BYBANEN BT4 SENTRUM FYLLINGSDALEN

Transkript

1 BYBANEN BT4 SENTRUM FYLLINGSDALEN Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Ingrid Torsnes Postboks Bergen Brev Oppdragsnummer Dato Filnavn D01_012_rap_Mil_A10 Søknad om utslipp av byggegrops- og tunneldrivevann Fløen_00001 I byggetrinn 4 av Bybanen i Bergen kommune, heretter kalt BT4, planlegges det for driving av tunnel (kalt Haukelandstunnelen) fra Fløen, under Haukeland sykehus og til Kronstad. Det planlegges at tunnelen skal drives både fra Fløen og fra Kronstad. I tillegg skal det etableres en cut&cover-løsning i parsellhagen i forkant av tunnelpåhuggsområdet. Denne entreprisen er kalt D12 i bybaneprosjektet. Bybanen Utbygging søker med dette om midlertidig utslipp av renset anleggsvann til Store Lungegårdsvannet, for byggegrops- og tunneldrivevann på Fløensiden av tunnelen. På Kronstadsiden vil det bli søkt om påslipp til offentlig VA-anlegg i egen søknad til VA-etaten i Bergen kommune, og omtales ikke videre i denne søknaden. Haukelandstunnelen er ca m lang, og det er under planlegging for driving både fra Fløen og fra Kronstad, men lengdefordelingen er per dags dato ikke endelig bestemt. Maksimal tunneldrivelenge fra Fløen er foreløpig estimert til 440 meter. Det omsøkes derfor utslipp til Store Lungegårdsvannet for renset tunneldrivevann, og for byggegropsvann på Fløensiden, for både driving av 440 meter tunnel og for cut&cover løsningen ved Fløen. Det omsøkes å midlertidig slippe ut inntil 60 l/s renset byggegrops- og tunneldrivevann i en periode med antatt varighet på 30 måneder/2,5 år, med planlagt anleggsoppstart Utslippsmengde vil blant annet avhenge av nedbørsintensitet, innlekkasjevann, drivemetode, antall timer tunneldriving per dag, og vil i hovedsak være mindre enn 60 l/s. Planlagt utslippspunkt i Store Lungegårdsvannet vil ligge innenfor dobbel siltgardin, på kote minus Tiltaket er en del av Bybanen Utbygging sitt byggetrinn 4 (BT4), fra sentrum til Fyllingsdalen, og ligger innunder vedtatt reguleringsplan for delstrekning 1, Nonneseter-Kronstad, med saksnummer Det vises også til relevant informasjon i Bybanen Utbygging sine søknader, samt tillatelser fra Fylkesmannen, for følgende andre, nærliggende anleggsarbeider i BT4: D06 - Utfylling over forurensede sedimenter i sjø i Store Lungegårdsvann, tillatelsesnummer T, datert D07 - Utslipp av byggegropsvann for etablering av kulvert for kryssing under Bane Nor sitt spor i Fløen, tillatelsesnummer T, datert D07 Godkjenning av tiltaksplan forurenset grunn, kommunens saksnr /10, datert Analyseresultater fra prøvetaking av jord i området der det skal etableres byggegrop for cut&cover, samt påhuggsområde for tunnel, viser at det ikke er påvist forurensede masser, og det vil dermed ikke bli utarbeidet egen tiltaksplan for gravearbeidene. Forurensede masser i tunnelportalområdet, der den forberedende D07- entreprisen er lokalisert, ved kryssing uttrekksspor Fløen, vil bli håndtert og sanert av D07-entreprisen, før D12- Side 1 av 17

2 entreprisen starter sine arbeider. Entreprisen med kryssing av uttrekkspor Fløen, er en forberedende entreprise, for å gjøre klart til bygging av Haukelandstunnelen i D12. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til krav gitt i forurensningsforskriften 36. Søknaden inneholder forslag til måleprogram, miljørisikovurdering, samt kompenserende tiltak for å hindre uakseptert forurensing til Store Lungegårdsannet. Side 2 av 17

3 1. Innhold Brev Innledning Bakgrunn for søknad 4 3. Om prosjektet Generelt Cut&cover og tunneldriving Koordinering mot utfylling i Store Lungegårdsvann Om anleggseier Varighet av anleggsperioden Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier Brukerinteresser Rekreasjon Naboer 7 4. Innhold i vann i byggegrop cut&cover og for tunneldriving Geologiske forhold i byggegrop og i tunnel Resultater fra geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser Bergart i byggegrop og der det skal etableres tunnel Vannkvalitet i byggegrop og i tunneldrivevann Generelt Nitrogenforbindelser ph Suspendert stoff Organiske miljøgifter Tungmetaller Vannkvaliteten i vann fra riggområde Beregnede vannmengder fra byggegrop cut&cover og tunneldriving Innlekkasjevann fra løsmasser mot spunt og fra fjell i byggegrop Overflate- og regnvann i byggegrop Tunneldrivevann og innlekkasjevann i tunnel Omsøkte vannmengder til utslipp Håndtering av anleggsvann Behandling av anleggsvann før utslipp Rensing av vann fra byggegropcut&cover og tunneldriving Kontroll og overvåking Varslings- og beredskapsplan Miljøoppfølgingsplan Miljørisikovurdering av utslippet Generelt Resipienten Effekter av utslippet Konklusjon miljørisikovurdering Utslippskrav, overvåking og rapportering Referanser 16 Side 3 av 17

4 2. Innledning 2.1. Bakgrunn for søknad I byggetrinn 4 av Bybanen i Bergen kommune, heretter kalt BT4, planlegges det for tunneldriving fra Fløen, under Haukeland sykehus-området, og til Kronstad. Det planlegges at tunnelen skal drives både fra Fløen og fra Kronstad. I tillegg skal det etableres en cut&cover-løsning i parsellhagen i Fløen, i forkant av tunnelpåhuggsområdet. Bybanen Utbygging søker med dette om midlertidig utslipp av renset anleggsvann til Store Lungegårdsvannet, for byggegrops- og tunneldrivevann på Fløensiden. På Kronstadsiden vil det til informasjon bli søkt om påslipp til offentlig VA-anlegg i egen søknad til VA-etaten i Bergen kommune, og omtales ikke videre i denne søknaden. Denne søknaden er utarbeidet i henholdt til krav gitt i forurensningsforskriften 36, og der relevant informasjon fra søknader og tillatelser fra henholdsvis Jernbaneverkets prosjekt med utslipp av tunneldrivevann og anleggsvann fra etablering av Ulrikstunnelen [1] og [2], og Bybanen Utbygging sine prosjekter med utfylling i Store Lungegårdsvann [3] og [4], og kryssing under uttrekkspor i Fløen, [5] og [6], er benyttet som grunnlagsmateriale. 3. Om prosjektet 3.1. Generelt Det skal i en forberedende entreprise etableres kulvert for kryssing under Bane Nor sitt eksisterende uttrekksspor i Fløen, for å klargjøre for cut&cover og tunneldriving. Tunnelportalområdet ligger like øst for Møllendalsveien 69, og dagens Kronstad-spor skal være i drift under anleggsarbeidene, med unntak av en kort periode med omlegging fra eksisterende spor til midlertidig. Det er planlagt for oppstart av anleggsarbeidene for D07-entreprisen 01.mars 2018, med en estimert anleggsperiode på 9 måneder. Det er i egen søknad til Fylkesmannen omsøkt [5] og gitt tillatelse til [6] utslipp av byggegropsvann for denne entreprisen. Den forberedende entreprisen skal avsluttes før anleggsstart av hovedentreprisen, med å etablere tunnelen videre i en cut&cover-løsning i parsellhagen i Fløen, og videre under Haukeland Sykehus, der det skal etableres underjordisk holdeplass. Fra Haukeland holdeplass skal tunnelen gå videre til Kronstad. Denne søknaden omhandler utslipp av renset byggegropsvann fra cut&cover i parsellhagen, og tunneldrivevann for den delen av tunnelen som eventuelt blir drevet fra Fløen. Figur 1 viser kartutsnitt med området for planlagt cut&cover, som går videre i tunnel til Haukeland Holdeplass, markert med rød firkant, mens figur 2 viser plassering av cut&cover og tunneltrasé. Figur 1. Kartutsnitt med omtrentlig plassering av anleggsområde markert med rød firkant (Kartkilde: finn.no). Side 4 av 17

5 Figur 2: Illustrasjon av planlagt trasé gjennom cut&cover-løsning i Parsellhagen, og videre i tunnel opp til Haukeland holdeplass, og videre i tunnel til Kronstad. Kilde: Sweco SMART-modell Cut&cover og tunneldriving I parsellhagen i Fløen skal det etableres en cut&cover-løsning. Det vil si at løsmasser fjernes, det blir satt opp tett spunt rundt byggegrop og sålen til byggegropen blir sprengt ned i fjell. I byggegrop blir det etablert en kulvert, og når kulverten er ferdig bygget blir løsmasser lagt tilbake over kulverten og parsellhagen reetablert. Kulverten er planlagt til å være ca. 140 meter lang. Videre blir det drevet konvensjonell tunneldriving i fjell, fra cut&cover og videre til Haukeland holdeplass. Maksimal lengde for tunneldriving fra Fløen-siden er foreløpig antatt å være 440 meter Koordinering mot utfylling i Store Lungegårdsvann Det pågår utfylling i Store Lungegårdsvannet i regi av Bybanen Utbygging. Banetrasé skal gå i eksisterende park, mens det skal etableres nytt parkområde, på det nye landarealet på utsiden av trasén. Utfyllingen kommer til å pågå estimert til våren For å hindre spredning av forurensede sedimenter i Store Lungegårdsvannet under utfyllingsprosjektet er det etablert dobbelt siltgardin utenfor tiltaksområdet, og det pågår overvåking ved hjelp av to turbiditetsmålere. Planen er å slippe ut renset anleggsvann fra Fløen innenfor siltgardinsystemet. På grunn av at utfylling skjer parallelt med utslipp må utslippspunktet koordineres mot utfyllingen, og plassering av utslippspunkt kan endres underveis i anleggsperioden. Plassering av utslippspunktet er per dags dato ikke bestemt, men er under prosjektering, basert på at det skal ligge innenfor den doble siltgardinen, og at det skal slippes ut på mellom kote minus i Store Lungegårdsvannet. Side 5 av 17

6 3.3. Om anleggseier Bybanen Utbygging er tiltakshaver og anleggseier for prosjektet. Kontaktinformasjon til selskapet er vist i tabell 1. Tabell 1. Firmapresentasjon. Organisasjon Oranisasjonsnummer Bybanen Utbygging MVA Postadresse Postboks 7900, Hordaland Fylkeskommune, 5020 Bergen Besøksadresse Fakturaadresse Kontaktinformasjon Fjøsangerveien 50C, 5059 Bergen Hordaland Fylkeskommune, fakturamottak postboks 7910, 5020 Bergen. Ref.nr.: D0100, kontaktperson Oddbjørn Gule. Bybanen Utbygging ved vakttelefon Telefon E-post bybanen.utbygging@hfk.no 3.4. Varighet av anleggsperioden Det er planlagt for oppstart av anleggsarbeidene Estimert anleggsperiode er 30 måneder/2,5 år Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier Området Nygårdstangen og Store Lungegårdsvannet inneholder ingen sårbare eller prioriterte naturtyper og arter. Det er ikke registrert viktige biotoper i eller i nærheten av Store Lungegårdsvannet [3]. Bassenget er anoksisk og vil tidvis være tilnærmet fritt for liv. Etter en bunnvannsutskiftning vil organismer kunne etablere seg for en periode inntil oksygenet er brukt opp. Det foreligger informasjon om at det går opp sjøørret, laks, røye og stingsild i Møllendalselven [3] og at det kan observeres fisk (torsk) i Strømmen (sørvest i Store Lungegårdsvannet). Ingen av disse er klassifisert som lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige i Naturbase.no. Det er gjort mange observasjoner av sjøfugl på Store Lungegårdsvannet [3]. Det er flest observasjoner av sjøfugl utenom hekketid. Mange av sjøfuglene står på rødlisten. Fiskemåke og makrellterne er de artene som er observert i hekketiden, og de kan trolig hekke i området rundt Store Lungegårdsvannet. Det er ikke ventet at disse blir påvirket negativt av tiltaket Brukerinteresser Det er identifisert følgende brukerinteresser knyttet til planlagt utslipp av renset anleggsvann fra Fløen til Store Lungegårdsvannet: Rekreasjon Naboer Side 6 av 17

7 Rekreasjon Det er kjent at området ved Store Lungegårdsvannet er mye i bruk av innbyggerne i Bergen. Det er i dag en midlertidig begrensing på bruken av Store Lungegårdsvannet, både av parkarealet langs nordøstre del av vannet, samt av selve vannarealet i området utenfor parken. Begrensingen skyldes Bybanen Utbygging sin utfylling, for å etablere nytt parkareal, for å erstatte der banen er planlagt at skal gå, på eksisterende land langs dagens strandlinje. Tiltaket vil dermed ikke ha påvirkning av bruken av Store Lungegårdsvannet da utlippspunktet vil være under vann, og innenfor siltgardin der det allerede foregår anleggsarbeid i form av utfylling Naboer Endelig plassering av utslippspunktet i Store Lungegårdsvannet er under prosjektering, og planlegges lagt på Bergen kommune sin eiendom, med gards-og bruksnummer 166/1676, markert med gult i figur 3 nedenfor. Trasé for utslippsledning, fra punpesynk i byggegrop, frem til utslippspunkt er under prosjektering og enda ikke avklart, men tabell 2 viser tilstøtende eiendommer der det er mulig at vannledning kan bli lagt. Det vil innhentes tillatelse hos grunneier(e) før utlegging av ledningen. Tabell 2. Eiendommer ved utslippspunktet. Eiendom Eier Andre opplysninger 166/1676 Bergen kommune Sjøområdet det utslippspunktet ligger 163/24 Bergen kommune Eiendom ved Draugen båtlag 163/25 Bergen Tomteselskap AS Eiendom vest for Draugen båtlag 163/23 Statsbygg Eiendom i Møllendalsveien 69 Figur 3. Kartutsnitt som viser eiendom for aktuelt utslippspunkt (markert med gult), samt tilstøtende eiendommer, der det er mulig at utslippsledning vil bli lagt. Kilde: Side 7 av 17

8 4. Innhold i vann i byggegrop cut&cover og for tunneldriving 4.1. Geologiske forhold i byggegrop og i tunnel Resultater fra geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser Golder Assosiates har på vegne av Bybanen Utbygging gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i parsellhagen [7], se resultater vist i figur 4. Løsmasser i og ved parsellhagen består av et tynt lag matjord over antatt stedegne masser av sand og silt over bergensleire. Det ble ikke observert tegn til forurensing i massene under feltarbeid. Det er ikke påvist konsentrasjoner over normverdier (tilstandsklasse 1, rent), foruten i prøvepunkt S31 (utenfor parsellhagen) hvor det er påvist oljeforbindelser tilsvarende tilstandsklasse 5 fra 1-1,5 m, og tilstandsklasse 3 i dybden 1,5 1,8 m. Massene over og under er rene (tilsvarende tilstandsklasse 1). Påvist forurensing kan skyldes et lokalt drivstoffutslipp, da prøvepunktet er lokalisert langs veien og tilknyttet en gammel garasje. Det vurderes ut fra dette at løsmassene i parsellhagen kan betraktes som rene og disponeres fritt, gitt at det ikke påtreffes uforutsett forurensing. Gjennomførte geotekniske undersøkelser i og rundt parsellhagen, viser at dybden til fjell varierer mellom ca m. Løsmasser i byggegrop i parsellhagen skal graves av, og det skal sprenges ned til, og i, fjell, slik at hele sålen i kulverten utgjør fjell. Figur 4 viser analyseresultater fra prøvetaking i parsellhagen, mens figur 5 viser prøvetakingspunkter med tilstandsklassifisering. Figur 4. Analyseresultater hentet fra Golder Assosiates sin rapport [7]. Side 8 av 17

9 Figur 5. Oversikt over prøvetakingspunkter i parsellhagen hentet fra rapport av Golder Assosiates [7] Bergart i byggegrop og der det skal etableres tunnel Bergarten det skal sprenges i, for å etablere byggegrop og videre tunnel, er mylonittgneis [8]. Tester utført i forbindelse med Bane Nor sitt anlegg, for etablering av tunnel i samme område, viser at mylonittgneisen består av mineralene kvarts, plagioklas, glimmer og feltspat [9]. Det er ikke kjent at det er miljøutfordringer knyttet til mylonittgneis. Side 9 av 17

10 4.2. Vannkvalitet i byggegrop og i tunneldrivevann Generelt Det vil komme et bidrag fra overflatevann i form av regnvann og tilrenning av overflatevann inn i byggegrop. Bidraget vil variere med nedbørsmengder. Lekkasjevann fra bergmassene i byggegrop, og i tunnel, er i utgangspunktet rent vann, men dette vannet blandes hhv. med byggegropsvann og produksjonsvann som benyttes til tunneldriving, og kan på den måten påvirkes. Tunnelvannet vil bestå av en blanding av produksjonsvann, som er vann fra boring for sprengning, samt spyling av røysa (etter sprengning), og vann som lekker inn i tunnelene fra berget rundt (innlekkasjevann). Mengden av lekkasjevann i tunnelvannet kan variere avhengig om det påtreffes svakhetssoner undervegs. Kvaliteten på tunneldrivevannet vil følgelig også variere i anleggsperioden, på grunn av varierende mengde innlekkasjevann som fortynner produksjonsvannet. I etablering av byggegrop er det i hovedsak innhold av suspendert stoff og eventuelt organiske forbindelser og alifater fra anleggsmaskiner som påvirker vannet, mens i drivefasen av en tunnel vurderes følgende parametere å være mest sentrale når det gjelder innhold i anleggsvannet: Suspendert stoff (SS) ph Tungmetaller Organiske forbindelser og alifater Tot-N (NH 4 og NH 3) - totalt nitrogennivå Nitrogenforbindelser Forurensing i form av nitrogenforbindelser ved sprengningsarbeider er knyttet til andel uomsatt sprengstoff som blir igjen i massene etter detonering. Andelen av uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere og generelt søl under blanding. Gode rutiner i anleggsfasen kan bidra til å redusere nitrogeninnholdet i vann som slippes ut fra tunneldrivingen. Type sprengstoff (patronert sprengstoff, slurry mm.) er ikke avklart. I Bybanen Utbygging sin tillatelse til utfylling i Store Lungegårdsvannet [4] er til informasjon innhold av sprengstoffrester, i samråd med Fylkesmannen, vurdert å ikke være nødvendig å kvantifisere da massene skal fylles ut i sjø og ikke i en følsom ferskvannsresipient, som ofte er en større utfordring med hensyn på sprengstoffrelaterte stoffer som nitrogen/ammonium. Bidraget av nitrogenforbindelser fra anleggsvannet vurderes også som lite, sammenlignet med bidraget fra utfyllingsmassene ph Tunnelvann har ofte høy ph i perioder, pga. forbruk av store mengder sementprodukter, både til injeksjon og til sprøytebetong. Sprengningsarbeidene med bruk av slurry fører til tunnelvann med ammoniumnitrat (NH4NO3). Uomsatt/udetonert sprengstoff inneholder ca. lik del ammonium- og nitratforbindelser. Kombinasjon av høy ph og ammoniumnitrat fra sprengstoff/slurry kan føre til dannelse av ikke-ionisert ammoniakk (NH3), som er akutt giftig for vannlevende organismer, men har ingen påvist langtidseffekt [10]. Det er ikke uvanlig at ph kommer opp i 10-12,5 rett etter bruk av sprøytebetong [1]. Det antas at ph i utslippet raskt vil nøytraliseres i den sjøresipienten da sjøvann generelt har god bufferkapasitet mot endringer i ph [1]. Leverandør av sprøytebetong er ikke avklart, men når leverandør foreligger kan produktdatablad fremskaffes. Plastfiberarmering skal ikke benyttes i betong, kun stålfiber kan benyttes som armering [11]. Side 10 av 17

11 Suspendert stoff Lekkasjevann fra fjellet i byggegrop er i utgangspunktet rent, men dette vannet vil blandes med både grunnvann fra løsmasser som kan inneholde partikler og overflatevann fra området. Steinstøv som dannes fra sprengningen, for etablering av byggegrop, vil gi vann som inneholder suspendert stoff. Driving av tunnel vil kunne generere store mengder partikler og tunnelvannet vil i perioder ha høyt innhold av suspendert materiale i form av blant annet steinstøv fra boring og sprenging Organiske miljøgifter Det er ikke påvist forurensinger i løsmassene der byggegrop skal etableres, slik at et bidrag fra omkringliggende løsmasser kan utelukkes, forutsatt at det ikke påtreffes uforutsette forurensinger. Byggegrops- og tunnelvann kan også bli forurenset av søl fra drifts- og vedlikeholdsmidler, som spillolje, diesel og rensemidler fra anleggsmaskiner Tungmetaller Berggrunnen i området vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra drivefasen. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil det kunne være forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller Vannkvaliteten i vann fra riggområde Det ventes ikke store vannmengder fra riggområdene. Spylevann fra vaskeplass kan inneholde olje. Det skal ikke skje ukontrollert avrenning direkte fra riggområde til omgivelser. 5. Beregnede vannmengder fra byggegrop cut&cover og tunneldriving 5.1. Innlekkasjevann fra løsmasser mot spunt og fra fjell i byggegrop Vannmengden i løsmassene er avhengig av type masser, lagdeling og grunnvannsgradienter. Beregninger av grunnvannstrømning i løsmassene gjennom parsellhagen [12] viser at vannmengden som renner mot oversiden av spunten varierer fra 6,5-10,7 l/s, avhengig av helningen på terreng/vannspeil. Det skal etableres tett spunt i byggegrop, for blant annet å hindre innlekkasjevann mot spunt, fra løsmasene og fjellet rundt. Erfaringsmessig kommer det et bidrag av innlekkasjevann fra løsmassene mot spunt, selv om spunten skal være tett. Tett spunt hindrer i stor grad innlekkasje fra løsmasser, men det antas at det oppstår 10 % innlekkasje av grunnvann mot spunt. Dette utgjør anslagsvis maksimalt ca. 1,1 l/s. I tillegg er det kalkulert med en innlekkasje fra grunnvann i fjellet i byggegrop, til gjennomsnittlig 0,3 l/s [12]. Til sammen utgjør dette ca. 1,4 l/s innlekkasje, fra løsmasser ved spunt og fra fjell i byggegrop Overflate- og regnvann i byggegrop Det vil komme et bidrag fra overflatevann i form av regnvann og tilrenning av overflatevann inn i byggegrop. Areal av byggegropp i parsellhagen er beregnet til 3 000m 2, samt at det er beregnet avrenning for antatt m 2, for arealer som får tilrenning mot lavpunktet i byggegropen. Regnintensitet er beregnet med bakgrunn i 2 års gjentaksintervall med 5 minutters varighet, noe som gir maksimalt vann til byggegrop på 50 l/s. Det er brukt en avrenningskoeffisient på 0,9. Beregningene forutsetter ikke tilkomst til byggegrop, annet enn inn fra kulvert etablert (av D07-entreprisen) under uttrekksporet til Bane Nor. Side 11 av 17

12 5.3. Tunneldrivevann og innlekkasjevann i tunnel Tunneldrivevann vil bestå av en blanding av produksjonsvann i forbindelse med boring og sprengning av tunnelen, og vann som lekker inn i tunnelene fra berget rundt (rent innlekkasjevann). I tillegg kan det komme et bidrag fra overflatevann i form av regnvann fra omgivelsene rundt. Det kan ikke utelukkes bidrag også fra antatt overflatevannpåvirket grunnvann i påhuggsområdet. Slikt overflatevann og eventuelt overflatevannspåvirket grunnvann, kan inneholde en del mineralske partikler og stoffer fra henholdsvis løsmasser og anleggsaktiviteter i påhuggsområdet. Innlekkasje til tunnelen, av grunnvann fra omliggende berg, avhenger av geologiske forhold, tettekrav og effektiviteten til tettingen av tunnelen ved injeksjon. I tillegg vil vannmengden avhenge av utstyr og metoder som brukes, og tunnelprofil (størrelse og utforming). Mengdene av innlekkasjevann er minst ved oppstart av anlegget, og vil øke etter hvert som tunnelen blir lengre. Krav til spesifikk innlekkasje varierer mye, og det er sårbarheten til naturen over tunneltraséen, og risiko for grunnvannssenking mhp. setninger på bebyggelse over tunnelen som er dimensjonerende. Det skal i utgangspunktet ikke lekke inn mer i anleggsfasen enn i permanent fase. Krav er normalt strengere under tettbebygde strøk, og ved liten fjelloverdekning. Dersom innlekkasjer påtreffes uventet, kan det oppstå høyere innlekkasjer over en begrenset periode, inntil tettingstiltak er truffet. Det vil sannsynligvis være nødvendig med systematisk sonderboring og injeksjon over enkelte strekninger, for å tilfredsstille krav til innlekkasje [13]. Stipulert gjennomsnittlig innlekkasjemengde fra Kronstad til Haukeland stasjon er 10 l/min pr 100 m tunnel i permanentfase (etter at tetthetskrav er oppnådd). Det tilsvarer ca. 0,8 l/s for driving av 440 m tunnel. Dette er brukt i de videre beregningene. Vannforbruket under boring og spyling/utlasting omtales som produksjonsvann. Vannmengden på en borerigg ligger vanligvis på l/min. For å drive tunnelarbeid må en borerigg tilføres vann for å fjerne borkaks og kjøle maskinelt utstyr. Nyere borerigger er mer effektive, men da er vannbehovet større, opp mot 400 l/min for en firebomsrigg [10]. Driftstiden på en borerigg kan variere, avhengig av antall skift som jobber. Type borerigg eller begrensninger i drivetid er ikke fastsatt. Det er derfor videre i beregningene benyttet 400 l/min, som tilsvarer ca. 7 l/s vannforbruk Omsøkte vannmengder til utslipp Behov for mengde renset anleggsvann det søkes om vil kunne variere basert på nedbørsmengder, innlekkasjevann, produksjonsmetode, antall timer produksjon på en dag etc. Det omsøkes derfor maksimalt utslipp 60 l/s, se tabell 3 nedenfor. Det kan med andre ord kan være variasjoner i de ulike parameterne for vannmengder gjennom anleggsperioden. Mengdene angir maks behov for utslipp. Tabell 3. Oversikt over beregninger for byggegroposvann, innlekkasjevann fra fjellet både i byggegrop og i tunnel, samt overflatevann i byggegrop fra regnvann og omgivelsene rundt. Type drift Varighet Beregnet innlekkasje fra løsmasser/fjell til byggegrop (l/s) Vann fra byggegrop cut&cover og tunneldriving 2,5 år / 30 måneder Maks beregnet bidrag fra overflatevann/ regnvann (l/s) Bidrag mengde tunneldrivevann (l/s) Beregnet innlekkasje fra fjell til tunnel (l/s) Maks behov for utslipp til Store Lungegårdsvannet (l/s) 0, ,8 60 l/s (opprundet) 5.5. Håndtering av anleggsvann Det vil i byggegropen til cut&cover bli etablert en pumpesynk, for å samle opp vannet både fra byggegrop og fra tunneldriving. Vannet blir renset før det blir pumpet og ført videre i ledning, til utslipp innenfor siltgardiner i Store Lungegårdsvannet. Ledningstrasé for føring av vannet fra pumpesynk til utslippspunkt, er under prosjektering. Side 12 av 17

13 6. Behandling av anleggsvann før utslipp 6.1. Rensing av vann fra byggegropcut&cover og tunneldriving Vann fra både byggegrop og tunneldriving vil bli renset før utslipp. Anleggsvannet skal gå via sedimentasjonsbasseng og olje-/slamavskiller før utslipp i Store Lungegårdvannet. Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og skal ivareta krav om å redusere mengde suspendert stoff (SS) og oljeinnhold til et akseptabelt nivå (under visse grenseverdier). Det skal utføres jevnlig kontroll av slamnivået i anlegget, for å unngå for stor belastning på anlegget. Tømming og rengjøring utføres ved behov. Slam/restprodukt skal levert til godkjent mottak. I olje/slamutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfellet, skal utskilleren ved behov tømmes for olje, som videre skal behandles som farlig avfall. Det vil bli stilt krav til entreprenøren om å dimensjonere renseanlegget slik at renseeffekten blir tilstrekkelig, for å få redusert partikkelinnholdet i vannet, og eventuelt oljeinnholdet, til et akseptabelt nivå Kontroll og overvåking Renseanlegget overvåkes for å hindre overbelastning og sikre kvaliteten på utslippsvannet. Det skal tas ukeblandprøver (prøver fra hver ukedag som blandes sammen), hver uke, til analyse for suspendert stoff. Rutinemessige, visuelle observasjoner i anlegget vil også gi god og umiddelbar informasjon, når det gjelder suspendert stoff og eventuelt olje. Nitrat (NO3) og ikke-ionisert ammoniakk (NH3) er ikke tatt med i måleprogrammet, da utslipp av vannet går til Store Lungegårdsvannet og i sjø. I samsvar med tillatelsen til foreløpig utslipp til Bybanen Utbygging, for den forberedende entreprisen, med kryssing under uttrekksporet til Bane Nor i Fløen [6], foreslås måleparametere og grenseverdier, for kontroll og overvåking av utslippsvannet fra anleggsdriften, som vist i tabell 4. Målepunkt skal være etter renseanlegg og før utslipp i Store Lungegårdsvannet. Tabell 4. Oversikt foreslått måleprogram med grenseverdier og måletidspunkt. Parameter Konsentrasjonsgrense Måletidspunkt Suspendert stoff (SS) < 200 mg/l Ukeblandprøver (delprøve mandag-fredag) Totale hydrokarboner < 10 mg/l Ukeblandprøver (delprøve mandag-fredag) I tillegg, for å generelt begrense mengden av forurensningsstoffer som kan følge anleggssvannet, skal entreprenøren følge visse forhåndsregler i forbindelse med anleggsarbeidene: Systematisk vedlikehold og ettersyn av maskinparken. Sikring av arealene der det foregår eventuelt vedlikehold og ettersyn av maskiner. Påfylling av drivstoff og vedlikehold av maskiner skal eventuelt skje på områder med tett dekke og kontrollerte avrenningsforhold. Søl ved sprenging og alle anleggsarbeider for øvrig, skal begrenses til et minimum, gjennom gode arbeidsmetoder og -rutiner tilpasset arbeidene, samt bruk av riktig og intakt utstyr Varslings- og beredskapsplan Entreprenør skal lage en varslings- og beredskapsplan, for beredskap/tiltak ved overskridelse av grenseverdier som kan føre til en uakseptabel belastning på resipient. Entreprenør skal etablere en varslings -og beredskapsplan ved hendelser som kan føre til forurensinger til ytre miljø. Oljelense/-absorbent eller tilsvarende må være tilgjengelig dersom det kan være fare for oljespill til sjø. Side 13 av 17

14 6.4. Miljøoppfølgingsplan Det utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan (MOP) for entreprisen. Planen angir identifiserte miljøkrav, mål og -tiltak, og er et levende verktøy for miljøoppfølging i prosjektet, fra startfase til slutt. Hensikten med en MOP er å få en systematisk gjennomgang av hvordan Bybanen Utbygging sitt prosjekt skal realiseres med minst mulig miljøbelastning, samt ivareta miljøkravene gitt i lover og regelverk, og i vilkårene gitt i ulike tillatelser fra forurensningsmyndigheter. MOP er et bindende dokument for alle som er involvert i anleggsarbeidet, dvs. planlegger, prosjekterende, byggherre og entreprenør. MOP er spesifikk for entreprisen (kalt D12), og skal etterleves av både byggherre og entreprenør. Vilkår i tillatelsen til utslipp fra Fylkesmannen kommer til å bli innarbeidet i MOP, på lik linje med at de implementeres i entreprisens konkurransegrunnlag. 7. Miljørisikovurdering av utslippet 7.1. Generelt Det er gjennomført flere miljøtekniske undersøkelser i Store Lungegårdsvannet den siste tiden, relatert både til utfyllingsprosjekter og gjennom Bergen kommune sitt Renere havn prosjekt, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen og Miljødirektoratet, for å hindre spredning av miljøgifter fra en forurenset sjøbunn og skape et renere miljø i Bergen havn. Resultater fra disse miljøtekniske undersøkelsene er benyttet for å vurdere miljørisiko av utslippet, og for å finne kompenserende tiltak, for å kunne imøtekomme krav for å unngå ytterligere forurensinger til Store Lungegårdsvannet Resipienten Store Lungegårdsvannet er et avgrenset fjordbasseng med en smal åpning mot Puddefjorden og Solheimviken i sørvest, gjennom Strømmen, se figur 6. I Strømmen er det vanndyp på 2 til 3 meter og den dypeste delen av Store Lungegårdsvannet er ca. 24 meter dyp. Hoveddelen av sjøbunnen, som har dybde mellom 12 og 24 meter, er relativ flat, med en stigningsgradient på mellom 1,5 og 2 grader. Mot terskelen ved Strømmen, stiger sjøbunnen noe mer. I Strømmen er det sterke tidevannsstrømmer. I selve bassenget er det lite eller ingen strøm. Det er rapportert anoksiske forhold i bunnvannet og H 2S lukt fra vannet er tidvis blitt rapportert [3]. Figur 6. Store Lungegårdsvannet er et avgrenset fjordbasseng med åpning mot Puddefjorden. Kilde: gulesider.no Side 14 av 17

15 Tidligere var det åpen forbindelse inn til Lille Lungegårdsvannet, men området består i dag av utfylt landområde. Det er fremdeles forbindelse med Lille Lungegårdsvannet i nordvest, men denne består per i dag av enveis strøm ut i Store Lungegårdsvannet [3]. Langs Store Lungegårdsvannets nord- og østside har det foregått landvinning over tid, og det har derfor dannet seg en bratt skråning av sprengstein fra strandkanten og ned til sjøbunnen. Området rundt Store Lungegårdsvannet er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er i dag et overvannsutslipp til Store Lungegårdsvannet på kote minus 15 [14]. Dette tilfører avrenning fra nedbør fra byarealer ut i vannet. Ofte inneholder overvann mindre mengder partikler og miljøgifter. Det er ikke lengre utslipp av avløpsvann til Store Lungegårsvann, men ved mye nedbør vil avløpsvann kunne gå i overløp sammen med overvannet. Vannet får også tilførsel av overflatevann via Møllendalselven i øst. I forbindelse med forberedelse til tiltak i Renere havn prosjektet er det gjennomført en kartlegging av førtilstand med hensyn til spredning av forurensning i tiltaksområdene i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. Resultatene skal benyttes som referansedata underveis i anleggsfasen og ved vurdering av miljøeffekt og måloppnåelse etter tiltak [15]. Sjøbunnen i indre deler av Byfjorden i Bergen er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller [15]. Mattilsynet har gitt kostholdsråd med restriksjoner på inntak av sjømat fra området. For å redusere spredning av forurensning til mennesker og miljø skal Bergen kommune gjennomføre tiltak i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann [15]. Undersøkelser viser at forurensingen i stor grad er partikkelbundet [3] Effekter av utslippet Det går i dag et urenset utslipp av overflatevann og regnvann og ut i Store Lungegårdsvannet. Store Lungegårdsvannet får også tilførsel av overflatevann via Møllendalselven i øst. Ved mye nedbør vil avløpsvann kunne gå i overløp sammen med overvannet. Utfylling av sprengstein i Store Lungegårdsvannet vil pågå i samme tidsperiode som utslipp av anleggsvann fra D12. Erfaringene av utfyllingsarbeidene er at turbiditet utenfor siltgardin er uforandret, noe som tilsier at den dobbelte siltgardinen fungerer som tiltenkt. Utslippet vil foregå innenfor siltgardin. Utslipp av anleggsvann vurderes ikke å ha negativ effekt på resipient, da vannet skal renses før utslipp. Partikkelspredning foregår innenfor siltgardin Konklusjon miljørisikovurdering Tiltaket er avgrenset i både omfang og i tid. Det er ingen registrerte verdifulle marine naturtyper i Store Lungegårdsvannet. Vann fra anleggsarbeidet vil bli renset før det slippes ut i Store Lungegårdsvannet. Det vurderes at tidvis forhøyet ph i utslippet vil raskt nøytraliseres i den robuste sjøresipienten. Sjøvann har god bufferkapasitet mot endringer i ph. Bidraget av nitrogen vurderes som lite i forhold til nitrogenrester fra sprengsteinsmasser som fylles ut i Store Lungegårdsvannet, samtidig som utslippet vil foregå. Det er akseptert i risikovurdering for utfyllingsprosjektet at oppvirvling av forurensede sedimenter kan forekomme innenfor siltgardin, så lengde det ikke blir spredning av forurensede sedimenter utenfor siltgardin. Erfaringer fra utfyllingen viser at den doble siltgardinen hindrer spredning av partikler utenfor utfyllingsområdet, og vil også ha samme funksjon for utslipp av anleggsvannet som kan virvle opp forurensede sedimenter. Miljømålet for utfyllingsprosjektet er å hindre uakseptert forurensinger til Puddefjorden, men for tunnelentreprisen er det å hindre uakseptable forurensinger til Store Lungegårdsvannet. Siden anleggsvannet blir renset innenfor gitte rensekrav før utslipp, vurderes begge miljømålene å bli ivaretatt. Etter at utfylling og utslipp fra anleggsvann er ferdigstilt skal Renere Havn-prosjektet inn og dekke til forurensede sedimenter i hele Store Lungegårdsvannet, også området som per i dag ligger innenfor siltgardinen. Det vurderes basert på dette at tiltaket vil ha ubetydelig miljømessig innvirkning i resipienten. Side 15 av 17

16 7.5. Utslippskrav, overvåking og rapportering Entreprenør skal daglig gjøre en visuell kontroll av utslippet, for å følge med på algeoppblomstring eller andre uønskede effekter. Målinger av turbiditet utenfor dobbel siltgardin (som utføres av D06-entreprisen), indikerer om siltgardin fungerer som tiltenkt. 8. Referanser [1] Ulriken tunnel. Søknad om midlertidig utslipp av tunnelvann. Jernbaneverket Norconsult dokumentnummer UUT-00-A Rev. E03. [2] Endring av mellombels utsleppsløyve for arbeidet med Ulriken tunnel. Fylkesmannen i Hordaland tillatelsesnummer T. [3] Utfylling i Store Lungegårdsvannet tiltaksplan for fyllingsfot under vann. Bybanen Utbygging etablering av ny trasé delstrekning Sweco rapportnummer D00_130_not_FoGr_Tiltaksplan utfylling Store Lungegårdsvannet_ Rev. 02. [4] Tillatelse til utfylling over forurensede sedimenter i sjø i Store Lungegårdsvann for Bybanen Utbygging. Fylkesmannen i Hordaland tillatelsesnummer T. [5] A10 Søknad om utslipp av renset pumpevann fra Byggegrop D07. Bybanen Utbygging Sweco rapportnummer. D01_007_not_Mil_A10 Søknad om utslipp av pumpevann byggegrop D07_00001 [6] Løyve til mellombels utslepp til Bybanen Utbygging for utslepp av byggegropsvatn i Store Lungegårdsvann. Fylkesmannen i Hordaland tillatelsesnummer T. [7] Bybanen i Bergen, Delstrekning 1. Miljøteknisk rapport. Golder Assosiates Rapportnummer _rev2 [8] Berggrunnskart fra NGU. [9] Ulriken tunnel Stabilitetsanalyse av bergstabbe mellom tunnelløp ved TBM driving. NTNU Masteroppgave juni Marie Rekve. [10] Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk. NFF, teknisk rapport nr. 9, [11] Håndbok N200 Vegbygging. Statens Vegvesen, [12] Vurdering vannmengde byggegrop Fløen. Bybanen Utbygging Sweco rapportnr. D01_000_not_Geo- Vurdering vannmengde byggegrop Fløen_00001 [13] Teknisk forprosjekt. Bybanen Utbygging, Sweco Oppdaterte innlekkasjetall [14] Utfylling Nygårdstangen. Miljøundersøking av sediment, bonitering og overvåkingsplan for tiltak. Statens Vegvensen COWI rapport A [15] Spredning av miljøgifter i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. Bergen kommune forundersøkelse. COWI fagrapport A Februar Side 16 av 17

17 Ved spørsmål eller avklaringer vennligst ta kontakt med miljørådgiver Olaug Godøy i Sweco, olaug.godoy@sweco.no / mobil Med vennlig hilsen Sweco Norge AS på vegne av Bybanen Utbygging Side 17 av 17