RAPPORT. Fagutredning Biologisk mangfold. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. SAE Vind

Transkript

1 RAPPORT Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Fagutredning Biologisk mangfold SAE Vind Februar 2010

2

3 RAPPORT POSTADRESSE: TELEFON: TELEFAKS: E-POST: ASK RÅDGIVNING AS Arbins gate Oslo Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Svarthammaren og Pållifjellet vindpark - Konsekvensutredning fagrapport naturmiljø. Kunde: Emneord: SAE Vind Vindkraft, naturmiljø, fugl, hjort. Sammendrag: SAE Vind planlegger å etablere et vindkraftverk på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Det planlegges utbygging på inntil 290 MW med totalt 96 vindturbiner på 3,0 MW (eksempelturbin). Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i planområdet. Innenfor planområdet er det kjente hekkelokaliteter for smålom. I influensområdet finnes bl.a. hubro (EN), kongeørn (NT), havørn, vandrefalk (NT) og storlom (VU). Særlig smålom kan bli berørt av tiltaket. I tillegg kan hubro og kongeørn bli berørt som følge av forstyrrelse og fare for kollisjoner med turbinblader. Det meste av inngrepsfritt areal i fjellområdet vil gå tapt ved full utbygging. Atkomstalternativet syd for Slørdalsvatnet vil i tillegg gi et selvstendig tap av INONareal. Full utbygging berører så vidt Bergselva som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. For øvrig berøres ingen verneområder. I en samlet konsekvensvurdering gir full utbygging middels negativ konsekvens for naturmiljøet. Utbygging av trinn 1 gir liten negativ konsekvens for naturmiljøet. Atkomstalternativet fra Engvik gir ubetydelig konsekvens, atkomstalternativet syd for Slørdalsvatnet gir middels til liten negativ konsekvens og alternativet nord for Slørdalsvatnet gir stor til middels negativ konsekvens. Det anbefales oppfølgende undersøkelser på bl.a. hubro og kongeørn. Dersom både Svarthammaren og Remmafjellet vindparker realiseres vurderes effektene for kongeørn og hubro som mer negative enn om bare et av anleggene bygges. For havørn og storlom vurderes vindkraftanleggene ikke å gi felles virkninger. Rev. Dato Sign. Utarbeidet av: Leif Simonsen Kontrollert av: Elise Førde Prosjektleder: Elise Førde Ansvarlig Ask Rådgivning Elise Førde

4

5 Forord SAE Vind planlegger å etablere Svarthammaren og Pållifjellet vindpark i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Ask Rådgivning AS har vært engasjert for å se på hvilke konsekvenser vindparken kan ha for naturmiljøet i området. I denne fagrapporten omhandles konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon, fauna med vekt på fugl samt en beskrivelse av inngrep i uberørt natur og effekten på eventuelle verneområder. Fagrapporten vil inngå som et element i konsekvensutredningen av vindparken. Leif Simonsen har vært ansvarlig for utredningen. Prosjektleder i Ask Rådgivning har vært Elise Førde. Ask Rådgivning AS vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon til rapporten. Oslo, den v

6 vi Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

7 Innhold SAMMENDRAG 1 INNLEDNING BAKGRUNN UTREDNINGSPROGRAM ARTER UNNTATT OFFENTLIGHET METODE KONSEKVENSUTREDNING PLANOMRÅDE OG INFLUENSOMRÅDE DATAGRUNNLAG OG DATAKVALITET Naturtyper, flora og vegetasjon Vilt og annen fauna Kildemateriale DAGENS SITUASJON, 0-ALTERNATIVET STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING BELIGGENHET, GEOLOGI OG KLIMA NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON Generelt Truede og sårbare arter Samlet verdivurdering av naturtyper, flora og vegetasjon FUGL Generelt Truede og sårbare arter Samlet verdivurdering for fugl ANNEN FAUNA Generelt Truede og sårbare arter Hjort Samlet vurdering annen fauna INNGREPSFRI NATUR INON VERNEINTERESSER OMFANG FULL UTBYGGING NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON Generelt Truede og sårbare arter FUGL Generelt Truede og sårbare arter Vindkraftverk- og influensområdet Atkomstområdet Samlet vurdering av omfang for fugl ANNEN FAUNA Generelt Hjort Samlet vurdering av omfang for annen fauna INNGREPSFRI NATUR - INON VERNEINTERESSER vii

8 5 KONSEKVENSER FULL UTBYGGING NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON FUGL ANNEN FAUNA INNGREPSFRI NATUR INON VERNEINTERESSER SAMLEDE KONSEKVENSER RANGERING VIRKNING I FORHOLD TIL ANDRE PLANER OM VINDKRAFT OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER UNDERSØKELSER FØR UTBYGGING UNDERSØKELSER ETTER UTBYGGING AVBØTENDE TILTAK ENDRINGER I FORHOLD TIL TIDLIGERE VURDERTE BASISLØSNINGER GENERELT FUGL INON KONSEKVENSER TRINN GENERELT NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON FUGL ANNEN FAUNA INNGREPSFRI NATUR INON VERNEINTERESSER KONSEKVENS RANGERING SAMMENSTILTE KONSEKVENSER AV FULL UTBYGGING OG TRINN LITTERATUR VEDLEGG Figurer FIGUR 1. VERDIKART NATURMILJØ VIST MED FULL UTBYGGING (TRINN 1 I RØDT OG TRINN 2 I BLÅTT) FOR 3,0 MW VINDTURBINER OG TILHØRENDE INTERNVEIER. ARTER UNNTATT OFFENTLIGHET FREMKOMMER IKKE PÅ KART I DEN OFFENTLIGE VERSJONEN AV RAPPORTEN.... XIV FIGUR 2. KONSEKVENSVIFTA. KILDE: HÅNDBOK 140 (STATENS VEGVESEN 2006) FIGUR 3. TYPISK BILDE PÅ VEGETASJONEN I MYE AV PLANOMRÅDET. BILDE FRA OMRÅDE NÆR KROKSTADTJØRNA, ØST I PLANOMRÅDET FIGUR 4. STATUSKART INON 2008 JUSTERT FOR REELL UTBYGGING AV VANNKRAFT I KVERNSTADLIVASSDRAGET. DE TO INON-OMRÅDENE HAR ET TOTALT AREAL PÅ 30,2 KM 2. PLANOMRÅDET OG 3,0 MW-LØSNINGEN FULL UTBYGGING ER VIST FIGUR 5. EN LITEN DEL AV PLANOMRÅDET BERØRER NEDSLAGSFELTET TIL BERGSELVA (GRYTDALSELV) OMFATTET AV VERNEPLAN FOR VASSDRAG (VERNEPLAN I) FIGUR 6. INON BESLAGLAGT VED FULL UTBYGGING. LYS LILLA FARGE VISER TAPT INON-AREAL FRA 1-3 KM FRA TYNGRE TEKNISKE INNGREP SOM FØLGE AV TILTAKET. MØR LILLA FARGE VISER TAPET DERSOM ATKOMSTALTERNATIVET SØR FOR SLØRDALSVATNET VELGES FIGUR 7. PLANOMRÅDER FOR VINDKRAFT I SNILLFJORD OG NÆRLIGGENDE KOMMUNER viii

9 FIGUR 8. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN FIGUR 9. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN FIGUR 10. VERDIKART NATURMILJØ FRA MARS TIDLIGERE VURDERT UTBYGGINGSLØSNING 2,3 MW VIST I SVART. LEGG SPESIELT MERKE TIL AT DET PÅ DETTE KARTET MANGLER EN DEL LOKALITETER FOR HUBRO, HAVØRN OG SMÅLOM FIGUR 11. UTSNITT AV 3,0 MW-LØSNINGEN DER DET HAR SKJEDD ENDRINGER I LAYOUT FRA TIDLIGERE VURDERTE LØSNINGER. ROSA OG BLÅ VISER NÅVÆRENDE UTREDETE PLANLØSNING. GRÅTT VISER TIDLIGERE UTREDET PLANLØSNING FIGUR 12. INON-KART FOR VURDERINGEN SOM BLE GJORT FOR 2,3 MW-ALTERNATIVET I FØRSTE VURDERING I MARS INON-STATUS VAR DA IKKE OPPDATERT ETTER REGULERING AV KVERNSTADLIVASSDRAGET FIGUR 13. INON BESLAGLAGT NÅR TRINN 1 BYGGES UT. LYS RØD FARGE VISER TAP SOM FØLGE AV TURBINER OG INTERNVEIER. RØD FARGE VISER TAP SOM FØLGE AV ATKOMSTVEI Tabeller TABELL 1. KRITERIER FOR VURDERING AV NATURMILJØETS VERDI TABELL 2. KRITERIER FOR ET PLANLAGT TILTAKS POTENSIELLE VIRKNING PÅ NATURMILJØET TABELL 3. MIDDELTEMPERATUR OG MIDDELNEDBØR FOR NOEN STASJONER I OG NÆR TILTAKSOMRÅDET. KILDE: 10 TABELL 4. OVERSIKT OVER HEKKELOKALITETER FOR RØDLISTEDE FUGLEARTER INNENFOR INFLUENS-, VINDKRAFTVERK- OG ATKOMSTOMRÅDE. ARTER UNNTATT OFFENTLIGHET ER IKKE VIS I DET OFFENTLIGE KARTET TABELL 5. TOTAL ANTALL FELTE ELG OG HJORT FOR BERØRTE KOMMUNER ( 14 TABELL 6. AREALSTATISTIKK OVER TAPT INNGREPSFRITT OMRÅDE VED FULL UTBYGGING OG TABELL 7. AREALSTATISTIKK OVER TAPT INNGREPSFRITT OMRÅDE DERSOM 3,0 MW TRINN 1 BYGGES ix

10 Sammendrag Innledning SAE Vind planlegger å etablere en vindpark på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Det planlegges en utbygging på inntil 290 MW med totalt 96 vindturbiner på 3,0 MW (eksempelsturbiner). Det vurderes tre atkomstveier, en nord for Slørdalsvatnet, en syd for Slørdalsvatnet og en fra Engvik. Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er basert på metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger. Datagrunnlaget består av informasjon fra naturbase, lokale kilder og fra feltarbeid i 2007, 2008 og 2009 der informasjoner om fugl fra NOF og lokalkjente er et viktig grunnlag. Datagrunnlaget for inngrepsfrie områder (INON 2008) er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning. Statusbeskrivelse Figur 1 på side xiv viser verdikart for naturmiljø for full utbygging. Kartet finnes også som separat PDF-vedlegg i god oppløsning. I offentlig versjon av rapporten er informasjon om arter unntatt offentlighet tatt ut av kartet. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i planområdet, men atkomstveien fra syd for Slørdalsvatnet passerer gjennom en mindre lokalitet av typen Gammel løvskog på en eksisterende vei. Det er heller ikke registrert boreal regnskog, truede, sårbare eller sjeldne vegetasjonstyper eller plantearter. I planområdet er det registrert hekking av smålom. I influensområdet er det en mulig lokalitet for hubro (EN), to kjente hekkeplasser for storlom (VU) og en lokalitet for kongeørn (NT). For øvrig er det lokaliteter med hubro, kongeørn og havørn samt en lokalitet for vandrefalk i influensområdet. I tillegg forventes det å finnes rype, vanlige troste- og spurvefugler, enkelte vadere og en del andefugl i planområdet. Vade- og andefugler forventes i hovedsak å være knyttet til innsjøer og myrområder. Det er ikke registrert truede eller sårbare arter av annen fauna i plan- og influensområdet. På Svarthammaren er det til sammen inngrepsfrie områder på 30,2 km 2 i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Søndre deler av dette arealet går fra fjord til fjell. INON-grunnlaget er justert for reell utbygging av vannkraft i Kvernstadlivassdraget. Planområdet berører ikke verneområder etter naturvernloven, men ved full utbygging vil tre vindturbiner med internveier ligge like innenfor nedslagsfeltet til Bergselva (Grytdalselv) som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. x

11 Full utbygging Konsekvenser anleggsfase For fugl kan anleggsfasen virke mer forstyrrende enn driftsfasen pga stor aktivitet i planområdet. Faren for kollisjon med turbinblader vil øke gjennom anleggsfasen etter hvert som vindturbinene settes i drift. For hjortevilt og annen fauna kan anleggsfasen føre til betydelig forstyrrelse. Det blir en ny situasjon med endringer i naturmiljøet og betydelig menneskelig aktivitet i det leveområdet artene er vant til å bruke. Anleggsfasen kan i så måte virke mer forstyrrende enn driftsfasen for mange arter. Etter at anleggsfasen er over, vil det imidlertid bli en ny og roligere situasjon der driftspersonell og eventuelle fritidsbrukere i hovedsak benytter eksisterende veier å ferdes på. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for hjortevilt og annen fauna i anleggsfasen å være noe mer negativ enn i driftsfasen. Konsekvenser driftsfase Den samlede konsekvensen for naturmiljøet av etablering av en vindpark er vurdert som middels negativ. Det er konsekvensen for fugl som trekker opp den samlede konsekvensvurderingen. Tiltaket berører ingen prioriterte naturtyper, flora eller vegetasjon herunder truede og sårbare plantearter bortsett fra atkomstalternativ 2. I en samlet vurdering gir vindparken middels negativ konsekvens for fugl. De viktigste negative effektene er faren for at fugl inklusive rødlistede rovfuglarter blir vesentlig forstyrret og kolliderer med turbindblader. Tiltaket kan gi noe forstyrrelse for annen fauna, men ellers små negative konsekvenser. Tiltak Konsekvens naturtyper Konsekvens fugl Konsekvens annen fauna Samlet konsekvens Vindpark m/influensomr. - Full utbygging Ubetydelig/ lite negativ (0/-) negativ (--) Liten negativ (-) negativ (--) Atkomsten fra Engvik (alternativ 3) vurderes å medføre ubetydelige konsekvenser. Atkomstalternativ 2 (syd for Slørdalsvatnet) vurderes å gi middels til liten negativ konsekvens for naturmiljøet pga av rovfugl og tap av INON-areal. Atkomstalternativ 1 (nord for Slørdalsvatnet) vurderes å medføre stor til middels negativ konsekvens som følge av nærhet til rovfugl. Tiltak Rangering Atkomstvei 1 3 Atkomstvei 2 2 Atkomstvei 3 1 xi

12 Inngrepsfri natur Om lag 26,5 km 2 av inngrepsfrie områder i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep vil gå tapt ved full utbygging. Dersom atkomstalternativ 2 velges vil ytterligere 0,4 km 2 gå tapt. Konsekvensen for INON av vindparken vurderes som middels til stor negativ da også INON-arealer fra fjord til fjell går tapt. Verneinteresser Tiltaket berører ikke planlagte eller eksisterende verneområder. Ved full utbygging vil imidlertid 3 turbiner og tilhørende internveier komme like på innsiden av Bergselva (Grytdalselv) som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. Virkning i forhold til andre planer om vindkraft NVE har stilt krav om at Eventuelle virkninger av det planlagte vindkraftverket for fugl skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer om vindkraft i nærheten. For å svare på dette er det gjort en sammenstilling av datagrunnlag fra datakildene i denne utredningen samt data fra de andre vindkraft- og kraftledningsaktørene i Snillfjord. Sammenstillingen er gjort for hubro, kongeørn, havørn og storlom. Svarthammaren ligger nær planområdene til Remmafjellet vindpark (2 km), Geitfjellet vindpark (3 km) og til dels Heimsfjellet vindpark (8 km). Dersom både Svarthammaren og Remmafjellet vindparker realiseres vurderes effektene på kongeørn og hubro som mer negative enn om bare et av anleggene bygges. For havørn og storlom vurderes vindkraftanleggene ikke å gi felles virkninger. Oppfølgende undersøkelser Det foreslås å gjennomføre oppfølgende undersøkelser på hubro. Videre foreslås det undersøkelser på kongeørn, storlom og smålom både før og etter eventuell utbygging. Avbøtende tiltak Det anbefales å ikke gjøre spesiell tilrettelegging for allmennhetens ferdsel ut mot Fagerdalsheian, Krokstadfjellet og Klungerviksletta for å redusere faren for forstyrrelse av fugl. Det anbefales å ikke åpne for allmenn motorisert ferdsel i planområdet da dette vil øke den generelle forstyrrelsen mot fugl og annet vilt og lette tilgangen til områder nær sårbare fuglearter. Det foreslås fjerning av vindturbiner ved Fagerdalsheian og Klungerviksletta for å gi vesenlig mindre forstyrrelse mot lokaliteter for fugl. Oppfølgende undersøkelser på utvalgte fuglearter og lokaliteter vil imidlertid være viktig før avbøtende tiltak gjennomføres. Videre bør det tas hensyn til bekker der veier krysser ved å lage bruer eller kulverter. Større myrsig må også i størst mulig grad ivaretas, for eksempel gjennom etablering av kulverter. xii

13 Utbygging av trinn 1 Konsekvenser anleggsfase I anleggsfasen vurderes konsekvensene for fugl og annen fauna som likt som for full utbygging. Det vises til beskrivelse under full utbygging for detaljer om dette. Konsekvenser driftsfase I en samlet vurdering gir trinn 1 liten negativ konsekvens på naturmiljøet. Det er i første rekke mindre negativ konsekvens for fugl som gjør at konsekvensgraden reduseres i forhold til full utbygging. Atkomstvei 1 får stor til middels negativ konsekvens, mens atkomstvei 2 får middels til liten negativ konsekvens. Atkomstvei 3 får ubetydelig konsekvens. Tiltak Konsekvens naturtyper Konsekvens fugl Konsekvens annen fauna Samlet konsekvens Vindpark m/influensomr. - Trinn 1 Ubetydelig/ lite negativ (0/-) Liten/middels negativ (-/--) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Atkomstveiene har samme konsekvensgrad for utbygging av trinn 1 som for full utbygging. Det vises derfor til beskrivelse under full utbygging. Inngrepsfri natur Ved utbygging av trinn 1 vil om lag 5,1 km 2 av inngrepsfrie områder i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep gå tapt. Dersom atkomstalternativ 2 velges vil ytterligere 0,4 km 2 gå tapt. Konsekvensen for INON ved utbygging av trinn 1 vurderes som liten negativ. Verneinteresser Utbygging av trinn 1 berører ingen verneområder eller nedslagsfelt omfattet av Verneplan for vassdrag. Virkning i forhold til andre planer om vindkraft Virkningen på kongeørn og hubro sett i sammenheng med andre vindkraftanlegg i området vil være noe mindre enn for full utbygging. xiii

14 Figur 1. Verdikart naturmiljø vist med full utbygging (trinn 1 i rødt og trinn 2 i blått) for 3,0 MW vindturbiner og tilhørende internveier. Arter unntatt offentlighet fremkommer ikke på kart i den offentlige versjonen av rapporten. xiv

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn SAE Vind planlegger et vindkraftverk på Svarthammaren og Pållifjellet på inntil 290 MW med 96 stk 3,0 MW vindturbiner (eksempelturbiner). I forbindelse med vindkraftanlegget planlegges det også nettløsninger til påkobling på sentralnettet, men dette utredes separat som et samordnet nettprosjekt for flere aktører i regionen. Denne fagrapporten omhandler konsekvenser for naturmiljøet samt en beskrivelse av inngrep i uberørt natur og effekt på verneinteresser. 1.2 Utredningsprogram Fagrapporten har tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet fastsatt av NVE i brev til Agder Energi Produksjon datert 17. desember Naturtyper, flora og vegetasjon Viktige naturtyper, herunder boreal regnskog, i eller nær planområdet skal beskrives. Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter, jf. Norsk Rødliste 2006, vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering med mer). Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon gjennomgås og suppleres med feltbefaring og kontakt med lokalbefolkning. Fugl Det skal gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området. Det skal gis en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter, jf. Norsk Rødliste 2006, som benytter planområdet, samt deres biotoper og kjente trekkveier. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke disse artene gjennom forstyrrelse (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både med vindturbiner og kraftledninger) og redusert/forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Eventuelle virkninger av det planlagte vindkraftverket for fugl skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer om vindkraft i nærheten Fremgangsmåte: Utredningen gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, feltbefaring, kontakt med lokalbefolkning og erfaringer fra andre land. Aktuelle, tilgjengelige kilder bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon av fuglefaunaen i området. 1

16 Annen fauna Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter, jf. Norsk Rødliste 2006, som kan bli påvirket av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Disse vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, feltbefaring og kontakt med lokalbefolkning, lokale og regionale myndigheter og organisasjoner. Verneinteresser og inngrepsfri natur Planområdets virkning for vernede områder etter naturvernloven og/eller planog bygningsloven og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Eventuelle virkninger for planlagte verneområder skal beskrives. Tiltakets eventuelle virkninger på inngrepsfrie naturområder skal beskrives kort, og eventuell reduksjon av inngrepsfrie naturområder skal tall- og kartfestes. 1.3 Arter unntatt offentlighet I eller nær planområdet er det arter der informasjon om hekke- og yngleområder er unntatt offentlighet jf. DN-håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 2000) og retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning om arter unntatt offentlighet gitt i Det er derfor laget to rapporter, en offentlig og en unntatt offentlighet. I den offentlige rapporten er aktuelle lokaliteter tatt ut av kartene og stedsangivelser er anonymisert eller generalisert i rapporten. 2

17 2 Metode 2.1 Konsekvensutredning Begrepet naturmiljø defineres i denne utredningen som følger: Naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limnologiske og marine forekomster, og biologiske mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). Det omfatter dermed kravene i utredningsprogrammet om utredning av biologisk mangfold (kapittel 1.2). Utredningen avgrenses likevel til de temaer NVEs utredningsprogram fastsetter. Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne utredningen er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende hovedelementer: Verdi: uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. Omfang: dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. Konsekvensens: fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt. Vurdering av verdi Verdisettingen er gjort med verdikriteriene i Håndbok 140 som utgangspunkt, men det er gjort noen tilpasninger og presiseringer slik at metoden skal passe bedre til konsekvensutredninger for vindkraftverk og kraftlinjer. Videre er det kommet noen nye kriteriesett og tilstøtende håndbøker etter at siste versjon av Håndbok 140 kom ut. Dette er også innarbeidet metodikken. Tabell 1 viser benyttede kriterier for verdsettingen. Verdifastsetting er gjort med utgangspunkt i det innsamlede datagrunnlaget. 3

18 Tabell 1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi verdi Stor verdi Inngrepsfrie områder Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i trusselkategori DD og NT på nasjonal rødliste Leveområder for arter i trusselkategori VU, EN, CR og RE på nasjonal rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste Ferskvannslokaliteter Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet Ferskvannslokaliteter i verdikategori B (regional) eller C (lokal) for biologisk mangfold Ferskvannslokaliteter i verdikategori A (nasjonal) for biologisk mangfold Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Noen naturtyper kan være kartlagt etter den gamle DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Nytt klassifiseringssystem for Naturtyper i Norge (NiN) er ikke benyttet da det ikke er implementert i forvaltningen ennå. For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2000). For verdisetting av ferskvannslokaliteter blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 15 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2001). 4

19 Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. De nye rødlistekategorienes rangering og forkortelser er: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis som liten, middels eller stor. Samlevurderingene for hvert undertema vises i en figur på en glidende skala der verdien markeres med en pil: Liten Stor Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer og virkninger tiltaket antas å medføre for de ulike naturverdiene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 med utgangspunkt i kritteriene satt i Tabell 2. I denne utredningen er omfang angitt på en seksdelt skala: - middels lite (intet) lite - middels - stort. Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil: Lite Lite 5

20 Tabell 2. Kriterier for et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet. omfang omfang Lite/intet omfang omfang omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad virke på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsforekom ster Tiltaket vil virke på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomst er Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomst er Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomst er Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforeko mster Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 2, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. 6

21 Figur 2. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 2.2 Planområde og influensområde Planområdet for vindparken og atkomstområdene er vist med plangrenser på kartet i Figur 1. I denne rapporten er alle registrerte naturverdier innenfor planområdet tatt med i utredningen. Videre er alle registrerte hekkelokaliteter for fugl ut til 2,5 km fra planområdet vurdert. Influensområdet er dermed i praksis satt til 2,5 km fra planområdets ytergrense. Vindkraftverket kan ha konsekvenser for naturmiljøet ut over dette, særlig på bestandsforholdene for enkelte rovfuglarter som kongeørn og havørn. Stedfestede forekomster av disse to artene er vurdert ut til 5 km fra tiltaket. Det planlegges mange vindkraftverk i regionen og den planlagte utbyggingen på Svarthammaren og Pållifjellet kan gi virkninger for enkelte arter utover den virkningen det gir i det konkrete planområdet. Disse forholdene vil bli vurdert i et eget kapittel mot slutten av rapporten. 7

22 2.3 Datagrunnlag og datakvalitet Naturtyper, flora og vegetasjon For Snillfjord kommune foreligger det ikke naturtypedata i Naturbase. Det ble i 2007 gjennomført en kartlegging av naturtyper som dekker kommunen, men leverandøren har pr dato ikke levert kartdata eller rapport til Fylkesmannen (B. Rangbru pers. medd. 1 ). Leverandøren opplyser imidlertid at det ikke er registrert viktige naturtyper innenfor grensen til vindkraftverket (Aune pers. medd 2 ). Fylkesmannen støtter dette og opplyser at vegetasjonen i Snillfjord generelt er fattig pga harde og sure bergarter og at det ikke er forventet å finne spesielt rike vegetasjonstyper i plan- eller influensområdet for vindkraftverket. Vi har imidlertid benyttet eksisterende data fra en kartlegging av verdifulle naturmiljøer ifm. konsekvensvurdering av ny rv 714 (Gaarder og Melby 2007). I tillegg har vi gjennomført oversiktsbefaring i deler av vindkraftverk- og atkomstområdene i midten av juni og august 2007 samt i september Det ble ikke registrert prioriterte naturtyper under eget feltarbeid Vilt og annen fauna For Snillfjord kommune foreligger det en eldre viltkartlegging (Wigan 1993). Viltkartet og rapporten fra Wigan har ikke stedfestet informasjon om enkeltarter, men viser store områder som er viktige for vilt i kommunen. Vi har derfor konsentrert oss om å innhente informasjon om rødlistede fuglearter, rovfugl og enkelte andre arter som kan være konfliktfylt i forbindelse med vindkraft. Opplysningene er innhentet ved intervju av Arild J. Monsen (miljøvernrådgiver i Snillfjord kommune) og Livar Ramvik, begge lokale ressurspersoner på fugl i kommunen. I tillegg har vi kvalitetssikret eksisterende informasjon og fått tilgang til nye opplysinger om hubro fra Morten Venås fra NOF. Vindkraft- og kraftledningsaktørene har i tillegg samlet inn data om hubro, kongeørn, havørn og storlom for et større område rundt Snillfjord (Winnem 2009). Dette datagrunnlaget er også med i vurderingsgrunnlaget. Dataene om fugl vurderes å være av god kvalitet. Utover de kildene som er nevnt er det gjennomgått en del eldre materiale for om mulig å finne indikasjoner på verdifulle naturkvaliteter i aktuelt området. Det er ikke funnet opplysninger om naturkvaliteter innenfor plan- eller influensområdet i dette materialet ut over det som er kjent fra nyere materiale Kildemateriale Under følger en liste over det viktigste kildematerialet: Naturbase, (Direktoratet for naturforvaltning). Artskart på pr oktober 2009 INON Digitale kartfiler levert av Direktoratet for naturforvaltning. NOF-notat om utvalgte fuglearter i Snillfjordområdet (Winnem 2009). Biologiske mangfold Svarthammaren, Snillfjord kommune. Ask Rådgivning Rapport Oktober Bjørn Rangbru. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 2 Egil Ingvar Aune, NTNU Vitenskapsmuseet. 8

23 Bretten, S Botaniske undersøkelser i forbindelse med generalplanarbeidet i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Det Kgl. Norske Videnskabers Selsakb. Rapport Botanisk serie s. Viktige naturområder i Snillfjord kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Trua arter i Snillfjord kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Trua arter i Snillfjord kommune. Unntatt offentlighet. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag I tillegg kommer informasjonen fra følgende kontaktpersoner: Arild J. Monsen. Miljøvernleder i Snillfjord kommune. Livar Ramvik. Ressursperson på ornitologi i Snillfjord kommune. Morten Venås. Koordinator i Sør-Trøndelag for NOFs Hubroprosjekt. Egil Ingvar Aune, NTNU Vitenskapsmuseet. Bjørn Rangbru. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Innspill fra samrådsmøtene i Snillfjord kommune. 2.4 Dagens situasjon, 0-alternativet Tiltakets omfang og konsekvenser er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er definert som dagens tilstand i plan- og influensområdet inklusive planlagte tiltak som er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket som her utredes. I tilknytning til dette planområdet er planlagt ny rv 714 med i 0-alternativet. Det samme gjelder den allerede gjennomførte reguleringen av Kvernstadlivassdraget. Det er ikke kjent andre planlagte eller vedtatte tiltak som kan påvirke det biologiske mangfoldet i planområdet. 0- alternativet omfatter derfor dagens tilstand pluss de nevnte tiltakene. Dagens tilstand i vindparkområdet er i hovedsak et høyereliggende fjellområde med lite skogvegetasjon og enkelte hytter. Det går en kraftledning fra nordvest til sydøst i planområdet. Rundt planområdet er det bratte skogkledde fjellsider uten spesiell bebyggelse. Fra Kvernstadlivatnet til Kvernstad (nordvest i planområdet) er det nylig bygget et vannkraftverk. Noen vann er regulert og det er bygget atkomstvei opp til de høyereliggende deler av vassdraget. Ved Melvatnet er det planlagt opprusting og fornying av rv 714. Videre omfatter 0-alternativet ordinær skogs- og jordbruksdrift i det nære influensområdet. 9

24 3 Statusbeskrivelse og verdivurdering Det henvises generelt til kartet i Figur 1 for synliggjøring av verdivurderingen og tabellen i vedlegget i kapittel 13 for en liste over nummererte lokaliteter i kartet. Kartet er også laget som separat PDF-fil med god oppløsning. Tabell 1 gir kriteriene som er grunnlaget for verdisettingen. 3.1 Beliggenhet, geologi og klima Snillfjord kommune ligger i Sør-Trøndelag syd for de ytre deler av Trondheimsfjorden. Kommunen domineres av utmark med mye fjell og bratte fjellsider ned mot de smale dalene og fjordene. Arealet er om lag 512 km 2 og danner overgangen fra innlandet til kysten og det åpne havet. Jordbruksareal i drift utgjør 13,5 km 2 eller 2,8 % av totalt areal, mens det produktive skogarealet utgjør 90,5 km 2 som er 18.8 % av totalt areal. 16 km 2 av kommunens totalareal er ferskvann. Kommunen er delt opp av flere fjorder og fjell. Det aktuelle området for vindkraftverk domineres av grunnfjell med granittisk gneis med enkelte bånd av metamorfe og magmatiske bergarter som biotittskifer (gjerne knyttet til fjellskrenter og forkastningssoner) og meta-arkose og kvartsgneis ( De høyereliggende områdene domineres av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Ned mot dalene finner man ofte et tynt humus- eller torvdekke før man i dalbunnen i hovedsak finner tynne morenedekker. For øvrig finner man i dalbunnene mindre lommer av elveavsetninger, marine strandavsetninger og torv og myr ( Klimaet i Snillfjord er preget av nærhet til havet med en relativt høy gjennomsnittstemperatur med normal på 5,3 grader og en normal nedbørsmengde på ca 1500 mm ( Det er imidlertid store lokalklimatiske variasjoner fra dalene til fjellet og mellom nordvendte og sørvendte dalsider. Tabell 3. Middeltemperatur og middelnedbør for noen stasjoner i og nær tiltaksområdet. Kilde: Middelnedbør Stasjon: Snillfjord. jan feb mar apr mai Jun jul aug sep okt nov des år Middeltemperatur Stasjon: Snillfjord. jan feb mar apr mai Jun jul aug sep okt nov des år -1,9-1,2 0,7 3,6 8,7 11,9 12,9 12,7 9,5 6,2 1,5-0,7 5,3 3.2 Naturtyper, flora og vegetasjon Generelt I vindkraftverkområdet er det mye bart fjell. Der det er vegetasjon domineres denne av moser og lyng med forekomst av noe bjørk og enkelte furuer (Figur 3). Det er en del myrområder og mange vann i området (se også forsidefoto på rapporten). I enkelte mer 10

25 beskyttede skråninger, da særlig i dalføret mellom Svarthammaren og Pållifjellet er det mer bjørk. Furu- og bjørkeskog danner ofte tregrensa mot vindkraftverkområdet. I lavereliggende områder ved atkomstalternativene dominerer furu og bjørk, men gran og andre løvtreslag finnes også. Figur 3. Typisk bilde på vegetasjonen i mye av planområdet. Bilde fra område nær Krokstadtjørna, øst i planområdet Truede og sårbare arter Kildematerialet viser ingen opplysninger om truede eller sårbare arter eller vegetasjonstyper i plan- eller influensområdet. Syd for Melvatnet er det imidlertid registrert 3 lokaliteter med naturtypen Gammel løvskog verdsatt som viktig ihht DNs klassifiseringssystem. Det er ikke registret boreal regnskog i området Samlet verdivurdering av naturtyper, flora og vegetasjon Ingen kartfestede og verdsatte naturtyper etter DN-håndbok 13 blir berørt av vindkraftverkområdet. For atkomstalternativene er det bare atkomstalternativ 2 Melvatnet sør som vil berøre naturtypen Gammel løvskog verdsatt som viktig. Den øvrige berørte naturen kan beskrives som områder med naturtyper, flora og vegetasjon som er representativt for distriktet. 11

26 Område Vindpark full utbygging Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi. Atkomstvei 1 Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi. Atkomstvei 2 Gammel løvskog i lok. 30 trekker opp. Atkomstvei 3 Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi. Samlet verdivurdering Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor 3.3 Fugl Generelt Viltkartet for Snillfjord (Wigan 1993) viser et område syd i vindkraftverkområdet mellom Breidvikfjellet og Svarthammaren (område S11 i Wigans viltkart) som angis som viktig for fugl. Her nevnes forekomst av arter som storlom, småspove, heilo, ringtrost, sivspurv og siland med flere. I skogsområdene rundt vestsiden av Slørdalsvatnet (område S7 i Wigans viltkart) vises et område som angis som viktig for vilt. Her nevnes fuglearter som gråhegre, orrfugl og lirype. Opplysninger innhentet fra lokale ressurspersoner viser mer detaljert plassering av mulig hekkeplass for storlom og smålom i plan- og influensområdet. Videre er det kjent lokaliteter for hubro og kongeørn i influensområdet. Det må derfor forventes at i alle fall kongeørn benytter planområdet som jaktområde. Det er også stedfestet en fast kjent trekkvei (lokalitet 341) for smålom fra området rundt Engvikfjellet og nordøstover til Imsterfjorden. Generelt har Snillfjord mye urørt natur med fjell, noen store og mange små innsjøer. I tillegg har kommunen noen større fjorder mot vest. Særlig fjordene gir livsgrunnlag for fisk og mange typer fugl. Dette gir igjen næringsgrunnlag for bl.a. lommer og rovfugler. Når det i tillegg er mye urørt og vanskelig tilgjengelig natur burde det være godt med uforstyrrede hekkeplasser for både rovfugl, smålom og andre fuglearter. Det vises til Figur 1 på side xiv for kart med oversikt over aktuelle lokaliteter og tabell i vedlegg 1 for artsoversikt knyttet til nummererte lokaliteter på kartet Truede og sårbare arter Det er rødlistede arter i influensområdet, men ingen i det definerte planområdet. Atkomstområdene berører ikke registrerte områder for fugl direkte, men atkomstalternativ 1 passerer nær en lokalitet for rovfugl. 12

27 Tabell 4 gir en oversikt over de aktuelle lokaliteter og arter. Tabell 4. Oversikt over hekkelokaliteter for rødlistede fuglearter innenfor influens-, vindkraftverkog atkomstområde. Arter unntatt offentlighet er ikke vis i det offentlige kartet. Lokalitet nr Art Rødliste Kommentar Influensområdet 1 Storlom VU 2 Storlom VU 5 Storlom VU 9 Havørn Ikke rødlistet 10 Vandrefalk NT 0 Flere alternative reir 11 Vandrefalk NT 0 12 Hvitryggspett NT 13 Dvergspett VU 21 Kongeørn NT Et av to alternative reir for et par. 22 Kongeørn NT Lokalitet 22 og 23 er alternative reir for et 23 Kongeørn NT par. 25 Kongeørn NT To reir. To av tre alternative reir for et par. 291 Storlom VU 331 Gråspett NT 34 Hubro EN 35 Hubro EN Mulig dagplass. 36 Hubro EN 37 Hubro EN Mulig dagplass. 38 Hubro EN 39 Hubro EN 346 Hubro EN 347 Hubro EN 348 Hubro EN Vindkraftverkområdet Ingen registrerte - Atkomstområdet Ingen lokaliteter er direkte berørt, men lok. 35 hubro ligger nær atkomstalternativ 1. CR; kritisk truet, EN; sterkt truet, VU; sårbar, NT; nær truet, NT 0 ; nær truet, men muligheten for tilførsel av individer fra andre land er stor. 13

28 3.3.3 Samlet verdivurdering for fugl Følgende tabell gir en samlet oversikt over verdivurderingene for fugl. Område Samlet verdivurdering Influensområde - Full utbygging En lang rekke rødlistede arter med spesielt hubro og kongeørn som trekker opp. Liten Stor Vindpark - Full utbygging Kongeørn, hubro og storlom trekker opp. Atkomstvei 1 Nærhet til hubro i lok. 34 trekker opp. Atkomstvei 2 Nærhet til kongeørn lok. 23 trekker opp. Atkomstvei 3 Ingen registrerte verdier. Basert på generell verdi. Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor 3.4 Annen fauna Generelt I influensområdet forekommer de fleste pattedyrarter man kan forvente å finne i denne typen område. Arter som bl.a. hare, rev, mår, snømus, røyskatt og mink er vanlige. Rådyr, hjort og elg er vanlig. Flere av disse artene kan også forekomme i planområdet for vindkraftverket. Slørdalen beskrives som Snillfjords viktigste vinterbeiteområde for hjort (Wigan 1993). I kartet (Figur 1) er sentrale trekkveier for hjort tegnet inn basert på viltkartet til Wigan (1993). Tabell 5 gir en oversikt over felt elg og hjort i kommunen. Tabell 5. Total antall felte elg og hjort for berørte kommuner ( Felte hjort Snillfjord Felte elg Snillfjord KU-verdien vurderes som liten for annet vilt Truede og sårbare arter I opplysningene innhentet fra kommunene, Naturbase og Artsdatabanken ( er det ikke stedfestet informasjon om trua og sårbare arter av annen fauna i planområdet. I Rovviltbasen ( er det ikke oppgitt funn av ekskrementer, hår eller kadaver tatt av de store rovdyrene de siste årene. 14

29 I Snillfjord er det siden 2000 registrert ekskrementer av bjørn (EN 0 ) syd for Remmafjellet og et kadaver tatt av jerv (sterkt truet, EN) ved Geitfjellet ( For øvrig er det noen registreringer av kadaver tatt av ulv (kritisk truet, CR), men dette ligger utenfor plan- og influensområdet. I Wigan (1993) berettes det om observasjoner av ulv (kritisk truet, CR) midt på tallet i Snillfjord. Videre berettes det om usikre observasjoner av bjørn (sterkt truet - EN 0 ) i samme periode. Det oppgis også at gaupe (sårbar, VU 0 ) opptrer regelmessig som streifdyr i østlige og sørøstlige områder i Snillfjord. I rovviltbasen ( finner vi imidlertid ikke registreringer av ekskrementer, hår eller kadaver som er tatt av gaupe Hjort Registrerte trekkveier for hjort går gjennom planområdet i nord. Trekkrutene tegnet inn kartet Figur 1 og baserer seg på viltkartet til Wigan (1993). Trekkrutene oppgis å være representative for dagens situasjon (A. Monsen pers. medd 3 ). Trekkrutene benyttes for det meste til og fra vinterbeitene som generelt ligger lenger ut mot kysten. KU-verdien vurderes som middels for trekkveiene i vindkraftverkområdet Samlet vurdering annen fauna Følgende tabell gir en samlet oversikt over verdivurderingene for annen fauna. Område Samlet verdivurdering Influensområde - Full utbygging Liten Stor Vindpark - Full utbygging Basert på hjortetrekk gjennom planområdet. Liten Stor Atkomstvei 1 Liten Stor Atkomstvei 2 Liten Stor Atkomstvei 3 Liten Stor 3 Arild Monsen, Snillfjord kommune. 15

30 3.5 Inngrepsfri natur INON Sør- Trøndelag fylke er det fylket i Midt-Norge som har minst gjenværende inngrepsfrie naturområder (INON). I følge fylkesdelplan vindkraft kan ca 5% av fylkets landareal kategoriseres som INON. Det er særlig lite gjenværende inngrepsfrie områder i kystsonen der naturen er uten tyngre tekniske inngrep fra fjord til fjell. Det vises til kartet i Figur 4 for status før utbygging av vindparken. De to INONområdene i fjellområdet har et totalt areal på 32,3 km 2. Det presiseres at INON grunnlaget fra DN er justert med bakgrunn i det reelle inngrepet reguleringen av Kvernstadlivassdraget representerer. De sydvestre delene av planområdet har sammenhengende INON-areal fra fjord til fjell. Berørte områder vurderes å ha middels verdi forskjøvet mot stor verdi. I en samlet oppstilling er verdiene som følger: Område Samlet verdivurdering Vindpark m/atkomstveier - Full utbygging Liten Stor 16

31 Figur 4. Statuskart INON 2008 justert for reell utbygging av vannkraft i Kvernstadlivassdraget. De to INON-områdene har et totalt areal på 30,2 km 2. Planområdet og 3,0 MW-løsningen full utbygging er vist. 17

32 3.6 Verneinteresser Tiltaket berører ikke områder vernet etter naturvernloven. Nærmeste verneområde er Melvasslia naturreservat, men dette området blir ikke påvirket av tiltaket. Det er ikke pågående verneprosesser i Snillfjord kommune (J-E. Andersen 4 pers. medd.). Ved full utbygging vil tre vindturbiner med tilhørende internveier ligge inne i Bergselva (Grytdalselv) som omfattes av Verneplan I for vassdrag (Figur 5). Et viktig formål med å verne vassdraget mot kraftutbyggnig var å ta særlig hensyn til de naturvitenskapelige interessene, bl.a. knyttet til arbeidet rundt daværende Songli forsøksgård ( Figur 5. En liten del av planområdet berører nedslagsfeltet til Bergselva (Grytdalselv) omfattet av Verneplan for vassdrag (Verneplan I). Følgende beskrivelse er hentet fra NVEs beskrivelse av vassdraget ( Bergselva (Grytdalselv) er et lite vassdrag innerst i Snillfjorden vest for Trondheim. Fra Sognlitjørna renner først Grytdalselva, senere kalt Bergselva, i en bue til utløp ved Krogstadøra. Nedbørfeltets areal er 69 km2. Grytdalen er en U-dal med slake sider. I øst er terrenget storkupert, med åser, koller og tjern. I vest danner Koksteinfjellet et markert høydedrag. Hoveddalen har åpen karakter, og veksler med myr og barskog. Bart fjell og morenemateriale av varierende tykkelse og med stor utbredelse av torv og myrdannelse er vanlig i de høyereliggende områdene. 4 Jan-Erik Andersen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen. 18

33 Øverst i vassdraget går elva flere steder i stryk og noen få gjel, ellers renner elva for det meste stille med oreskog og frodig kantvegetasjon. Det er ingen større vann i nedbørfeltet. De lavere delene har til dels mektige glasifluviale og fluviale avsetninger, marin grense ligger 140 moh. og det ligger marine avsetninger helt opp til Ausetsætra. Elveavsetninger finnes helt fra Melandsøya i øvre del og til utløpet. I flere av disse meandrer elva. Flere av elveslettene har også rester etter gamle meandere. Hele området bærer preg av tidligere tiders bruk av utmarka. Grytdalen landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning ble opprettet i Vernet er senere oppgradert til naturreservat og siste endring og utvidelse var i Fredningen har som formål å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap og å verne om et rikt dyreliv. Nedbørfeltet har i flere år vært nyttet til forskning på pattedyr og fugl i tilknytning til Songli forsøksgård. Den omfattende forsøksvirksomheten var et viktig moment for det opprinnelige vernet. Det går vei til Ausetsætra ca. halvveis inn i dalføret. Bare de nedre deler av vassdraget er påvirket av tekniske inngrep, bl.a. er elva forbygd de nederste 200 m. Ved utløpet i Snillfjorden har elva dannet et delta som er gjenfylt og planert. Bergselva verneområde gis stor KU-verdi. Område Verdivurdering Vindpark m/atkomstveier - Full utbygging Liten Stor 19

34 4 Omfang full utbygging 4.1 Naturtyper, flora og vegetasjon Generelt Anleggsfase vindkraftverk og atkomstveier I anleggsfasen for vindkraftverket vil det bli inngrep i forbindelse med bygging av atkomstveier, interne veier, mastefester for turbinene, kabelgrøfter, ved trafoer og driftsbygninger. Inngrepet vil omfatte det arealet anlegget legger beslag på samt eventuelle tilstøtende arealer som benyttes for å etablere anlegget (f.eks. oppstillingsplasser for kraner og lignende). Naturtyper, flora og vegetasjon blir naturlig nok borte der det blir permanente anlegg, men kan over tid regenereres på de arealene som blir midlertidige berørte under anleggsfasen. I anleggsfasen kan det bli endrede hydrologiske forhold ved at myrsig og bekker midlertidig blir endret. Dette vil over den relativt korte anleggstiden ikke gi vesentlige negativ omfang for naturtyper, flora og vegetasjon dersom ikke endringen blir permanent. Omfanget av virkningene i anleggsfasen vurderes samlet sett å være lite forutsatt at anleggsvirksomheten i hovedsak holdes til de arealene som senere blir permanente anlegg. Driftsfase vindkraftverk og atkomstveier Permanente anlegg vil gi varige arealbeslag med bortfall av de naturtyper og den flora og vegetasjon som finnes på berørte arealer. Vurderingene er de samme som for anleggsfasen for arealer som blir direkte berørt av permanente anlegg. Dette vil også bli nærmere vurdert i de kommende kapitlene. Eventuelt tilgrensende areal som blir berørt i anleggsfasen, vil over tid gå tilbake til opprinnelig utforming så fremt ikke andre forhold er endret. Permanent endrede dreneringsforhold kan imidlertid føre til endinger i vegetasjonen både oppstrøms og nedstrøms endringen. Atkomstveiene etableres normalt i terreng med noe mer løsmasse. Her kan man over tid oppleve erosjon i veiskjæringer og lignende som gjør at vegetasjonen ikke reetableres Truede og sårbare arter Det er ikke stedfestede sjeldne, truede eller sårbare plantearter. Det er heller ikke stedfestet prioriterte naturtyper, flora eller vegetasjon i plan- eller influensområdet til vindkraftverket. Atkomstalternativ 2 går imidlertid gjennom en mindre lokalitet av naturtypen Gammel løvskog. Veialternativet er lagt til eksisterende skogsbilvei gjennom lokaliteten så effekten av tiltaket blir ingen eller ubetydelig negativ omfang. Den samlede effekten av tiltaket vurderes dermed til intet omfang for naturtyper, flora og vegetasjon herunder også truede og sårbare arter. 20

35 Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Område Vindpark - Full utbygging Samlet vurdering av omfang Lite Lite Atkomstvei 1, 2, 3 Lite Lite 4.2 Fugl Generelt Vindturbiner Erfaringsgrunnlaget når det gjelder vindturbiners påvirkning på fugl i Norge er begrenset. Bortsett fra studiene på havørn etter utbyggingen av vindparken på Smøla (se bl.a. Bevanger m.fl. 2009), er det ikke gjennomført fuglestudier i etterkant av vindturbinutbygginger i Norge. I flere andre land - blant annet Danmark, Nederland, England, USA og Skottland - er det derimot gjort undersøkelser som setter søkelyset på problemstillinger omkring vindkraftanlegg og fugl (se bl.a. Bright m.fl. 2006). Det er særlig fire forhold som blir trukket fram som viktige for vindturbiners virkning på fugl: Kollisjonsrisiko Støy og forstyrrelser Barriereeffekter Arealtap/habitatforringelse Kollisjonsrisiko Kollisjonsrisikoen for fugl varierer mellom arter og områder. Det er få studier som viser høy dødelighet som følge av sammenstøt med vindturbiner (Clausager 2000, Exo m.fl. 2003). Likevel viser enkeltstudier at store, dårlig lokaliserte vindkraftverk i områder med stor konsentrasjon av trekkfugler, store rovfugler og andre store, høytflygende arter har høye faktiske dødstall som følge av sammenstøt. Særlig kjent er områder som Altamount Pass i California (Orloff og Flannery 1992), USA og Tarifa i Spania (SEO/Birdlife 1995) hvor store mengder fugl passerer gjennom geografiske flaskehalser. Undersøkelser med radiomerkede ryper i vindkraftverket på Smøla i 2008 viser at rypene har stor stedtrohet til sitt hjemmeområde innenfor vindkraftverket. Det synes derfor som om disse rypene viser stor grad av toleranse overfor vindturbinene 21

36 (Bevanger m.fl. 2008). På Smøla er det totalt registret 22 ryper som er drept som følge av kollisjon med vindturbinblader (Bevanger m.fl. 2008, s10). For øvrig er et tilbakevendende problem i jakten på gode studier av konsekvenser av vindkraftverkutbygging er at det er vanskelig å finne områder som er sammenliknbare med norske forhold. De fleste utenlandske studier er basert på vindturbiner som er plassert i naturtyper som er lite sammenlignbare med norske utbyggingsområder (mest kulturlandskap og strandengområder). I disse områdene er arter med høye krav til ro på hekkeplassen allerede forsvunnet, mens Norskekysten i mye større grad utgjør gode leveområder for disse artene slik som havørn, vandrefalk, kongeørn, hubro, storlom og smålom. Undersøkelser i dansk og hollandsk kulturlandskap vil derfor ha relativt liten overføringsverdi når det gjelder effekter på hekkende fugler, men vil kunne gi en god indikasjon til kollisjonsfare for trekkfugl. Undersøkelser fra USA har vist en kollisjonsfrekvens mellom vindturbiner og fugl på rundt 2 individer/turbin/år. Selv om det er en del usikkerhet knyttet til disse tallene, er det lite som tyder på at vindturbiner representerer den samme faren for fugl som bl.a. kraftlinjer ( millioner drepte fugler årlig i USA), kollisjoner med biler (60-80 mill. ind.) og bygninger/glassruter ( mill. ind. årlig i USA). Det er likevel viktig å huske på at vindkraftverk i Norge plasseres i områder hvor det er svært liten menneskelig påvirkning fra før og følgelig rammer kollisjonene arter som i liten grad tidligere har vært utsatt for denne typen dødelighet. Selv en forholdsvis liten økning i dødelighetsprosenten kan være av betydning for populasjonene til en del fugler, spesielt store arter som lever lenge, har lav årlig produktivitet og sen kjønnsmodning. Støy og forstyrrelser Effekten av støy og forstyrrelser fra vindturbiner har vist seg å variere mye mellom ulike fuglearter. I 2003 ble det ikke konstatert vellykket hekking av havørn innenfor området for Smøla vindpark trinn 1. Nærmeste vellykkede hekkinger ble gjennomført i en avstand av 1 km og 1,2 km fra nærmeste turbin/bygning (Follestad og Reitan 2003). Dette er samme avstand som tidligere er erfart som målbar reaksjonsavstand for havørn i Smølalandskapet i forhold til offentlige bilveier og helårsboliger (Folkestad 1999, Follestad m.fl. 1999). I 2005 ble det imidlertid gjennomført vellykket hekking også innenfor selve vindkraftverket på Smøla. Et annet viktig moment mht forstyrrelse er den ofte økte bruken av vindkraftverksområdet til rekreasjonsformål. Atkomstveier og interne veier gjør det lettere for folk å ta seg inn i området. Dette er en mer uforutsigbar forstyrrelse som kan ha stor effekt på fuglelivet innenfor området for et vindkraftverk. Ved én enkelt dansk vindturbin viste vipebestanden unnvikelsesatferd (Pedersen og Poulsen 1991), med en betydelig nedgang i hekkebestanden over tid (Clausager og Nøhr 1995). I Nederland (Winkelman 1992) og på Gotland (Percival 1998) kunne det ikke påvises slik effekt på hekkende viper. Unnvikelsesatferd er også vist for trekkende og rastende fugler (Reitan og Follestad 2001). Etter bygging av to små (250 kw og 350 kw) og en mellomstor turbin (3 MW) ved Burgar Hill på Orknøyene var det indikasjoner på tilbakegang i hekkebestanden av våtmarksfugl bl.a. smålom, myrsnipe og heilo (Meek m.fl. 1993). Småfugl synes å være mindre sårbare for denne typen forstyrrelse. Studier av effekten av støy fra jernbane- og vegtrafikk på fugl konkluderer med at flere arter blir påvirket, og det er naturlig å anta at det samme gjelder støy fra vindturbiner. En studie i Nederland (Waterman m.fl. 2004) påviste 22

37 grenseverdier for flere arter i området db. Støy over dette nivået førte til en signifikant nedgang i antall fugler. Barriereeffekter Det er vanskelig å forutse konsekvensene av vindkraftverk i trekkorridorene til fugl på trekk. I Danmark er det gjennomført undersøkelser med såkalte TADS (Thermal Animal Detection System) i Nysted vindkraftverk (offshore), som ligger sentralt i ei viktig trekkrute. Med et varmesøkende kamera ble det gjort til sammen 481 timer med observasjoner uten at det ble konstatert at fugler fløy gjennom sveipområdet for vindturbinene eller kolliderte med rotorbladene (Desholm 2005, 2006). Fuglene latet i denne undersøkelsen til å legge om kursen slik at de fløy utenom vindkraftverkene. Hvis fuglene trekker på bred front og enkelt kan unngå vindkraftverket uten at dette medfører stor energikostnad eller tap av viktige etablerte rasteområder, vil ikke vindkraftverket medføre større problemer for fuglene. Hvis fuglene trekker i smale korridorer styrt av topografi kan det stikk motsatte bli utfallet med mange kollisjonsdrepte fugl (jf Altamaond Pass og Tarifa) Truede og sårbare arter Hubro (EN) Bestanden av hubro har lenge vært nedadgående og arten er nå klassifisert som sterkt truet i Norsk Rødliste Det er imidlertid relativt liten samlet kunnskap om bestandssituasjonen, og NOF her derfor satt i gang en landsdekkende hubrokartlegging (Øien m.fl. 2008). Rapporten fra undersøkelsene i 2008 viser at Snillfjord er en av kommunene i landet der det er registrert flest aktive hubrolokaliteter (Øien m.fl. 2009). Som regel foretrekker hubroen områder med minimal menneskelig ferdsel og forstyrrelse. Den er meget sårbar overfor menneskelig aktivitet nær reirområdet tidlig i hekkesesongen (Sonerud 1991), og skyr lett reiret ved forstyrrelse (Mikkola 1983, Olsson 1979). Forstyrrelse kan også føre til predasjon av egg/små unger fra kråke og ravn. Dersom hekkeområdet blir utsatt for økt menneskelig aktivitet kan hubroen forsvinne fra området, og territoriet bli stående tomt i en årrekke (Olsson 1997). Forstyrrelser som for eksempel anleggsvirksomhet nær mulige hubroreir i perioden fra ca 15. februar til første ca 15. juli kan ødelegge hekkingen. Vi ser likevel fra Snillfjord at hubroen kan hekke meter fra til dels betydelig menneskelig aktivitet. Atkomstveier og internveier i forbindelse med vindkraftverket kan også øke trafikken av folk og føre til forstyrrelser. Jacobsen og Røv (2007) har gjennomgått internasjonal litteratur og funnet at noen hubroer er drept av vindturbiner i Tyskland, Spania, Sverige og USA (amerikahubro Bubo virginianus). Siste oppdaterte tall skal være 13 stk (Jacobsen 5 pers. medd.), men det er usikkerhet rundt detaljene til hendelsene og dermed overførbarheten til norske forhold. Det er imidlertid for lite kunnskap om hubroens sårbarhet for vindturbiner i Norge. I en sammenlikning mellom atferden til hubro og havørn antas havørn å være noe mer kollisjonsutsatt pga sin mer aktive bruk av luftrommet i sin territorielle atferd 5 Karl-Otto Jacobsen. NINA. Opplysninger gitt på NVEs konferanse om hubro, vinkraftverk og fugl i Trondheim 24. februar

38 (Jacobsen og Røv 2007). Videre vil nok hubroen i dette området hovedsakelig jakte i lavereliggende strøk i kulturlandskapet, ved sjøen og ved innsjøer der det er mye fugl. Den antas i mindre grad å jakte oppe på fjellplatåene i ungetiden da det dette kan bli for langt for hubroen å frakte tyngre byttedyr. Dette resulterer i at den sjelden flyr mer enn 2 km fra reiret i hekketiden (Bjarne Oddane 6 pers. medd.). For hubrolokaliteter nær fjellplatået kan fjellområdene utgjøre en viktigere del av jaktområdet Storlom (VU) Storlommen ankommer hekkeplassene så snart de er isfrie og trekker ut av området ganske snart etter at ungene er flygedyktige (august-september). Storlommen er trofast mot tidligere hekkeplasser og oppsøker gjerne den samme hekkelokaliteten år etter år. Arten kan hente mat fra nabovassdrag og sjøen i hekketiden, men basere seg i hovedsak på næring fra innsjøen ved hekkeplassen (Folkestad 1991). Dette fører til at den ofte har færre trekk enn smålommen som i hovedsak er helt avhengig av å hente næring fra andre vann eller sjøen. De trekker ofte slavisk etter vassdraget lengdeprofil (Folkestad 1991). På grunn av storlommens raske flukt, men svake manøvreringsevne er arten utsatt for kollisjoner både med vindturbiner og kraftledninger i trekkrutene. Storlom er følsom for forstyrrelse. Ute i havområdene unngår de så langt det lar seg gjøre områder med mye båttrafikk (Mitschke m.fl. 2001). Storlom er også kjent for å være forstyrrelsessensitiv på hekkeplassen, men kan likevel være noe mindre sensitiv enn smålom fordi reirplassen ofte ligge utilgjengelig på øyer eller holmer i større vann. Forstyrrelse kan også føre til større fare for predasjon. I litteraturstudien til Bright m.fl. (2006) vises det til at fuglen kan bli skremt av reiret ved forskjellige avstander, og at dette ser ut til å være avhengig av hvor langt fuglen er kommet i rugingen. Basert på egne vurderinger og litteraturgjennomgangen til Bright m.fl. (2006) har vi valgt å sette grensen for den direkte forstyrrelsessonen rundt hekkelokaliteter for storlom til 500 meter. Til sammenlikning anbefalte Currie og Elliot (1997) i skogbruket en forstyrrelsesfri sone på meter rundt kjente hekkeplasser for storlom Kongeørn (NT) Det er lite materiale fra Norge mht kongeørn og konflikter med vindkraftverk. Det er derfor nærliggende å benytte kunnskap om havørna på Smøla kombinert med internasjonal litteratur og generell kunnskap om kongeørnas biologi og atferd i det aktuelle området for å si noen om mulige effekter av vindkraftverk. Atferd og næringssøk Kongeørna holder i hovedsak til i fjellskogen, men finnes i også helt ut mot kysten. Den har ofte flere alternative reir innenfor territoriet og legger ofte to egg i mars-april. Oftest vokser bare en unge opp. De voksne er stamfugler og holder seg i reviret året rundt, mens ungfuglene kan trekke ut mot kysten senhøstes (Lunde 1991). Ungfuglene er ofte ikke så sky og forsiktige som voksne fugler (Olsen 2007). 6 Bjarne Oddane. Naturforvalteren AS. Fra foredrag på NVEs konferanse om hubro, vinkraftverk og fugl i Trondheim 24. februar

39 Kongeørnas jaktteknikk kan deles inn i tre typer (Lunde 1991): - Jakt fra utsiktspost: Den sitter på et utsiktspunkt og flyr lavt mot byttet (0,5-20 meter over bakken). - Jakt fra kretsende posisjon: Fuglen benytter oppvinder og svever meter over bakken, mens den overvåker terrenget. Byttet fanger den ofte ved å senke seg etappevis ned for så å styrtdykke fra meter høyde. - Søkjakt: Ørna flyr lavt over bakken (fra ca 2-25 meter), ofte i trehøyde, og forsøker å skremme opp byttedyr. Når ørna oppdager et bytte setter den av gårde i rask forfølgelsesjakt. Viktigste bytterdyr er ofte hare og ryper, særlig for de fuglene som jakter i høyfjellet, men man finner en lang rekke andre byttedyr i dietten avhengig av tilbudet på stedet. Bl.a. kan åtsler være en viktig næringskilde. For de som hekker nær kysten kan sjøfugl være en viktig del av kosten og fisk kan også inngå. Sårbarhet for forstyrrelse Kongeørn er meget følsom for forstyrrelser i en radius på flere hundre meter fra reiret i perioden rundt egglegging og gjennom rugetiden (Lunde 1991). Videre kan forstyrrelser generelt påvirke kongeørnas atferd og produktivitet (Watson 1997). En undersøkelse av Bergo (1984) viste at alle undersøkte reir var mer enn 500 meter fra permanente bebodde områder og 1000 meter fra vei. I Snillfjord er det imidlertid praktiske eksempler på andre avstander der et reir ligger ca 400 meter fra en vei i horisontal luftlinje, men ca meter høyere enn veien i en bratt fjellskråning. Det er tidivs også annen betydelig menneskelig aktivitet nær lokaliteten. Dersom vindkraftverket bringer med seg mer ferdsel pga økt tilgjengelighet (ny atkomstveier og interne veier i tidligere vanskelig tilgjengelige områder) kan dette bli en betydelig forstyrende faktor for lokaliteter for kongeørn. Det kan også føre til forstyrrelser i selve jaktområdet som begrenser kongeørnas jakt. Eksemplet med all aktiviteten i nærheten av en kjent kongeørnlokalitet i Snillfjord viser imidlertid at fuglen kan venne seg til lokal forstyrrelse og at i alle fall denne aktuelle lokaliteten føles trygg for det aktuelle kongeørnparret. Aktivitet i planområdet kan imidlertid også føre til at andre arter blir forstyrret og blir lettere bytte for kongeørna. Den kombinerte effekten av støy og bevegelse fra vindturbinene kan i seg selv være forstyrrende dersom avstanden blir liten. Sårbarhet for kollisjoner med vindturbiner Fra Smøla er de foreløpige indikasjonene for havørn at glideflyging og flyging på termikk ( skruer ) kan være mer risikobetont mht kollisjoner med vindturbiner enn aktiv flyging (Follestad m.fl. 2007). Ved årsskifte 2008/2009 var det kjent at 23 havørn var drept av vindturbiner på Smøla hvorav 13 var voksne fugler. Kongeørn og havørn kan ikke sammenliknes direkte, men kan likevel være nyttig erfaringsgrunnlag. Ser man på kongeørnas jaktteknikker og jaktområde vil den benytte fjellområdene der det er planlagt vindkraftverk som en del av sitt jaktområde. Selv om de beskrevne jaktteknikkene tyder på at fuglene ofte vil jakte under rotorhøyden er det liten tvil om at det også vil ha flyaktivitet i høydene for rotorene dersom den benytter de aktuelle fjellområdene til jakt. Det er dermed en viss fare for kollisjon med rotorbladene ifm jakt og annen bruk av fjellområdet, men basert på erfaringer og forskjeller fra havørn på Smøla er vår vurdering at det vil skje sjelden. Her ansees de unge fuglene som mer 25

40 uerfarne og uforsiktig og dermed mer utsatt for kollisjoner med turbiner. Effekten for kongeørnas reproduksjon dersom fugl blir drept av vindturbiner kan imidlertid være relativt stor for denne arten som i gjennomsnitt får frem mindre enn en unge i året. I vurderingene av omfang for kongeørn legges det til grunn at arten kan være utsatt for kollisjoner med vindturbiner når den jakter i vindkraftverkområdet. Det legges også til grunn at vindkraftverket kan ha en betydelig forstyrrende effekt både på bruk av jaktområdet og enkelte lokaliteter i influensområdet Havørn Havørn omtales mer detaljert her fordi det er en art som tiltrekker seg oppmerksomhet ifm bygging av vindkraftverk. Arten er ikke rødlistet i Norsk Rødliste Jaktområder og næringssøk Havørn med tilhold langs kysten jakter i hovedsak i fjord- og sjøområdene. Her lever den hovedsakelig av fisk og fiskerester samt sjøfugl. Særlig grunne og strømrike områder gir godt grunnlag for fisk og sjøfugl og dette er ofte gode og viktige jaktområder for havørn der den vil bruke mye tid. Slike områder er også svært viktige som jaktområde for trekkende ungfugler. Oppdrettsanlegg trekker også til seg en del fugl og kan tidvis føre til en del fiskerester. Slike anlegg kan være med å styrke næringsgrunnlaget i et område. Havørn kan også jakte i vann og vassdrag lenger inn i innlandet. Som ved sjøen er også her fisk, fiskerester og vannfugl viktige i næringsgrunnlaget. Havørna kan imidlertid også jakte noe over land og ta bl.a. hare. Generelt er arten ekspert på å oppdage kadaver og innfinner seg ofte raskt på døde dyr, ofte sammen med arter som ravn, kråke og kongeørn. I området som her vurderes er det rimelig å anta at det meste av havørnas jaktaktivitet er rettet mot fjord og sjøområder. Det meste av flygetiden vil derfor være rettet fra reirplassen mot slike områder i nærheten. Det må imidlertid forventes noe jakttid i fugle- og fiskerike vann og vassdrag nær kysten. Videre må det forventes noe jakttid i høyereliggende og åpne områder der den bl.a. kan jakte hare. Sårbarhet for forstyrrelser Havørn kan generelt ha en ganske høy toleranse for forstyrrelser. Det er kjent at havørn kan ha reir både nær skytebaner og flyplasser (Folkestad 1991). Fra Snillfjord og Hemne kommuner ser vi eksempler på at reir har ligget veldig nær hus. Likevel ser vi at hoveddelen av reirene er vanskelig tilgjengelige for mennesker og ofte med god avstand til nærmeste hus og veier. En undersøkelse av Folkestad (1999) viser at produktiviteten i reirene ble redusert dersom de var mindre enn en kilometer fra offentlige veier og bebodde hus. Det ble her konkludert med at havørn ikke klarer å tilpasse seg menneskelig aktivitet nær hekkeplassene. Fra Smøla ser det også ut til at antall aktive reir i og nær vindkraftverket har gått ned etter at vindkraftverket ble etablert. I 2003 ble det ikke konstatert vellykket hekking av havørn innenfor området for Smøla vindkraftverk trinn 1. Nærmeste vellykkede hekkinger ble gjennomført i en avstand av 1 km og 1,2 km fra nærmeste turbin/bygning (Follestad og Reitan 2003). Dette er samme avstand som tidligere er erfart som målbar reaksjonsavstand for havørn i Smølalandskapet i forhold til offentlige bilveier og helårsboliger (Folkestad 1999, 26

41 Follestad m.fl. 1999). I 2005 ble det imidlertid gjennomført vellykket hekking også innenfor selve vindkraftverket på Smøla. I denne vurderingen legges det til grunn at havørn er sårbar for forstyrrelser nær reirlokalitetene sine, men at graden av sårbarhet også må vurderes ut fra topografiske forhold og ikke bare et tiltaks nærhet til reiret. I jaktområdet vurderes arten som mindre sårbar for sjelden og sporadisk forstyrrelse av mennesker, men stor menneskelig aktivitet i et jaktområde kan virke forstyrredende og fortrengende fra området. Sårbarhet for kollisjon med vindturbiner Fra Norge er det i første rekke erfaringer fra undersøkelsene på Smøla som kan si noe om havørnens sårbarhet overfor kollisjoner med vindturbiner. Fra Smøla er de foreløpige indikasjonene for havørn at glideflyging og flyging på termikk ( skruer ) kan være mer risikobetont mht kollisjoner med vindturbiner enn aktiv flyging (Follestad m.fl. 2007). Ved årsskifte 2008/2009 var det kjent at 23 havørn var drept av vindturbiner på Smøla hvorav 13 var voksne fugler. Videre ser havørnas flygeaktivitet i vindparken på Smøla ikke ut til å bli påvirket av vindparken (Bevanger m.fl.2009). Dette kan bidra til å forklare hvorfor havørn er utsatt for å kollidere med vindturbiner. Det kan også bidra til å forklare den forholdsvis høye andelen voksenfugl som blir drept av kollisjon med vindturbiner (Bevanger m.fl. 2009). Erfaringene fra Smøla kan ikke overføres direkte til området som her vurderes. Årsaken er at Smøla har en meget stor tetthet av hekkende havørn hvor det også er hekking innenfor planområdet til vindkraftverket. Videre ligger planområdet svært nært meget gode jaktområder for havørn. I området som her vurderes ligger tiltakene på høyereliggende fjellområder (vindkraftverket) i områder som i hovedsak ikke er havørnas mest sentrale jaktområder. Erfaringene fra Smøla må derfor skaleres til de lokale forholdene og kombineres med lokalkunnskap og generell kunnskap om arten. I vurderingene av omfang for havørn legges det til grunn at arten i mindre grad benytter vindkraftverkområdene til jaktområdet da arten i dette området i hovedsak jakter sjøfugl, fisk og åtsler ved sjøen. Det kan imidlertid være en viss kollisjonsrisiko dersom havørna benytter vindkraftverkområdene til jakt og annen flygeaktivitet Smålom Smålom omtales her selv om den ikke er rødlistet i Norsk Rødliste Smålommen ankommer hekkeplassene i starten av mai og forblir i området til ut i september. Arten er trofast mot tidligere hekkeplasser og oppsøker den samme hekkelokaliteten år etter år. Blir lommen fordrevet fra den faste hekkelokaliteten vil den normalt forsøke å hekke i nærmeste egnete hekkelokalitet (Okill 1992). Smålom er svært følsom for forstyrrelse. Ute i havområdene unngår smålom så langt det lar seg gjøre områder med mye båttrafikk (Mitschke et al., 2001). Smålommen er også kjent for å være forstyrrelsessensitiv på hekkeplassen. Antall hekkende smålom i et område falt som følge av forstyrrelse i forbindelse med anleggelse av et lite vindkraftverk på Orknøyene (Meek et al. 1993). Hekkesuksessen har også vist seg å 27

42 være lavere i ferskvannslokaliteter som hyppig frekventeres av mennesker (Bundy 1976). En har likevel ikke lykkes i å finne en klar sammenheng mellom hekkesuksess og avstand til trafikkerte veier (Norberg & Nordberg, 1971, Dahlén & Eriksson, 2002). Forstyrrelse kan også føre til større fare for predasjon. Basert på egne vurderinger og litteraturgjennomgangen til Bright m.fl. (2006) har vi valgt å sette grensen for den direkte forstyrrelsessonen rundt hekkelokaliteter for smålom til 500 meter. Til sammenlikning anbefalte Currie og Elliot (1997) i skogbruket en forstyrrelsesfri sone på meter rundt kjente hekkeplasser for smålom. Dersom den lettere tilgjengeligheten til et vindkraftverk øker rekreasjonsbruken av området kan dette føre til økt forstyrrelse og som en sekundæreffekt også økt sårbarhet for predasjon. Mens smålommen hekker i de små vannene oppe på fjellene i Snillfjord, foregår næringssøket i hovedsak ute i fjordene. Undersøkelser har vist at en smålom gjennomsnittelig foretar 11 turer fra hekkelokaliteten og ut til havet i løpet av en dag (Reichen og Douglas, 1984). De følger ofte vassdragenes lengdeprofil når de flyr mellom fiskeplasser og hekkeplassen. Kollisjonsrisikoen øker derfor der kraftledninger kysser utløps- og innløpsoser eller sund i vann og innsjøer (Folkestad 1991). Det er imidlertid ikke uvanlig at smålom kan ha nær rettlinjede trekkveier fra hekkeplassen til sin foretrukne fiskeplass. Dette kan særlig være tilfelle når hekkeplassen ligger høyt i fjellet og fiskeplassen ligger i et lavereliggende vann eller i sjøen nedenfor. En slik kjent fast trekkvei for smålom eksisterer i Snillfjord mellom fjellområdet Svarthammaren og Imsterfjorden (A. Monsen pers. medd.). Næringstrekket foregår gjennom hele dagen, også i skumringen på morgenen og kvelden, og på dager både med god og svært dårlig sikt. Det vil følgelig være en omfattende flygeaktivitet i hekkeområdene og fuglene kan i forbindelse med letting og landing på hekkelokaliteten være nødt til å operere innenfor turbinenes horisontale og vertikale utstrekning. Avstand fra hekkeplassen til turbinene, lokal topografi og værforhold vil være avgjørende for om fuglene er utsatt for kollisjoner med vindturbinenes rotorblader Andre arter Aktuelle spettefugler i forbindelse med denne planen er hvitryggspett, dvergspett og gråspett i influensområdet. Disse artene er i hovedsak knyttet til de skogkledde liene rundt planområdet. Artene benytter i liten grad planområdet og vil derfor i liten grad være utsatt for kollisjonsrisiko. Avstand og terrengform gjør at tiltaket ikke vil gi forstyrrelse på hekkeplassene. Vandrefalk har lokaliteter i influensområdet. Føden er hovedsakelig fugl som fanges i luften. I dette området antas vindkraftverkområdet også å inngå i jaktområdet der bl.a. ryper og andre arter knyttet til de mange vannene kan inngå i dietten. Arten ser ut til å være lite utsatt for kollisjoner med vindturbiner (Bright m.fl. 2006), men fokus på byttet under jaken kan gjøre kollisjonsrisikoen større. Forstyrrelse på hekkeplassen er lite aktuelt her da vindkraftverk og tilkomstområder ligger langt unna. 28

43 Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Vindkraftverk- og influensområdet Hubro Snillfjord oppgis av Øien m.fl. (2009) som en av de viktigste og mest aktive kommunene i landet mht registret hubroaktivitet i Det er flere hubroregistreringer i influensområdet. Det er ikke sannsynlig at alle lokaliteter representerer egne territorier som er i bruk samtidig. Minste avstand mellom lokalitetene er ca 1,1 km og største avstand er ca 6 km. Noen av lokalitetene er karakterisert som en dagplass basert på kildeinformasjonen i Winnem (2009), men de andre er registrert som hekkeplasser/territorier. Det har vært aktivitet på flere av lokalitetene de senere årene (Winnem 2009, Morten Venås pers. medd.). I en samlet vurdering ansees det å være 1 til 2 par som hekker årvisst i influensområdet. I tillegg kommer et par lenger ut i Åstfjorden ved Kjønneskammen (lokalitet 39). HER ER TO AVSNITT OM HUBRO TATT UT I OFFENTLIG VERSJON AV RAPORTEN. Hubroen i dette området antas i hovedsak å jakte i mer åpne skogsområder (myrer og hugstflater), i jordbrukslandskapet i de lavereliggende dalområdene samt ved innsjøer med mye fugl og etter sjøfugl (Morten Venås pers. medd). Den antas i liten grad å jakte oppe på fjellet innenfor vindkraftverkets planområde i hekkeperioden, men kan i noe større grad benytte disse områdene utenom hekketiden. Sannsynligheten for kollisjon med vindturbinene vurderes derfor som liten. Det er uklart om det vil være direkte innsyn til flere av lokalitetene fra vindturbinene nærmest reirene. Man kunne i så tilfelle tenke seg en forstyrrelseseffekt av turbinbladene i bevegelse eller fra folk som beveger seg i området. Avstanden er imidlertid stor Omfanget av den eventuelle forstyrrelsen vurderes derfor som liten. I anleggsperioden kan støy og anleggsaktivitet være mer forstyrrende og eventuell helikopterflyging nær lokalitetene kan være svært forstyrrende. Se mer detaljert om dette i kapittel 9 om avbøtende tiltak. Forutsatt at det tas nødvendige hensyn under anleggsperioden vurderes effekten av selve vindkraftverket å gi middels omfang noe forskjøvet mot stort omfang. En spesiell lokalitet er en utslagsgivende faktor i vurderingen. Lite Lite Ser man bort fra den spesielle lokaliteten vurderes effekten til lite omfang noe forskjøvet mot middels omfang for hubroen rundt vindkraftverkområdet. Se også kapittel 8 for forslag om oppfølgende undersøkelser. 29

44 Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Kongeørn HER ER FLERE AVSNITT OM KONGEØRN TATT UT AV DEN OFFENTLIGE VERSJONEN AV RAPORTEN. Planområdet antas å være en viktig del av kongeørnens jaktområder. Kollisjon med turbinene kan derfor forekomme selv om det er store områder uten vindturbiner i planområdet og fuglen generelt vil kunne fly utenom vindturbinene. Effekten av forstyrrelse i anleggsfasen vurderes til middels omfang med vekt på en lokalitet. For de øvrige lokalitetene vil det gi lite omfang. Effekten av forstyrrelse og eventuelle kollisjoner i driftsfasen vurderes til middels omfang med vekt på en lokalitet. For de øvrige lokalitetene vil effekten være noe mindre negativ. Den samlede effekten for kongeørn vurderes til middels omfang forskjøvet mot stort. Lite Lite Vandrefalk Det er sannsynlig at vandrefalken tidvis vil benytte vindkraftverkområdet til jakt. Den kan i så måte være utsatt for kollisjoner med turbinene. Hovedjaktområdet antas likevel å være knyttet til sjøområdene og tilhørende sjøfugl. Tiltaket vil ikke gi forstyrrelser på reirlokalitetene i anleggs- eller driftsfasen. I driftsfasen kan det bli noe forstyrrelse i de perioder som vindkraftverket benyttes som jaktområdet. Det er også en viss kollisjonsrisiko, men i en samlet vurdering ansees dette og gi lite omfang. Lite Lite Storlom Det er registrert to hekkelokaliteter for storlom like utenfor vindkraftverkområdet som ser ut til å være i jevnlig bruk (lokalitet 1 og 2). Videre er det registrert hekking av storlom i Slørdalsvatnet og Melvatnet (lokalitet 5 og 291). For de to sistnevnte vil vindkraftverket ha ubetydelig effekt. Lokalitet 1 ligger om lag 500 meter fra nærmeste vindturbin og vei. Lokalitet 2 ligger om lag 850 meter fra nærmeste vindturbin og 500 meter fra nærmeste vei. I anleggsfasen kan aktiviteten oppleves som så stor at storlommen ikke vil hekke i området. I driftsfasen kan imidlertid de gitte avstander være store nok til at hekkingen ikke forstyrres nevneverdig, særlig for lokalitet 2. Storlom fisker i større grad i sine lokale vann og har i mindre grad lange næringstrekk slik som smålommen. Det kan likevel bli en del flyvning i området. Rundt hekkelokalitetene er det relativt store arealer uten turbiner. Det er også åpne korridorer ut fra hekkeplassene hvor det ikke planlegges turbiner. Storlommen har derfor mulighet 30

45 Intet Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark til å velge flyvekorridorer og trekkveier som er mer åpen. I en samlet vurdering antas det å være en viss kollisjonsrisiko med vindturbinene og noe forstyrrelseseffekt spesielt for lokalitet 1. Effekten av tiltaket på storlom i driftsfasen vurderes derfor å gi middels omfang noe forskjøvet mot lite. Lite Lite Smålom Smålom er registrert hekkende i tre lokaliteter nær Engvikfjellet (lokalitet 6, 7 og 8) og to lokaliteter på Pållifjellet og Kvernstadlifjellet (lokalitet 342 og 343). Lokalitet 6, 7, 342, og 343 blir omkranset av turbiner og veier med avstander på om lag meter til nærmeste anlegg bortsett fra lokalitet 343 der avstanden er ca 50 meter. Lokalitet 8 ligger om lag 700 meter fra nærmeste vei og turbin. Det er en kjent trekkrute for smålom fra området rundt Engvikfjellet til Imsterfjorden (linje 341). Forstyrrelseseffekten i anleggs- og driftsfasen vurderes som så stor at lokalitet 342 vil gå ut som hekkeplass. Forstyrrelseseffekten i driftsfasen og sannsynligheten for kollisjon med turbinene vurderes videre som størst for lokalitet 6, 7 og 343 og mindre for lokalitet 8. I anleggsfasen antas forstyrrelsene å bli så store at smålom ikke vil hekke i de angitte lokalitetene. I en samlet effektvurdering for driftsfasen ansees omfanget av tiltaket å gi stort omfang forskjøvet mot middels for kjente lokaliteter av smålom. Lite Lite Havørn Det er registrert noen lokaliteter for havørn i influensområdet. Havørn vil i stor grad benytte sjøområdene som jaktområde, men kan også tidvis benytte fjellområdene. Effekten for havørn som benytter hekkelokalitetene vurderes som intet til lite omfang. Lite Lite 31

46 Intet Intet Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Spettefugler Fjellskrenten syd for planområdet med vekt på de østre områdene mot Krokstadøra (lokalitet 32) er rik på spettefulger. Disse vil i liten grad operere i planområdet og det vil ikke bli forstyrrende effekter av vindkraftverket på disse artene. Tiltaket vurderes derfor å gi intet omfang for spettefulger. Lite Lite Atkomstområdet Atkomstalternativ 1 - Slørdal Atkomstalternativ 1 kan komme i konflikt med lokaliteter for fugl. Særlig i anleggsperioden vil forstyrrelsene bli store. Dette vil med stor sannsynlighet ekskludere bruk av lokalitetene i anleggsperioden. Omfanget vurderes dermed som stort i anleggsperioden. I driftsperioden vil det bli betydelig mer trafikk forbi lokalitetene enn i dag. Også denne økte aktiviteten kan føre til at lokalitetene oppgis pga økt forstyrrelse. Også her vurderes omfanget som stort. Lite Lite Atkomstalternativ 2 Melvatnet sør Denne traseen vil gå nær Melvatnet, men vurderes i liten grad å føre til negative effekter på hekkeplassene for storlom i disse vannene (lokalitet 5 og 291). Veien kan gi noe større forstyrrelse for rovfugl. Den samlede effekten vurderes ut fra kongeørnlokalitetene som middels noe forskjøvet mot lite negativ. Lite Lite Atkomstalternativ 3 Engvik Det er her ikke registrert noen forekomster av fugl som gir tiltaket noe effekt. Tiltaket vurderes derfor å ha intet omfang. Lite Lite 32

47 Intet Intet Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Samlet vurdering av omfang for fugl Område Vindpark inkl. influensområde - Full utbygging Atkomstvei 1 Vurderinger rundt hubro er utslagsgivende Atkomstvei 2 Vurderinger rundt kongeørn er utslagsgivende Atkomstvei 3 Samlet vurdering av omfang Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite 33

48 Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 4.3 Annen fauna Generelt Effekten av vindkraftverk på annen fauna er trolig størst i anleggsfasen, da bruk av tunge maskiner og økt ferdsel vil kunne ha en viss negativ effekt på dyrelivet. I driftfasen vil konsekvensene av vindkraftverket først og fremst knyttes til en eventuelt økt ferdsel i området i forbindelse med drift og vedlikehold. Vindkraftverkområdet er svært rikt på små og større innsjøer, bekker og myrer. Det store nettet av internveier vil berøre noe av dette og kan føre til mindre lokale endringer i vannstrømmer og fuktighetsforhold. Det forutsettes at det legges kulverter ved bekker og at det generelt tas hensyn til myrsig og lignende under etableringen av anlegget. I en helhetsvurdering vil vannlevende organismer blir lite berørt i driftsfasen så fremt ikke fysiske inngrep har ført til ødeleggelse av habitater eller omdirigering av vannstrømmer. I en samlet vurdering for annen fauna ansees effekten å gi lite omfang. Lite Lite Hjort Vindkraftverk Hjorten skyr i liten grad menneskelige installasjoner. Fra vindkraftverket på Hitra hevdes det at hjorten bruker kraftverkområdet omtrent som før (R. Langvatn pers. medd. 7 ). Her gjennomføres hjortejakt omtrent som før utbygging og flere gode hjorteposter ligger i umiddelbar nærhet til vindturbiner. Vindturbinene skaper en jevn og monoton støy som i liten grad skremmer dyrene. En kan likevel forvente at det er en metningsgrense for hva hjorten vil oppfatte som akseptabel grad av inngrep. Det foreligger imidlertid ingen studier som anslår metningsgrenser for inngrep. Hjorten er som de fleste andre dyr redd mennesker og vil flykte hvis de får øye på folk. Biler og annen motorisert ferdsel er de derimot i liten grad redd (Langvatn og Andersen 1992). I et vindkraftverkområde vil mye av ferdselen i driftperioden bestå av servicepersonell som kjører til og fra turbiner. Disse vil trolig medføre begrenset forstyrrelse. Dersom vindkraftutbyggingen medfører en økt tilgjengelighet for allmennheten vil dette kunne føre til økt bruk av fritidsbrukere. Dette vil ha større konsekvenser enn både turbinstøy og vedlikehold i driftfasen. 7 Rolf Langvatn. Seniorforsker. NINA. 34

49 Intet Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Spesielt for Svarthammaren Snillfjord er et område med mye hjort. Særlig brukes de kystnære, skogkledde områdene som vinterbeiteområder. Dette fører til at det er mange viktige trekkruter, særlig langs vannene nede i dalene. Utover våren og sommeren er det en næringsvandring av dyr oppover i høyden ettersom snøen trekker seg oppover. Her søker dyrene særlig etter ferske, nye skudd i smeltningsområdene. Dette er hjortens rikeste beite. Dette trekket går høyt til fjells - også opp på dere av vindkraftverkområdet. Det kan tenkes at vindkraftverket kan gi en barrierevirkning for hjortetrekkene. Det er imidlertid lavereliggende områder i planområdet (bl.a. små daler og forsenkninger i terrenget) hvor det ikke bygges turbiner. Her vil hjorten kunne trekke relativt uforstyrret. Selv om vindkraftverket skulle gi en viss barrierevirkning er det en etablert trekkrute nord for planområdet som vil være med å sikre det samlede trekket av hjort mellom aktuelle områder. Menneskelig ferdsel til fots i vindkraftverket kan føre til forstyrrelse i beiteområdet. Omfanget vurderes likevel som lite da slik ferdsel ofte er knyttet til et fåtall dager og da ofte noen timer pr dag. I en samlet vurdering for hjort ansees vindkraftverkets barrierevirkning å være av lite omfang. Lite Lite Samlet vurdering av omfang for annen fauna I en samlet vurdering for annen fauna inklusive vurderingene for hjort ansees effekten å gi lite omfang. Denne vurderingen gjelder både vindkraftverkområdet og atkomstalternativene. Lite Lite 4.4 Inngrepsfri natur - INON Det vises til kart i Figur 6 for oversikt over berørte inngrepsfrie områder for full utbygging. INON 2008-grunnlaget fra DN er justert med reguleringen av Kvernstadlivassdraget der Kvernstadlivatnet er regulert 3 meter og Litlevatnet er regulert 1 meter i følge NVE Region Midt. Videre presiseres det at det er de tekniske inngrepene (vindturbiner og veier) og ikke grensen for planområdet og atkomstvei beregningen er gjort ut fra. 35

50 Intet Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Vindkraftverket vil legge beslag på 26,5 km 2 av inngrepsfritt område i 1-3 km fra tekniske inngrep. Gjenværende områder er i hovedsak en liten kile nordover fra Klungervik, et mindre område ved Breidvik og et lite område ved Middagsfjellet. Dersom atkomstvei alternativ 1 (Nord for Slørdalsvatnet) bygges vil ikke dette utløse noe selvstendig INON-tap. Dersom atkomstvei alternativ 2 (syd for Slørdalsvatnet) bygges vil ytterligere ca 0,4 km 2 tapes ved Middagsfjellet (se Figur 6). Det er allerede tekniske inngrep i fjellområdet (kraftledning og regulert vassdrag) som har redusert det inngrepsfrie arealet i fjellområdet betydelig. Vindparken vil legge beslag på det meste av det resterende arealet inklusive et betydelig område fra fjord til fjell mellom tiltaket og Snillfjorden i syd. Omfanget vurderes til middels til stort. Tabell 6. Arealstatistikk over tapt inngrepsfritt område ved full utbygging og Beskrivelse INON 1-3 km INON-arealer i kontakt med planområdet før tiltak 30,2 km 2 Tapt ved 3,0 MW full utbygging 26,5 km 2 Atkomstalternativ 1 Nord for Slørdalsvatnet 0 km 2 Atkomstalternativ 2 Syd for Slørdalsvatnet 0,4 km 2 Atkomstalternativ 3 - Engvik 0 km 2 Omfangsvurderingen blir som følger: Pållifjellet og Svarthammaren Samlet vurdering av omfang Vindpark med atkomstveier - Full utbygging Lite Lite 4.5 Verneinteresser Ingen verneområder etter naturvernloven berøres av tiltaket. Ved full utbygging vil tre vindturbiner med tilhørende internveier ligge helt i ytterkant av Bergselva (Grytdalselv) som omfattes av Verneplan for vassdrag. Tiltaket vil ikke gi vesentlig effekt på verneformålet i området. Tiltaket gir derfor intet omfang for verneinteresser. 36

51 Figur 6. INON beslaglagt ved full utbygging. Lys lilla farge viser tapt INON-areal fra 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep som følge av tiltaket. Mør lilla farge viser tapet dersom atkomstalternativet sør for Slørdalsvatnet velges. 37

52 5 Konsekvenser full utbygging Konsekvens er en funksjon av verdiene (kapittel 3) i plan- og influensområdet og effekten/omfanget (kapittel 4) tiltaket vil ha på disse. Konsekvensen fremkommer ved å benytte konsekvensvifta (Figur 2) fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Under gis en sammenstilling av verdi og omfang som grunnlag for vurdering av konsekvens. 5.1 Naturtyper, flora og vegetasjon Tiltaket berører ikke kjente prioriterte naturtyper bortsett fra atkomstvei 2 (sør for Slørdalsvatnet) som tangerer og kan beslaglegge noe areal av naturtypen Gammel løvskog. Det er ikke kjente forekomster av rødlistede plantearter eller truede vegetasjonstyper. Verdi, omfang og konsekvensvurdering er gitt i tabellen under. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindkraftverk - Full utbygging Liten Lite til intet Atkomstvei 1 Liten Lite til intet Atkomstvei 2 Lite til intet Ubetydelig/lite negativ (0/-) Atkomstvei 3 Liten Lite til intet 5.2 Fugl Driftsfase I planområdet er det registrert fire lokaliteter for smålom. I tillegg forekommer nok en rekke andre troste- og spurvefugler samt noen vadere og andefugler. De fleste stedfastede lokaliteter for fugl ligger influensområdet til vindparken. Her er kjente lokaliteter for kongeørn (NT), hubro (EN), havørn, vandrefalk (NT) og storlom (VU). En vindpark vurderes å gi negative konsekvenser for kongeørn gjennom forstyrrelse og fare for kollisjoner mellom turbindblader og kongeørn siden arten benytter planområdet til jakt. Hubroen i influensområdet vurderes i hovedsak å jakte i fjordområdene som er rike på fugl, i jordbrukslandskapet og ellers i andre lavereliggende områder nær kjente lokaliteter. Det vurderes imidlertid at den til tider også kan benytte planområdet til jakt. Dermed er det også fare for kollisjon med turbinblader. Storlom og særlig smålom i planområdet kan bli vesentlig berørt som følge av forstyrrelse og fare for kollisjoner med turbinblader. Atkomstvei 1 går nær en lokalitet viktige lokaliteter for fugl. Atkomstvei 2 kan utløse trafikk nær viktige lokaliteter for fugl. Atkomstvei 3 berører ikke kjente stedfestede lokaliteter for fugl. 38

53 I en samlet vurdering gir vindparken middels omfang for fugl. Se for øvrig tabell under for verdi, omfang og konsekvensvurdering. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde - Full utbygging stort negativ (--) Atkomstvei 1 Stor Atkomstvei 2 Atkomstvei 3 Liten Intet Stor negativ (---) negativ (--) Ubetydelig (0) Anleggsfase I anleggsfasen kan fugl bli forstyrret eller fortrengt. Ved ny fremføring av veier og anlegg av turbinfundamenter kan hekkeplasser som er i bruk bli nedbygd eller kraftig forstyrret når arbeidet skjer i hekketiden. I anleggsperioden kan også rovfugl bli fortrengt fra å benytte området til jakt. Selv om konsekvensene for fugl i noen tilfeller kan bli mer negative enn i driftsfasen er dette forhold som vil vare i relativt kort tid. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for fugl i anleggsfasen å være noe mindre enn i driftsfasen da kollisjon med vindturbiner ikke er et element i denne fasen. 5.3 Annen fauna Driftsfase Det er ikke registrert spesielle forekomster av annen fauna i området. Konsekvensene av tiltaket er derfor små. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde - Full utbygging Lite Liten negativ (-) Atkomstvei 1 Liten Lite Atkomstvei 2 Liten Lite Liten negativ/ ubetydelig (-/0) Atkomstvei 3 Liten Lite 39

54 Anleggsfase For hjortevilt og annen fauna kan anleggsfasen føre til betydelig forstyrrelse. Det blir en ny situasjon med endringer i naturmiljøet og betydelig menneskelig aktivitet i det leveområdet artene er vant til å bruke. Anleggsfasen kan i så måte virke mer forstyrrende enn driftsfasen for mange arter. Etter at anleggsfasen er over vil det imidlertid bli en ny og roligere situasjon der driftspersonell og eventuelle fritidsbrukere i hovedsak benytter eksisterende veier å ferdes på. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for hjortevilt og annen fauna i anleggsfasen å være noe mer negativ enn i driftsfasen. 5.4 Inngrepsfri natur INON Et INON-areal på 26,5 km 2 i kategorien 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep av totalt 30,2 km 2 i fjellområdet går tapt ved full utbygging. I tillegg kommer det ca 0,4 km 2 dersom atkomstvei 2 velges. Det at et ganske betydelig INON-arealer fra fjord til fjell går tapt tillegges vesentlig vekt i omfangs- og konsekvensvurderingen. Vindparken vurderes å gi middels til stor negativ konsekvens på INON. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde - Full utbygging - stort /stor negativ (--/---) Atkomstvei 1 Liten Intet Atkomstvei 2 Liten Lite Atkomstvei 3 Liten Intet Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) 5.5 Verneinteresser Ingen verneområder etter naturvernloven berøres av tiltaket. Ved full utbygging vil tre vindturbiner med tilhørende internveier ligge helt i ytterkant av Bergselva (Grytdalselv) som omfattes av Verneplan for vassdrag som er gitt stor verdi. Tiltaket vil ikke gi vesentlig effekt på verneformålet i området. Tiltaket gir derfor ubetydelig konsekvens for verneinteresser. 5.6 Samlede konsekvenser Naturmiljø - driftsfase I en samlet vurdering gir vindparken middels negativ konsekvens på naturmiljøet. Atkomstvei 1får stor til middels negativ konsekvens, mens atkomstvei 2 får middels negativ konsekvens. Atkomstvei 3 får ubetydelig konsekvens. 40

55 Tiltak Konsekvens naturtyper Konsekvens fugl Konsekvens annen fauna Samlet konsekvens Vindpark m/influensomr. - Full utbygging Ubetydelig/ lite negativ (0/-) negativ (--) Liten negativ (-) negativ (--) Naturmiljø - anleggsfase I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for fugl i anleggsfasen å være noe mindre enn i driftsfasen da kollisjon med vindturbiner ikke er et element i denne fasen. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for hjortevilt og annen fauna i anleggsfasen å være noe mer negativ enn i driftsfasen. Inngrepsfri natur Tiltak Vindpark m/influensomr. - Full utbygging Atkomstvei 1 Atkomstvei 2 Atkomstvei 3 Konsekvens INON /stor negativ (--/---) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Verneinteresser Tiltaket berører ikke planlagte eller eksisterende verneområder etter naturvernloven. Det vernede vassdraget Bergselva (Grytdalselv) berøres så vidt med tre vindturbiner og tilhørende internvei. Konsekvensen vurderes imidlertid som ubetydelig i forhold til verneformålet. 41

56 6 Rangering Under gis en rangering av atkomstalternativene. Det alternativet som gir minst konsekvenser for naturmiljøet har fått det laveste tallet. Tiltak Atkomstvei 1 Atkomstvei 2 Samlet konsekvens Stor/ middels negativ (---/--) /liten negativ (--/-) Rangering 3 2 Atkomstvei 3 Ubetydelig (0) 1 42

57 7 Virkning i forhold til andre planer om vindkraft NVE har stilt krav om at Eventuelle virkninger av det planlagte vindkraftverket for fugl skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer om vindkraft i nærheten. For å svare på dette er det gjort en sammenstilling av datagrunnlag fra datakildene i denne utredningen samt data fra de andre vindkraft- og kraftledningsaktørene i Snillfjordområdet. Sammenstillingen er gjort for hubro, kongeørn, havørn og storlom. Svarthammaren ligger forholdsvis nær de andre vindparkene som er under planlegging i Snillfjord (Figur 7). Nærmeste planområde er Remmafjellet vindpark ca 2 km mot øst og Geitfjellet vindpark ca 3 km mot syd. Figur 7. Planområder for vindkraft i Snillfjord og nærliggende kommuner. I plan- og influensområdet er det stedfestet flere lokaliteter for hubro. Dersom flere av vindparkene bygges kan de negative effektene på hubro bli større enn om bare et av anleggene bygges. For kongeørn er det flere lokaliteter som kan bli berørt av forskjellige vindparker. Dersom flere vindparker realiseres vurderes effektene for ett av parene som mer negative enn om bare et av anleggene bygges. I Snillfjord ligger kjente lokaliteter for havørn i hovedsak bare i influensområdet til Svarthammaren. Det er mange lokaliteter for havørn i Hemne kommune, men avstanden er relativt stor og det vurderes å være få overlappende territorier for havørn. Det 43

58 vurderes derfor ikke å være noen felles virkning mellom vindkraftverkene i Snillfjord og Hemne på havørn. Storlom er registrert innenfor influensområdet til Svarthammaren og Remmafjellet samt plan- og influensområdet til Geitfjellet. Generelt er storlommen ganske stedbunden. Dersom den foretar næringstrekk, vurderes den i dette området i hovedsak ikke å komme i kontakt med andre planområder enn den mest nærliggende vindparken. Det vurderes derfor ikke å være noen felles virkning mellom vindkraftverkene i Snillfjord på storlom. 44

59 8 Oppfølgende undersøkelser 8.1 Undersøkelser før utbygging Hubro TO AVSNITT FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPORTEN. Det anbefales å gjennomføre oppfølgende undersøkelser i forkant av utbyggingen for om mulig å dokumentere hubroens bruk av en spesiell lokalitet. Dette vil også danne et bedre vurderingsgrunnlag for konsekvensvurderingen og vil også være et viktig vurderingsgrunnlag rundt avbøtende tiltak i området. En oppfølgende undersøkelse bør i første rekke omfatte lytting etter ropende hubro om våren. Dette kan gjøres gjennom intensiv lytting av folk med rett kompetanse for å avgjøre om det er hubro og ikke kattugle eller annet. Under lyttingen bør det også forsøkes å få en krysspeiling på ropeplassen slik at lokaliteten kan plasseres med større sikkerhet i kartet. En god krysspeiling kan også videreføres med et søk etter antatt reirplass. Det bør utarbeides en mer detaljert plan for oppfølgende undersøkelser på denne lokaliteten før undersøkelsene settes i gang. Kongeørn Det bør gjennomføres en god kartlegging av hvordan aktuelle kongeørnpar bruker planområdet i jaktsammenheng. Dette kan bli et viktig vurderingsgrunnlag for eventuelle mer presise avbøtende tiltak for kongeørn. Videre vil det være et godt grunnlag for å vurdere effektene av et vindkraftverk på kongeørns bruk at et jaktområde etter at vindkraftverket er bygget. Det bør utarbeides en mer detaljert plan for oppfølgende undersøkelser på kongeørn før undersøkelsene settes i gang. En eventuell undersøkelse bør sees i sammenheng med eventuelle virkninger av andre vindparker på kongeørn i Snillfjordområdet. Storlom og smålom Spesielt smålom, men også storlom vurderes å bli påvirket av tiltaket gjennom forstyrrelse og kollisjonsfare med turbinbladene. Det foreslås å gjøre en bedre kartlegging av disse lomartenes bruk av området som et faglig grunnlag for vurdering av reel effekt av et vindkraftverk etter at dette er bygget. Det bør utarbeides en mer detaljert plan for oppfølgende undersøkelser på storlom og smålom før undersøkelsene settes i gang. 8.2 Undersøkelser etter utbygging Det er foreslått å gjøre forutgående kartlegginger for kongeørn, smålom og storlom som grunnlag for etterundersøkelser av effekten et slikt vindkraftverk har på disse artene. 45

60 For kongeørn vil både forstyrrelse mot utvalgte lokaliteter, forstyrrelse i jaktområdet på Svarthammaren og kollisjonsfare med vindturbinene være av interesse å få oversikt over. For smålom vil særlig effekten av nærliggende vindturbiner og veier være interessant samt den reelle faren for kollisjoner med vindturbinene. For storlom vil særlig forstyrrelsesavstander være interessant siden det her planlegges vindturbiner et godt stykke fra reirlokalitetene. Datagrunnlag fra de tre foreslåtte undersøkelsene kan gi viktig vurderingsgrunnlag for senere konsekvensvurderinger av vindkraftverk og effektene på kongeørn, storlom og smålom. Det bør utarbeides en helhetlig plan for både for- og etterundersøkelser på de aktuelle artene. 46

61 9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer eller endringer i anlegget som gir klare fordeler for naturmiljøet og det biologiske mangfoldet. De følgende forslagene for fugl vil ikke føre til en vesentlig endring i den samlede konsekvensvurderingen for fugl, men kan gi vesentlig positiv virkning for enkeltarter i enkeltlokaliteter. Generelt tiltak Det anbefales å ikke åpne for allmenn motorisert ferdsel i planområdet da dette vil øke den generelle forstyrrelsen mot fugl og annet vilt og lette tilgangen til områder nær sårbare fuglearter. Tiltak ved lokaliteter for kongeørn Generelt bør det ikke tilrettelegges spesielt for allmennhetens ferdsel på Fagerdalsheian eller Krokstadfjellet da dette kan øke forstyrrelsen mot lokaliteter for fugl. AVSNITT FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Figur 8. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Tiltak ved hubrolokalitet 348 AVSNITT FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Figur 9. FIGUR FJERNET FRA OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Tiltak ved hubrolokaliteter generelt For å redusere faren for avbrutt hekking anbefales det å unngå helikopterflyging over eller nær kjente lokaliteter for hubro i hekkeperioden fra 15. februar til ca 15. juli. Tiltak mot endringer i vann og fuktdrag Det bør tas hensyn til bekkedrag ved at det etableres kulverter eller bruer der veier krysser. Kulverter og bruer må etableres slik at de ikke skaper større hindringe for vandring i bekken enn det som er tilstede fra naturen side. Større myrsig bør i størst mulig grad ivaretas. Internveier eller atkomstvei bør konstrueres slik at de ikke fører til vesentlig endrede fuktighetsforhold over større arealer. Dette kan gjøres ved å legge veimassene på fiberduk oppå myrmassene. Denne teknikken forutsetter tilstrekkelig bæreevne på myrmassene. Alternativt bør det etableres kulverter på utvalgte punkter for å hindre at veien endrer vannstrømmen vesentlig. 47

62 10 Endringer i forhold til tidligere vurderte basisløsninger I dette kapittelet omtales endringer i forhold til tidligere vurderte planløsninger med 3,0 MW vindturbiner. I tillegg kommenteres ny vesentlig informasjon om naturverdier i plan og influensområdet Generelt Generelt har omfangsvurderingene blitt noe mer negative for fugl som følge av nye opplysninger om forekomster av smålom og hubro i eller nær tiltakets trinn 2. Figur 10 viser verdikartet for naturmiljøkartet fra mars 2009 med 2,3 MW løsningen. Kartet er også vedlagt som separat PDF-fil. Man ser at det mangler lokaliteter for smålom, hubro og havørn. Videre ser man at lokalitetene for smålom her er gitt stor KU-verdi, mens de i det nye kartet i Figur 1 er gitt middels KU-verdi. Verdiendringen er foretatt som en følge av justering av viltvekten til hekkeplasser for smålom i Sør- Trøndelag fra viltvekt 4 til viltvekt 3. Justeringen er foretatt etter konsultasjon med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. FIGUR FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Figur 10. Verdikart naturmiljø fra mars Tidligere vurdert utbyggingsløsning 2,3 MW vist i svart. Legg spesielt merke til at det på dette kartet mangler en del lokaliteter for hubro, havørn og smålom. Mindre endringer i layout har gitt noe redusert omfang for enkelte lokaliteter, men ikke på et slikt nivå at det har tatt den helhetlige konsekvensvurderingen i mer positiv retning. Figur 11 viser tidligere utredet løsninger i grått sammen med nåværende utredet løsning i rosa og blått. Vi ser at det er noen mindre justeringer i nærheten av lokalitet 6, 7 og 23. FIGUR FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Figur 11. Utsnitt av 3,0 MW-løsningen der det har skjedd endringer i layout fra tidligere vurderte løsninger. Rosa og blå viser nåværende utredete planløsning. Grått viser tidligere utredet planløsning Fugl Hubro AVSNITT FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. Kongeørn AVSNITT FJERNET I OFFENTLIG VERSJON AV RAPPORTEN. 48

63 Smålom I forbindelse med NOFs arbeid våren 2009 (Winnem 2009) er det kommet til to nye lokaliteter for smålom på Pållifjellet og Kvernstadlifjellet (lokalitet 342 og 343). Disse nye lokalitetene har endret den helhetlige omfangsvurderingen i mer negativ retning, men har ikke endret konsekvensvurderingen noe særlig siden KU-verdien er justert fra stor verdi til middels verdi. Havørn. Det er kommet til to nye lokaliteter for havørn i influensområdet, men dette har ikke ført til endringer i effektvurderingen INON Det vesentligste som har skjedd i beregningen av INON er at beregningsgrunnlaget er justert som følge av reguleringen av Kvernstadlivassdraget til vannkraft. Reguleringen har ført til et betydelig arealtap av INON-arealer fra 1-3 km fra tekniske inngrep og tap og omklassifisering av INON-arealet fra 3-5 km fra tekniske inngrep. Figur 12 viser INON-kartet for første vurderingsrunde i mars I kapittel 3.5 og 4.4 gis det oversiktskarter for dagens situasjon og effektene av de sist utredete løsningene. Figur 12. INON-kart for vurderingen som ble gjort for 2,3 MW-alternativet i første vurdering i mars INON-status var da ikke oppdatert etter regulering av Kvernstadlivassdraget. 49

64 11 Konsekvenser trinn Generelt I det følgende gis en vurdering av utbygging av bare trinn 1 (rosa farge på turbiner og internvei i Figur 1 på side xiv) Naturtyper, flora og vegetasjon Tiltakets trinn 1 berører ikke andre verdsatte naturtyper enn de som berøres i full utbygging. Verdivurderingene er derfor lik som for full utbygging. Det samme gjelder effektvurderingene. Tiltakets trinn 1 får derfor lik konsekvens som full utbygging selv om det berører langt mindre arealer. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark - trinn 1 Liten Lite til intet Atkomstvei 1 Liten Lite til intet Atkomstvei 2 Lite til intet Ubetydelig/lite negativ (0/-) Atkomstvei 3 Liten Lite til intet 11.3 Fugl Driftsfase Generelt vil en utbygging av trinn 1 bare berøre to lokaliteter for smålom og deler av jaktområde til kongeørn. Tiltaket kan delvis berøre jaktområder som brukes sjelden av hubro. De øvrige verdiene som er påpekt for full utbygging er såpass langt unna at de i liten til ubetydelig grad kommer i konflikt med tiltaket. Verdien vurderes til middels. Omfanget vurderes som stort negativ for smålommen i lokalitet 6. Her kan nærhet til vei og vindturbin føre til at hekkeplassen oppgis. Om den ikke gjør det vil det være fare for kollisjoner med vindturbiner. Lokalitet 8 har en avstand på ca 800 meter til nærmeste vindturbin og kan være noe mer beskyttet mot forstyrrelser selv om vindturbinene vil ha overhøyde i forhold til reirlokaliteten. Kollisjonsfaren vurderes som relativt liten da sannsynlig trekkvei vil være ut dalen ved Kvernstadbekken. Omfanget for lokalitet 8 vurderes til liten til middels. For kongeørn og hubro vurderes omfanget til lite. I en samlet vurdering settes effekten for fugl for trinn 1 til middels til lite omfang. Atkomstveiene har samme omfangsvurdering som for full utbygging. 50

65 Konsekvensvurderingen fremkommer av tabellen under. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde -trinn1 lite Atkomstvei 1 Stor Lite - middels negativ (-/--) Stor negativ (---) Atkomstvei 2 Atkomstvei 3 Liten Intet negativ (--) Ubetydelig (0) Anleggsfase I anleggsfasen kan fugl bli forstyrret eller fortrengt. Ved ny fremføring av veier og anlegg av turbinfundamenter kan hekkeplasser som er i bruk bli nedbygd eller kraftig forstyrret når arbeidet skjer i hekketiden. I anleggsperioden kan også rovfugl bli fortrengt fra å benytte området til jakt. Selv om konsekvensene for fugl i noen tilfeller kan bli mer negative enn i driftsfasen er dette forhold som vil vare i relativt kort tid. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for fugl i anleggsfasen å være noe mindre enn i driftsfasen da kollisjon med vindturbiner ikke er et element i denne fasen Annen fauna Driftsfase Det er ikke registrert spesielle forekomster av annen fauna i området. Konsekvensene av tiltaket er likt som for full utbygging. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde A1/A2 trinn 1 Lite Liten negativ (-) Atkomstvei 1 Liten Lite Atkomstvei 2 Liten Lite Atkomstvei 3 Liten Lite Liten negativ/ ubetydelig (-/0) Liten negativ/ ubetydelig (-/0) Liten negativ/ ubetydelig (-/0) Anleggsfase For hjortevilt og annen fauna kan anleggsfasen føre til betydelig forstyrrelse. Det blir en ny situasjon med endringer i naturmiljøet og betydelig menneskelig aktivitet i det leveområdet artene er vant til å bruke. Anleggsfasen kan i så måte virke mer forstyrrende enn driftsfasen for mange arter. Etter at anleggsfasen er over vil det 51

66 imidlertid bli en ny og roligere situasjon der driftspersonell og eventuelle fritidsbrukere i hovedsak benytter eksisterende veier å ferdes på. I en helhetlig vurdering ansees konsekvensene for hjortevilt og annen fauna i anleggsfasen å være noe mer negativ enn i driftsfasen Inngrepsfri natur INON Omfanget av tapt inngrepsfri natur er langt mindre ved utbygging av trinn 1 enn ved full utbygging. Tabell 7 gir endringen i INON-arealer ved utbygging av trinn 1. Figur 13 viser tilhørende kart for trinn 1. Tabell 7. Arealstatistikk over tapt inngrepsfritt område dersom 3,0 MW trinn 1 bygges. Beskrivelse INON 1-3 km INON-arealer i kontakt med planområdet før tiltak 30,2 km 2 Tapt ved 3,0 MW trinn 1 5,1 km 2 Atkomstalternativ 1 Nord for Slørdalsvatnet 0 km 2 Atkomstalternativ 2 Syd for Slørdalsvatnet 0,4 km 2 Atkomstalternativ 3 - Engvika 0 km 2 Verdien vurderes til middels. Omfanget vurderes til lite til middels. Konsekvensen vurderes til liten negativ. Tabellen under summerer opp vurderingene. Område Verdi Omfang Konsekvens Vindpark m/influensområde - trinn 1 Lite middel Liten negativ (-) Atkomstvei 1 Liten Intet Ubetydelig Atkomstvei 2 Liten Lite Liten negativ Atkomstvei 3 Liten Intet Ubetydelig 11.6 Verneinteresser Ingen områder vernet etter naturvernloven eller verneplan for vassdrag blir berørt av tiltakets trinn 1. 52

67 Figur 13. INON beslaglagt når trinn 1 bygges ut. Lys rød farge viser tap som følge av turbiner og internveier. Rød farge viser tap som følge av atkomstvei. 53