Budsjett-innst. S. nr. 2

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 2 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet, rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet og rammeområde 3 Kulturdepartementet St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 ( ), kap 11, 1502 og 1580, St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5 ( ), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 ( ) Til Stortinget K o m it e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999, jf. Innst. S. nr. 2 ( ). 1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 1 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1, 8 og 10 ( ). Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet) Kap. Post Formål Utgifter i hele kroner Det kongelige hus og Slottsforvaltningen St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10 1 Det kongelige hus Apanasjer Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Regjering 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) Driftsutgifter Frigjøringsjubileet/Frihetsmonumentet i Narvik, kan overføres Statsrådet (jf. kap. 3021) Driftsutgifter Sosial- og helsedepartementet 664 Pensjonstrygden for sjømenn Tilskudd

2 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med T illegg nr. 1, 8 og Avtalefestet pensjon (AFP) Tilskudd Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid Tilskudd Fylkesmannsembetene Driftsutgifter Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) Driftsutgifter Statens informasjonstjeneste Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til de politiske partier Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Pensjoner av statskassen Driftsutgifter, overslagsbevilgning Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten Driftsutgifter, overslagsbevilgning For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning Arbeidsgiveravgift til folketrygden Driftsutgifter, overslagsbevilgning For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) Driftsutgifter, overslagsbevilgning Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) Driftsutgifter, overslagsbevilgning Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) Driftsutgifter Pristilskudd Til regulering av forbrukerprisene Bygg utenfor husleieordningen Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres Prosjektering av bygg, kan overføres Reserve, kan overføres Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

3 Kap. Post Formål Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og Utvikling av Fornebuområdet Spesielle driftsutgifter, kan overføres Investeringer på Fornebu, kan overføres Innløsing av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres Utvikling av Pilestredet Park Spesielle driftsutgifter, kan overføres Investeringer Pilestredet Park, kan overføres Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) Driftsresultat: Driftsinntekter, overslagsbevilgning Driftsutgifter, overslagsbevilgning Avskrivninger Renter av statens kapital Til investeringsformål Til reguleringsfondet Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres Prosjektering av bygg, kan overføres Reserve for byggeprosjekter, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Kjøp av eiendommer, kan overføres Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11) Oscarshall, billettinntekter Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) Salg av personalhåndboka Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) Andre inntekter Inntekter fra prosjektoppdrag Inntekter fra sentral opplæring Inntekter fra rådgivning Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift Driftsvederlag - Akademika Inntekter - Norsk lysingsblad Inntekter fra publikasjoner Parkeringsinntekter Statens Pensjonskasse (jf. kap. 1540) Refusjon fra pensjonsordningen for apoteketaten Tilfeldige inntekter Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering Inntekter aktuarberegninger Administrasjonsinntekter gruppelivsordning Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545) Refusjon statlig virksomhet m.v

4 8 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) Premie yrkesskadeforsikring Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring Salg av eiendom i Pilestredet Park Salg av eiendom Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v Statsbygg (jf. kap. 2445) Avsetning til investeringsformål Salg av eiendom, Fornebu Leieinntekter, Fornebu Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader Salgsinntekter, Fornebu Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og B e k ke me ll e m O r h e i m, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og svingninger i oljeinntektene. D is se m e d l e m m e r mener at hovedutfordringen ligger i å bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig, til samhandling og nyskaping. D is se m e d le m m e r mener målet for forvaltningen bør være at den på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og sam- St.prp. nr. 1 med T illegg nr. 1, 8 og 10 funnsmessige behov. Disse me dlemmer ønsker at forvaltningen må løse sine oppgaver på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. I denne sammenhengen vil d is se m ed lem - m e r arbeide for at offentlig sektor fungerer hensiktsmessig på alle plan og at helhetsperspektivet ligger til grunn for saksbehandlingen. Organisatoriske skiller skal i minst mulig grad virke bestemmende for utøvelsen av offentlig virksomhet. D is s e me d le m m e r mener derfor det er viktig å videreføre de positive resultatene etter prøveprosjektene med offentlige servicekontor. Dette er en måte å gjøre offentlig sektor mer publikumsvennlig og mer tilgjengelig for brukerne. Di ss e m ed le mm er ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye samfunnsmessige utfordringer og krever samordning for bruk av informasjonsteknologi som virkemiddel i effektivisering, restrukturering, brukerorientering og tjenesteutvikling i forvaltningen. Det viktigste er at vi har dynamiske industri- og servicenæringer hjemme og ute, og en dynamisk offentlig sektor som har behov for, og vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir. Samtidig skal det også legges betydelig vekt på å ivareta behovene til menneskets plass i informasjonssamfunnet og sikre like muligheter for alle. D i ss e me d le m m e r er av den oppfatning at enkeltindividets deltakelse i yrkes- og samfunnslivet bør stimuleres gjennom en samordnet arbeidsgiverpolitikk med vekt på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken. D i ss e m e d l e m me r vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en for- 2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 1

5 Budsjett-innst. S. nr svarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. D is se m e d l e m m e r mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv Hovedprioriteringer fra K ristelig Folkeparti og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepa rti, Lånke og Molvær G rimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, viser til Regjeringens budsjettforslag og vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en "tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning", som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære: Brukerorientering, åpenhet og service. Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten. På denne bakgrunn vil d i ss e m e d l e m me r spesielt fremheve viktige hovedprioriteringer på tre områder for neste år, nemlig omorganisering av Statsbygg, prosjektet "Et enklere Norge", samt god kontroll med "År 2000-problematikken i forbindelse med årsskiftet". D is s e m e d le m m e r viser til at arbeidet med omorganisering av Statsbygg, gjennom opprettelse og overføring av en del eiendommer til Statens utleiebygg AS er godt i gang. Departementet har i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 10 ( ) gitt en samlet framstilling over hvilke eiendommer som skal overføres til Statens utleiebygg AS. D is s e me dl e m m e r viser til at med programmet "Et enklere Norge" vil Regjeringen utvikle ei forvaltning som er enklere å forholde seg til for alle brukere. Brukerene skal få bedre informasjon, og forvaltninga skal bli mer tilgjengelig. Det legges også opp til en mer effektiv samhandling mellom forvaltning og næringsliv. Det vil også bli satset på å bygge ut offentlige servicekontorer og at statlige virksomheter skal ta i bruk serviceerklæringer overfor brukerne innen utgangen av D is s e me dl e m m e r viser til at de siste to og et halvt åra har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført fem kartlegginger med år 2000-problematikken. Ansvaret er et linjeansvar. Departementets vurderinger er at sektorene er godt forberedt, med at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Mulighet for alvorlige problem, som svikt i statlig tjenesteyting og lignende som følge av år 2000-problemet blir sett på som lite sannsynlig. Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner. St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10 Ap, KrF og Sp H SV Kap. Post Formål 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) (-2 500) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-2 500) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) (-2 000) (-7 000) ( ) 1 Driftsutgifter (-5 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-2 000) (-2 000) (-2 000) 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid ( ) 70 Tilskudd ( ) 1510 Fylkesmannsembetene ( ) (+2 500) 1 Driftsutgifter ( ) (+2 500)

6 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) ( ) Driftsutgifter ( ) 1521 Statens informasjonstjeneste (-2 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-2 000) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) (-5 000) 1 Driftsutgifter (-5 000) (-2 000) (-2 000) Tilskudd til de politiske partier ( ) ( ) ( ) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ( ) ( ) ( ) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner (+202) (+202) (+202) 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten ( ) ( ) 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse ( ) ( ) Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 1560 Pristilskudd ( ) 70 Til regulering av forbrukerprisene ( ) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ( ) 31 Videreføring av byggeprosjekter ( ) Sum utgifter St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og ( ) Ap, KrF og Sp H SV ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( )

7 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. Ap, KrF Kap. Post Formål 1, 8 og 10 og Sp H SV 4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545) (-6 000) (-6 000) (-6 000) 1 Refusjon statlig virksomhet m.v (-6 000) (-6 000) (-6 000) Sum inntekter (-6 000) (-6 000) (-6 000) Sum netto (-8 777) (-8 777) (-8 777) Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. D is se m e d le m m e r ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. D is se me dl e m m e r foreslår store kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd. D is s e m e d l e m m e r vil vise til at Fremskrittspartiet er i mot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. D i ss e me dl e m m e r er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. D i ss e m e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med mill. kroner. D i ss e me d le m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. D i ss e me dl e m m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet pga. den uoversiktelighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommunen, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. D is s e m e d l e m me r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. D i ss e m e d le mm e r viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. D i ss e m e d le m me r mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor for å delta i konkurransen. Dis s e m ed l em me r registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. D is se m e dl em m er anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og di s se me dl e m m e r vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker. Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1(statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner. St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. Kap. Post Formål 1, 8 og 10 Frp 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) (-8 000) 1 Driftsutgifter (-5 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-3 000)

8 12 Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. Kap. Post Formål 1, 8 og 10 Frp 1510 Fylkesmannsembetene ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf kap. 4520) (-4 000) 1 Driftsutgifter (-4 000) 1521 Statens informasjonstjeneste (-4 000) 1 Driftsutgifter (-2 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-2 000) 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-3 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-1 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier ( ) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ( ) 71 Tilskudd til kommunepartiene (-5 000) 72 Tilskudd til kommunestyregruppene (-8 000) 73 Tilskudd til fylkespartiene ( ) 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene (-4 000) 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner (-3 000) Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540) (-6 000) 1 Driftsutgifter (-5 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-1 000) 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) ( ) 1 Driftsutgifter ( )

9 Kap. Post Formål Hovedprioriteringer fra Høyre Komiteens medlemmer fra Høyre, Helle l a n d o g St o lt- N ie l se n, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I ( ). Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på kroner. Dette gir en reduksjon på kroner i forhold til Regjeringens forslag og en reduksjon på kroner i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. D i ss e m e d le m m e r viser til at Høyre i sitt alternative opplegg bl.a. foreslår å kutte 100 mill. kroner i ventelønnsordningen som gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Høyre foreslår også å avvikle ordningen med frakttilskudd for bensin og diesel. D i ss e m e d le m m e r mener innbyggernes velferd avhenger av at offentlig sektor fungerer effektivt og kan tilby brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Brukerne må settes i sentrum, gjennom økt valgfrihet og brukerstyring. Det må stilles klare krav til at offentlige tjenester Budsjett-innst. S. nr St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1, 8 og 10 Frp 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) (-3 000) 1 Driftsutgifter (-3 000) 1560 Pristilskudd ( ) 70 Til regulering av forbrukerprisene ( ) 1580 Bygg utenfor husleieordningen ( ) 32 Prosjektering av bygg ( ) 36 Kunstnerisk utsmykking (-6 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ( ) 31 Videreføring av byggeprosjekter ( ) Sum utgifter ( ) Sum netto ( ) Avvik fra vedtatt rammesum er tilgjengelige når folk trenger dem, at tjenestene holder høy kvalitet og er tilpasset den enkelte brukers behov, og at tjenesteproduksjonen organiseres slik at private husholdninger og verdiskapende næringsliv ikke belastes med unødvendig høye skatter. D is s e m e d le m m e r mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver det offentlige fortsatt bør ha ansvar for, og hvilke oppgaver som med fordel kan overlates til markedet og det sivile samfunn. D is s e m e d l e m me r vil konsentrere det offentliges aktivitet om kjerneoppgavene: skole, helse, omsorg, justisvesen og forsvar. D is s e m e dl e m m e r viser til at administrasjonsministeren i sin forvaltningspolitiske redegjørelse for Stortinget i april tok opp behovet for å skille bestillerog produsentrollene i offentlig tjenesteproduksjon. Offentlig ansvar for å tilby befolkningen tjenester må ikke nødvendigvis innebære at det offentlige bør stå for produksjonen av disse. For å sikre effektiv utnyttelse av knappe offentlige ressurser og tjenester av høy kvalitet er konkurranseutsetting og bruk av anbud hensiktsmessige virkemidler. Ikke minst når det gjelder helse- og omsorgstjenester vil konkurranseutsetting og skille mellom bestiller- og produsentrollen kunne bidra

10 14 Budsjett-innst. S. nr til å sikre kvalitativt bedre tjenester for pasienter og pleietrengende. D is se m e d le mm e r vil presisere det offentliges ansvar for å finansiere grunnleggende velferdstjenester. Samtidig bør de ønsker å bruke egne penger på slike tjenester gis anledning til det. Dette er aktuelt innen flere områder, gjennom f. eks. private skoler, private helse- og omsorgstjenester, og gjennom private helseforsikringer og pensjonsordninger. D is se m e d le mm e r mener det er behov for å foreta en grenseoppgang når det gjelder hvilke oppgaver som må ligge til fylkesmannsembetet, og hvilke oppgaver som likegjerne kan utføres av andre organer. D is se m ed lem m er viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske eller sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter d e t te m e d le ms mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor, og for å ta brukermedvirkning på alvor, er det viktig å arbeide for bedre service i offentlig tjenesteyting og forvaltning. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking. D e tt e m e d l e m mener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barnevernstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn med barnevernsinstitusjoner. D e tt e m e d le m mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Det te m e d le m vil peke på at NOU 1998:13 "Etter inntektsoppgjørene 1998" viser at i 1997 hadde statsansatte, heltidsansatte kvinner en gjennomsnittlig årslønn på 89,9 pst. av statsansatte menns årslønn (heltidsansatte). Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. D e t te m e d le m vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. D e t te m e d l e m mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger. D e tt e m e d le m vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i D e tt e me dl e m mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. D e tt e m e dl e m mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor. D e t te m e d le m mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte seg til eller samlokaliseres med andre tjenester, ut fra lokale forhold. 2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) K o m it e e n har merket seg at arbeidene ved Slottet nå er organisert på en annen måte, med ansvar tillagt slottsforvaltningen, men fremdeles med Statsbygg inne i de deler av prosjektet der deres kompetanse er tiltrengt. Videre har k om i te e n merket seg at arbeidene med tilrettelegging av kongebarnas leiligheter og areal for politiet utstår til Kongeleiligheten er ferdigstilt. K o m it e e n har merket seg at den økonomiske ramme for prosjektet er fastsatt, og godkjenner denne. K o mi te e n har for øvrig ingen merknader. Komiteens flertall, medlemmene fra A rbeiderpartie t, Kristelig Folkeparti og S e n te r p a r ti e t, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i B udsjett-innst. S. nr. 1 ( ). F le r ta l le t foreslår i tråd med dette å redusere kap. 11 Slottet post 45 med 17 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 ( ) i likhet med det som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 ( ). Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n st r e p a r t i vil redusere kap. 11 post 45 med 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag. 2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) Komiteen har ingen merknad. 2.4 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) Komiteen har ingen merknad. 2.5 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn K o m it e e n har merket seg at det offentlige utvalg som har vurdert sjømannspensjonene nå har avgitt sin innstilling, og at denne fortsatt er ute på høring. K o mi te e n har merket seg at utvalgets innstilling vil bli presentert for Stortinget innen årets utgang. K o mi te e n har for øvrig ingen merknader.

11 Budsjett-innst. S. nr Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) F l e r ta ll e t har elles merka seg dei ulike FOU-prosjekt/program som er omtala i St.prp. nr. 1 ( ) F lei rtal et i k o mi te en, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og ser det nødvendig å få presentert ei samla oversikt viser til Regjeringa si omtale av behovet for fleksibilitet og yrkesdeltaking blant eldre. Fl e i r ta l e t meiner administrasjonsdepartementet har i gong, og ei over- på større FOU-prosjekt/program som Arbeids- og at det ikkje må bli meir lønsamt å kombinere trygd og sikt på prosjekt/program der departementet er inne arbeid enn å arbeide fulltid. med ein stor andel av finansieringa. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre pa rti viser til at p a r t ie t viser til Fremskrittspartiets primære budsjett Komiteens medlemmer fra Fremskritts- AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i hvor kapitlet reduseres med 8 mill. kroner. D is s e arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen må dette skje i samråd med disse. hovedprioriteringer. m e d l e m me r viser for øvrig til merknader under D i ss e m e d le mm e r viser for øvrig til partienes merknader i finansinnstillingen. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap post 01 reduseres med 5 mill. kroner Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Fo lk e p a r ti og S e n te r p a r ti e t viser elles til og bevilges med kroner. Kap post Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet sine merknader i 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 51 Budsjett-innst. S. I ( ) kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspa r ti e t vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle Komiteens flertall, medlemmene fra 2.8 Kap Tilskudd til kompetanseutvikling holdning og tidligere merknader i Innst. O. nr. 54 Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, ( ), Innst. S. nr. 188 ( ) og Innst. S. Senterpartiet og Sosialistisk Venstrep a r t i, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 ( ) nr. 236 ( ) vedrørende avtalefestet pensjon. D is s e m e d le mm e r vil for øvrig også vise til Fremskrittspartiets merknader i Ot.prp. nr. 60 ( ) angående kap Tilskudd til kompetanseutvikling: hvor det fremkommer at det i dag er pensjonister med AFP, og at utgiftene til AFP i 1998 over statsoppgjøret i 1998, som en del av hovedtariffavtalen, 43 "Staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/norsk lærerlag avsatte ved lønnsbudsjettet utgjorde 304 mill. kroner og antas å utgjøre mill. kroner til kompetanseutvikling. Midlene er bevilget ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (1997- over 400 mill. kroner i år ) og St.prp. nr. 1 ( ). Midlene skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre aldri har støttet AFP-ordningen slik den er I budsjettforslaget for 2000 jf. St.prp. nr. 1 (1999- utformet. D is se me dl e m m e r viser til at ordningen 2000) er det ved en feil foreslått en bevilgning under medfører at arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før tiden. Særlig vil d is se m e d le mm e r peke på ges nye midler til kompetanseutvikling for innevæ- denne posten på 21,5 mill. kroner. Det skal ikke bevilrende tariffperiode. Det foreslås på denne bakgrunn at det uheldige i at det blir økonomisk mer fordelaktig å bevilgningen under kap Tilskudd til kompetanseutvikling post 70 Tilskudd settes til kr 0." gå av med tidlig pensjon enn å stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder. D is s e m e d le m m e r vil også understreke det urettferdige i at store arbeidstakergrupper gis en mulighet til førtidspensjon som andre ikke p a r t ie t o g H øy r e registrerer at bevilgningen over Komiteens medlemmer fra Fremskritts- har. Etter d is se me dl e m m e r s mening bør staten kap er en del av 43 mill. kroner som staten og ikke bidra til ordninger som øker betalingsforpliktelsene i en pensjonsordning som alt er hardt presset. ger/norsk Lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutnin- D i ss e me dl e m m e r viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. I ( ). D is s e m e d le m m e r viser videre til at midlene Dette som en del av hovedtariffavtalen. skulle komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 2.7 Kap Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) vekt på at det primære målet med bevilgningen er 30. april D is se m e dl e m m e r vil igjen legge K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene effektivisering og tjenesteutvikling. fra Fremskrittspartiet, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet og omtale av denne i er i overkant av halvparten av midlene i tariffperioden D is s e m e d l e m me r merker seg at per 1. juli 1999 Budsjett-innst. S. I ( ). F le r t a l le t foreslår fordelt. Avhengig av fordelingen 1. juli 1999 til 31. i tråd med dette å redusere kap post 21 med 2 desember 1999 er det grunn til å tro at bevilgningen for mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1 ( ). Fl e r er noe overbudsjettert. D is se m e dl e m m e r ta l le t løyver kr på kap ber derfor departementet evaluere og kontrollere for-

12 16 Budsjett-innst. S. nr delingen opp mot regnskap kontinuerlig fra 1. januar 2000, dette for å hindre overforbruk. D is se m e d le mm e r vil ellers bemerke at bevilgningen over kap Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid, stort sett ivaretar de samme intensjonene som kap Det synes derfor noe unødvendig å opprette nye bevilgninger og kapitler med bakgrunn i avtaler mellom staten og organisasjonene. 2.9 Kap Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter bevilgningsforslaget. med institusjonene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen forutsetter at eksisterende avtale om tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplæringsfond videreføres etter vårens tariffoppgjør. D is s e m e d le mm e r mener at opplæring av tillitsvalgte er organisasjonenes selvstendige oppgave. D i s se me dl e m m e r mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp. Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap post 70 reduseres med 85,211 mill. kroner og bevilges med 62 mill. kroner Kap Fylkesmannsembetene ene har ansvar for tilsyn med over 500 ulike typer barnevernsinstitusjoner. D i ss e m e d le m m e r viser til at godt over barn bor i en av barnevernets institusjoner i løpet av året. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper. Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998 mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden lovendringen kom i Barnevernloven ble på det tidspunktet endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre tilsyn Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at grenseoppgangen mellom hvilke oppgaver som må tilligge fylkesmannen og hvilke oppgaver som like gjerne kan tillegges andre instanser fremdeles ikke er fremmet for Stortinget, men at gjennomgangen av fylkesmannsembetenes oppgaveportefølje har resultert i forslag til endringer som nå ligger til behandling i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. D i ss e me d le m m e r viser til at Oppgavefordelingsutvalget ble vedtatt ved Innst. S. nr. 225 ( ). I tillegg er det nedsatt et Statssekretærutvalg for omstilling og fornying i offentlig forvaltning, og ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ) ble det vedtatt å oppnevne en statlig moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor. Det er d is s e m e d - l e m m e r s oppfatning at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig lang tid og så langt brakt små resultater. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Dette til tross vil d i ss e me d le m m e r likevel si seg Se nt e r p a r t ie t, viser til at det av budsjettkommentarene framgår at antallet årsverk ble redusert med hele resultert i at antall årsverk i embetene har kunnet redu- tilfreds med at lokale omstillingstiltak så langt har 8,7 pst. i perioden uten tilsvarende reduksjoner i arbeidsoppgavene. Bakgrunnen for denne utvik- l e m m e r forventer ytterligere reduksjoner etter hvert seres med 8,7 pst. i perioden D is se m e d - lingen er behovet for å tilpasse virksomheten til de som bruken av IKT og de administrative systemer for vedtatte bevilgningene. F l e r t a ll e t vil uttrykke arkiv og økonomiforvaltning effektiviseres i tråd med bekymring for at dette forholdet kan gå ut over svake resultatmålene for grupper for eksempel innen barnevernet samt rettssikkerheten generelt. Det er derfor viktig at den igangsatte mannsembetene i 2000 vil iverksette tiltak for å oppnå Di ss e m ed le mm er har merket seg at fylkes- omstillingsprosessen gjennomføres så raskt som mulig økt rettssikkerhet og kortere saksbehandlingstid. og at det da blir foretatt en grundig evaluering av situasjonen. understreke at dette arbeidet må gis høyeste prioritet. D is se me dl e m m e r finner dette positivt, og vil F le r ta l le t har også merket seg at Statskonsult på D isse me dlemmer er oppmerksom på at selv om oppdrag fra Finansdepartementet har foretatt en gjennomgang av fylkesmannens tilskuddsforvaltning og at synes stor i forhold til de økonomiske ressurser, må oppgavemengden tillagt fylkesmannsembetene kan departementet i samarbeid med de øvrige fagdepartementene vil følge opp anbefalingene om endringer. sikkerhet i forhold til forvaltningen ikke nedpriorite- fylkesmannens oppgave med å ivareta individets retts- Fl e r t a ll e t ber departementet orientere Stortinget om res. resultatet av dette arbeidet på hensiktsmessig måte. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser til Fremskrittspartiets primære budsjett Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstrep a r ti vil spesielt rette fokus mot fylkesmennenes m e dl e m m e r viser for øvrig til merknader under hvor kapitlet reduseres med 34 mill. kroner. D i ss e tilsynsoppgaver i forhold til barnevernet. Fylkesmenn- hovedprioriteringer.

13 Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Fylkesmannens særlige oppgave som klage- og kontrollorgan for barn under offentlig omsorg. D is s e me d le m m e r mener at kontrolloppgavene i forhold til barn under offentlig omsorg må gis høyeste prioritet. D is se m e d le m m e r viser til uttalelse fra Barne- og familiedepartementet i Ot.prp. nr. 63 ( ) der det sies følgende: "Det har vist seg at en del plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 skjer uten at ungdommenes samlede behov er tilstrekkelig vurdert på forhånd, og uten at det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en planmessig ivaretakelse av de ulike behovene et barn kan ha." Disse medlemmer mener at staten har et spesielt ansvar når det gripes inn og et barn fjernes fra biologisk familie og plasseres utenfor hjemmet. D i ss e me d le m m e r understreker betydningen av at fylkesmannen ivaretar dette tilsynet på best mulig måte. D i ss e m e d l e m m e r viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap post 01 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven s trep art i har merket seg at fylkesmannen skal sikre at summen av statlige pålegg og statlig styringsaktivitet ikke medfører kostnader som overskrider kommunenes økonomiske ressurser. D e tt e m e d - le m vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2000 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Fra kommune etter kommune kommer meldinger om kutt, nedlegging av skoler, barnehager, omsorgstilbud og kulturtilbud. Kommunene tvinges til å øke kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgsordninger m.m. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. D e t te m e d le m mener at kommunenes forverrede økonomi er en trussel for lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra kommunestyrearbeid, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. D e t te m e d le m mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen. D e tt e m e d l e m viser til at fylkesmennene peker på to forhold som er årsak til den manglende oppfølgingen av tilsyn av barn og ungdom plassert i institusjoner, nemlig kutt i bevilgningene og en oppblomstring av private institusjoner, og dermed mer å passe på. I rapportene fra fylkesmennene rapporteres om en rekke mangler og brudd på regelverket. D e tt e me dl e m mener det må sikres tilstrekkelige midler til fylkesmennene, slik at dette viktige arbeidet kan utføres i tråd med forskriftene. Budsjett-innst. S. nr D e t te m e d le m vil bevilge 2,5 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet Kap Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf.kap. 4520) Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Statskonsult er statens fagorganisasjon for effektivisering og fornying av forvaltningen. Statskonsult utfører oppdrag fra departementer og statlige virksomheter, men har også et selvstendig ansvar til å reise relevante forvaltningspolitiske problemstillinger. F l e r ta ll e t mener det er viktig at Statskonsult videreutvikler ideene knyttet til offentlige servicekontorer. F le r t a l le t vil understreke betydningen av at det overordnede målet for Statskonsults arbeid er å sørge for at offentlig virksomhet er organisert på en hensiktsmessig måte som er effektiv. F le r ta l le t mener det er viktig at offentlig etater setter den enkelte brukeren i sentrum, og tilstreber seg på å gi offentlig tjenester av høy kvalitet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t ie t viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning Disse medlemme r deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter d i ss e m ed l em m ers mening er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering. D is s e m e d le m m e r mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side og de som administrerer disse på en annen side og de som produserer tjenester på den tredje og de som føre tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning. D is s e m e dl e m m e r mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning. Dis s e m ed le mm er registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse m e d l e m me r mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. D is s e m e dl e m m e r mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

14 18 Budsjett-innst. S. nr Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1, og slutter seg til Regjeringens primære forslag. D is se m ed l em me r foreslår at kap post 21 bevilges med kroner Kap Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader, og viser til finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I ( ). Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 29 mill. kroner. D i ss e m e dl e m m e r viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter, og foreslår at kap post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 257,377 mill. kroner Kap Tilskudd til de politiske partier Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Statskonsults arbeid med evaluering av ulike tilskuddsordninger viser at det fortsatt er et stykke igjen før tilskuddsforvaltningen i staten er tilfredsstillende, og at det settes spørsmål ved om øremerking av midler er veien å gå for å sikre prioriterte mål. D is se m ed lem m er imøteser Statskonsults konklusjon på dette problemområdet, da d is s e m e d le mm e r er bekymret over at økningen i øremerkede tilskudd i altfor stor grad reduserer lokal handlefrihet og lokale prioriteringer. Videre finner d is s e me d lem m er det positivt at Statskonsult undergir dagens kontroll- og tilsynsorganer en effektivitets- og hensiktsmessighetsvurdering. D is se m e d l e m me r støtter Statskonsults målsetninger for D is se m e d le m m e r har merket seg at det tilligger Statskonsult på eget initiativ å ta opp relevante forvaltningsmessige problemstillinger. For å sikre at Statskonsult har økonomisk mulighet til å gå inn i problemstillinger på eget initiativ og på de områder de finner nødvendig, mener d is s e m e d l e m me r at 5 pst. av de bevilgede midler under kap post 01 skal avsettes til dette. D is se m e d le mm e r har merket seg at oppgaveutvalget skal vurdere forvaltningsnivåenes oppgavefordeling og om oppgaveporteføljen kan fordeles på en mer hensiktsmessig måte. D i ss e m e d le mm e r viser til at Stortinget har til behandling et forslag fra Høyre om at utvalgets mandat utvides til også å vurdere antallet forvaltningsnivåer. I denne prosessen ser ikke disse medlemme r bort fra at Statskonsult kan få en viktig oppgave som selvstendig initiativtaker når det gjelder forslag til effektivisering av offentlig sektor. På denne bakgrunn foreslår d is s e m e d le m- m e r at bevilgningen til Statskonsult over kap post 01 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 88,723 mill. kroner Kap Statens informasjonstjeneste K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet i 1998 gjennomførte en brukerundersøkelse i forhold til målene ved etatens omstilling og at rapporten fra denne undersøkelsen viste gode resultater. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Se nt e r p a r t ie t, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ). D e t te f le r t a l- le t foreslår i tråd med dette å redusere kap Statens informasjonstjeneste post 21 med 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 ( ). Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r ti e t viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 4 mill. kroner. D is se m e d le m m e r viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer. K o m it e e n viser til at partistøtten til kommune- og fylkespartier gis for et år av gangen og etter søknad. Søknaden om støtte første året etter valg ansees å gjelde for hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen opplysning i perioden. K o m it e e n merker seg at det ikke stilles betingelser for støtten og at staten ikke fører noen kontroll med disponering av midlene. K o mi te e n viser til at resultatet ved kommune og fylkestingsvalget legges til grunn for beregning av tilskuddet til den enkelte partigruppering. K o m it e e n meiner dei politiske partia har ein sentral plass i vårt folkestyre og parlamentariske system. Offentlege løyvingar til dei politiske partia har som grunnlag å styrkja dette på alle nivå og gjera det mogleg å driva ein brei landsomfattande organisasjon. K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at antall avgitte stemmer under valget 1999 har gått ned fra sist kommune- og fylkestingsvalg. Noe som gjør at stemmestøtten til kommune og fylkespartier, som gis over kap postene 71 og 73, går betraktelig ned dersom satsene ikke økes. F le r ta l le t vil vise til at dette vil føre til en nedgang i det økonomiske grunnlaget for kommune- og fylkespartier, som igjen er en svekkelse av lokaldemokratiet. Fl e r t a ll e t har merket seg at budsjettrammen for kap post 71 og 73 er økt noe for 2000, og går inn for at Administrasjonsdepartementet får i oppgave å utarbeide nye og høyere satser pr. stemme slik den budsjettrammen for kap post 71 og 73 blir brukt fullt ut. F le r t a l le t går også inn for at post 72 og 74 også oppjusteres slik at en bruker hele budsjettrammen innenfor posten.