-Varanger, Hammerfest og Kvalsund. Sykestueplassene utgjør kjernen i Helse Finnmarks satsning på samhandling med primærhelsetjenesten og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Foretaksledelsen har som målsetting for eget virke å besøke samtlige kommuner innen foretaket minst en gang hvert 2. år. En slik runde ble første gang gjennomført rundt årsskiftet 2004/2005. Hensikten med besøkene er å videreutvikle et tett og forpliktende samarbeidet med kommunehelsetjenesten slik at pasientene i Finnmark får et helhetlig og forutsigbart helsetilbud Kommunikasjoner og infrastruktur Helse Finnmark er Norges største (i areal) og det minste (i folketall) foretak på en gang. Vanlig reiseavstand til nærmeste sykehus ligger ofte mellom 150 og 250 km, og opptil 550 km til det alternative sykehuset. Vær og geografi setter begrensninger i mulighetene for biltransport, spesielt vinterstid om natten og i helgene. Båtruter og Hurtigruta utgjør et supplement til veitransport. Totalt 11 av fylkets 19 kommuner har flyplass. Flytransport utgjør en langt større andel av pasient-transportene i Finnmark enn i andre fylker, både når det gjelder akutte og planlagte innleggelser/poliklinikkbesøk Reisekostnader 1. januar 2004 ble finansieringsansvaret for syketransport overført fra trygdeetaten til helseforetakene og kommunene. I Ot.prp. nr 66 ( ) i kpt 3.2 heter det... Den største fordelen ved å overføre ansvaret for syketransport til helseforetakene er derfor knyttet til at det blir mer lønnsomt enn tidligere å desentralisere tjenester. I 2004 utgjorde Helse Finnmarks kostnader knyttet til syketransport 164 millioner kroner. Fritt sykehusvalg åpner muligheten for at konkurrerende foretak kan hente inn pasienter fra Finnmark uten at de samtidig belastes reiseutgiftene. Disse må fortsatt dekkes av Helse Finnmark IKT og bredbånd Helsetjenesten i Finnmark har vært en pioner i forhold til å ta i bruk IKT og telemedisin for å kunne tilby desentraliserte spesialisthelsetjenester. Videre utvikling møter utfordringer i forhold til manglende infrastruktur i fylket og tilgang på bredbåndsnett med tilstrekkelig kapasitet, stabilitet og muligheter for alternative kommunikasjonsveier ved brudd. Helse Finnmark vil sammen med Helse Nord støtte de initiativ som er tatt spesielt i regi av fylkeskommunen for å bidra til at fylket får nødvendige bredbåndstjenester. 8

9 En ny tid pasientrettigheter, konkurranse og funksjonsfordeling Respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd forstått som den enkelte pasients rett til å foreta et opplyst selvstendig valg uten å måtte begrunne dette noe nærmere ovenfor helsetjenesten står sentralt i den nye helselovgivningen Pasientrettighetsloven har som formål... å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter ovenfor helsetjenesten. For å imøtekomme disse krav er pasienten bl.a. gitt rett til fritt sykehusvalg for planlagte tjenester. Fritt sykehusvalg sammen med innsatsstyrt finansiering gir grunnlag for konkurranse foretakene imellom i et indre marked med en målsetning om å fremme effektivitet og kvalitet. Den medisinske utvikling fremtvinger en funksjonsfordeling mellom foretak for å sikre tilstrekkelig volum og kvalitet. Samtidig muliggjør den samme utvikling at andre tidligere sentraliserte tjenester kan ytes lokalt ved de mindre foretak eller i primærhelsetjenesten Utdanning og tilgang på kompetanse Helse Finnmark er en kunnskapsbedrift med stort behov av å rekruttere høyskole- og universitetsutdannet personell både inne diagnostikk, behandling, pleie, forvaltning, drift og vedlikehold. Spesialisering, videre- og etterutdanning av helsepersonell er en betydelig del av vår virksomhet. Foretaket rekrutterer sitt personell i et marked med underskudd både på leger, høyskoleutdannet helsepersonell og til dels også innen andre områder knyttet til forvaltning og ledelse (økonomi, IKT, administrasjon). Små men allsidige miljø, stor arbeidsbelastning med krav til betydelig breddekompetanse samt begrenset jobbmulighet for evt. partner er en utfordring i arbeidet med å rekruttere og stabilisere kvalifisert personell. Nasjonale strategier som tiltakssonen (lavere skatt, høyere barnetrygd, nedskrivning av studielån og fritak for arbeidsgiveravgift) og egne spesifikke rekrutterings- og stabiliseringsprosjekt er iverksatt for å sette Helse Finnmark bedre i stand til å møte disse utfordringene Barentsregion Helse Finnmark har egne avtaler med Murmansk og Arkhangelsk oblat (fylke). Målet er å heve standarden på helsetjenesten, kompetansen hos alle involverte og redusere utbredelsen av smittsomme og ikke smittsomme sykdommer. Helse Finnmark har sammen med Helse Nord, UNN HF og UiT et hovedansvar for den nasjonale satsning i helsesamarbeidet med Nord-Vest Russland som er et vesentlig bidrag til utvikling av gode naboforhold. Økt samkvem og handelsvirksomhet over grensen bidrar både til en økt pasientpopulasjon er en utfordring i forhold til å legge tilrette for en helsetjeneste for et økende antall bofaste russere i Finnmark og sist men ikke minst, et økt smittepress mhp. infeksjoner som idag er sjeldne i Norge f.eks. tuberkulose. 9

10 Olje og gassutvikling i Nordområdene I 2005 starter den første utvinning og ilandføring av gass fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. Produksjonsperioden for disse felt er antatt å være ut Mer enn 50 mrd kroner investeres i utbyggingen, arbeidsplasser etableres og mer enn 70 skipslaster flytende naturgass vil årlig transporteres ut av vårt nærområde. Det er antatt en betydelig økning i aktiviteten i årene som kommer. En forutsetning for internasjonale selskapers satsning og etablering i nordområdene er tilgang til et kompetent og tilstrekkelig dimensjonert helsevesen i nærområdet. Helse Finnmark skal møte utfordringen med en velfungerende luftambulanse- og beredskapstjeneste samt oppbygging av kompetente og tilstrekkelig dimensjonerte fagmiljø i forhold til populasjon og nye skadescenarier. 3. Helse Finnmark - Nøkkeltall og tjenestetilbud 3.1 Klinikk Psykisk helsevern og Rus Basis for tjenestetilbudet Befolkningsgrunnlag: Opptaksområde/kommuner: barn og voksne DPS Vest: barn voksne DPS Midt: barn og voksne DPS Øst: barn og voksne Reiseavstander til nærmeste psykiatriske sykehus (UNN): Alta UNN: 325 km, Kirkenes UNN: 810 km DPS og poliklinikker: Finnmarksklinikken: alle kommunene i Finnmark DPS Vest: Alta, Loppa, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp DPS Midt: Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, i tillegg Tana og Nesseby for barn DPS Øst: Tana og Nesseby for voksne, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Sør-Varanger DPS Vest: døgnenheten Jansnes i Alta, BUP og VPP i Alta og Hammerfest, Ungdomspsykiatrisk enhet i Alta fra 2007 DPS Midt: døgnenhet og VPP i Lakselv, familebehandlingsenhet og BUP i Karasjok, SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter psykiatri) 10

11 Døgnplasser: Ambulante tjenester: Antall årsverk/ansatte: Brutto kostnad 2004: DPS Øst: døgnenhet og VPP i Tana, VPP og BUP i Kirkenes Finnmarksklinikken: kompetansesenter for rus- og avhengighetsbehandling i Helse Finnmark med døgntilbud 55 døgnplasser knyttet til døgnenhetene ved de 3 DPS-ene 10 døgnplasser knyttet til Finnmarksklinikken Alle DPS og Finnmarksklinikken driver en utstrakt ambulerende virksomhet med regelmessige ambulering til samtlige Finnmarkskommuner. For barne- og ungdomspsykiatrien er det i tillegg to faste ambulante team knyttet til hhv. BUP Alta (dekker Vest- Finnmark og BUP Karasjok (dekker Øst-Finnmark) 300 årsverk fordelt på 450 ansatte 118 millioner kroner Aktivitet Polikliniske konsultasjoner BUP Polikliniske konsultasjoner VPP Liggedøgn voksenpsykiatri

12 Polikliniske konsultasjoner BUP VPP 0 Liggedøgn Rus Voksenpsykiatri Dagbehandling Voksne 2214 Barn

13 3.2 Klinikk Hammerfest Nøkkeltall - Basis for tjenestetilbudet Befolkningsgrunnlag: ( for foretaksovergripende tilbud) Opptaksområde: Vest- Finnmark (Alta, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger). For pediatri og barnehabilitering er opptaksområdet alle kommuner i Finnmark Avdelinger: Medisin, Kirurgi, Ortopedi, Gyn/føde, Barneavdeling inkludert barnehabilitering (for hele foretaket), Akuttavdeling, Røntgenavdeling, Avdeling for klinisk kjemi og blodbank og Fysioterapiavdelingen. Poliklinikker: Medisin, Kirurgi, Ortopedi, Gyn/føde, Barn, Hud, ØNH, Øye, Nevrologi og Reumatologi. Dialyseenheten. Pasientopplæring: Eget Lærings- og mestringssenter for pasienter og pårørende til pasienter med kroniske lidelser under etablering. Desentralisert tilbud: Spesialistlegesentret i Karasjok og Spesialistpoliklinikken i Alta. Antall senger: 100 senger og 14 hotellsenger. Ambulerende spesialister: Fra UNN til Hammerfest sykehus: nevrologi, øre/nese/hals, reumatologi, hud, nefrologi og øye. Fra UNN til Spesialistpoliklinikken i Alta: allergologi, hud, nefrologi, nevrologi, øre/nese/hals, øye. Fra Hammerfest til spesialistpoliklinikken i Alta: pediatri, gynekologi, kirurgi, ortopedi og indremedisin. Radiolog dekkes via nettbasert løsning til Hammerfest. Fra Hammerfest til kommunene: ambulerende team barnehabilitering Karasjok; innleid spesialist innen indremedisin og kardiologi, ØNH og revmatologi basert på ambulering fra Kirkenes sykehus. Radiolog dekkes via nettbasert løsning. Fra Hammerfest til Kirkenes: pediatri og ortopedi Sykestuesenger: 24 senger (Alta: 9, Hasvik: 1, Karasjok: 4, Kautokeino: 3, Loppa: 1, Måsøy: 1, Nordkapp: 3 og Porsanger: 2). Desentralisert fødetilbud: 4 plasser i Alta Antall ansatte: 382 årsverk Årsbudsjett : 300 mill inkludert ambulanse (250 mill uten amb) 13

14 3.2.2 Aktivitet Oppholdstype Klinikk Hammerfest Dagopphold Døgnopphold Operativ dagbehandling Klinikk Hammerfest Totalt Gynekologi Ortoped Kirurgi 14

15 Polikliniske konsultasjoner Klinikk Hammerfest Totalt Hammerfest sh Alta Karasjok Fordeling polikliniske konsultasjoner Klinikk Hammerfest % % 80 % % 60 % 50 % Ø. hj Enkel konsultasjon Kontroll 40 % 30 % % 10 % 0 % 1 15

16 3.3 Klinikk Kirkenes Nøkkeltall - Basis for tjenestetilbudet Befolkningsgrunnlag: (73000 for foretaksovergripende funksjoner) Primært opptaksområde: Øst-Finnmark (Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn og Lebesby) For fysikalsk medisin og rehabilitering inkludert voksenhabilitering er opptaksområdet hele Helse Finnmark Avdelinger: Medisin, Kirurgi, Gyn/føde, Avd. for Fysikalsk medisin og Rehabilitering og Habilitering for voksne, Akuttavdelingen, Røntgen, Klinisk kjemi og blodbank, Fysioterapiavdeling og Ergoterapiavdeling. Poliklinikker: Medisin, Kirurgi, Barn, Gynekologi, Føde, Hud, ØNH, Øye, Revmatologi, Nevrologi, Ernæringsfysiolog Pasientopplæring: Eget Lærings- og mestringssenter for pasienter og pårørende til pasienter med kroniske lidelser Antall senger: 59 Ambulering: Fra UNN til Kirkenes: nevrologi, revmatologi, hud, allergologi, nefrologi. Fra Hammerfest til Kirkenes: pediatri, ortopedi Fra Kirkenes til Hammerfest: Fysikalsk medisin og rehabiliteirng og voksenhabilitering Fra Kirkenes til Karasjok: ØNH og revmatologi Ambulant rehabiliteringsteam for voksne til alle kommuner i Finnmark Ambulant habiliteringsteam for voksne til alle kommuner i Finnmark Sykestueplasser: 16 (Tana: 2, Nesseby: 1, Vadsø: 6, Vardø: 2, Båtsfjord: 2, Berlevåg: 1, Gamvik: 1, Lebesby: 1) Desentralsiert poliklinikk: Vadsø: Hud Antall årsverk/ansatte: 247 årsverk Årsbudsjett 2004: 217 millioner kroner 16

17 3.3.2 Aktivitet Oppholdstype Klinikk Kirkenes Dagopphold Døgnopphold 0 1 Operativ dagbehandling Klinikk Kirkenes ØNH Kirurgi/ortopedi/gynekologi 17

18 Polikliniske konsultasjoner Klinikk Kirkenes Polikliniske konsultasjoner Klinikk Kirkenes Fordeling polikliniske konsultasjoner Klinikk Kirkenes % % 60 % 40 % 20 % Ø-hjelp Enkel konslutasjon Kontroller 0 % 1 18

19 Polklinisk aktivitet Klinikk Kirkenes 2004 fordelt på fagområder Barn Ernæring Føde Gyn Hud Kirurgi Kreft Medisin Nevrologi Rehab Reuma ØNH Øye 3.4 Ambulansetjenesten Helse Finnmark har ansvar for all ambulansetjenesten til vands og til lands samt i luften for Finnmarks befolkning. Tjenesten består av følgende enheter: 32 Ambulansebiler, 2 mannsbetjent, avtale med private operatører med unntak av Luftambulansefly (Alta: 2 og Kirkenes: 1) bemannet med spesialsykepleiere ansatt i Helse Finnmark. Totalt 12 spesialsykepleiere 1 Helikopter på Banak, der Helse Finnmark har det medisinskfaglige ansvaret og dekker opp for 1 lege i døgnkontinuerlig beredskap. 5 båtambulanser, avtale med private operatører med samme bemannings- og utdanningskrav som bilambulansene 19

20 4. Strategiske satsningsområder Helse Finnmark har de nærmeste årene som sitt hovedmål å konsolidere og videreutvikle det tjenestetilbud vi i dag har. I tråd med nasjonale og regionale føringer, vil Helse Finnmark dreie fokus mot prioriterte pasientgrupper. Dette beskrives nærmere innenfor den enkelte klinikk. Som virkemiddel for å videreutvikle og forbedre helsetilbudet, vil Helse Finnmark spesielt satse på: Desentraliserte spesialisthelsetjenester og samhandling Samlet og koordinert helsetilbud IKT og telemedisin Rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell Utfordrende og attraktivt arbeidsmiljø 4.1 Mål - Helse Finnmark HF Det er et overordnet mål å utvikle et tettere faglig samarbeid omkring felles pasienter mellom de to somatiske klinikkene i Hammerfest og Kirkenes og Klinikk for psykisk Helsevern og Rus slik at Helse Finnmark både utad og innad fremstår som ett samlet helseforetak. Felles rutiner, retningslinjer og prosedyrer skal være gjennomgående for hele foretaket både innenfor kjernevirksomhet og støttefunksjoner. Foretaket skal ha felles ventelister. Samarbeidende avdelinger på UNN, Det tredje Finnmarkssykehuset, skal trekkes med i dette arbeidet slik at det i størst mulig grad utvikles en felles faglig basis for og innretting av tjenstetilbudene i regionen både innenfor psykiatri/rus og somatiske helsetjenester. Der det er faglig og økonomisk forsvarlig uten å redusere kvaliteten på tilbudet eller svekke grunnlaget for avdelingenes utdanningsvirksomhet, skal våre tjenester tilbys så nært pasienten som mulig ved hjelp av IKT og ambulerende spesialister fra eget foretak og UNN Desentraliserte spesialisthelsetjenester og samhandling Befolkningen i Finnmark skal ha likeverdige helsetjenester uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og bosted. Ny teknologi og medisinsk kunnskap har gjennom forenkling og standardisering bidratt til å gjøre en rekke medisinske metoder sikrere og dermed enklere å tilby utenfor de store sykehusene. Der det er mulig og hensiktsmessig ytterligere å desentralisere spesialisthelsetjenester, skal Helse Finnmark HF planlegge og realisere dette. Helse Finnmark finansierer til sammen 40 sykestueplasser i 16 av 19 Finnmarkskommuner. Sykestueplassene utgjør kjernen i Helse Finnmarks strategiske satsning på samhandling med primærhelsetjenesten og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Foretaket vil sammen med primærhelsetjenesten i Finnmark være en nasjonal pådriver i utviklingen av fagfeltet sykestuemedisin Samlet og koordinert helsetilbud Med store avstander og en spredt befolkning, et uttalt mål om å videreutvikle et desentralisert helsetilbud og UNN som det 3. Finnmarkssykehuset, stilles store krav til foretaket med hensyn på koordinering og samordning av pasientbehandlingen. De nyopprettede koordineringsenhetene ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes har et hovedansvar i forhold til å planlegge og koordinere undersøkelser og innleggelser slik at dette i størst mulig grad skjer på brukerens premisser. Koordineringsenhetene skal være et informasjonssentrum for våre brukere mhp. tilbud og ventetider og skal sørge for at pasienten får et behandlingstilbud som også tar hensyn til reiseavstander, transport og samordning av interne behandlingsopplegg. Der Helse Finnmark ikke selv kan tilby den nødvendige utredning og behandling skal koordineringsenhetene sørge for at henvisningen videreføres dit hvor tjenesten best kan gis, 20

21 fortrinnsvis UNN. Våre brukere skal omgående få tilbakemelding med beskjed om hvilke tiltak som er gjort, når og hvor utredning og behandling kan forventes gitt. Koordineringsenhetene skal yte en effektiv tjeneste med så høy profesjonalitet og service at Helse Finnmark blir det naturlige førstevalg for pasient og primærlege ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten IKT og telemedisin Helse Finnmark HF skal som organisasjon utnytte de muligheter moderne IKT gir til å forenkle og forbedre kvaliteten på våre medisinske og administrative rutiner. Helse Finnmark har i 2005 startet et prosjekt for overgang til fullstendig elektronisk pasientjournal med mål om å være papirløs fra Parallelt med EPJ-prosjektet vil en på en helhetlig og systematisk måte ta for seg område for område hvor det finnes gode og velfungerende IT-løsninger og raskest mulig erstatte papirbaserte informasjonsrutiner med elektroniske. Informasjonsutveksling mellom fagmiljøer internt i foretaket og med andre samarbeidspartnere skal i all hovedsak foregå elektronisk via Norsk Helsenett. Spesiell oppmerksomhet vies pleie- og omsorgssektoren i kommunene slik at de kan kobles til Norsk Helsenett. Dette vil være en betydelig forbedring mhp. å kvalitetssikre informasjonsflyten og samarbeidet omkring inn- og utskriving av pasienter. Det er et mål at alle kommuner får lyd/bilde studio i direkte tilknytning til sine sykestueplasser, samtidig som slikt utstyr gjøres lett tilgjengelig i foretaket på de store kliniske avdelinger. Dette åpner nye muligheter for utvikling av fagfeltet sykestuemedisin, ytterligere desentralisering av tjenester til der pasienten bor og vil utgjøre en betydelig utvidet plattform for samhandling mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten i Finnmark til beste for våre brukere Rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell Helse Finnmark har en betydelig utfordring i å rekruttere og stabilisere nøkkelpersonell til foretakets mange og desentraliserte institusjoner. Målet for all rekrutterings- og utdanningsaktivitet i foretaket er å legge til rette for at personer med lokal tilhørighet og ønske om å bli i fylket får muligheten til å utdanne seg uten for store belastninger i form av flyttinger og lengre fravær fra hjemmet. Gjennom å satse på og utdanne våre egne ønsker Helse Finnmark å legge grunnlaget for en stabil og kompetent arbeidsstokk innen helsevesenet i Finnmark Gjennom samarbeid med kommunene, Fylkeskommunen, Høyskolen i Finnmark og UNN/UiT har vi bygd opp desentraliserte grunnutdanninger bl.a. innen hjelpepleie, vernepleie og sykepleie. Videre har vi i dette samarbeidet kunnet tilby spesialutdanning innen sykepleie på de største fagområdene i foretaket bl.a. operasjon, intensiv, anestesi, pediatri og jordmorutdanning. Basert på behovanalyser skal dette samarbeidet videreføres i et omfang som sikrer Helse Finnmark og våre samarbeidende kommuner en stabil tilførsel av kvalifisert helsepersonell. Rekruttering og stabilisering av legespesialister har vært og er en betydelig utfordring for Helse Finnmark. Helse Finnmark har gått sammen med Helse Nord og helsemyndighetene i et langsiktig rekrutterings- og stabiliseringsprosjekt for legespesialister med mål om full spesialistlegedekning i Finnmark innen Den primære målgruppe for prosjektet er de leger som til enhver tid er under utdanning hos oss, turnusleger og assistentleger. Vi ønsker med en målrettet bruk av våre utdanningsstillinger å legge til rette for en nytenkende, faglig utfordrende spesialistutdanning av god kvalitet. Sentrale element i prosjektet vil være tett og individuell oppfølging med stor vilje til å legge til rette for en vellykket faglig, sosial- og familiær karriere. Gjennom individuelle utdanningsplaner vil kandidatene få en tilrettelagt tjeneste helt frem til ferdig spesialitet på normert/ønsket tid i et tett samarbeid med UNN mot en gjenytelse i form av bindingstid som spesialist i Helse Finnmark. 21

22 Tilsvarende vil det bli lagt opp individuelle videre- og etterutdanningsplaner for de som allerede er ferdige spesialister for å sikre en kontinuerlig faglig oppdatering samt tilknytning av våre spesialsiter til de større fag- og forskningsmilijøene regionalt og nasjonalt. I første rekke vil UNN/Uitø være våre viktigste samarbeidspartner også på dette området. Dette er en av Helse Finnmarks viktigste strategiske satsninger de neste 15 årene Utfordrende og attraktivt arbeidsmiljø Helse Finnmark er en høyt spesialisert kunnskapsbedrift der våre ansatte utgjør den desidert viktigste ressurs. Kontinuerlig utdanning og kompetanseheving er en forutsetning for vår fortsatte eksistens. Helse Finnmark vektlegger at enhver arbeidstaker skal få utfordringer og mulighet for utvikling tilpasset det nivå en befinner seg på. Våre viktigste virkemidler i dette arbeidet er egne handlingsplaner for fagutvikling, medarbeidersamtaler, ledertreningsprogram og personlig coaching av ledere på alle nivå. Helse Finnmark skal kjennetegnes av medarbeidere som er interessert i og opptatt av å utvikle seg selv og sin avdeling og organisasjon. Vårt arbeidsmiljø skal kjennetegnes ved gode og tilrettelagte løsninger. Et systematisk og kontinuerlig pågående HMS arbeid er en forutsetning for en sunn og sikker arbeidsplass. Respekt, åpenhet og tilgjengelighet er kjerneverdiene i Helse Finnmark. Dette skal gjenspeiles i våre fysiske omgivelser og i vår omgang med hverandre på arbeidsplassen Ryddig og forutsigbar økonomi og drift En grunnleggende forutsetning for å nå de mål vi setter for de neste 5 årene er en ryddig og forutsigbar økonomi. Helse Finnmark skal videreføre arbeidet med å etablere og videreutvikle robuste økonomiske og administrative rutiner. Stab- og støttepersonell skal oppleves som positive bidragsytere og støttespiller for klinikerne i arbeidet med å nå våre overordnede målsetninger Ledere og medarbeidere skal utøve sin virksomhet med utgangspunkt i Helse Finnmarks verdigrunnlag. 4.2 Mål - Klinikk psykisk helsevern og rus Klinikkens overordnede mål er å gi et kvalitativt godt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud innen psykisk helsevern og rus som er tilpasset Finnmarks befolkning, kultur og bosettingsmønster. Psykisk helsevern og rus skal ha god tilgjengelighet, tilstrekkelig kapasitet, korte ventetider og god kvalitet. St prp nr 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse legger vekt på at å bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre eget liv. Et overordnet mål er derfor å styrke brukermedvirkningen. Brukermedvirkning er en viktig verdi og en strategi for videre utvikling at tjenestetilbudet. I løpet av 2006 skal det opprettes brukerutvalg for hvert DPS og Finnmarksklinikken. I løpet av en femårsperiode skal klinikken kjennetegnes av endret praksis i forhold til brukermedvirkning, på individ og systemnivå. Utviklingstrender som forventes å ha betydning for valgte strategier og det fremtidige behandlingstilbudet De viktigste trender er at antallet eldre over 65 år vil øke. Vi ser at antallet eldre økes med 50 % i de kommende årene. Videre er antall unge mennesker med depresjoner og selvmordproblematikk 22

23 økende. Barn med utviklings- og atferdsforstyrrelser øker, spesielt ADHD. Antall personer med dobbeltdiagnose, samtidig rusproblematikk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse øker. Desentralisering, nærhet og tilgjengelighet som et bærende prinsipp i klinikken, De tre distriktspsykiatrisk behandlings- og psykososialt rehabiliteringstilbudene skal videreutvikles og tilrettelegges hvor folk bor. Målet er at brukeren skal kunne få hjelp til alle tider av døgnet og at hjelpen ikke skal være avhengig av geografisk nærhet. Det skal være lett for pasienter og pårørende å henvende seg til spesialisthelsetjenesten og det skal være lett for samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten, å få kontakt med aktuelle behandlere og annet personale i spesialisthelsetjenesten. Ambulering Ambuleringen skal videreutvikles og struktureres i ambulerende team hvor individuell-, par-, familie-, nettverks- og gruppebehandling skal kunne tilrettelegges ved at det stilles lokaler til rådighet i kommunene, i brukernes hjem eller der de selv ønsker møtet. En viktig oppgave er å foreta hjemmebesøk til personer med alvorlig psykisk lidelse eventuelt sammen med personell fra den kommunale helse- og sosialtjeneste. Det skal også kunne gis behandlingstilbud sammen med leger og/eller psykiatritjenesten i kommunen (samhandling) Mål - Psykisk helsevern for barn- og ungdom Visjon:der det er mulig forebygge fremfor å behandle Forebygging og tidlig intervensjon i forhold til barn med begynnende alvorlige psykiske lidelser Øke samhandlingen mellom enheter innen klinikken. Bedre og strukturere samhandling mellom egen klinikk og samarbeidspartnere i andre foretak/spesialinstitusjoner og i kommunene Utvikle samhandlingsstrategier innen behandlingsnettverket med mål om tidlig intervensjon i forhold til barn med begynnende alvorlige psykiske lidelser. Styrke det rusrelaterte arbeidet for barn og unge. Øke antall behandlinger pr. behandler til 2 pr. dag. Legge til rette for gode ambulerende team for barn med adferdsvansker Mål - Psykisk helsevern for voksne Styrke tilbudet til spesielle grupper med særlige behov(dobbeldiagnose med rus og psykiatri, alderspsykiatri, psykisk utviklingshemmede m.fl) Rekruttere bemanning med aktuell fagkompetanse for å lykkes med den planlagte utbygging av de distriktspsykiatriske sentrene. Styrking av andel ansatte med spesialistkompetanse. Sikre spesialistene tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å kunne opprettholde og videreutvikle sin spesialitet. Styrke fagmiljøene og øke bredden i det psykiatriske tilbudet gjennom målrettet og faglig fundert sammensetning av team med kompetanse knyttet til de oppgaver enheten er satt til å løse. Planlegge og etablere krise- og observasjonssenger tilpasset behov, herunder bruk av sykestuesenger og senger tilknyttes sykehusene. Videreutvikle og gjøre samarbeidet forpliktende med kommunehelsetjenesten og med de kommunale tjenestene og den øvrige spesialisthelsetjenesten. Styrke kompetansen og der igjennom behandlingstilbudet til dobbeltdiagnoser Øke antall konsultasjoner pr. behandler til 3 pr. dag. Planlegge og etablere gode behandlingstilbud innen for alderspsykiatri i samarbeid med de somatiske klinikkene som er tilpasset og dimensjonert for et økende antall eldre (spisset psykiatrisk sykehusfunksjon). 23

24 4.2.3 Mål - SANKS/SÀNAG Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) - psykisk helsevern, har som mål å sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper av samiske brukere på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. SANKS skal drive klinisk arbeid, opplæring og undervisning, samt forsknings og utviklingsarbeid innen psykisk helsevern i forhold til hele den samiske befolkningen i Norge. Senteret vil bygge robuste nettverk - for å ivareta senterets nasjonale funksjon i dialog med hele det samiske samfunnet. - for kunnskapsutveksling med kompetansemiljø nasjonalt og internasjonalt som jobber med psykisk helse i et minoritets- og urfolksperspektiv Mål - Rus Videreutvikle behandlingstilbudet til rusmisbrukere i Finnmark I samarbeid med de to somatiske klinikkene etablere et tverrfaglig tilbud innen avrusning og abstinensbehandling i Finnmark.Gi ungdom med omfattende og sammensatt problematikk et godt behandlingstilbud med et hovedfokus på ungdom mellom 18 og 25 år. Etablere bedre og forpliktende samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) og ruteam/-poliklinikker ved DPS-ene omkring ungdom med omfattende og sammensatte problem hvor rus inngår som ett av dem.. I samarbeid med kommunene etablere tydeligere grensesnitt mellom spesialisthelsetjenestens og kommunenes ansvar og oppgaver. I samarbeid med andre samarbeidspartnere vil vi i større grad prøve ut prosjekter i kommunene på russiden, med formål om å forebygge og behandle bruk av rusmidler. Planlegge og utvikle tilbud innen sekundærforebygging for rus. Utrede og evt. etablere et tilbud for familiebehandling innen rus. Opprette psykiatriske ungdomteam i hvert DPS. 4.3 Mål Klinikk Hammerfest Klinikk Hammerfest har som overordnet mål å konsolidere og videreutvikle sin posisjon som et lokalsykehus med akuttfunksjon, fødeavdeling, barneavdeling med et tjenestetilbud som har omtrent samme aktivitetsnivå som i Avdeling for koordinering skal videreutvikles til å bli Klinikkens informasjons- og servicesenter for sykehusets brukere med en kontinuerlig oppdatert oversikt over tilbud og ventetid i eget og samarbeidende foretak samt hvem brukerne kan kontakte ved behov for hjelp. Avdelingen skal ha oversikt over og administrere den pasientrettet kommunikasjon mellom ytre og indre rekvirenter og sørge for at denne når rett mottaker til rett tid. Klinikk Hammerfest skal videreutvikles som beredskapssykehus for Snøhvit og være rustet for å møte behovene til personell tilknyttet en økende olje- og gassvirksomhet i havområdene utenfor. Klinikken skal være en attraktiv utdanningsenhet, spesielt for assistentleger som ønsker en forutsigbar spesialistutdanning og breddekompetanse Mål - Kirurgisk avdeling Reetablere en kvalitativt solid kirurgisk avdeling basert på egne bløtdelskirurger i et nært samarbeid/rotasjon med UNN innen områdene gastro og urologi. Samordne de kirurgiske ressursene i Helse Finnmark og UNN med et langsiktig mål om felles ventelister. I samarbeid med fagmiljøene på Klinikk Kirkenes og UNN utvikle felles retningslinjer og prosedyrer for kirurgisk virksomhet i Helse Finnmark/UNN. Der forholdene ligger til rette for det vil dagkirurgi være den foretrukne arbeidsformen i kombinasjon med eget pasienthotell. Etablere lindrende enhet med særskilt kompetanse innen terminal pleie og smertelindring. Ambulering til spesialistlegesentrene for dagkirurgiske inngrep. Ivareta kirurgisk akuttberedskap med tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å diagnostisere, stabilisere pasient og selv forestå eller sørge for at pasienten kommer trygt frem til rett kompetansenivå for endelig behandling. 24

25 4.3.2 Mål - Ortopedisk avdeling Bygge opp avdelingen til et ortopedisk ressurssenter for Helse Finnmark for protese- og kikkhullskirurgi samt traumebehandling. Avdelingen skal ha det administrative og faglige ansvaret for den elektive og akutte ortopediske virksomhet ved Klinikk Hammerfest og Klinikk Kirkenes slik at Helse Finnmark fremstår med enhetlig praksis og prosedyrer innen ortopedifeltet uavhengig av behandlingssted. Fagpersonell ved ortopedisk avdeling vil rotere mellom de to klinikkene og ambulere til spesialistlegesentrene for dagkirurgiske inngrep. Ivareta ortopedisk akuttberedskap med tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å diagnostisere og stabilisere akutt syke pasienter og enten selv forestå eller sørge for at pasienten kommer trygt frem til rett kompetansenivå for endelig behandling Mål Medisinsk avdeling Medisinsk avdeling skal være en bred generell indremedisinsk avdeling med akuttfunksjon. Avdelingen skal ha grenspesialister innen Kardiologi, Lunge og Gastro med et mål om å få deler av avdelingen godkjent som utdanningssted for deler av utdanning til disse grenspesialitetene i samarbeid med UNN. Avdelingen skal bygge opp særskilt kompetanse innen onkologi og geriatri. Det skal etableres egen geriatrisk enhet hvor utvikling av områdegeriatri/ambulerende geriatrisk team vil ha hovedfokus. I samarbeid med Klinikk Psykiatri og rus skal enheten bidra til å utvikle et tjenestetilbud innen alderspsykiatri. I samarbeid med Klinikk for psykiatri og rus etablere et eget tilbud/enhet innen avrusning og abstinensbehandling. Døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap med mulighet og kapasitet til å håndtere akutt- og intensivmedisin lokalt inkludert respiratorpasienter. I samarbeid med primærhelsetjenesten utvikle fagfeltet Sykestuemedisin slik at sykestuene i langt større grad enn i dag blir en felles arena for samhandling og desentraliserte spesialisthelsetjenester Hud Videreføre det polikliniske tilbudet basert på telemedisin om diagnostikk, behandling inkludert lysbehandling og kontroll av pasienter med hudlidelser. Tilbudet er faglig underlagt hudavdelingen på UNN og gis av egne spesialopplærte sykepleiere og allmennlege fra primærhelsetjenesten i Hammerfest Mål - Akuttavdelingen Avdelingen skal primært yte akutte og intensive tjenester til samarbeidende avdelinger i Klinikk Hammerfest i et omfang som sikrer at den enkelte avdeling kan opprettholde dagens aktivitetsnivå. Avdelingen skal ha en fullverdig intensivavdeling på nivå 2 og er Helse Finnmarks ansvarlige avdeling for anestesi til barn under 2 år. Konsolidere og utvikle den posisjon avdelingen har som et ledende kompetansesenter på akuttmedisin gjennom hele den akuttmedisinske kjeden frem til endelig behandlingssted med mål om en komplett integrasjon av prehospital og hospital akuttmedisin i Finnmark. I samarbeid med Klinikk Kirkenes og primærhelsetjenesten ha systemansvar for, sette krav til og utvikle felles prosedyrer og retningslinjer for prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Finnmark. Gjennom stiftelsen BEST drive systematisk utvikling av tilbud til sykehus, ambulanse- og primærhelsetjenesten i form av opplæring og trening av team på alle nivå i den akuttmedisinske kjede, for å sikre ivaretakelse av den akutt syke pasient helt frem til det nivå der endelige tiltak kan iverksettes. Dokumentasjon, forskning og publisering av resultatene gjennom stiftelsen BEST og egen aktivitet med mål om akademisk kompetanse på professor-ii nivå i inneværende 5 årsperiode. 25

26 Avdleingen skal drive videre Skaderegisteret i Hammerfest og være sentral i Skadeforebyggende Forum i Hammerfest. Videreutvikle samarbeidet med Akuttavdelingen Klinikk Kirkenes slik at Helse Finnmark fremstår som et enhetlig tilbud innen fagområdet akuttmedisin basert på felles retningslinjer for utrustning og faglige prosedyrer. I dette arbeidet vil fagmiljøet på UNN fortsatt være en naturlig medspiller Mål Barneavdelingen Avdelingen skal være en generell pediatrisk avdeling med tilbud innen elektiv og akutt pediatri samt barnehabilitering for hele Helse Finnmark. Avdelingen skal ha en beredskap for og et intensivtilbud til nyfødte fra og med 32. uke. Et særskilt satsningsområde for barnehabiliteringen i kommende periode er, i samarbeid med Klinikk for Psykiatri og RUS BUP, å bygge opp kompetanse og videreutvikle tjenestetilbudet innen området autisme. Barneavdelingen skal bidra innen forebyggende virksomhet og i inneværende periode særskilt ha fokus på gjennomføring av prosjektet Barn og overvekt For fagpersonell knyttet til barnehabiliteringen vil ambuleringen til pasientenes hjemkommuner være en viktig del av tjenesten Mål Gynekologisk/Fødeavdelingen Avdelingen skal være en generell gynekologisk/fødeavdeling. Avdelingen skal ha et særskilt tilbud for risikofødsler fra og med uke 34 for hele Helse Finnmark i samarbeid med barneavdelingen. Der de faglige forholdene ligger til rette for det skal den operative virksomheten ved gynekologisk avdeling dreies mot dagkirurgi og inngrep i lokalanestesi. Utvikle et dagkirurgisk tilbud ved spesialistpoliklinikken i Alta med mulighet for generell anestesi i samarbeid med Akuttavdelingen. Avdelingen skal videreutvikle sitt tilbud innen ikke-kirurgisk inkontinensbehandling Mål Røntgenavdelingen Opprettholde og videreutvikle sine tjenester og tilgjengelighet. Avdelingen har et overordnet faglig ansvar for tilbudet ved røntgenlaboratoriene på spesialistlegesentrene og beskriver alle bilder tatt ved disse. I løpet av inneværende 5 års periode etablere tilbud om drop-in for røntgenbilder av Thorax (på bakgrunn av rekvisisjon fra lege), etablere et MR-tilbud i Hammerfest og anskaffe ny High Resolution CT for å styrke funksjonen som traumesykehus. Avdelingen skal bidra til å samordne og videreutvikle radiologiske tjenester i regionen gjennom telemedisinske nettverksløsninger Lærings og mestringssenter Konsolidere og utvikle Lærings- og mestringssenter (LMS) ved Klinikk Hammerfest i samarbeid med LMS ved Klinikk Kirkenes. Sentrene skal utvikle et bredt og supplerende tilbud innen pasientopplæring og sykdomsmestring slik at Helse Finnmark fremstår med et enhetlig og koordinert tilbud til de aktuelle kronikergruppene Mål Spesialistpoliklinikkene/legesentrene i Alta og Karasjok Sykestuene og spesialistlegesentrene i Alta og Karasjok skal videreutvikles som arena for desentraliserte spesialisthelsetjenester og samhandling med primærhelsetjenesten. Spesialistpoliklinikken i Alta vil i løpet av denne planperioden innta posisjon som et fullverdig Distriktsmedisinsk senter (DMS) og være et nasjonalt utstillingsvindu for denne typen virksomhet. Spesialistlegesenteret i Karasjok skal styrkes og profileres som et ressurssenter for somatiske spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. I samarbeid med Klinikk for Psykisk helsevern og rus og SANKS skal Spesialistlegesenteret i Karasjok bygge en base for helhetlig og koordinert spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen. Sammen skal de utgjøre et 26