Miljødirektoratet. 30. juni HØRINGSINNSPILL - Infrastruktur

Transkript

1 Miljødirektoratet 30. juni 2017 HØRINGSINNSPILL - Infrastruktur KS Bedrift er en arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon for samfunnsbedrifter over hele landet. Vi er den ledende organisasjonen for bedrifter i kommunal sektor og har over 500 bedrifter som medlemmer innenfor ulike bransjer som energi, avfall, beredskap, brann, havn, helse og omsorg m.fl. Det nye vedlegget til avfallsstrategien om infrastruktur, utgjør en god oversikt over status i dag og behovet på kort sikt er kun 13 år frem i tid og KS Bedrift mener at det er viktig å understreke at varer som produseres i dag, vil utgjøre en utfordring for miljøet i mange tiår framover. Nye løsninger, investeringer og tiltak innen avfall som bidrar til å utføre oppdraget med å minimere utslipp til jord, luft og vann er en helt vesentlig del av den samfunnsansvarlige forretningsdriften som skal gi innbyggerne i hele landet et godt miljø. Vi mener at alle endringer i rammeverket må se nye politiske initiativ i sammenheng med eksisterende løsninger, slik at det gir bærekraftig investeringstakt. Videre må regelverket bidra til å sikre nasjonal kapasitet i alle typer anlegg, også med tanke på reservekapasitet og beredskap. Det er viktig at nye rammebetingelser vektlegger teknologinøytralitet, slik at det blir større rom for innovasjon og lokal/regional tilpassing. KS Bedrift mener at nasjonale myndigheter i større grad må bidra til å synliggjøre og informere om de økonomiske og miljømessige konsekvensene ved innføring av nye nasjonale krav og mål innen avfall. I dag gjøres dette kun i forenklede kost/nytte analyser i forbindelse med høringer som hyppigere har fått kortere frister. KS Bedrift mener at myndighetene må få utvidet plikten til også å informere/veilede lokale beslutningstakere og innbyggere om konsekvensene, spesielt de økonomiske. 1. Avfallsbransjen skaper verdier lokalt og regionalt Den kommunale avfallsbransjen har vært sentral i utviklingen av bærekraftige løsninger innen ressursutnyttelse av avfall de siste tiårene. Det har skjedd mye på veien fra å håndtere avfall som et problem, hvor vi nå i stor grad behandler avfall som en ressurs. Denne endringen har bidratt til økt verdiskaping og utgjør et viktig virkemiddel for å nå nye mål i miljøpolitikken. Helhetlig avfallspolitikk gir et godt insitament for å utnytte avfallsressursene lokalt. Dette sporet har medlemmer i KS Bedrift fulgt lenge på vegne av sine eiere, og det virker. Stadig flere ser mulighetene i de ressursene de forvalter. I dag er man godt i gang med energiutnyttelse av avfall som ikke egner seg til materialgjenvinning, for produksjon av strøm og varme. Dette bidrar til reduserte utslipp til luft i byer og tettsteder flere steder i vinterlandet Norge. 1

2 Etablering av flere biogassanlegg, sortering for materialgjenvinning og nye måter å benytte biorest på, har også bidratt til god utnyttelse av lokalt oppståtte avfallsressurser. Dette er investeringer med perspektiver for de neste år. Lokal kretsløpstenkningen bidrar dermed til både sysselsetting, verdiskaping og miljøpolitisk måloppnåelse. Det er fortsatt en lang vei å gå før sekundære råvarer utkonkurrerer jomfruelig råvarer. Det henger sammen med kvantitet og kvalitet. Her må det offentlige bidra til oppbyggingen av markeder for resirkulerte materialer gjennom målrettede virkemidler, slik at investeringer i infrastruktur blir bærekraftige og kan driftes økonomisk forsvarlig. Når strengere krav til materialgjenvinning innføres, må det også jobbes parallelt med utvikling av markeder for de materialene som kreves gjenvunnet. 1.1 Infrastruktur og forutsigbarhet Kommunene og deres selskaper utfører sitt samfunnsoppdrag med behandling av avfall i alle områder av landet. Det betyr at nasjonale myndigheter og innbyggere kan stole på at avfallet blir håndtert, uansett kundegrunnlag og topografi. Også når det oppstår uforutsette avfallsmengder eller -typer. Storsamfunnet må ta ansvar for det avfallet som ikke kan brukes om igjen, enten fordi det inneholder miljøgifter som vi ønsker å ta ut av kretsløpet eller fordi det ellers ikke lar seg gjenvinne. For å drifte avfallsanlegg forsvarlig innenfor samfunnsøkonomisk prinsipper, kreves det forutsigbarhet, god planlegging, størrelse og mengder. Dette gjelder for alle typer anlegg som håndterer og behandler avfall. Forutsigbarhet gjør det mulig for kommuner å investere i avfallsbehandlingsanlegg for deretter å kunne behandle avfallet lokalt eller regionalt, og for unngå unødige transportkostnader for miljøet der det er mulig. Dette er også i tråd med EUs nærhetsprinsipp som omtales nedenfor. 1.2 Nærhetsprinsippet Det å utnytte ressursene mest mulig lokalt følger av EUs nærhetsprinsipp gjennom avfallsdirektiv 2008/98/EC. Prinsippet innebærer at blandet husholdningsavfall («mixed municipal waste») i størst mulig grad skal håndteres i nærhet til der hvor det er oppstått. Hensikten er blant annet å begrense transport av avfall over lange avstander med tilhørende forurensning og slitasje på veiene. Dersom korteste vei til best mulig behandling er over grensen, er det i tråd med dette prinsippet. KS Bedrift understreker allikevel at verdiskaping nasjonalt er viktig. Vi må bli enda bedre til å utnytte avfallsressursene lokalt og regionalt, før de blir eksportert som en internasjonal vare. Dette vil bidra til nasjonal verdiskaping og sysselsetting, og gjøre Norge mindre avhengig av avfallseksport. 1.3 Fjernvarme Kommunene har allerede satt i gang en formidabel satsing for å fjerne oljefyrer og vedovner i de store byene. Fjernvarme, basert på forbrenning av restavfall som ikke egner seg til materialgjenvinning, bidrar ikke bare til renere luft, men fornuftig utnyttelse av avfall som ikke egner seg til materialgjenvinning. Energiutnyttelse av avfall er en viktig del av den sirkulære økonomien. Allerede i 2002 pekte Olje- og energidepartementet på vannbåren varme som et viktig tiltak for å diversifisere energitilførselen til de store byene. Det skjedde etter omfattende debatter om tilgang på kraft i kjølvannet av tørrårene i 1996 og Problemet med restavfall som ikke lenger kunne legges på deponi, og som heller ikke egnet seg til materialgjenvinning, var dermed løst. Infrastruktur for fjernvarme bør derfor utvides og avfallsbaserte brensler må i større grad kunne erstatte bruk av fossile brensler. 1.4 Bioressurser Flere av våre avfallsbedrifter og renseanlegg bidrar også til produksjon av biogass fra lokalt oppståtte 2

3 ressurser fra matavfall, fiskeri og slam. Utviklingen er allerede i gang, men selv i de befolkningstette områdene rundt Oslo mangler det tilstrekkelige marked og infrastruktur for økt satsing på biogass og biorest. Her må myndighetene skape virkemidler som bidrar til å styrke markedet for biodrivstoff og biogjødsel. Dersom det skal lyktes i å få til en satsing i større skala, bør landbruket bidra med ressurser inn i produksjonen. Slike tiltak kan skape vekst og bidra med flere hender i arbeid. Samtidig vil dette redusere utslipp og begrense fotavtrykket slik det gjør i dag. Det første anlegget i Norge som har fått til et slikt samarbeid ligger utenfor Tønsberg, nærmere bestemt «Den magiske fabrikken». Der produseres både biogass for bruk i transportsektoren lokalt og regionalt, samtidig som egenprodusert varme og biorest tilføres veksthus som ligger i tilknytning til anlegget ( Biogjødsel leveres ut til lokale interessenter. Dette er lokal kretsløpstenkning i praksis. Flere anlegg er under planlegging eller bygging i andre deler av landet. Det å få på plass virkemidler som sikrer mer miljøvennlig drivstoff i transport- og bygg- og anleggsnæringen, er noen av de lavest hengende fruktene i det grønne skiftet. Men det må infrastruktur på plass, og økonomisk drahjelp til for å utvikle dette videre. Slike tiltak vil treffe et lokalpolitisk behov mange steder, samtidig som det vil bidra til å øke Norges grønne konkurransekraft. Her må nasjonale myndigheter tilrettelegge for helhet fremfor å iverksette virkemidler isolert kun for avfall. 1.5 Restavfall vil oppstå i mange tiår fremover En god avfallspolitikk baseres på stabile rammebetingelser. Det siste tiårets raske utvikling innen ressursutnyttelse, har også ført til beslutninger og investeringer som i ettertid er kritisert fra ulike hold. For eksempel ønsket nasjonale myndigheter for en tid tilbake å få avfallet bort fra deponiene. Kommunene ble bedt om å få på plass alternativ behandlingskapasitet. Kommunene oppfylte ønsket og etablerte blant annet flere moderne energigjenvinningsanlegg som skulle sikre kapasitet i hele anleggets levetid slik god planlegging krever. Flere har i ettertid kritisert kommunene for overetablering, men dette er god samfunnsplanlegging. Det viser tydelig behovet for langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. På den måten vil bærekraftige investeringer bidra til etablering av nasjonal behandlingskapasitet og gode løsninger for felles utfordringer, på kort og lang sikt. Grunnleggende infrastruktur må gis rammer for fortsatt forbedring og utvikling på linje med nye mål i avfallspolitikken. 2. Mål og statistikk Avfallsstatistikk er førende for milliardinvesteringer innen infrastruktur. Derfor er det viktig at Norge stadig utvikler rapportering og måling på en måte som kan gi best mulig grunnlag for både nasjonale og lokale beslutninger. Med stadig mer ambisiøse miljømål, må det være tydelig hva vi faktisk måler. Det er f.eks. stor forskjell på å måle «in-put» og «out-put». Målepunkt må tydelig defineres. I dag er ikke statistikkene presise og nyttige nok, selv om det er stadig forbedringer. Statistikkene bør gjenspeile forholdene slik de er i Norge, da de gir grunnlag for planlegging og investeringer nasjonalt. I tillegg må statistikken kunne brukes inn i Eurostat-sammenheng slik at det er mulig å sammenligne seg med andre land over tid. 3

4 Ambisiøse mål for miljøriktig håndtering av avfall avhenger av pålitelig statistikk og målemetoder. Uten god statistikk blir prosentmål lite treffsikkert. Ideelt burde vi først vite hvor vi står, før nye mål utarbeides. Uansett er det behov for forutsigbarhet og en tydelig kommunisert retning. På kort sikt må det utvikles bedre definisjoner, indikatorer, metoder og statistikk. På lengre sikt må ressursforvaltning stå i fokus. 3. Beredskap Avfallsbransjen etterstreber å kanalisere avfall stadig høyere i avfallspyramiden. I blant glemmes det at vi også må være forberedt på uforutsette situasjoner der avfallsforebygging og materialgjenvinning må vike. Et eks. som her kan trekkes frem, var det akutte behovet for deponiplass da de enorme mengdene med bygningsavfall etter terrorangrepet i regjeringskvartalet skulle håndteres. Heldigvis kunne Lindum i Drammen tilby deponiplass. I slike situasjoner bidrar kommunene med sitt samfunnsansvar og sørger for effektive løsninger gjennom å tilby deponikapasitet og energigjenvinning. Beredskap må planlegges, også for fremtiden. KS Bedrift mener det er viktig å sikre beredskapskapasitet i lokale og regionale avfallsanlegg. Det skal være en del av samfunnsansvaret, og dermed også en del av kommunens valg av løsninger. Kommunen må få tilstrekkelig handlingsrom til planlegging og å investere i løsninger som sikrer at dette samfunnsansvaret kan ivaretas, også etter Innsamling Det er regjeringens og stortingets ønske med tettere bosetting rundt trafikknutepunkt og i byer. Flere steder satses det på nullutslippssoner. Rammeverket må tilrettelegge for fleksible systemer, slik at fremtidens innsamlingsløsninger for avfall kan vokse frem. F.eks. autonome kjøretøy, utnyttelse av avfallsressurser lokal (småskala) og avfallssug. Mer innsamling i enkelte områder bør samles inn etter avfallstype og ikke kilde. På den måten kan kommunene i sterkere grad velge løsninger i tråd med nasjonale føringer for arealplanlegging, samtidig som de kan innføre tiltak som reduserer utslipp til jord, luft og vann. Statistikken viser at nordmenn flest bor og jobber i byer og stadig flere vil det bli dersom befolkningsprognosene fra Statistisk sentralbyrå slår til. 90 prosent av forventet befolkningsvekst, er ventet å skje i tilknytning til de store byene. Avfallsinnsamlingen må tilpasses og utvikle seg i takt med samfunnet for øvrig, slik at vi får mindre trafikk, trygge bo- og arbeidsmiljøer, flere grønne/blå strukturer og mer effektiv arealutnyttelse i urbane områder. Det betyr å ta i bruk ny teknologi, men også utvikle rammeverket til fordel for de som bor og jobber i urbane områder, slik at vi slipper tilstander som i Irland og foreslått i Danmark hvor frislipp av avfallsmarkedet har medført til at flere renovasjonsbiler kjører de samme gatene for å hente «sin andel» av avfallet. Dette gir det motsatte av stordriftsfordeler og skaper i tillegg et trafikkbilde som samfunnet ønsker seg bort fra. 4.1 Moderne infrastruktur for innsamling Flere folk, vil medføre mer avfall. Løsningen er ikke flere beholdere eller hyppigere tømminger. Kommunene må få mulighet til bedre å sikre helhetlig planlegging av infrastruktur for innsamling av avfall i urbane områder. 4

5 Moderne innsamling og transport av avfall har flere sider: HMS, trygge bo- og arbeidsmiljøer, mindre utslipp, ivareta ressursene i avfallet, konkurransenøytrale tjenester og effektiv arealutnyttelse. Nedgravde avfallscontainere og avfallsug kan bidra til å bedre disse punktene. Offentlig eierskap vil sikre mer helhetlig infrastruktur i urbane områder, nå og i fremtiden. «Eierskapet» til avfall som samles inn via rørbasert (avfallssug) innsamling opprettholdes, det som er annerledes fra tradisjonell innsamling er at avfallet hentes gjennom ett felles hentepunkt. Kommuner har i dag ikke tilstrekkelige juridiske virkemidler for å sikre prosjektering av helhetlige avfallsløsninger tidlig i byggeprosesser eller ved oppgradering av eksisterende områder. Først og fremst må infrastruktur for innsamling av avfall tas inn i plan- og bygningsloven (pbl.) 18-1, på lik linje som vei og VA. Dette vil i større grad sikre gode og helhetlige løsninger og unngå at løsninger for avfallsinnsamling blir en salderingspost. Dersom avfall hjemles i pbl. på lik linje som annen kommunal infrastruktur, vil dette i tillegg gi kommunen et viktig verktøy som kan bidra til mer bruk av utbyggingsavtaler med økonomiske fordeler som for eksempel refusjon av merverdiavgift, både for utbygger og kommunen (jf. anleggsbidragsmodellen og justeringsreglene). KS Bedrift mener det er avgjørende at kommuner sikrer offentlig tilgang til kritisk infrastruktur slik avfallsinnsamling er. KS Bedrift sikter derfor til at kommunene må få større forutsigbarhet innen planlegging, prosjektering og bruk av mer moderne innsamlingsløsninger. Dette vil bidra til mer helhetlig samfunnsutvikling i enkelte urbane områder og som totalt sett vil gi økt samfunnsøkonomisk gevinst. 5. Teknologinøytralitet Avfallsområdet er i sterk utvikling, og det har medført et økt behov for fornyelse og innovasjon. Mange av landets kommuner har gått i bresjen for nyskaping fordi de stadig møter økte miljøkrav. Mange kommuner og deres selskaper har investert i miljøeffektive og økonomiske løsninger til beste for både miljøet og innbyggerne. KS Bedrift understreker at det fortsatt er svært viktig at nytt regelverk utformes slik at det gir rom for innovasjon og teknologinøytralitet. 6. Nasjonale myndigheter må opplyse bedre KS Bedrift mener at nasjonale myndigheter i større grad må bidra til å synliggjøre og informere om de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene ved innføring av nye nasjonale krav og mål innen avfall. Til nå er dette kun gjort i forenklede kost/nytte analyser i forbindelse med høringer med korte tidsfrister. Derfor mener KS Bedrift at myndighetene må få utvidet plikten til å informere/veilede lokale beslutningstakere og innbyggere. Allmenn kunnskap om konsekvenser av nye krav fra nasjonale myndigheter kan bidra til å skape økt forståelse for investeringsbehov lokalt. Som Miljødirektoratet påpeker i sitt vedlegg om infrastruktur, vil det være behov for investeringer innen ulike behandlings- og sorteringsanlegg i tiden fremover. Det vil naturlig medføre økte kostnader for dem som besitter avfall, uavhengig av kilde. En stor andel av disse kostnadene vil falle på kommuner og deres innbyggere. Til tross for at industri og øvrig næringsliv håndterer over 80 prosent av avfallet i Norge, har de hittil vist liten investeringsvilje for å sikre tilstrekkelig nasjonal avfallsinfrastruktur. Resultatet er at mye avfall eksporteres ut av landet. Svein Kamfjord Direktør KS Bedrift Avfall Kristine von Hanno Næringspolitisk rådgiver 5

6 6