Klimaregnskap Klimaregnskap Side 1 av 22

Transkript

1 Klimaregnskap 2015 Side 1 av 22

2 Aust-Agder fylke innbyggere Aust-Agder 15 kommuner fylke kvadratkilometer innbyggere 15 kommuner kvadratkilometer Aust-Agder fylkeskommune ,3 årsverk Aust-Agder Omsetning fylkeskommune 1865 millioner 2014 kr 997,4 årsverk Fylkeskommunen Brutto driftsutgifter styres politisk 1657 millioner av kr fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets Fylkeskommunen innbyggere hvert styres fjerde politisk år. av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere Aust-Agder hvert fylkeskommune fjerde år. har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til Aust-Agder fylkeskommune har som innbyggerne i fylket og å videreutvikle en hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til livskraftig landsdel. innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig Fylkeskommunene landsdel. forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen Fylkeskommunene av landets økonomi. forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av Den landets fylkeskommunale økonomi. virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning Noen tall for tjenestene den enkeltes i 2015: hverdag. Videregående opplæring med 4416 Noen tall elever for tjenestene og 1377 lærekontrakter i 2014: Videregående Drift og vedlikehold opplæring av 1 med 522 km 4431 elever fylkesveg og 1027 og 67 lærekontrakter km gang- og Drift sykkelveger og vedlikehold av km fylkesveg Tannhelsetjeneste og 67 km med gang- 29 og 221ferdig sykkelveger behandlet Tannhelsetjeneste Kulturtilbud med bibliotek med og 1335 ferdig behandlet skoleforestillinger Kulturtilbud med bibliotek og 1116 Fylkeskommunen skoleforestillinger er også en regional utviklingsaktør som påvirker Fylkeskommunen samfunnsutviklingen er også som en myndighetsorgan, regional utviklingsaktør og ved å legge til som rette påvirker for næringsutvikling samfunnsutviklingen med 82 millioner kroner som i myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 89 millioner kroner i Side 2 av 22

3 Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det åttende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2015 var på 605 tonn CO2-ekvivalenter. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsreduksjon 31 % fra 2014 og en reduksjon på 78 % siden Hovedårsaken til reduksjonen fra i fjor er overgang til biodiesel for samtlige maskiner og kjøretøy ved Sam Eyde videregående skole fra høsten Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter, særlig mot store vannkraftprosjekter og såkalte kjølegassanlegg. Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter av såkalt The gold standard for å sikre bedre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene på en måte som også kommer lokalsamfunnet i fattige land til gode. Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan. Årets regnskap viser at målrettet innsats rettet mot dieselforbruket ved Sam Eyde videregående skole endelig har gitt gode resultater. Det har lykkes skolen å finne en biodieselkvalitet som gir problemfri drift og betydelig klimagevinst. Videreføring av dette arbeidet også ved Tvedestrand og Åmli videregående skole vil redusere utslippene ytterligere kommende år. I 2015 var fylkeskommunens totale energiforbruk 2 % lavere enn i 2014 og 24 % mindre enn i I 2015 var mengden levert avfall 12 % mindre enn i det første avfallsregnskapet i Det er gledelig å konstatere av Aust-Agder fylkeskommune nå klarer å produsere sine tjenester med mindre miljøfotavtrykk en tidligere. Arendal, 18.mai 2016 Arild Eielsen fylkesrådmann Side 3 av 22

4 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Slik er klimaregnskapet laget side 5 Klimaregnskap 2015 side 6 Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp. side 8 Indikatorer til klimaregnskapet..side 8 Klimaregnskap 2015 fordelt på virksomheter side 10 Energiregnskap 2015 side 12 Avfallsregnskap 2015 side 14 Hva skjer videre med avfallet?...side 14 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet side 16 Klimatiltak i egen organisasjon side 17 Kjøp av klimakvoter..side 19 Regionale klimatiltak side 20 Side 4 av 22

5 Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2015 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne virksomhetens klimautslipp, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelser, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: Karbondioksid, metan, lystgass ( ) og fluorholdige klimagasser ( ) og er omregnet til - ekvivalenter. I januar 2015 kom det nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at fylkeskommunen skal synliggjøre de markedsbaserte klimagassutslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier slik vi har tradisjon for, men i tillegg synliggjøre de reelle klimagassutslippene som stammer fra produksjonen av elektrisitet (lokasjonsbaserte utslipp). Figur 1. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp. Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen. Dvs. drivstofforbruk i forbindelse med bruk av virksomhetens biler, motorredskap, traktorer, anleggsmaskiner og fyringsolje til oppvarming (forekom ikke i virksomheten i 2015). Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi. Dvs. energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse, og bygningsmasse som fylkeskommunen og selv står for innkjøp av energi. Det beregnes både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp. Side 5 av 22

6 Note Tonn CO2 i 2014 Tonn CO Faktor (gram CO2- utslipp pr. enhet) Forbruk Enhet Kategori Klimaregnskap 2015 Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Disse utslippene er et resultat av virksomhetenes aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med bil, buss, fly, taxi og tog, samt avfall levert fra virksomheten. Klimaregnskap 2015 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene. Scope 1: Direkte utslipp 1 Egengenerering av olje Fyringsolje liter ,0 13,3 Egengenerering av gass Propangasskg ,8 12,6 Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bensin liter ,1 13,8 Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Diesel BO liter ,6 241,2 Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Diesel B5 liter ,5 124,3 Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Diesel B30 liter ,6 9,3 Bruk av egne kj.tøy og maskiner Diesel B100liter ,0 0,0 Delsum 222,6 414,5 Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi) Strøm med opprinnelsesgaranti Strøm kwh ,0 0,0 2 Fjernvarme Varme kwh ,7 114,8 3 Delsum 74,7 114,8 Scope 3: Indirekte utslipp 4 Tjenestereiser Bil pkm ,8 150,6 9 Tjenestereiser Elbil pkm ,2 0,0 Tjenestereiser fly pkm ,0 45,9 5 Tjenestereiser buss pkm ,8 5,9 6 Tjenestereiser taksi pkm ,5 0,4 7 Tjenestereiser tog pkm ,7 1,5 8 Avfall (45 % usortert) kg ,8 146,4 11 Delsum 307,7 350,7 Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter 605,0 880,0 Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Utslipp knyttet til husdyr, gjødsel og jordbearbeiding ved Tvedestrand og Åmli videregående skole inngår ikke i regnskapet. Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2014 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED Dette garanterer at strøm- Side 6 av 22

7 produksjonen er fornybar. Utslippsfaktoren er derfor 0. Tilsvarende for årene etter Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av CO2-fokus. Disse er basert på energimiks (bioenergi-strøm-olje/gass) rapportert fra de aktuelle fjernvarmeanleggene (Risør, Arendal, Myra, Grimstad, Hornnes og Hovden) og kan variere fra år til år utfra hvordan leverandørene produserer varmen. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere utslipp knyttet til avfall og tjenestereiser med bil, fly, tog, buss og taxi. Note 5: Mengde flyreiser er basert på kostnader kodet som flyreiser i fylkeskommunens økonomisystem. Kostnaden per km for fly var i ,26 kr/km (basert på VIA Travel Environmental Report). Dette året var prisindeksen på forretningsreiser både inn- og utland i gjennomsnitt 90,6 (2010=100). I 2015 var prisindeksen 115,5 1. Dermed er det tatt utgangspunkt at det kostet 2,90 kr/km å fly i I beregningene er det benyttet en utslippsfaktor på 137 gram CO2-ekvivalenter pr. flykm (basert på VIA Travel Environmental Report for fylkeskommunens flyreiser i 2011 ). Risør vgs. og Tannhelsetjenesten har ikke kodet flykostnader på riktig måte, for disse er klimagassutslipp for flytransport satt identisk med kalkulert nivå for Note 6:Transportvolumet er basert på kostnader kodet som buss i fylkeskommunens økonomisystem. Leie av buss inngår ikke. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm) og satt en faktor hvor 1 pkm=1,22 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for buss på 29 g/pkm. Tannhelsetjenesten og Risør vgs. har ikke kodet busskostnader på riktig måte, for disse er transportvolum for busstransport satt identisk med kalkulert nivå for Note 7: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som taxi i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i priser fra Agder Taxi på 31 kr/km og samme samkjøringsrate som ved tjenestekjøring med ansattes egne biler. Faktor for CO2 er satt til 236 g/pkm. Note 8: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som tog i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm) og satt en faktor hvor 1 pkm=1,56 kr eks. mva. CO2- fokus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 16 g/pkm. Tannhelsetjenesten har ikke kodet togkostnader riktig og transportvolumet er derfor satt identisk med Note 9:Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for lett kjøretøy er satt til 151 g/km (CO2-fokus). Det var i gjennomsnitt 1,22 personer i bilen ved tjenestekjøring slik at utslippet blir 124 g/pkm. Note 11: Klimagassutslipp fra avfall er i hovedsak knyttet til forbrenning. Fylkeskommunen hadde i 2015 en gjennomsnittlig andel restavfall på 45 %. Det gir i henhold til CO2-fokus en utslippsfaktor på 241 g CO2 pr. kg i gjennomsnitt for alt avfall. Avfall knyttet til bygg og anlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. 1 SSB Lufttransport med passasjerer, prisindeks B2B-Forretningsreiser Innland og utland. Revidert Side 7 av 22

8 Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp Tabellen viser markedsbaserte utslipp hvor kjøp av opprinnelsesgaranti for strøm gjør at utslippsfaktoren for strøm skal settes til 0. Utslippene er med denne beregningsmetoden 605,0 tonn i 2015, en reduksjon på 31 % fra Fylkeskommunen forholder seg normalt til denne metodikken ved anvendelse av klimaregnskap, men i henhold til nye retningslinjer til GHG-protokollen i 2015 vises også lokasjonsbaserte utslipp. Lokasjonbaserte utslipp viser utslippene knyttet til produksjonen av innkjøpt elektrisk kraft. Ved å bruke nordisk strømmiks som utgangspunkt for beregningene (91 gco2e/kwh i 2014 og 64 gco2e/kwh i 2015) er lokasjonsbaserte klimagassutslipp knyttet til elektrisk strøm 701, 4 tonn. Øvrige utslipp kalkuleres likt ved de to tilnærmingsmåtene. Sum lokasjonsbaserte utslipp blir da 1306,4 tonn i 2015, mens de var 1931,7 tonn i Basert på denne beregningsmetoden er utslippene redusert med 32 % fra 2014 til Indikatorer og figurer til regnskapet Utslipp pr ansatt - tonn CO2-ekvivalenter 1,08 0,95 0,81 0,75 0,83 0,88 0,60 Utslipp av klimagasser pr. millioner kroner omsetning (tco2/mnok) 0,79 0,61 0,50 0,44 0,47 0,50 0,32 Tjenestereiser pr. ansatt i km Reduksjon (2008) 80 % 87 % -8 % Tallene indikerer at fylkeskommunen har realisert sitt mål om 80 % reduksjon i klimagassutslippene fra 2008 til 2014, men ett år forsinket. Omfanget av tjenestereiser ikke nedadgående og representerer en stadig større utfordring med hensyn til utslipp etter hvert som andre deler av virksomheten har redusert klimagassutslippene betydelig. Figur 2. Venstre viser klimagassutslippene fordelt på nivåer (scope). Høyre viser utslippskildenes relative fordeling. Side 8 av 22

9 Tallene for 2013 er misvisende siden utslipp knyttet til tjenestereiser med bil ble flyttet fra scope 1 til scope 3 etter dette året. Utviklingen siste året er positiv for alle nivåer. Scope 1 er i hovedsak redusert som følge av overgang til biodiesel ved Sam Eyde videregående skole høsten Scope 2 er redusert som følge av mindre utslipp knyttet til fjernvarmeproduksjonen ved Risør videregående skole. Scope 3 er redusert som følge av betydelig mindre leveranser av usortert avfall. Det er også kalkulert mindre utslipp knyttet til flyreiser, men disse beregningene er usikre. Reiser og avfall utgjør for første gang over halvparten av utslippene. Figur 3. Venstre viser totalt reisevolum pr. ansatt målt i passasjerkilometer og hvordan tjenestereiser fordeler seg på ulike transportmidler i årene Høyre side viser transportmidlenes relative andel av persontransporten i Det er vanskelig å se noen trender i de ansattes reisevaner. Reisevolumet går ikke ned, bedre bilpark og relativt mer bruk av tog og buss framfor fly gjør utslippene pr. reise noe lavere. De folkevalgtes reiser og omfattende reiser knyttet til fagopplæringen er i likhet med foregående år noe feilaktig inkludert som en del av de ansattes reiser. Elbilandelen øker, men står for bare 1 % av transporten. Det er tegn til økt bruk av buss og tog til tjenestereiser. Side 9 av 22

10 Totalt utslipp per årsverk Utslipp 2015 Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser og avfall) Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi) Scope 1: Direkte utslipp (stasjonær forbrenning og drivstoff til egne maskiner og biler) Klimaregnskap 2015 Klimaregnskap 2015 fordelt på virksomheter All tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap. For alle virksomheter er det slik at energiforbruk og levert avfall innrapporteres i fylkeskommunens klimaregnskap når fylkeskommunen drifter bygget (bestiller og betaler energi og renovasjon). Av denne årsak er Fløyveien 12 hvor IKT Agder leier lokaler inkludert i klimaregnskapet. I tilfeller når fylkeskommunen leier lokaler uten å drifte lokalene blir ikke energiforbruk og levert avfall rapportert til klimaregnskapet. Driften av en del tannklinikker belastes derfor ikke klimaregnskapet. På grunn av samlokalisering oppføres «fylkeshuset» som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser med videre i regi av folkevalgte og private aktører som er tilknyttet fagopplæringen inngår også i «fylkeshuset». Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter): Fløyveien ,1 2,2 3,3 - SMI-skolen 0 0 2,9 2,9 0,1 Arendal vgs ,5 21,5 0,2 Tannhelsetjenesten ,3 13,3 0,2 Møglestu vgs. 2,6 0 13,8 16,4 0,2 Dahlske vgs. 7,8 15,6 22,6 46,0 0,4 Setesdal vgs. 3,2 0 19,7 22,9 0,4 Tvedestrand og Åmli vgs. 23,5 0 24,7 48,2 0,6 Fylkeshuset ,4 111,4 0,8 Sam Eyde vgs. 170,4 0 57,5 227,9 0,9 Risør vgs. 15,1 57,9 18,0 91,1 1,7 Virksomheter med lave utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): Arendal vgs., Dahlske vgs., Møglestu vgs., SMI-skolen, Tannhelsetjenesten og Setesdal videregående skole har omtrent 20 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp. Både Dahlske og Setesdal har fjernvarme, men uten store utslipp av klimagasser knyttet til oppvarmingen. Virksomheter med gjennomsnittlige utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn per ansatt): Sam Eyde vgs., Fylkeshuset og Tvedestrand og Åmli vgs. har til sammen 64 % av utslippene. En stor andel av utslippene til Tvedestrand og Åmli vgs. skyldtes dieselforbruk til gårdsdriften ved avd. Holt. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp knyttet til tjenestereiser, mye av dette er reiser utført av andre enn ansatte, dvs. politikere og Side 10 av 22

11 næringsdrivende knyttet til fagopplæringen (lærlingeordningen). Sam Eyde vgs. har store utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen. Dieselforbruk er moderert i forhold til 2014 hvor det var ekstraordinært høyt, dessuten har skolen gått over til bruk av 100% biodiesel fra andre halvår. Dette har redusert utslippene fra virksomheten kraftig og for første gang er ikke dette lenger fylkeskommunens mest forurensende virksomhte målt pr. ansatt. Virksomheter med høye utslipp av klimagasser (over 1 tonn per ansatt): Risør vgs. er den eneste virksomheten i denne kategorien i Den har alene 15 % av utslippene noe som skyldes bruk av olje i forbindelse med produksjonen av fjernvarme levert av AE Varme. Risør kommune har overtatt driften og vil i 2016 levere en langt renere varme til fylkeskommunens bygg Figur 4: Virksomhetenes totale utslipp siste 3 år (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp). Det er verd og merke seg at samtlige virksomheter har redusert sine utslipp av klimagasser. Reduksjon av utslippene ved Sam Eyde vgs. er særlig stor. Hovedfaktoren her er overgang til biodiesel (HVO 100) fra høsten Det har vært jobbet med dette i flere år og det har nå endelig lykkes å finne en kvalitet ren biodiesel som gir problemfri drift av maskinparken. Skolen har også redusert leveransen av restavfall som har vært svært høy etter en periode med flytting og opprydding i gammel bygningsmasse på Blakstad. Drivstofforbruket er også redusert fra et ekstraordinært høyt nivå i Risør vgs. betydelig reduksjon i sine utslipp av klimagasser som følge av at fjernvarmen levert fra AE Varme har blitt produsert med mindre bruk av fyringsolje i Dette vil bli enda bedre i 2016 da Risør kommune overtar driften, og vil kutte ut bruk av fyringsolje. Side 11 av 22

12 Energiregnskap for 2015 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler. Faktor Andel kwh/enhet MWh MWh % Biodiesel (B100) liter , ,2 1 Diesel (B0) liter , ,0 1 Diesel (B30) liter , ,6 1 Diesel (B5) liter , ,9 1 Bensin liter , ,2 1 Propan kg , ,3 1 Transportmidler, maskiner og sveiseutstyr ,2 Lett fyringsolje liter 0 9, ,0 1 Fjernvarme kwh Elektrisitet kwh , ,4 Delsum bygg inkl. el. utstyr ,8 Sum energibruk ,0 Note 1: Innkjøpt diesel, bensin, propan og fyringsolje er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av CO2-fokus. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Energibruk ved bruk av ansattes egne biler til tjenestereiser og energiforbruk i tilknytning til andre reiser er ikke kalkulert inn i energiregnskapet. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Virksomhetens totale energiforbruk i 2015 var 14,7 GWh, en reduksjon på 2 % i forhold til Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen Energiforbruket i 2015 viser 24 % redusert energibruk i forhold til Endringer i tjenesteproduksjonen målt i antall ansatte har økt med 9 % i samme periode. Side 12 av 22

13 Elektrisk strøm utgjorde 74,4 % av energiforbruket, mens fjernvarme sto for 16,3 %. Fornybarandelen for fylkeskommunens energibruk var ca. 94 % (strøm, nesten all fjernvarme og biodiesel). Energiforbruk knyttet til bygg utgjorde 90,8 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har endelig oppfylt målsettingen om å fase ut fyringsolje som oppvarmingskilde i alle bygg. Figur 5: Energiforbruk i kwh fordelt på anvendte energibærere i perioden Det var en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skulle dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er denne andelen økt fra ca. 34 % i 2014 til 44 % fra I 2016 vil denne andelen øke ytterligere ved at ny del av Dahlske videregående skole (gamle HiA) vil kobles til fjernvarme, og videre påregnelige reduksjoner i energiforbruket. Flisfyringsanlegg som er under etablering ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt vil også bidra. Side 13 av 22

14 Aksetittel Klimaregnskap 2015 Avfallsregnskap 2015 Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere klimafotavtrykket er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning var første år for beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres tall for 2015 sammenlignet med Avfall knyttet til bygging og nyanlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet Figur 6: Levert avfall av ulike fraksjoner i 2014 og Totalt leverte fylkeskommunen 455 tonn avfall (533,4 tonn i 2014), herav 203 (276) tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det 99 (92) tonn papp/papir og 37 (36) tonn matavfall («organisk, gjenvinning»). Totalt var sorteringsgraden 55 %, en betydelig forbedring fra 48 % i Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengden er redusert med 78 tonn siden Den gjennomsnittlige sorteringsgraden har økt fra 44 % i HVA SKJER VIDERE MED AVFALLET? 2 Usortert restavfall transporteres til Returkraft As i Kristiansand hvor det forbrennes. Varmen utnyttes til fjernvarme i Kristiansand og til elproduksjon. Papiravfallet blir presset sammen i store baller i Heftingsdalen før det sendes videre. Papiret sorteres i flere fraksjoner; papp, drikkekartonger og blader/aviser. Grønt Punkt 2 Kilde: Agder Renovasjon 2015 Side 14 av 22

15 Norge AS har ansvar for gjenvinning av drikkekartongene. Papp og blader/aviser leveres til gjenvinning ulike steder ved hjelp av meglere. Matavfall komposteres til jordforbedringsmiddel på Heftingsdalen komposteringsanlegg. Kompostjorden som dannes kan brukes som jordforbedringsmiddel/gjødsel i forskjellige grøntanlegg, i jordbruket, i hager og bed osv. Komposten kan kjøpes i Heftingsdalen. Glass- og metallemballasjen samles i containere i Heftingsdalen før det sendes videre til gjenvinningsanlegget på Onsøy i Fredrikstad. Metallet blir til ny metallemballasje og glasset til ny glassemballasje, glassprodukter, glava isolasjon, glassbetong ol. Jern- og metallavfall transporteres til Norsk Metallretur i Skien som gjenvinner metallet. Treavfall sorteres i 3 fraksjoner. Hageavfall/treavfall uten maling blir kvernet og brukt i komposteringsprosessen sammen med matavfall. Treavfallet med maling blir kvernet og går hovedsakelig til forbrenning. Impregnert treavfall er farlig avfall og kjøres ukvernet til forbrenning med energiutnyttelse Treavfall,forbrenning kg EE-avfall,gjenvinning kg Restavfall,forbrenning kg Restavfall,gjenvunnet kg Spesialavfall kg Plast,gjenvinning kg Papir,gjenvinning kg Organisk,gjenvinning kg Metall,gjenvinning kg Figur 6: Avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 11 virksomheter. Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best på sortering er SMI-skolen med 75 %, Fylkeshuset 71 % og Tvedestrand og Åmli vgs. og Møglestu vgs. begge med sorteringsgrad på 66 %. Side 15 av 22

16 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen de fem siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising ble inkludert i 2010 med tilbakevirkende kraft for 2008 og I 2012 ble utslipp fra avfall inkludert sammen med tjenestereiser med taksi, begge med tilbakevirkende kraft. Utslipp knyttet til flyreiser utgjør den største usikkerheten i klimaregnskapet. Ny utslippsfaktor i 2012 reduserte kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter, og tidligere kalkulerte utslipp er nedjustert tilsvarende. For er det benyttet Cemasys som klimaregnskapsprogram (Cemasys). Dette bygger på litt andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV) som ble brukt for 2009 og Fra og med 2014 er de ulike dieseltypene som benyttes identifisert. Dette gir et mer nøyaktig klimaregnskap, men samtidig også et høyere utslipp sammenlignet med hva man ville ha beregnet med tidligere års faktorer/metodikk. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for Mål 2015 for Strøm og fjernvarme Kjøretøy og sveisegass Fyringsolje Flyreiser Buss-, tog- taksireiser Avfall Tonn CO2-ekvivalenter Reduksjon i utslipp siden % 67 % 71 % 73 % 69 % 67 % 78 % 80 % Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 605 tonn CO2-ekvivalenter i 2015, dvs. 78 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra Fra 2014 til 2015 er beregnede utslipp redusert med 275 tonn. Reduksjonen beror på mindre utslipp knyttet til kjøretøy og sveisegass (176 tonn), mindre usortert avfall med tilhørende utslipp (36 tonn), mindre forurensende fjernvarme (40 tonn) og at det ikke lenger brukes fyringsolje (13 tonn). Fylkeskommunen har hatt som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen Utviklingen siste år gjør at målsettingen for 2014 nesten ble nådd i Fylkeskommunen skal sette seg ny mål for klima- og miljø i Det ligger til rette for videre reduksjoner i klimagassutslippene ved innføring av fjernvarmeproduksjon uten utslipp, innfasing av biodiesel i større deler av virksomheten og moderate reduksjoner i utslipp knyttet til reise og avfall. 3 Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i Side 16 av 22

17 Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Målt etter antall ansatte er 66 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen over tid vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet hadde en for perioden avtale med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra Det er inngått tilsvarende avtale med LOS med virkning for Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med svært strenge miljø- og energikrav, og brukte bare 81 kwh pr. kvadratmeter oppvarmet areal. Skolen skal utvides med nytt byggetrinn med minst like høy standard. Bygningsmassen varmes med flisbasert fjernvarme. Salg av Nidelvveien i 2015 (tidligere Blakstad vgs.) har redusert virksomhetens totale energibruk. Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Etter gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet er det oppført et nybygg på m2 med passivhusstandard. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige bygninger. Bygget ble tatt i bruk i Ny skole ved Mjåvatn i Tvedestrand med plusshusstandard Fylkestinget har vedtatt bygging av ny videregående skole i øst-regionen. Skolen skal lokaliseres ved Mjåvatn i Tvedestrand kommune og dimensjoneres for ca. 600 elever. Skolen skal etter planen tas i bruk ved skolestart Skolen skal bygges som et plusshus. Plusshus er designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget (livsløpssyklus). I tilknytning til skolen vurderer Tvedestrand kommune å bygge idrettshall/idrettsanlegg. Det er et mål for fylkeskommunen og kommunen å oppnå et tett samarbeid med prosjektene samlet sett. Dette for å trekke ut maksimalt med mulige synergier i forhold til klima, miljø, energieffektivisering med mer. Skolens avdeling for naturbruk på Holt oppgraderes med nytt fjøsbygg som skal tas i bruk høsten I tilknytning til dette bygges fylkets første biogassanlegg for produksjon av varme til hybelbygg/administrasjonsbygg. I denne sammenheng fjernes også fylkeskommunens siste operative oljefyringsanlegg som erstattes av flisfyringsanlegg. Det anlegges solceller på deler av det sydvendte taket på nytt fjøs. Side 17 av 22

18 Energisentralen i Risør Fylkeskommunen og Risør kommune har jobbet for å få til en felles løsning av oljefyringsproblematikken ved biofyranlegget (fjernvarme) i Risør. Anlegget var eid av Agder Energi Varme og forsynte i tillegg til den videregående skolen i Risør også deler av kommunens bygningsmasse. Risør kommune kjøpte i 2015 fjernvarmeanlegget, uten defekt biofyringsanlegg, fra Agder Energi, og har investert i ny fyringssentral for biobrensel slik at all bruk av fyringsolje er faset ut. Nytt anlegg settes i drift høsten Møglestu vgs. Oljefyren på Møglestu vgs. ble demontert sommeren 2014 og det ble boret 18 energibrønner som er 200 meter dype. Energibrønnene forsyner bygget med varme og kjøling med elektrokjele som reservekilde. Bygningene fra 70 tallet ble isolert med 20 cm i vegger og tak, nye vinduer med en U-verdi på 0,8 ble montert. Skolen hadde i 2015 et energiforbruk så lavt som 67 kwh pr. kvadratmeter oppvarmet areal. Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy: Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Det har vært problemer knyttet til kuldeegenskaper og dieselhygiene knyttet til dette drivstoffet som derfor har fått liten anvendelse. I 2015 ble det derfor gjort forsøk med HVO Biodiesel. Dette er ren biodiesel framstilt av rapsolje, brukt frityrolje mv.. Erfaringene har vært meget gode og samtlige maskiner og kjøretøy ved Sam Eyde vgs. har brukt dette drivstoffet fra høsten Dette har i stor grad redusert virksomhetens klimagassutslipp. Tiltaket har blitt lagt merke til nasjonalt fordi skolen her var tidlig ute med å ta et aktuelt klimatiltak i praktisk bruk. Fylkeskommunen etterspør (juni 2016) HVO Biodiesel i forbindelse med offentlig anskaffelse av drivstoff for Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Østre Agder Brannvesen. Side 18 av 22

19 Kjøp av klimakvoter kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe Frivillige klimakvoter. Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er det registrert 7828 prosjekter i 108 u-land og investorer i i-land har investert mer enn 400 milliarder USD i disse prosjektene pr ( Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitetsprinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter har fylkeskommunen siden 2013 valgt å kjøpe inn kvoter av såkalt The gold standard. Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter. For å kompensere for utslippene i 2015 har fylkeskommunen kjøpt 598 kvoter fra Gold standard prosjekt nr Energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) i Nepal. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 7 tonn CO2- ekvivalenter for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2015 blir totalt ca kroner. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. Side 19 av 22

20 Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2015 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Dette er tiltak som ikke virker inn på virksomhetens eget klimaregnskap. Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket teller om lag 45 private og offentlig virksomheter med rundt ansatte i begge Agderfylkene. Klimapartnernettverket er et forbilde for andre regioner, og det er nå etablert en søsterorganisasjon i Hordaland. Målet med Klimapartnere er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling. Grønt batteri og kraftkrevende industri Agder har en unik global posisjon når det gjelder tilgang på fornybar kraft, og en gunstig beliggenhet i forhold til infrastruktur og avstander til kontinentet. Dette bør utnyttes til å trekke til seg kraftforedlende industri og større omfang av kraftutveksling mellom Norge og Europa. Sørlandsrådet mener dette bør utnyttes til å trekke til seg kraftkrevende industri og vil ta koordinerende ansvar for å tilrettelegge for etablering av en grønn datasenterklynge på Agder. Dette skal gjøres gjennom satsing på fiberinfrastruktur, forskning, utvikling og innovasjon, og regional næringsutvikling. Kraftutveksling mellom Norge og Europa legger til rette utfasing av fossile energikilder i Europa. Kraftkrevende industri og grønne datasentre vil kunne driftes med mindre klimagassutslipp i Norge enn andre steder. Å legge til rette for at Agder inntar en viktig og fordelaktig posisjon som grønt batteri er en hovedsatsing i oppfølgingen av Regionplan Agder Tilrettelegging for etablering av grønne datasenter, og etablere annen kraftkrevende industri er en viktig del av dette, og et eksempel regionalt utviklingsarbeid med sikte å skape arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybar energi. Tilrettelegging for elbiler i Agder i 2020 Fylkeskommunen har sammen med Vest-Agder fylkeskommune tatt initiativ til, og bidrar med finansiering av hurtigladestasjoner i Agder. Det ble i 2015 åpnet ladestasjoner med fylkeskommunal støtte i Gjerstad, Evje- og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Fylkestinget vedtok i desember 2015 strategi for ladeinfrastruktur i Agder. Strategien er innrettet på å møte brukerbehovene til elbilbrukere i Agder i Det jobbes med felles offentlig anskaffelse av ladeinfrastruktur, og etablering av hurtigladere slik at det ikke skal være lengre distanse enn km mellom slike ladestasjoner i hele Agder. Side 20 av 22

21 Kollektivtransport: Passasjerstatistikk viser en vekst i kollektivtransporten på hovedrutene i Aust-Agder på hele 6,8 %. Det er særlig ruten mellom Arendal og Kristiansand som hadde en positiv utvikling. Fylkeskommunen utreder muligheten for bruk av el-ferje som alternativ til eksisterende diesel-ferjer i Arendal havneområde. Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektet er eid og finansiert av Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet skal gi et informasjonsog kompetanseløft og retter seg særlig mot primærnæringen. Prosjektlederen skal jobbe for at ikke-fornybare energikilder og elektrisitet blir erstattet med bioenergi der det ligger til rette for det. Samtidig er det et mål at jord- og skogbrukere skal motiveres og utrustes til å ta del i verdikjeden som brenselsprodusenter eller leverandør av varme. Areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen Fylkeskommunen leder arbeidet med ATP for Arendalsregionen, det vil si kommunene Grimstad, Froland, Arendal og Tvedestrand. Hovedmålet med ATP-planen er å løse transportutfordringene i denne regionen på en miljøvennlig og effektiv måte i tråd med vedtatte nasjonale og regionale mål og forventninger. Det skal legges til rette for syklende, gående og kollektivtrafikk slik at veksten i personbiltrafikken kan tas med disse transportformene. Planen beskriver aktuelle målområder innenfor klima, miljø og levekår knyttet til folkehelse, trafikksikkerhet, oppvekst, utdanning mm. I denne sammenheng er by- og tettstedsutvikling, sysselsetting og næringsutvikling viktig. For at planen skal bidra til måloppnåelse, vil det være avgjørende at det blir vedtatt prinsipper som styrer lokalisering av nye større og trafikkskapende virksomheter slik at transportbehovet reduseres. Regional transportplan Regional transportplan Agder (RTP) ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i juni Planen oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens. Byområdene har spesielle utfordringer og et stort ansvar for å tilrettelegge for en forventet vekst og utvikling på en bærekraftig måte. Side 21 av 22

22 Side 22 av 22