OMRÅDEREGULERING GEIRANGER MERKNADAR PROSJEKTNR. DATO REV.

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING GEIRANGER MERKNADAR PROSJEKTNR. DATO REV

2 1. Varsel om oppstart av planarbeid Geiranger sentrum Oppstart av planarbeidet og høyring av forslag til planprogram for Geiranger sentrum blei kunngjort i Sunnmørsposten , og det blei sendt brev til aktuelle høyringsinstansar. Merknadar som kom inn ved høyring av planprogrammet, og som gjaldt reguleringsplanen og ikkje planprogrammet, er referert og vurdert her. Prosessen frå oppstart til eit ferdig planforslag har tatt lang tid; nærare to år. Dette skuldast dei mange, samansette og omfattande problemstillingane som planen omfattar. Merknadar og innspel som har kome til kommunen i denne perioden, og som gjeld planområdet, er derfor tatt med som merknadar til planen, sjølv om merknadsfristen har gått ut. 2. Vurdering av merknader 2.1 Merknadar frå offentlege instansar og organisasjonar Fylkesmannen i Møre og Romsdal, brev datert : 1. Tryggleik Fylkesmannen understrekar behovet for tidlege avklaringar av farenivå, eventuelle sikringsbehov og om sikring er gjennomførbart. Deretter må landskaps og opplevingsverdiane vege tungt i val av alternativ og løysningar. Planomtalen må tydeleg vise at tilretteleggingstiltaka vil bidra til å løyse dei problema som det er vist til i planen. Det skal utarbeidast ein risiko og sårbarheitsanalyse som vil omfatte forhold utover flodbølgjefaren. Omsynet til skredfare kan blir svært krevjande å ivareta. Det er nødvendig med tidleg avklaring av farenivå, sikringsbehov og om sikring er mogleg å gjennomføre (praktisk, økonomisk, i forhold til terrenginngrep mv). Vurdering: Planarbeidet er lagt opp i samsvar med tilrådingane frå fylkesmannen. Det er avklart at snøskredfare er den mest omfattande faretypen, etter flodbølgjefare. Det er vidare avklart at det ikkje er mogleg verken økonomisk eller med omsyn til terrenginngrep å skjerme tiltaksområdet mot snøskred. Det vil krevje svært langt ledevollar på inntil 15 m høgde (opplyst av NGI i møte ), noko som både blir svært vanskeleg og kostbart i det bratte terrenget, og som ikkje er foreinleg med landskapsvern av området. Det er i planen konkludert med at dei planlagte tiltaka med kai, gangveg, parkeringsareal og toalett må kunne etablerast trass i at dei delvis går ut over sikkerheitskravet for snøskred, fordi bruken skjer i turistsesongen i sommarhalvåret, og fordi gåande vil få tryggare forhold og sentrum vil avlastast for trafikk. Det er utarbeidd ei risiko og sårbarheitsvurdering for planen, i tillegg til vurdering av flodbølgjefaren.

3 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum 2. Natur og miljøvern Etter plan og bygningslova 1 8 skal det takast særlege omsyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100 metersbeltet langs sjøen. Graden av urørte landformer er sentralt i innskrivingsgrunnlaget for Geirangerområdet i UNESCO lista. Dette gjeld også under havoverflata. Utfyllinga det er lagt opp til med gangveg frå Grandevika til sentrum, samt rassikring og etablering av kai, er store inngrep i eit område som Geirangerfjorden. I forhold til verdsarvstatusen er utgangspunktet å finne løysningar som i minst mogleg grad krev visuell landskapsendring eller endrar dei opphavlege spora etter geologiske prosessar. Når det gjeld gangvegen er Fylkesmannen oppteken av å ha minst mogleg utfylling i strandlinja frå Lausneset mot sentrum. For å gjere ei vurdering av tiltaka opp mot landskapsbiletet er det naudsynt med illustrasjonar av høg kvalitet. Tiltaka må vises frå ulike vinklar, både når det gjeld rassikring, gangveg, kai, mv. Ein må også vise fleire tiltak i same bilete der dette er planlagt. Eit eksempel på dette er der det er aktuelt med både kaianlegg, rassikring og flytting av veg, samt tilrettelegging av gangveg på same område. Planen bør også greie ut om korleis ein skal leggje til rette for at passasjerane frå cruisetrafikken skal velje å gå framfor å nytte motorisert transport på strekninga frå kaia til sentrum, som er på om lag 1,7 km. Planen må søke å finne løysingar som i minst mogleg grad krev visuell landskapsendring eller endrar dei opphavlege spora etter geologiske prosessar. Fylkesmannen er opptatt av å ha minst mogleg utfylling i strandlinja frå Lausneset mot sentrum. Vurdering: Dette er vurdert å vere ivaretatt i planen. Både visuell landskapsendring og konsekvensar på sjøbotnen har samanheng med kor langt ut i sjøen utfyllinga går. Det er lagt vekt på å oppnå eit så lite ruvande tiltak som mogleg. 3. Forureining Det er fornuftig å nytte massar frå rassikringa frå tunnelarbeidet mellom Korsmyra Indreeide til framtidige godkjente tiltak. Kommunen må elles søkje å finne andre prosjekt for å nytte overskotsmasse ut over det som er naudsynt for nemnte tiltak. For tiltak i område med forureina sjøbotn skal ein søkje fylkesmannen om løyve til tiltak etter forureiningslova. Vurdering: Merknaden er tatt til vitande. 4. Støy Støytilhøva må avklarast. Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442, med tilhøyrande rettleiar, skal leggast til grunn for all arealplanlegging og utbygging. side 2

4 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum Vurdering: Støytilhøve er vurdert av Sweco, og støysoner er innarbeidd i planen. 5. Barn og unge Fylkesmannen legg til grunn at barn og unge sine interesser blir tatt vare på, jf. 5 1 i plan og bygningslova. Planen må sikre/dokumentere tilgang til gode og funksjonelle uterom som er eigna for leik og rekreasjon. Vurdering: Dette er vurdert i vere ivaretatt i planen. 6. Universell utforming Planen må ta omsyn til prinsippet om universell utforming. Vurdering: Dette er lagt inn som eit krav i føresegnene. Møre og Romsdal fylkeskommune, brev datert : Fylkeskommunen har ein merknad som gjeld kulturminne frå nyare tid. Kulturlandskap og historiske vegar må vurderast under kulturminne i planen, saman med andre kulturminne utanfor rapporten sitt registreringsområde, som eldre bebyggelse på Grande og Homlung. Vurdering: Dette er vurdert å vere ivaretatt i planen. NVE, brev datert : NVE til at det tidleg i planarbeidet vert lagt vekt på å vurdere kva areal det er mogeleg å sikre mot skred. NVE påpeikar av faresoner med sannsyn 1/1000 og 1/100 bør kartleggast, dersom det ikkje er gjort. NVE støttar vurderinga om at byggeareala etter TEK og 7 4 blir bygd opp etter arealbruk/funksjon. Men dei meiner det også bør gjerast greie for kva planen opnar for av utbygging for dei ulike funksjonane i dei ulike byggeområda. NVE krev at flaumfare frå elva gjennom planområdet blir eit tema i ROS analysen. Dei rår vidare til at det blir tatt omsyn til venta klimaendringar i planlegginga, som auka flaumvassføring. Flaumfare frå elva gjennom planområdet må vere eit tema i ROS analysen. NVE rår til at det blir teke omsyn til venta klimaendringar i planlegginga. NVE meiner at konsekvensar av planen for verneverdiane i Geirangerelva må inngå som tema i konsekvensutgreiinga. Vurdering: Dette er vurdert i vere ivaretatt i planen. Sjå også merknad frå fylkesmannen. side 3

5 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum Vegvesenet, brev datert : Vegvesenet har ikkje merknadar til planprogrammet. Kystverket, brev datert : Kystverket har ikkje merknadar til planprogrammet. Direktoratet for mineralforvaltning, epost sendt : Direktoratet for mineralforvaltning har ikkje merknadar til planprogrammet. Ålesundsregionens Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM), epost sendt : ÅRIM ber om at det blir sett av plass for sentralt plasserte returpunkt av avfall, og ønskjer at det blir sett av eit område for lagring og omlasting av avfall. Dei viser til ei felles renovasjonsforskrift for kommunane, og krav til renovasjonsteknisk planlegging. Plandokumenta må derfor beskrive planlagt renovasjonsløsning. Vurdering: Det er pr i dag ikkje avklart kvar eit returpunkt for avfall skal plasserast. Planen legg til rette for at eit returpunkt for avfall kan utviklast ved den eksisterande reinsestasjonen ved ferjekaia. Her er det miljøstasjon i dag. Det er stilt krav om at ei eventuelt returpunkt må etablerast på ein slik måte at det framstår ryddig og ikkje sjenerande for omgivnadane. Ei alternativ lokalisering er på tomta til den planlagde brannstasjonen søraust for Fjordsenteret. Her er det betre plass og ein kan oppnå betre skjerming av anlegget. Det er ikkje funne aktuelt areal for omlasting av avfall innanfor planområdet. Planlagt renovasjonsløysing er omtalt i planen. Merknaden er vurdert å vere tatt til følgje. Vegkulturgruppa 63, brev datert Vegkulturgruppa 63 er ei frivillig arbeidsgruppe som vil sette fokus på kulturminna i og rundt Geiranger. Målsettinga til gruppa er å prøve å få fram igjen naturgitte og kulturelle verdiar i området, i samsvar med retningslinjene for verneområdet, Verdsarv og Nasjonal Turistveg / verna veganlegg. Arbeidsgruppa sorterar under Geiranger Turist og Næringslag. Vegkulturgruppa viser til gjeldande reguleringsplan, Forvaltningsplanen for Vestnorsk fjordlandskap del nord (2008) og UNESCO sin verdsarvstatus som eit godt bakteppe for vern, men saknar oppfølging av i forhold til historiske objekt og uteareal. Det synes heller ikkje å vere sett i gang konkrete tiltak etter kulturminneregistreringa Asplan Viak gjorde i Dei meiner det må fokuserast på oppfølging/ gjennomføring av aktuelle tiltak. Dei nemner særskilt gamleskulen i sentrum, MIL stasjonen i sentrum og kraftsverkbygninga på Gjørva, og ber om at dei blir sikra vern i ny reguleringsplan. Dette vil også gjelde andre objekt eller areal som er registrert tidlegare, mellom anna gjennom kulturminneregistreringa frå Dei peikar også på behovet for informasjon og/ eller skilting av kulturminne i Geiranger for området mellom Norsk Fjordsenter og sentrum. side 4

6 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum Vurdering: Det følgjer ingen midlar med ein reguleringsplan, den fastset berre korleis eit areal skal brukast, og vilkår for bruken. I planframlegget er det lagt inn hensynssoner for bevaring av kulturminne i samsvar med kulturminneregistreringa frå 2007, fredingsvedtak og SEFRAK registrering. Dei tre konkrete kulturminna som er nemnt inngår i hensynssoner for bevaring, med unntak av MIL stasjonen. Her er det regulert til parkering, i samsvar med etablert bruk. 2.2 Merknadar frå private Geir Gjørva, epost sendt Geir Gjørva fleire innspel til arealbruken i planen: Parkeringsanlegg fjell eller på tilgjengelig areal i sentrumsområdet. Gå /friområde må sikrast og tilretteleggast i sentrumsområda. Foreslår å regulere inn tursti frå Mørkja langs Vesteråsfjellet via Mjelkeslettene til sentrum. Foreslår område for friluftsaktivitetar/sport med tilhøyrande parkering på Gjørvaøyrane, samt bussparkering og personbilparkering på Gjørva. Det bør reservarast eit område for startplass for ei gondolbane til ein av fjelltoppane. Foreslår å regulere inn helikopterlandingsplass for ambulanse og annan nødvendig transport. Foreslår badeplass ved Gjørvaøyrane eller på nordsida av fjorden og ny marina/molo rundt eksisterande gjestehamn og privat brygge. Sikre areal for utviding av eksisterande ferjekai, og regulere område for cruisekaier mellom ferjekaia og Lausneset. Regulere inn venteplass for bussar. Regulere gangveg mellom sentrum og Grande. Vurdering: Av dei tiltaka som er nemnt er parkeringsanlegg i fjell, bussparkering i Grandevika og gangveg sentrum Grande lagt inn i planen. Vidare er badeplass ved Gjørvaøyrane regulert, det er regulert offentleg friområde langs Geirangerelva, og det same gjeld gangstien mellom sentrum og Melkesletta. Kai mellom ferjekaia og Lausneset er vurdert i planen, men forslaget til plassering av kai er mellom Lausneset og Grande. Småbåthamna kan utvidast sørvestover, og betre skjerming av hamna i form at betongbrygger er mogleg. Gjørvaøyrane er regulert til landbruksområde, som i dag på grunn av skredfare større enn 1:1000. Nye parkeringsplassar for bussar og personbilar er i planen lagt utanfor sentrum, i tillegg til den regulerte parkeringstunnelen. Eksisterande parkeringsplass ved butikken har fått ei meir effektiv utnytting enn i dag, og bussparkeringa er flytta og frigir meir plass til personbilar. Eit område for sport og friluftsaktivitetar på Grandeøyrane er ikkje lagt inn. Gondolbane er ikkje vurdert, og ser elles ut til å vere urealistisk med tanke på skredfare. For eventuell innregulering av eit startpunkt, ville eit utarbeidd skisseprosjekt måtte danne grunnlag. Det har ikkje kome signal frå vegvesenet om behov for utviding av ferjekaia. Denne er lagt inn i planen i samsvar med dagens situasjon. side 5

7 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum Særskilt helikopterlandingsplass er ikkje innregulert. Helikopter i nødvendig ærend landar i dag på Vinje, ved Fjordsenteret eller på Geiranger camping dersom forholda ligg til rette. Det er ikkje vurdert å vere behov for innregulering av ein særskilt helikopterlandingsplass. Geiranger Camping, : Geiranger Camping, som er lokalisert ved elveosen i sentrum, har kome med eit innspel som gjeld utviding av regulert campingareal på sørsida av elva, i samsvar med etablert bruk. Dei ønskjer også ei bru inne på campingplassen, for å binde plassen betre saman. Vurdering: Dette er tatt inn i planen. Grande Fjord Hotel, brev datert Grande Fjord Hotel har ønske om å få regulert areal til utviding av hotellet nordover, samt å kunne omdisponere den gamle driftsbygninga/løa til servicebygg. Vurdering: Reguleringsformåla gir rom for den ønska arealbruken, og flodbølgjevurderingane konkluderar med at området må få utviklast vidare. Men skredfaren legg avgrensingar på arealbruken utan sikringstiltak. Det er moglegheita for sikringstiltak som vil legge avgrensingar på arealbruken. For hotell er det neppe realistisk å oppnå sikring på grunn av at bygget hamnar i sikkerheitsklasse S3. Eit servicebygg vil hamne i sikkerheitsklasse S2, og der er det truleg meir aktuelt å oppnå tilfresstillande sikring. Terje Rusten, epost sendt Terje Rusten kjem meiner det bør regulerast inn gangveg/fortau på utsida av vegen mellom sentrum og Hotel Union, av omsyn til trafikktryggleiken for dei mange gåande på denne strekninga. Vidare har han innspel om gangveg mellom eit eventuelt aktivitetsområde på Gjørvaøyrane og Maråkbrua, samt tilbakeføring av Gjørvaelva, som ei sideelv til Storelva. Vurdering: Gangveg/ fortau på utsida av Geirangervegen er vanskeleg å få godkjend på grunn av at veganlegget er freda. Planen legg opp til at vegen Melkesletta og sti ned til Hotell Geiranger kan nyttast som alternativ til fortau. Aktivitetsområde på Gjørva er ikkje lagt inn i planen på grunn av skredfare større enn 1:1000. Sideelva til Storelv (Geirangerelva) kan reetablerast innanfor landbruksområdet, dersom det ikkje kjem i konflikt med Geirangerelva som verna vassdrag. SeaWalk Geiranger AS v/ Robert Monsen, epost SeaWalk Geiranger ber om at området med den etablerte SeaWalken ved tenderbryggene til Stranda hamnevesen blir inkludert i planen, slik at SeaWalk kan få permanent løyve til å ligge der. side 6

8 Merknadsvurdering planprogram Geiranger sentrum Vurdering: Eit område for hamneterminal og flyttbart ilandstigningsanlegg er lagt inn i planen der SeaWalk er plassert i dag. Området er merka SHT1 på plankartet. Audun Maråk, epost : Han ber om omregulering av eit areal på Gjørvahaugane til bustadtomt. Arealet på omlag 1,3 mål ligg i tilknytning til Gjørvahaugane bustadfelt, grensande til bl.a. Gjørvadhaugane 44 og Gjørvahaugane 49. Arealet ligg rassikkert og som ein naturleg del av Gjørvahaugane bustad, og har ingen verdi som landbruksareal. Vurdering: Området er vurdert å vere for bratt for tilkomstveg, og å få ei for stor eksponering mot fjorden, med plassering av bygga høgare enn dagens bebyggelse. Sjå vurdering i kapittel 7.8 i planomtalen. Fonc Holding AS v/ Finn Christophersen, epost Ønsker å gjenoppbygge den gamle Palmarbua på gnr 114/33 ved Hotell Geiranger. Palmarbua har tidlegare brent ned og er fjerna. Vurdering: Det aktuelle området er utsett for rasfare større enn 1/1000, og er ikkje foreslått som byggeareal. Innspel om overdekt bussparkering Etter eit møte med busselskapa i Geiranger, har det blitt utarbeidd forslag om eit kombinert rasoverbygg over fylkesvegen og bussgarasje ved ferjekaia. Taket på overdekninga er tenkt nytta til personbilparkering om sommaren. Vurdering: Forslaget er vurdert som eit innspel til reguleringsplanen. Forslaget vil gå inn i landskapsvernområdet i vestre del, og vil gi høge fjellskjeringar. Eit slikt tiltak vil krevje meir detaljert prosjektering for å avklare utforming og avbøtande tiltak med tanke på landskapsmessige konsekvensar, og slikt grunnlag ligg ikkje føre. Det er derfor ikkje tatt inn i planen. I dette området viser planen bussparkering i dagen, i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Forslag til overdekt bussparkering ved ferjekaia. side 7

9 Plot arkitekter As Aktsomhetskart og flomsonekartlegging av Geirangerelva Utgave: 1 Dato:

10 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Plot arkitekter Aa Rapporttittel: Aktsomhetskart og flomsonekarlegging av Geirangerelva Utgave/dato: 1/ Filnavn: Rapport.doc Arkiv ID Oppdrag: Oppdragsleder: Petter Reinemo Avdeling: Vann og miljø Fag Hydrologi Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Haregewoin Haile Chernet Asplan Viak AS Asplan Viak AS

11 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Plot Arkitekter As for å utarbeide aktsomhetskart for flom og flomsonekart for nedre deler av Geirangerelva. Grete Valen Blindheimm har vært kontaktperson for oppdraget. Petter Reinemo har utført arbeidet og vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Petter Reinemo Oppdragsleder Haregewoin Haile Chernet Kvalitetssikrer Asplan Viak AS

12 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Flomberegning Nedbørfelt Tidligere beregninger og oppdatering av dimensjonerende flommer Fordeling av vannføring til sideløp Tidligere flomhendelser Aktsomhetssone Beskrivelse av aktsomhetskart Metode Resultater og aktsomhetskart for flom Hydraulisk modell Metode Grunnlagsmateriale Oppsett av modell Kalibrering Kjøring av modell Dimensjonerende vannlinje i elv Sensitivitetsanalyse av modell Havnivå Dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil Flomsonekart Beskrivelse av flomsonekart Metode Kart som viser 20-, 200- og 1000-årsflom Anbefalt sikkerhetsmargin ved bruk av flomsonekartet Overordna forslag til tiltak for å øke flomsikkerheten mot Geirangerelva Referanser Vedlegg...23 Asplan Viak AS

13 4 1 INNLEDNING I forbindelse meg Reguleringsplan for Geiranger er det utarbeidet aktsomhetskart for flom og flomsonekart for nedre del av Geirangerelva. Aktsomhetskartet er utarbeidet fra Union Hotel og ned til området der flomsonekartleggingen starter. Hensikten med aktsomhetskartet er å vise hvilke områder som potensielt kan være utsatt for flom. For nedre del av Geirangerelva er det gjort en fullskala flomsonekartlegging. På disse kartene er faregraden tallfestet i henhold til krav til flomsikkerhet gitt i TEK Sikkerhet mot flom og stormflo. I flomsonekartene er det også tatt hensyn til høy vannstand i sjø. Flomsonekartene og benyttede stormfloverdier tar hensyn til foreliggende klimaframskrivinger frem mot år Figur 1 viser områdebegrensning for aktsomhetskartet og flomsonekartene. Figur 1: Figuren viser områdebegrensningen til oppdraget. Asplan Viak AS

14 5 2 FLOMBEREGNING Dimensjonerende flommer for Geirangerelva er tidligere beregnet i NVE (2014) på oppdrag for Norsk Fjordsenter AS. Beregningene fra 2014 ble gjort rett oppstrøms det aktuelle planområdet slik at dimensjonerende vannmengder vil være tilnærmet identiske som ved elvas utløp til fjord. Det er tatt utgangspunkt i beregningene fra Nedbørfelt Nedbørfeltet til Geirangerelva er vist på figur 2. Feltparameterne er gitt i tabell 1. Figur 2: Nedbørfeltet til Geirangerelva ved utløpet til fjorden (nevina.nve.no). Tabell 1: Utvalgte feltparametere for Geirangerelva ved utløpet til fjorden. Feltareal Eff. Sjø Bre qn* Høydeint. Elv [km 2 ] [%] [%] [l/s*km 2 ] [moh] Geirangerelva 84,2 0,3 6,7 61, Asplan Viak AS

15 6 2.2 Tidligere beregninger og oppdatering av dimensjonerende flommer Dimensjonerende flommer for Geirangerelva er tidligere beregnet i NVE (2014) på oppdrag for Norsk Fjordsenter AS. Beregningene fra 2014 ble gjort rett oppstrøms det aktuelle planområdet slik at dimensjonerende vannmengder vil være tilnærmet identiske ved utløp til sjø. Det ekstra bidraget i feltareal nedstrøms Norsk Fjordsenter har ubetydelig/ingen innvirkning på dimensjonerende flommer. Dette da det ekstra arealet er svært lite (0,5 km 2 ), samt at det ligger helt nedstrøms i vassdraget og kan derfor ofte være drenert når flomtoppen i elva forekommer. I NVE (2014) ble spesifikk middelflom satt på bakgrunn av målinger ved stasjon 98.4 Øye nedbørfelt. Høsten 2014 forekom en større flom i vassdraget og referansevassdragene som ikke er inkludert i flomberegningene fra Det er derfor gjort en ny analyse av data fra 98.4 Øye nedbørfelt der 2014-flommen er inkludert i beregning av middelflom. Analysen gir en økning av spesifikk middelflom på 5 l/s*km 2. For frekvensfordeling er det valgt å benytte fordeling gitt av regionale flomformler for Årsflom (K2), da den gir best tilpasning i forhold til analyser gjort av data fra referansefeltet i området. Tabell 2 gir oppdatert spesifikk døgnmiddelflom og frekvensfordeling for Geirangerelva. Tabell 2: Spesifikk middelflom (døgnmiddel) og frekvensfaktorer benyttet for Geirangerelva. Vassdrag q M [l/s*km 2 ] Q 20/Q M Q 200/Q M Q 1000/Q M Geirangerelva 417 1,6 2,3 2,7 Som i NVE (2014) benyttes det et forholdstall på 1,58 som beskriver forholdet mellom momentanflom og døgnmiddelflom samt et klimatillegg på 20%. Tabell 3 gir oppdaterte dimensjonerende vannmengder for Geirangerelva. Tabell 3: Dimensjonerende kulminasjonsflommer for Geirangerelva inkludert klimatillegg. Vassdrag Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] Q 1000 [m 3 /s] Geirangerelva Fordeling av vannføring til sideløp Ved Homlungsvegen 17 tar et sideløp av fra Geirangerelva. Sideløpet ligger tørr i normalsituasjoner. I flomsituasjoner vil en større vannmengde gå i sideløpet noe som må tas hensyn til i flomsonekartleggingen. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av flomvannføringen som går i sideløpet ved flom. Basert på en skjønnsmessig vurdering av strømningsretninger og estimert vannstand rett oppstrøms elvesplittingen er det vurdert at ca 5% av flomvannføringen kan gå i sideløpet. Det er en stor grad av usikkerhet i betraktningen noe som blir tatt hensyn til videre i analysen. Asplan Viak AS

16 7 3 TIDLIGERE FLOMHENDELSER Det er innhentet informasjon fra lokale om tidligere flommer på den aktuelle elvestrekningen. Lars Maråk (Geiranger Camping) og Tor H. Hole har bistått med informasjon. Sammendrag og hovedpunkter fra innsamlet informasjon om flommer i Geirangerelva er gjengitt under. Det har tidligere ikke vært kjente situasjoner der flommen har gått utover elveløpet i tilknytning til campingplassen. Høstflommen 2014 var en spesielt stor flom, men det var god klaring mellom vannlinje i elva og underkant bru for kjørebrua ved campingplassen. Klaringen anslås å ha ligget på ca 1 meter mellom vannlinja og underkant bru. På midten av 80-tallet var det også en større flom i vassdraget. Kapasiteten i elveløpet ble heller ikke her overskredet og klaring mellom vannlinje og underkant var ca 0,5 meter (mindre klaring enn under flommen, og vannet «skvulpet» opp mot underkant av brubanen). Det er ikke registrert problemer i forbindelse med massetransport i vassdraget. I forbindelse med sideløpet til Geirangerelva ved campingplassen har det vært problemer i forbindelse ved flom. Under 2014-flommen ble det benyttet gravemaskin for holde løpet åpent. Sideløpet er i stor grad gjengrodd noe som kan være en årsak til begrenset kapasitet. I 1985 var det, basert på data ved 98.4 Øye nedbørfelt, en flom i området som kan ha vært i omtrent samme størrelsesorden som 2014-flommen. Måledata fra 98.4 Øye nedbørfelt viser at og 2014-flommen mest sannsynlig er de to største flommene som har opptrådd i området de siste 50 årene. Måledataene ved 98.4 Øye nedbørfelt stemmer godt overens med lokalinformasjonen. Ut fra informasjon om tidligere flommer virker flomsikkerheten historisk sett å være god for området. Kapasiteten på selve elveløpet har vært tilfredsstillende med god klaring mot sideområdet. Under flommen i 1985-flommen nådde vannet nesten opp mot underkant av kjørebrua. Det er grunn til å tro at oversvømmelser kan forekomme dersom kapasiteten til brua overskrides. Figur 3 viser et bilde fra 2014-flommen av kjørebrua ved Geiranger camping. Figur 3: Kjørebrua ved Geiranger camping under høstflommen (Foto: Tor H. Hole.) Asplan Viak AS

17 8 4 AKTSOMHETSSONE 4.1 Beskrivelse av aktsomhetskart Et aktsomhetskart for flom viser området som potensielt kan være utsatt for flom. Det vil si at de viser om en fare kan være tilstede eller ikke. Kartene blir ofte brukt i forbindelse med ROSanalysen. Der bebyggelse ligger utenfor aktsomhetssonen er det ikke nødvendig med detaljerte flomfarevurderinger. For en mer detaljert beskrivelse av aktsomhetskart og bruken av de henvises det til NVE retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (NVE, 2011). For Geirangerelva er det utarbeidet et aktsomhetskart for flom som går bra Union Hotell og ned til der flomsonekartleggingen starter (se figur i innledning). 4.2 Metode Aktsomhetskart kan ha ulik detaljeringsgrad, avhengig av hva slags ressurser som blir lagt ned og bakgrunnsinformasjon som foreligger. For Geirangerelva er det valgt å utarbeide aktsomhetskartet ved bruk av konservative vannlinjeberegninger og kartstudier. Det er satt opp en Hec-Ras modell (se kapittel 5.1) av den aktuelle elvestrekningen basert på en terrengmodell bygd opp av høydekurver med 1-meter ekvidistanse (fra SOSI-data). Ved oppsett av modellen er det benyttet konservative verdier for ruhet i elveløpet (Manningstall på 15 i hovedløpet, og 10 på sidekanter). Modellen er kjørt for en 1000-årsflom inkludert klimatillegg og med underkritisk strømning (ut fra elvas helning forventes det i større grad overkritisk strømning, slik at en underkritisk modellkjøring vil være konservativ). Basert på beregnet vannlinje er det lagt på en sikkerhetsmargin på mellom 1 og 3 meter over beregnet 1000-årsvannlinje. Hvilket tillegg som er valgt er vurdert skjønnsmessig for hvert tverrprofil basert på estimerte vannhastighet, fall i elva og flyfoto. 4.3 Resultater og aktsomhetskart for flom Tabell 4 angir beregnet aktsomhetsnivå i hvert tverrprofil der også benyttet sikkerhetsmargin er angitt. Profilene henviser til figur 4 der også aktsomhetssonen er vist. Tabell 4: Aktsomhetsnivåer og benyttet sikkerhetsmargin. Profil [nr] Aktsomhetsnivå [moh] 1 10, , , , , , , ,6 1 Sikkerhetsmargin [m] Asplan Viak AS

18 9 Figur 4: Aktsomhetssone flom med benyttede tverrprofiler. Asplan Viak AS

19 10 5 HYDRAULISK MODELL Som utgangspunkt for flomsonekartleggingen er det satt opp en Hec-Ras modell av den aktuelle elvestrekningen. Modellen er kalibrert på bakgrunn av foreliggende informasjon og kjørt for dimensjonerende flommer for å angi dimensjonerende vannlinjer. 5.1 Metode I beregning av vannlinje er programvaren Hec-Ras benyttet. Hec-Ras er en programvare utviklet av U.S. Army. Programmet benytter energimetoden eller momentmetoden for å beregne vannlinje og hydrauliske parametere fra et tverrsnitt til det neste. Hec-Ras er et endimensjonalt program og kan både kjøres med stasjonær og ikke-stasjonær strømning. Inngangsparameterne til modellen er geometri (tverrprofiler til elva, elvebanker og konstruksjoner), ruhet, grensebetingelser og vannføring. 5.2 Grunnlagsmateriale Som grunnlagsmateriale for de hydrauliske beregningene er det tatt utgangspunkt i flyfoto av området, kartdata (SOSI-filer), laserdata for området (fra Statens kartverk) og oppmåling av tverrprofiler og bruer med GPS. I tillegg har bilder fra tidligere flommer og samtaler med lokalkjente gitt viktig bakgrunnsinformasjon for arbeidet. 5.3 Oppsett av modell Geometrien i modellen er satt opp på bakgrunn av oppmålte tverrprofiler og bruer i elveløpet og en terrengmodell for tilgrensende områder basert på SOSI-data. Laserdataene virket for større deler av området å ha begrenset kvalitet (få terrengpunkter). Benyttede tverrprofiler for Geirangerelva og sideløpet er vist på figur 5. Asplan Viak AS

20 11 Figur 5: Tverrprofiler benyttet i Hec-Ras modell av Geirangerelva. I selve modellen er det supplert med interpolerte profiler i tilknytning til bruene. Asplan Viak AS

21 Kalibrering Den hydrauliske modellen er kalibrert opp mot 2014-flommer i Geirangerelva. Bildemateriale fra flommen og en estimert vannføring i Geirangerelva basert på nærliggende målestasjoner gir grunnlag for kalibreringen For estimering av flomvannmengden i Geirangerelva 28. oktober 2014 er data fra målestasjon 98.4 Øye nedbørfelt analysert. Nedbørfeltet grenser til Geirangerelva og har mange av de samme feltegenskapene. Figur 6 viser lokaliseringen til nedbørfeltene. Figur 6: Figuren viser nedbørfeltet til Geirangerelva og til målestasjon 98.4 Øye Nedbørfelt (NVE, 2014). Tabell 5 viser data fra 2014-flommen ved stasjon 98.4 Øye nedbørfelt. Tabell 5: Måledata fra 98.4 Øye nedbørfelt for 28. oktober Vassdrag Feltareal [km 2 ] Q døgn [l/s*km 2 ] Q kulm [l/s*km 2 ] 98.4 Øye nedbørfelt Det antas at data ved 98.4 Øye nedbørfelt under 2014-flommen kan være representativ for spesifikk flomvannføring i Geirangerelva for samme tidsrom. Dersom det antas at den spesifikke kulminasjonsvannføringen i de to feltene var i omtrent samme størrelsesorden gir det en vannmengde på 95 m 3 /s i Geirangerelva. Denne vannmengden tilsvarer i overkant av en 20-årsflom (uten klimatillgget). Asplan Viak AS

22 13 Flommen ved Øye nedbørfelt kulminerte ca klokken 17, 28. oktober. På bakgrunn av feltparameterne er det grunn til å tro at flommen kulminerte noe tidligere i Geirangerelva, men dette er vanskelig å bevise. I den aktuelle perioden varierte vannstanden i sjøen mellom fra +1,14 til -0,43 moh (NN54) (havnivaa.no). Ved kalibrering av modellen er det valgt å benytte middelverdi for havnivå og nedstrøms grensebetingelse i den aktuelle perioden, som tilsvarer +0,35 moh. Bilder fra flommen viser at vannlinja ved kjørebrua hadde en kotehøyde på ca kote +1,5 + 1,9 moh på oppstrøms side under flommen. Nivået er usikkert, men er det beste grunnlaget som foreligger for kalibrering av modellen. På bakgrunn av vurdering av elva, fallforhold og bilder fra 2014-flommen virker elva å ha en overkritisk strømning helt ned til sjøen. Den overkritiske strømningen forutsetter at vannivået ikke stuer opp ved bruene. Ut fra bildemateriale fra 2014-flommen virker kjørebrua å ha liten innvirkning på vannlinja for situasjoner der vannlinje ligger godt under underkant av brubane. På bakgrunn av dette er modellen kalibrert med overkritisk strømning på hele strekningen. Froude tallet varierer mellom 1,51 til 2,2 noe som underbygger påstanden om overkritisk strømning. Basert på kalibreringen blir det benyttet et Manningstall på 40 i elveløpet og 15 på sidekantene for hovedløpet. Et Manningstall på 40 kan i utgangspunktet virke noe høyt, men utfra utformingen til elveløpet er tallet vurdert å være realistisk. På strekningen har elva få energidrepende elementer og er forholdsvis rett. I praksis vil de nevnte forholdene øke Manningstallet. I sideløpet er et Manningstall på 20 benyttet i elveløpet. 5.5 Kjøring av modell Som oppstrøms grensebetingelse er «kritisk strømning» benyttet da det virker mest hensiktsmessig. Som nedre grensebetingelse benyttes verdi for ett-års stormflo hentet fra havnivaa.no som tilsvarer 1,42 moh (NN54). Modellen er kjørt for overkritisk strømning i hovedløpet. For vannføringer der vannlinjen når opp til nivået til underkant av bru ved Geiranger camping er strekningen kjørt med et mikset strømningsregime. Tilnærmingen er valg på bakgrunn av vurdering av bruas innvirkning på vannstrømmen. Sideløpet er kjørt for underkritisk strømning. I utgangspunktet forventes det her et mikset strømningsregime, men ettersom det er vanskelig å forutse hvor endringene mellom overkritisk og underkritisk strømning vil forekomme er beregningene gjort konservativt med underkritisk strømning. Den konservative vurderingen henger sammen med betraktningene gjort i kapittel 2,3. For dimensjonerende 20-årsflom har vannlinjen god klaring til nivået til underkant bru ved Geiranger camping. For dimensjonerende 200- og 1000-årsflom virker kapasiteten til brua derimot å være begrenset. Modellen er for vannmengdene kjørt med brubane og med et mikset strømningsregime. Asplan Viak AS

23 Dimensjonerende vannlinje i elv Tabell 6 gir dimensjonerende vannlinje for 20-, 200- og 1000-årsflom. I tilfeller der modellen gir at nedstrøms tverrprofil har et høyere vannivå enn oppstrøms er samme vannivå angitt i oppstrøms profil som nedstrøms (kan blant annet skyldes vannstandssprang og hastighetsendring). Profilene refererer til figur 5 og gir grunnlagt for flomsonekartleggingen. Tabell 6: Bergende dimensjonerende vannlinjer i Hec-Ras. Profilene referer til figur 5. Profil H20 [moh] H200 [moh] H1000 [moh] Sensitivitetsanalyse av modell Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse av den hydrauliske modellen der ruheten er økt med 20% ved en 200-årsflom. Dette er gjort for å undersøke usikkerheten til beregningene. Sensitivitetsanalysen gir en økning i vannlinje som varierer fra 0 30 cm. Asplan Viak AS

24 15 6 HAVNIVÅ I de lavereliggende områdene vil dimensjonerende flomnivå i stor grad være bestemt av stormflo i sjø. Ut fra foreliggende framskrivninger er det laget flomsoner basert på angitte stormflo-nivåer. Disse flomsonene/havnivåene er inkludert i flomsonekartet sammen med tilsvarende gjentaksintervall for flom i elva. Miljødirektoratet (2015) presenterer 20-, 200- og 1000-års stormflonivåer for alle norske kystkommuner. Forventet havnivåstigning frem mot år 2100 er også presentert. I henhold til stortingsmelding (2012) anbefales det å benytte klimascenariet RCP 8.5. Middelestimatet for havnivåstigning frem mot år 2100 er 48 cm. Tabell 7 gir dimensjonerende sjøvannstand for Geiranger. Høydene tar ikke hensyn til bølgepåvirkning. Tabell 7: Dimensjonerende sjøvannstand for Geiranger for år års stormflo 200-års stormflo 1000-års stormflo Geiranger, år Geiranger, år Asplan Viak AS

25 16 7 DIMENSJONERENDE FLOMNIVÅ I HVERT TVERRPROFIL Høyeste vannstand gitt fra den hydrauliske modellen av Geirangerelva og havnivå angir dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil. Tabell 8 under angir flomnivå i hvert profil for 20-, 200- og 1000-årsflom. Tabell 8: Dimensjonerende flomnivå i hvert tverrprofil. Tabellen angir høyeste nivå gitt av hav og hydraulisk modell for elva. Profil H20 [moh] H200 [moh] H1000 [moh] Asplan Viak AS

26 17 8 FLOMSONEKART 8.1 Beskrivelse av flomsonekart I et flomsonekart er faregraden tallfestet med opplysninger om årlig sannsynlighet for flom. I byggteknisk forskrift (TEK10) er det angitt sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder. Det er delt inn i 3 sikkerhetsklasser etter konsekvens (F1, F2 og F3) der hver sikkerhetsklasse er gitt en største nominelle årlige sannsynlighet for flom. Den årlige sannsynligheten tilsvarer 1/20, 1/200, 1/1000. På bakgrunn av sikkerhetsklassene mot flom gitt i TEK 10 er det utarbeidet flomsonekart for 20-, 200-, og 1000-årsflom. For en mer detaljert beskrivelse av flomsonekart og bruken av de henvises det til NVE retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (NVE, 2011). 8.2 Metode Basert på SOSI-data for området med høydeinformasjon er det bygget opp en terrengmodell i ArcGis. Det er laget en rastermodell med cellestørrelse på 1*1meter. Ut fra tverrprofilene og beregnet vannstand for en gitt returperiode (eks 200-årsflom) i hvert profil er det interpolert opp en flomflate (raster) mellom tverrprofilene i ArcGis. Denne flomflaten er videre «trukket fra» terrengmodellen slik at områder der flomnivå er høyere enn terreng fremkommer og en flomsone er dannet. Flomsonen er videre tilpasset manuelt utfra generelle vurderinger. Planområdet grenser mot sjøen og det er grunn til å tro at høy vannstand i sjø i stor grad kan påvirke området. Basert på terrengmodellen er det undersøkt hvilke områder som ligger lavere enn en dimensjonerende sjøvannstand (eks +2,37 moh for 200-års stormflo). Analysen gir et flomkart for dimensjonerende stormflonivåer. Ved å kombinere/slå sammen flomsonekartet basert på Hec-Ras modellen av Geirangerelva og flomsonekartet gitt av dimensjonerende stormflo er et samlet flomsonekart for planområdet generert. I flomsonekartene er utbredelsen til dimensjonerende havnivå vist med en stiplet blå linje. Asplan Viak AS

27 Kart som viser 20-, 200- og 1000-årsflom Under er utsnitt av flomsonekartene for 20-, 200, og 1000-årsflom for planområdet vist. Stiplet blå linje angir havnivå for gitt returperiode. Flomsonekart 20-årsflom: Figur 7: Flomsonekart for 20-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 20-års stormflo. Asplan Viak AS

28 19 Flomsonekart 200-årsflom: Figur 8: Flomsonekart for 200-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 200-års stormflo. Flomsonekart 1000-årsflom: Figur 9: Flomsonekart for 1000-årsflom. Stiplet blå linje angir havnivå for 1000-års stormflo. Asplan Viak AS

29 Anbefalt sikkerhetsmargin ved bruk av flomsonekartet For å ta hensyn til usikkerhet i beregningene anbefales det å legge på en sikkerhetsmargin på 40 cm på alle beregnede vannlinjer (tabell 8). Tillegget på 40 cm er vurdert å være hensiktsmessig på bakgrunn av høye vannhastigheter i elva og sensitivitetsanalysen i kapittel 5,7. Asplan Viak AS

30 21 9 OVERORDNA FORSLAG TIL TILTAK FOR Å ØKE FLOMSIKKERHETEN MOT GEIRANGERELVA Som det fremkommer av de hydrauliske beregningene av Geirangerelva har kjørebrua begrenset kapasitet for en 200-årsflom slik at oversvømmelser av nærliggende områder vil kunne forekomme. Beregningene viser at kapasiteten i selve elveløpet er tilstrekkelig for en 200-årsflom, men problemene vil kunne oppstå når vannlinja når høyere enn nivået til underkant av brubanen. Tiltak for å øke flomsikkerheten vil være å utbedre brua slik at større vannmengder kan passere før kapasiteten overskrides. Det ble under 2014-flommen registrert problemer med kapasiteten til sideløpet. Et effektivt tiltak vil være å renske løpet for vegetasjon slik at friksjonen reduseres. Det kan også være aktuelt å utvide elveløpet eller bygge en voll mot tilgrensende arealer. Asplan Viak AS

31 22 10 REFERANSER NVE, 2014: Flom- og vannlinjeberegning for Geirangerelva ved Norsk Fjordsenter. NVE Oppdragsrapport b Petter Reinemo og Per Ludvig Bjerke. NVE, 2011: Flaum- og skredfare i arealplaner. NVE retningslinjer Miljødirektoratet, 2015: Stortingsmelding,2012: Sea Level Change for Norway. Past and Present Observations and Projections to NCCS report no. 1/2015 Meld.St.15. Hvordan leve med farene om flom og skred. Asplan Viak AS

32 23 11 VEDLEGG Oppmålte profiler/punkter med GPS: Figur: Figuren viser punkter/profiler som er målt opp med GPS. Asplan Viak AS

33 Områderegulering Geiranger sentrum Konsekvensutredning på tema naturmangfold for terrestriske miljøer Rapport MU

34 Forsidebilde Grandeelva nær sentrum, med tilhørende landskap inntil. Engbakken i bakgrunnen har fremdeles rester av en artsrik engflora og er regnet som en verdifull naturtype det er viktig å ta godt vare pål Foto: Geir Gaarder

35 RAPPORT Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: PLOT arkitekter as Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Kontaktperson hos oppdragsgiver: Grete Valen Blindheim Referanse: Gaarder, G Områderegulering Geiranger sentrum. Konsekvensutredning på tema naturmangfold for terrestriske miljøer. Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN Referat: Konsekvensene av en områderegulering for Geiranger sentrum er vurdert i forhold til naturmangfoldet. Arbeidet er basert på gjeldende metodikk for konsekvensutredninger, innsamling av eksisterende kunnskap og en dags befaring i området. Området vurderes å ha stor verdi for naturmangfoldet. 13 verdifulle naturtyper og 28 rødlistearter er påvist her, inkludert enkelte svært viktige naturtypelokaliteter og flere truede arter. Samtidig omfatter planen deler av et landskapsvernområde og et varig vernet vassdrag. Konsekvensene av planen er vurdert for hver enkelt naturtypelokalitet og samlet sett vurderes den å gi en liten positiv konsekvens for naturmangfoldet. Det er satt fram forslag til flere avbøtende tiltak, kompenserende tiltak og forslag til oppfølgende undersøkelser. Det er til slutt sett på hvordan 8-12 i Naturmangfoldlova er oppfylt og hvor usikker vurderingene er. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være noe svakt til middels godt, slik at føre-varprinsippet anbefales benyttet i noen grad. Gjengroingen av åpne areal med tilhørende stedegent artsmangfold vurderes som en viktig i forhold til en økosystemtilnærming og samlet belastning på naturmangfoldet i området. Utredningen vurderes samlet sett å være unøyaktig. 3

36 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har utført en konsekvensutredning av foreslått områderegulering for Geiranger sentrum med nærområdet i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. Vurderingene er gjort i forhold til tema naturmiljø, spesielt med rettet mot de krav Naturmangfoldloven stiller i slike saker. Utredningen begrenser seg til terrestriske miljøer, og behandler ikke marint mangfold. Den er samtidig i hovedsak basert på kjent kunnskap, der nytt feltarbeidet var begrenset til Geiranger sentrum og stranda mot nord, uten nytt feltarbeid ved Homlung eller Grande. Utredningen er utført på oppdrag fra PLOT arkitekter as, der oppdragsgiver har vært representert ved Grete Valen Blindheim. For Miljøfaglig Utredning AS har Geir Gaarder hatt ansvaret for rapportering. Grete Valen Blindheim takkes for samarbeidet og oversending av relevant infomasjon, ikke minst kart over ulike planløsninger. Tingvoll, Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder 4

37 INNHOLD 1 INNLEDNING TILTAKET FORMÅL UTBYGGINGSALTERNATIVET METODE RETNINGSLINJER REGISTRERINGER Forhåndskunnskap Utført feltarbeid i KONSEKVENSANALYSE REGISTRERINGER GENERELLE TREKK FOREKOMST AV RØDLISTEARTER FREMMEDE ARTER VURDERING AV VERDI VURDERING AV SÅRBARHET OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIV VURDERING FOR VERDIFULLE NATURTYPELOKALITETER Humlung: Skjorabakkane BN Planområde-LL Gjørva: Røstaneset BN Planområde-H Gjørva: Fannaneset BN Planområde-H Gjørva: Hjellhola BN Planområde-H Gjørvavika BN Planområde-H Gjørva (aust og vest) BN Planområde-H Gjørva vest BN Planområde-H Gjørva: Høgebakkane BN Planområde-H Storfossen BN Planområde-H Maråk BN Planområde-H Maråk nord BN Planområde-H Grandestranda BN Planområde-H Grande BN Planområde-H Grandeelva BN Geiranger-Herdalen LVO VV Planområde-GN SAMLET VURDERING AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK KOMPENSERENDE TILTAK NATURMANGFOLDLOVA KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 42

38 9.2 9 FØRE-VAR-PRINSIPPET ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE OG MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER USIKKERHET KILDER VEDLEGG - NATURTYPEBESKRIVELSER STORFOSSEN BN GRANDESTRANDA BN

39 SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra PLOT arkitekter AS har Miljøfaglig Utredning utredet konsekvensene som en områdereguleringsplan for Geiranger sentrum vil ha på naturmangfoldet. Formålet med denne rapporten er å beskrive naturmangfoldet og spesielt naturverdiene innenfor definert utredningsområde, samt vurdere konsekvensene av planlagte tiltak og sette fram forslag til avbøtende og kompenserende tiltak. Det er bare terrestre miljøer og ferskvann som er utredet i denne rapporten, ikke marine miljøer. Utbyggingsplanene Planområdet er definert av Stranda kommune og omfatter Geiranger sentrum samt ei sone langs land ut til Humlung og Grande og tilliggende sjøområder. For detaljert gjennomgang av planene vises det til utarbeidete planprogram. Datagrunnlag Den naturfaglige kunnskapen bygger dels på eksisterende kunnskap i form av rapporter, artikler, offentlige databaser, og dels på eget feltarbeid en dag i midten av august Metoder Framgangsmåten er basert på Statens vegvesen (2015) sin håndbok for konsekvensutredninger. Det viktigste tematiske metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Miljødirektoratet, samt nasjonale rødlister. I tillegg kommer vernede områder. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket på naturmiljøet, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte eller kompensere for eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Forholdet til Naturmangfoldlova 8-12 er i tillegg beskrevet, og graden av usikkerhet i utredningen analysert. Statusbeskrivelse Utredningsområdet ligger i indre fjordstrøk, innenfor et av få områder på Vestlandet der en kommer inn i overgangsseksjonen mellom oseanisk og kontinentalt klima. Den topografiske spennvidden er høy og skaper stor miljøvariasjon. Området er samtidig preget av langvarig og høy kulturpåvirkning, men der denne har endret seg sterkt i nyere tid. Det artsrike, gamle, ekstensivt utnyttede, tradisjonelle kulturlandskapet er på veg til å forsvinne, mens et moderne mer intensivt utnyttet og artsfattig kulturlandskap ekspanderer. Blant annet gror mye naturbeitemark igjen, mens fremmede, svartelistede arter er på frammarsj. Verdivurdering Det er registrert 13 verdifulle naturtyper og 28 rødlistearter. I tillegg kommer Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, samt Geirangerelva som varig vernet vassdrag og leveområde for sjøaure. Rødlisteartene fordeler seg på flere organismegrupper, både karplanter, lav, moser, sopp, fugl, fisk og virvelløse dyr. Halvparten er oppført som truet (sårbare eller sterkt truede) og halvparten som nær truet. Mange arter er knyttet til gamle kulturmarker og lignende åpne miljøer, men det forekommer også flere rødlistearter knyttet til åpent berg og vassdrag, samt enkelte virveldyr på fjorden. 7

40 Hele 9 av naturtypelokalitetene er naturbeitemarker, alle av liten til middels verdi. I tillegg kommer et fosseberg, to rike edellauvskoger og ei ur og rasmark, der alle fire har fått stor verdi. De fleste rødlsiteartene er samtidig funnet innenfor de verdifulle naturtypene. Samlet vurderes utredningsområdet å være av stor verdi for naturmangfoldet. Vurdering av omfang og konsekvens De fleste påviste naturverdier er primært sårbare for fysiske inngrep, men naturbeitemarkene er samtidig avhengig av aktiv skjøtsel i form av husdyrbeite, og trues derfor av opphørt bruk med tilhørende gjengroing. I tillegg utgjør spredning av fremmede arter er generell trussel, og også friluftsliv og tilrettelegging for dette kan potensielt sett være skadelig for enkelte lokaliteter og arter. Generelt gir ikke planen grunnlag for å anta at den vil få negative konsekvenser for noen av de påviste verdifulle naturtypene. For en rekke av dem er det derimot grunn til å tro at det kan være mindre positive konsekvenser, da planen dels gir økt beskyttelse for miljøene og dels kan gi grunnlag for en mer aktiv bevaring. Det er likevel knyttet vesentlig usikkerhet til hvor positive konsekvensene kan bli, da dette i stor grad vil avhenge av hvordan planen utformes i detalj og følges opp. For verneområdet og Geirangerelva antas ikke planen å gi noe omfang eller konsekvens, sammenlignet med 0-alternativet. Det er planlagt enkelte arealbruksendringer ved utløpet av Geirangerelva, men også disse antas å utligne hverandre og dermed gi ingen konsekvens. Samlet vurderes planalternativet å gi liten positiv konsekvens for naturmangfoldet, og dermed være bedre enn 0-alternativet. Avbøtende og kompenserende tiltak Det er foreslått 4 avbøtende tiltak, rettet mot å unngå spredning av fremmede arter, begrensning av inngrep i anleggsfasen, reetablering med stedegen vegetasjon i miljøer som blir forstyrret, samt ikke minst utarbeide forvaltningsplaner for områder med reguleringsformål naturområde eller bevaring av naturmiljø. Siden planen ikke innebærer negative konsekvenser for naturmiljøet, foreslås ingen kompenserende tiltak av hensyn til den. Derimot foreslås enkelte tiltak for å kompensere for en tidligere negativ utvikling. Dette omfatter systematisk bekjempelse av fremmede arter, rydding av skog og kratt i kantsoner for å få mer åpne, soleksponerte areal med stedegen vegetasjon, samt legge bedre til rette for tradisjonelt husdyrhold. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven - 8 Kunnskapsgrunnlaget: Dette vurderes som noe svakt til middels godt, som følge av liten feltinnsats i forbindelse med planarbeidet og en del data av eldre dato. - 9 Føre-var prinsippet: Føre-var-prinsippet må benyttes i noen grad som følge av et noe svakt kunnskapsgrunnlag om naturverdiene og noe usikkerhet knyttet til omfanget av planen Økosystemtilnærming og samlet belastning: Fravær av negative konsekvenser gjør det mindre aktuelt å vurdere samlet belastning, men det er nødvendig med en økosystemtilnærming og kritisk vurdering av belastningen på de kulturbetingede og naturlig åpne miljøene i området, med tilhørende artsmangfold. Omfattende gjengroing og arealbruksendringer truer dette, og gjør at alle tiltak som beslaglegger slike restmiljøer eller forsterker gjengroingen øker risikoen for tap av biologisk mangfold Kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Informasjon mangler for å kunne gjøre en vurdering av disse paragrafene. 8

41 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås en ny inventering av naturbeitemarkene i området for å bedre kunnskap om status. Videre foreslås det bedre kartlegging av kantsonemiljøer, særlig rettet mot insekter, samt en grundigere vurdering av naturverdiene til deltaet av Geirangerelva. Usikkerhet - Registreringsusikkerheten vurderes som varierende, fra middels god til ganske dårlig. - Usikkerhet i verdi vurderes som middels samlet sett, der den er nokså høy for rødlistearter og en del lavere for verdifulle naturtyper. - Usikkerheten i omfang vurderes som middels til høy. - Samlet sett antas avvik i verdi å ligge mellom 25 og 50% og for omfang mellom 50 og 75%, noe som gir en unøyaktig konsekvensvurdering. 9

42 1 INNLEDNING I denne rapporten er det utredet hvilke konsekvenser av en områderegulering av Geiranger sentrum i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke vil ha på naturmiljøet. Utredningen er gjennomført som del av en områderegulering og er særlig rettet mot kravene som Naturmangfoldloven stiller i slike saker. NB! Rapporten omhandler bare terrestriske miljøer og ikke marint mangfold. Den er samtidig i hovedsak basert på eksisterende kunnskap, uten nytt feltarbeid rundt Grande og Homlung ute langs Geirangerfjorden. Den nye Naturmangfoldloven (LOV nr. 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold), stiller nye og til dels strenge og konkrete krav til hvordan naturmangfoldet skal vektlegges ved utøving av offentlig myndighet. 7 fastslår da at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn. Disse paragrafene er følgende: 1. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) 2. Føre-var prinsippet ( 9) 3. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) 4. Kostnader ( 11) 5. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Formålet med denne rapporten er å beskrive naturmangfoldet og ikke minst naturverdiene som ligger innenfor definert utredningsområde for det planlagte tiltaket. I tillegg blir antatte virkninger av de planlagte tiltakene på naturverdiene beskrevet, samt hvordan 8-12 i Naturmangfoldloven er ivaretatt i utredningsprosessen. Figur 1. Tilrettelagt gangvei opp langs Grandeelva i Geiranger sentrum, med et curiseskip på fjorden i bakgrunnen. Flere krevende og rødlistede arter er påvist lang denne elva, trolig dels på strekninger ved sentrum, og det er viktig at videre utbygging i Geiranger ikke påvirker miljøene langs elva i særlig grad. Foto: Geir Gaarder. 10

43 2 TILTAKET 2.1 Formål Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for Geiranger sentrum i Stranda kommune, med tilhørende sjøareal og nærområder utover langs sjøen. Prosessen ble igangsatt i 2013 og planprogram utarbeidet i 2015 (PLOT arkitekter 2015a, 2015b). For detaljert gjennomgang av planene vises det til disse planprogrammene. Formålet med planarbeidet er blant annet å få bedre løsninger for avvikling av turisttrafikken i Geiranger sentrum samt å forsøke og innarbeide hensyn til faren for skred og flodbølger. 2.2 Utbyggingsalternativet Det foreligger bare et planalternativ, se figur 3 under. Figur 2. Mottatt kart over planavgrensning, utarbeidet av Stranda kommune i november

44 Den nye områdereguleringsplanen er inndelt i flere plankart. Her gjengis bare den mest sentrale, over Geiranger sentrum (PLOT arkitekter 2017), og ikke kartene over Grande og Homlung eller midtre del. Figur 3 Forslag til områdereguleringsplan for Geiranger sentrum (PLOT arkitekter 2017). 12

45 3 METODE 3.1 Retningslinjer Det overordnede formålet med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er i følge 14-1 å; sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. Retningslinjene bygger på bestemmelsene om konsekvensutredning, slik de kommer frem av Plan og bygningsloven 16-2: For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging, samt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredninger i kapittel VIIa i tillegg til saksbehandlings-bestemmelsene i 19-4, 20-5, 27-1 og 27-2 I 14-1 står det videre om formålet med konsekvensutredninger: Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres Den praktiske, operative metoden som ble fulgt, baserer seg på metodikken i Veileder V712 fra Statens vegvesen (2015). I tillegg ble spesielle håndbøker for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN-håndbok , ), rødlister utarbeidet av Artsdatabanken ( ) og annen spesiallitteratur benyttet for utredningen av tema naturmiljø. Den konkrete kunnskapen om naturmiljøet i utredningsområdet ble innsamlet både gjennom eget feltarbeid og ved gjennomgang av eksisterende kunnskap (slik denne forelå både i litteratur og nasjonale databaser som Til sist i rapporten er det gjort en separat vurdering av usikkerhet ved utredningene og hvordan hver enkelt av paragrafene 8 til 12 i naturmangfoldloven er oppfylt i utredningsprosessen. I tillegg er en fullstendig kildeliste vist i kapittel xx. Utredningen vurderer et utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. 0-alternativet innebærer en framskriving av dagens situasjon i området ut fra forventet utvikling uten av reguleringsplanen gjennomføres. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok V712 fra Statens vegvesen (2015). 3.2 Registreringer Forhåndskunnskap På forhånd forelå det en god del relevant informasjon om naturkvalitetene i området. Disse har dels framkommet gjennom kulturlandskapsundersøkelser i distriktet (Asdøl et al. 1991, Aksdal 1994, Jordal & Gaarder 1995, Jordal 2011, Norderhaug et al. 2004), dels kommunal naturtypekartlegging (Holtan & Grimstad 2001, Melby & Gaarder 2007), og dels arbeidet med Geiranger-Herdalen landskapsvernområde (Gaarder et al. 2001, Langmo & Oldervik 2016), samt en bekkekløftundersøkelse (Holtan & Grimstad 2009). I tillegg kommer mer tilfeldige artsregistreringer, se Artskart (Artsdatabanken 2017). Disse omfatter både svært gamle undersøkelser, bl.a. av Kaalaas rundt 1900, og kartlegginger utført i nyere tid. Av de nye registreringene er det særlig grunn til å trekke fram en kartlegging av moser i 2015, samt spredte insektundersøkelser og registreringer av svartelistede arter langs riksvegen. 13

46 Grande - rik edellauvskog Grandeelva - rik edellauvskog Maråk nord - ur og rasmark Røstaneset - naturbeitemark Fannaneset - naturbeitemark Hjellhola - naturbeitemark Gjørvavika - naturbeitemark Maråk - naturbeitemark Gjørva (aust og vest) - naturbeitemark Gjørva vest - naturbeitemark Høgebakkane - naturbeitemark Storfossen - fossesprøytsone Figur 4. Utsnitt fra Naturbase (Miljødirektoratet 2015) med forekomst av kjente verdifulle naturtyper, i og inntil planområdet for områdereguleringsplanen for Geiranger sentrum i Stranda kommune. Lokaliteter med utydelig kantlinje er gitt verdien lokalt viktig C, mens lokaliteter med tydelig kantlinje er gitt verdien viktig B og svært viktig A. NB! Kartet er ikke helt oppdatert, da Maråk nord nylig har fått noe endrede grenser (en spiss skal gå rett mot nord opp ei kløft), samtidig som nyere undersøkelser tilsier at Storfossen får hevet verdien vesentlig (til A-verdi). 14

47 Figur 5. Utsnitt fra Naturbase (Miljødirektoratet 2017) som viser avgrensningen av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde rundt Geiranger sentrum. 15

48 Figur 6 Rødlistede (røde prikker og oransje firkanter) og svartelistede arter (svarte firkanter) i og inntil utredningsområdet for områdereguleringsplanen for Geiranger sentrum i Stranda kommune. De fleste svartelistede plottene gjelder platanlønn Acer pseudoplatanus (SE), men langs vegen på østsiden av fjorden og videre oppover gjennom sentrum mot sør er det også spredte funn av kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (SE). Hentet fra Artskart (Artsdatabanken 2017). Et funn av solblom Arnica montana (VU) på Røstaneset er fjernet fra kartet, som følge av åpenbart feilplott (stedsangivelsen viser at funnet er gjort i Ørskog kommune) Utført feltarbeid i 2014 Stranda kommune mente det var tilstrekkelig med en dags befaring i området knyttet til planarbeidet. Denne ble utført av rapportforfatter. Værforholdene var rimelig gode og det var greit å kartlegge lav, moser og karplanter. Tidspunktet var lite egnet for fugl og virvelløse dyr, og det viste seg også å være for tidlig på sesongen for marklevende sopp. I samsvar med tilbudet ble arbeidet konsentrert om Geiranger sentrum og vegen på nordøstsiden av fjorden ut mot Grande. NB! Som følge av en uvanlig langvarig planprosess har det tatt nesten 3 år fra feltarbeidet ble gjennomført til ferdig rapport kunne utarbeides. Dette kan ha medført viktige endringer i miljøtilstanden til enkelte naturtyper, uten at dette har blitt kjent eller kommer fram i denne rapporten. 16

49 Figur 7 Oversikt over utført feltarbeid innenfor utredningsområdet for områdereguleringsplanen til Geiranger sentrum i Stranda kommune. Denne er basert på sporing med GPS og viser befarte strekninger til fots. Blå prikker viser veipunkt som ble tatt. 3.3 Konsekvensanalyse Dette kapitlet er i stor grad direkte utdrag fra Vegdirektoratet (2015) sin håndbok V712 for konsekvensanalyser. Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien til ulike delområder. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. 17

50 Tabell 1. Kriterier for vurdering av verdi av naturmangfold Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger Områder uten landskapsøkologisk betydning Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindingsfunksjon mellom verdsatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdsatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, Nml. kap. V Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (Nml. 36) uten store naturfaglige verdier Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Landskapsvernområder (Nml. 36) uten store naturfaglige verdier Naturtyper på land og i ferskvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Naturtyper i saltvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Lokaliteter i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og A Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsfore- Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, komster uten kjente registreringer av rødlistearter sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål. Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR. Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Artsforekomster Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste. Fredete arter som ikke er rødlistet Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil: 18

51 Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Omfang angis på en fem-delt skala: Stort negativt middels negativt lite negativt-intet lite positivt middels positivt stort positivt Gjennom omfangsvurderingen skal utreder vurdere i hvilken grad et tiltak vil påvirke et delområde. Det skal først vurderes om tiltaket vil være positivt eller negativt for det berørte delområdet. I noen tilfelle vil virkningen være av så liten grad at den kan karakteriseres som liten/intet. Før en beskriver hvilke biologiske funksjoner og sammenhenger som endres, er det viktig å redegjøre for hva tiltaket representerer for det berørte delområdet, f.eks. i form av tapt areal (daa og andel av delmiljøet), oppsplitting, støy etc. Virkning på økologiske funksjoner og sammenhenger skal deretter omtales. Anleggsområdet skal også omtales. Areal med betydning for naturmangfold som tas i bruk i anleggsfasen kan normalt ikke tilbakeføres til noe nær samme økologiske tilstand, og må da behandles som en del av det permanente omfanget for naturmangfoldtemaet. I følge nml 8 gjelder kravet til kunnskapsgrunnlaget også effekten av påvirkninger. Det er derfor nødvendig at alle omfangsvurderinger begrunnes. Dersom kunnskapen om påvirkning er mangelfull må usikkerheten beskrives som grunnlag for å vurdere om føre-var-prinsippet i nml 9 skal tillegges vekt. Det skal alltid gjøres en vurdering av påvirkning opp mot forvaltningsmålene for arter og økosystemer (nml 4 og 5). Direkte virkninger inkluderer tap av naturmangfold gjennom arealbeslag. I tillegg skal en vurdere hvor viktig den berørte delen er for helheten og dermed hvilke økologiske funksjoner som bevares i restarealet. Fare for oppsplitting og brudd på landskapsøkologiske sammenhenger skal alltid vurderes. Det er også viktig å beskrive hvilke indirekte og langsiktige virkninger et tiltak kan få. Disse vil ofte være mer kompliserte å dokumentere og beskrive. Konsekvens Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen (se figur 9). X-aksen i konsekvensvifta tilsvarer verdiskalaen og y-aksen omfangskalaen. 19

52 Figur 8 Konsekvensvifte hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2015) Det skal vurderes om alternativene strider mot nasjonale mål for temaet. Det finnes ingen omforent liste over «Nasjonale mål for naturmangfold», og vurderingen skal være gjenstand for et begrunnet faglig skjønn. Kriteriene under brukes veiledende (ikke uttømmende): Inngrep i verneområder som medfører forringelse av verneverdier Forringelse av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter/deres økologiske funksjonsområde Ny aktivitet eller inngrep i vannforekomst som hindrer at god tilstand kan nås, ev. Som medfører fare for nedklassifisering, jf. Vannforskriftens 12 Miljøskade som, inkludert vurdering av samlet belastning, truer forvaltningsmål for arter, naturtype eller økosystemer, jf. Naturmangfoldloven 4 og 5 Vurderingen gjelder i fravær av eventuelle kompenserende tiltak. Økologisk kompensasjon kan gi grunnlag for å revurdere motstrid mot nasjonale mål. Dette forutsetter at kompensasjonstiltak er vurdert å redusere gjenværende vesentlige, negative konsekvenser og videre at kompensasjon er gjennomførbart og inkludert som del av investeringskostnaden. Dersom alternativet strider mot nasjonale mål for temaet skal dette markeres i konsekvenstabellen for temaet, og videreføres til sammenstillingen. Samlet belastning Naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, sier at «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Dette innebærer at ulike typer tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. For fastsettelse av konsekvensgrad er følgende viktig: En vurdering av sumbelastningen skal både inkludere belastning av tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan. Vurdering av hypotetiske, framtidige tiltak inngår ikke i analysen, men er et aspekt ved tiltakets ringvirkninger. En skal vurdere situasjonen for økosystemet, naturtypen eller arten på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, jf. forvaltningsmålene i 4 og 5. 20

53 En skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene og naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Påvirkning som gjør det vanskelig å nå forvaltningsmålene er mest aktuelt der tiltaket griper inn i delområder med særlig sjeldne/trua arter eller naturtyper med begrenset utbredelse. Den ekstra belastningen som tilkommer etter vurdering av samlet belastning beskrives og legges til konsekvensvurderingen for alternativet. Alternativ lokalisering Naturmangfoldloven 12 omhandler blant annet alternativ lokalisering av tiltaket. I en kommunedelplan med begrunnet vurdering og rangering av flere alternativer er denne vurderingen oppfylt. I en reguleringsplan gjøres ofte små og store justeringer i arbeidet med planen, uten at alternativer skilles ut. En gjennomgang av de ulike variantenes påvirkning på naturmangfold er en del av beslutningsgrunnlaget på en reguleringsplan med KU, og vil oppfylle omtalen av Naturmangfoldloven 12. Anleggsperioden Midlertidig skade knyttet til anleggsperioden skal omtales. Kjøreskader/terrenginngrep (med forringelse av vegetasjon og strukturer), støy fra maskiner og lokal forurensning f.eks. gjennom nedslamming er eksempler på negative faktorer knyttet til anleggsperioden. Valg av miljøvennlige teknikker/driftsmetoder er en del av vurderingen etter Naturmangfoldloven 12, men er mest aktuelt i senere detaljplanlegging. Usikkerhet Den viktigste årsaken til usikkerhet er kunnskapsmangel om verdiene, måten tiltaket påvirker delområdene på (omfanget) og utforming/lokalisering av veglinja/tiltaket. Usikkerhet i verdi og/ eller omfangsvurdering følger med til konsekvensvurderingen. Selv om kunnskapsgrunnlaget er godt vil det være usikkerheter som er viktige å være klar over i analysen. Usikkerhet med tanke på registrering eller verdivurdering kan bla. knyttes til følgende: Er det naturmangfold som er vanskelig å kartlegge på tidspunkt for feltarbeid, eksempelvis sopp, hekkende rovfugl? Er potensiale for artsmangfoldvurdert og lagt til grunn for verdivurderingen? Usikkerhet i vurderingen av omfang har flere fasetter: Løsningsvalg er ofte ikke kjent på utredningstidspunkt. Vil for eksempel et fiskeførende vanngjennomløp løses som rør gjennom fylling eller som bro? Påvirkningen er svært ulik i de to tilfellene. Hvor stor permanent skade vil anleggsperioden påføre naturmangfoldet i nærliggende arealer? Vurdering av indirekte påvirkninger, som forurensning et stykke unna tiltaket, støy og forstyrrelser er oftest skjønnspregete og belagt med høy grad av usikkerhet. Eventuelle beslutningsrelevante kunnskapshull knyttet til et alternativ skal omtales. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bidra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre). Avbøtende tiltak skal ikke inngå i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Det skal redegjøres for hvordan det avbøtende tiltaket vil kunne endre konsekvensen for det aktuelle delområdet. Se mer om av avbøtende og kompenserende tiltak i kapittel

54 Avbøtende tiltak kan deles i to: 1. Tiltak for å redusere midlertidig miljøskade i anleggsfasen 2. Tiltak for å redusere miljøskaden av det ferdige tiltaket Økologisk kompensasjon Kompensasjonstiltak kan benyttes der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og avbøte skadene på naturverdier ved utbygging. Det kan være restaurering, etablering eller beskyttelse av økologiske verdier, ofte lokalisert utenfor planområdet. Økologisk kompensasjon er en siste utvei for å unngå gjenværende negative konsekvenser. Med økologiske verdier menes her et naturområde med viktige naturverdier, naturtilstand og/eller økologisk funksjon. 22

55 4 REGISTRERINGER 4.1 Generelle trekk Det vises her i stor grad til andre kilder som behandler dette grundigere, se eksempelvis utredningene for Geiranger-Herdalen landskapsvernområde (Gaarder et al. 2001) og den kommunale naturtypekartleggingen (Holtan & Grimstad 2001). I grove trekk er det spesielt to faktorer som styrer og kan forklare mye av det biologiske mangfoldet innenfor området topografien og kulturpåvirkningen. De store og skarpe topografiske forskjellene gir både grunnlag for et interessant klima og en stor spennvidde i naturmiljøer, inkludert flere særpregede typer. Den omfattende kulturpåvirkningen både i eldre og nyere tid har både medført tap av verdifulle typer og arter, men også tilstedeværelse av slike. Geiranger ligger i indre fjordstrøk, der undersøkelsesområdet er plassert innerst i fjordbotnen og nær sjøen. Dette fører til et forholdsvis gunstig klima, med høye sommertemperaturer, men der den kystnære beliggenheten også gir et nokså mildt vinterklima, samtidig som nedbørsmengdene er moderate i et vestlandsperspektiv. Et biologisk interessant fenomen er hvordan østlige og vestlige elementer i artsmangfoldet på slike steder kan møtes. Flere utpregede østlige/sørøstlige arter opptrer her, som har sin hovedutbredelse i Norge på sørlige Østlandet og bare dukker opp enkelte steder innerst i fjordene på Vestlandet. Dette gjelder eksempelvis skogkløver og flere sommerfuglarter. Slike arter trives i bratte, soleksponerte og gjerne grunnlendte lisider, i kulturlandskap og rasmarker. Samtidig opptrer utpostlokaliteter for svært fuktkrevende, vestlige arter. Eksempler er særlig kjent blant lav og moser, som gullhårmose, kystsaltlav og stiftskjærgårdslav. Disse artene finner en helst langs vassdrag, på bergvegger og ved fossefall, i nordvendte lier og trange kløfter. Kulturpåvirkningen kan grovt sett deles i to faser. Det tradisjonelle kulturlandskapet medførte omfattende beite, slått og uttak av trevirke til tømmer, brensel mv. Selv om topografien kan virke svært utfordrende i de bratte fjordliene på Vestlandet, så førte en svært intensiv utnyttelse av landskapet, fram til midten av forrige århundre, til sterk reduksjon i mengden dødt trevirke og gamle trær, samtidig som landskapet ble forholdsvis åpent med store areal med urterike enger. Mengden urskog og gammelskog ble sterkt redusert eller forsvant omtrent helt, og bare der det var en kontinuerlig tradisjon med bruk av styvingstrær kunne deler av det tilknyttede artsmangfoldet overleve. Derimot gav det mulighet for etablering av et stort antall kulturbetingende arter, og ekspansjon for arter som allerede fantes i naturlig åpne habitater (som fjellplanter og arter i åpne rasmarker). I de siste ti-årene har denne bruken derimot avtatt sterkt, og er mange steder nesten helt opphørt. I stedet har en fått en urbanisering og i jordbrukslandskapet har driften blitt mye mer intensiv med bruk av gjødsling, sprøyting og jordbearbeiding. Dette er utpreget innenfor undersøkelsesområdet i Geiranger, der det bare er fragmenter tilbake av den tradisjonelle driften, i form av spredte naturbeitemarker som ofte er i gjengroing, mens styving av gamle lauvtrær og tradisjonell slått har helt opphørt. Også utmarksbeite og uttak av trevirke i utmarka er sterkt redusert. Derimot har det skjedd en omfattende utbygging av sentrum med veger, boliger, serviceanlegg mv. Det har også i økende grad har vært en innførsel av fremmede arter i hager og fellesområder, der enkelte arter nå sprer seg ut i naturlig vegetasjon og begynner å fortrenge den opprinnelige vegetasjonen. 23

56 Figur 9. Bergmynte i vegkanten like nord for Geiranger sentrum. Arten er en typisk representant for det varmekjære, sørøstlige artselementet i området, som gjerne er knyttet til kulturmark og lignende åpne miljøer som rasmark. Foto: Geir Gaarder 4.3 Forekomst av rødlistearter Artskart (Artsdatabanken 2017) viser at det finnes en del rødlistefunn i undersøkelsesområdet, se figur 7. Spredningen innenfor organismegrupper er ganske høy, med både fugl, fisk, karplanter, lav, moser, sopp og virvelløse dyr. Antall arter er derimot ikke særlig høyt. I alt er det bare snakk om 28 kjente rødlistearter. Sannsynligvis vil grundigere undersøkelser avdekke en rekke arter i tillegg, kanskje ikke minst blant virvelløse dyr og sopp. Tabell 2. Kjente forekomster av rødlistede arter innenfor avgrenset areal til områdereguleringen av Geiranger sentrum i Stranda kommune. Artene er systematisert etter organismegruppe, rødlistekategori, og til slutt vitenskapelig navn. Norsk navn Karplanter* Vitenskapelig navn Gåsefot Asperugo procumbens EN Ask Fraxinus excelsior VU Alm Ulmus glabra VU Moser Rødlistestatus Forekomst Vel hundre år gammelt funn fra Maråk. Fryktes utryddet. Registrert på Humlung. Ganske sikkert innplantet og ikke hjemmehørende her. Noen funn ovenfor sentrum og i den sørvestvendte fjordlia. Opptrer spredt i landskapet. 24

57 Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Forekomst Kantknollvrangmose Bryum riparium VU 100 år gammelt funn ved Maråk Høknausing Grimmia fuscolutea NT 100 år gammelt funn ved kirka Hårkurlemose Didymodon icmadophilus VU Storfossen og lia nord for Maråk Pyslommemose Fissidens graiclifolius NT Storfossen Alpeklokkemose Encalypta microstoma VU Lav Kort trollskjegg Bryoria bicolor NT Storfossen Nye funn nord for Maråk, samt gammelt funn ved Maråk Kystsaltlav Stereocaulon delisei VU 70 år gammelt funn ved Maråk. Stiftskærgårdslav Xanthoparmelia veruculifera NT 80 år gammelt funn fra Geiranger Sopp** Skrukkeøre Auricularia mesenterica NT Nord for Maråk Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri VU Gjørvebakkane Himmelblå rødspore Entoloma cruentatum VU Gjørva: Hjellhola Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU Gjørva: Hjellhola Fisk Brisling Sprattus sprattus NT Flere funn inne i Geirangerfjorden Fugl Hubro Bubo bubo NT Registrert i sørkant av sentrum seinest på 1980-tallet og hekket nok da. Nå ganske sikkert forsvunnet. Teist Cepphus grylle VU Registrert i Geiranger. Helst streifgjest. Kornkråke Corvus frugilegus NT Registrert i Geiranger. Sjelden streifgjest. Gjøk Cuculus canorus NT Registrert i Geiranger. Kan hekke. Taksvale Delichon urbicum NT Registrert i Geiranger. Hekker ganske sikkert. Fjellrype Lagopus muta NT Registrert i Geiranger. Tilfeldig gjest. Fiskemåke Larus canus NT Flere funn i og rundt Geiranger, ukjent om arten hekker Storspove Numenius arquata VU Registrert i Geiranger. Hekker neppe. Virvelløse dyr*** - Argyresthia ivella NT Over 100 år gammelt funn fra Geiranger (bille) Chrysolina hyperici NT Funnet i Geiranger i 2011 Beiteengmott Diasemia reticularis EN Over 100 år gammelt funn fra Geiranger Stor bloddråpesvermer Zygaena lonicarea EN Fjordlia mellom Geiranger og Grande SUM 28 arter Det ligger også inne et funn av stivsildre Micranthes hieracifolia (EN) fra Merok ved chausén fra Arten er ei utpreget fjellplante, og det virker usannsynlig at den skal ha vokst helt ned mot Geiranger sentrum tidligere. I beste fall kan det være snakk om et funn nær Flydalsjuvet, like sør for planområdet, men mest sannsynlig er funnet gjort vesentlig lenger sør og høyere oppe i dalen. 25

58 ** Indigorødspore Entoloma euchroum (NT) ble funnet langs Grandeelva i 2008, rett på utsiden av planområdet, men kan trolig også opptre innenfor dette. *** mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne (NT) ble observert nær Grande i 1999, rett på utsiden av planområdet, men bør også kunne opptre innenfor området. Figur 10. Kort trollskjegg Bryoria bicolor (NT) funnet på bergvegg ved Vinje, i sørkant av undersøkelsesområdet ved Geiranger sentrum : Arten er også tidligere påvist i området, men neppe på samme lokalitet. Foto Geir Gaarder 4.4 Fremmede arter Fremmede arter (arter som ikke naturlig hører hjemme på stedet, men har kommet dit med mennesker sin hjelp) finnes hyppig i kulturlandskapet i området, ikke minst som hageplanter. I tillegg har noen spredt seg og utgjør en mer eller mindre alvorlig trussel mot det stedegne artsmangfoldet. Innenfor utredningsområdet gjelder dette i hvert fall platanlønn (SE svært høy risiko) og kjempebjørnekjeks (SE svært høy risiko), som begge bl.a. opptrer langs riksveg 63 og for platanlønn sin del også har begynt å spre seg i stort omfang ut i naturlig vegetasjon i området. Kjempebjørnekjeks har nok fortsatt såpass få vokseplasser og samtidig begrenset med potensielle levesteder, at den kan bekjempes effektivt og uten stor innsats. Den aggressive spredningen av platanlønn utgjør derimot et av de mest bekymringsfulle miljøtrekkene i distriktet. Arten er alt nå stedvis et stort problem, og det er eksempelvis satt i gang aktive tiltak for å fjerne den i edellauvskogsreservatet like nord for Grande. Derimot virker det ikke som om kommunen eller grunneierne selv har tatt tak i denne miljøutfordringen og innført tiltak for å stanse spredningen. Det er derfor stor fare for at artens biologiske betydning bare vil øke i tiden framover. Under eget feltarbeid høsten 2014 ble ikke fremmede arter spesielt prioritert. Av interesse ut over kjent kunnskap var i først rekke et par funn av gravbergknapp Phedimus spurius (SE) langs veien like nord for Geiranger sentrum. 26

59 Figur 11 Vegskjæring/bergknaus langs riksvegen like nord for Geiranger sentrum, der gravbergknapp Phedimus spurius (SE) er godt etablert. Arten vil stort sett ikke være noe problem i et fuktig vestlandsklima, men nettopp her inne i den forholdsvis tørre og berglendte Geirangerfjorden kan den utgjøre en potensiell trussel mot tørrbakketilknyttede, hjemmehørende arter. Foto: Geir Gaarder 27

60 5 VURDERING AV VERDI Det er påvist 13 verdifulle naturtyper i planområdet til for områdereguleringen av Geiranger sentrum. I tillegg kommer en del rødlistearter, se kapittel 4.2, der de fleste er funnet innenfor avgrensede naturtyper. Det er ikke kjent spesielle geologiske forekomster, viltlokaliteter eller vannmiljø av særlig verdi her, men Geirangerelva er et varig vernet vassdrag og sjøaure går oppover til Union hotell. Samtidig ligger deler av planområdet innenfor eller nær inntil Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Verdien for naturmangfoldet vurderes samlet sett som stor. Tettheten av verdifulle, forvaltningsprioriterte naturtyper og verneområder er høy, og flere er av høy verdi. Tabell 3. Samlet oversikt over registrerte verdifulle naturtypelokaliteter og verneområder i og inntil mrådet til for områdereguleringen av Geiranger sentrum i Stranda kommune. Verdsetting er her etter Statens vegvesen (2015) sin metodikk og ikke som i underkapitlene etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin metodikk. Sammenlignet med verdikartet i figur 1 i sammendraget og Naturbase mangler her en lokalitet nr 12 Grandestranda, som nå vurderes å være uten særlig verdi, se nærmere begrunnelse i vedlegget. Lok. nr. NaturbaseID Lokalitetstype Lokalitetsnavn Verdi 1 BN Naturbeitemark Humlung: Skjorabakkane 2 BN Naturbeitemark Gjørva: Røstaneset 3 BN Naturbeitemark Gjørva: Fannaneset 4 BN Naturbeitemark Gjørva: Hjellhola 5 BN Naturbeitemark Gjørvavika 6 BN Naturbeitemark Gjørva (aust og vest) 7 BN Naturbeitemark Gjørva vest 8 BN Naturbeitemark Gjørva: Høgebakkane 9 BN Fossesprøytsone Storfossen 10 BN Naturbeitemark Maråk 11 BN Ur og rasmark Maråk nord Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 13 BN Rik edellauvskog Grande Liten Middels Stor 28

61 Lok. nr. NaturbaseID Lokalitetstype Lokalitetsnavn Verdi 14 BN Rik edellauvskog Grandeelva Liten Middels Stor 15 VV Landskapsvernområde Geiranger-Herdalen LVO Liten Middels Stor Faktaark med beskrivelser og tilhørende kartutsnitt og bilder for hver lokalitet er lagt inn som vedlegg i rapporten. For alle lokaliteter er skjermdumper fra Naturbase (Miljødirektoratet 2017) lagt inn. I tillegg til dette er det lagt inn revidert beskrivelse for lokalitet 9 Storfossen og lokalitet 12 Grandestranda (som her er trukket ut av tabellen, da den ikke lenger oppfyller minstekravene som verdifull lokalitet). Figur 12 Den sterkt gjengroende beitemarka på Grandestranda. Dette har tidligere utvilsomt vært en verdifull lokalitet, kanskje meget verdifull også, men gjengroingen har nå kommet så langt at den ikke lenger forsvarer betegnelsen. Derimot er det fortsatt gode muligheter for restaurering her, der en på sikt igjen kan oppnå et artsrikt og vakkert kulturlandskap med store naturverdier. Foto: Geir Gaarder 29

62 6 VURDERING AV SÅRBARHET Direkte fysiske inngrep vil normalt ødelegge naturtypene med tilhørende mangfold fullstendig der de blir foretatt. Med andre ord vil planlagte nye anlegg og veier endre naturmiljøet fullstendig der de blir anlagt og medføre direkte reduksjon i berørte bestander av arter samt reduksjon i naturtypeareal. Mange av naturtypelokalitetene er kulturmarksmiljøer, og for disse vil framtidig skjøtsel være avgjørende for bevaring av naturverdiene. Tiltak som medfører bedre vilkår for dette, eksempelvis tilrettelegging for økt tradisjonelt husdyrhold i området, vil derfor kunne virke positivt. Derimot vil det være negativt med tiltak som direkte eller indirekte vanskeliggjør bruk av engarealene som beite for sau, storfe, hest og geit. Det er samtidig den tradisjonelle, ofte småskala og ekstensive driften som er viktig, mens tilrettelegging for mer intensiv drift og store driftsenheter vanligvis (men ikke alltid) vil slå negativt ut. Luftforurensning har representert en viktig utfordring i Geiranger, knyttet til den innelukkede fjorden og de store cruise-skipene. Det er nok enkelte arter og miljøer som kan være litt sårbare for dette, men i de fleste tilfeller vil grenseverdiene for disse antageligvis ligge over grenseverdiene i forhold til området sin egnethet for mennesker. Problemstillingen antas derfor å være mindre viktig ved behandlingen av dette temaet. Viktigere da kan tilrettelegging for økt friluftsliv og turisme i området være. Dette kan eksempelvis være med på å vanskeliggjøre tradisjonell landbruksdrift (forstyrrelse av husdyr, tråkk i slåtteenger), men også forstyrre rødlistede fuglearter (området var for eksempel tidligere hekkeplass for hubro) og føre til nedbygging av verdifulle miljøer. Langs Storfossen har det blitt utført en betydelig tilrettelegging. Denne virker i utgangspunktet skånsomt utført og det forekommer fremdeles krevende og rødlistede arter langs elva her, men det ble ikke gjort undersøkelser på forhånd, så en kjenner ikke til hva som kan ha gått tapt (og for flere rødlistearter foreligger bare gamle funn). Spredning av fremmede arter utgjør en trussel mot flere verdifulle naturtyper, ikke minst platanlønn i skogsmiljøene. Forstyrrelser av marka letter ofte spredningsmuligheter for slike arter, og økt anleggsvirksomhet kan dermed utgjøre en trussel. Hvordan planene for videre utvikling av Geiranger sentrum slår ut i så måte er nok likevel vanskelig å vurdere innenfor rammene av en områdeplan. Det er antagelig i første rekke i detaljplanene virkninger på fremmede arter slår ut. 30

63 Figur 13. Nedre deler av Storfossen, med tilretteleggingen for turister med gangsti på vestsiden av elva. Gangstien virker usedvanlig pent utført, der den stedvis er hevet over marka og generelt bare beslaglegger et lite areal, med urørt mark helt inntil. Sannsynligvis har virkningene på naturmiljøet vært små, men det ble ikke gjort grundige biologiske forhåndsundersøkelser, så en kjenner ikke til om eksempelvis truede arter gikk tapt ved utbyggingen. Foto: Geir Gaarder Figur 14 Grustak og/eller tidligere rassikringstiltak på Grandestranda. Slike fysiske inngrep er i utgangspunktet helt klart negative for naturmangfoldet. Samtidig skal en ikke undervurdere verdien av å få blottlagt stein, grus og mineraljord med tilhørende åpne suksesjonsfaser med ulike urter og gras. Sentrale naturverdier ligger tilknyttet åpen rasmark i denne fjordlia, og flere arter kan sannsynligvis i det minste i en periode ha gode levevilkår her. Foto: Geir Gaarder 31

64 7 OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING 7.1 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfold i utredningsområdet videreføres. 0- alternativet skal pr definisjon være referansegrunnlaget og derfor ikke ha noe omfang eller konsekvens. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Med lite/intet omfang vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig. Samlet konsekvensgrad: Ubetydelig (0) (pr definisjon) 7.2 Vurdering for verdifulle naturtypelokaliteter I områdereguleringsplanen har utredningsområdet blitt delt inn i et stort antall figurer med ulike reguleringsformål. Det er ikke hensiktsmessig og heller ikke i samsvar med etablert metodikk å vurdere konsekvensene av hver enkelt enhet for seg. I stedet foretas det en vurdering av omfang og konsekvenser for hver verdifull naturtypelokalitet, samt en samlet, mer helhetlig vurdering av hele planen Humlung: Skjorabakkane BN Planområde-LL9 Naturbeitemark med liten naturverdi (naturtypeverdi C lokalt viktig). Foreslått regulert til landbruksformål. Dette antas å være samme situasjon som nå, dvs en videreføring av 0-alternativet. Omfanget blir da intet og konsekvensene de samme. I følge beskrivelsen basert på feltarbeid i 2004 er lokaliteten likevel i gjengroing og verdiene står i fare for å gå gradvis tapt hvis ikke beitet tas opp igjen. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer en videreføring av dagens tilstand. Tiltaket gir verken klare negative eller klare positive insitamenter for endring av dagens bru. Samlet konsekvensgrad: Ingen konsekvens (0) 32

65 7.2.2 Gjørva: Røstaneset BN Planområde-H Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i gjengroing og endret status kan gi litt bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Gjørva: Fannaneset BN Planområde-H Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i gjengroing og endret status kan gi litt bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Gjørva: Hjellhola BN Planområde-H560-9 Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i gjengroing og endret status kan gi litt bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt 33

66 Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Gjørvavika BN Planområde-H560-8 Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i gjengroing og endret status kan gi litt bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Gjørva (aust og vest) BN Planområde-H560-7 Naturbeitemark med liten naturverdi (naturtypeverdi C lokalt viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i begynnende gjengroing og endret status kan gir bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Siden verdien er lavere enn på de fire foregående lokalitetene så blir likevel konsekvensen litt mindre positiv. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Gjørva vest BN Planområde-H560-7 Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. 34

67 Lokaliteten antas nå å være i begynnende gjengroing og endret status kan gir bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Middels positiv konsekvens (++) Gjørva: Høgebakkane BN Planområde-H560-6 Naturbeitemark med middels naturverdi (naturtypeverdi B viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare har en generell status som LNF-område. Lokaliteten antas nå å være i begynnende gjengroing og endret status kan gir bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Storfossen BN Planområde-H560-5 Fossesprøytsone med stor naturverdi (naturtypeverdi A svært viktig). Foreslått regulert dels som LNF-område samt dels friområde, i begge tilfeller med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå var regulert som friområde i vassdrag. Reguleringsformålet antas nå å gi et noe bedre hinder for videre utbygging av området, samt ikke være til hinder for tiltak som kan bedre dagens tilstand (eksempelvis fjerning av fremmede arter). Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med en del usikkerhet. En kan eksempelvis ikke utelukke en konflikt mellom tilrettelegging som friområde og hensynet til naturmiljøet, der sistnevnte går tapende ut. Omfanget settes derfor til lite positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra lite negativt omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt 35

68 Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som delvis er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er en del usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Maråk BN Planområde-H560-4 Naturbeitemark med liten naturverdi (naturtypeverdi C lokalt viktig). Foreslått regulert til LNFområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare er regulert til landbruksformål. Lokaliteten er nå i ganske god hevd, men endret status kan gi ennå bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med noe usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Maråk nord BN Planområde-H560-3 Ur og rsamark med stor naturverdi (naturtypeverdi A svært viktig). Utenfor verneområdet foreslått regulert til LNF-område med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, da deler av området nå bare har en generell status som LNF-område, mens andre deler alt er vernet som landskapsvernområde. I nyeste naturtypeomtale (Langmo & Oldervik 2016) er det omtalt at deler av lokaliteten har blitt ødelagt som følge av rasforbygninger inntil Geiranger sentrum. Hvis nytt reguleringsformål stanser ytterligere slike tiltak vil dette være positivt for naturverdiene. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med noe usikkerhet. Omfanget settes derfor til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) 36

69 Grandestranda BN Planområde-H560-2 Tidligere naturbeitemark som nå er uten særlig naturverdi, men som har et restaureringspotensial. Foreslått regulert til bevaringsområde for naturmiljø. Dette antas å gi en forbedring i forhold til dagens situasjon, da området nå bare er regulert som LNF-område, men der det samtidig er en del av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. Lokaliteten er nå i sterk gjengroing, men endret status kan gi bedre muligheter for å bedre tilstanden. Dette er likevel avhengig av detaljbestemmelser for området og oppfølging av planen, og omfanget er derfor beheftet med noe usikkerhet. Omfanget settes derfor til intet til litt positivt, som et kompromiss, men der dette kan variere fra intet omfang og opp til middels positivt omfang. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er rettet mot å bevare naturverdiene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Ingen til liten positiv konsekvens (0/+) Grande BN Planområde-H560-1 Rik edellauvskog med stor naturverdi (naturtypeverdi A svært viktig). Foreslått regulert til naturområde med tilleggsfunksjon som bevaringsområde for naturmiljø, siden det er del av landskapsvernområdet. Dette antas å gi en liten forbedring i forhold til dagens situasjon, men området er allerede nå vernet som landskapsvernområde, slik at endringen blir marginal. Omfanget settes derfor til litt positivt. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer nytt reguleringsformål, som er ennå sterkere rettet mot å bevare naturverdiene enn dagens vern Det er litt usikkerhet knyttet til oppfølging av reguleringsformålet i praksis. Samlet konsekvensgrad: Liten positiv konsekvens (+) Grandeelva BN Rik edellauvskog med stor naturverdi (naturtypeverdi A svært viktig). Lokaliteten ligger rett på utsiden av planområdet, og får ingen endringer i status. Det foreligger heller ikke indikasjoner på at statusendringer av areal innenfor planområdet gir endringer i utnyttelsen av denne lokaliteten sammenlignet med 0-alternativet. Det blir derfor intet omfang og ingen konsekvens. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt 37

70 Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer ingen kjente endringer i forhold til 0-alternativet Samlet konsekvensgrad: Ingen konsekvens (0) Geiranger-Herdalen LVO VV Planområde-GN Landskapsvernområde av stor verdi for naturmangfoldet. Det foreslås ingen endringer av denne statusen, men det slås fast i planen at området skal være regulert som naturområde. I utgangspunktet antas dette ikke å gi endringer i status og framtidig bruk av området, men vurderingen er beheftet med litt usikkerhet, som særlig går på om planendringene utenfor verneområdet indirekte kan påvirke bruken av verneområdet. I utgangspunktet settes likevel omfanget her til å være intet og tilsvarende gis det ingen konsekvens. Samlet omfang Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: Tiltaket innebærer ingen kjente endringer i forhold til 0-alternativet Samlet konsekvensgrad: Ingen konsekvens (0) 7.3 Samlet vurdering Oppsummert gir gjennomgangen av de verdifulle naturtypelokalitetene følgende resultat: Tabell 4. Samlet oversikt over omfang og konsekvenser for registrerte verdifulle naturtypelokaliteter og verneområder i og inntil området til for områdereguleringen av Geiranger sentrum i Stranda kommune. Vurderingene er her etter Statens vegvesen (2015) sin metodikk. Lok. nr. NaturbaseID Lokalitetstype Lokalitetsnavn Konsekvens 1 BN Naturbeitemark Humlung: Skjorabakkane 0 2 BN Naturbeitemark Gjørva: Røstaneset + 3 BN Naturbeitemark Gjørva: Fannaneset + 4 BN Naturbeitemark Gjørva: Hjellhola + 5 BN Naturbeitemark Gjørvavika + 6 BN Naturbeitemark Gjørva (aust og vest) + 7 BN Naturbeitemark Gjørva vest + 8 BN Naturbeitemark Gjørva: Høgebakkane + 9 BN Fossesprøytsone Storfossen + 10 BN Naturbeitemark Maråk + 38

71 Lok. nr. NaturbaseID Lokalitetstype Lokalitetsnavn Konsekvens 11 BN Ur og rasmark Maråk nord + 12 BN Naturbeitemark Grandestranda 0/+ 13 BN Rik edellauvskog Grande + 14 BN Rik edellauvskog Grandeelva 0 15 VV Landskapsvernområde Geiranger-Herdalen LVO 0 NB! For mange av områdene er det angitt en del usikkerhet i vurderingene av omfang og konsekvens, som følge av at mer detaljerte bestemmelser og oppfølging av reguleringsformålet vil være avgjørende. Det er likevel bare unntaksvis at dette antas å kunne gi negative konsekvenser. Dels kan det være snakk om at det blir mindre eller ingen positive konsekvenser og dels at de positive konsekvensene kan bli større enn det som her er anslått. Utenfor de spesielt verdifulle naturtypelokalitetene og verneområdene så forekommer det også noe naturverdier. Dette gjelder ikke minst i strandsonene, og særlig ved elveutløpene og i strandsona forekommer det en del kvaliteter. Nå er det blant annet foreslått å regulere deler av deltaet til Geirangerelva til naturområde. På den andre siden er det her også foreslått regulert et mindre areal til badeområde. Bedre tilrettelegging i kaiområdet vil potensielt kunne øke både forurensning og generelt press på øvrig areal i området, hvis følgen blir flere turister. Samlet sett antas disse faktorene til å utjevne hverandre, dvs. at omfanget og i neste omgang konsekvensen for strandsona rundt Geiranger sentrum bli intet for tema naturmangfold. For Geirangerelva som varig vernet vassdrag og leveområde for sjøaure er det vanskelig å se at planen vil gi endringer i omfang og konsekvens sammenlignet med 0-alternativet. Samlet sett antas områdereguleringsplanen å ha en liten positiv konsekvens for naturmangfoldet. Det er likevel en del usikkerhet knyttet til konkret oppfølging av planen, og konsekvensen antas derfor å kunne variere fra ingen konsekvens og opp mot middels positiv konsekvens. Tabell 5. Samlet vurdering av konsekvens for naturmangfold ved gjennomføring av planlagt områderegulering for Geiranger sentrum i Stranda kommune. Alternativ Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 Ingen 2 Liten Planalternativet Liten positiv konsekvens 1 Middels 39

72 8 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK 8.1 Avbøtende tiltak Det er viktig å unngå spredning av fremmede arter under anleggsarbeidet og fram til mer stabil vegetasjon er etablert på mark som skal få vokse igjen. I tiltaksområdet gjelder dette ikke minst arter som kjempebjørnekjeks og platanlønn. En bør redusere areal som bare skal brukes/påvirkes i anleggsfaser til et minimum, og normalt bruke allerede sterkt endrede naturmiljøer til dette. Verdifulle naturtyper bør selvsagt ikke brukes. Det bør utarbeides konkrete forvaltningsplaner for alle områder der reguleringsformålet er naturområde eller bevaring av naturmiljø. På alle nye vegkanter, skjæringer og fyllinger bør det reetableres stedegen vegetasjon tilpasset kantsonemiljøer i dette distriktet. Reetablering som urterik eng og kantsonemiljøer er som hovedregel ønskelig. Figur 15. Deler av den gjengroende stien/gamle ferdselsvegen som nå går ovenfor riksvegen mellom Geiranger sentrum og utover langs stranda. Rydding av denne og åpning av landskapet inntil (fjerning av noe skog), kan være positivt både for friluftsliv/turisme og for naturverdiene i landskapsvernområdet. Foto: Geir Gaarder 8.3 Kompenserende tiltak Siden planen vurderes å være overveiende positiv for naturmangfoldet, så er det begrenset med kompenserende tiltak som er aktuelle i forhold til foreslått plan. Derimot har det skjedd flere negative ting tidligere, som med stor fordel kan rettes opp. 40

73 Figur 16. Parkeringsplass for bl.a. busser, med tilhørende rassikring i overkant. Dels har det fysiske inngrepet redusert areal med naturlig, stedegent naturmangfold, og da i et område med store naturverdier, og dels kan sikringsarbeidet medføre økt gjenvoksing med trær og busker, i et landskap der kvalitetene er særlig knyttet til åpne engsamfunn. Foto: Geir Gaarder Fremmede arter, særlig platanlønn, bør systematisk bekjempes innenfor hele planområdet og også utenfor dette. Dette bør ikke bare innebære aktiv fjerning av forvillede trær, men også et generelt forbud mot nyplanting av treslaget, samt at plantede trær fjernes. Rydding av kantsoner for trær og dels busker og kratt, særlig på soleksponerte steder. En del av de største naturverdiene er knyttet til åpent landskap, og gjengroing truer generelt de aktuelle artene, som flere sommerfugler. Alle tiltak som innebærer fjerning av trær, samtidig som en lar marka og feltsjiktet få være i fred (unntatt beite), vil derfor være positivt, særlig i sør- og sørvesteksponerte områder. Bedre tilrettelegging for tradisjonelt husdyrhold. Det er både direkte verdier knyttet til beiting av storfe, hest, geit og dels sau, men også indirekte ved at de gir viktige bidrag for å holde landskapet åpent. En restriktiv holdning til hundehold og generelt strenge krav til at dyrene alltid skal holdes i bånd, er derfor viktig. I tillegg kan det bidras til støtte til gjerdehold, rydding av beitemark mv. 41

74 9 NATURMANGFOLDLOVA Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget for planområdet som svakt til middels godt i forhold til naturtype-kartlegging og rødlistearter. Det foreligger flere undersøkelser med litt ulik vinkling og til litt ulike tidspunkt i området, der det meste av planområdet har vært besøkt. Derimot ble det målrettet mot denne reguleringen bare lagt inn en dags feltarbeid, noe som medførte at bare deler av området kunne oppsøkes. Samtidig bærer datagrunnlaget preg av å være av litt eldre dato, der det dels er 10 år gammel kunnskap som ligger til grunn. Særlig siden av mange av lokalitetene er kulturmarksenger, der bruksendringer kan skje raskt og være av stor betydning, er dette en klar svakhet. En skal samtidig ha i mente at naturverdiene innenfor planområdet er ganske store og dels komplekse. Figur 17. Enga på Maråk, sett mot nordvest. En del blåklokke vitner om at den ikke har vært veldig hardt gjødslet tidligere. Lokaliteten ble sist undersøkt i 2014, og er helt avhengig av kontinuerlig hevd for å bevares. Hvis det ikke har vært slått eller beitet her de siste årene, eller dette har vært gjort feil ut fra verdiene som finnes, så kan mye ha gått tapt bare på disse par årene. Manglende oppdatering av kunnskapen skaper derfor usikkerhet i vurderingene som er gjort og senker generelt kvaliteten og relevansen på denne utredningen. Foto: Geir Gaarder. 42

75 Kartleggingene har vært basert på standard metodikk for registrering og verdisetting. De har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen og tilstanden til naturmiljøet. Det har særlig vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale oversikter over slike. Det er utvilsomt fortsatt godt potensial for å finne flere krevende og dels rødlistede arter her, antageligvis spesielt for virvelløse dyr og sopp, men også andre grupper Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Bare et middels godt kunnskapsnivå om naturverdiene, samt til dels ennå høyere usikkerhet knyttet til gjennomføringen av planforslagene, gjør at føre-var-prinsippet bør benyttes i en del grad her. Dette er forsøkt innarbeidet for konsekvensvurderingene, se kapittel 7. Siden det overveiende er snakk om positive tiltak for naturmangfoldet, så vil likevel ikke bruken av dette prinsippet være spesielt viktig her Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Utenfor det marine miljøet vurderes det særlig å være i forhold til bevaring av naturmangfold knyttet til kulturmarker og naturlig åpne engsamfunn (inkludert rasmark og kantsoner) der økosystemtilnærming og vurdering av samlet belastning er viktige problemstillinger for denne planen. Geiranger sentrum ligger omgitt av store areal med tidligere vesentlig mer åpne og omfattende utnyttede arealer, både i form av kulturmarker (naturbeitemarker og slåttemarker) på innmarka og beitede og høstede skog, hagemarker og rasmarker i utmarka. Generelt var landskapet mye mer åpent tidligere. De restområdene som fortsatt er åpne/trefrie og samtidig har en artsrik flora er svært viktige refugier for spesielt engtilknyttede insekter. Flere rødlistede og dels truede sommerfugler er da også kjent herfra. Noen av dem har sannsynligvis fortsatt levedyktige, men reduserte bestander, mens andre kan være utryddet. Foreslått områdeplan ser umiddelbart heldigvis ikke ut til å redusere mengden med slike areal i området. Tvert imot tilsier flere av reguleringsformålene at eksisterende åpne engareal kan opprettholdes slik, og kanskje er det til og med aktuelt å åpne opp igjen enkelte delvis gjenvokste områder. Dette gir både en god økosystemtilnærming og fører til at planen ikke gir noen økt samlet belastning på denne typen miljøer i dette landskapet. Nå virker det ikke sannsynlig at det selv i beste fall blir snakk om noen vesentlig økning i åpne engareal, sammenlignet med tilstanden for år siden. Selv om planen ikke øker den samlede belastningen, gir den derfor heller ikke grunnlag for å være mindre restriktiv til tiltak i nærområdet som kan redusere slike engareal. Det er uansett snakk om en vesentlig negativ utvikling i denne fjorden for slike naturtyper, og alle tiltak som øker nedbygging eller gjengroing av dem gir økt risiko for tap av naturmangfold, både i et lokalt og et regionalt perspektiv. 43

76 Figur 18. Rasteplassen ute på Grandestranda gir en åpning i skogen, men det meste av arealet er asfalt og engarealene skjøttes delvis som plen. I bakgrunnen er samtidig gjenvoksingen med busker, kratt og etter hvert skog tydelig. Bare oppe i de høytliggende, svært bratte bergveggene er det noe mer åpen mark, der ulike insekter og andre arter avhengig av åpne enger kan overleve. Foto: Geir Gaarder Kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er ikke mottatt informasjon om hvilke aktive tiltak, inkludert miljøvennlige driftsmetoder, som skal benyttes for å bevare naturverdiene på naturbeitemarkene som er lagt inn i planen som bevaringsområder for naturmiljøet. Både for å redusere usikkerhet knyttet til omfang og konsekvenser av planen for naturmiljøet, og for å sikre at teknikker og metoder blir miljøvennlige, bør dette avklares i størst mulig grad i denne planprosessen. 44

77 10 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det er et gjennomgående problem at kunnskapen om de verdifulle naturbeitemarkene ikke er oppdatert. Ny inventering av disse bør derfor ha høy prioritet. Store naturverdier er knyttet til kantsoner. Spesielt potensial kan kantsonene nær sentrum og langs vegen ut til Grande ha, og det gjelder særlig i forhold til insekter. Det burde vært gjort en mer systematisk inventering av dette mangfoldet her, samt utredning og forslag til tiltak for å bedre forholdene for sjeldne og rødlistede arter. Verdier knyttet til deltaet i Geiranger sentrum burde vært grundigere vurdert, inkludert en detaljert kartlegging av strandengene og både sammenstilling og supplerende kartlegging av området sin betydning for sjøfugl og våtmarksfugl. Figur 19. Vegskråning med tydelig tørrengpreg i øvre deler og dominans av skvallerkål i nedre deler, mellom riksvegen og parkeringsplassene på kaia. Slike kantsoner og restareal kan være viktig leveområde for en rekke krevende arter, særlig insekter, men også karplanter og sopp. Betydningen av dem i og rundt Geiranger sentrum er likevel mangelfullt kjent. Samtidig burde også kunnskapen om hvordan de best bør forvaltes bedres. Eksempelvis har neppe skvallerkål særlig positiv betydning, mens svevene i øvre deler av denne skråningen kan være viktige for en rekke arter. Foto: Geir Gaarder. 45

78 11 USIKKERHET Statens vegvesen sin håndbok V712 (2015) presiserer at det er viktig å klarlegge hvor sikre forutsetningene for analysene er, med andre ord redegjøre for eventuell usikkerhet. Registreringsusikkerhet Det har bare vært en dag med målrettet feltarbeid mot denne planen. I tillegg kommer spredte tidligere undersøkelser, dels med høyt fokus mot relevante problemstillinger. Samtidig er det meste av datagrunnlaget noen år gammelt. Enkelte organismegrupper er ganske systematisk undersøkt, som karplanter. For andre er det også gjort en del undersøkelser, men dels mer lokalt, som beitemarksopp og moser. Systematikken for virvelløse dyr og fugl er usikker, men virker gjennomgående dårlig. Samlet sett må det sies å være en del usikkerhet knyttet til kunnskap om artsmangfoldet i området. For naturtyper er nok det bedre kjent for delene nær inntil Geiranger sentrum, mens det er dårligere presisjonsnivå og større usikkerhet utover langs begge sider av fjorden. Usikkerhet i verdi Potensialet for å påvise flere rødlistearter vurderes som ganske høyt, det gjelder også truede arter. De fleste bør likevel forventes innenfor avgrensede verdifulle miljøer, men for bl.a. insekter så er det også et potensial utenfor. Samtidig kan forekomst av slike arter påvirke verdivurderingene på verdifulle naturtyper. Et godt eksempel her er Storfossen, som i Naturbase bare står oppført som lokalt viktig C, og uten spesielle artsfunn. Et søk på Artskart (Artsdatabanken 2017), for en del basert på nye undersøkelser, viser likevel at her forekommer flere rødlistede og enkelte truede arter. Verdien bør derfor settes helt opp til svært viktig A. Også for andre lokaliteter kan det være en viss undervurdering av verdien. Potensialet for å finne og avgrense flere verdifulle naturtypelokaliteter anses derimot som mindre. I første rekke er det deltaet i sentrum som da er relevant, selv om det også kan være enkelte andre engsamfunn mv som bør ha litt naturverdi. Samlet anses verdivurderingene å være unøyaktige (avvik på 25-50%). Usikkerhet i omfang og konsekvens Se også bl.a. kapittel 9.1 og 9.2. Forskriftene knyttet til de ulike reguleringsplanformålene er ikke sett, og heller ikke andre mer konkrete planer om hvordan formålene skal gjennomføres. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til omfanget. Siden det også foreligger noe usikkerhet knyttet til verdisettingen, så blir det en middels til høy usikkerhet i vurderingen av konsekvens. Det er grunn til å påpeke at konsekvensene normalt ser ut til å være positive, men dette reduserer likevel ikke svakheten og usikkerhetene ved utredningen. Samlet anses omfangsvurderingene å være svært unøyaktige (avvik på 50-75%). 46

79 Figur 20 Veldrenert skråning mellom riksvegen og kaia med tørrengplanter. Samtidig vokser det her også gravbergknapp, en svartelisteart som utgjør en trussel mot nettopp slike miljøer. Den er i tillegg i gjengroing med busker og kratt. Hva slags naturverdi har egentlig dette området? Og hvordan vil det utvikle seg avhengig av om foreslått områdeplan blir vedtatt og gjennomført eller ikke? Det er viktige usikkerhetsmomenter knyttet til begge deler. Foto: Geir Gaarder 47

80 12 KILDER Aksdal, S Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr s. Artsdatabanken Artskart Asdøl, K. Et al Skjøtselsplan for Møll og Grande i Geiranger. Hovedoppgave, Telemark DH, Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 114 s vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter I Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Gaarder, G. et al Biologiske mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapp. No s Henriksen S. & Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Holtan, D. & Grimstad, K. J Biologisk mangfald i Stranda kommune. Kartleggingsrapport Rapport Stranda kommune s + kartvedlegg. Holtan D., Grimstad K. J Naturverdier for lokalitet Grandeelva, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Jordal, J. B Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2011: 01. Jordal, J. B. & Gaarder, G Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Beitemarksopp og planter i naturenger og naturbeitemarker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport s. Langmo, S. H. L. & Oldervik, F. G Geiranger-Herdalen landskapsvernområde - Kvalitetssikring og supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet. Bioreg AS. Rapport 2016 : 01. Melby, M. W. & Gaarder, G Kommunedelplan vassdrag. Miljøfaglig grunnlagsdokument for Stranda kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007:23. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Miljødirektoratet Faktaark for naturtyper med nye verdisettingskriterier. Word-dokumenter sendt til fylkesmenn og konsulenter i desember Miljødirektoratet Naturbase innsyn. Naturtyper. Internett: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norderhaug, A. et al Storfjordprosjektet - Fagrapport om kulturlandskap i indre Storfjorden og om utfordringar for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga. Rapport nr s. PLOT arkitekter 2015a. Områderegulering Geiranger sentrum. Planprogram. Datert s. 48

81 PLOT arkitekter 2015b. Områderegulering Geirangerfjorden. Planprogram. Datert s. PLOT arkitekter Geiranger sentrum del 1. A1 sentrum. Områdereguleringsplan med føresegner. Kart i målestokk 1:2000. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712. Vegdirektoratet august 2015 versjon s. 49

82 VEDLEGG - NATURTYPEBESKRIVELSER 9 Storfossen BN Naturtype: Fosseberg Delnaturtype: Intemediært fosseberg Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse (32W): Kilde: Feltarbeid Geir Gaarder Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid , samt ulike skriftlige kilder. Ikke minst er moseundersøkelser utført av Perry G. Larsen og av Torbjørn Høitomt, P. G. Larsen, Oddvar Olsen m.fl. sentrale, men også enkelte eldre og dårligere stedfestede registreringer er av interesse. Undersøkelsen i august 2014 ble gjort i forbindelse med en områdereguleringsplan for Geiranger sentrum, på oppdrag for PLOT Arkitekter AS. Rødlistestatus for arter følger rødlista for Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark utarbeidet i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13 høsten Figur 21. Parti langs den oppbygde gangstien på midtre deler av avgrenset strekning langs Storfossen. Foto: Geir Gaarder. 50

83 Beliggenhet og naturgrunnlag: Det er snakk om kraftige stryk og mindre fossefall langs et nordvendt vassdrag i lavlandet, i Geiranger sentrum. Berggrunnen er overveiende kalkfattig. Lokaliteten grenser skarpt til granplantefelt og kulturmark i sørvest, for det meste også kulturmark i nordøst, mens avgrensning i nedkant er mot forbygd, roligere elveløp og mot sterkere påvirkede kantsoner i øvre del. Figur 22. Storfossen, sett nedenfra, fra østsiden av elva. Foto: Geir Gaarder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter i hovedsak kalkfattig, raskt strømmende elv med tilhørende kantsoner med berghamre og steinblokker som har preg av kalkfattig til intermediært fosseberg. Fragment forekommer også av fosseeng. Artsmangfold: Særlig mosefloraen her er ganske artsrik og med forekomst av flere krevende og enkelte rødlistede arter, se artslister på Artskart basert på Perry G. Larsen fra 2014 og Torbjørn Høitomt m fl. fra Særlig er det grunn til å framheve forekomster av hårkurlemose (VU) og pyslommemose (NT). I tillegg kan nevnes oseaniske arter som pelssåtemose og gullhårmose. For øvrig bl.a. gullklokkemose, skortejuvmose, glansperlemose, klobekkemose, evjeelvmose, småstylte, glanssåtemose og ryemose. Av lav ble det funnet kort trollskjegg (NT) og randkvistlav her i Fra 1936 foreligger et funn av stiftskjærgårdslav (NT), men det er usikkert om det er gjort innenfor avgrenset lokalitet. Det samme gjelder gamle funn av kantknollvrangmose (VU), kystsaltlav (VU) og alpeklokkemose (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er som nevnt plantet gran helt inntil på vestsiden, og hele lokaliteten ligger i et kulturlandskap der den sikkert har vært påvirket på litt ulike måter opp gjennom tidene. Ganske nylig har det blitt bygd ei trapp/sti opp langs omtrent hele strekningen, på vestsiden av elva, men der det meste er hevet over marka, slik at de fysiske inngrepene er begrenset. Fremmede arter: Norsk gran er plantet inntil. Platanlønn og kjempebjørnekjeks forekommer i nærområdet, men det er usikkert om de vokser innenfor lokaliteten. 51

84 Del av helhetlig landskap: Det er flere forekomster av fuktige fosseberg mv inne i denne fjorden, inkludert i Flydalsjuvet litt lenger oppe i samme vassdrag. Begrunnelse for verdisetting: Med bakgrunn i faktaark for fosseberg fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (7,5 daa), høy vekt på tilstand, høy vekt på rødlistearter og høy vekt på oseaniske og/eller arktiske arter. Samlet gir det verdien svært viktig (A). Dette er en klar heving av tidligere verdivurdering (lokalt viktig C), og skyldes i første rekke bedre kunnskap om artsmangfoldet. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å unngå alle nye fysiske inngrep. Fremmede arter bør fjernes, men med forsiktighet slik at det ikke medfører uttørking av fossebergene. Vassdragsreguleringer er selvsagt skadelige, men antagelig mindre aktuelt her siden det er et varig vernet vassdrag. 12 Grandestranda BN Naturtype: Naturbeitemark Delnaturtype: Rik beiteeng Verdi for biologisk mangfold: Ingen spesiell verdi UTM-referanse (32W): Kilde: Feltarbeid Geir Gaarder Områdebeskrivelse Lokaliteten er tidligere gitt verdi lokalt viktig C av Jordal (2011). Med grunnlag i faktaark for naturbeitemark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten etter befaring i august 2014 høy vekt på størrelse (6 daa), ingen til lav vekt på kjennetegnende arter, ingen vekt på rødlistearter, ingen til lav vekt på tilstand og påvirkning. Siden terskelverdi nå ikke lenger antas å være oppnådd på tilstand eller påvirkning, og heller ikke for artsmangfold og rødlistearter, gis ikke lokaliteten spesiell naturverdi. 52

85 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA

86 NOTAT OPPDRAG Utfylling Grande - Lausneset, Geiranger DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE Miljøfaglige vurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Plot Arkitekter as OPPDRAGSLEDER Arne Fagerhaug KONTAKTPERSON Grete Valen Blindheim SAKSBEHANDLER Arne Fagerhaug KOPI ANSVARLIG ENHET 3013 Midt Miljøgeologi 1 Innledning Plot Arkitekter as v/ Grete V. Blindheim har fått i oppdrag av Stranda Havnevesen å utarbeide et reguleringsforslag for etablering av gangvei, parkeringsarealer og kai i området mellom Grande og Lausneset i Geiranger. Geirangerfjorden inngår i «Vestnorske Fjordlandskap». Fjorden er vurdert til å være et særlig verdifullt naturområde, og er klassifisert som ett av UNESCOS verdensarvområder. Tiltak som innebærer inngrep i natur- og miljøforholdene i fjorden er i utgangspunktet ikke ønskelig, og strenge krav til å minimere påvirkninger vil måtte påregnes. Tiltakene som nå vurderes er planlagt med utfylling i Geirangerfjorden, og Multiconsult er i den forbindelse engasjert for å vurdere geotekniske og miljøfaglige konsekvenser av disse. 2 Tiltaket Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist på Figur 1. Utfylling og kai er innenfor dette vurdert plassert i området fra Grande og til Lausneset, som er det første lille litt sirkelformede neset sørøstover langs stranda fra Grande. Innenfor denne avgrensningen tenkes det etablering av gangvei, kjørebaner og parkeringsplasser for buss, samt etablering av dypvannskai med kaifront på lengde 100 m. I tillegg er det plassert to dykdalber i kailinjen. En skisse av tiltakene er vist i Figur 2. Arealene dette krever er planlagt innvunnet ved utfylling i fjorden. Til utfyllingen vil benyttes steinmasser som blir tilgjengelig i forbindelse med tunellarbeider på fjellet mellom Eidsdal og Geiranger. Med utgangspunkt i skisseforslaget har Multiconsult utført en innledende vurdering av fundamenteringsforholdene for fyllingen, og beregnet volum av denne. Resultatene viser at fyllingen vil dekke et areal av sjøbunnen på ca m 2, og vertikalt vil den strekke seg ned til ca. kote -50 på det dypeste. Omfatning og geometri av den foreløpig beregnede fyllingen er vist på kart i Figur Arne Fagerhaug CHR / Ida Almvik Arne Fagerhaug REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Skansekaia 3a Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund Tlf multiconsult.no NO MVA

87 Utfylling Grande - Lausneset, Geiranger Miljøfaglige vurderinger multiconsult.no Figur 1 Tiltaksområde. (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) Figur 2 Skisse. Tiltak Grandevika Lausneset (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 6