MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl. 09:30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 25/18 26/18 27/18 28/18 29/18 30/18 31/18 32/18 33/18 ORIENTERINGER REFERATSAKER DELEGERTE SAKER FINANSIERING AV KOMMUNENS EGENANDEL I MATRIKKELFORDRINGSPROSJEKTET TORSTUMOEN - ETABLERING AV INFRASTRUKTUR NYTT BOLIGFELT SØKNAD OM STØTTE TIL INNFØRING AV NYTT PRODUKSJONSPLANLEGGINGSSYSTEM, DOKKA FASTENERS BRUK AV NÆRINGSFOND I 2018 VOKKS EIERSEMINAR ÅPEN POST

2 NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. februar Ola Tore Dokken ordfører

3 Lnr.: 2563/18 Arkivsaksnr.: 18/495 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: BAK Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Orientering om barnehageplasser/opptak v/gunvor Finstuen Framnes NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. mars 2018 John Løvmoen Kosnt.rådmann Helen Bakke Klemoen

4 Lnr.: 2564/18 Arkivsaksnr.: 18/496 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: BAK Utskrift til: REFERATSAKER 1. Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Nordre Land kommune NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. mars 2018 John Løvmoen Konst.rådmann Helen Bakke Klemoen

5

6

7

8 Lnr.: 2626/18 Arkivsaksnr.: 18/518 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: MSH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Unntatt offentlighet offl / DS 18/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad innvilget SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG Unntatt offentlighet offl / DS 19/18 SAMF//MOG NAVN ***** ************************* Søknad innvilget SØKNAD OM STARTLÅN TIL REFINANSIERING Unntatt offentlighet offl / DS 22/18 TDEI//MOG ***** *************************** Søknad innvilget SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG 18/ DS 24/18 KULT/SVL 614 &53 Dokka skolekorps Søknad innvilget SØKNAD FRA DOKKA SKOLEKORPS OM FRITAK FOR BETALING AV LEIE AV ØVINGSLOKALER I SENTRUM KINO 2018 Unntatt offentlighet offl / DS 26/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad innvilget SØKNAD OM STARTLÅN TIL REFINANSIERING Unntatt offentlighet offl / DS 27/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad avslått SØKNAD OM STARTLÅN TIL REFINANSIERING AV KREDITTGJELD 18/ DS 28/18 ØKIT//JON U63 &18 Randsfjordmuseet AS v/ Alastair Brown Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKETILLATELSE

9 Unntatt offentlighet offl / DS 30/18 SKOLE//GRM FNR ***** *************************** ENKELTVEDTAK - SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING - VEDTAK OM SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet offl / DS 32/18 DUS//GRM FNR ***** *************************** ENKELTVEDTAK - OPPHØR SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING - ENKELTVEDTAK - SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING FOR 18/ DS 33/18 KULT//SVL 223 C5 Grøvolds venner Søknad innvilget SØKNAD FRA GRØNVOLDS VENNER OM STØTTE TIL OPPLÆRING I HOGGING AV KVERNSTEIN Unntatt offentlighet offl / DS 34/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad innvilget SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG Unntatt offentlighet offl / DS 35/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad avslått SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG Unntatt offentlighet offl / DS 36/18 SAMF//MOG NAVN ***** *************************** Søknad avslått SØKNAD OM STARTLÅN TIL KJØP AV BOLIG I NORDRE LAND KOMMUNE 18/ DS 38/18 KULT/SVL 223 C Tverk v/ Harry Sagstuen Søknad innvilget SØKNAD FRA TVERK OM STØTTE TIL DEKNING AV UNDERSKUDD I FORBINDELSE MED KONSERT I KULTURUKA / DS 39/18 KULT/SVL Åge Hulten Evenstuen Søknad innvilget SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD I FORBINDELSE MED KULTURLIVETS ÅRSKAVALKADE

10 18/ DS 40/18 KULT//SVL 223 K01 Røde Kors v/ Nils Harald Vestrum Søknad innvilget SØKNAD FRA NORDRE LAND RØDE KORS OM STØTTE TIL ANSKAFFELSE AV NY SNØSCOOTER 18/ DS 41/18 ØKIT//JON U63 &18 Bergegarda mannskor Søknad innvilget SKJENKEBEVILLING - SØKNAD OM BEVILLING FOR ÅPENT ARRANGEMENT. ENKELT, BESTEMT ARRANGEMENT BERGEGARDA MANNSKOR - BELLMANNAFTEN MED PUB NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. februar 2018 John Løvmoen konstituert rådmann Mona Harefallet

11 Lnr.: 486/18 Arkivsaksnr.: 18/92 Arkivnøkkel.: L30 Saksbehandler: HAA FINANSIERING AV KOMMUNENS EGENANDEL I MATRIKKELFORDRINGSPROSJEKTET Sammendrag: Rådmannen anbefaler at det bevilges ,- for å finansiere kommunens egenandel innenfor matrikkelforbedringsprosjektet i Dette vil gjøre at vi kan ha en ansatt i 100% innenfor prosjektet og at vi dermed kan regne med å motta ,- i skjønnsmidler. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn: Nordre Land kommune har i 2016 og 2017 søkt skjønnsmidler til et matrikkelforbedringsprosjekt. Prosjektet ønskes videreført i 2018 og det er søkt om ,- i skjønnsmidler som er samme sum som vi har fått tildelt i 2016 og Prosjektet hadde sin bakgrunn i følgende: Ifølge plan- og bygningslovens 5 skal kommunen sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven Videre kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert kartgrunnlag for kommunens areal ut til grunnlinjen, jfr. Forskrift om kart og stedfestet informasjon i planog byggesaksbehandlingen. Ved prosjektstart hadde vi en dekningsgrad i matrikkelen på 88,6 % i Nordre Land. Det vil si at det er mange tinglyste eiendommer som ikke er kartfestet i det digitale kartverket. Nordre Land er blant de kommunene i Hedmark og Oppland med lavest fullstendighet i sitt eiendomskart. I praksis var det over 1000 eiendommer i Nordre Land som ikke var kartfestet. I tillegg var det over 1000 eiendommer som bare hadde fiktive grenser (sirkeleiendommer) Viktigheten av et godt eiendomskartverk Eiendomskartverket er det viktigste datagrunnlaget for mange sakstyper som bla. Arealplanlegging

12 For å kunne gjennomføre reguleringsplanlegging må alle eiendommer og grenser innenfor planområdet være kartlagt. Nordre Land står foran mange store og tunge reguleringsplanprosesser både på Dokka, Elverom, Synnfjell Øst og Synnfjell Syd som vil kreve en større grad av fullstendighet i matrikkelkartet enn vi har i dag. Fradelingssaker Gjennomføring av fradelingssaker vanskliggjøres ved mangelfull kartlegging av eiendomsforholdene i området. Byggesaker Nybygg og påbygging krever i de fleste tilfellene at eiendomsgrensene er kartlagt med god nøyaktighet Konsesjonssaker, egenerklæringer om konsesjonsfrihet Hjemmelsoverføringer vanskeliggjøres ved mangler i kartverket og sjansen for at feil oppstår øker. Tilskuddsforvaltning landbruk Eiendomsgrenser er avgjørende for at grunnlaget for tilskuddsutbetalingen blir korrekt Eiendomsoverdragelser, hjemmelsforhold, nabolister m.m. Sjansen for at feil oppstår øker ved mangler i eiendomskartverket. Kommunale avgifter Mangelfullt eiendomskartverk medfører feil i innkrevingen av kommunale skatter og avgifter. Resultater: De to årene prosjektet har pågått har er i overkant av 250 eiendommer funnet og lagt inn med enten fiktiv grense eller eksakt grense. Det har vært prioritert å finne eiendommene og legge disse inn med en fiktiv grense i stedet for å jobbe mot grunneier for å få inn de eksakte grensene. Denne jobben vurderes å komme som en forlengelse av prosjektperioden på 3 år. Det er ønskelig å fortsette dette arbeidet i 2018 med å gjenfinne ikke kartfestede eiendommer og videre til 2019 da det planlegges et framstøt for å få kartlagt eksakte grenser. Vurdering: Rådmannen vurderer at arbeidet med matrikkelforbedring er viktig for mange av kommunens oppgaver og vil være viktig for effektiv oppgaveløsning. Det er derfor viktig at arbeidet fortsetter i 2018 og Finansiering: Finansieringen av prosjektet har vært delt mellom skjønnsmidler, kommunale midler og gebyrer. Av disse har ikke gebyrer blitt tatt inn da det i samråd med Kartverket er prioritert å legge inn eiendommer med fiktiv grense. Gebyrinntektene kommer først når grunneier bestiller en kartfesting av de eksakte grensene, noe som planlegges først i I 2016 og 2017 finansierte vi kommunens egenandel innenfor rammene på Plan og Næring sitt budsjett. Slik situasjonen er for 2018 har vi kun finansiering på en 50 % stilling innenfor matrikkelforbedringsprosjektet hvis vi får ,- i skjønnsmidler. Det er tvilsomt om vi

13 kan forvente å motta ,- i skjønnsmidler dersom kommunen ikke finansierer opp slik at det blir satt inn en 100 % stilling i prosjektet. Rådmannen ber derfor om en finansiering på ,- for å finansiere kommunens egenandel innenfor matrikkelforbedringsprosjektet i Dette vil gjøre at vi kan ha en ansatt i 100 % innenfor prosjektet og at vi dermed kan regne med å motta ,- i skjønnsmidler. En videreføring i 2019 innarbeides i budsjett Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet råder Kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Kommunestyret bevilger ,- fra disposisjonsfond i 2018 til kommunens egenandel i søknaden om skjønnsmidler til Matrikkelforbedringsprosjektet i NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. februar 2018 John Løvmoen Konst. rådmann Halvor Askvig

14 Lnr.: 1670/18 Arkivsaksnr.: 18/328 Arkivnøkkel.: L81 Saksbehandler: AER Utskrift til: Teknisk drift v/a E Rosenberg TORSTUMOEN - ETABLERING AV INFRASTRUKTUR NYTT BOLIGFELT Sammendrag: Reguleringsplan for Torstumoen ble vedtatt 21.februar Området er regulert til boligbebyggelse og senere solgt til Nordbolig Tomteutvikling as. Rådmannen har fått i oppdrag å etablere infrastruktur slik at boligfeltet er klart for bygging av boliger fra 1. juli Infrastruktur skal bestå av offentlig vann, offentlig avløp, strøm, fiberkabel, kommunalt gatelys og kommunal veg. Sum kostnader for etablering av infrastruktur i boligfeltet er kr inklusiv mva. Rådmannen legger til grunn at resterende bevilgning fra 2017 på prosjekt Torstumoen på kr skal inngå i prosjektet. Rådmannen foreslår derfor at Formannskapet bevilger kr til etablering av infrastruktur for boligbygging i reguleringsplan Torstumoen. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Reguleringsplan for Torstumoen ble vedtatt 21.februar Området er regulert til boligbebyggelse og senere solgt til Nordbolig Tomteutvikling as. I budsjett 2017 var det vedtatt en bevilgning i prosjekt Torstumoen på kr ,- for etablering av vann og avløp til område. Vurdering: Rådmannen har fått i oppdrag å etablere infrastruktur slik at boligfeltet er klart for bygging av boliger fra 1. juli Da takseringen av området fant sted ble det allerede da satt en verdi ut fra at nødvendig hogst var utført og videre at infrastruktur skulle opparbeides av selger. Infrastruktur skal bestå av kommunal vannforsyning, kommunalt avløp, strøm og kommunal veg. Rådmann ønsker også at det medregnes/legges klart for fiberkabel og installeres kommunalt gatelys nå som gravearbeidet pågår. Norconsult fikk i oppdrag å prosjektere alt dette slik at kommunen fikk et grunnlag for å gjennomføre en tilbudskonkurranse for valg av entreprenør for bygging.

15 Dette er nå gjennomført og Dokka Entreprenør AS er valg til å utføre arbeidet. I påvente av behandling i Kommunestyret har rådmannen valgt å gi entreprenør mulighet til å starte opp arbeidet for å sikre ferdigstillelse av anlegget innen fristen 1. juli En dato som ble avtalt i forbindelse med salget. Anleggsarbeid ble derfor startet opp i uke 7. Sum kostnader for etablering av infrastruktur i boligfeltet er kr ,- inklusiv mva. Det er medregnet en uforutsettfaktor på 8 %. Det er behov for å etablere strømforsyning med ny trafo. Anleggsbidrag til VOKKS er beregnet til kr ,-. Graving av kabelgrøfter, opparbeidelse av tomt til nettstasjonen og graving av grop til kabelskap er ikke inkludert. Dette arbeidet er beregnet til å koste ca. kr Anleggsbidrag skal i henhold til gjeldende regler etterberegnes i forhold til faktiske utgifter. Rådmannen legger til grunn at resterende bevilgning fra 2017 på prosjekt Torstumoen på kr ,- skal inngå i prosjektet. Det medfører en tilleggsbevilgning på kr ,- for å fullføre bygging av infrastruktur på Torstumoen. Det kan også nevnes at salget endte opp med en salgssum på kr ,- og at det i denne planen ble tenkt en videreføring av utbygging sør for nevnte planområde. Det blir derfor lagt til rette for nødvendig infrastruktur til å dekke også en framtidig utvidelse med tanke på tilstrekkelige dimensjoner av rørgater etc. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge fram saken for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret bevilger kr ,- til etablering av infrastruktur for boligbygging i reguleringsplan Torstumoen. 2. Prosjektet finansieres gjennom låneopptak. 3. Resterende bevilgning fra prosjekt Torstumoen skal inngå i etablering av infrastruktur for boligbygging i reguleringsplan Torstumoen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. februar 2018 John Løvmoen Konst.rådmann Arne-Edgar Rosenberg Driftsenhetsleder Teknisk drift

16 Lnr.: 2528/18 Arkivsaksnr.: 18/486 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: IBO Utskrift til: Dokka Fasteners AS Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM STØTTE TIL INNFØRING AV NYTT PRODUKSJONSPLANLEGGINGSSYSTEM, DOKKA FASTENERS Sammendrag: Dokka Fasteners AS skal innføre et omfattende brukervennlig, fleksibelt og visuelt produksjonsplanleggingssystem innen Systemet vil føre til økt treffsikkerhet for produksjonsplanlegging, tidsbesparelser, profesjonalisering og trygge arbeidsplasser for Dokka Fasteners. Det søkes nå om støtte på kr ,- fra næringsfondet til kostnader knyttet til innføring av produksjonsplanleggingssystemet, kompetanseheving og implementering. Etter en totalvurdering av søknaden og en vurdering mot andre innvilgende søknader, anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Vedlegg: Søknad fra Dokka Fasteners mottatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Dokka Fasteners AS skal innføre et nytt produksjonsplanleggingssystem. Hensikten med det nye systemet er å sikre oversikt over kompliserte produksjonslinjer og håndtering av ordre. Systemet vil forbedre leveringspresisjon, effektivisere oppfølging, gjøre det mer smidig å gjøre hurtige endringer av planer og holde oversikt over materiellet som er i anlegget. Det søkes om kr ,- fra næringsfondet for å få det nye systemet på plass. En eventuell støtte skal brukes til kompetanseheving av medarbeidere, implementering og integrasjon av interne systemer, konsulenthjelp og intern IT-koordinering. Det nye systemet skal være på plass innen og er et ledd i bedriftens utviklingsstrategi om økt verdiskapning gjennom profesjonalisering og kontinuerlig forbedring. Hittil har ikke Dokka Fasteners hatt et spesialprogram for

17 produksjonsplanlegging. Innføring av systemet er kritisk viktig og vil innebære positive konsekvenser for bedriften som økt treffsikkerhet og tidsbesparelser. I søknaden sies det at: Trygg planlegging gir trygg produksjon, trygghet på levering til kundene og tryggere arbeidsplasser for Dokka Fasteners. Det er satt opp følgende finansieringsplan: Hva Kr. Finansiering Kompetanseheving av medarbeidere ,- Næringsfondet Innkjøp av programvaren Rob-Ex ,- Dokka Fasteners Implementering og integrasjon av interne systemer. Konsulenthjelp Rob-Ex og eksisterende ERP system. Intern IT-koordinering ,- Næringsfondet/Dokka Fasteners 50/50-deling Prosjektledelse, behovsavklaring, forstudie, ,- Dokka Fasteners studietur Totalt ,- Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden faller inn under: Beholde og skape flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter Ved tildeling av støtte fra kommunens næringsfond, skal det vurderes om støtten kan virke konkurransevridende. Rådmannen vurderer søknaden slik at en eventuell støtte ikke vil være konkurransevridende, da det ikke er etablert andre tilsvarende eller direkte konkurrerende virksomheter i kommunen. Dokka Fasteners er den største arbeidsplassen i kommunen og svært viktig for utvikling av Nordre Land samfunnet. I dennes søknaden er kompetanseheving av medarbeidere vurdert til å være et utviklingstiltak. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter: Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering. Det søkes om kr fra næringsfondet. Dette er 46% av samlet behov. Næringsfondet har begrensede midler. En tildeling til Dokka Fasteners i denne størrelsesorden vil kunne føre til at næringsfondet brukes opp tidlig på året. Så langt i år har det blitt innvilget kr til Landsbyen Næringshage. Saldo på næringsfondet er kr ,-. Næringsfondet har løpende søknadsfrist og det er så langt i år kommet inn tre søknader i tillegg til Landsbyen Næringshage og Dokka Fasteners. To søknader som skal behandles administrativt og en søknad hvor det er bedt om tilleggsopplysninger. Etter en totalvurdering av søknaden og en vurdering mot andre innvilgende søknader, anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-.

18 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr ,- i støtte til innføring av nytt produksjonsplanleggingssystem til Dokka Fasteners AS 2. Tilskuddet bevilges fra Nordre Land kommunes næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,-, til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. februar John Løvmoen konst. rådmann Ingrid Bondlid rådgiver

19

20

21

22 Lnr.: 2530/18 Arkivsaksnr.: 18/488 Arkivnøkkel.: 242 U01 Saksbehandler: IBO Utskrift til: Økonomiavdelingen, her BRUK AV NÆRINGSFOND I 2018 Sammendrag: I nylig vedtatt samfunnsdel framheves næringsutvikling som et prioritert satsningsområde. Rådmannen ønsker derfor at formannskapet kommer med politiske signaler for bruk av næringsfondet for 2018 og eventuelt gjør en tilleggsbevilgning for I 2018 er det nettopp mottatt 4 søknader som ikke er behandlet. Saldo for næringsfondet er på kr ,- Søknad fra Dokka Fasteners som fremmes , og er en av de mottatte søknadene. Dersom søknaden innvilges som innstilt på kr ,-, vil disponibelt næringsfond for 2018 være. kr ,- Dette er knapt hvis Nordre Land kommune skal satse på næringsutvikling i Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 16/264 Fremtidig bruk av Nordre Land kommunes næringsfond og DA-midler Saksopplysninger: Rådmannen legger frem en sak for å vurdere fremtidig bruk av kommunens næringsfond. Fakta om næringsfondet Nordre Land kommunes næringsfond har en grunnkapital på kr ,-. Oppland Energiverk har innbetalt kr ,- i medhold av pkt. 2 i konsesjonsvilkårene for tillatelse til erverv av fallrettigheter i Dokkavassdraget. Foreningen for Randsfjords Regulering har innbetalt kr ,- i medhold av pkt. 2 i konsesjonsvilkårene for tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden. Grunnkapitalen er bundne driftsfond og kan ikke disponeres til tilskudd. Det er avkastningen (renteinntekter) som kan benyttes til tilskudd, og har de siste årene utgjort ca. kr ,-. I tillegg til avkastningen fra kommunens næringsfond er det tilført midler fra konsesjonsavgiften på ca. kr ,-. Dette tilsvarer midler på totalt ca. kr ,- årlig.

23 VEDTEKTER FOR NORDRE LAND KOMMUNENS NÆRINGSFOND 1 Hjemmel, kapital og avkastning a. Fondskapitalen for næringsfondets bundne driftsfond er: - Næringsfond på kr ,- innbetalt av Oppland Energiverk (OE) i medhold av pkt. 2 i konsesjonsvilkårene for tillatelse til erverv av fallrettigheter i Dokkavassdraget i Oppland. Opprettet ved kongelig resolusjon av Næringsfond på kr ,- innbetalt av Foreningen for Randsfjords Regulering i medhold av pkt. 2 i konsesjonsvilkårene for tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden, opprettet ved regjeringens resolusjon av De ovennevnte bundne driftsfond kan ikke disponeres til tilskudd. b. Avkastningen for næringsfondets bundne driftsfond er: - Årlig konsesjonsavgift som blir innbetalt av OE i medhold av pkt. 2 i konsesjonsvilkårene for Dokka-anleggene. - Årlige konsesjonsavgift som blir innbetalt av Randsfjordens reguleringsforening i medhold av konsesjonsvilkårene for Randsfjordens regulering. - Årlig konsesjonsavgift som blir innbetalt av kraftverkene i Buskerud i medhold av konsesjonsvilkår for Drammensvassdraget. - Renter og annen avkastning av fondskapitalen. Avkastningen tillegges næringsfondets disponible fond og kan benyttes til tilskudd. c. Fondskapitalen for næringsfondets disponible fond er: I. Næringsfond avsatt av kommunens egne disponible midler, avsatt over driftsbudsjettet, samt avkastningen av dette. II. Avkastning jfr. pkt. b. 2 Formål Næringsfondet skal fortrinnsvis benyttes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom bør prioriteres. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller løpende drift av bedrifter. Det bør heller ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelig overføring over statsbudsjettet. 3 Støtteformer Det bør fra midlene, jfr. 1 b og c, fortrinnsvis gis tilskudd til investeringer og utviklingstiltak. I hovedsak bør midlene ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke andelen utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskaper, utleiebygg og lignende som kommunen etablerer i samarbeid med private interesser. Det må søkes i forkant av gjennomføring av investering og utviklingstiltak.

24 4 Støttevilkår Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det totale godkjente kapitalbehovet for et prosjekt. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering. Søtten skal være begrenset til en maksimumsgrense på ECU til samme bedrift/virksomhet i en treårsperiode Bedrifter som mottar støtte plikter å opplys om at støtte er mottatt fra næringsfondet ved søknad om eventuelle ytterligere støtte fra offentlige midler innen utløpet av treårsperioden (det vises til EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, reglene for bagatellmessig støtte) 5 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområde Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. 6 Forvaltning Formannskapet er fondsstyre og har fullmakt til å behandle fondssaker innenfor de til enhver tid gitt budsjettrammer og fondsbeholdninger for fondene omfattet av disse vedtektene. Fondsstyret disponerer midlene omhandlet i 1 b og c. Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto, slik at midlene er disponible til enhver tid. Renter tilbakeføres til fondet. Kommunestyret disponerer det bundne driftsfondet, jfr. 1 a, hensyntatt konsesjonsvilkårene. 7 Årsmelding Det skal legges fram en årsmelding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. 8 Godkjenning av vedtekter Vedtektene skal vedtas av kommunestyret. Vedtaket trenger godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. Sist godkjenning: Kommunestyret: sak 55/16 Fylkesmannen: / Vurderingskriterier I tillegg til vedtektene for næringsfondet vedtok kommunestyret i sak 90/11 at søknader skal vurderes i forhold til: Om søknaden bidrar til å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan Om en eventuell støtte er konkurransevridende Vurdering av kapitalbehov, kun investeringsposter godkjennes Vurdering av størrelse på eventuelt tilskudd ut i fra tidligere tildelinger som er sammenlignbare Fra 2017 har søknader til næringsfondet på under kr ,- blitt behandlet administrativt.

25 I 2016 kom det totalt inn 12 søknader til næringsfondet. I 2017 kom det inn 14 søknader. Erfaringene er at svært mange av søknadene blir innvilget. Bruk av næringsfondet i 2018 Nordre Land kommunes medlemskap i Visit Lillehammer kr ,- og driftsmidler og partnerskapsmidler til regionarbeidet er estimert til kr ,- for 2018 og blir finansiert fra kommunens næringsfond og konsesjonsavgiften. Videre er lønn til næringsrådgivere fra næringsfondet estimert til ca. kr ,-, og samarbeid med Landsbyen Næringshage på kr ,- er finansiert med midler fra næringsfondet. Utover dette er det disponert kr ,- til næringsprisen i Saldo for næringsfondet i 2018 er nå kr ,- I 2018 er det så langt mottatt 4 søknader som ikke er behandlet. Søknaden fra Dokka Fasteners som fremmes er en av de mottatte søknadene. Dersom søknaden innvilges som innstilt fra administrasjonen på kr ,-, vil disponibelt næringsfond for 2018 være ca. kr ,- I nylig vedtatt samfunnsdel framheves næringsutvikling som et prioritert satsningsområde. Rådmannen ønsker derfor at formannskapet kommer med politiske signaler for bruk av næringsfondet i 2018 og eventuelt gjør en tilleggsbevilgning for Vurdering: Rådmannen anbefaler at tildelinger fra kommunens næringsfond i hovedsak skal være basert på søknader som er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. Planen skal rulleres i løpet av Videre mener rådmann det er viktig å gjøre vurderinger i forhold til om en eventuell støtte kan være konkurransevridende. Næringsfondet og konsesjonsavgift Rådmannen mener en fremtidig bruk av kommunens næringsfond bør knyttes sterkere opp i mot vedtektene. Spesielt med tanke på om vurderingen av driftskostnader vs. investeringer, ref. vedtektenes 2 Formål og 3 Støtteformer. I 2 spesifiseres det at det ikke kan gis støtte til sanering av gjeld eller løpende drift av bedrifter. Det bør heller ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelig overføring over statsbudsjettet. 3 sier at det kan gis støtte til investeringer og utviklingstiltak. Vedtak om støtte fra fondet har i stor grad vært gitt til investeringer, men rådmannen anbefaler at det gjøres en nærmere vurdering av om støtte til markedsføringstiltak som utarbeidelse av logo og opprettelse av hjemmeside, er driftskostnader eller investeringer. I tillegg har det også vært innvilget støtte til landbruket ved kjøp av melkekvoter, hvor aktørene som har fått innvilget støtte også mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Fra 2017 er det opprettet et eget fond for nydyrking på kr ,- En betydelig del av næringsfondets/konsesjonsavgiftens saldo benyttes hvert år til det regionale samarbeidet og lønnsmidler til næringsrådgiver. Hvorvidt dette skal fortsette eller dekkes innenfor ordinær drift blir en vurdering. Hvis slike fast løpende utgifter fant sin

26 dekning innenfor kommunens ordinære drift ville kommunen kunne gi større støtte til bedrifter og frigi midler til bedriftsutvikling. Rådmannen mener det vil være krevende å dekke kostnader til det regionale samarbeidet og næringsrådgivere innenfor ordinært driftsbudsjett, men ser at dette vil gi økte tilskudd til næringsutvikling. Kommunen har hatt et ønske om å erverve areal for i større grad å sikre tilgjengelige tomter for næringsdrivende som ønsker å etablere seg her. Rådmannen vil imidlertid påpeke at næringsfondet ikke kan benyttes til kjøp av næringsareal da det ikke er i hht. vedtektene for næringsfondet. Disponibel saldo er nå på kr ,- Rådmannen anbefaler at det gjøres en mer kritisk vurdering. Skal større bedrifter som skaper arbeidsplasser prioriteres, eller skal fondet støtte gründere i oppstartsfase? Hva med de som ønsker å starte i sentrum og fylle tomme lokaler? Skal det prioriteres framfor en bedrift med hjemmekontor? Det er svært krevende å sette søknader opp mot hverandre, da både investeringsbehov og gjennomføringsevne varierer stort. Søknadsfrist til næringsfondet er løpende. Det har vært diskutert om det skal settes to årlige søknadsfrister for å kunne sette søknader opp imot hverandre. Det som taler for en løpende søknadsfrist er smidighet og næringsvennlighet for bedriftene. I forbindelse med behandling av årsregnskap for 2017 vil rådmannen vurdere å anbefale at deler av et evt. mindre forbruk blir avsatt til næringsfond. Formannskapet må ta stilling til innretting av næringsfondet. Skal søknader med potensielt flere arbeidsplasser prioriteres, eller skal gjeldene praksis fortsette? Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: I 2018 prioriteres søknader som bidrar til: å skape arbeidsplasser både nyetableringer og i eksisterende bedrifter fylle tomme hus i sentrum bidrar til destinasjonsutvikling oppfyller mål i SNU

27 NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. februar 2018 John Løvmoen konst. rådmann Ingrid Bondlid rådgiver

28 Lnr.: 2567/18 Arkivsaksnr.: 18/499 Arkivnøkkel.: 255 Saksbehandler: JLM Utskrift til: VOKKS EIERSEMINAR Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fredag 6. april er det innkalt til eiermøte i Vokks. Tema for denne dagen vil blant annet være: Ansatte og organisering Økonomi 2017 og status pr Skille Nett monopolvirksomhet fra annen virksomhet Kraftinvesteringsbehov og prognoser for kraftpris Fiberutbyggingsambisjoner med forutsetninger. Samarbeidsform eierkommunene Likviditet på lang sikt Forslag til ny utbyttemodell Strategi inkludert eierprioriteringer og samfunnsrolle Vurdering: Styreleder i Vokks har i mail av uttalt at Vokks går med gode overskudd som benyttes til å utvikle selskapet og til å betale utbytte til eierne. I 2017 ligger Vokks an til mer enn 10 MNOK i overskudd før skatt. I tillegg til å fortsette normale investeringer i strømnettet og konsernet for øvrig ønsker VOKKS å: - fortsette offensiv utbygging av bredbånd - reinvestere i kraftproduksjonen - skille ut ekstern virksomhet i Nett fra monopolvirksomheten og etablere en selvstendig enhet - utvikle nye forretningsområder som solcelleanlegg (bolighus, offentlige bygg og bedrifter), ladestasjoner, styringssystemer, linjebefaring med droner for å effektivisere og mye annet.

29 Dette er viktige tiltak, men det er kapitalkrevende. VOKKS benytter i dag all fri kapital til slike formål. De nærmeste årene er det fiberutbygging som krever mest likviditet og om noen år må Vokks blant annet skifte ut rørgate i nedre Åvella (bygget i 1923) for å opprettholde driftsstabilitet og noe økende kraftproduksjon. Parallelt med investeringene preges VOKKS av utviklingen i kraftmarkedet. Selskapets likviditet svinger i vesentlig grad med kraftprisen. Ambisjonen til Vokks er å bygge selskapet uten å risikere tvungne beslutninger pga svingninger i likviditet. VOKKS mener de bør bygge opp en likviditetsmessig reserve for å ha handlingsrom. Dette kan skje gjennom låneopptak, men for store lån gir utfordringer og evt låneopptak i periode med lav kraftpris er uheldig. For å bygge likviditet mener Vokks det vil det være gunstig om utbyttemodellen kan snus fra fast årlig utbytte til å vektlegge langsiktig bedriftsutvikling med overskuddsdeling. Følgende utbyttemodell mener administrasjonen og styret i Vokks vil være formålstjenlig fremover: - utbytte for 2018 settes til 3,50 MNOK (ca halvparten av tidligere forventet) som utbetales i f.o.m. regnskapsåret 2019 utbetales utbytte (påfølgende år) på 50% av konsernresultat utover 8 MNOK (2017-kroner) for at VOKKS skal kunne investere fornuftig og bygge selskapet videre Konkret utbyttebeslutning gjøres på generalforsamling i juni. Det er tatt høyde for 7 MNOK i utbytte for 2017 for utbetaling høsten 2018, men det vil være positivt for kapitalsituasjonen i Vokks om nedtrappingen skissert over starter allerede nå, altså en halvering av utbytte med virkning allerede for 2018-utbetalingen. VOKKS håper også at eierne ser satsningen på utvikling av infrastruktur og arbeidsplasser i lokalsamfunnet som en form for utbytte av eierskapet. Til eiermøtet er det viktig at formannskapet spesielt har gjort noen refleksjoner rundt Nordre Land kommunes syn på kommende års utbyttepolitikk og fiberutbyggingsambisjoner. Administrasjonens innstilling: Formannskapet gir følgende innspill, som tas med til eierseminaret 6. april: A B NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. mars 2018 John Løvmoen Konst.rådmann