RAPPORT. Dialogmøte lokaldemokrati Fjell/Brandenga Fjell Bydelssenter Oppstart ved Merete Risan, leder politisk arbeidsgruppe s.

Transkript

1 RAPPORT Dialogmøte lokaldemokrati Fjell/Brandenga Fjell Bydelssenter INNHOLD 1. Oppstart ved Merete Risan, leder politisk arbeidsgruppe s Lokaldemokratiske erfaringer fra Fjell/Brandenga a. Om ressursmobilisering, Signe Myklebust, s. 2 diakon Fjell og Strømsø kirke b. Mobilisering til frivillig innsats, Tina Fagerhus Brodal, s. 3 leder Danvik Fjell Frivilligsentral c. Områdesatsingen på Fjell erfaringer med organiseringen, s. 4 Lillian Eilertsen, prosjektleder «Fjell 2020 mot en bedre fremtid» d. Gruppearbeid s Om forventningene til framtiden i ny kommune a. Arena Fjell, Monica Nyhus, leder Drammensbiblioteket s. 8 b. Brandenga Nærmiljøsenter, Gro Tveten, virksomhetsleder s. 9 Brandenga skole c. Gruppearbeid s Sluttord s. 11 1

2 1. Oppstart Merete Andre Risan, leder for den politiske arbeidsgruppen som jobber med prosjekt lokaldemokrati, åpnet møtet. a. Hvorfor dialogmøter Den politiske arbeidsgruppen for lokaldemokratiprosjektet, arrangerer til sammen fire såkalte dialogmøter i avgrensede områder av Ny Drammen kommune. Første møte var for hele Svelvik kommune 22. mars. 19. april var det møte på Bråta bo og aktivitetssenter om Mjøndalen i Nedre Eiker. Nå er fokuset på bydelene Fjell og Brandenga i Drammen kommune. Hensikten med disse møtene er å tilføre arbeidsgruppen kunnskap, erfaringer og synspunkter knyttet til områdets arbeid med å involvere innbyggerne, skape møtearenaer for deltakelse, styrke lokalt engasjement og innsats, og stimulere utvikling på ulike områder. Inputen fra disse og andre møteplasser skal brukes i arbeidsgruppen sitt arbeid med å fremme forslag til hvordan lokaldemokratiet skal utvikles og styrkes i den nye kommunen. b. Opplegget for møtet. Det vises til vedlagt program. Hensikten med opplegget for møtet, var å bringe fram ulike aktører sine erfaringer og synspunkter. I første del av møtet var det tre innledninger med erfaringer fra lokaldemokratiarbeid, involvering og mobilisering, i særlig grad knyttet til bydelen Fjell. I den andre delen var det to innledninger som fokuserte på forventninger og muligheter, gjennom prosjektene Arena Fjell og Brandenga Nærmiljøsenter. På bakgrunn av disse innledningene ble det gjennomført samtaler rundt bordene knyttet til noen felles problemstillinger. De seks bordene var alle sammensatt av personer fra de ulike miljøene som deltok. Representanter fra arbeidsgruppa fungerte som møteledere, og prosjektstaben med støtte fra Frivilligsentral og prosjekt Fjell 2020 var sekretærer. I pausen danset Masha Terras fra dansegruppa Kalinka. c. Hvem som deltok Følgende var tilstede; Fra den politiske arbeidsgruppen; 6 Fra administrative virksomheter i Drammen kommune; 10 Representanter for innbyggere, kulturliv, kirke, frivillighet og ungdom; 32 Fra prosjektrådmannens stab; 4 Totalt; Lokaldemokratiske erfaringer a. Om ressursmobilisering, v/diakon Signe Myklebust, Fjell og Strømsø kirke Hennes selvvalgte tittel på foredraget; «Å mobilisere på tvers av siloene» Sosiologen Robert Putnam har gjort ei analyse av det amerikanske samfunnet som også er relevant for det norske og for Fjell bydel. Bruker to sentrale begrep; Bonding - handler om sosiale bånd mellom personer med fellestrekk som samme 2

3 alder, interesser eller etnisitet. Bridging en brubyggende sosial kapital som går på tvers av likhetene. På Fjell bor det mange mennesker, mange bor tett. Tett på mennesker som de ikke opplever å ha umiddelbare fellestrekk med. Det eksisterer «siloer» mellom folk og kulturer. Det innebærer at vi trenger «bridging», for å bygge broer av tillit og nettverk over sosiale og etniske forskjeller for å etablere interessefellesskap på tvers. Det skjer ikke av seg selv! Spørsmålet er hvem som gjør denne jobben? Erfaringer med mobilisering av frivillige og samling av folk på tvers. Frivillige og menighetsrådet er sentrale i dette. Fjell kirke fikk Drammen kommunes frivillighetspris for noen år siden. Deres visjon er «Fjell kirke en møteplass for alle». Trakk frem to konkrete eksempler på lokal brobygging; - Områdesatsing Fjell - Fjell oppstart aerobic Aerobic-tilbud i Fjell kirke etablert i 2011, i samarbeid med en fysioterapeut og frivillige tilknytta Buskerud Pakistanske Kvinneforening. Fikk økonomisk støte. Fortsatt er tilbudet en sosial møteplass der kvinner på tvers av alder, religion og etnisk bakgrunn trener kondisjon og styrke. Avkastninga på den kommunale investeringen har vært god. - Nabokafeen i samspill mellom kirken, skolen, pensjonister og elever. Handler om matservering for elevene fra Galterud ungdomsskole hver onsdag og torsdag elever har fylt peisestua i kirka. Det begynte som resultat av et ønske om at folk i nabolaget skulle ha en møteplass på formiddagstid. Men det var elevene, den nærmeste naboen, som kom. Fordi Galterud skole manglet kantine! Fikk det til ved å engasjere pensjonerte lærere. De får brukt seg selv i et miljø de kjenner, og elevene får møte trygge voksenpersoner som ikke vurderer dem! Fjell trenger en velfungerende fotballklubb! «Mange vil seie at vi i Fjell bydel er heldige, vi har NEON, vi har Galterudhallen, vi har Fjell bydelsdag. Men vi treng sårt fleire møteplassar der folk møtes regelmessig, og aktivitar der foreldra følger barna sine. Dei gjer ikkje det på NEON. Vi treng ein velfungerande fotballklubb!» b. Mobilisering til frivillig innsats, v/leder Tina Fagerhus Brodal, Danvik Fjell Frivilligsentral Er en av tre frivillighetssentraler i Drammen. Eneste bydel som har en egen frivilligsentral En nærmiljøsentral skape et godt nabolag, et aktivt og inkluderende nærmiljø 111 frivillige 3

4 Flest kvinner Noe mer ungdom i det siste Fra 17 ulike land Deltagelse på slike aktiviteter er viktige for lokaldemokratiet. Det er mange som er ensomme på Fjell og mange som sliter med sin psykiske helse. Aktivitet vil være nyttig for dem. Gjennom frivillig arbeid kan man få et nettverk, man kan få erfaring som kan settes på en CV med mer. Fjell 2020 startet med Bli Med prosjektet. Det ble trykt opp en katalog der de største aktivitetene var beskrevet med kontaktinfo til tiltaket. Det er viktig å ha en fast person å henvende seg til, så alle må oppgi en kontaktperson for tiltaket. Frivilligsentralen, sammen med frivillige og Fjell 2020, oppsøkte alle leilighetene og delte ut katalogen. Man ble godt mottatt. De som gikk rundt avla positive rapporter. Det ble meldt inn ønsker om aktiviteter. Ett eksempel var ønske om badminton, som nå er en fast aktivitet i Bydelshuset. Tilbudet benyttes av innvandrerkvinner. Det er satt i gang spillkvelder for menn. Et annet tiltak er Fjellmat. Der tar alle med seg en rett, og så spiser man sammen og blir kjent med hverandre rundt en matbit. Sist gang var i går, da kom det over 20. Frivilligsentralen ønsker å fortsette med å dele ut kataloger på dørene. Dette fungerer! c. Områdesatsingen på Fjell, erfaringer med organiseringen, v/prosjektleder Lillian Eilertsen, «Fjell 2020» Fjell 2020 er en områdesatsing, og er del av flere områdesatsinger i de store byene i Norge. Prosjektet startet med forprosjekt i Hovedprosjektet startet i Hovedmål Fjell flere som er i arbeid i 2020 enn i 2010 Prosjektet har tre hovedstrategier: 1. Områdeutvikling opparbeiding av uteområder, bygging av nytt bydelshus, utvidelse av Fjell skole er eksempler på dette 2. Tjenesteutvikling Levere tjenester av god kvalitet, og at tjenestene jobber på tvers. Utvikle tjenester som treffer. Bedre helse, kvalifisering til arbeid, flere gjennomfører vg opplæring mm 3. Ressursmobilisering Gjennomført flere store medvirkningsprosesser, og unge får opplæring i å drive og lede organisert arbeid. 4

5 Organiseringen viktig Den er med på å skape en god forankring, både politisk, i rådmannens ledergruppe og ikke minst på virksomhetsledernivå slik at det kan sikres kontinuitet. Fjell er spesiell fordi det er eneste bydelen med eget: Bydelshus bibliotek helsestasjon jordmor nærmiljøkontor frivilligsentral festsal familiehjelp - klubbhus NAV- kontor Tiltak innen tjenesteutvikling: Barnehage/skole Gratis barnehage/aktivitetsskole/strukturert begrepslæring/leksehjelp/ kompetanseheving/pedagogisk ledernettverk Fritid; Neon/åpen hall/sommerferie aktiviteter/blåkkfestivalen/ung leder Helse; Bydelstjensten/familiehjelpen/depresjonsmestring Oversikt over områdetiltakene: Galterudhallen Opparbeidede uteområder Galterudhallen og Galterud skole Hundremeterskogen Ny park ved siden av Fjell bydelssenter Oppgradering av lekeplassen ved siden av Fjell bydelshus Dumpa Ny kunstgress, ny tribune og oppgradering av cricketpitch Nytt aktivitetshus under oppføring Påbygging og rehabilitering av Fjell skole Opparbeiding av uteområder ved Fjell bo og servicesenter Ressursmobilisering Viktig premiss i Fjell 2020 er at tiltakene skal leve etter at prosjektet er over. God forankring er veldig viktig. Flere tiltak er allerede overtatt av lokale aktører. Samarbeid med befolkningen på Fjell og med lokale aktører er viktig. Veien videre: Ferdigstille de pågående tiltakene. Mobilisere ressursene i befolkningen. Koordinere tjenestene og levere gode tjenester. Sikre stor grad av samarbeid og medvirkning. Sluttevaluering hvordan har tiltakene virket? Retningsvalg for Fjell 2020 etter Fjell

6 d. Gruppearbeid Med bakgrunn i dine egne erfaringer hva opplever du at man har lyktes mest med så langt? - Mange ulike vellykkede tiltak gjennom Fjell 2020 som ny kommune kan lære av. Kommunens tilstedeværelse er viktig i miljøer som på Fjell - Skolens rolle kan ikke overvurderes. Det er viktig at skolen er et møtested ikke bare fra , men fra til 22. At skolen er inviterende og imøtekommende er svært viktig. At innbyggerne opplever at skolen ikke bare er et sted for læring, men også et møtested for alle. Er et viktig integrasjonstiltak. - Brandengen den satsingen at man har fått være med inn i aktivitetsskolen, basert på inntektsregulerte priser. Veldig bra. Kjenner bydelen godt, veit at skolene har betydd mye. Skolene jobba masse ekstra for å komme behovene i møte. Viktig tilbud til en bydel hvor det er gjort mye bra. - Også barnehagen er så viktig fordi barnehagen er det første møtet med samfunnet og med mange andre barn. Det er der man lærer å forholde seg til andre. Barnehagen på Fjell har særlige utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon. I Fjell barnehage snakkes det 40 forskjellige språk. - Gratis barnehage viktig for å lære godt norsk før skolestart. Vesentlig at barna kommer inn i 2-3 års alder (av hensyn til språklæring). Gratis barnehage gjør at flere barn kommer inn i barnehage tidligere. Danner grunnlag for godt læringsløp. - Familiehjelpen. Prosjekt (mellom skole/barnehage, pp-tjenesten og barnevern) som hjelper familier med veiledning - små, nødvendige grep i hverdagen (grensesetting, få ungdom til å tro på seg selv, konfliktløsing osv.) Lavterskel, enkelt, kan ta tak i problemene veldig tidlig. Mindre stigmatiserende, og kan snu seg raskere enn barnevern og pp-tjeneste. Avlaster også disse tjenestene ved at for eksempel barnevern kan avslutte saker fordi familiehjelpen overtar. - Åpen hall (Galterudhallen) viktig tiltak. I begynnelsen var det et problem at andre klubber fra hele byen tok opp kapasiteten. - Neon noe varierende oppmøte/bruk fra ungdomstrinnet. Ungdommen kommer når det er spesielle arrangementer, festdag, jentedag, ellers mest barnetrinnet. Noe sårbart. - Fjell bydelsdag er vellykket. Flott anledning til å vise seg frem for mange. - Fotballbanen er et viktig område for Fjellbeboere. - Ønsker ikke å flytte fra Fjell. Trives her, har aldri hatt problemer her. Mange ressurspersoner på Fjell Det blir ofte undervurdert. - At det er skapt nye møteplasser, og at så mange samarbeider om å skape disse møteplassene er kjempebra! - Møtepunkter er avgjørende viktig, dette at folk kan møtes på tvers kultur og religion, i trygghet og respekt for hverandre. Kirken har vist seg å være en slik møteplass. Skolen og barnehagen er det. I tillegg er også borettslagene viktige møteplasser. Få steder kommer man så nær folk som det. - Samtidig er også idretten en svært viktig møteplass. Idretten er beviselig en viktig brobygger. Idretten har også en annen funksjon, nemlig at foreldrene 6

7 følger barna sine. Mange foreldre møter hverandre nettopp i slike settinger, gjennom barna. - Borettslagene veldig fornøyd med Fjell 2020-prosessen. Startet med noen ville arkitekttegninger. De tre arkitektprosjektene ville aldri fungert. Men det fikk i hvert fall fart på diskusjonene i arbeidsverkstedene. Men i ettertid veldig fornøyd med både prosessen og resultatene prosjektet har fulgt opp arbeidsverkstedene, ting har blitt som folk på Fjell ønsket seg. God informasjon og dialog underveis i prosessen. Det opplevdes viktig å delta på arbeidsverksteder og dialogmøter underveis i prosessen. Man ble hørt og hørte andre. - Blåkkfestivalen. Det mange glemmer, er faktisk hva man får til på Fjell. Blåkkfestivalen, for eksempel, en ungdommelig kulturfestival av, for og med unge, er en attraksjon for unge fra store deler av Østlandet. Det kommer unge helt fra Oslo når denne arrangeres. Noen er litt misunnelige for Fjell for dette. Det er feil fokus. Hver bydel må finne sin vei. At Fjell har lyktes på noe felt, bør ikke resultere i misunnelse, men heller være en spore for innsats også i andre bydeler/tettsteder. - Skiold idrettslag har vært helt fantastiske på Brandenga! - Liker at det er liv døgnet rundt! Barn leker ute hele dagen. Tyrkiske kvinner som går med gå staver om kvelden. Folk er våkne hele dagen og i aktivitet. At det skjer noe hele tiden - Satsingen på Fjell har bidratt til at flere barn er med i uorganisert aktivitet. - Det er et inkluderende samfunn. Folk kler seg som de vil. Det er lettere for dem å finne identiteten. - Har greid å skape en identitet. Man er mer fra Fjell enn man er fra Drammen. Og folk er stolte av å være fra Fjell. - Flyttet 17. maiarrangementet tilbake til skolen - FAU har jobbet med at norsk skal være språket på skolen. Det har man lykkes med. - Elever som går og sykler til skolen. - Det er hyggelig å komme til Fjell. - Det er mange barn som er oppvokst på Fjell og som har fått god utdannelse med mastre med mer. Hva har man i mindre grad lyktes med? o Har ikke lykkes med integreringen. Er ikke sammen på tvers av etnisitet. Man ser på hverandre, er ikke sammen med hverandre. Er dårlige på nettverksgrupper. Frivilligsentralen trekker ett segment, men man får f. eks ikke etniske norske kvinner med fordi mange er på jobb. o Fjell sliter fortsatt med et omdømmeproblem. Folk som bor på Fjell, trives i bydelen. Fjell-beboerne er privilegerte som har fått så mange tilbud og som nå får stor oppmerksomhet i Men dette har foreløpig ikke materialisert seg i at «etnisk norske» flytter til Fjell. Det må det gjøres noe med, kanskje gjennom en omdømmekampanje for Fjell o Man trenger et sterkt idrettslag. Åpen hall er bra, men man må ha noe med en god struktur, ikke bare drop in tilbud. o De tilbudene som finnes på Fjell mangler i bydel Brandenga. 7

8 o Mye saneringsmoden bebyggelse på Brandenga. Det må en type byutvikling til! o Brandenga har stor gjennomtrekk (50 elever kom, 50 dro) o Brandenga har fått mye mindre ressurser enn Fjell. o Politikere må finne ut hva man vil med Brandenga! «Vi får dritten», ref. utbygging av havna. Må se på området som helhet. Brandenga er ikke en bydel, er ikke definert. Har potensiale (som Grunerløkka). Ligger på baksida. Bor veldig mange barn rundt skolen, ser de aldri, fordi de ikke har noen naturlige steder å være, ikke et sosialt nett og møteplasser. o Veldig ulik boligstandard i Brandenga trenger boliger for familier og møteplasser for barn og familier. o Anne: Må være mye tydeligere tiltak på Fjell som kan videreføres i andre bydeler. Overføringsverdi. o Har ikke fått til idrettslag på Fjell, ungene må fraktes ut av bydelen. o De voksne er ikke integrert det blir grupperinger av nasjoner. Men barna leker på tvers. o Det fins turgruppe på Fjell, men de greier ikke å rekruttere med etnisk norske. Der kommer flerkulturelle kvinner. Frivillighetssentralen har en egen gruppe, og der er det kun etnisk norske. Dette er en utfordring. o En annen utfordring er deltakelse generelt i samfunnet og i arbeid. o Man gir opp foreldrene for fort. De trenger lengre oppfølging enn kanskje to år. Disse trenger oppfølging lengre. o Fortsatt mange fordommer må jobbes mer med holdninger. o Ønsker flere aktiviteter til barn - og for jenter! 3. Om forventningene til ny kommune a. Arena Fjell, v/monica Nyhus, Drammensbiblioteket Et nytt kulturhus på Fjell som skal stå ferdig høsten Skal være; o Bydelshus o Ungdomsklubb år o Frivilligsentral o Bydels- og skolebibliotek Målet med prosjektet; o Være en arena for lokalbefolkningen på Fjell o Skape møteplasser for befolkningen i alle aldre o Være en arena for felles innovasjon, opplevelser og livsmestring. o Være en arena for kompetanseutvikling og livsmestring Meråpent bibliotek, mulighet for forskjellig typer aktivitet ala lage mat, spillaktiviter med mer. Har fått inspirasjon fra Deichmanske bibliotek avdeling 8

9 Tøyen Biblo Tøyen. De ble årets bibliotek. Her henter man inspirasjon ift innredning av Arena Fjell. Man har også sett på Furuset bibliotek og aktivitetshus. Dette området ligner på Fjell. De har greid å mobilisere frivillige, og er godt brukt. Arena Fjell skal ha fasilitetene til dagens bydelshus. Det skal bli mer samlet og mer tilgjengelig! b. Brandenga Nærmiljøsenter, v/virksomhetsleder Gro Tveten, Brandenga skole Brandenga er en del av Strømsø. Brandenga har en del av de samme utfordringene som Fjell. Derfor har man valgt å satse på Brandengen nærmiljøsenter. I læringsløp Drammen har man fire forsterkningstiltak. Brandenga har fått aktivitetsskole gjennom Fjell Det er et veldig bra tiltak. Det styrker språkkunnskapen og er et inkluderingstiltak. Hva er et nærmiljøsenter? Bygg står sentralt. Man trenger nye bygg på Brandenga. Skolen er sprengt. Det er planlagt utvidelse. Det bygges hall. Skolen er gammel og moden for rehabilitering. Men det er også hva man fyller bygget med. En skole er et samlingssted. Samlingsted handler om identitet. Det er skolen som er navet på Rundtom. Det er planlagt å flytte velkostklassene til Rundtom. Det er viktig at man tenker kvalitet og attraktivt for hele befolkningen ikke bare for velkomstklassene! Det er også behov for sanering av en del boliger på Rundtom. Det som er av tilbud på Brandenga av frivillighet og tjenester, er helsesøster og idrettslaget Skiold sitt fritidstilbud. Skolen har ca. 50 elever som flytter til skolen og ca 50 som flytter ut årlig. Det er en stor rotasjon! Som påvirker læringsmiljøet. Hva kan et nærmiljøsenter inneholde: - Helsetilbud helsesøstre - Familiehjelpen - Idrett - Annen frivillighet (Kirkens bymisjon, Røde Kors) - NAV - Intro med språkkurs arbeidstrening Trenger en plan for utvikling av denne delen av Strømsø, hvordan skal dette utvikles, hvordan skal dette driftes med mer? 9

10 c. Gruppearbeid Forventninger til den nye kommunen; o Utfordringene på Fjell er verken av religiøs eller etnisk art, det handler mer om sosiale problemer og såkalt sosial reproduksjon, dette at Nav-avhengige foreldre får Nav-avhengige barn, at foreldre som ikke kan norsk ikke blir ordentlige foreldre for sine barn fordi de mangler veiviserrollen i det norske samfunnet, osv. Dette sier noe om hvor utrolig viktig skole og utdanning er, og bevissthet rundt dette. o Viktig å etablere idrettstilbud på Fjell (viktig som aktivitetstilbud for barn, og for foreldrenettverk) o Viktig å ha fokus på tidlig innsats og forebygging. Dagens system er lagt opp for å reparere når skaden allerede er skjedd. Dreining av fokus fra reparasjon til forebyggende arbeid vil fordre dobbelt system i en overgangsperiode. o Brandenga. Forventning om å løfte bydelen ut av skyggenes dal. Skal være like spennende og attraktivt å bo for alle. Ønsker grøntområder og samlingssteder. Ønsker at det ikke blir noen steder i denne nye kommunen som ikke blir tatt med. Utfordringer: konkurrere om den summen om penger som er så stor som den er. o Det kan ikke være ett prosjekt (som Fjell 2020) på hver tue. Byen er for liten til det. o Nye Drammen kan dra nytte av erfaringene på Fjell og ha et områdefokus for hver bydel. o Brandenga Nærmiljøsenter kan ikke bare driftes av skolene og frivillige. Hvorfor kommer ikke foreldrene, hvorfor kommer bare de samme hver gang? Å forstå mekanismene, få folk til å tenke at det er bra å være med, at du får noe. Og det at det betyr noe for ungene. Skolene er taperne på frivilligfeltet: Hvorfor bidrar forelder mer i fotball enn skole? Vi trenger samarbeid på kryss og tvers med alle sånn at vi mobiliserer. o Nye kulturhus i begge bydelene gir mange muligheter, må utvikles konsepter. Enklere å stimulere til frivillighet når det blir nytt kulturhus o Flere må ut i arbeid. Må skaffes flere arbeidsplasser. o Få flere gode rollemodeller og forhindre at fattigdom går i arv o Jobbe med flere møteplasser der man møtes på tvers av religion, etnisitet- Fjell kirke og DNT har noen gode tiltak o Kolonihage kan være et godt tiltak. Tiltak der man kan lære av hverandre. Man kan ha konkurranse største agurk med mer. Man kan kanskje selge avlingen sin til hverandre, eller på en festival. o Må gi folk mestringsfølelse o Mange barn har for lite norsk språkpraksis utenfor skolen, noen er på koranskole, andre snakker på tvers av språk. Man trenger gode språkmodeller. Veldig mange får lærevansker på skolen fordi de ikke har gode nok norskkunnskaper. Det bunner i for lite språktrening. Det er viktig å balansere morsmål og norsk. 10

11 o Lærenormen vil bidra til at Bragernes skole blir toppet med lærere, og Fjell vil få færre. Dette er ikke bra, da Bragernes ligger på toppresultater på nasjonale prøver allerede. o Det trengs svømmeundervisning for voksne. Det er for dyrt for en familie å dra på Drammensbadet. Bør har flere svømmebassenger. Må ha ett på Fjell. Det har vært stort tap. o Rollemodeller og sosial mobilitet. o Bydelshuset burde ha flere ansatte med flerkulturell bakgrunn. Det er lettere for dem å få med seg folk med innvandrerbakgrunn. 4. Sluttord Dialogmøtet for Fjell/Brandenga var planlagt og ble gjennomført i nært samarbeid med prosjektleder Lillian Eilertsen i prosjekt «Fjell mot en bedre framtid», og Tina Fagerhus Brodal, leder av Danvik-Fjell Frivilligsentral. Det var lagt til rette for et veldig godt dialogmøte, med god deltakelse, god regi, servering, fine innledninger og et utmerket kulturinnslag ved Masha Terras i dansegruppa Kalinka. En stor takk til Lillian og Tina! Som denne rapporten viser, fikk den politiske arbeidsgruppen for lokaldemokratiprosjektet med seg mye nyttig informasjon og mange spennende innspill. Det er mye å ta med seg inn i den nye kommunen både fra Fjell og Brandenga, som andre kan lære av! Arbeidsgruppen har lagt opp til en rekke informasjons- og dialogmøter med ulike miljøer for å skaffe frem et best mulig og felles erfaringsgrunnlag, knyttet til medvirkning, engasjement, utvikling og demokrati i kommunesektoren i Norge og litt i Danmark. Dette for å ha et best mulig grunnlag å vurdere ut i fra når de skal utvikle og fremme sin anbefaling til hvordan lokaldemokratiet skal tas vare på og videreutvikles i nye Drammen kommune. Fra alle disse møteplassene vil det bli lagd rapporter, som skal tjene følgende formål; a. Gi hele arbeidsgruppen en oversiktlig og etterrettelig tilbakemelding, egnet til bruk i det videre arbeid. Det er kun erfaringer, vurderinger og innspill fra deltakerne som formidles. b. Gi dem som har medvirket kunnskap om det som arbeidsgruppen tar med seg fra møtet til den videre prosessen. c. Gi andre interesserte (administrasjon, politikere, brukere og innbygger) mulighet for innsyn i de prosesser som pågår. På bakgrunn av disse rapportene vil det bli utarbeidet en sluttrapport, som samler opp hele kunnskaps- og erfaringstilfanget, og hvor det også vil gjøres vurderinger og analyser ut fra dette materialet. Denne skal alle involverte også få tilgang til, og den gjøres offentlig tilgjengelig Kjell Ove Johansen rådgiver 11