Universitetet i Oslo. Informasj onsteknologiprogrammet

Transkript

1 Universitetet i Oslo Informasj onsteknologiprogrammet Vedlegg til søknad 26. november, 1986 /<?!% Innhold 1 Innledning 3 2 Styrking av utdanningen Det historisk-filosofiske fakultet Edb for humanister Datalingvistikk og anvendt logikk Mediefag Det juridiske fakultet Rettsinformatikk Det medisinske fakultet Medisinsk statistikk Medisinsk informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fellesressurser ved fakultetet Institutt for informatikk Fysisk institutt Matematisk institutt Det odontologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Edb og statistikk som redskapsfag Samfunnsinformatikk 17 1

2 3 Infrastruktur og sentrale tjenester Bidrag til utbygging av Universitetets datanettsystemer Stamnettet Bygningslokale nett Videre utbygning av forbindelsene til nordiske og andre internasjonale nett-tjenester Fellesanlegg til forskning og undervisning Opplæring av universitetets ansatte 19 /0*\

3 J*ffifl^ 1 Innledning Universitetet i Oslo har i de siste to årene gjennomført en omfattende planlegging og diskusjon av sitt forhold til informasjonsteknologi (IT), både når det gjelder forskning, undervisning og bruk av teknologien som hjelpemiddel i annen virksomhet. Resultatet av arbeidet er ODIN-planen som departementet er gjort kjent med. Universitetet ønsker å gjennomføre ODIN-planen i årene fremover ved hjelp av de midler som etterhvert stilles til rådighet. Universitetet i Oslo er landets største utdanningsinstitusjon med sine studenter. I løpet av og 80-årene er faget informatikk blitt et sentralt emne: hele 8% (ca) av den samlede undervisning (1150 studentårsverk) gis ved Institutt for informatikk (Ifi). Universitetet i Oslo utdanner nå 60 cand. scient.-er med informatikk hovedfag i året, foruten mange andre kandidater med store innslag av informasjonsteknologi i sitt hovedfagsstudium. Undervisningsbelastningen på lærerne ved Ifi er uforsvarlig høy: ca 45 studenter pr lærer mot f.eks. ca. 16 studenter pr lærer i gjennomsnitt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet har pekt på at en fortsatt belastning på et slikt nivå vil lede til sammenbrudd i undervisningen, og at en betydelig økning i antall stillinger må komme. På den andre side viser det seg at Institutt for informatikk, til forskjell fra mange andre institusjoner innen faget fremdeles får høyt kvalifiserte søkere til de stillinger som utlyses. En markert økning i utdanningsklapasiteten er derfor et realistisk mål for universitetet. Når det gjelder kvaliteten av undervisningen må noe skje på utstyrssiden. Utviklingen innen faget går raskt i retning av bruk av kraftige arbeidsstasjoner som den normale arbeidssituasjon for informatikere. Våre kandidater må få sin hovedfagsundervisning knyttet til denne typen utstyr og til den programvare og de utviklingshjelpemidler slikt utstyr gjør mulig, dersom de skal være på høyden faglig. Sentralt i universitetets strategi (ODIN-planen) står tiltak innen de tre områder som departementet nevner som primære for innsatsen innen informasjonsteknologiprogrammet (vår redigering): "Midlene på kap. 332 er i budsjettet for 1987 primært tenkt å gå til: 1. en styrking av utdannelsen på hovedfags- og sivilingeniør nivå, men også til 2. desentraliserte tiltak i undervisningen på lavere nivå, og til etterutdanning. Videre er det satt av midler til 3. infrastrukturtiltak som UNINETT og sentrale tjenester ved institusjonene. Midlene er forutsatt å supplere og utvide de midler som idag anvendes til infomasjonsteknologitiltak,..." Vi bemerker at departementet her ligger på linje med Kuvås-utvalget, som pekte på at behovet for kandidater på lavere kompetansenivå i stor utstrekning er dekket gjennom eksisterende utdanningskapasitet, og at kapasitetsøkningen først og fremst måtte skapes på cand. scient.-, sivilingeniør- og dr. scient.-nivå. Vi går ut fra at det for Universitetet i Oslos vedkommende med "hovedfagsnivå" først og fremst siktes til hovedfagskandidater (og doktorander) i faget informatikk og eventuelt sterkt informasjonsteknologirelevante retninger innen andre fag. Vi vil likevel gjøre oppmerksom på at "desentraliserte tiltak på lavere nivå" for oss er viktig både ved Institutt

4 for informatikk og ved andre fakulteter. En ikke uvesentlig del av undervisningen på lavere grad gis i dag til studenter ved andre fakulteter enn Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Situasjonen her vil bli lettere gjennom vår utbygging av akademisk meriterende undervisning innen informatikk med tilknytning til andre fakulteters vitenskapelige arbeidsområder (Det historisk-filosofiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet). Ryggraden i ODIN-planen er infrastrukturen i form av det felles datanett og muligheten for tjenester i form av databaser, programbanker, datalagring og kommunikasjon innenfor og ut fra universitetet. Vi er meget tilfreds med at dette er fremhevet i departementets skriv. Universitetet i Oslo har behandlet departementets henvendelse i et eget utvalg som har hatt kontakt med et stort antall av universitetets institutter og avdelinger. Resultatene av disse drøftingene foreligger i dette notatet. 2 Styrking av utdanningen Nedenfor lister Universitetet opp de områder der det er mest nødvendig å sette inn ekstra ressurset for å oppnå en kvantitativ og kvalitativ forbedring av undervisningen i IT-emner. Det legges spesielt opp til en forbedring på høyere grad, men også under cand.mag.-graden er det viktig å tilføre midler for å gi grunnutdanningen, som også danner basis for høyere grad, bedre vilkår. Alle studenttall gjelder antall studenter pr. år. 2.1 Det historisk-filosofiske fakultet føst Dette fakultetet gir i dag undervisning i fagene Edb for humanister (EFH) og Kommunikasjonsteori og semantikk (KS). Hele området hummanistisk informatikk er imidlertid under utredning med henblikk på en integrering av de eksisterende undervisningstilbud og en utvidelse - særlig når det gjelder lingvistikk (datalingvistikk) og anvendt logikk. Fakultetets mål er å tilby hovedfagsundervisning i humanistisk informatikk i løpet av forholsvis kort tid ( ). Undervisning i mediefag, som er felles for HF og SV, er planlagt igangsatt høsten Faget omfatter bl.a. informatiske emner som medienes teknologiske oppbygning og virkemåte, formell analyse av uttrykksformene i de ulike mediene og generell kommunikasjonsteori Edb for humanister Edb for humanister, del 1. Til undervisning i EFH, del 1 benyttes i dag 12 terminaler mot universitetetets sentrale dataanlegg. Denne undervisningen kunne med fordel være flyttet over på et dedisert anlegg eller på arbeidsstasjoner. Prisen pr. arbeidsplass blir omtrent den samme. Med et studenttall på 100 halvtidsstudenter (5 vt./sem.), som er gjennomsnitt for de siste 4 årene, og 8 timer/uke arbeid ved datamaskin, gir dette behov for 16 arbeidplasser. Effekt: Kvalitativ forbedring for 100 studenter.

5 1987: 16 arbeidsplasser (utstyr): ,- Drift 1987: , : Drift pr. år: ,- Edb for humanister, del 2. Til undervisning i EFH, del 2, benyttes i dag 4 arbeidsstasjoner i nett med felles masselager. Hver student bør tilbringe 12 timer i uken ved en arbeidsplassmaskin. I dagens lokaler kan opptaket økes fra 20 heltidsstudenter til 32 studenter om 4 maskiner til anskaffes. Om studenttilstrømmingen er stor kan kapasiteten senere utvides til 50 studenter. Effekt: Kvalitetsheving og kapasitetsøking fra 20 til 32 studenter. Om tilstrømingen øker: Videre utvidelse til 50 studenter. Utstyr 1987: 4 arbeidplassmaskiner å kr ,-: ,- Drift 1987: 10% av kr ,- (8 maskiner): ,- Om tilstrømmingen øker: Utstyr 1988: 5 arbeidsplassmaskiner å ,-: ,- Drift pr.år: , Datalingvistikk og anvendt logikk Undervisningen i datalingvistikk og anvendt logikk vil kanskje ikke kunne settes i gang før i 1988, men det vil være behov for én maskin i forbindelse med detaljplanleggingen i løpet av Effekt: Nytt heltids undervisningstilbud. Utstyr 1987: Kraftig arbeidsstasjon: ,- Utstyr 1988: Kraftig arbeidsstasjon: ' ,- Drift pr år: ,- /s* Mediefag Som en viktig hjelpemiddel i undervisningen i Mediefag vi det bli opprettet et tekststudio, der man bl. a. skal studere redigering og lay-out av trykte medier. I den forbindelse vil det være behov for 8-10 kraftige arbeidsstasjoner. Dette tilbudet vil bli gitt som et likeverdig samarbeid mellom SV og HF. Effekt: Nytt undervisningstilbud. Utstyr 1988: 10 arbeidsplassmaskiner å kr ,-: ,- Drift pr. år: ,- 2.2 Det juridiske fakultet Institutt for rettsinformatikk har siden 1975 drevet opplæring i bruk av tekstsøking, de siste årene direkte på det system for lover, forskrifter, domspraksis mv. som tilbys kommersielt fra Lovdata. Denne undervisningen har imidlertid vært begrenset til de studenter som tar spesialfaget "jus og edb" til (nåværende) femte avdeling. Det juridiske fakultet ønsker å samarbede med Det historisk-filosofiske fakultet om en maskin med stort sekundærlager.

6 2.2.1 Rettsinformatikk Det er vedtatt av fakultetets undervisningsutvalg at det skal innføres obligatorisk undervisning i rettsinformatikk for alle juridiske studenter i første avdeling fom I tillegg har utvalget anbefalt at opplæring i tekstsøking tilbys alle studenter. For å gjennomføre dette opplegget er det påkrevet å anskaffe egnede lokaler med et eget anlegg til bruk i undervisningen i rettsinformatikk. Behovet for opplæring er forsiktig anslått til 400 studenter pr. år. Et anlegg av typen ND-500 eller VAX bør ha 20 terminalplasser. Effekt: Kvalitetsforbedring av undervisning, vesentlig til første avdeling. Søknad 1987: Rettsinformatikkanlegg (utstyr): ,- Drift av anlegget ,- Behov : Masselagerøking, kapasitetsøking generelt: ,- Drift pr. år: ,- 2.3 Det medisinske fakultet Bruk av datateknologi er i sterk vekst både i almenmedisin, institutsjonsmedisin og i forskning. For å kunne ta i bruk, vurdere og styre den nye teknologien må medisinere ha basale kunnskaper om teknologien Medisinsk statistikk Dette er et etablert undervisningsfag for medisinske studenter, med bl.a. 25 timers forelesninger. Videre gis kurs under legers videre og etterutdannelse. For å oppnå en forsvarlig undervisning må det ansettes en amanuensis (nr. 3 på fakultetets liste for 1988) og en vit.ass. Utstyr og datateknisk aassistanse søkes dekket sammen med utbyggingen av medisinsk informatikk, se neste punkt. ' Medisinsk informatikk Dette er i dag ikke noe eget fag innenfor fakultetet, selv om EDB-teknologi og informatiske metoder er i utstrakt bruk innenfor laboratoriefagene. I 1987 undervises et kurs på 30 timer med 24 deltagere i siste del av studiet. Etterhvert ønsker vi å utvide tilbudet til alle studentene, plassere undervisningen nærmere starten av studiet, og la EDB og tekstbehandling inngå som regulære hjelpemidler i alle deler av studiet. Det er også et behov for etterutdanning, både for fakultetets lærere og for leger generelt. Et professorat bør opprettes for å etablere medisinsk informatikk som eget fagområde. Snarest mulig deretter må faget tilføres en overingeniørstilling og en administrasjonssekretærstilling. Denne siste stillingen kan deles med medisinsk statistikk. På utstyrsiden trengs et undervisningslaboratorium med mikromaskiner, programvare og datanett-tilknytning for kurs å 24 studenter. Dette laboratoriet kan også brukes til etterutdanning. Utstyr 1987: 12 mikromaskiner med noe fellesutstyr: ,- Drift 1987: ,-

7 Utstyr : Utbygging av tilbudet, pr. år: ,- Drift : 10 til 20% av investeringene, i snitt pr. år ca ,- 2.4 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har lenge innsett betydningen av fagområdet informasjonsteknologi. Tidligere har fakultetet arbeidet etter et program (Program for Videre Utbygging av Fagområdet Informatikk, VUFI) for å styrke fagområdet informatikk. Men informasjonsteknologi omfatter flere fagområder enn de som dekkes av Institutt for informatikk. Fakultetet har tatt konsekvensene av dette, og utarbeidet et eget program om Informasjonsteknologi ved fakultetet. Institutt for informatikk står sentralt i det utvidede program som er i samsvar med de premisser regjeringen har lagt til grunn for sitt forskningspolitiske program. Nedenfor finnes en fiste over de miljøer og prosjekter som står mest sentralt i fakultetets utdanning av kandidater med primærkunnskaper innen informasjonsteknologi. Forøvrig bruker en stor del av alle kandidater som uteksamineres avanserte IT-verktøy Fellesressurser ved fakultetet Felles tungregneanlegg for Mat.-nat.-fakultetet Ved fakultetet er en planlegging av et felles tungregnesenter begynt. Det er allerede betydelige regneressurser samlet ved fakultetet. Bl.a. disponeres en FPS arrayprosessor som er koblet til en VAX-maskin ved USE. Disse maskinene søkes bedre utnyttet ved at det etableres et tungregnesenter. Et slik senter er tenkt organisert rundt en brukergruppe. Senteret må videre allokeres stillinger for å ta vare på drift og kompetanse. Nå dette senteret eventuelt er etablert, og dets forskningsmessige og undervisningsmessige stilling avklart, vil en komme tilbake med eventuelle søknader om støtte'. På det nåværende tidspunkt finansieres utstyr og drift over universitetets budsjett. (^ Institutt for informatikk Ved Instituttet for informatikk arbeides det med informasjonsteknologi som vitenskap. Instituttet har meget sterke fagmiljøer innenfor en rekke sentrale områder av informasjonsteknologien. Instituttets strategi er først og fremst å styrke disse områdene forskningsmessig og undervisningsmessig. Videre ønsker instituttet å være åpen ovenfor nye områder, særlig der disse har, eller er i ferd med å få en solid vitenskapelig plattform. Institutt for informatikk utdanner ca. 60 cand.scient. kandidater i Dette er en økning på 10 fra Økningen skyldes bl.a. tidligere tilføring av lærerkrefter. Instituttet har en tredjedel av Mat.-nat. fakutetets undervisning, og en betydelig del (rundt 8% ) av Universitetets undervisning målt i studentinnsats (1150 student årsverk). Instituttet har 22 faste vitenskapelige stillinger, 5 prof-h stillinger, 9 vit.ass., 3 tekniske og 4.5 adm./kont. stillinger. Grunnen til at at et så få ansatte har klart å gjennomføre denne undervisningen har vært at undervisningen på høyere grad i meget stor grad har vært (og er) en integrert del av den forskning som gjøres ved instituttet. Undervisningsinnsatsen har i mange tilfeller blitt

8 sett på som en del av forskningsinnsatsen, eller sagt på en annen måte: den tid den enkelte ansatt helt har kunnet konsentrert seg om egen forskning har vært meget liten. Siden 1981 har instituttet brukt større datamaskiner (Dec-20) til undervisningen. Faglig sett er disse godt egnet, men de er både blitt for små og for gamle og driftsutgiftene er uforholdsmessig høye. Idag bruker ca kursplasser (svarer til 960 heltids-studenter) i alt 120 terminaler hvert semester. Instituttet kjøpte i 1980 sin første arbeidsplassmaskin av typen Perq. Disse er siden erstattet av VAXStation, som det nå er 11 av. Perq-ene ble for 3 år siden koplet sammen med en VAX-11/780 i et lokalnett (Ethernet). Instituttet var et av de første stedene i landet som hadde et slik nett i drift. Senere er lokalnettet bygget ut med spesialiserte enheter som laser-skrivere og tilknyttet internasjonale datanett (ARPA). f**" ^iiitp"fi\\ Det fremgår av bevilgningene som er foreslått til IT-programmet at neste års tildeling er et første ledd i en 4-års plan for opprusting av feltet nasjonalt. Et av de mest sentrale mål for planen er å øke utdanningskapasiteten - spesielt på cand. scient, og dr. scient, nivå. I en slik plan vil Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo måtte spille en sentral rolle. Instituttet er i dag antagelig den største produsent av ferdige cand. scient/siv.ing. i datafag (ved Ifi: gruppen for databehandling og gruppen for systemarbeid) i landet (over 40 kandidater uteksamineres i datafag i 1986). Instituttet har også vilje, kapasitet og potensiale til å vokse ytterligere dersom forholdene legges til rette. På sikt kan instituttet ikke øke kapasiteten nevneverdig uten å bli tilført nye stillinger. Universitetet går derfor ut fra at bevilgningene allerede for 1988 også vil omfatte stillinger. Forslaget til anvendelse av midler til drift og utstyr for 1987 må sees på denne bakgrunn; dvs. ikke bare ment som tiltak mot flaskehalser o.l., men også i stor grad som forberedende tiltak for å kunne ta imot flere stillinger og studenter. For 1987 fører vi opp 5 midlertidige stillinger, hvorav 2 forskerstillinger. Effekten av dette er meget vanskelig å anslå. Totalt håper vi at en styrking av maskinparken og driften, sammen med disse stillingen vil kunne gi en økt gjennomstrømming på 15 cand.scient. pr. år. Institutt for informatikk er for tiden, og har i de siste 3-4 årene vært, det eneste "informatikk institutt" på universitetsnivå som ikke har problemer med å besette ledige stillinger, til tross for en sterk overbelastning av personalet. Instituttet har riktignok i det siste sett konturene av slike problemer, men antar at dette vil kunne motvirkes ved at arbeidsforholdene bedres. En del av midlene for 1987 bør derfor benyttes til nettopp slike formål. Bare noen få ansatte har lett nok tilgang til avanserte arbeidsplassmaskiner, og bare spesielle hovedfagsstudenter har det. Instituttet ønsker å satse meget sterkt på at alle ansatte skal få sin egen arbeidsplassmaskin. Dette vil effektivisere og forbedre den enkeltes arbeid, noe som umiddelbart vil ha en gunstig effekt på undervisningen, fordi denne er en så stor del av den enkeltes arbeid. Forøvrig vil Universitetet igjen minne om at en større utbygging - med flere ansatte og studenter - er fullstendig avhengig av et byggetrinn 2 for Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen. Den største flaskehhalsen på Ifi er personell på alle nivåer. UiO og Mat-nat har ledige stillingshjemler som krever ekstern finansiering. Forslag til midler til bemanning i ett år: 2 personer i forskerstillinger 1 person i rekruteringsstilling 2 personer i driftsstillinger

9 En styrking av personalet, om dog midlertidig, er særdeles viktig for å lette arbeidspresset på alle ansatte, spesielt på drifts-siden. Instituttet har store mengder programvare og maskinvare som må tas hånd om på en forsvarlig måte hvis det skal bli fullt utnyttet. Videre har instituttet gode kontakter med andre fagmiljøer i Osloregionen. Fra slike miljøer ønsker instituttet å kjøpe en del undervisningstjenester. Effekt: Opptak av 10 flere hovedfagsstudeneter alt i 1987 Drift 1987: Lønn til 10 personer i ett år: ,- Kjøp av ekstern undervisning: ,- Arbeidsplassmaskiner med felles filarkiv til ansatte og hovedfagsstudenter. Institutt for informatikk har en egen maskinpark til forknings og hovedfagsundervisning. Denne er knyttet til universitetets datanett, og brukes også av miljøer utenfor Institutt for informatikk. Forskjellen mellom denne maskinparken og maskinene på USE er at Ifi er en "smeltedigel" for ny programvare og utstyr innen informatikkfeltet. De ansatte har som primær oppgave å utvikle og ta i bruk nye dataprodukter, { bl.a. fra tilsvarende miljøer utenlands. Undervisning på hovedfagsnivå er sterkt integrert med de vitenskapelig ansattes faglige virksomhet og forskning. Derfor bruker idag hovedfagsstudenter og ansatte en stor minimaskin (VAX-11/780). Denne er etterhvert blitt foreldet (fra 1982) og uforholdsmessig dyr i drift. Videre er kapasiteten alt for liten og er en flaskehals i det daglige arbeide for både ansatte og hovedfagsstudenter. Instituttet har lenge ønsket en distribuert løsning, med arbeidsplassmaskiner for ansatte og hovedfagsstudenter. Dette må kombineres med en større avdelingsdatamaskin til større beregninger og filarkiv. En slik distribuert løsning tilfører hver arbeidsplass nye og interessante funksjoner som vindu-system og muliggjør høykvalitets dokumenthåndtering. Arbeidsplassmaskiner med høyoppløselige grafiske skjermer i et vindubaserte programmeringsmiljø med distribuert filsystem legger grunnlaget for nye arbeidsmetoder både pedagogisk og praktisk. Effekt: Nødvendig opprusting for å holde faglig nivå for hovedfagsundervisningen Bidrag til kortsiktig øking av opptaket til hovedfag med 15 studenter Investeringer i 1987: f** 15 arbeidsplassmaskiner til ansatte å kr ,- 15 arbeidsplassmaskiner til hovedfagsstue å kr ,- Felles filarkiv og regneressurs (erstatning for VAX-11/780) ,- Driftsutgifter for 1987 (10% av nypris) ,- Dette vil dekke arbeidsplassmaskiner til 1/2 av de fast ansatte samt 1/3 av utstyr til en utbygget hovedfagsstue. Vi regner også med å utnytte denne hovedfagsstuen som programmerings-laboratorium (se nedenfor) i Investeringer i 1988: 15 arbeidsplassmaskiner til øvrige ansatte ,- 15 arbeidsplassmaksiner for hovedfagsstudenter ,- Utbygging av fellestjenester ,- Drift av utstyr i ,- Investeringer i perioden : 10 arbeidsplassmaskiner til utskifting av eldre utstyr ,- 15 arbeidsplassmaskiner til hovedfagsstue ,- Utskifting og utbygging av fellestjenester ,- Driftsutgifter i perioden (2 år) ,-

10 Arbeidsplassmaskiner til lavere grads undervisning. Som nevnt i innledningen brukes idag to større datamaskiner (DEC-20) til å betjene ialt 120 arbeidsplasser til lavere grads undervisning. Vi tar sikte på utskifting av disse maskinene i Den tilgjengelig kapasitet gir 3.5 terminaltime pr. uke pr. kursplass eller med andre ord får hvert vektall 1 terminaltime pr. uke. Som et eksempel betyr det at en student som tar vårt innføringskurs (In 105) får bruke terminal 5 timer i uka. Det er nødvendig å øke terminaltiden pr. kursplass fra 3,5 til 5 timer pr. uke, noe som innebærer 180 arbeidsplasser med den nåværende utdanningstakt. Også i lavere grads undervisning ønsker vi å ta i bruk nye funksjoner som vindusysterner og høyoppløselig grafisk skjerm for å oppnå en kvalitativ forbedring av programmeringsmiljøet. Vi ønsker derfor å flytte en Uten del av lavere grads undervisningen (In 102: 250 kursplasser hvert semester) over på arbeidsplassmaskiner allerede i 1987 som et første skritt mot helt å erstatte de store datamaskinene. Effekt 1987: Vesentlig kvalitetsheving av et kurs med 500 kursplasser hvert år. Effekt : Nødvendig for laveregrads studium for 1000 heltidsstudenter. /SUN Investeringer i 1987: 20 arbeidsplassmaskiner å kr ,- Filarkiv, skrivere og andre fellesresursser ,- Ekstrahjelp til omlegging av undervisning (drift) ,- Driftsutgifter i 1987 (10% av nypris) ,- Programvare for undervisning ,- Med denne investeringen regner vi med en uforandret studentmengde. Investeringer i 1988: 120 arbeidsplassmaskiner å kr ,- Utvidelse av filarkiv og andre fellestjenester ,- Drift av utstyret i ,- Vi forutsetter her at de nåværende undervisningsmaskinene skiftes ut i sin helhet. Vi får da frigjort 1.5 mill. til drift av nåværende utstyr. Her har vi heller ikke tatt med noen økning i studentmassen. Investeringer i perioden : Utbygging til totalt 180 arbeidsplasser ,- (**> Driftsutgifter i perioden ,- Laboratorium for undervisning i konstruksjon og testing av integrerte kretser Instituttet har siden 1981 drevet undervisning i konstruksjon av integrerte kretser (VLSI-konstruksjon). For tiden har vi 3 hovedfagskurs og 1 lavere grads kurs (IN 241) innen dette fagfelt og er dermed den eneste institusjon i Norge som gir denne utdanningen. Lavere grads kurset IN 241 inneholder blandt annet at studentene skal lage sin egen integrerte krets. Interessen fra norsk industri og næringsliv viser at vi dekker et konkret behov. Vi har også stor pågang av hovedfagsstudenter som ønsker en slik utdanning (mindre enn halvparten av søkerne ble tatt opp ved sist opptak). Instituttet har ønsket en styrking av dette fagfelt og har gjort det ved å prioritere en professorstilling til feltet. Denne stillingen er nå besatt. Konstruksjon av integrerte kretser er dessverre en relativ dyr undervisnings- og forskningsaktivitet. Vi har tidligere fått noe støtte fira NTNF til både undervisning og forskning. I forbindelse med vårt nye professorat ønsket vi å utvide aktiviteten og har søkt NTNF om kr. 10 mill. over 3 år (5.5 mill. i 1987) for å bygge opp et 10

11 kombinert undervisnings- og forskningslaboratorium. Signaler fra NTNF tyder på at søknaden i sin helhet er avslått! Vi er da i den situasjon at vi gir en utdanning av nasjonal betydning hvor vi har både lærerkrefter og studenter men mangler utstyr til gjennomføring. Vi søker derfor om midler til et mindre laboratorium primært til gjennomføring av undervisning, samt midler til produksjon av kurskretser. Effekt: Nødvendig for å gjennomføre VLSI-utdanning (50 studenter) Investeringer i 1087: Undervisningslaboratorium mikroelektronikk ,- Driftsutgifter i ,- Produksjon av kurskretser ,- Søknaden til NTNF var på 5.5 mill. første året. Den ovenfor gitte ramme er derfor en redusert utbygging for å komme igang med denne aktiviteten. Investeringer i 1988: Videre utbygging av laboratoriet ,- Lab. ing. stilling til drift ,- Driftsutgifter i ,- Produksjon av kurskretser ,- Investeringer i perioden : Fornying og utbygging ,- Årlig lønn til lab. ing ,- Årlige driftsutgifter ,- Produksjon av kurskretser i 2 år: ,- Laboratorium for logikk og programmering. En viktig del av insituttets avanserte undervisning er kurset IN " Programspesifikasjon og -verifikasjon". Det følges av cirka 100 studenter hver vår. Kurset blir nå gitt som et teoretisk kurs. Det planlegges en overgang slik at maskinell spesifikasjon og verifikasjon vil være en integrert del av kurset. Fot å få til en slik overgang er det nødvendig med cirka 10 arbeidsplassmaskiner. Maskinell spesifikasjon og verifikasjon er såpass krevende at maskinene må være kraftige. Som en høstaktivitet på maskinene (IN 215 gis om våren) foreslås bruk av LISP som programmeringsspråk og til bruk i logikk. Da kurset "Programmering i LISP" ble gitt første gang våren 1986 ble det fulgt av cirka 40 studenter, slik at behover er meget stort. Kravene til maskin i LISP lar seg godt forene med kravene til maskinell verifikasjon. 10 arbeidsplassmaskiner - av en litt kraftig type - ser vi som et rimelig tall. Vi fører opp utbygging av et slikt laboratorium i Aktiviteten kan settes i gang alt i 1987 ved midlertidig å bruke arbeidsplassmaskinene til hovedfagsstudenter (se over). Senere bør laboratoriet bygges ut med 2 LISP-maskiner. Dette er kraftigere og dyrere maskiner enn arbeidsplassmaskiner. Ved andre Institutter - her i landet og i andre land - foregår tilsvarende aktivitet på slike maskiner. Det er nødvendig å ha slikt utstyr tilgjengelig - men det prioriteres etter utbyggingen av laboratoriet med arbeidsplassmaskiner. Effekt: Nødvendig for å gjennomføre kurs med praktiske oppgaver for 150 studenter. Investeringer 1988: 10 arbeidsplassmaskiner å kr ,- Investeringer : 1 LISP-maskiner å kr ,- 11

12 Årlige driftsutgifter (10 % av ny pris) ,- Systemarbeidslaboratorium (SYSLAB) Gruppa for systemarbeid har opprettet et lite laboratorium for hovedfagsundervisning og forskinig. Dette består nå av Macintosh maskiner koplet i et separat nettverk. Disse bør integreres med fil- og nett-tjeneste til resten av Instituttet. Siden systemarbeid dreier seg om utvikling og bruk av datamaskiner i organisasjoner, foregår en vesentlig del av både undervisning og forskning i brukermiljøer utenfor Universitetet. Vi har derfor behov for noe utstyr som kan plasseres i brukernes organisasjon i eksprerimentperioder. Slikt utstyr gjør det mulig å lage hovedfagsoppgaver og drive forskning i realistiske omgivelser. Siden vellykket edbsystem er avhengig av et godt brukergrensesnitt, har vi behov for datautstyr til bl.a. å framstille grafikk i farger. Det er ikke rimelig å anta at brukerorganisasjonen disponerer slikt utstyr. Vi har søkt NTNF om oppimot 2 mill. for perioden til dekning av utstyr og drift. Etter det vi har fått vite, er også denne søknaden avslått! Deler av dette utstyrsbehovet vil bli dekket av arbeidsplassmaskiner til ansatte og hovedfagsstudenter. Det /*> vil likevel bli behov for noe ekstra program- og maskinvare for avansert brukergrensesnitt, samt duplisering av utstyr for midlertidig plassering i brukermiljøene. Behovet som er listet opp nedenfor er i prioritert rekkefølge. Ekstra personinnsats er viktig, og er en del av de 10 årsverk Instituttet søker om. Investeringer 1987: Macintosh-Ethernet-tilknytning ,- Diverse utstyr ,- Drift ,- Maskin-utstyr til brukerorganisasjonene ,- Tilsammen ,- Bildebehandlingslaboratorium. Digital bildebehandling og kunstige syns-systemer er blant de hurtig voksende områdene innen informasjonsteknologien. I samarbeid med NAVF har Ifi opprettet et laboratorium for bildebehandling. Ved utnyttelse av laboratoriets utstyr har instituttet i noen år, som det eneste sted i Norge, kunnet gi fast undervisning i bildebehandling på hovedfagsnivå (IN 380 og IN 381). Begrensninger i prosesseringskraft og lagerkap- ( asitet skaper imidlertid problemer både for de praktiske øvelser ved hovedfagskursene og for arbeidet med hovedoppgaver. Anskaffelse av en moderne bildeprosessor med flerbrukermuligheter vil gi betydelig kapasitetsøkning og dertil en stor kvalitetsmessig forbedring. Instituttet mener slikt utsyr (pris ca. 2 mill) bør anskaffes i løpet av et par år. For 1987 oppføres midler til en kraftig arbeidsstasjon og til optisk platelager, tilsammen kr I tillegg har laboratoriet søkt NAVF om annet forskningsutstyr for i alt kr i For 1987 er også driftsutgiftene (kr ) dekket av Universitetet og NAVF. Det føres på søknaden opp støtte til drift etter Effekt: kvalitetsøking av studiet for 30 studenter Investeringer 1987: Arbeidsstasjon og optisk lager: ,- Drift : ,- Kurset IN140 ("Maskinspråk") er i dag en flaskehals i laveregradsundervisningen. Dette kan rettes ved å utvide eller bytte ut maskinparken. Primært foreslås en ny maskinpark siden den nåværende likevel er moden for utskifting om 1-2 år. Effekt: Bedre undervisning, øking av optak fra 150 til 250 studenter. 12

13 Investeringer 1988: 40 mikromaskiner a kr ,- Kybernetikk Instituttet har idag dårlige muligheter for hovedfagsundervisning i anvendt kybernetikk, særlig signalbehandling. Hovedoppgaver som naturlig ville sprunget ut av forskningsaktivitetene på dette feltet, må derfor skrinlegges. Utstyrsmangelen gjør det også umulig å drive laboratorieøvelser i tilknytting til kursvirksomheten. Instituttet ønsker å bygge opp et signallaboratorium for hovedfagsoppgaver og forskning basert på en VME-bus arbeidsstajon med spesialisert maskinvare og programvare. Effekt: Bedre undervisning Utstyr 1988: ,- Drift: pr. år: ,- f*"** C Databasemaskin. For å få tilgang til spesiell programvare som brukes i kurs i filbehandling, datamodellering og databaser på lavere og høyere grad, er det nødvendig å anskaffe en egen maskin som vil være en felles ressurs på Instituttet. Effekt: bedre undervissning for 300 laveregradsstudenter. Investeringer 1988: Databasemaskin: ,- Diverse. Bevilgninger til vitenskapelige reiser over Universitetets vanlige budsjetter er meget liten (drøyt kr pr. ansatt pr. år). Dette er meningsløst lite sammenliknet med hva andre forskningsinsinstituttet kan tilby sin ansatte. Kontakt med andre miljøer både på forsknings- og undervisningssektoren er meget viktig. Vi fører opp i gjennomsnitt kr pr ansatt pr år. Dette er lavt anslått, fordi det også er ment å dekke utgifter til gjesteforelesere og gjesteforskere. Parallelprosessering er et område som interesserer mange ved Instituttet. For tiden arbeider flere med metoder og teorier, men etter hvert ønsker vi å ta dette i bruk i praksis. I første omgang kan parallelmaskinen fra "Flexible" som står på Matematisk institutt brukes, senere ønsker instituttet å anskaffe sin egen maskin (ca. 1989). Videre er det viktig at studenter og ansatte tar i bruk, og får føling med et rikt spekter av programvare for kommunikasjon, databaser, ekspertsystemer, mm. Det føres opp et årlig beløp for slikt innkjøp. Perioden : Reiser og kontakt pr. år: ,- Programvare pr. år: ,- Investeringer 1989: Parallelmaskin , Fysisk institutt Fysisk institutt har et variert undervisningstilbud innen IT, både under lavere grad og på hovedfagsnivå. Det undervises bl.a. i halvlederfysikk, elektronikk (komponenter og kretsteori), digitalteknikk og måleteknikk. Det siste feltet omhandler transdusere (prinsipper og anvendelse), instrumentering, kobling av måleinstrumenter mot datamaskiner, innsamling, analyse og presentasjon av data. 13

14 Instituttets starategi fremover, slik den er skissert i instituttets og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets IT-planer, er å styrke to hovedområder som særlig er viktige for utdanningen på hovedfagsnivå: 1) DAK/DAP for elektronikk og 2) målefysikk. DAK/DAP for elektronikk DAK/DAP-systemet ved Fysisk institutt er basert på arbeidsstasjoner fra Apollo og programvare fra Racal-Redac. Det er et integrert system der alle faser fra ideutvikling, detaljert konstruksjon, simulering, verifikasjon, produksjon og til dokumentasjon er sammenkoblet gjennom en relasjonsdatabase. Systemet kan ved riktig bruk garantere at det ferdige produkt virker etter de gitte spesifikasjoner. Søkningen til DAK/DAP undervisnigen er meget stor. For å følge opp dette ønsker instituttet å anskaffe utstyr. Det er også aktuelt å kjøpe eksterne undervisningstjenester for å dekke etterspørselen. Effekt: Flere studenter kan ta hovedfagskurs om CAD/CAM i elektronikk Apolle arbeidsstasjon, utstyr 1987: ,- Drift 1987: ,- Timebetalt ekstern undervisning, 1987: ,- Apolle arbeidsstasjon, utstyr 1988: ,- Drift pr år : ,- Måleteknikk Stor deler av måleteknikkarbeidet ved Fysisk institutt er knyttet til utvikling og utprøving av data-systemer for sanntids datainnsamling og hurtig bearbeiding av data. Disse sidene ved aktiviteten er så viktig, at store deler av innsatsen settes inn på dette området. Studenter som arbeider i gruppen vil derfor få en meget solid utdannelse innen for disse viktige sidene av informasjonsteknologien. I måleteknikk samarbeider instituttet med CERN og med Norsk Data. En viktig oppgave i den nærmeste fremtid vil være å innpase en ny generasjon maskiner fra Norsk Data i den målevirksomhet og databearbeidingsaktivitet som foregår ved instituttet. Effekt: Bedre undervisning (* Utstyr 1987: Terminaler og instrumenter til hovedfagsundervisningen: ,- Div. utstyr pr år: ,- Drift pr år: , Matematisk institutt I matematikk er bruk av IT et viktig hjelpemiddel. I tillegg er områder innenfor matematikk basis for områder innen informatikk, Leks. logikk og statistikk. Matematisk institutt har flere miljøer som utdanner cand. scient, og siv.-ing. i informasjonsteknologi, bl.a.: Anvendt logikk og industrimatematikk. Anvendt logikk. Logikkgruppen har i de senere år orientert deler av sin virksomhet i anvendt retning sammen med informatikere og lingvister. En rekke tiltak er i gang som ledd i langsiktig oppbygging av et felles miljø for undervisning og forskning med betydelig relevans for de kunnskapsbaserte aspekter av informasjonsteknologien. 14

15 Viktige forskning og undervisningsområder er naturlige-språk systemer, ekspertsystemer og typeteori. Gruppen vil i 1987 disponere to XEROX arbeidsplassmaskiner, begge finansiert ved bevilgning fra NTNF. Gruppen ønsker et nært forhold til Institutt for informatikk. Dette gjelder bl.a. bruk av en del av de fellestjenester som der finnes, spesielt tilknytningen til det viktigste datanettet for forskere i USA: ARPAnettet, som Institutt for informatikk er tilknyttet. Gruppen har 8 hovedfagsstudenter og 5 dr. studenter, derav 2 med stipend fra NTNF. Om grupppens kapasitet, bl a. innen utdanning skal øke, må det tilføres en stilling i grenselandet logikk/informatikk. Gruppen har ikke full dekning for sine driftsutgifter for 1987 i forbindelse med hovedfagsundervisninge, og søker derfor dette dekket over IT-programmet: Drift 1987: ,- /Øbk, Industrimatematikk Ved instituttet undervises det i industrimatematikk med spesiell vekt på storskalaberegninger. Denne undervisningen drives i nær kontakt med gruppen for numerisk analyse ved Institutt for informatikk og utdanner kandidater av stor betydning for det nasjonale IT-programmet. Det er i dag 12 cand.scient, og dr.scient. studenter, hvorav 4 er registrert ved Institutt for informatikk. Fullt utbygget vil programmet kunne gi hovedfagsundervisning til ca 25 studenter. Programmet i industrimatematikk disponerer i dag en ND570 og en Flexible Multiprosessor, og er i forhandlinger med Norsk Data om en konfigurasjon av ND Samson-maskiner for parallellprosessering under samarbeidsavtalen mellom ND og Universitetet. Dette tenkes samordnet med det planlagte Senter for tungregning ved fakultetet. Inntil dette skjer føres universitetets investeringsandel av fellesprosjektet med ND opp med kr 2 mill. Programmet mottar driftstøtte fra NAVF, NTNF og VISTA-programmet, men det er nødvendig med økte driftsmidler for full utnytting av maskinressursene i undervisning og for å øke antallet hovedfagstudenter. Utstyr i forbindelse med ND-avtalen: f ,- Drift 1987: ' ,- (Behovet for driftsmidler for avhenger av i hvilken grad det planlagte tungregnesenter lar seg realisere.) 2.5 Det odontologiske fakultet Undervisning for tannlegestudenter Tannlegestudentene blir gitt undervisning i bruk av EDB-baserte pasientregistrerings-systemer. Ved fakultetet er det allerede en stor-skjerm-prosjektor som kan kobles til video og PC. Til denne undervisningen trenger fakultetet en dedikert PC/XT og en laser videodisk avspiller. Utstyret vil også bli benyttet i den prekliniske undervisningen i patologi og histologi. Det finnes kommersielt tilgjengelig laser-disker som inneholder undervisningsmateriale til bruk i disse fag. Utstyr 1987: Video-disk avspiller ,- PC/XT: ,- 15

16 2.6 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Veloverveid opprustning av informasjonsteknologi avhenger blant annet av at informasjonsteknologi-relatert undervisning innen samfunnsvitenskap blir styrket med undervisningstilbud 1. som gir fortrolighet med redskapsbruk innen samfunnsfag, og 2. som setter utvikling og bruk inn i sin sosiale og kommunikative sammenheng på et samfunnsfaglig grunnlag. Fakultetet søker å styrke sin undervisning på begge disse måter. Det første skjer gjennom utbygging av undervisning i edb og statistikk som det er stillingsgrunnlag for å iverksette 1987, og der det følger forslag om utstyr (avsnitt 2.6.1). Det andre er studietilbudet i samfunnsinformatikk, der det adviseres forslag om drifts- og utstyrsbevilgninger , og foreslås et mindre tilskudd til forberedelsene under 1987 (avsnitt 2.6.2) Edb og statistikk som redskapsfag Terminalstue til undervisningen (edb som redskapsfag) SV-fakultetet har i høst (1986) innredet en terminalstue til bruk i undervisningen. Her har fakultetet fått råd til å installere 16 PC-er med magnetplater, forbindelse til USEs sentrale anlegg over universitetets stamnett og noe programvare. Fakultetet ønsker så snart som mulig å installere 8 maskiner til (noe plassen, men ikke budsjettet, tillater). P.g.a. romproblemer kan det for tiden ikke budsjetteres med ytterligere øking. Effekt: Kvalitetsforbedring av cand.mag. studiet for alle studentene ved fakultetet Utstyr 1987: 8 PC-er å kr ,-: ,- Drift : Pr.år: ,- (** PC-er til hovedfag- og dr.-undervisningen Et visst antall kraftige PC-er til hovedfags- og doktorgradsstudenter ville hjelpe på studentgjennomstrømningen. Fakultetet har 700 hovedfagsstudenter som må bruke tekstbehandling for å skrive sin hovedoppgave (bl.a. pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi), og 20 dr. studenter (de fleste i sosialøkonomi) som er avhengig av tilgang til regneutstyr. I første omgang søkes det om midler til ca. 30 slike i tillegg til terminalstuen nevnt ovenfor. Med nett-tilknytning og noe programvare inkluderes. Effekt: Kvalitetsforbedring av studiet for alle 700 hovedfagstudentene ved fakultetet Nødvendig opprustning for 20 dr.studenter Utstyr 1987: 30 kraftige PC-er: ,- Drift : ,- Dokumentproduksjon En brukbar laserskriver med rimelig høy kapasitet, til EDB-tjenesten ved SV-fakultetet vill være til glede for alle fakultetets brukere. Videre ønsker fakultetet at det sentralt anskaffes utstyr for skikkelig fotosats. Dette vil gi bedre undervisningsmateriell og 16

17 forskningsraporter. Ikke minst et økende antall TEX-brukere ville ha glede av dette (TEX er et dokumentproduksjons-system). Utstyr 1987: Laserskriver: ,- Psykofysiologisk laboratorium Psykologisk institutt er nødt til å skifte ut laboratoriemaskinen ved Psykofysiologisk laboratorium. Instituttet har i sitt budsjettforslag satt opp kr ,- til dette Samfunnsinforma tikk Det forberedes et mellomfag beregnet på studenter med forankring i et samfunns- eller menneskefag, og som etter å ha skaffet seg en viss fortrolighet med redskapsbruk kan fordype seg i de kommunikative og sosiale aspekter ved informasjons- og kunnskapsteknologi ut fra perspektivet i f or ankr in gsfaget. Ved siden av behovet for kandidater med "ren" informatikk- og ingeniørfaglig utdannelse» vil det bli et stadig voksende behov for kandidater med kompetanse i de samfunns- og V menneskefaglige sider ved utvikling og bruk av ny informasjonsteknologi. Studieplanen tar sikte på å bidra til dette gjennom at mellomfaget legger et grunnlag som følges opp i praksis, såvel som i hovedfags- og dr.gradsstudier innenfor og utenfor fakultetet. Effekten av mellomfaget er i første omgang begrenset til 24 studieplasser, men vil etterhvert som det utbygges, bidra til å øke gjennomstrømning innenfor og mellom fakultet av studenter som ønsker å kombinere samfunns- og informatikkfaglig utdannelse. Samtidig vil fagmiljøet også kunne gi etterutdanningstilbud og deltilbud under dr.psychol, og dr.polit. Fakultetet har på sitt regulære budsjettforslag for 1988 foreslått fire stillinger for å starte opp undervisningen i samfunnsinformatikk. Hvis disse kan lønnes over midler fra IT-programmet, kan eksternt finansierte stillingshjemler brukes til å få studietilbudet realisert raskere. 1987: 1 person i forskerstilling (sekr. for styringsgruppen) ,- Diverse driftsmidler, ,- 1 arbeidsplassmaskin (Al-maskin) m.div. programvare , : [ 5 personer i forsker-, drifts-, adm.stillinger ,- Diverse driftsmidler (pr.år) ,- 4 arbeidsstasjoner (objektorientert repr. & simul.) ,- Undervisningsanlegg (24 studentarbeidsplasser) ,- Drift av anlegg (1989) ,- Kjøp av ekstern undervisning (1989) ,- 1990: Investering for utstyrsutbygging med tanke på større studenttall og tilbud også på etterutdannings/dr.gradsnivå, samlet investeringsanslag: ,- 17

18 3 Infrastruktur og sentrale tjenester Vi har oppfattet primære formål med de midler som nå skal allokeres å være en styrkning av forskning og utdanning i informasjonsteknologi, dels som eget fagområde og dels som ledd i andre fag. Det fremgår at hensikten også er å styrke infrastrukturen og støtte sentrale tiltak ved institusjonene. De konkrete sentrale utbygningstiltak som universitetet prioriterer høyest, og som samtidig antas å kunne falle innenfor rammen av denne søknaden, er beskrevet nedenfor. Andre høyt prioriterte tiltak som ikke tatt med i denne søknaden er utbygning av universitetets systemer for administrativ databehandling og gjennomgående kontorstøttefunksjoner, bibliotekssystemer og å utstyre de forskere og andre ansatte som trenger det med eget arbeidsplassutstyr slik det er omtalt i ODIN-planen. Det vises her til den rammeplan for IT-utbygning som inngår i universitetets budsjettforslag for 1988, mv. For Universitetet i Oslo er de to viktigste tiltak innenfor infrastruktur og sentrale tjenester videre utbygning av det felles datanettet og tjenestene fra sentrale anlegg. Disse tilbys alle områder av forskning, undervisning og administrasjon De "selges" internt på universitetet til en pris som dekker driftsutgiftene og instituttenes utdannelse i eller anvendelse av informasjonsteknologi og enhetene velger de mest hensiktsmessige kombinasjoner av lokale og sentraliserte løsninger innenfor de ressursrammer som står til rådighet. Midlene det søkes om til anskaffelse av utstyr føres opp under hvert punkt, sammen med tallene fra det ordinære budsjettforslaget. Det forutsettes av midler som innvilges etter denne søknaden kommer i tillegg til de som innvilges over det ordinære budsjettet. I tillegg søkes om støtte driftsutgifter. Alle tiltakene innenfor disse punkter vil fungere som ledd i den del av universitetets ITutdanning som foregår utenfor Institutt for Informatikk, og representere et viktig ledd i en teknologispredning til nåværende og fremtidige nøkkelpersoner innenfor offentlig forvaltning og privat næringsvirksomhet. 3.1 Bidrag til utbygging av Universitetets datanett systemer /a», Nytt lokalt datanett for UiO ble installert i 1985 og 86. Ferdig utbygd vil det gi universitetsmiljøene adgang til de stadig flereinterne og eksterne tjenester som til enhver tid tilbys. Målet er at alle større enheter, både innenfor og utenfor Blindern, skal få et tilfredsstillende tilbud om nett-tilknytning i løpet av 1987 og 88. Dette vil: Bedre utnyttelsen av allerede innkjøpt lokalt og sentralt EDB-utstyr i forskning og undervisning om og ved hjelp av IT. Gi tilgang til nødvendige fagspesifikke datatjenester. Forbedre biblioteks- og informasjonstjenestene. Rasjonalisere administrativt arbeid ved at alle enheter får tilgang til felles studentregister, lønns- og personalsystem og økonomisystem som nå er under ombygning. Effektivisere produksjon og formidling av forskningsinformasjon. Gi alle som trenger det tilgang til de forskningsnettverk som nå bygges opp i alle vestlige land. 18

19 3.1.1 Stamnettet Dette forbinder bygninger og geografisk atskilte områder av universitetet og finansieres over sentrale budsjetter. I prinsippet er hele Blindernområdet nå dekket og i 1987 og 1988 skal universitetsmiljøer utenfor Blindern kobles til stamnettet, herunder Universitetsbiblioteket, Tøyenmiljøene, Chateau Neuf, kliniske avdelinger ved Det odontologiske fakultet i Geitemyrsveien, sentrumsbygningene, preklinisk bygg og kliniske deler av Det medisinske fakultet. Fjernforbindelsene er relativt kostbare, ca. kr pr. forbindelse. I tillegg til kr 1 mill som er avsatt til dette formål i det ordinære 1987-budsjettet søkes her om kr 1.5 mill. til anskaffelser av fjernbroer til de ovenfor nevnte miljøene Bygningslokale nett Som beskrevet i ODIN-planen, skal det til stamnettet knyttes mer lokale nett innenfor de enkelte bygningskomplekser. Disse skal forbinde terminaler eller mikromaskiner med Z 3 ** herandre, med lokale lagerenheter, utskriftsenheter og portnere til stamnettet. Det er viktig å finne frem til et begrenset antall egnete løsninger og Universitetets sentrale EDBtjeneste vil, sammen med utvalgte brukermiljøer, arbeide spesielt med dette i 1987 og I prinsippet vil brukermiljøene ha finansieringsansvaret for sitt lokale utstyr, men for å koordinere den utbygningen som forestår er det nødvendig med investerings- og driftsmidler til prøveinstallasjoner i USEs regi, men som det til tross for oppgavens viktighet ikke har vært mulig å plassere innen de ordinære budsjettrammer. Det søkes om kr 0.9 mill til dette formål i Videre utbygning av forbindelsene til nordiske og andre internasjonale nett-tjenester Sammenkobling av UiOs større datasystemer med omfattende internasjonale nett basert blant annet på offisiellt vedtatte og de facto standarder. Aktuelt i øyeblikket er blant annet ARPANET protokollene (TCP/IP) og datanett bygget over operativsystemet UNIX. Her er behov for programvare til allerede eksisterende anlegg og for en maskin som kjører UNIX. Heller ikke dette har det vært mulig å finne plass til innenfor de ordinære budsjetter i 1987 f og det søkes om kr 0.6 mill til dette formål i Fellesanlegg til forskning og undervisning Universitetets sentrale dataanlegg for forskning og undervisning, DEC10, benyttes i matematisk-naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, humanistisk, juridisk, biomedisinsk, epidemiologisk og samfunnsmedisinsk forskning og undervisning. Anlegget er foreldet og derfor under utskiftning. I juni i år ble universitetet tildelt 1 mill kr over ekstraordinære midler til dette formålet (kfr. notat av , vedlagt universitetets søknad om tilleggsbevilgning til informasjonsteknologi av , vårt jnr. A2033/86 AT/KMB), men det mangler fremdeles ca. 2.5 mill for å komme opp i det beregnete minimum på 12 null. De mest pressende mangler gjelder programvare, lagerplass og behandlingskapasitet. 3.3 Opplæring av universitetets ansatte Universitetets sentrale EDB-tjeneste har etablert et kursrom med 10 mikromaskiner til opplæring av universitetets ansatte innenfor forskning og undervisning, administrasjon og 19

20 andre hjelpetjenester. Det er behov for utskiftning til nyere utstyr og økning av kapasiteten. Det søkes om midler til 10 arbeidsplasser a kr pr stk= kr 0.5 mill.. Det er også et sterkt behov for midler til kjøp av dokumentasjon til de enkelte brukere. Dokumentasjonen er kostbar og det er ønskelig å kunne yte noe støtte til slike kjøp over sentrale midler. En bevilgning på kr 0.3 mill vil her være til meget god hjelp. Universitetets Sentrale EDB-tjeneste driver opplæring av universitetets øvrige ansatte som en del av sin regulære virksomhet, men trenger selv tilførsel av kompetanse i form av eksterne kurs, samt midler til å leie inn ekstern hjelp til de kurser som foregår i USEs regi. Vi tillater oss å søke om kr. 0.3 mill til dette formål. J^-ffi*. 20