Joikeprosjektet i Sør-Varanger

Transkript

1 Utarbeidet av: Annemarie Kjeldsø, musikkpedagog og prosjektleder i Joikeprosjektet i Kulturskolen i Sør- Varanger i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Faglig og pedagogisk ansvarlig i Joikeprosjektet: Lærer og joiker Berit Alette Mienna. Ansvarlig for rytmeseksjonen med utgangspunkt i vokale tradisjoner: Halvdan Nedrejord. TITTEL «Joikeprosjektet i Sør-Varanger». BAKGRUNN Bakgrunnen for Joikeprosjektet var et ønske om å bidra til å styrke samiske barn og unges oppvekstvilkår i Sør- Varanger kommune i Finnmark. I Joikeprosjektet er det primært barn og unge som har nordsamisk tilknytning som nås. Å styrke oppvekstvilkårene handler blant annet om å styrke samiske barn og unges identitet. En viktig faktor er da å styrke det samiske fellesskapet. Dette ble plattformen i prosjektet. Identitet bygges så ikke alene, men utvikles og synliggjøres i samspill med andre. Sekundærgruppen i prosjektet er medelever i skolen og i prinsippet alle barn i barnehagene. I Joikeprosjektet er prosessen like viktig som resultatet. Det ble fort klart at organiseringen og rammene for prosjektet innenfor norske skoler og barnehager måtte utvikles. Det var derfor nødvendig å se sammenhengen mellom prosess, form og innhold. Lignende prosjekt har ikke tidligere blitt gjennomført og det mangler praktiske eksempler på hvordan man kan implementere samisk deltakelse på sammme tid som man inkluderer så mange barn og unge i skole, barnehage og kulturskole som mulig. I løpet av prosjektperioden som strekker seg over fire år er det utviklet en samarbeidsmodell som er beregnet 1

2 å bli ferdig i løpet av Denne modellen vil man ikke gå i dybden av i denne prosjektbeskrivelsen, men interesserte kan få mer informasjon om samarbeidsmodellen og prosessen rundt den, ved å henvende seg til kontaktpersonen som står oppført i dette undervisningsopplegget. Joikeprosjektet er et samarbeid mellom skoler, barnehager, kulturskolen og det lokale kulturlivet i Sør-Varanger. Håpet er at prosjektet og samarbeidsmodellen som er under utvikling kan gi inspirasjon til å starte opp liknende prosjekter andre steder. Kulturskolen er eier av prosjektet og har prosjektledelsen. Kulturskolen som et lokalt ressurssenter i kommunen, spiller en viktig rolle her. Metodene fra Joikeprosjektet kan prøves ut innenfor de rammene man har til rådighet i sin virksomhet. Man kan tenkte stort eller begynne i det små. Denne beskrivelsen formidler først og fremst 4 praktiske eksempler på hvordan man kan komme i gang med innhold og fremgangsmåte i undervisning av joik i barnehage og skole som levende kulturarv. MÅLSETTING Hovedmål: Styrke samiske barn og unges identitet med joik som utgangspunkt. Å styrke sin sosiale og kulturelle tilhørighet, som igjen danner en viktig forutsetning for læring. Prosjektet er derfor forankret i det samiske fellesskapet. Men like viktig er det at alle barn og unge blir inkludert. Dette synet inkluderte derfor, ved siden av elever som får samisk undervisning i skolen og samisktalende barn i barnehagene, medelever i skolen og i prinsippet alle barn i barnehagene. Delmål: Styrke arenaen blant samiske barn og unge rundt sentrale verdier i samisk kultur. Blant annet gjennom joiken som verktøy. Inkludere flere, ved å spre generell kunnskap om samisk kultur til medelever i skolen og alle barn i barnehagen Opprette et fast tilbud i samisk kulturkunnskap Utvikle en modell som arbeider for å ivaretar samisk deltakelse. 2

3 Modellen inkluderer skoler, barnehager, det lokale kulturliv og kulturskolen (jf. kulturskolen som ressurssenter i lokalsamfunnet). OMFANG Å tenke langsiktig og starte forsiktig Tid og varighet må ta utgangspunkt i hva man ønsker å oppnå og ut i fra de ressursene man har til rådighet. I Joikeprosjektet er ikke målet alene å lære joiken. Joiken må presenteres i sin sammenheng, forankret i samisk tradisjon og tenkemåte lokalt. Man kan ta utgangspunkt i sin egen virksomhet uten å starte et stort prosjekt. Hvis ikke skolen/barnehagen selv har kompetanse på samisk språk og kultur, kan ressurspersoner hentes inn fra det lokale samiske miljløet eller andre steder slik at presentasjonen blir formidlet i en samisk kontekst. Prosessen er viktig, og en må selv sette opp tidsplanen ut i fra ønsket tidsbruk og tilgjengelige ressurser. Her presenteres 4 joiker som kan anvendes i skoler og barnehager, som en start. FORBEREDELSER, RESSURSER, STØTTEMATERIELL OG METODE Lærerens forberedelser For å lære seg joik eller forsøke å joike, er det viktig å vite litt om hva joik er: Hva sier litteraturen om joik og hvilke metoder finnes for å lære seg og bruke joikestemmen? Her er det noen forslag til hvordan man kan tilnærme seg temaet joik: Kartlegging o Undersøk om det finnes joiker og fortellinger lokalt og fra regionen som kan brukes i undervisningen o Er det lokale ressurspersoner som kan bidra med joik og/eller fortellinger fra nærområdet? o Prosjektets mål om inkludering og identitetsbygging legger til grunn samisk deltakelse der samer selv må få sette premissene. Det er derfor grunnleggende viktig å knytte til seg samiske ressurspersoner. Barn 3

4 med samisk bakgrunn er en ressurs for skolen/barnehagen. Det er viktig at samiske barn, som har et eieforhold til språket og kulturen, blir sett og får bidra med sin kunnskap. Likeså er lærere/ansatte med samisk bakgrunn en ressurs (Kulturskolen som lokalt ressurssenter). Familie og slekt; en bestemor, en onkel kan være bidragsytere. Kanskje er det samiske virksomheter eller foreninger lokalt. Hvis en ikke har nok kompetanse på området kan det være en fordel å tilknytte seg samiske ressurspersoner med faglig, kunstnerisk og pedagogisk kompetanse. o Det er 3 offisielle samiske språk i Norge. Det er i tillegg stor variasjon i dialektene innenfor et språk. Her er joikene formidlet på nordsamisk, på Karasjokdialekt. Ha en bevissthet rundt hvilket samisk språk og dialekt det er i ditt område. Ressurser og støttemateriell o Arbeide med joikestemmen, og hvordan joiken starter og stopper, om joikens sammenheng og funksjon i den samiske kulturen. Joikepedagog og artist Berit Alette Mienna kan kontaktes. Hun tilbyr joikekurs til lærere/assistenter i skole og barnehage Beritalette_mienna@hotm ail.com o Trommebruk i joikesammenheng: Trommerytmer med utgangspunkt i vokale tradisjoner. Musiker og komponist Halvdan Nedrejord er en ressurs på dette området og kan kontaktes på: hnedrejord@runbox.no o Joikeside for barn med ulike ressurser: Senter for nordlige folk. o CD: Ábifruvvá/havfrua. Mearrasámi luođit 4

5 mánáide/ Sjøsamisk joik for barn Karen Anne Buljo ISBN o CD og sangbok som passer i barnehage og som læremiddel i skolen: Suga, suga, su Sangbok, Elisabeth Utsi Gaup. Isbn: og CD med artister: Utsi/Blind/Vardagsgrupp en isbn: o Frode Fjellheim: «Med joik som utgangspunkt», en lærebok i musikk med joik som utgangspunkt. Du lærer her å joike, men du lærer også noter, musikkteori, komponering, arrangering, stemmebruk og mye mer. Alt med joik som utgangspunkt. Boka henvender seg til alle som har lyst til å lære noe om musikk. Det følger med en CD med eksempler, komp og oppgaver. Boka inneholder en del tilleggsstoff som også gjør den anvendelig i ikkesamiske områder, samt i andre skoleslag (folkehøgskoler, musikklinjer v/videregående skoler m. fl.) Bok fås gratis ved henvendelse til Sametinget, kan lånes på biblioteket eller ved å kontakte o CD: «Juoiggas», Johan Sara jr. og Mikkel Sara. Et interaktivt og metodisk læremiddel i det å bruke joikestemmen. ISBN For voksne/ ungdom. o «Šuoŋaid šaldi». Bok og cd med barnesanger. Språk: Nordsamisk. CD: ISBN Bok: ISBN: Davvi girji (2008) o Boka «En teoretisk framstilling om sosialisering, kunnskap og identitet», Anton Hoem, Opplandske bokforlag (2010). ISBN o Undervisningsopplegget «Med nytt blikk på joik» utarbeidet av filmprodusent Ellen-Astri Lundby og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Tar utgangspunkt i Lundbys dokumentarfilm «Joikefeber» og musikkvideoen «Tim tam tam». Viser hvordan man kan jobbe med joik, samisk kunst og kultur i fortid og nåtid, inn mot barn og unge. 5

6 Materialer som kan brukes i gjennomføringen o Rammetrommer o Handdukke o Billedmateriale: Haren og sameflagget. Bilder av andre dyr man joiker, med samisk og norsk tekst på baksida. o Farger: Samiske symboler kan illustrere fargene; materialer fra naturen som horn/bein, never og annet som brukes i duodji/samisk håndverk. Moderne samisk design. Videre naturfenomener som nordlyset, fargene på himmelen etc. Hvilke farge har kofta på stedet, belter og band, sjal, sameflagget. o Tekster og bilder kan vises på skjerm o Eventuelt avspillingsutstyr til tekster og joiker Metode Joikene som er plukket ut her, er eksempler som lett kan anvendes i skole- og barnehagehverdagen. Rammen må en skape selv, fordi utgangspunktet/ konteksten varierer fra sted til sted. Det er derfor viktig å finne fram til ens egne tradisjoner der en bor. Å finne den lokale forankringen kan være et spennende prosjekt for elevene: Hva slags fortellinger har vi? Hvem kan fortelle? Finnes det lokale joiker som enda lever blant folk, eller via opptak? Kanskje kan lokale kulturformidlere inviteres til skolen/barnehagen? Joiker og fortellinger kan være utgangspunkt for bevisstgjøring om egen bakgrunn, kunnskap om den lokale kulturen og synliggjøring av samisk deltakelse. Dette er på mange måter Joikeprosjektets grunnide; Å ha en lokal forankring i samisk tradisjon og tenkemåte i dialog med elevene/barna. Målet med dette undervisningsopplegget er å gi ideer, vise metoder og forhåpentligvis inspirere til å utvikle sine egne prosjekter forankret i lokale tradisjoner. Målet med forankringen er å ta fram tradisjonene som igjen får være utgangpunkt for fornying og utvikling, kunnskap og tradisjoner. Med andre ord; Bidra til å skape en levende kulturarv. 6

7 TILKNYTTING TIL LÆREPLANER OG RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Dette opplegget har fokus på følgende emner innenfor formidling i samisk tradisjon og tenkemåte: Fortellertradisjonen/fortellerkunst, samisk handverk (duodji). Lære litt samisk språk og uttale samiske lyder; Telle, hilse, dagene, månedene. Samisk språk og kultur som levende kulturarv. Innholdet er forankret i læreplaner (både norsk og samisk) og rammeplan for barnehager. I tillegg kan hver enkelt lærer tilpasse opplegget ut i fra egne forutsetninger. Kanskje vil da andre fagområder og mål være aktutelle å ta utgangspunkt i. Se eget vedlegg for beskrivelse av hvilke fagområder og kompetansemål som kan belyses ved bruk av dette undervisningsopplegget. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Vi vil her vise hvordan noen av de grunnleggende ferdighetene kan brukes i undervisning av joik tilknyttet musikkfaget. Å uttrykke seg muntlig: Elevene deltar i vokal framføring og samspill (tromme). Refleksjon og dialog med elevene, musikk som fenomen. Joiken formidler fortellinger; man joiker dyr, mennesker og natur. Joikens sammenheng gir rom for refleksjon over eget ståsted. Og for de som ikke er samer; refleksjon over møte med samisk deltakelse og samiskkultur og språk i lokalsamfunnet. Å kunne lese i musikk: Evne til konsentrasjon. Lytting, musisering, tolkning av musikalske uttrykk kommer fram når joikene skal både innøves med melodiske og rytmiske elementer som er ukjent for mange. Samisk musikk har en ikke- vestlig tradisjon. Elevene må skjerpe seg med et språk som er ukjent. Elevene tilegner seg en erfaring i syngemåte og form og det setter store krav til konsentrasjon og tolkning av musikalske uttrykk og symboler som for mange er ukjente. 7

8 Å kunne regne i musikk: Elevene blir kjent med musikkens grunnelementer med andre strukturer enn den tradisjionelle vestlige: De opplever rytmeformer med utgangspunkt i vokale, lokale joiketradisjoner. De opplever Joikens unike melodiske oppbygging og musikksetningenes form og tonespråk. PROSESSBESKRIVELSE ut i fra hva som passer best for dere. AnneMarie Kjeldsø og Berit Alette Mienna som har utarbeidet dette undervisningsopplegget, bruker ofte denne stavelsesformen: lolá lá lo loi lo. Berit Alette Mienna, oppleggets joikepedagog har følgende uttale av samiske lyder: Samisk O uttales som norsk Å. U uttales sok norsk O Ŋ uttales som NG 1. time: I dette kapitlet presenteres 4 joiker og forslag til hvordan man kan undervise i joik og samisk kultur til barn og unge. Det er en fordel om de voksne har øvd på joikene på forhand. Det er linker til opptak av joikene og innleste tekster i oppleggets støttemateriell og i vedleggene (lydvedleggene og tekstvedlegg-samlet) Joik 1: Njoammila luohti/ Harens joik På samisk har man mange uilke ord og betegnelser på hare. Finner dere ikke de samiske ordene med en gang, kan dere bruke norske ord. Stavelsen kan varieres Skape stemning, en naturlig ramme rundt haren. Samtale med barna om haren; Hvordan den beveger seg, hopper, hvor den bor, har de sett hare og hvor. Hva den spiser etc. Det er fint å ha med en lekehare, men ei fingerdokke er aller best. Arbeide med språket: Hilse og ønske velkommen. o Haren hilser velkommen på nordsamisk og norsk. Se link til Vedlegg 1: Buorre beaivi!/god dag! o Hva heter du Se link til Vedlegg 2: Mii du namma lea?/ hva heter du? 8

9 o Barna kan også gjenta i kor: Jeg heter.. og hvert barn svarer samtidig, men sier sitt eget navn i kor. Fargene: o Vise noe fra naturen, eller nærmiljøet med den aktuelle fargen. Eks: Hvilken farge har haren, hva slags farge har barna på klærne. Hvilke farger er det på den lokale kofta? (Om de har det). Se link til tekst på fargene i Tekstvedlegg samlet og link til vedlegg 3: Opptak av fargene. Logut/telle. o Lære å telle på nordsamisk.hvor mange år er elevene, hvor mange unger kan haren ha, etc. Finne på ting som naturlig kan knyttes til opplevelsen. Link til Vedlegg 4: Opptak av tallene på samisk. o Link til tekst på tallene i Tekstvedlegg samlet. o Link til Vedlegg 6: Opptak av joiken Njoammila luiohti/harejoiken og Tekst til harens joik (Se tekstvedlegg- samlet) o Gå til trommeopptak av Harens joik for å se hvordan man kan tromme til joiken. Å øve inn joiken Lokale historier om haren, samiske fortellinger/sagn om naturen eller dyr? Kanskje en bestemor eller bestafar kan komme å fortelle? Barn/elevene kan selv fortelle om sine opplevelser. Njoammil «Haren» joiker for barna. o Ord og joikestavelser: Barna imiterer/ gjentar tekst - og joikestavelsene. Det er fint å ha ei tromme som støtter rytmen når ordene sies. Et ord av 9

10 gangen, og etterhvert hele setningen. Barna kan også klappe rytmen. o Det er fint å være 2 lærere; den som bruker tromma, og den som joiker. o Kommunikasjon mellom de voksne underveis skjerper interessen; hva skjer med haren..? o Tromma gir puls og liv og støtter joikerytmen Joike 1. verset som har ett ord; Njoammila/haren. o Gjenta/herme: Njoammila, sterkt og svakt. o Klappe ordrytmen: Njoammi-la. Klapp i hender, på hodet, knærne, gulvet, hopp, dans. o Bevegelse: Hvordan beveger haren seg? Hvordan hopper den? o Stavelsene: Imiter, sterkt og svakt. Haren (fingerdukke) lytter vel? o Joike 1.strofe. Før start kan leder si; naa..som en oppstart til joiken. Naa,- Njoammila, njoammila, njoammila, loi lángo loi lá lo-á Njoammila, njoammila, njoammila, loi láŋ go loi lálo. o Stopp plutselig og tonen er borte. Siste tone skal ikke henge igjen. Tromma: Barnas navn trommes; ordrytmen, for eksempel: E-rik. Dagene, eller andre ord og tall en ønsker å bringe inn kan trommes. Barna kan selv tromme. De stiller opp på ei lang rekke og hver sin tur får de trommestikka. 2.time Repetisjon og starte med 2. verset.kanskje noen har sett haren siden sist? Stavelsene kan en leke seg med: nånå, ga nånånå, nini gå ninini..la barna finne på stavelser. De kan bevegelseseg 10

11 og improvisere. Hvordan hopper haren? skalleband,farger i naturen,harens farge. (Se i tekstvedlegg - samlet: Fargene på samisk) 3. time. Vers 2. Haren har lange ører. Innøving o Klappe ordrytmen: Guh kes- ja- beal-jit / lan-geør-er. Klapp ordrytmen på knærne, over hodet, klapp i hendene, svakt sterkt. Spill ordrytmen på tromma med trommestikke. o Imitere ordlyden:. Guhkes ja bealjit. Sterkt, svakt, viske..og vis de laange ørene til haren. Hvor lange ører har haren? o Språk: Hvor mange ører ha haren? To-tell til to på samisk. (Se i tekstvedlegg-samlet: Tallene på samisk) o Fargene: Vis fram samiske symboler som farger på kofta på stedet, Vers 3. Simpola, simpola...haren hopper. o Improvisasjon/bevegelse: Barna kan lage en historie om haren. Hva skjer når reven kommer, for den kommer jo.. Haren må hoppe fortere og fortere for å komme unna reven, og de joiker og hopper fortere- og til slutt så fort de bare klarer..og stopper plutselig og lytter. Når joiken slutter, stopper den brått. o Barna kan selv skape en fortelling om haren med utgangspunkt i egne erfaringer, eller fortelle om egne opplevelser. Er det historier fra det samisk miljøet som kan hentes fram? 11

12 Joik 2: Mun maid máhten juoigat/jeg kan også joike o 1.gang på samisk Mun maid máhtan o 2. gang på norsk Jeg kan også o 3. Gang med joikestavelser. Lei jo loilá... Lære melodien først. Bevegelse - improvisasjonsjoik. Her kan barna/ elevene selv finne på ting å gjøre. Joiken kan brukes i mange temasammenhenger, ute som inne. Her er forslag på innøving. Uttale: O uttales som norsk Å. U uttales sok norsk O Ŋ uttales som NG Á som åpen A Link til Vedlegg 7: Opptak av joiken Mun maid máhten juoigat/jeg kan også joike. Berit Alette Mienna og Vedlegg 8:Opptak av joiken ved 2.klasse Kirkenes skole 1.time 1.verset. o Ett vers kan joikes 3 ganger. o Stavelsene:Dere kan selv finne på stavelsene. Det er ikke så farlig om det ikke blir helt som på opptaket, men lei jo loilá lei jo-o loilá fungerer fint. o Tren på stavelsene, en snutt av gangen. Si stavelsene rytmisk barna gjentar. o Sett melodien til; joik stavelsene, en strofe av gangen. Barna/elevene gjentar. Tren flere ganger. Hold på til dere ha lært melodien. o Det sies at joiken ikke har noen begynnelse eller ende, så den kan joikes så lenge man ønsker. o Varier med tromme til. Gå til trommeopptak av Jeg kan også joike for å se 12

13 hvordan man kan tromme til joiken. 2.time Trene på 1.verset, start med norsk eller samisk tekst. o Tekst: Mun maid máhtan juoigat (Se Tekstvedleggsamlet: Jeg kan også joike ). Forklar hva ordene betyr på norsk. Her kan en i samtalen komme inn på at det er flere språk i Norge, og at det er 3 offisielle samisk språk: Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. o Trene på uttalen, ett ord av gangen. Kanskje snakker noen av elevene/barna samisk og kan forklare hva ordene betyr? Kanskje er det lokale varianter for de samme ordene? o Klapp ordrytmen, varier. Mun maidmáh-tan, mun maid-máh-tan, mun maid-máh-tan juoi-gat o Joik med teksten. En strofe av gangen. Barna/elevene gjentar o Joik hele første verset med tekst og varier med vers med stavelser. o Lær den norske teksten på samme måte. 3. time Repeter 1.verset på norsk og samisk og med joikstavelser. o La det bli en sanglek med bevegelse og improvisasjon. o Begynne med vers nr.2, med nytt ord på slutten av verset. Spør hva elevene/barna ønsker: stoahkat/leke? Njuikut/hopp? Dánsut/danse? Etc.Finn 13

14 gjerne nye ord selv, på samisk eller norsk. Joik 3: Sámi álbmotbeaivvi lávlla/ Sang til Samefolkets dag Šuokŋa/Melodi: Magnus Vuolab Teaksta/Tekst: Liv Tone Boine Dárogillii/ Til norsk: Berie Alette Mienna og Annemarie Kjeldsø Sang til Samefolkets dag - for barn, er veldig fin å bruke på Samefolkets dag, 6.februar. I Joikeprosjektet opptrer elevene på sin skole på dagen. Temaet 6. februar er fint å knytte til sangen. I teksten er det 4 vers. I Joikeprosjektet er bare 1. verset brukt, og det er gjort opptak av dette verset og vers med joikestavelser. Det er fint å variere med ett vers tekst og ett vers med joikestavelser. Versene kan gjentas mange ganger, med og uten trommekomp, til variasjon. Link til Vedlegg 10: Opptak 2.klassene Kirkenes skole, Sang til samefolkets dag og Vedlegg11: Opptak Sang til samefolkets dag med Berit A. Mienna. I opptaket er det brukt keyboard, gitar og trommer. Merk: På slutten av setningene er det to ord som uttales forskjellig fra den skrevne tekst. Avvudit (å feire) i teksten, er ávvudat i opptakene. Likeså illudit ( å glede seg) i teksten er i opptakene illudat. Dette er dialektforskjeller. Kanskje har dere andre ord i dialekten som kan brukes? Alle versene finnes i bok med CD: Šuoŋaid šaldi (Se under støttemateriell). En kan starte med å lære melodien, eller norsk eller samisk tekst. Den norske teksten kan synges, men det er ikke gjort opptak av den her. Uttale: O uttales som norsk Å. U uttales sok norsk O Ŋ uttales som NG Á som åpen A đ som the på engelsk Tema samefolkets dag o Det samiske flagget. Linker til kunnskap om flagget og mal, fargelegge flagget. o o o 14

15 o Lære navnet på fargene på samisk. Link til Tekstvedleggsamlet: Fargene på samisk. 1. Time o Hvordan er den lokale dialekten? Uttales ordene annerledes, og finnes det kanskje andre ord? o Melodien: På opptaket brukes joikestavelsene; lei o loile lo-la, lei o loi le lo. 2. time o Tekst:Start med norsk eller samisk tekst. Her er gjentakelser, og ikke mye tekst i hvert vers. o Uttale et eller to ord av gangen, rytmisk. Tromma kan støtte ordrytmen. Ok-ta-vuo-đaid sami. Gjenta. o Klapp rytmen, varier. o Leavg-gain áv-vu-di-it o Klapp rytmen o Gjenta hele setningen. Tromma kan gå rundt,elevene spiller. o Del gruppa i to: Gruppene gjentar etter hverandre. La tromma støtte rytmen. o Resten av verset kan øves inn på samme måte. o Arbeid med uttale av de samiske lydene. o Trommegruppe: La elever trene på trommerytmen til joiken. Gå til trommeopptak av Sang til samefolkets dag for å se hvordan man kan tromme til joiken. o Rytmetrening:Trom navnene på elevene: Finn grunnpulsen, med tunge og lette stavelser., eksempel; Han-ne- ma-ri-e. Hvor er de tunge og lette stavelsene? o Tren trommekomp til joiken. Link til trommeopptak til samefolkedagssang. Arbeide videre o Tren videre på joiken og bli trygg på 1. verset, og vers med joikestavelsene. o Tren på trommekompet. o Til opptreden kan en bruke flere instrumenter som keyboard og gitar. Kanskje kan elevene spille selv? Utgangspunktet er å ta i bruk egne ressurser. 15

16 Joik 4: Normo Jovvna/Personjoik til John Normo fra Kárášjohka/Karasjok. Til norsk: Berit Alette Mienna Normo Jovvna kom i slåsskamp med en bjørn en gang på 1960-tallet. En kamerat skjøt bjørnen idet Normo Jovvna holdt armen opp for å beskytte seg mot bjørnen. Skuddet gikk under armen på Normo Jovvna, og traff bjørnen. Litt spøkefullt forteller joiken; At de nå skulle bruke hulrøret(geværet) akkurat når jeg skulle gi bjørnen en på haka! Joiken har 2 vers. Den kan varieres med vers med joikestavelser og joikes om og om igjen. Man sier at joiken har ingen begynnelse eller slutt. Man joiker personen, og ikke om en person. Tekst: 1.vers samisk: Garra Leammu Jovvna... 2.vers samisk: Galge geavahit jo dan guhkes ráigeruovddi, go aiddo gáibái áigon dan stuorra guovžža geassit! 1.vers norsk: Harde Leammu Jovvna... 2.vers norsk: At de skulle bruke det lange hulrøret(geværet) akkurat i det jeg skulle gi den store bjørnen i haka! Uttale: O uttales som norsk Å. U uttales sok norsk O Ŋ uttales som NG Á som åpen A đ som the på engelsk š som sj i stasjon ž som d+š 1.Time Skape stemning rundt temaet. Lokale historier fra natur og miljø; møte mellom dyr og mennesker. Samiske myter og sagn. o Hjelpmidler: AIGI Normo Jovvna på You tube. Moderne versjon av Normo jovvna. o Fortelle historien om Normo Jovvna. Forslag til å øve inn joiken: o Trene på teksten til 1. Verset. o Link til Vedlegg 13: Innlest tekst, Normo Jovvna. o Link til Vedlegg 14: Innlest tekst, lest rytmisk, Normo Jovvna. o Link til Vedlegg 15: Opptak av joiken, Normo Jovvna. o Link til Tekstvedleggsamlet: Tekst, Normo Jovvna. 16

17 o 1.vers: Gar-ra leam-mu Jovnna. Lytt til opptaket. Gjenta mange ganger. Lytt til hverandre; lytt til uttalen av ordene. Del i grupper og joik vekselvis. o Trene på tekst og stavelsene til 1. Vers. 1. Setning:Garra leammu Jovvna, lei o lei o loi o lo-a.. 2.setning: (la) lei o loi lo lo a, la le lei o loi le lo-a. Stavelsene er en veiledning. Det må ikke være ren kopi. Del i grupper, og joik hver sin tur, joik mot hverandre. 2.time o Stavelsene: Marker første stavelse, legg litt trykk i den tunge taktdelen i hver takt i verset med joikestavelser: la armen svinge litt med, og gjerne svikt i knærne. La kroppen følge med! o Lei o loi la le lo- a. La le o lei o loi le lo a o lei o loi le lo-a, la le o lei o loi le lo-a 3. time Tromme til Normo Jovvna. Gå til trommeopptak av Normo Jovnna for å se hvordan man kan tromme til joiken. o Del i grupper hvis en ikke har nok trommer. o En gruppe, eller enkeltelever, kan også tromme til joiken. o Instruktøren/læreren må kunne dette på forhand. o Det må øves langsomt på: - Å holde tromma - Hvordan spille på tromma, hvordan bruke hånd/ fingre. - Forskjellige trommerytmer. Begynn med en enkel rytme eleven/e mestrer fort. 4. time Joik med trommer til o 1.verset + trommer. o Arbeid med pulsen, joik og trommer sammen. Arbeide videre med vers nr. 2 på samme måte. Husk at joiken stopper plutselig og brått når den er slutt. Stå gjerne og joik. 17

18 EVALUERING AV JOIKEPROSJEKTET I SIN HELHET fortie sin samiske bakgrunn, kan det være utfordrende å stå frem som same, samt jobbe med tema knyttet til samisk språk og kultur. Kurset for ansatte er derfor kommet til i prosessen og er blitt en viktig del av prosjektet. Det er gjort evalueringer underveis i Joikeprosjektet i løpet av 3 prosjektår. En av deltakerne på et kurs for ansatte i skoler og barnehager i joik og samisk språktrening, uttaler seg slik: «Joiken kan være en del av en historie. Man kan lage egne joiker også. Vi lærte ingenting på skolen. For min del handler det om å huske hvem jeg er. Jeg lærer fra barna, kan noe samisk. Vi ønsker at prosjektet fortsetter. Vi ønsker å ta det videre. Vi må skape det åpne rommet». I dette undervisningsopplegget er det de konkrete joikene som er vektlagt, men hovedfokuset for Joikeprosjektet i sin helhet er at man skal styrke arenaen for samiske barn og unge i barnehage, skole og kulturskole. Prosjektet er derfor primært for samisktalende barn, men inkluderer også norske barn. Det er i tillegg viktig å inkludere de voksne som arbeider med barna. For mange som har en fortid knyttet til det å Den inkluderende modellen regnes for en suksessfaktor i prosjektet. Dette har vært viktig når Sør Varanger kommune har gått inn for å opprette et fast samisk kulturtilbud fra 2016 i kulturskolen. Prosjektets ide er likevel ikke gjennomført. Samisk deltakelse, gjennom samisk institusjonsbygging og metodeutvikling innenfor rammen av norske skoler og barnehager er ikke ferdig. Men grunnlaget for et videre arbeid er lagt. Prosjektet har opplevd stor imøtekommenhet. Skoler og barnehager har lagt til rette for prosjektet i undervisningstida. -Hvordan synliggjøres det så at prosjektet har styrket samiske barn og unges identitet? Prosjektledelsen opplever en positiv nysgjerrighet overfor både samisk språk og kultur i møte med skoler og barnehager, både blant barn og voksne. Prosjektet bidrar til alminneliggjøring av samisk språk og kultur og samisk deltakelse. Dette mener vi igjen kan 18

19 bidra til holdningsendringer. Innsikt, kunnskap og erfaring gir trygghet. Barn kan møte det samiske med nysgjerrighet og trygghet- i stedet for uvitenhet, som igjen kan gi grobunn for mobbing og rasisme. Vi håper også at prosjektet har bidratt til å øke handlingsrommet og synliggjort samisk deltakelsen i det offentlige rom i kommunen. Disse to går hand i hand: Styrke den samiske arenabyggingen rundt sentrale verdier i samisk kultur og kunnskapsspredning - og spre generell kunnskap til flere barn og unge i skoler og barnehager. En samisk modell en inkluderende modell modell som kunne forvalte samisk kultur, på samiske premisser, innafor norske institusjoner. Variasjonen er stor innafor det samiske samfunnet i forhold til språk og kultur. Innholdet fra dette prosjektet har tatt utgangspunkt i behov og utfordringer i Sør-Varanger kommune. Prosjektet er så stort at det ikke lar seg presentere i sin helhet i denne presentasjonen. Håpet er at joikeprosjektets resultater kan vise til en ferdig modell slik at andre kommuner, hvis det er ønskelig, kan dra nytte av dette arbeidet framover. I prosessen har det kommet fram et behov for en modell som kan ivareta samisk kultur og samisk deltakelse i opplæringa. Det er en stor utfordring å administrere et prosjekt som går i 17 virksomheter. Prosjektet skal inn i samisk undervisninger, i annen undervisning og i barnehagene. Ikke minst derfor er det helt nødvendig med en modell, som også sikrer at lover og forskrifter ivaretas. Arbeidet med å stake ut kursen startet allerede 1. året i prosjektet, og ble grunnleggende viktig for i det hele tatt å kunne snakke om samisk identitetsbygging. Prosessen tydeliggjorde et stort behov for en 19