VELKOMMEN til. En introduksjon til Slektsforskning

Transkript

1 VELKOMMEN til En introduksjon til Slektsforskning

2 SLEKTSTRE

3 Hva er slektsforskning?

4 Slektsforskning gjør det mulig å reise tilbake i tid og bli kjent med forfedrene dine.

5 Foto: Grasmo, Johan Oskar Andreas / Finnmark Fylkesbibliotek Slektsforskning forteller hvor du kommer fra og hvorfor familiehistorien ble som den ble.

6 For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre og fødested (Kommune/by/gådsbruk) samt eventuelle søsken. Bruk gjerne lydopptak med mobilen dersom dette er OK for den/de du snakker med. Notér også egne foreldres søsken og dersom mulig deres barn og alder på disse (søskenbarn). Samtidig med disse samtalene spør etter gamle fotografier av familiemedlemmer, venner og andre. Disse finnes i album og andre oppbevaringssteder.

7 For å komme i gang. Om mulig, gå gjennom bildene og noter navn på personer eller alternativt få den som eier bildene til å notere navn på alle de kjenner i forbindelse med bildegjennomgangen. (Viktig) Sort/hvitt- og fargebilder kan skannes eller avfotograferes og lagres på egen katalog på PC en hvor også navnetilknytning bør noteres. Noter ned det du finner, og hvor du finner det. Ikke stol på hukommelsen din! Vær kritisk til kildene, spesielt slektstrær på nettet. Du vet aldri hvor nøye de som har lagt dem inn er, og hvis du virkelig tar slektsgransking seriøst bør du dobbeltsjekke ting du finner selv.

8 Videre gjøremål. Gå ut av huset ditt. Finner du ut at du har aner i ei spesiell bygd, så sett deg i bilen og besøk den. Besøk kirker og kirkegårder. Se om du kan finne ut hvor folk bodde. En gammel, overgrodd grunnmur i skogen får plutselig en personlig betydning når du vet at forfedre som du nå vet hvem er har levd der...

9 FØRST LITT OM NAVN: Frem til navneloven kom i 1923 var ikke norske etternavn «spikret», slik de er i dag. Før det tok man etternavn etter faren. Derav navn som Olsen og Hansen for menn, eller Olsdatter og Hansdatter for kvinner. Dette kan være både en utfordring og et hjelpemiddel. Hvis noen heter Olsen, vet du at faren het Ole. Men samtidig aner du ikke hva farens etternavn er.

10 NAVN FORTS.. 1. For å gjøre det lettere å skille én Olsen fra en annen Olsen, hadde man også et etternavn nummer to, etter gården man bodde på. Så hvis Hans Olsen bodde på gården Øygaarden, ble han kalt Hans Olsen Øygaarden i offisielle kilder. Dette kan gi deg viktige hint, samtidig som det kan forvirre. Da folk flyttet endret de nemlig dette etternavnet til å reflektere sitt nye bosted. Hans Olsen Øygaarden i én kilde kan være samme person som Hans Olsen Aurebekk i en annen.

11 Navn Man var ikke like nøye med skrivemåte da som nå mange kunne tross alt ikke skrive. Leter du etter slekten i søkbare kilder bør du derfor prøve ulike skrivemåter.

12 Hva er en kilde?

13 Hva er en kilde? Vi skiller mellom: Muntlige og skriftlige kilder Primærkilder Eksempel: Kirkebøkene og folketellingene Sekundærkilder Eksempel: Bygdebøker og opplysninger på nettet.

14 Helt enkelt går arbeidet ut på å: 1. Finne og registrere opplysninger om personer. 2. Finne og registrere opplysninger om familierelasjoner. 3. Dokumentere opplysningene som registreres. 4. Bevare og formidle det du har funnet. Foto: Hans Nikolai M. Skaugvold/Nordlandsmuseet

15 Hvilke kilder kan du stole på? Er du sikker på at du har funnet riktig oldefar?

16 Muntlige kilder

17 Sperrefrister 17

18 Kan vi finne alle? Flest kilder tilbake til tallet. Personvernhensyn gjør at kilder fra de siste årene er sperret for innsyn.

19 Arkivverkets sperrefrister 60 års sperrefrist er hovedregelen for sensitive personopplysninger og forretningshemmeligheter. 80 års sperrefrist kan gjelde taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver. 100 års sperrefrist gjelder for eksempel opplysninger i adopsjons- og barnevernssaker. Fristen gjelder også statistisk grunnlagsmateriale med personopplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven, som for eksempel folketellingene.

20 Sperrefrister i kirkebøker Kirkebøkene er i utgangspunktet sperret for innsyn i 60 år. Foto: Finnmark Fylkesbibliotek

21 Sperrefrister i søkbare kirkebøker Døpte til og med 1920 Konfirmerte til og med 1934 Vielser til i dag Dødslistene kan legges ut fram til i dag

22 Sperrefrister for skanna kirkebøker Fødde og døpte 100 års klausul fra og med 1930 Konfirmerte 100 års klausul fra og med 1935 Gifte, forlovelser og lysinger 60 års klausul Døde, begravde og dødfødte 80 års klausul når dødsårsak er med, ellers ingen sperring Inn- og utflyttet ingen sperring. Inn- og utmelde av statskirken 60 års klausul. Lister om dissentarer 60 års klausul. Kilde: Arkivverket. Pr. 1. januar 2017.

23 Derfor kan en del kirkebøker være sperret i hundre år Dersom barnet ikke var adoptert ved dåpen, vil biologiske foreldre framkomme av de kildene som er nedskrevet der, men med påtegnelser.

24 Folketellinger På grunn av personvernhensyn er de nasjonale folketellingene sperret for innsyn i hundre år. Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

25 Hvor finner du kildene?

26 Arkivverket Riksarkivet Statsarkivene Norsk helsearkiv Samisk arkiv Digitalarkivet

27 Fylkes- og kommunalarkiv og IKA

28 Foto: Domkirkeoddens Fotoarkiv / Domkirkeodden Arkivene etter skolene er stort sett bevart i kommunale arkiver eller byarkiv

29 Byarkiver og andre arkiv Byarkiver Bergen byarkiv, Drammen byarkiv Fredrikstad byarkiv Oslo byarkiv Trondheim byarkiv og Arkivsenteret Dora Stavanger byarkiv Foto Digitalt museum Norsk teknisk museum fotosamlinger Møre og Romsdal fylkesfotoarkivet Andre Stortingsarkivet Arbeiderbevegelsens arkiv. Private arkiver (bedrifter, foreninger etc.) Museer Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

30 Bygde- og slektsbøker - og litt historikk

31 Bygdebøker og slektsbøker En bygdebok er en oversikt over historien til en eller flere bygder, og personene som bor der. Slektsbøker er bøker som tar for seg en slekt. Bygdebøker og slektsbøker er en sekundærkilde og må derfor sjekkes opp mot en original kilde (primærkilde). Veldig mange bygde- og slektsbøker ligger tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.

32 Landnåmabok Skrevet på 1100-tallet Om de første 425 islendinger Hvem de var, hvor de kom fra Inneholder 3000 personnavn Dessuten 1400 stedsnavn

33 Gamle lover berører slektsskap Odelsloven Arveloven Ekteskapsloven

34 Slektsbøker

35 Bygdebøker

36 Eksempel

37 Personalhistorisk litteratur

38 Tidsskrifter

39 Slik søker du i Nasjonalbiblioteket Egne eksempler

40 Folketellinger

41 Hva er en folketelling?

42 Start med 1801, 1865, 1900 og 1910 Folketellingene fra 1801, 1865, 1900 og 1910 var landsdekkende og er tilgjengelige og søkbare på Digitalarkivet. Folketellingen for 1891 er tilgjengelig som avfotografert originalmateriale og bare delvis søkbar. Folketellingen fra 1875 er søkbar, men ikke fullstendig.

43 Sperrefrister På grunn av personvernhensyn er de nasjonale folketellingene sperret for innsyn i hundre år. Den siste som er tilgjengelig er derfor tellingen for Folketellingen fra 1920 blir først tilgjengelig i 2020.

44 Viktig å være oppmerksom på! 1910-tellingen er den første, og eneste tilgjengelige, der fødselsdato er registrert. Ved tidligere tellinger ble det bedt om alder ved neste fødselsdag eller fødselsår.

45 Vesentlig å vite om tellingen ble gjennomført i begynnelsen eller slutten av året.

46 Hvor finner du originalkildene? Riksarkivet: og Statsarkivene: og 1900.

47 Numeriske folketellinger Den første fullstendige folketellingen i Norge ble gjort i Den var numerisk, det vil si at det er oppgitt hvor mange som tilhørte hver husstand, men navn var ikke oppgitt. Det finnes også numeriske tellinger for årene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855.

48 Nominative folketellinger Den første landsomfattende nominative folketellingen kom i Her er alle oppgitt ved navn, og alle kvinnene er kommet med for første gang. De neste landsomfattende folketellingene er 1865, 1875, 1891, 1900 og I tillegg kommer by-tellinger i 1870 og 1885.

49 Historisk gjennomgang den første tellingen som inneholder fødselsdato inneholder også bl.a. midlertidig bosted landsdekkende bytelling landsdekkende nå kommer fødested med den første med navn den første folketellingen, men ingen navn ekstraskatten telling av menn, store deler er gått tapt «Titus Bülches manntall»

50 Slik søker du i folketellingene

51 Kirkebøker

52 Foto: Borgen, Gustav / Norsk Folkemuseum Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag.

53 Kirkebøker (ministerialbøker) og klokkerbøker (kopibøker)

54 Bla i kirkebøkene

55 Du skaper fortiden på nytt gjennom å samle inn kunnskap

56 Frem til midten av 1850 var det vanlig å skrive gotisk

57 Foto: Borgen, Gustav / Norsk Folkemuseum Dåpsprotokoller

58 Grasmo, Johan Oskar Andreas / Finnmark Fylkesbibliotek Konfirmasjon

59 Bryllup

60 Begravelse

61 Slik søker du etter skanna kirkebøker hos Digitalarkivet

62 Her er et eksempel på hva du vil få opp om du søker etter Østfold og Kråkerøy prestegjeld:

63 Trykk deg inn på kirkeboken du vil kikke nærmere på

64 Dette betyr forkortelsene: if innflyttede uf utflyttede ns notatside im innmeldte um utmeldte dr dagregister (dette er prestens avtalebok) lv løst vedlegg dp fødte og døpte kf konfirmerte df dødfødte fd fødte barn av dissenter (dissenter er personer som står utenfor kirken) vi viede gr døde og begravede vd viede dissenter dd døde dissenter

65 Trykker du deg inn på Innholdsiden for Ministerialbok nr. 3, boken med blant annet fødte og konfirmerte, får du opp denne siden:

66 Sperret

67 Trykk deg inn på siden du vil lese

68 Bruk hjelpeverktøy Knapp 1 er en «vis eller skjul verktøylinje»-knapp. Knapp 2 og 3 gir deg mulighet til å bla tilbake eller frem i boken Knapp 4 og 5 gir deg mulighet til å zoome inn eller ut på siden Knapp 6 er en rotérknapp. Trykker du på den snur siden seg. Knapp 7 er en inverterknapp. Den gjør at siden skifter farge og du får opp negativversjonen av den. Det kan gjøre at teksten blir enklere å lese. Knapp 8 nullstiller siden Knapp 9 viser fullskjermversjonen av siden Knapp 10 kopierer kildeversjonen til utklippstavlen på datamaskinen din Knapp 11 laster ned siden som en PDF (dette må du logge deg inn på Digitalarkivet for å gjøre) Knapp 12 viser kildeinformasjonen for boken

69 Ta vare på kildeinformasjonen og den permanente lenken for de ulike opplysningene i kirkebøkene.

70 Navneskikker og oppkallingsregler

71 Patronymer, bostedsnavn og slektsnavn

72 Musea i Nord-Østerdalen Patronymikon og bostedsnavn

73 Oppkalling i slektsforskning Grunnregler: Oppkalling etter besteforeldrene Oppkalling etter oldeforeldrene Særreglene: Oppkalling av tidligere ektefeller Navngiving av barn født eller døpt etter farens eller morens død Navngiving av barn født utenom ekteskap

74 Folk flytter inn til byene og møter andre skikker Noen velger gårdsnavn: Gjerne siste bosted før flytting Noen velger patronym: Sitt eget, mannens eller farens Noen skifter etternavn flere ganger: Moter, familieforhold Faste etternavn: Gradvis blir etternavnene faste og arvelige. Navneloven av 1923 fryser fast utviklingen

75 Trunkteringstegn

76 Slik bruker du *,, + og når du søker etter personer på Digitalarkivet * (stjerne) Kan benyttes foran eller bak i et ord, men ikke inni Ol* vil finne alle som begynner på Ol *ersen vil finne alle som slutter på ersen (eller) Kan settes mellom to ord der det søkes etter flere alternativer. Kristo* Christo* vil finne alle fornavn som begynner på Kristo eller Christo

77 Slik bruker du *,, + og når du søker etter personer på Digitalarkivet + (pluss) Brukes kun i enkelt søk Brukes hvis flere ord skal være med i søket Peder + Gundersen gir alle kombinasjoner der begge navn er med Også der ett av valgene er med i andre felt, for eksempel Hedda Gundersen i Peder Ankers Gate

78 Slik bruker du *,, + og når du søker etter personer på Digitalarkivet - (minus) Brukes kun i enkelt søk Foran ord som ikke skal være inkludert Frogner - Romerike, gir oss alt med Frogner, men ikke på Romerike Krogh -*ristiania - Bergen finner alle som heter noe med Krogh, men ikke i Bergen eller Kristiania

79 Prestegjeld og sogn

80 Prestegjeld og sokn

81 Hva er det? Prestegjeld er en tradisjonell betegnelse for en sogneprests kirkelige embetsdistrikt. Et prestegjeld kan bestå av flere sokn og hvert sokn har sin egen kirke og sin egen kirkebok. Kommunesystemet ble først innført i 1837, og kommunene ble i hovedsak etablert på grunnlag av inndelingen i prestegjeld.

82 Tips Slekt og Datas lenkesamling Slekt og Datas kartinngang Riksarkivet har en oversikt over kart over prestegjeld, amt og kjøpstader i 1801-tellingen Arkivverkets oversikt over prestegjeld og sokn RHDs kommuneendringer etter 1837 Slekt og Datas hefte «Herred, prestegjeld og sokn i Norge»

83 Slik organiserer du informasjonen du finner

84 Slik holder du orden på dataene dine

85

86 Nøkkeldata om personer Jacob Haug. Født i Norderhov. Død i Arendal. Kirkebok ved dåpen: Foreldrene bodde på plassen Bråten under Haug. Folketelling fra 1865: Familien bodde fortsatt på Bråten Konfirmasjon Folketelling fra 1875: Jacob Haug bodde i Strømsø, Drammen. Yrke: Bjelkehugger Kirkebok ved vielsen: Jacob Pedersen bodde i Arendal. Yrke: Tømmermann ved Vågens verft Folketelling fra 1900: Jacob Haug bodde i Vågen, Arendal. Yrke: Skipsverftarbeider Folketelling fra 1910: Jacob Haug bodde i Kirkeveien 45 i Arendal. En gammel tante forteller at det var Jacob som bygget huset i Kirkeveien 45 Jacob Haug. Født i Norderhov. Død i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen. Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv bygget.

87 Data om relasjoner Hvem er mor? Hvem er far? Hvem er ektefelle(r) eller partner(e)? Hvem er barna? Hvordan kan disse relasjonene dokumenteres? Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

88 Dokumentasjon av relasjoner Kirkebøkene opplysninger ved dåpen Folketellinger Kirkebøker: Opplysninger ved konfirmasjon/vielse Kirkebøker: Opplysninger ved dåp av søsken Skifteprotokoller

89 Tekst til anetavler Stradonitz: 2. Jacob Haug. Født i Norderhov. Død i Arendal. Skipsverftsarbeider. 3. Anne Katrine (Annikken) Næss. Født i Gjerstad, Aust-Agder. Død i Arendal. Slektsbok e.l.: Jacob Haug. Født i Norderhov. Død i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen. Sønn av Peder Monsen Bråten ( ) og Karen Simonsdatter (ca ). Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv bygget. Gift med Anne Katrine (Annikken) Næss ( ) fra Gjerstad i Aust-Agder. De fikk sønnen Ole Jacob ( ).

90 Strukturer og organiser arbeidet ditt 90

91 Strukturer arbeidet ditt. Du glemmer fortere enn du tror! Lagre hvor du finner informasjonen Hvilken bok, hvilken side Hvilken nettside, hvor på siden Hvilket arkiv, hvilken kilde Hvem du har fått muntlig informasjon fra Lagre slik at du er sikker på at du kan finne det igjen senere.

92 Slektsprogram De vanligste slektsprogrammene Viktige ting å huske på når du velger program Overføring mellom slektsprogram Brukergrupper Klargjøre materiale for andre

93 Hvorfor slektsprogram Beste måten å få oversikt over funnene Kan enkelt skrive ut rapporter, trær og anetavler Muligheter for publisering på nett Lettere ved anesamenfall

94 Slektsprogram Mest brukte for Windows: Legacy Brother s keeper Embla, Norsk familiehistorie Mest brukte for Mac Reunion som er mest brukt MacFamilyTree er også et alternativ

95 Registrering av navn i slektsprogram

96 Utfordringer ved registering av navn

97 Hvordan registrer du Christoffer Knutsen når han står oppført i kildene også som Kristoffer Knudson? Bestem deg for en normert skrivemåte for både fornavn og etternavn. Normering av skrivemåten betyr at du bestemmer deg for en versjon av navnet. Om du vil bruke K eller Ch først i navnet er ikke så viktig, bare du er konsekvent. Alternative navn - alias

98 Skal du bruke kallenavnet til oldemor eller navnet som står oppført i kildene? Vi anbefaler at du bruker de skriftlige navneformene som utgangspunkt. Det vil imidlertid gi best oversikt om du kan søke på alle variantene. Da må du legge variantene inn som «alias». Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

99 Skal du velge pikenavnet til oldemor eller etternavnet hun tok da hun giftet seg? Vi anbefaler at du bruker etternavnet fra tiden før giftermålet. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum

100 Hvilket gårdsnavn skal du bruke som etternavn når oldefar flyttet fra gården Huseby til Nordby? Et alternativ er å skrive «Nilsen Huseby» i feltet for etternavn. Hvis han skulle flytte med familien til Nordby, vil han få et alias etternavn «Nilsen Nordby». Da ser vi at det er samme person. Noen vil gjerne bruke gården eller plassen der personen ble født som etternavn. Andre argumenterer med at det må være riktig å bruke det etternavnet personen brukte da han eller hun døde. Bestem selv hvilken praksis du ønsker å bruke for å bruke for personer som flyttet i løpet av livet, men vær konsekvent.

101 Skal man bruke det gamle gårdsnavnet eller dagens navn på gården? Vær konsekvent. Det anbefales at gårdsnavn skrives etter dagens rettskrivningsregler. Også her må man kunne gjøre unntak for familier som har tatt med seg gammel skrivemåte i etternavnet opp mot vår tid, f.eks. Aas med to a-er i steder for å.

102 Personvern og etikk

103 Vær forsiktig med hva du deler Personvern Deling på nett Etiske dilemmaer

104 Vi gjør slektsforskning enklere!