Didaktiske refleksjoner om ingeniørfaglig innføringsemne
|
|
- Leif Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Didaktiske refleksjoner om ingeniørfaglig innføringsemne T. Schive, UIT Norges arktiske universitet SAMMENDRAG: Gjennom ny rammeplan fikk norsk ingeniørutdanning høsten 2012 det nye emnet «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder». Her skal studentene bli kjent med ingeniøryrket og få et helhetsperspektiv på ingeniørfaget. Det er gitt vide rammer for innføringsemnet og det er store variasjoner i emnets form og innhold. Artikkelen presenterer refleksjoner om innføringsemnet i forhold til seks faktorer som har betydning for læring. Disse er rammefaktorer, mål, læreforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. Grunnlag for refleksjonene er en gjennomgang av regelverk og av typiske undervisningsopplegg ved norske ingeniørutdanninger. 1 INNLEDNING I var norsk ingeniørutdanning gjenstand for en omfattende evaluering i regi av NOKUT som avdekket områder hvor det var behov for kvalitetsheving. Blant annet oppfattet arbeidslivet «at de nyutdannede ingeniørenes faglige kompetanse er god og relevant, mens det er mangler i deres ingeniørferdigheter» (NOKUT, 2008). Arbeidslivet pekte altså på forhold knyttet til generelle ingeniørferdigheter i større grad enn spesifikke fagkunnskaper. På bakgrunn av NOKUT-evalueringen og innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, satte Kunnskapsdepartementet i gang en bred prosess som munnet ut i ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Rammeplanen ble gjort gjeldende fra og med studentopptaket høsten 2012 og gjelder for alle studieprogrammer som gir bachelorgrad i ingeniørfag. Rammeplanen har innført de to nye fellesemnene innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (innføringsemne) og ingeniørfaglig systemtenking (systememne), som ifølge Rammeplanutvalget (2010) skal bidra til motivasjon, helhetsforståelse og systemtenkning. Viktige årsaker til disse emnene er å øke rekrutteringen til ingeniørstudier, og å forbedre studentenes gjennomføring av studiene. Formålet med innføringsemnet er at studentene allerede på et tidlig tidspunkt i utdanningen skal bli kjent med hva det vil si å være ingeniør og få et innblikk i hvordan ingeniører arbeider. Dessuten skal studentene se ingeniørfaget i en større sammenheng, dvs. få en forståelse av at ingeniørfaget handler om langt mer enn bare teknologi. Emnet favner bredt, men føringene som er gitt er åpne, og det gis stort rom for forskjellige løsninger. Det har vist seg å være en utfordring å finne en form og et innhold på innføringsemnet som fungerer tilfredsstillende, og tre år etter at ny rammeplan trådte i kraft har innføringsemnet ennå ikke gått seg til alle steder. Denne artikkelen presenterer refleksjoner om innføringsemnet med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. 2 MATERIAL OG METODE Grunnlag for refleksjonene er en gjennomgang av nasjonalt regelverk for ingeniørutdanningen og en gjennomgang av emnebeskrivelser og undervisningsplaner for et utvalg av innføringsemner ved norske høgskoler og universiteter, tre år etter at ny rammeplan trådte i kraft. Det er femten høgskoler og universiteter i Norge som tilbyr ingeniørutdanninger på bachelornivå, foruten forsvarets ingeniørutdanninger. Ingeniørutdanningene har svært forskjellig størrelse, fra Høgskolen i Bergen med mer enn seks hundre ingeniørstudenter per år til Høgskulen i Sogn og Fjordane med omlag tretti ingeniørstudenter per år. Tabell 1 gir en oversikt over institusjoner med ingeniørutdanninger, antall innføringsemner per institusjon og antall studenter som avla eksamen i innføringsemnet i 2013 per institusjon (DBH). Tabellen viser også innhentet dokumentasjon utover emnebeskrivelser.
2 Tabell 1. Institusjon Antall innf. emner Samlet antall studenter på innf.emnene Dokumentasjon fra 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Undervisningsplan (Vestfold) Høgskolen i Ålesund Undervisningsplaner for automasjon, data, og bygg Høgskolen i Bergen Undervisningsplan er for elektro og, kjemi Prosjektinfo for bygg Høgskolen i Gjøvik Forelesninger på nett Høgskolen i Narvik Undervisningsplan og prosjektinfo Høgskolen i Oslo og Akershus Undervisningsplan for kjemi Nettressurser for elektro Høgskolen i Østfold Undervisningsplan, fellesfaget Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektinformasjon for kjemi og material Undervisningsplan for kjemi, material, data, elektro, maskin og logistikk Høgskolen i Telemark Undervisningsplan Høgskolen Stord / Haugesund Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet Universitetet i Agder Forelesninger på nett Universitetet i Stavanger Prosjektoppgave for bygg UIT Norges Arktiske Universitet Undervisningsplan Emnebeskrivelser på nett er gjennomgått for alle innføringsemner, men fordi emnebeskrivelsene kan være svært generelle, har det vært nødvendig å innhente undervisningsplaner og liknende fra høstsemesteret 2014 for et utvalg innføringsemner. Undervisningsplanene gir vanligvis en detaljert oversikt over undervisningsopplegget uke for uke med en kortfattet beskrivelse av faglig innhold. Dokumentasjonen er supplert med telefonsamtaler og epostkorrespondanse når det har vært behov for avklaringer, og slik kommunikasjon har hovedsakelig rettet seg mot fagpersoner som underviser i innføringsemnet. Det er vanlig at institusjonene har flere varianter av innføringsemnet, enten i form av flere emnekoder eller som parallelle undervisningsopplegg i et felles emne, og til sammen finnes det omlag førti varianter av innføringsemnet i Norge. I noen tilfeller er det praktiske årsaker til at man har flere innføringsemner, f.eks. for å splitte studiepoengsproduksjonen på flere avdelinger eller fordi institusjonen har flere campuser. I alle studieprogrammene framkommer ett emne på ti studiepoeng som programmets innføringsemne, men emnets navn kan variere. Det er ingen studieprogram som har splittet opp innføringsemnet eller slått emnet sammen med andre emner. Innføringsemnet er som regel lagt til første semester. Høgskolene i Bergen, Oslo og Sør-Trøndelag som har høye studenttall, har separate innføringsemner for hvert fagfelt, f.eks. bygg, data, elektro, kjemi og maskin, og disse gjennomføres uavhengig av hverandre. Ved flere høgskoler består innføringsemnet av en fellesdel med generelle tema, og en studieprogramspesifikk del. Mindre ingeniørutdanninger velger gjerne ett felles opplegg ut fra ressurshensyn. Det er en rekke faktorer som er av betydning der hvor læring skal skje, og det finnes ulike modeller som systematiserer disse faktorene. Refleksjonene i denne artikkelen er bygget opp rundt en didaktisk relasjonsmodell (K. Lyngsnes og M. Rismark) hvor faktorer som har betydning for studentenes læring er inndelt i seks kategorier som gjensidig påvirker hverandre. Disse kategoriene er rammefaktorer, mål, læreforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. Med rammefaktorer forstås i denne sammenheng regelverket for ingeniørutdanninger mens mål forstås som læringsutbyttebeskrivelser. Enhver læringssituasjon må forholde seg til den som skal lære, og kategorien læreforutsetninger handler om studentene og hvilke forkunnskaper, forventninger og evner de har. Innhold og læringsaktiviteter forstås som henholdsvis faglig innhold og undervisningsmetoder. Vurdering er forhold knyttet til karakterfastsettelse.
3 3 DIDAKTISKE REFLEKSJONER 3.1 Rammefaktorer Det samlete nasjonale regelverket for norsk ingeniørutdanning består av forskrift om rammeplan, merknader til forskriften og nasjonale retningslinjer som er utgitt av Universitets- og høgskolerådet (2011). Stikkord for rammeplanen er integrert utdanning, som betyr at alle innsatsfaktorer skal sees i sammenheng, helhetlig perspektiv, som betyr at utdanningen må favne langt breiere enn studieprogrammets eget fagfelt, og målstyring, som betyr at studentens læringsutbytte er viktigere enn institusjonenes arbeidsinnsats. Rammeplanen er kortfattet, men den suppleres av de nasjonale retningslinjene som utfyller forskriften på en rekke områder. Innføringsemnet er hovedsakelig beskrevet i de nasjonale retningslinjene. Formålet med emnet er at studentene skal bli kjent med hva det vil si å være ingeniør og et innblikk i hvordan ingeniører arbeider. Dessuten skal studentene se ingeniørfaget i en større sammenheng. Av tema som kan legges inn i emnet nevnes blant annet prosjektarbeid, rapportskriving, etikk og miljø, men føringene er utformet som forslag og eksempler, og institusjonene har fått stort handlingsrom i forhold til egne fortolkninger og prioriteringer. Dette gjenspeiles i stor variasjon i læringsmål, faglig innhold og undervisningsmetoder ved de ulike institusjonene. Retningslinjene er langt tydeligere i forhold til samfunnsfagets plass i ingeniørutdanningen, og det framkommer at ingeniørutdanningen skal inneholde tema som teknologiens og ingeniørens rolle i samfunnsutviklingen, arbeidslivets spilleregler, entreprenørskap, økonomi, prosjektstyring. Samfunnsfag skal integreres i øvrige emner, men innføringsemnet, systememnet og bacheloroppgaven får særlig ansvar for samfunnsfaget i ingeniørutdanningen. 3.2 Mål I tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk formulerer institusjonene studentenes læringsmål i form av læringsutbyttebeskrivelser som inngår i emnebeskrivelsene. De nasjonale retningslinjene inneholder et eksempel på læringsutbytter for innføringsemnet, og disse omfatter tema som ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv, teknologihistorie, vitenskapelig arbeidsmetode, prosjekt som arbeidsform, studieteknikk, innovasjon, etikk, miljø og kommunikasjon. Det framkommer av emnebeskrivelsene at noen institusjoner har hentet sine læringsutbytter mer eller mindre direkte fra eksempelet, mens andre institusjoner har utarbeidet egne læringsmål som er langt mer spesifikke og med en tydelig orientering mot eget fagfelt. I noen emner er det gjort prioriteringer i forhold til hvilke temaer som skal vektlegges, og dette gir innføringsemnet en tydelig profil. Brei eller smal målformulering får stor betydning for innføringsemnets faglige innhold. 3.3 Læreforutsetninger Ingeniørstudiene har et betydelig innslag av teori, og en del studenter møter på store utfordringer fordi de ikke har de nødvendige faglige forutsetninger, spesielt i forhold til matematikk. Ingeniørstudiene opplever stort frafall og generelt lav studieprogresjon, særlig i første del av studiet, og NOKUTevalueringen trakk fram gjennomstrømning som et område med behov for spesiell innsats. Første studieår er særlig krevende med fag som matematikk og fysikk, og her kan innføringsemnet spille en sentral rolle i forhold til å tilføre motiverende elementer og studentaktiviserende læringsformer som en motvekt til realfagene. Dette vil være særlig fordelaktig for teorisvake studenter. Det anses som en fordel dersom ingeniørstudiene har et visst innslag som er hentet fra studentens eget studieprogram allerede i første semester. Studentene blir kjent med hverandre, og det er motiverende å arbeide innenfor det fagfeltet man faktisk har søkt på. Her kan innføringsemnet benyttes aktivt ved å legge inn studieprogramspesifikt opplegg og innhold. En oppdeling i mindre klasser vil også bidra til at den enkelte student kan følges opp på en tettere måte. Ingeniørstudiene rekrutterer bredt, og i samme klasse kan man ha studenter med rikelig erfaring og studenter som begynner på ingeniørstudiet rett etter videregående skole og som har liten kjennskap til hva det vil si å være ingeniør. Ingeniørfaget kan oppfattes som abstrakt og teoretisk, og man kan ikke ta for gitt at nye studenter har et riktig bilde av hva det vil si å være ingeniør. 3.4 Faglig innhold Det er stor variasjon i innføringsemnenes faglige innhold. I det følgende inndeles det faglige innholdet i to hovedtemaer. Et hovedtema er helhetlig perspektiv på ingeniørfaget og her inngår samfunnsfag, prosjektstyring og prosjektledelse, vitenskapsteori, etikk, miljø og teknologihistorie. Det andre
4 hovedtemaet er ingeniørarbeid og problemløsning, hvor studentene jobber med typiske ingeniøroppgaver og bruker ingeniørmetoder for å komme fram til tekniske løsninger. En gjennomgang av undervisningsplaner for høstsemesteret 2014 viser at disse to hovedtemaene vektlegges svært forskjellig. I noen emner legges det stor vekt på problemløsning f.eks. gjennom utstrakt bruk av et teknisk dataprogram. For institusjoner som har ett felles undervisningsopplegg må innholdet i innføringsemnet avgrenses til allmenne temaer, og emnet får et betydelig innslag av f.eks. prosjektledelse. Det er en utfordring å finne en god balanse mellom helhetsperspektivet og ingeniørarbeidet. For stort fokus på allmenne tema som prosjektledelse, gruppeprosesser og vitenskapsteori kan oppleves som lite relevant for førsteårsstudenter med få referanser til ingeniøryrket. På den annen side kan en betydelig vektlegging av ingeniørarbeid og problemløsning gi et noe snevert bilde av hva det vil si å være ingeniør. Det er vanskelig å behandle ingeniørarbeid og problemløsning på et allment nivå fordi dette omfatter abstrakte begreper som skaperevne, kreativitet og dømmekraft som det kan være krevende å forholde seg til for førsteårsstudenter. Ingeniørene tilhører en yrkesgruppe som i stor grad relaterer seg til sine fagfelt, og arbeidsoppgavene til en bygg-ingeniør og en dataingeniør er svært forskjellige. Man kan oppnå en mer konkret og realistisk tilnærming til ingeniørarbeid og problemløsning dersom man i stedet tar utgangspunkt i relevante problemstillinger og arbeidsoppgaver, og løser disse ved hjelp av verktøy som hører naturlig til hos det enkelte fagfelt. Det er spesielt i forhold til ingeniørarbeid og problemløsing at det er naturlig med separate opplegg for studieprogrammene. Ved Universitetet i Tromsø er innføringsemnet satt sammen av elektrisitetslære og måleteknikk, teknisk tegning og regneark, regnskap, patentering, prosjektteori, rapportskriving, energi, ingeniørrollen og etikk. Det store antallet temaer medførte at ni faglærere var involvert i undervisningen høstsemesteret Liknende undervisningsopplegg finner vi hos andre institusjoner. Der hvor innføringsemnet er satt sammen av mange ulike temaer risikerer man at emnet framstår som usammenhengende og fragmentert, og dette kan unngås ved å gjøre tydeligere prioriteringer i det faglige innholdet. I forhold til integrert utdanning som overordnet mål, er det ikke meningen at innføringsemnet skal gis hele ansvaret for samfunnsfaget og helhetsperspektivet i utdanningen. Samfunnsfaget må deles med andre emner, blant annet systememnet mot slutten av studiet. 3.5 Læringsaktiviteter Ferdigheter i prosjektarbeid og samarbeidskompetanse er gjerne uttrykte læringsmål, og innføringsemnene har derfor stort innslag av problembasert læring i form av gruppebasert prosjektarbeid med rapportskriving. Noen prosjektoppgaver er knyttet opp mot helhetsperspektivet og har problemstillinger som skal belyse teknologi i forhold til samfunn, bærekraft eller miljø. Prosjektarbeidet understøttes for eksempel av forelesninger om prosjektledelsesteori, vitenskapelige metoder og miljølære, og i vurderingen legges det vekt på prosjektmetodikk, gruppeprosesser og rapportstruktur. Andre prosjektoppgaver har som formål å vise ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder i praksis. Prosjektoppgavene tar utgangspunkt i realistiske ingeniørproblem som skal løses på en måte som er relevant for det enkelte studieprogram. Eksempler på slike oppgaver er utvikling av nettsider for datastudenter, planarbeid for bygg-studenter, mekanisk konstruksjon for maskinstudenter, kjemiske forsøk for kjemistudenter og måletekniske prosjekter for studenter innenfor elektro. I denne typen prosjektoppgaver skal studentene komme fram til tekniske løsninger eller resultater, og prosjektmetodikk, gruppeprosesser, rapportskriving, presentasjonsteknikk og perspektivfag integreres der hvor dette er naturlig. Ingeniørprosjekter forutsetter at fagmiljøene lager oppgaver som egner seg for førsteårsstudenter uten inngående forkunnskaper. Ingeniørproblemene skal gjerne løses ved hjelp av spesielle dataprogram som studentene får opplæring i, og ved å bruke dataprogrammene får studentene innblikk i en aktuell ingeniørfaglig arbeidsmetode. Det finnes tekniske dataprogrammer som ikke krever spesielle forkunnskaper og som derfor egner seg i et introduksjonsemne. For maskinstudenter kan dette være såkalt data-assistert konstruksjon (DAK), mens bygg-studenter får opplæring i bygningsinformasjonsmodellering (BIM). En nasjonal satsing på økt bruk av datamaskin til matematiske beregninger (UiO, 2011) har resultert i at flere institusjoner har lagt inn opplæring i bruk av et matematikkprogram i innføringsemnet, og det er spesielt elektro-fagmiljøene som ønsker slik programvare. En del dataprogrammer retter seg mot spesifikke fagfelt og vil ikke være relevante for alle studieprogrammer, og det er spesielt i denne delen av innføringsemnet at studieprogrammene skiller lag.
5 3.6 Vurdering Emnets form og innhold legger føringer på hva lags type vurdering som skal benyttes. Stort innslag av prosjektarbeid og mange ulike temaer fører til at det gjerne er flere studentarbeider som inngår i karakterfastsettelsen, enten som mappevurdering eller en kombinasjon av individuell skriftlig skoleeksamen og gruppebasert prosjektarbeid. I noen tilfeller er det kun prosjektarbeidet som vurderes, men da omfatter vurderingen gjerne både rapport, prosesskrav og presentasjon. I et emne med stort antall studenter, flere arbeidskrav, vide problemstillinger og diffuse vurderingskriterier, kan sensurarbeidet bli svært omfattende. I 2014 benyttet 11 av 38 innføringsemner vurderingsuttrykket bestått / ikke bestått i stedet for bokstavkarakter, og det er nærliggende å tro at dette skyldes et behov for å redusere sensurarbeidet. Når bokstavkarakter velges bort så risikerer man en uheldig signaleffekt i forhold til å nedgradere emnets viktighet og undergraving av studentenes arbeidsinnsats. Dette er spesielt problematisk for samfunnsfaglige temaer som har en marginal og utsatt posisjon i ingeniørstudiene. Det synes å være en stor utfordring å finne fram til et vurderingsopplegg som både oppleves som relevant og rettferdig, og som lar seg gjennomføre på en effektiv måte. 4 OPPSUMMERING Formålet med innføringsemnet er todelt, studentene skal bli kjent med ingeniøryrket og de skal få et helhetsperspektiv på ingeniørfaget, og det bør etterstrebes å finne en god balanse mellom disse to temaene. Dagens studenter har mangelfull innsikt i hva det vil si å være ingeniør, og ingeniøryrket kan konkretiseres ved å bruke egnede ingeniørverktøy for å løse realistiske ingeniøroppgaver. Her vil det være en fordel med differensierte opplegg i forhold til studieprogram. I forhold til helhetsperspektivet kan ett felles undervisningsopplegg være velegnet. Regelverket gir vide rammer for innføringsemnet og det er viktig at institusjonene setter seg egne mål og gjør egne prioriteringer slik at innføringsemnet ikke favner for bredt. Det kan være en fordel om en større andel av samfunnsfag og perspektivfag legges senere i studiet, f.eks. i systememnet. Innføringsemnet ligger godt til rette for utstrakt bruk av studentaktive læringsformer som vil være gunstig i forhold til det store innslaget av teori i studiet for øvrig. Det må utvises forsiktighet i forhold til å etablere omfattende vurderingsformer som er alt for arbeidskrevende for fagmiljøet. REFERANSER DBH. Database for statistikk for høgre utdanning Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskapsdepartementet, Forskrift av 3. februar 2011 om rammeplan for ingeniørutdanning Lyngsnes, K. og Rismark, M., Didaktisk arbeid NOKUT, Evaluering av ingeniørutdanningen Rammeplanutvalget, Bakgrunn for revidert forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning. UiO Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Beregningsorientert utdanning. Universitets- og høgskolerådet, Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanningen Utdannings- og forskningsdepartementet, Rammeplan for ingeniørutdanning
Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.
MNT- konferansen 2015, 18.-19. mars, Bergen Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG:
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerInnføringsemne ved HVL
Innføringsemne ved HVL Rapport fra arbeidsgruppen Sammensetning og mandat Arbeidsgruppen for innføringsemnet består av en ansatt fra hvert institutt, campus i Førde og Haugesund, samt en student. Samt
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerMøte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019
Referat fra KUI, møte 1 2019 Møte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019 Sted: campus Bergen Fremmøtte: Ove Jan Kvammen, Kristin Fanebust Hetland, Geir Martin
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerRetningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget
Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerFaglig organisering og samarbeid
Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerFagmøtet i data
Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Årsstudium i tysk 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er revidert av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den (14.09.2017) Navn på studieprogram Bokmål: Årsstudium
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerElektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål
DetaljerBACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ
FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap
DetaljerHøringsuttalelse fra NSO 2010
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>
STUDIEPLAN Bachelor Elkraftteknikk 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved den Navn på studieprogram
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp
Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens
DetaljerDannelse som element i teknologutdanningene
Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk
Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerMaskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne
DetaljerSTUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av
STUDIEPLAN Elkraftteknikk, ingeniør bachelor 3-semester 180 studiepoeng Narvik Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved fakultet for ingeniørvitenskap
DetaljerEksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:
Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerDataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerHØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no
HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert
STUDIEPLAN Spesialpedagogikk PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del 1 10 studiepoeng Samlingsbasert Godkjent av styret ved Institutt for Helse- og sosialfag ved HiH, dato 16.09.2015
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte
Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerIngeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).
INGENIØRPRAKSIS Praksis for ingeniørstudenter gir et bedre innblikk i hva som møter dem i arbeidslivet. Ordningen er et ledd i å utvikle og forbedre ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN),
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerNotat. Innledning. Nye emner
Notat Dato: 13.02.2012 Saksnr./arkivnr.: saksnr Til: Kikk her og skriv inn mottaker. Saksbehandler: Elin Kristin Hansen 67235000, postmottak@hioa.no ENDRINGSNOTAT PROGRAMPLANER 2012/2013: BACHELORSTUDIET
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerForskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.
Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende
Detaljer2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8
Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi den 23. oktober 2018 Gjeldende fra høst 2019
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerSTUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag)
STUDIEPLAN 2018 Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Fagplanen er godkjent av rektor på fullmakt fra universitetsstyret
DetaljerOm forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk
DetaljerSTUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den
STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerStudieplan - Nettmat 2
Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
DetaljerMøte i Koordinerande utval for ingeniørutdanninga Bergen, 25. september 2018
Møte i Koordinerande utval for ingeniørutdanninga Bergen, 25. september 2018 Møtt: Brit Julbø, prodekan for utdanning; Fredrik Hemmingsson, instituttleiar brann og HMS; Torstein Fredriksen, studentrepresentant
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for
Detaljeringeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik
Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?
DetaljerSTUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR
STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges
DetaljerRapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet
Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerStudieplan 2013/2014
IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital
DetaljerPedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet Dette studietilbudet er en videreutdanning
DetaljerPlan for realfagskurs (halvårig)
Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerStudieplan for Teknologi og forskningslære
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerNRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning
NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,
DetaljerVidereutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Veileder Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utg. nr: Side: Av: Robert Immerstein
INGENIØRPRAKSIS Praksis for ingeniørstudenter gir et bedre innblikk i hva som møter dem i arbeidslivet. Ordningen er et ledd i å utvikle og forbedre ingeniørutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge
DetaljerUHR MNT møte Ny institusjonsstruktur synergier og betydning for kvalitet og SAK
UHR MNT møte Ny institusjonsstruktur synergier og betydning for kvalitet og SAK Trondheim 11.-12./5-2017 Halgeir Leiknes Leder av FUI SAKS Kartet fra 24/3-2015 2 Statlig eide U&H (1/1-2017) Universitet
DetaljerMaster i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram
Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerBiologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
Detaljer