2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I"

Transkript

1 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I SIDE 69 Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne data-teknologi, og om hvilke konsekvenser bruk av slik datateknologi har eller kan ha for menneske og samfunn. Datateknologi er i dag et viktig hjelpemiddel innenfor de fleste fag, og informasjonsteknologi har vært og er et nasjonalt satsingsområde. Faget informatikk er viktig fordi datamaskiner inntar en stadig mer sentral plass på mange områder i samfunnet. Innsikt i datamaskiners muligheter og begrensninger er nødvendig for å kunne innta en fornuftig og kritisk holdning til hvor og hvordan datateknologien bør anvendes. Faget informatikk har derfor på kort tid utviklet seg til å bli meget omfattende med mange spesialiseringsretninger, og omfatter alt fra praktiske ferdigheter i programmering og bruk av datamaskiner, til kunnskap om hvordan datasystemer skal utvikles og tas i bruk for best å kunne tilfredsstille brukere og organisasjoners IT-behov GENERELT Avhengig av omfanget på studiet, kan en skille mellom følgende grupper av studenter:. De som ønsker å legge hovedvekten på andre fagområder, men som likevel ønsker ett eller flere IT-r som støtter i sin utdanning. 2. De som ønsker et grunnlag for å undervise i informatikk (en gruppe/ årsenhet). 3. Studenter som tar sikte på en bachelorgrad med hovedvekt på informatikk. 4. Studenter som tar sikte på mastergradsstudier, eventuelt også dr.gradsstudier i informatikk, og som ønsker en skolering til selvstendig vitenskapelig arbeid innen faget. Informasjon beregnet på de tre første av disse kategoriene gis i dette kapittelet. For utfyllende informasjon om innhold, struktur og valgmuligheter innen mastergradsstudier henvises det til kapittel 3.8. Mål med studiet Fokus for alle studier i informatikk er å utdanne kandidater som har kunnskaper og ferdigheter innen analyse og konstruksjon av IT-systemer. Dette betyr at det er forståelsen av systemenes oppbygging og indre virkemåte, samt en forståelse av samspillet mellom informasjonsteknologi på den ene siden og mennesker og organisasjoner på den andre, som er det grunnleggende i studiet. I tillegg legges det vekt på at studentene skal benytte denne forståelsen til selv å konstruere systemer med utgangspunkt i krav som stilles, eller med utgangspunkt i behov og muligheter som den ferdig utdannede kandidaten selv avdekker i ulike sammenhenger.

2 SIDE 70 informatikk Det er viktig å merke seg at et informatikkstudium ikke er en utdanning der man lærer hvordan ulike IT-verktøy skal brukes. Eksempelvis vil det ikke inngå kurs i bruk av dataprogrammer. For bachelorstudiet er det generelle målet det samme som gjengitt ovenfor. Studiet er normert til 3 års fulltidsstudier, og på denne tiden er det meningen at man skal tilegne seg kunnskaper som gjør at man er kvalifisert på et mellomnivå i fagområdet. Yrkesmuligheter Bachelorgraden er i omfang sammenliknbart med den utdanningen man har som høgskoleingeniør. I svært mange tilfeller vil også arbeidsoppgavene for de to kategoriene kunne være de samme. Dette gjelder særlig dersom man i løpet av bachelorstudiet primært har valgt realfaglige r som valgbare r - slik som matematikk og fysikk/elektronikk. Disse kandidatene vil ofte gå inn som medlemmer i prosjektgrupper eller som medarbeidere i ITavdelinger i ulike organisasjoner. Etter hvert vil også mellomlederoppgaver og ledelse av mindre utviklingsprosjekter kunne være vanlige oppgaver. Sammenliknet med et ingeniørstudium har imidlertid bachelorstudiet i informatikk en vesentlig større frihet i valg av støtter. Ved å velge et forholdsvis stort innslag av r som medievitenskap, psykologi, språkvitenskap, sosiologi osv. vil kandidatene dermed kunne inngå med en annen kompetanseprofil enn den klassiske informatikk- og realfaglige. Studiegrunnlag Ut over generell studiekompetanse stilles det for tiden ingen spesielle faglige kunnskapskrav for å begynne på et bachelorstudium i informatikk, med mindre du har tenkt å kombinere informatikken med andre realfaglige r. For enkeltr vil det som ofte stilles forkunnskapskrav, men disse vil det da som hovedregel være tatt hensyn til i oppbyggingen av bachelorstudiet. Man vil dermed oppfylle kravene på det tidspunktet t forekommer i utdanningsplanen. Det vises forøvrig til beskrivelsen av de enkelte r. Grunnlag for undervisning i skolen Som grunnlag for undervisning i informatikk i ungdomsskolen og i videregående skole, kreves r med tilsammen 60 studiepoengs omfang innenfor fagområdet informatikk. En oversikt over hvilke r som anbefales, samt hvordan man kan fullføre dette i løpet av et kalenderår, fremgår av tabellene i kapittel Mastergradsstudier For å tas opp til mastergradsstudier kreves det at man har en bachelorgrad i informatikk eller tilsvarende som grunnlag, samt at de obligatoriske ne er dekket. For ytterligere informasjon om mastergradsstudier i informatikk henviser vi til kapittel 3.8. For informasjon om overgangsordninger og muligheter for å gå over fra et cand.mag-studium til et bachelorstudium henvises studentene til informasjon

3 informatikk SIDE 7 som gis av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, samt til Studieavdelingen ved NTNU. For mer informasjon om overgangsregler se webside og kapittel 8 i denne boka. Nye koder fra og med høsten 2003 Ny kode Emnetittel Tidligere kode IT0 Informatikk basisfag MNFIT0 IT02 Informasjonstekn., grunnkurs Nytt fag IT03, grunnkurs MNFIT3 IT04, videreg. kurs MNFIT4/ IT05 Algoritmer og datastrukturer MNFIT5/2 IT30 Datastøttet læring MNFIT3 IT602 Systemering I MNFIT62 IT603 IKT, kultur og samfunn MNFIT63 IT607 Databaseteknikk MNFIT67 IT90 Informatikk prosjektarbeid I MNFIT9 IT203 Objektorientert systemutvikling MNFIT23 IT205 Funksjonell programmering (LISP) MNFIT25 IT2202 Operativsystemer MNFIT222 IT2203 Datakommunikasjon og MNFIT223 distribuerte operativsystemer IT2302 Pedagogisk programvare MNFIT232 IT2603 Systemering II MNFIT263 IT2702 Kunstig intelligens (AI) MNFIT272 IT280 Informasjonsgjenfinning MNFIT28 IT2802 Digitale bibliotek I MNFIT282 IT290 Informatikk prosjektarbeid II MNFIT29 IT340 Modeller i Menneske-maskin interaksjon MNFIT34 IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt MNFIT342 IT3604 Systemutvikling,organisasjon og arbeidsliv MNFIT364 IT3605 Videregående r i ADB/systemarbeidMNFIT365 IT3704 Maskinlæring og case-basert resonnering MNFIT374 IT3706 Kunnskapsrepresentasjon og modellering MNFIT376 IT3708 Sub-symbolske AI-metoder MNFIT378 IT3709 Intelligente brukergrensesnitt MNFIT379 IT3803 Digitale bibliotek II MNFIT383 IT3805 Info.- og kunnskapsforvaltning MNFIT385 IT3806 Kunnskapsakkvisisjon MNFIT386 MA030 Elementær diskret matematikk MNFMA02 MA0003 Brukerkurs i matemat. for informatikere Nytt Emnetilbud studieåret 2003/04 Følgende r som undervises studieåret 2003/04 er utgangspunkt for bachelorstudier i informatikk, samt for de anbefalinger som gis med hensyn til valg av informatikkr som støtter, herunder sammensetning av en årsenhet for å oppnå undervisningskompetanse i skolen. Beskrivelse av ne finnes i kapittel 4.5.

4 SIDE 72 informatikk Emnekode Emnetittel SP Sem. Bygger på Grunnleggende r i bachelorstudiet: IT0 Informatikk basisfag 7,5 H IT02 Informasjonsteknologi, grunnkurs7,5 V IT03, grunnkurs 7,5 H IT04, videreg. kurs 7,5 V IT03 ) IT05 Algoritmer og datastrukturer 7,5 V IT03/MA030 IT30 Datastøttet læring 7,5 H IT602 Systemering I 7,5 V IT603 IKT, kultur og samfunn 7,5 V IT607 Databaseteknikk 7,5 H IT04 ) IT90 Informatikk prosjektarbeid I 7,5 V IT03/602 Videregående r i bachelorstudiet: IT203 Objektorientert systemutvikling 7,5 H IT04 IT205 Funksjonell progr. (LISP) 7,5 H IT05/MA030 ) IT2202 Operativsystemer 7,5 H IT05 IT2203 Datakommunikasjon og 7,5 V IT2202 distribuerte operativsystemer IT2302 Pedagogisk programvare 7,5 V IT03/30 IT2603 Systemering II 7,5 H IT602 IT2702 Kunstig intelligens (AI) 7,5 H IT05/MA030 IT280 Informasjonsgjenfinning 7,5 H IT04/607 IT2802 Digitale bibliotek I 7,5 H IT602/607 IT290 Informatikk prosjektarbeid II 5 V IT05/203 ) Fra studieåret 2004/05 vil ne IT05 og IT90 bli undervist i høstsemesteret, mens t IT2202 vil bli undervist til vårsemesteret. Emner fra teknologistudiet i datateknikk Følgende r fra teknologistudiet kan også inngå som en del av bachelorstudiet. Merk imidlertid at flere av ne forutsetter forkunnskaper, f.eks. i matematikk. Studenter som ønsker å velge r fra siv.ing-planen anbefales derfor å kontakte faglærer for å avklare dette. Fullstendige beskrivelser og anbefalte forkunnskaper er beskrevet i studiehåndboken for teknologistudiet (siv.ing.-studiet). Emnekode Emnetittel SP Sem. TDT435 Logikk 7,5 H TDT460 Datamaskiner GK 7,5 H TDT465 sspråk 7,5 V TDT470 Kunnskapssystemer 7,5 V TDT475 Informasjonssystemer 7,5 V TDT480 Menneske-maskin-interaksjon 7,5 V TDT490 Distribuerte systemer 7,5 V TDT495 Bildeteknikk 7,5 V TDT4220 Ytelsesvurdering 7,5 V

5 informatikk SIDE OPPBYGGING AV STUDIET År Bachelorstudiet i informatikk - anbefalt studieløp Semester 3 6 vår IT290 Informatikk prosjektarb. 2 5 høst IT a IT a 2 4 vår Innf. 2 IT2202 Op.syst. 3 høst IT90 Prosjektarbeid 2 vår IT602 Systemering høst IT0 Informatikk basisfag Innf. 3 IT05 Algoritmer og datastr. IT04 VK IT03 GK IT607 Databaseteknikk MA0003 Brukerkurs i matemat.for informatikere MA030 Elem.diskret matematikk b EXPH000 Innf. Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP a. 2 r skal velges blant følgende: IT2603, IT2702, IT2802, TDT460 b. Skal være bredde (dvs. ikke IT-) Det anbefalte studieløpet er satt sammen med henblikk på at studentene skal ha kontinuerlig kontakt med fagområdet, slik at det kan finne sted en naturlig modning gjennom alle tre studieår. Valgbare r er i utgangspunktet fordelt likt på de to siste årene av bachelorstudiet. Bachelorstudiet i informatikk - alternativt studieløp År Semester 3 6 vår IT290 Informatikk prosjektarb. 2 5 høst IT90 Prosjektarbeid IT05 Algoritmer og datastr. IT2202 Op.syst. IT607 Databaseteknikk a b

6 SIDE 74 informatikk Bachelorstudiet i informatikk - alternativt studieløp 2 4 vår 3 høst 2 vår IT602 Systemering høst IT0 Innformatikk basisfag Innf. 3 IT04 VK IT03 GK a. Velg blant: IT2203, IT2302, TDT460. b. Velg blant: IT203, IT205, IT230, IT2603, IT2702, IT280, IT2802, TDT460. c. Minst ett skal være bredde (dvs. ikke IT-). Hensikten med å presentere dette alternative studieløpet er å vise hvordan man kan tilpasse bachelorstudiet slik at det er frigjort et helt studieår (3. og 4. semester). Dette kan f.eks. være aktuelt der en årsenhet i et annet fagområde undervises som en integrert enhet. Ulempene med det alternative studieløpet er primært at det vil være et år uten informatikk midt i studiet, som gir et avbrudd i forhold til å ha en kontinuerlig modning innen fagfeltet, samt at en del av de valgbare IT-ne vil måtte tas samtidig med r som de bygger på, snarere enn å etterfølge disse. Hovedprofil Hovedprofilen (se kapittel.3.) for begge studieløpene utgjør 82,5 studiepoeng og består av følgende r: IT03, GK (7,5 sp) IT602 Systemering (7,5 sp) IT04, VK (7,5 sp) IT90 Prosjektarbeid (7,5 sp) IT05 Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp) IT607 Databaseteknikk (7,5 sp) IT2202 Operativsystemer (7,5 sp) 2 av følgende 4 r: IT2603 Systemering 2 (7,5 sp) IT2702 Kunstig intelligens (7,5 sp) IT2802 Digitale bibliotek (7,5 sp) TDT460 Datamaskiner, GK. (7,5 sp) IT290 Prosjektarbeid 2 (5 sp) MA0003 Brukerkurs i matemat. for informatikere MA030 Elem.diskret matematikk c c Innf. 2 EXPH000 Innf. Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

7 informatikk SIDE 75 I tillegg er Innføringsne, 2 og 3 samt matematikk-ne MA030 Elementær diskret matematikk (7,5 sp) og MA0003 Brukerkurs i matematikk for informatikere (7,5 sp) obligatoriske r i bachelorprogrammet ÅRSENHET I INFORMATIKK For studenter som ikke går på bachelorprogrammet i informatikk, men som ønsker å studere enkeltr i informatikk, enten som støttefag i andre bachelorprogrammer, eller med tanke på lærerstudier, gis i dette avsnittet anbefalinger om gode sammensetninger av informatikkr. Tabellen viser et eksempel på en årsenhet i informatikk, basert på en søylemodell. År Semester ( 3 ) ( 6 ) vår IT2202 Operativsystemer IT603 IKT, kultur og samfunn ( 5 ) høst IT05 Algoritmer og datastr. ( 2 ) ( 4 ) vår IT602 Systemering ( ) ( 2 ) vår ( 3 ) høst IT0 Informatikk basisfag IT607 Databaseteknikk IT04 VK IT03 GK ( ) høst Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Informatikk er et fagfelt der rene teoretiske kunnskaper er lite verdt uten en praktisk knytning til utviklingsarbeid. Den viste organiseringen av en årsenhet gir studentene anledning til å jobbe kontinuerlig med stoffet i 4 semestere, og er den beste med hensyn på utvikling av ferdigheter i programmering og systemutvikling. Rutene uten innhold er her tiltenkt de ne som skal utgjøre hovedprofilen i studiet. Ønskes det et mindre omfang enn 60 studiepoeng kan man redusere antall r ovenfra. Har man f.eks. bare plass til 45 studiepoeng med informatikk, vil en god løsning være å kutte ut ne IT603 og IT2202.

8 SIDE 76 informatikk ÅRSENHET I INFORMATIKK - ALTERNATIV 2 Tabellen viser et eksempel på hvordan man kan få en årsenhet i informatikk i løpet av ett studieår. vår høst IT602 Systemering IT0 Informatikk basisfag IT04 VK IT03 GK IT603 IKT, kultur og samfunn IT607 Databaseteknikk IT2302 Pedagogisk programvare IT30 Datastøttet læring 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Emnegruppe (årsenhet) i informatikk med tanke på lærerutdanning For studenter som ønsker å studere informatikk med det siktemål å bruke dette i en lærerutdanning, anbefales det at følgende r inngår i gruppen (60 sp) : IT0 Informatikk basisfag (7,5 sp) IT03, grunnkurs (7,5 sp) IT04, videregående kurs (7,5 sp) IT602 Systemering I (7,5 sp) IT607 Databaseteknikk (7,5 sp) IT05 Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp) Disse ne utgjør til sammen 45 studiepoeng. De resterende 5 studiepoengene velges blant instituttets r.

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 105 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 79 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK SIDE 94 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra

Detaljer

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 165 Hovedfagsstudiet i informatikk (cand.scient-studiet) er under avvikling, og det vil ikke lenger bli tatt opp nye studenter til dette studiet. Studenter som allerede er i gang med hovedfagsstudier

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 159 Den generelle beskrivelsen av mastergradsstudiet finnes i kapittel 1.3.5 og forutsettes kjent. 3.8.1 GENERELT Faglige forutsetninger for mastergradsstudiet Mastergradsstudiet i informatikk er

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 59 1. årskurs sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Vår TDT4100

Detaljer

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 3.8 MASTERPORGRAM I INFORMATIKK (MIT) SIDE 177 3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 3.8.1 GENERELT Faglige forutsetninger for mastergradsstudiet Mastergradsstudiet i informatikk er en avansert, toårig

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arkeologi Filmvitenskap

STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arkeologi Filmvitenskap STØTTEFAG 37 STØTTEFAG Støttefag er en emnegruppe på 45 studiepoeng hentet fra andre fag/fagområder enn det faget du har valgt fordypning i innenfor bachelorgraden. (Godkjente/definerte emnegrupper med

Detaljer

EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK

EMNETILBUD I ITALIENSK, JAPANSK OG KINESISK Støttefag 21 STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Ved HF tilbys følgende støttefag studieåret 2012/13. En oversikt over hvilke emner som inngår i hvert enkelt støttefag, finner du i de ulike

Detaljer

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 219 Den generelle beskrivelsen av mastergradsstudiet finnes i kapittel 1.5 og forutsettes kjent. 3.8.1 GENERELT Faglige forutsetninger for mastergradsstudiet Mastergradsstudiet i informatikk er en

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

Linjen for datateknikk - NTNU

Linjen for datateknikk - NTNU Informasjon om sivilingeniørstudiet ved Linjen for datateknikk - NTNU Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1 Generelt om siv.ing.studiet 5 års heltidsstudium - 20 vekttall pr. årskurs

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

UiO - Universitetet i Oslo

UiO - Universitetet i Oslo UiO - Universitetet i Oslo UiO-fag sp. NTNU-fag Uspes IT ENT1000 - Entreprenørskap 10 TIØ4230 - Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling Uspes Kommentar OK? 2,5 2017.01.27 Exphil03 - Examen

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 193 3.8 MASTERGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 3.8.1 GENERELT Faglige forutsetninger for mastergradsstudiet Mastergradsstudiet i informatikk er en avansert, toårig spesialisering i informatikk. Studiet

Detaljer

STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arkeologi Filmvitenskap

STØTTEFAG Støttefag ved Det humanistiske fakultet Antikkens kultur Arkeologi Filmvitenskap STØTTEFAG 31 STØTTEFAG Støttefag er en emnegruppe på 45 studiepoeng hentet fra andre fag/fagområder enn det faget du har valgt fordypning i innenfor bachelorgraden. Alle fag-/disiplinbaserte bachelorprogram

Detaljer

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde Orienteringsmøte bachelor Oversikt Omstrukturering av bachelorprogrammene - hva og hvorfor Overgangsordninger Praktiske forhold Aller først... Ingen endringer for deg som følger normal studieprogresjon.

Detaljer

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) 284 MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) Studiet er en nyskapning som NTNU med sin unike fagsammensetning er i stand til å tilby. Valgmulighetene

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor Navn: Bokmål: Matematikk og statistikk - bachelor Nynorsk: Matematikk og statistikk - bachelor Engelsk: Mathematics and Statistics - bachelor Oppnådd grad:

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 55 1. årskurs sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 90 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TDT4100 OBJ OR PROGRAMMERING

Detaljer

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Algoritmer og HPC * Databaser og søk * Datamaskiner og systemprogramvare * Digital virksomhetsutvikling * Interaksjonsdesign

Detaljer

272 Studiehåndboka for humanistiske fag

272 Studiehåndboka for humanistiske fag 272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 81 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TDT4100 OBJ OR PROGRAMMERING

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

Informasjon til deg som skal velge studieretning

Informasjon til deg som skal velge studieretning Informasjon til deg som skal velge studieretning Studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT våren 2010 Innledning Du som leser dette har allerede valgt å studere ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 44 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TDT4100 OBJ OR PROGRAMMERING

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Studieplan for Utdanningsvalg

Studieplan for Utdanningsvalg Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 91 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 92 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst TTM4175 KOMTEK INTRO 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TDT4100

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 76 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TDT4100 OBJ OR PROGRAMMERING

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn

Detaljer

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) SIDE 77 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN Informasjonssystemer IKT er et variert fagfelt med jobbmuligheter innen mange ulike bransjer. Samfunnets bruk av datasystemer blir stadig mer kompleks og det er et stort behov for kompetanse innen

Detaljer

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap. 256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN Informasjonssystemer I årsstudiet i informasjonssystemer vil du lære om datamaskinens oppbygging, konfigurasjon og bruk av operativsystemer, hvordan datamaskinen kommuniserer med andre enheter over

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?

Detaljer

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM

Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i kommunikasjonsteknologi HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs

Detaljer

Ifis bachelorundervisning fra 2017

Ifis bachelorundervisning fra 2017 Ifis bachelorundervisning fra 2017 En rapport fra Sundvollen-konferansen 2015 Dag Langmyhr 1 1 Planlegging av bachelorprogrammene Første «prosjekt» var å planlegge den fremtidige 3-årige bachelorutdanningen

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

PPU 4223 IT fagdidaktikk

PPU 4223 IT fagdidaktikk PPU 4223 IT fagdidaktikk F a g l æ r e r e : T e r j e R y d l a n d ( t e r j e r y @ i d i. n t n u. n o ) H a n s P e t t e r U l v e n ( h a n s. p e t t e r @ u l v e n. b i z ) 1 Om oss Terje Rydland

Detaljer

Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012

Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012 Mat./stat. Fysikk Kjemi/miljø Samf. fag Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012 1. ingeniør data Klasser: HING2011HA Studium: Bachelor/dataingeniør avsluttende 2011/2012 2012/2013 2013/2014 eksamen Emnenr.

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Norsk som andrespråk 283 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER MEDIEVITENSKAP?

MEDIEVITENSKAP BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER MEDIEVITENSKAP? SIDE 86 BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER? Vi lever i et samfunn som gjerne omtales som et medie- og/eller informasjonssamfunn. Dette har sammenheng med en stadig økende mediebruk, og at mediene spiller en

Detaljer

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Studieprogram M-PETENG, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer