Aust-Agder fylke 2015

Transkript

1 Aust-Agder fylke 2015 Klimaregnskap 2017 Klimaregnskap 2017 Side 1 av 20

2 Aust-Agder fylke innbyggere 15 kommuner kvadratkilometer Aust-Agder fylkeskommune årsverk Omsetning 2013 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år. Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Noen tall for tjenestene i 2017 (2016): Videregående opplæring med 4357 (4390) elever og 1474 (1432) lærekontrakter passasjerreiser med buss (eks. skolereiser) Drift og vedlikehold av 1559 (1558) km fylkesveg og 112 (104) km gangog sykkelveger Tannhelsetjeneste med (31140) ferdig behandlet Kulturtilbud med bibliotek, herunder 1161 (1233) enkeltarrangement Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 67 (69) millioner kroner. Side 2 av 20

3 Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det 10-ende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. I likhet med i 2016 er klimagassutslippene knyttet til innkjøpte transporttjenester medregnet. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsreduksjon fra 8084 CO2-ekvivalenter i 2016 til 6078 CO2-ekvivalenter i 2017, en reduksjon på hele 25 %. Hovedårsaken til denne reduksjonen er knyttet til Agder kollektivtrafikk. Drivstofforbruket er betydelig redusert og det er benyttet en større andel biodrivstoff. Noe skyldes sannsynligvis også bedre beregningsgrunnlag. Fylkeskommunens utslipp er nesten uendret når en ser bort fra innkjøpte kollektivtrafikktjenester, som utgjør en stor andel av de totale utslippene. Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter. Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter kvalitetssikret som The gold standard for å sikre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene på en måte som også kommer lokalsamfunnet i fattige land til gode. Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere direkte og indirekte utslipp fra egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan. Årets regnskap viser at målrettet innsats rettet mot innkjøp av kollektivtrafikktjenester har gitt gode resultater. I 2017 var fylkeskommunens energiforbruk til drift av maskiner, kjøretøy og bygninger 1 % høyere enn i Kaldere vær og økt oppvarmingsbehov er hovedårsaken til dette. Fornybarandelen for fylkeskommunens energibruk var hele 98,6 %. Det er gledelig å konstatere av Aust-Agder fylkeskommune nå klarer å produsere sine tjenester med mindre miljøfotavtrykk en tidligere. Arendal, 22.mai 2018 John G. Bergh fylkesrådmann Side 3 av 20

4 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Slik er klimaregnskapet laget side 5 Klimaregnskap 2017 side 6 Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp.side 8 Indikatorer og figurer til klimaregnskapet side 8 Klimaregnskap 2017 fordelt på virksomheter.side 10 Energiregnskap 2017 side 12 Avfallsregnskap 2017 side 14 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet side 16 Klimatiltak i egen organisasjon side 17 Kjøp av klimakvoter....side 19 Side 4 av 20

5 Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2017 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er gjennomgått av Aust-Agder Revisjon IKS for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Generelt blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig, men skifte av økonomisystem i 2017 har medført mindre presise beregninger for reisevirksomhet. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: Karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorholdige klimagasser (SF 6, HFK og PFK) og er omregnet til CO 2 -ekvivalenter. Firmaet Cemasys leverer klimaregnskapsprogram med oppdaterte utslippsfaktorer. I januar 2015 kom det nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at fylkeskommunen skal synliggjøre de markedsbaserte klimagassutslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier slik vi har tradisjon for, men i tillegg synliggjøre klimagassutslippene som stammer fra produksjonen av elektrisitet (lokasjonsbaserte utslipp). Figur 1. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp. Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen. Dvs. drivstofforbruk i forbindelse med bruk av virksomhetens biler, motorredskap, traktorer, anleggsmaskiner og fyringsolje til oppvarming. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi. Dvs. energi til belysning, drift og oppvarming av bygninger som fylkeskommunen eier, somt bygg som leies hvor fylkeskommunen står for innkjøp av energi. Det beregnes både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp. Side 5 av 20

6 Note Utslipp 2016 Utslipp 2017 Faktor (gram CO2-utslipp) Forbruk Enhet Klimaregnskap 2017 Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Disse utslippene er et resultat av virksomhetenes aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med bil, samt øvrige tjenestereiser og avfall levert fra virksomheten. Fra 2016 inkluderte vi også utslipp knyttet til innkjøpte transporttjenester. Det innebærer at utslippene knyttet til det rutetilbudet Agder kollektivtrafikk leverer er inkludert i klimaregnskapet. Transporttjenesten for funksjonshemmede og fergetilbudet som fylkeskommunen støtter er ikke inkludert fordi fylkeskommunen ikke står som innkjøper av tjenestene, men yter tilskudd. Klimaregnskap 2017 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene. Kategori Scope 1: Direkte utslipp 36,1 52,9 1 Biodiesel (ME) liter ,9 2,9 Diesel (B20) liter ,2 - Diesel (B5) ,0 26,7 Diesel (B0) ,0 7,9 Bensin (B7) liter ,8 - Bensin ,0 5,2 Lett fyringsolje liter ,1 6,3 Propan (NO) kg ,1 4,0 Scope 2: Indirekteutslipp - innkjøpt energi 32,9 29,1 Elektrisitet OpprGaranti kwh ,0 0,0 2 Fjernvarme/kjøling kwh ,9 29,1 3 Scope 3: Indirekte utslipp 6009,0 8005,4 4 Km-godtgj.bil(NO) km ,0 145,3 5 Km-godtgj.el-bil(NO) km ,3 0,0 5 Passasjer bil km ,0 0,0 5 Reiser tog, fly, buss, taksi tco ,3 61,3 6 Avfall kg ,6 89,2 7 Kollektivtrafikktjenester (Diesel B7) liter ,8 7709,4 8 Utslipp av klimagasser i CO2-ekvivalenter 6078,0 8084,5 Utslipp av klimagasser i CO2-ekvivalenter eks. kollektivtrafikk 381,2 378,0 Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser. Utslipp knyttet til husdyr, gjødsel og jordbearbeiding ved Tvedestrand og Åmli videregående skole inngår ikke i regnskapet. Utslippsfaktorer er oppgitt av Cemasys. Utslippsfaktoren for biodiesel er endret. Ny faktor er gitt tilbakevirkende kraft og endrer derfor utslippsregnskapet for foregående år. Side 6 av 20

7 Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2017 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS i henhold til EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED Dette garanterer at strøm-produksjonen er fornybar. Utslippsfaktoren er derfor 0. Tilsvarende for årene etter Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av den enkelte leverandør for det aktuelle året. Faktoren i oppsatt tabell er gjennomsnittet for denne energiproduksjonen. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust- Agder fylkeskommune har valgt å inkludere utslipp knyttet til avfall, tjenestereiser og innkjøpte kollektivtrafikktjenester. Note 5: Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for bil og elbil er satt av Cemasys basert på gjennomsnitt for den norske bilparken. Note 6: Skifte av regnskapssystem har gjort det tungt tilgjengelig å identifisere volumet av reiser fordelt på ulike transportformer annet en for tjenestereiser med ansattes egne biler. Det har blitt umulig å beregne om reisevolum og reisevaner har endret seg. Av mangel på gode beregninger forutsettes det at utslippene knyttet til reiser med fly, buss, tog og taksi er på samme nivå i 2017 som i Budsjett- og regnskapstall underbygger at det ikke har skjedd betydelige endringer. Note 7: Klimagassutslipp fra avfall varierer mye mellom ulike fraksjoner, men er i hovedsak knyttet til forbrenning. Cemasys setter utslippsfaktoren for de ulike fraksjonene. Tabellen viser gjennomsnittlig utslippsfaktor for leveransene i Note 8: Utslipp knyttet til innkjøpte kollektivtrafikktjenester er i 2017 basert på oppgaver over drivstofforbruk for de leverte tjenestene fra Agder kollektivtrafikk. I 2016 var utslippene kalkulert av Cemasys basert på oppgaver over vognkilometer (Agder kollektivtrafikk) og rutekilometer (Setesdal bilruter LL). Busstjenestene levert av Telemark bilruter og Frolandsruta, stipulert til ca. 3 % av innkjøpte busstjenester var ikke inkludert i 2016-tallene. Side 7 av 20

8 Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp Tabellen viser markedsbaserte utslipp hvor kjøp av opprinnelsesgaranti for strøm gjør at utslippsfaktoren for strøm skal settes til 0. Utslippene er med denne beregningsmetoden 6078 tonn når kollektivtransporten er inkludert og 381 tonn uten kollektivtransport. Fylkeskommunen forholder seg normalt til denne metodikken ved anvendelse av klimaregnskap. I henhold til nye retningslinjer til GHG-protokollen i 2015 vises også lokasjonsbaserte utslipp. Lokasjonbaserte utslipp viser utslippene knyttet til produksjonen av innkjøpt elektrisk kraft. Ved å bruke nordisk strømmiks som utgangspunkt for beregningene (56 g/co2/kwh i og 52 g/co2/kwh i 2017) er lokasjonsbaserte klimagassutslipp knyttet til elektrisk strøm 567 tonn. Øvrige utslipp kalkuleres likt ved de to tilnærmingsmåtene. Sum lokasjonsbaserte utslipp blir da 6645 tonn i 2017, mot 8693 tonn i 2016 og en reduksjon på 24 %. Uten kollektivtransport ser vi en reduksjon fra 984 tonn i 2016 til 948 tonn i 2017, en reduksjon på 4 %. Fylkeskommunen skal i forhold til 2015 redusere utslippene av klimagasser fra egen virksomhet med 45 % innen 2020 og 75 % innen Det ble oppnådd 37% reduksjon i Videre forbedringer vil imidlertid være krevende og innebære reduksjon i reisevirksomhet og mindre leveranser av usortert avfall. Siden kollektivtrafikk er inkludert i klimaregnskapet bør det settes nye mål som også omfatter denne virksomheten. Indikatorer og figurer til regnskapet 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Utslipp pr ansatt Utslipp pr. millioner kroner omsetning Figur 2. Viser utviklingen i klimagassutslipp (eks. innkjøpte kollektivtrafikktjenester) i perioden i forhold til antall årsverk og omsetning i millioner kroner. Målt i forhold til 2008 er de totale utslippene redusert med 86 % målt i forhold til omsetning og 87 % målt i forhold til antall årsverk i virksomheten. 1 Kilde: IEA energy statistics report; 3 years rolling average. Side 8 av 20

9 Figur 3. Venstre viser klimagassutslippene fordelt på nivåer (scope). Høyre viser utslippskildenes relative fordeling. Figurene viser hvor dominerende utslippene knyttet til innkjøpte kollektivtrafikktjenester er for fylkeskommunens virksomhet. Stor utslippsreduksjon i denne dominerer derfor resultatet i årets klimaregnskap. Det er tre hovedårsaker til denne reduksjonen. 1) Redusert drivstofforbruk på grunn leverandørskifte og bedre bussmateriell i ruteområde Setesdal, Vennesla nord, Birkenes, Froland og Åmli. 2) Mer nøyaktig rapportering av drivstofforbruk. 3) Redusert kalkulert utslipp pr liter diesel på grunn av økt innblanding av biodiesel i det ordinære drivstoffet. Det er benyttet 5 % innblanding av biodiesel i 2016 og 7 % i Det er også synlig i venstre figur at direkte utslipp (scope 1) har en positiv trend siste 3 år. Scope 1 er redusert som følge av overgang til biodiesel ved Sam Eyde videregående skole høsten 2015 og ved Tvedestrand videregående skole våren bil elbil Figur 4. Viser tjenestereiser med ansattes egne biler i passasjerkilometer Reisevolumet med ansattes egne biler har en stigende tendens. Elbilandelen øker, men utgjør fortsatt bare 3 %. Endring av økonomisystemene i 2017 gjør det ikke mulig å gjøre pålitelige beregninger av reisevolumene med fly, buss, tog og taksi. De folkevalgtes reiser og reiser knyttet til fagopplæringen er i likhet med foregående år noe feilaktig inkludert som en del av de ansattes reiser. Side 9 av 20

10 utslipp pr. ansatt (tonn CO2 pr. ansatt) Årsverk 2017 (budsjett) Utslipp 2017 Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser og avfall) Scope 2 (innkjøp av energi) Scope 1: Direkte utslipp Klimaregnskap 2017 Klimaregnskap 2017 fordelt på virksomheter Alt tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap. For alle virksomheter er det slik at energiforbruk og levert avfall innrapporteres i fylkeskommunens klimaregnskap når fylkeskommunen drifter bygget (bestiller og betaler energi og renovasjon). Av denne årsak er Fløyveien 12/IKT-bygget og de delene av fylkeshuset som leies ut inkludert i klimaregnskapet, men ikke presentert som en virksomhet i tabellen nedenfor. I tilfeller når fylkeskommunen leier lokaler uten å drifte lokalene blir ikke energiforbruk og levert avfall rapportert i klimaregnskapet. Driften av en del tannklinikker belastes derfor ikke klimaregnskapet. Der fylkeskommunen er leietaker, og selv står for drift inngår drift av lokalene klimaregnskap. På grunn av samlokalisering oppføres «fylkeshuset» som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser med videre i regi av folkevalgte inngår også i «fylkeshuset». Kompetanse Aust-Agder som omfatter oppfølgingstjenesten, karriereveiledningstjenester og videregående opplæring er opprettet som egen virksomhet i 2017 med lokaler i Grooseveien i Grimstad. Virksomheten ble tidligere rapportert som en del av fylkeshuset. I 2017 rapporteres de som selvstendig enhet, men avfallet fra virksomheten rapporteres under Dahlske vgs. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter) totalt for den enkelte virksomhet og som utslipp pr. ansatt (tonn CO2-ekvivalenter/årsverk): Arendal vgs ,5 13, ,13 SMI-skolen 1 0 5,3 6,3 28 0,23 Tannhelsetjenesten ,5 16,5 71,9 0,23 Sam Eyde vgs. 11,9 5 54,4 71,4 259,7 0,27 Møglestu vgs. 1,6 0 23,7 25,3 87,9 0,29 Dahlske vgs. 3,6 19,3 19,2 42,1 136,7 0,31 Setesdal vgs. 2,2 0 16,3 18,5 58,1 0,32 Tvedestrand & Åmli vgs. 11, ,7 89,6 0,42 Kompetanse Aust-Agder 0 0 4,6 4,8 10,2 0,45 Risør vgs. 4,1 6,7 16,8 27,6 52,8 0,52 Fylkeshuset ,6 115,6 140,1 0,83 Virksomheter med lave utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): SMI-skolen, Møglestu vgs., Arendal vgs., Tannhelsetjenesten, Sam Eyde vgs., Dahlske vgs., Side 10 av 20

11 Tvedestrand og Åmli vgs., Kompetanse Aust-Agder og Setesdal vgs. inngår i denne kategorien i Denne kategorien omfatter nå 82 % av antall årsverk og står for 62 % av utslippene. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp. Både Dahlske, Setesdal og Sam Eyde har fjernvarme, men uten store utslipp av klimagasser knyttet til oppvarmingen. Tvedestrand og Åmli vgs. har tatt i bruk biodiesel i løpet av året, men har også brukt noe fyringsolje selv om bruk av fyringsolje ble erklært avsluttet i Virksomheter med gjennomsnittlige utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn per ansatt): Bare Risør vgs. og Fylkeshuset inngår i denne kategorien i De har til sammen 38 % av utslippene og 18 % av arbeidsstokken. Risør vgs. har redusert sine utslipp mye siden 2015 ved at de ekstraordinære utslippene knyttet til fjernvarmen i stor grad er fjernet. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp knyttet til reiser. Virksomheter med høye utslipp av klimagasser (over 1 tonn per ansatt): Ingen i Figur 5: Virksomhetenes totale utslipp siste 3 år (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp). Reduksjon av utslippene ved Sam Eyde vgs. er særlig stor. Skolen har på 2 år utviklet seg fra å ha de høyeste utslippene til å bli en av de virksomhetene med lavest utslipp i forhold til størrelsen. Overgangen til biodiesel fra høsten 2015 har gitt gode erfaringer. Det har lykkes å finne en kvalitet ren biodiesel som gir problemfri drift av maskinparken. Overgang til biodiesel har en kostnad på ca kr per tonn redusert utslipp av klimagasser. Risør vgs. har betydelig reduksjon i sine utslipp av klimagasser som følge av at fjernvarmeleveransen har blitt renere. Risør kommune overtok driften fra AE Varme i 2016 og har levert fjernvarme basert på elkraft i 2016 og kom i drift med bioenergi høsten Side 11 av 20

12 Energiregnskap for 2017 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler. Scope 1: Energiforbruket er beregnet basert på mengde innkjøpt diesel, bensin, propan og fyringsolje og faktorer for energiinnhold oppgitt av Cemasys. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Scope 2: Energiforbruket er basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Virksomhetens totale energiforbruk i 2017 var 15541,7 MWh tilsvarende 15,5 GWh. Dette er en økning på 1 % i forhold til Energiforbruk knyttet til transportmidler, maskiner og sveiseutstyr gikk ned med 4 %, mens energiforbruk i bygg økte med 2 %. Kaldere vær og større oppvarmingsbehov enn i 2016 er hovedårsaken til økt energiforbruk. Elektrisk strøm utgjorde 70 % av energiforbruket, mens fjernvarme sto for 20% og drivstoff og fyringsolje 10 %. Fornybarandelen for fylkeskommunens energibruk var 98,6 %. Dette er et uvanlig høyt nivå, og forklares med bruk av grønn strøm, nesten fossilfri fjernvarme og svært høy andel biodiesel). Dette er en økning fra 98,3 % i Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruket i egen virksomhet med 10 % innen 2020 og 40 % innen I 2017 økte energiforbruket med 1 %, og det er nå xx % høyere enn i Det vil være krevende å nå målsettingen blant annet fordi basisåret 2015 var uvanlig mildt. Det gjennomføres bygningsmessige tiltak og utredes driftsmessige forbedringer som skal kunne gi nødvendige resultater, særlig innflytting i Sam Eyde byggetrinn 2 vil bidra. I forhold til målsettingen for 2030 vil innflytting i ny videregående skole i Tvedestrand bidra til måloppnåelse. Energiforbruket knyttet til bruk av drivstoff knyttet til innkjøpte kollektivtransporttjenester var i 2017 på 21,9 GWh med en fornybarandel på 19,4% forutsatt at benyttet dieselkvalitet var tilsvarende gjennomsnitt for landet i Side 12 av 20

13 drivstoff (fossilt/bio) ekskl. tjenestereise fjernvarme fyringsolje strøm 0 Figur 6: Energiforbruk i kwh fordelt på anvendte energibærere i perioden Fylkeskommunen har som mål å legge om energiforbruket til oppvarming slik at bioenergi, spillvarme, solenergi, hydrogen og varmepumper basert på henholdsvis jord-, vann- og bergvarme i 2020 utgjør 55 % av virksomhetens oppvarmingsbehov. I 2030 skal disse energikildene dekke 80 % av det totale oppvarmingsbehovet. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, står fjernvarme for 44 % av oppvarmingen i 2017, en økning fra 42 % i Det mangler rutiner for å rapportere bidragene til energiomlegging fra varmepumper. Det gjør at en mangler fullstendige tall for virksomhetens energiomlegging. I 2018 vil andelen øke ytterligere ved at byggetrinn to på Sam Eyde videregående skole blir koblet til fjernvarme og igangsetting av flisfyringsanlegg og biogassanlegg ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt. Energiomlegging innebærer også total utfasing av fyringsolje. Forbruket av 3200 liter fyringsolje ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt i 2017 skal derfor være et siste tilfelle av fossil oppvarming ved fylkeskommunens virksomheter. Side 13 av 20

14 Avfallsregnskap 2017 Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. For å redusere klimafotavtrykket er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning var første år for beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres tall for 2017 sammenlignet med Avfall knyttet til bygging og nyanlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Restavfall,gjenvunnet Farlig avfall,forbrenning Plast,gjenvinning Industr.inert EE-avfall,gjenvinning Spesialavfall Glass,gjenvinning Treavfall,forbrenning Metall,gjenvinning Organisk,gjenvinning Papir,gjenvinning Restavfall,forbrenning Figur 7: Levert avfall av ulike fraksjoner i 2016 og Totalt leverte fylkeskommunen 394 tonn avfall (368 tonn i 2016), herav 158 (155) tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det 92 (88) tonn papp/papir og 35 (37) tonn matavfall («organisk, gjenvinning»). Totalt var sorteringsgraden 60 %, en betydelig forbedring fra 58 % i 2016, 52 % i 2015 og 48 % i Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengden økte med 26 tonn, men var fortsatt 61 tonn mindre enn i Side 14 av 20

15 Treavfall,forbrenning EE-avfall,gjenvinning Restavfall,forbrenning Restavfall,gjenvunnet Spesialavfall Plast,gjenvinning Papir,gjenvinning Organisk,gjenvinning Metall,gjenvinning Industrial inert waste, landfill Farlig avfall,forbrenning Glass,gjenvinning Figur 8: Avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 10 virksomheter. Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best på sortering var SMI-skolen med 71 %, Tvedestrand og Åmli vgs. med 68 % og Fylkeshuset med 64 %. Side 15 av 20

16 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er gjennomgått av revisjonen de 7 siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimagassutslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Unntaket er reiser med fly, buss, tog og taksi som har blitt mindre presist. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising ble inkludert i 2010 med tilbakevirkende kraft for 2008 og I 2012 ble utslipp fra avfall inkludert sammen med tjenestereiser med taksi, begge med tilbakevirkende kraft. Utslipp knyttet til flyreiser utgjør den største usikkerheten i klimaregnskapet. Ny utslippsfaktor i 2012 reduserte kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter, og tidligere kalkulerte utslipp er nedjustert tilsvarende. For er det benyttet firmaet Cemasys.com som klimaregnskapsprogram og utslippsfaktorer. Dette bygger på litt andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV) som ble brukt for 2009 og Fra og med 2014 er de ulike dieseltypene som benyttes identifisert. Dette gir et mer nøyaktig klimaregnskap, men samtidig også et høyere utslipp sammenlignet med hva man ville ha beregnet med tidligere års faktorer/metodikk. I 2016 er det avdekket at de mest benytta sveisegassene ikke skal kalkuleres som drivhusgasser, det gir noe reduserte utslipp sammenliknet med tidligere år. Innkjøpte kollektivtrafikktjenester er inkludert i klimaregnskapet for Dette endrer utslippsbildet for virksomheten radikalt. I 2017 ble Agresso avløst av Xledger som økonomisystem. I denne sammenheng ble tidligere innarbeida praksis for koding av reiseregning endret slik at det ikke lenger er praktisk mulig å hente ut rapporter som viser hvilke transportform ansatte benytter på tjenestereiser. I 2017 er derfor reiser med med fly, buss, tog og taksi skjønnsmessig vurdert til å være tilsvarende som for Denne vurderingen baserer seg på at det ikke er endringer å spore verken i reisebudsjett eller reisevaner. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap Strøm og fjernvarme Kjøretøy og sveisegass Fyringsolje Flyreiser Buss-, tog- taksireiser Avfall Tonn CO2-ekvivalenter Reduksjon i utslipp siden % 67% 71 % 73% 69 % 67% 78% 86% 86% 2 Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i Side 16 av 20

17 Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 381 tonn CO2-ekvivalenter i 2017, dvs. 86 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra Fra 2016 til 2017 er beregnede utslipp økt med redusert med 3 tonn, dvs. 1 %. Endringene er små, men utslippene fra tjenestereiser med ansattes egne biler har økt med 15 tonn, mens utslipp fra virksomhetens egne kjøretøy er redusert med 20 tonn. Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Målt etter antall ansatte er 90 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert. I 2020 vil fylkeskommunen innføre hovedkontormodellen i forbindelse med fylkessammenslåingene. Det vil legge til rette for at også tannhelsetjenesten blir sertifisert, og for bedre gjennomføring av de årlige handlingsplanene knyttet til sertifiseringen. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen over tid vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra Side 17 av 20

18 Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med strenge miljø- og energikrav. Byggetrinn to skal tas i bruk i 2018 med minst like høy standard. Bygningsmassen varmes med flisbasert fjernvarme. Avvikling av skolens virksomhet i Froland vil redusere virksomhetens totale energibruk. Tvedestrand og Åmli videregående skole: Ny videregående skole er under bygging ved Mjåvatn i Tvedestrand kommune. Den dimensjoneres for ca. 600 elever. Skolen skal tas i bruk ved skolestart Skolen bygges som plusshus i henhold til «Future build» definisjonen. Bygget er designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Det skal produsere mer energi gjennom året enn det som brukes til drift. Det samarbeides tett med Tvedestrand kommune som bygger idrettshall og idrettsanlegg på samme tomt. I samarbeid med leverandørene prosjekteres det utstrakt bruk av tre og redusert bruk av stål og betong for å redusere klimafotavtrykket knyttet til materialbruk i bygget. Energiforsyningen vil bestå av solceller og varmepumper som henter energi fra berggrunnen. Energiforbruket vil bli lavt (passivhusstandard) som følge av meget god isolering og tetting. Skolens avdeling for naturbruk på Holt er oppgradert med nytt fjøsbygg i I tilknytning til dette bygges det biogassanlegg for bruk av husdyrgjødsel til produksjon av varme til hybelbygg/administrasjonsbygg. I denne sammenheng er fylkeskommunens siste operative oljefyringsanlegg erstattet av flisfyringsanlegg. Det er anlagt solceller på taket av «miljøpaviljongen» som er teknisk rom og undervisningsrom for disse energiløsningene. Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy: Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Det var problemer knyttet til kuldeegenskaper og dieselhygiene knyttet til dette drivstoffet. I 2015 ble det derfor gjort forsøk med HVO biodiesel. Dette er ren biodiesel framstilt av rapsolje, brukt frityrolje mv.. Erfaringene har vært meget gode og samtlige maskiner og kjøretøy ved Sam Eyde vgs. har brukt dette drivstoffet fra høsten Våren 2016 tok også Tvedestrand og Åmli vgs. på avdelingen på Holt hvor det drives landbruksskole. Resultatet er at over 94 % av alt drivstofforbruk til drift av kjøretøy og maskiner i fylkeskommunens virksomhet er fornybart. Av dette er det mest biodiesel, men også noe strøm. Dette har i stor grad redusert virksomhetens klimagassutslipp. Tiltaket har blitt lagt merke til nasjonalt fordi skolen her var tidlig ute med å ta et aktuelt klimatiltak i praktisk bruk. Elektrisk minihjullaster Det er anskaffet en elektrisk minihjullaster på Tvedestrand videregående skole, avdeling Holt. Denne brukes i gårdsdrift og i undervisning. Dette er en ny type el-drevet maskin på markedet og det er viktig at skolens ansatte og elever får erfaring med maskinens begrensninger og potensialer. Side 18 av 20

19 Kjøp av klimakvoter kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for egne utslipp vedtok fylkestinget i sak 17/4 å kjøpe Frivillige klimakvoter av typen «Gold standard» for å kompensere for virksomhetens restutslipp knyttet til direkte utslipp (scope 1) og indirekte utslipp (scope 2). «Gold standard» CER- kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulerer investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er det registrert 7828 prosjekter i 108 u-land og investorer i i-land har investert mer enn 400 milliarder USD i disse prosjektene pr ( Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitetsprinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter har fylkeskommunen siden 2013 valgt å kjøpe inn kvoter av såkalt The gold standard. Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter. For å kompensere for utslippene i 2016 må fylkeskommunen bare kjøpe 69 kvoter. Dette er et uttrykk for at en har lykkes med å redusere egne utslipp, og at en har prioritert å bekoste utslippskutt i egen virksomhet i stedet for å kjøpe klimakvoter. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i blir ca kroner. Det kjøpes ikke klimakvoter for indirekte utslipp knyttet til tjenestereiser, avfall og innkjøp av varer og tjenester (scope 3). Klimanøytral drift videreføres ved at det kjøpes klimakvoter for å kompensere for direkte utslipp (scope 1) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av energi (scope 2). Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. I 2017 kjøpte fylkeskommunen klimavoter fra FN/CDM og Gold standard prosjekt nr.1385 i Mali. Prosjektet innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer rentbrennende og effektive kjøkkenovner enn det som normalt tilbys. Uten salg av klimakvoter ville ikke prosjektet vært kommersielt levedyktig. Side 19 av 20

20 Side 20 av 20