INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE Asgeir Sveen, leder (H) Odd-Harry Haugen, nestleder (Frp) Kjersti Diesen Løken (Sp) Stein Knutsen (Ap) Reidun Gravdahl (Ap) Kopi til orientering: Ordfører og rådmann Innlandet Revisjon IKS Gjøvik, 18. oktober J.nr./referanse: 16-18/VT/ks INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget: Dato: Onsdag 24. oktober 2018 Tid: Kl ca Sted: Formannskapssalen, rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Eventuelt forfall bes meddelt snarest til undertegnede på telefon/sms til , eller e-post kjetil@kontrollutvalget.no Deltakelse fra andre i møtet: Rådmannen/administrasjonen er invitert i f.m. følgende saker: Sak 46 (økonomisk utvikling) og sak 47 (investeringsprosjekter). Sakene er satt opp til behandling fra kl Sak 49 (Reviderte varslingsrutiner). Saken er satt opp til behandling kl Innlandet Revisjon IKS deltar i f.m. følgende saker: Sakene Oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen deltar. Sakene Daglig leder Bjørg Hagen deltar fra kl Med hilsen For leder i kontrollutvalget Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel , e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

2 KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE SAKSLISTE FOR MØTE I RÅDHUSET Onsdag 24. oktober 2018 kl (Sted: Formannskapssalen, rådhuset) SAK NR. 45/2018 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE SAK NR. 46/2018 SAK NR. 47/2018 SAK NR. 48/2018 SAK NR. 49/2018 SAK NR. 50/2018 SAK NR. 51/2018 SAK NR. 52/2018 SAK NR. 53/2018 SAK NR. 54/2018 ØKONOMISK UTVIKLING VESTRE TOTEN KOMMUNE INVESTERINGSPROSJEKTER: HELHETLIG OVERSIKT/KONTROLL OG UBRUKTE LÅNEMIDLER KOMMUNEBAROMETERET 2018 VESTRE TOTEN (2017-TALL) REVIDERTE VARSLINGSRUTINER NY KOMMUNELOV OG REGLENE OM EGENKONTROLL TERTIALRAPPORT 2/2018 FRA INNLANDET REVISJON IKS INNLANDET REVISJON IKS: SAMMENLIGNING AV REVISJONSKOSTNADER (BENCHMARKING) OG UTVIKLING AV SELSKAPET OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2019 REGISTRERING AV PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE I VESTRE TOTEN Gjøvik, 15. oktober For utvalgsleder Kjetil Solbrækken sekretær Kopi til orientering: - Vestre Toten kommune v/ordfører, rådmann, ass. rådmann og vararepresentanter til kontrollutvalget - Innlandet Revisjon IKS

3 SAK NR. 45/2018 Vestre Toten kommune GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Møteprotokoll fra møte Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Møteprotokollen fra forrige møte legges herved frem til formell godkjenning. 1

4 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE Onsdag 12. september 2018 holdt kontrollutvalget møte i Vestre Toten rådhus kl Som medlemmer møtte: Asgeir Sveen (H), leder Odd Harry Haugen, nestleder (Frp) Reidun Gravdahl (Ap) Stein Knutsen (Ap) Kjersti Diesen Løken (Sp) Følgende medlem hadde meldt forfall: Ingen Ellers møtte: Fra administrasjon: Assisterende rådmann Odd Arnvid Bollingmo (sak 38) og leder for Utviklingsenheten Kari Bjørnerud Børthus (sak 38). Fra Innlandet Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen (sak 37). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret, ordfører, kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, rådmannen, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med leder Asgeir Sveen som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 35/2018 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 36/2018 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Fra behandlingen: Møtet den var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. I tilknytning til behandlingen av protokollen fra møtet, ble det foretatt en evaluering av møtet. Kontrollutvalget ga uttrykk for at man er positiv til denne typer møter og samarbeid. Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. 1

5 SAK NR. 37/2018 REGNSKAPSREVISJON: STRATEGI FOR REVISJON KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2018 Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS ved oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen presenterte strategi for revisjon av regnskapet for 2018 for Vestre Toten kommune. Brev fra Innlandet Revisjon IKS om hovedtrekkene i overordnet revisjonsstrategi for 2018, ble delt ut i møtet. Utviklingen i ubrukte lånemidler og oversikt/kontroll med investeringsprosjekter ble særlig drøftet, med bakgrunn i: Kontrollutvalgets uttalelse til kommunens årsregnskap 2017 vedr. ubrukte lånemidler og forsinkelse i investeringsprosjekter. Revisors årsavslutningsbrev til rådmannen, punkt vedr. ubrukte lånemidler. Strategi for revisjon av regnskapet for 2018 for Totenbadet Vestre Toten KF, ble også presentert som en del av saken. Vedtak, enstemmig: 1. Revisors presentasjon av hovedtrekkene i overordnet revisjonsstrategi for revisjon av regnskapene for Vestre Toten kommune og Totenbadet Vestre Toten KF for 2018, tas til orientering. 2. Oppdragsansvarlig revisors vurdering av egen uavhengighet tas til orientering. 3. Med bakgrunn i kontrollutvalgets uttalelse til Vestre Toten kommunes regnskap for 2017, inviteres rådmannen til å orientere om kommunens investeringsprosjekter med fokus på: Helhetlig oversikt/kontroll (samlet oversikt over vedtatte investeringsprosjekter, herunder tidspunkt for vedtak og planlagt avslutning/ferdigstillelse, fremdrift/forsinkelser, kapasitet mht. prosjektstyring mv) Utviklingen i ubrukte lånemidler og forholdet mellom ubrukte lånemidler og summen av vedtatte investeringsprosjekter. SAK NR. 38/2018 ÅRSRAPPORT LEAN 2017 Fra behandlingen: Leder for Utviklingsenheten Kari Bjørnerud Børthus presenterte årsrapport Lean 2017, og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Følgende tema ble berørt i presentasjonen: 2

6 Framdrift i arbeidet med virksomhetsstrategien. - Strategiområde 1: Rekruttering - Strategiområde 2: Bevisst valg av enheter for oppstart - Strategiområde 3: Opplæring - Strategiområde 4: Daglig drift - Strategiområde 5: Videreutvikling - Strategiområde 6: Utviklingsplan for ledere - Strategiområde 7: Utviklingsplan for Leanressurser Utviklingsområder: - Kulturanalyse. - Design av kulturelt målbilde. - Innbyggermedvirkning (tester ut fire metoder). Status på fremdrift i Utviklingsenheten. Gevinster og gevinstrealisering. Intervjuer med ledere og ansatte. Vegen videre. Assisterende rådmann Odd Arnvid Bollingmo supplerte presentasjonen. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget tar Lean årsrapport for 2017 til orientering. 2. Kontrollutvalget har inntrykk av at det gjennom 2017 er arbeidet målrettet med forbedringer i organisasjonen gjennom bruk av Lean som arbeidsmåte, og registrerer at det rapporteres at det oppnås gevinster av dette arbeidet. 3. Kontrollutvalget har merket seg at 43 av kommunens totalt cirka 70 enheter har fått opplæring i Lean kontinuerlig forbedring pr. 31. desember Dette ligger godt under den opprinnelige målsettingen om utrulling i organisasjonen. Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å vurdere tiltak for å øke opplæringstakten i enhetene, slik at også de resterende enhetene innen rimelig tid kan få nødvendig opplæring. 4. Kontrollutvalget ser frem til ytterligere fremgang, og ber om en ny orientering om arbeidet i f.m. fremleggelse av Lean årsrapport for SAK NR. 39/2018 OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN ORIENTERING OM GJENNOMFØRT EVALUERING Vedtak, enstemmig: 1. Gjennomført evaluering av omstillingsprogrammet i Vestre Toten, utført av Oxford Research, tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har merket seg at evalueringsrapportens hovedkonklusjon er at omstillingsprogrammet i Vestre Toten har vært meget vellykket. 3

7 3. Kontrollutvalget viser til evalueringsrapportens omtale av videreføringen av prosjektet (jf. pkt. 5.4 i rapporten): Omstillingsprogrammet har fått en direkte videreføring, hvilket er et svært godt og viktig resultat av programmet. Initiativet til videreføring ble tatt tidlig i omstillingsperioden, og tar form av et regionalt næringsutviklingssamarbeid der arbeidsformen fra omstillingsprogrammet videreføres. Rådmannen inviteres til å orientere om hvordan omstillingsprogrammet er videreført gjennom det regionale næringsutviklingssamarbeidet. SAK NR. 40/2018 OPPFØLGING AV RÅD OM ETABLERING AV TIPSMOTTAK Fra behandlingen: Følgende råd fra Råd for etikkarbeidet i kommunesektoren (rapport fra KS/Oslo Economics, 2018) ble drøftet: «I tillegg til varslingsrutiner bør kommunen ha tipsmottak for innbyggere som har mistanke om uetisk atferd og korrupsjon i kommunen.» Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget mener det er viktig at kommunen har en ordning som gjør det enkelt for innbyggere som har mistanke om uetisk atferd og korrupsjon i kommunen å kunne varsle. 2. Saken drøftes med rådmannen og følges opp i tilknytning til sak om presentasjon av kommunens varslingsrutiner, jf. kontrollutvalgets vedtak i sak 11/2018. SAK NR. 41/2018 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2019 Fra behandlingen: Fremlagt forslag til budsjett for 2019 ble enstemmig vedtatt. Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets budsjett for 2019 (ansvar 12000, tjeneste 1101/1102) fastsettes med en økonomisk ramme på kr , med utgangspunkt i følgende fordeling: Kto Kontonavn Budsjett Fast godtgjørelse til folkevalgte Møtegodtgjørelse

8 10802 Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Aviser, tidsskrifter, faglitteratur Bevertning møter Kurs / opplæring Kjøregodtgjørelse og diett Kjøp av tjenester fra andre/sekretærtjenester (eks. mva) Kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS Moms (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt (kontrollutvalg og revisjon) SAK NR. 42/2018 Vedtak, enstemmig: STATUSRAPPORT 1. HALVÅR 2018 VESTRE TOTEN KOMMUNE 1. Kontrollutvalget tar rådmannens budsjett- og aktivitetsrapport for første halvår 2018 til orientering. 2. Kontrollutvalget ser med bekymring på at årsprognosen for tjenesteområdene samlet viser et negativt avvik (merforbruk) på 17,6 millioner. Dette er en sterk økning fra 9 millioner fra første kvartal Kontrollutvalget ønsker å følge situasjonen og ber rådmannen om en presentasjon av status i neste møte. SAK NR. 43/2018 Vedtak, enstemmig: FORANALYSE FORVALTNINGSREVISJON: MÅLSTYRING OG KVALITET 1. Kontrollutvalget tar til orientering at det, på kort sikt, ikke synes mulig å få med de øvrige kontrollutvalgene i regionen på et fellesprosjekt i kommunene på området. 2. Kontrollutvalget ønsker å gå videre med planleggingen av et revisjonsprosjekt i Vestre Toten kommune innenfor området mål- og resultatstyring, og inviterer rådmannen til dialog om nytteverdien av et slikt prosjekt. SAK NR. 44/2018 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Bestilling av forundersøkelse - Horisont Miljøpark IKS 2. Felles eierstrategi Horisont Miljøpark IKS 5

9 3. Saksfremlegg formannskapet 29/8-18 sak: Vedtaksoppfølging 2017/ Diverse avisartikler 5. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. Raufoss, 12. september Asgeir Sveen Leder RETT UTSKRIFT: Raufoss, 12. september Kjetil Solbrækken utvalgssekretær NESTE MØTE Dato: ONSDAG 24. OKTOBER 2018 Tidspunkt: KL Aktuelle saker: Kommunebarometeret 2018 (KU-sak 10/18) Status økonomi Vestre Toten kommune (KU-sak 42/18) Investeringsprosjekter helhetlig oversikt, fremdrift, ubrukte lånmidler mv. (KU-sak 37/18) Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS for 2019 Benchmarking/sammenligning av revisjonskostnader Saker til vurdering: Reviderte varslingsrutiner og oppfølging av råd om etablering av tipsmottak (KU-sak 11/18, høsten 2018 og KU-sak 40/18) Barneverntjenesten status og brukerundersøkelser (KU-sak 40/17, etter gjennomført brukerundersøkelse) 6

10 Møte 12/12: Misligheter og korrupsjon: Risikovurderinger, arbeidet med etikk og korrupsjonsforbygging (KU-sak 25/18, KU-sak 07/17) Informasjonssikkerhet og etterlevelse av personopplysningsloven (KU-sak 49/17) Vurdering av felles revisjonsprosjekter i Gjøvikregionen (utsatt sak fra møte 23/8-18) Øvrige saker til oppfølging: Omstillingsprogrammet og videreføring (KU-sak 39/18) Orientering om sykefravær og sykefraværsoppfølging (KU-sak 05/18) Orientering om tilbudet til funksjonshemmede (KU-sak 05/18) Orientering om tilbudet til rusmisbrukere oppfølging av tilsynsrapport fra 2015 (KU-sak 51/17) Vurdering av forundersøkelse: Bosetting og integrering av flyktninger (KU-sak 07/18, KU-sak 42/17 og KU-sak 50/16) 2019: Tilstandsrapport grunnskolen vurdering av undersøkelser rettet mot mobbing i skolen (KU-sak 23/18, følges opp juni 2019). Årsrapport LEAN 2018 (KU-sak 38/18, sommer/høst 2019) Årlige saker: Oppfølging av politiske vedtak årlig sak (KU-sak 22/17) Eksterne tilsynsrapporter årlig sak (KU-sak 51/17, muntlig avtale) Bestillinger (Innlandet Revisjon IKS): Foranalyse Horisont Miljøpark IKS (vedtak i fellesmøte 23/8-18) Kontrollutvalgets møteplan 2018: Onsdag kl Onsdag kl Onsdag kl Mandag kl (flyttet fra fredag ) Torsdag kl (ekstra møte, fellesmøte kontrollutvalg Gjøvikregionen) Onsdag kl Onsdag kl Onsdag kl

11 SAK NR. 46/2018 Vestre Toten kommune ØKONOMISK UTVIKLING VESTRE TOTEN KOMMUNE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Budsjett- og aktivitetsoppfølging rapport første halvår 2018 Vestre Toten kommune Ikke vedlagt FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens informasjon om kommunens økonomiske utvikling etter første halvår 2018, tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den (sak: Statusrapport 1. halvår 2018 Vestre Toten): 1. Kontrollutvalget tar rådmannens budsjett- og aktivitetsrapport for første halvår 2018 til orientering. 2. Kontrollutvalget ser med bekymring på at årsprognosen for tjenesteområdene samlet viser et negativt avvik (merforbruk) på 17,6 millioner. Dette er en sterk økning fra 9 millioner fra første kvartal Kontrollutvalget ønsker å følge situasjonen og ber rådmannen om en presentasjon av status i neste møte. Med bakgrunn i vedtakets pkt. 3 er rådmannen invitert til å orientere. 1

12 SAK NR. 47/2018 Vestre Toten kommune INVESTERINGSPROSJEKTER: HELHETLIG OVERSIKT/KONTROLL OG UBRUKTE LÅNEMIDLER Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Budsjett- og aktivitetsoppfølging 2018: - Rapport 1. kvartal Rapport første halvår 2018 Vestre Toten kommune Ikke vedlagt FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens informasjon om kommunens økonomiske utvikling etter første halvår 2018, tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den (sak: Regnskapsrevisjon/presentasjon av revisjonsstrategi 2018): Med bakgrunn i kontrollutvalgets uttalelse til Vestre Toten kommunes regnskap for 2017, inviteres rådmannen til å orientere om kommunens investeringsprosjekter med fokus på: Helhetlig oversikt/kontroll (samlet oversikt over vedtatte investeringsprosjekter, herunder tidspunkt for vedtak og planlagt avslutning/ferdigstillelse, fremdrift/forsinkelser, kapasitet mht. prosjektstyring mv) 1

13 Utviklingen i ubrukte lånemidler og forholdet mellom ubrukte lånemidler og summen av vedtatte investeringsprosjekter. Det er i vedtaket henvist til kontrollutvalgets uttalelse til kommunens regnskap for 2017, der følgende ble uttalt: Ubrukte lånemidler og forsinkelse i investeringsprosjekter: Ubrukte lånemidler (lån tatt opp til investeringer som ennå ikke er gjennomført) utgjør ca. 119 millioner. Dette er en økning på 63 millioner fra Kontrollutvalget er orientert om at de store ubrukte lånemidlene i stor grad skyldes forsinkelser i vedtatte investeringsprosjekter og kapasitetsproblemer knyttet til planlegging og prosjektstyring. Oppbyggingen av ubrukte lånemidler og økende restanser på gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter reiser spørsmålet om styring og oppfølging av kommunestyrets vedtak om gjennomføring. At man i dag er i en situasjon der man har mindre ubrukte lånemidler enn summen av vedtatte investeringsprosjekter tilsier, aktualiserer spørsmålet om styring og kontroll innenfor området. Kontrollutvalget vil følge opp saken overfor rådmannen i løpet av året. Rådmannen er invitert til saken for å orientere. 2

14 SAK NR. 48/2018 Vestre Toten kommune KOMMUNEBAROMETERET 2018 VESTRE TOTEN (2017-TALL) Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Kommunebarometeret 2018 Vestre Toten kommune (rapport utarbeidet av Kommunal Rapport) Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Kontrollutvalget tar Kommunebarometeret 2018 til orientering, og har merket seg at kommunen er rangert som nr. 37 av landets kommuner, justert for inntektsnivå. 2. Kommunebarometeret 2018 følges opp slik:.. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn/oppsummering: Kommunebarometeret er en måling fra Kommunal Rapport, som rangerer kommunene på tvers av ulike sektorer ved hjelp av offentlig tilgjengelige data. Målingen publiseres i en foreløpig versjon i mars/april, og i en endelig versjon om sommeren når de endelige Kostra-tallene foreligger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten for 2018 baserer seg på Kostra-tall fra Hovedelementet i Kommunebarometeret er en konkret analyse av hvordan den enkelte kommune presterer målt mot resten av Kommune-Norge. 1

15 For kontrollutvalget er Kommunebarometeret en kilde til informasjon om egen kommune, og er godt egnet som innspill i kontrollutvalgets løpende arbeid med overordnet analyse som grunnlag for prioritering av forvaltningsrevisjoner. Ved bruk av Kommunebarometeret som informasjonskilde er det viktig å ha klart for seg at dette er en rangering, og at kommunens plasseringer innenfor de ulike områdene kan ha en rekke forklaringer. Barometeret gir, i likhet med Kostra-tall, et godt grunnlag til å stille spørsmål. Normalt vil det derfor være behov for grundigere forundersøkelser før man eventuelt setter i gang forvaltningsrevisjoner på bakgrunn av tallene. I hvilken grad man ønsker å benytte resultatene fra Kommunebarometeret til å foreta nærmere undersøkelser omkring årsaker til plasseringer innenfor ulike områder, er en drøftingssak. Saken legges derfor frem uten fullstendig forslag til vedtak. Resultatene for Vestre Toten kommune oppsummering: Vestre Toten havner på en 265. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett klart svakere enn normalen i Kommune-Norge. Vestre Toten har ingen plasseringer blant de 100 beste i noen sektor i årets barometer. Beste plassering er innen enhetskostnader (102. plass). Kommunen har sine svakeste plasseringer innen barnehage (343. plass), kultur (308.plass) og grunnskole (304. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Vestre Toten på en 349. plass. Nøkkeltallene er litt svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Nærmere om Kommunebarometeret 2018: (kilde: Kommunal Rapport) Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 152 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database for I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. I hovedsak gir Kommunebarometeret 2018 informasjon om driften i 2017, men noen data publiseres så sent på året at det er 2016-tallene som brukes i årets barometer. Praksisen har vært den samme siden vi startet målingen for ni år siden. Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette? Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig og uhildet bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål 2

16 og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Men det blir selvsagt ikke perfekt. Hva forteller slike rangeringer? En rangering er nettopp en rangering ikke en kvalitetskontroll. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten. Hva er de største endringene i årets barometer? Hva som måles i kommunesektoren forandres over tid, og vi prøver hvert år å hente ut de mest interessante dataene. I år er det ikke gjort noen store endringer, men vi har lagt til noen nøkkeltall innen barnehage knyttet til private/andre barnehager enn kommunale. Disse har mindre betydning i barometeret, men det er viktig for kommunestyret å vite hvordan tilstanden er i alle barnehager, ikke bare de kommunen driver selv. Vi har også introdusert noen nøkkeltall som viser omfanget av tjenestene, korrigert for behovet. Dette gjelder i sosialtjenesten og barnevernet. Behovet er uttrykt i kostnadsnøklene fra Kommunaldepartementet. Ved å korrigere får vi et bedre bilde av om tjenesten ytes til mange eller få. Teller alt likt? Nei. Grunnskole og pleie og omsorg er viktigere tjenester enn saksbehandling og kultur, for eksempel. Derfor har de to viktigste sektorene en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Kommunal Rapport står for vektingen, som skiller mellom de viktigste og ikke fullt så viktige nøkkeltallene. Vektingen har en viss betydning for hvordan en del kommuner kommer ut, men den er også ment som en hjelp leserne for å forstå hva redaksjonen regner som viktigst og mest interessant. Hvor er de største svakhetene? Den største svakheten er at interessante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. Noen kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. 3

17 Kommunal Rapport ANALYSE 2018 ENDELIGE TALL 4. juli 2018 Vestre Toten 48 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 265 justert for inntektsnivå Fylke: nr. 20 Gruppe: nr. 28 Nøkkeltallene er litt svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 1 av 23

18 Kommunal Rapport Plasseringer i Kommunebarometeret Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Rangering inntektsnivå Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Utvikling over tid (sammenliknbar serie) Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2018-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 2 av 23

19 Kommunal Rapport Vestre Toten havner på en 265. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett klart svakere enn normalen i Kommune-Norge. Vestre Toten har ingen plasseringer blant de 100 beste i noen sektor i årets barometer. Beste plassering er innen enhetskostnader (102. plass). Kommunen har sine svakeste plasseringer innen barnehage (343. plass), kultur (308. plass) og grunnskole (304. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Vestre Toten på en 349. plass. Nøkkeltallene er litt svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Karakterene på 10. trinn i Vestre Toten har vært ganske lave de siste fire årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. 25 prosent av elevene på 5. trinn de siste fire årene ligger på laveste mestringsnivå (av tre). Det er en god statistikk målt mot resten av landet. På ungdomsskolen oppfyller 69 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene. Pleie og omsorg: I Vestre Toten har 74 prosent av de ansatte fagutdanning. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. I Vestre Toten tilsvarer antall plasser i skjermet enhet for demente 36 prosent av antallet over 80 som faktisk bor på sykehjem. Barnevern: Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet for behovet, er andelen i Vestre Toten på 8,2 prosent. Kommunen har en god statistikk for saksbehandlingen i barnevernet; 96 prosent av sakene ble behandlet innen den vanlige tremånedersfristen i fjor. Av barn med tiltak er 25 prosent i fosterhjem eller institusjon. Det er en lav andel målt mot resten av Kommune-Norge. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt. Barnehage: Bemanningen i barnehagene i Vestre Toten er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. 35 prosent av ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Andelen menn som jobber i barnehagene i Vestre Toten er langt under snittet. De beste ligger på 17 prosent menn. I Vestre Toten går 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Hvordan kan andelen bli høyere? Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde. Helse: Legedekningen i Vestre Toten er på 11,4 leger per innbyggere. I Vestre Toten er det ledig plass på 31 prosent av fastlegelistene. Dekningen av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen er middels. De beste ligger på 180 årsverk per småbarn. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er litt lavere enn i normalkommunen, målt mot antall innbyggere. Sosialtjeneste: Stønadstiden for unge mottakere i Vestre Toten er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Blant de under 25 år, er andelen på sosialhjelp korrigert for behovet på 4 prosent, mens snittet i Kommune- Norge ligger på 3,7 prosent. Sosialstønad gis i over 10 måneder til 13 prosent av de som mottar støtte. Kommunen er på 141. plass på denne tabellen. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er lav. I barometeret teller det positivt. Økonomi: Korrigert netto driftsresultat var på 4,1 prosent i Vestre Toten i fjor. Det er bra, i likhet med veldig mange andre kommuner. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Netto renteeksponert gjeld er mye høyere enn landsgjennomsnittet, målt mot brutto driftsinntekter. Vestre Toten ligger på 72 prosent. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Vestre Toten de fire siste årene. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vestre Toten ligger omtrent på normalnivået for Kommune- Norge. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Barnehagekostnadene i kommunen er litt under det som er normalnivået. Kostnadene i barnevernet i Vestre Toten er middels. Kommunebarometeret 2018 i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i barometeret inkluderer 152 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Kommunebarometeret er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære av andre - basert på hvor nær kommunens målbare resultater er kommunene med best resultat. Barometeret er heller ikke en konkurranse i å drive billigst, uten hensyn til tjenestene. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. Vi publiserer fra i år en forbedringsskår, som viser nøkkeltall som har blitt bedre minus nøkkeltall som har blitt dårligere, justert ut fra hvor stor vekt nøkkeltallet har i barometeret. Vil du lese mer om kildene som er brukt? Gå til denne artikkelen: kommunalrapport.no/kommunebarometeret/ 2018/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 3 av 23

20 Kommunal Rapport Kommunens forbedringsskår 100 Andel forbedret Andel forverret Ingen endring KB 11 KB 12 KB 13 KB 14 KB 15 KB 16 KB 17 KB 18 Andel forbedret Andel forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Indikatorer som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i «ingen endring». En typisk kommune har de siste årene forbedret omtrent 50 prosent av nøkkeltallene, justert for indikatorenes vekt. Kommunens forbedringsskår målt mot Kommune-Norge 25 Landet Kommunen 0-25 KB 11 KB 12 KB 13 KB 14 KB 15 KB 16 KB 17 KB 18 Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Det indikerer også utviklingen i Kommune- Norge samlet: Hvert år er det en klart større andel av nøkkeltallene som blir bedre, enn dårligere. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 4 av 23

21 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 304.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, trinn (2,5 %) 38,9 39,3 39, ,0 43,0 2,1 2,2 1,6 38,2 39,7 38, ,4 44,5 1,4 2,5 1, ,1 2,7 2,8 28,7 26,6 25, ,1 19,5 3,9 4,2 4,4 12,1 12,3 11, ,7 6,2 1,9 1,9 3,1 6,4 6,9 7, ,9 2,9 2,3 2,2 2,3 3,3 3,4 3, ,5 3,7 2,6 3,5 3, ,7 2,8 2, ,2 3,3 3, ,9 5,7 5, ,0 5,4 5,9 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,5 5,3 4,9 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,7 4,7 4,5 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 4,7 4,8 5, ,2 2,8 5,2 4,6 4,3 7,7 8,1 8, ,2 5,0 5,6 4,9 4,7 8,2 9,1 9, ,2 6,3 5,6 4,9 4, ,4 2,7 2, ,5 3,3 2, ,5 1,8 1,8 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 5 av 23

22 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 304.plass som har blitt bedre 35 Karakterene på 10. trinn i Vestre Toten har vært ganske lave de siste fire årene, målt mot resten av Skole-Norge. Nasjonalt har karakterene på 10. trinn økt også det siste året, men ikke like raskt som før. At valgfag er med i beregningsgrunnlaget, har bidratt til høyere karakterer på 10. trinn. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Nasjonalt har andelen elever som har fullført videregående med bestått innen fem år, økt de siste årene. Snittet er nå på 73 prosent. Andelen elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående i løpet av fem år, er nå på 67 prosent. Frafallet har gått noe ned fra kullet som startet i 2011, til de som begynte året etter og ble talt opp i Andelen som har fullført og bestått har økt med 3 prosentpoeng. 25 prosent av elevene på 5. trinn de siste fire årene ligger på laveste mestringsnivå (av tre). Det er en god statistikk målt mot resten av landet. På 8. trinn ligger 11 prosent av elevene på det nederste mestringsnivået (av fem). De beste kommunene ligger på 6 prosent. Fra 8. til 9. trinn vil normalt andelen på laveste mestringsnivå bli halvert fra 8. trinn. I Vestre Toten har 7 prosent ligget på laveste nivå de siste årene. Snittet er på 5 prosent. Statistikk publisert i fjor indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Andelen lærere som oppfyller de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk har økt nasjonalt. 70 prosent av lærerne som underviser i fagene på barneskolen har minst 30 studiepoeng i faget. På ungdomsskolen er andelen nå 68 prosent. En betydelig andel av lærerne i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matte i kommunen, oppfyller ikke de nye kompetansekravene, ifølge statistikken. På ungdomsskolen oppfyller 69 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene. Ifølge Elevundersøkelsen sier sier 92 prosent av elevene på 7. trinn at de trives godt. Snittet ligger på 91 prosent. 85 prosent av elevene på 10. trinn sier at de trives godt. I Norge er snittet 86 prosent. Andelen elever som får spesialundervisning har nasjonalt økt marginalt i småskolen det siste året, til 5,2 prosent. Andelen er uendret på trinn (9,2 prosent) og tilnærmet lik på ungdomstrinnet (10,2 prosent). Andelen elever i småskolen i Vestre Toten som får spesialundervisning, 5,2 prosent, er lavere enn i veldig mange andre kommuner. Andelen er omtrent som for ett år siden. På trinn får 8,3 prosent av elevene spesialundervisning. Det er ikke særlig høyt målt mot mange andre kommuner. De som ligger lavest er på 5 prosent eller lavere. På ungdomsskolen får 9,1 prosent av elevene spesialundervisning. På landsbasis har 16 prosent av elevene i småskolen leksehjelp. I småskolen er andelen som får leksehjelp i Vestre Toten noe høyere enn landsgjennomsnittet. På trinn nasjonalt gis leksehjelp til 29 prosent. På dette trinnet i Vestre Toten er andelen som får leksehjelp omtrent på nivå med snittet i Skole-Norge. 8 prosent av elevene på ungdomsskolen i Skole-Norge får leksehjelp. I kommunen er andelen elever som får leksehjelp på ungdomsskolen omtrent som i landet ellers, ifølge statistikken. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 6 av 23

23 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 284.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) ,8 3,7 3,3 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) ,4 2,0 2, ,7 1,7 3, ,0 6,0 6,0 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) ,4 4,1 5,4 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) ,4 4,0 5,1 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per innbyggere (5 %) ,0 1,0 1, ,6 1,4 1, ,9 2,9 2,1 6,0 6,2 6, ,8 10,5 3,4 3,6 3, ,1 5,8 5, ,6 4,8 5, ,5 4,8 4,4 2,6 5,3 13,3 1,9 2,7 2,8 2, ,9 24,2 1,5 1,6 1, ,1 4,2 4, ,0 1,0 1, ,1 1,6 1, ,0 3,4 3,5 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 7 av 23

24 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 284.plass som har blitt bedre 56 Vestre Toten havner helt i bunnsjiktet på årets tabell i sektoren. Nasjonalt har 74 prosent av ansatte i pleie og omsorg fagutdanning. Andelen økte jevnt fram til 2014, men har siden vært ganske stabil. Én av fire mangler altså fagutdanning i sektoren. I Vestre Toten har 74 prosent av de ansatte fagutdanning. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Av dem som bor på sykehjem, har 80 prosent omfattende pleiebehov landet sett under ett. Andelen øker klart over tid. Det indikerer at innsatsen fortsatt dreies over mot hjemmebasert omsorg, og at man må være mer pleietrengende enn før for å få sykehjemsplass. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Vestre Toten er det 70 prosent som er i denne kategorien. Det er anslått nasjonalt at fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Antallet plasser for demente på sykehjem nasjonalt ligger på omtrent halvparten av dette nivået. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. I Vestre Toten tilsvarer antall plasser i skjermet enhet for demente 36 prosent av antallet over 80 som faktisk bor på sykehjem. Få kommuner har økt denne dekningsgraden så mye det siste året, som det Vestre Toten kan vise til. Dekningsgraden har økt med 24 prosentpoeng. I gjennomsnitt er knapt 20 prosent av sykehjemsplassene i Norge nå korttidsplasser. Andelen har økt litt de siste årene. Vestre Toten er blant kommunene med høyest andel korttidsplasser, 70 prosent. Det teller positivt i barometeret og gir en 15. plass på tabellen for dette nøkkeltallet. For første gang på 10 år økte ikke legedekningen på sykehjem nasjonalt i fjor. I snitt er det 33 minutter med lege per beboer per uke. Omfanget av tjenesten ble litt større i Vestre Toten i fjor. På sykehjem ble det nasjonalt mindre tid med fysioterapeut per beboer i fjor. Det er første gang siden 2009 at tilbudet faller. Snittet per beboer på sykehjem er nå på 25 minutter i uka. Målt per beboer er det ganske mye tid med fysioterapeut på sykehjem. Kommunen ligger på 48 minutter i uka. Landet sett under ett er 87 prosent av plassene på sykehjem nå det som kan regnes som moderne enerom. Bruk av andres plasser kan være en feilkilde i statistikken i enkelte kommuner. Langt under halvparten av rommene på sykehjem i Vestre Toten er regnet som moderne enerom. Andelen vedtak om hjemmetjeneste som er håndtert innen 15 dager har for landet gått ned til drøyt 95 prosent. Alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. For landet totalt er det registrert trygghetsalarmer som tilsvarer 40 prosent av de over 80 år som bor hjemme. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer i kommunen litt over middels. De ti siste årene har det blitt langt flere geriatriske sykepleiere i kommunene. Andelen ligger nå på 8,9 årsverk per innbyggere over 80 år. I Vestre Toten er det 2,4 årsverk med geriatrisk sykepleier per gamle innbyggere. Andelen funksjonshemmete som helt har fått innfridd behovet om bistand til å delta i jobb eller studier er nasjonalt på 76 prosent. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 56 prosent av de med funksjonshemninger, som får helt har fått innfridd behovet for bistand til å delta i arbeid og studier. Det er en høy andel målt mot de fleste andre kommuner. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Vestre Toten er det bare 33 prosent som helt har fått oppfylt sitt behov. Andelen er lav, noe som er tilfelle mange steder. De beste ligger på 85 prosent. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 8 av 23

25 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 298.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 OMFANG: Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet (15 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (15 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (10 %) INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem (10 %) INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (10 %) ÅRSVERK: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, f244 (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) 6,7 7,0 8, ,3 3,2 3,2 3,1 2, ,1 2,8 5, ,0 2,0 2, ,7 4,5 5, ,5 3,9 4,7 6,5 7,3 8,3 34 4,8 8,8 4,6 4,6 5, ,7 4,8 4, ,0 1,0 1, ,0 1,0 1,0 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,0 1,1 1,4 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (2,5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (2,5 %) ,0 1,0 1, ,9 1,6 1, ,0 1,0 1,0 Et nytt nøkkeltall er andelen barn i barnevernet, justert for behovet slik det er definert i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. I barometeret er det positivt at andelen er lav, men man kan også argumentere for at lav andel kan indikere at barnevernet ikke er nok involvert. Likevel i utgangspunktet må det være positivt at barn ikke er omfattet av tiltak. I snitt er 4,3 prosent av barna omfattet av tiltak. Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet for behovet, er andelen i Vestre Toten på 8,2 prosent. Andelen saker som tar mer enn tre måneder å behandle, gikk litt ned også i fjor. I snitt overholder kommunene nå den normale saksbehandlingsfristen i lovverket i 87 prosent av sakene. Andelen fristbrudd har nasjonalt aldri vært lavere. Kommunen har en god statistikk for saksbehandlingen i barnevernet; 96 prosent av sakene ble behandlet innen den vanlige tremånedersfristen i fjor. Sett de fire siste årene under ett, ligger kommunen langt etter de beste. Av barn som er i barnevernet, er 34 prosent plassert i institusjon eller fosterhjem. Andelen har nasjonalt vært stabil de siste årene. Av barn med tiltak er 25 prosent i fosterhjem eller institusjon. Det er en lav andel målt mot resten av Kommune-Norge. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt. Målt mot antall mindreårige har bemanningen i barnevernet økt med 80 prosent i Kommune-Norge over de siste ti årene, og har aldri vært høyere. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Vestre Toten er relativt høy, med 8,3 stillinger per mindreårige. Bemanningen ble litt bedre i fjor, ifølge statistikken. Antall barn per årsverk er en alternativ måte å måle bemanningen på. I Vestre Toten er det 15 barn, mot et landssnitt på 20 barn per årsverk. I landet samlet har 94 prosent av barna under omsorg en omsorgsplan. Andelen har aldri vært høyere. Et ganske stort mindretall av barna i kommunen som er omplassert, mangler en omsorgsplan. Hvorfor er det slik? Målt over de siste fire årene er statistikken for omsorgsplan i Vestre Toten ganske dårlig. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er lav målt mot de beste kommunene, som ligger på 100 prosent. Kommunene bruker mer penger på forebyggende helsetiltak for små barn, noe som i teorien kan redusere behovet for barnevernstiltak senere. Korrigert for lønnsog prisvekst økte utgiftene med nær 4 prosent i fjor, til drøyt kroner per barn under 5 år. I Vestre Toten er det regnskapsført lave netto Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 9 av 23

26 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnehage 343.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager (15 %) Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB ,4 6,1 6, ,0 4,6 1,8 2,5 2,0 BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager (5 %) FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager (15 %) FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, andre barnehager (5 %) FAGUTDANNING: Andel ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager (15 %) FAGUTDANNING: Andel ansatte i andre barnehager med relevant utdanning (5 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (7,5 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (7,5 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager som har åpent minst 9 timer hver dag (5 %) 6,6 6,5 6, ,2 5,0 1,5 1,8 1, ,5 5,5 4, ,0 5,3 5, ,5 3,1 3, ,2 4,1 4,2 5,1 6,1 6, ,7 16,7 1,8 2,4 2, ,9 3,5 2, ,9 3,9 3, ,0 6,0 6,0 STØRRELSE: Barn per barnehage (5 %) ,7 2,8 2,8 STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (2,5 %) DEKNINGSGRAD: Andel barn 1-5 år med barnehageplass (2,5 %) 4,9 5,0 5, ,9 11,9 1,0 1,1 1,1 4,8 4,7 4, ,3 9,2 1,4 1,3 1, ,9 4,2 3,9 Bemanningen uttrykkes nå i barn per årsverk, i stedet for det noe vanskelig tilgjengelige «oppholdstimer per årsverk». Bemanningen var uendret i fjor i snitt, med 6 barn per voksen i kommunale barnehager og 6,2 barn per voksen i private barnehager. Legg merke til at SSBs statistikk avviker noe fra den som er tilgjengelig på barnehagefakta.no. Bemanningen i barnehagene i Vestre Toten er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Vestre Toten i fjor. Siden kommunene har det samlete ansvaret for å levere barnehagetjenester til innbyggerne, tar vi fra nå også med noen data for private barnehager. Blant styrere, pedagogiske ledere og andre ansatte er det på nasjonalt nivå svært liten forskjell på utdanningsnivået mellom kommunale og andre barnehager. 95 prosent av styrere og ledere har godkjent utdanning, mens 36 prosent av ansatte totalt har pedagogisk utdanning. Noen relativt få styrere og ledere i kommunale barnehager i Vestre Toten står uten godkjent utdanning. 35 prosent av ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Andelen menn ansatt i barnehager økte igjen på landsbasis i fjor, til 12 prosent. Andelen har nå økt ti år i strekk. Andelen menn som jobber i barnehagene i Vestre Toten er langt under snittet. De beste ligger på 17 prosent menn. Andelen av barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage, fortsetter å øke nasjonalt. Snittet er nå 81 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt. I Vestre Toten går 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Hvordan kan andelen bli høyere? Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde. Over tid er statistikken midt på treet, målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. Nasjonalt har 93 prosent av barnehagene åpent minst 9 timer hver dag. NB: SSB vil heretter kun publisere hvor mange barnehager som er åpent 10 timer eller mer. 100 prosent av barnehagene i kommunen er registrert med lang åpningstid. Et nytt nøkkeltall i barometeret er hvor store barnehagene er totalt. Utgangspunktet er at det er positivt for barna at barnehagene er små. Utviklingen går i retning av større og dermed antakelig også mer kostnadseffektive barnehager. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at tilbudet blir bedre. «Foreldre som har barn i små barnehager, er mer tilfredse med tilbudet enn foreldre som har barn i mellomstore og store barnehager», heter det i en rapport fra Fafo. I snitt har en barnehage nå 48 barn. Barnehagene i kommunen har ifølge statistikken i snitt 50 barn. Nasjonalt har 91 prosent av barna plass i Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 10 av 23

27 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Helse 248.plass som har blitt bedre 55 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 %) FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som har ledige plasser (5 %) FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som mangler lege (5 %) 10,0 11,5 11, ,0 23,2 1,7 2,2 2, ,2 2,5 2, ,0 6,0 6,0 FASTLEGE: Andel ledige listeplasser (5 %) ,3 1,2 1,4 HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, per innbyggere (5 %) ,1 3,0 3,4 7,8 8,8 7, ,6 20,4 2,7 2,9 2,8 JORDMOR: Antall årsverk per fødte (5 %) ,3 1,3 1,4 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (5 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) ,4 4,4 4, ,0 4,7 5, ,5 6,0 5, ,4 5,5 5, ,8 4,4 4, ,0 1,0 1, ,6 2,9 2,8 Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 11 leger per innbyggere. Normalt har småkommunene langt høyere legedekning enn storbyene. Legedekningen i Vestre Toten er på 11,4 leger per innbyggere. I barometeret har vi tatt med flere nøkkeltall knyttet til fastleger, for å rette mer oppmerksomhet om tilgangen på disse. Andelen av fastlegelistene som faktisk er åpne, er nå på 36 prosent nasjonalt. Det er ikke mange fastleger som mangler totalt, men vi kjenner ikke til hvor mange av disse som for eksempel er vikarer. I Vestre Toten er det ledig plass på 31 prosent av fastlegelistene. Det blir flere helsesøstre og jordmødre i Kommune-Norge. Hvis det er feil stillingskode i A-meldingen, blir årsverkene ikke registrert riktig. Dekningen av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen er middels. De beste ligger på 180 årsverk per småbarn. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er litt lavere enn i normalkommunen, målt mot antall innbyggere. Vestre Toten har 97 jordmødre per fødte barn. Dekningen er lav målt mot de beste i Kommune-Norge. Statistikken for innleggelser er basert på nytt datagrunnlag, og ikke direkte sammenliknbar med tidligere år. Det er et betydelig fall i andelen barn med helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår. Snittet i Norge har falt fra 95 til 87 prosent på bare ett år. 89 prosent av nyfødte hadde hjemmebesøk innen 14 dager i Norge i fjor. Statistikken nasjonalt har blitt stadig bedre de ti siste årene. En del av 9-åringene i kommunen er ikke vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Kan kommunen bidra til at andelen vaksinerte øker? Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 11 av 23

28 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Sosialtjeneste 135.plass som har blitt bedre 30 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) SOSIALHJELP: Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 %) SOSIALHJELP: Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 %) SOSIALHJELP: Andel som går over 6 måneder på stønad (5 %) SOSIALHJELP: Andel av mottakere med stønad i over 10 måneder (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) 4,0 4,0 4, ,4 2,2 3,0 3,2 3,3 4,2 3,7 4, ,3 2,5 3,4 4,3 3,3 8,2 8,0 8, ,9 3,9 4,5 4,6 4,0 4,4 5,0 4, ,7 2,4 4,6 4,3 4, ,4 4,3 3, ,5 4,8 4, ,7 5,7 5, ,0 5,4 3, ,6 3,1 2, ,5 4,3 5, ,9 1,9 1,3 Vestre Toten er blant de 100 beste på årets tabell. Stønadslengden for unge mottakere gikk marginalt opp nasjonalt i fjor, og er på 4,4 måneder. Vi må tilbake til 2010 for å finne lengre stønadstid. Stønadstiden for unge mottakere i Vestre Toten er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. Blant mottakere over 25 år er stønadstiden nasjonalt den lengste som er registrert de siste ti årene 5,3 måneder. For de over 25 år i kommunen er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går noe lenger på stønad nå enn for ett år siden. Når vi korrigerer for behovet, går 8,1 prosent av de over 25 år på sosialhjelp. Snittet er 5,9 prosent. Blant de under 25 år, er andelen på sosialhjelp korrigert for behovet på 4 prosent, mens snittet i Kommune-Norge ligger på 3,7 prosent. 38 prosent av de som går på sosialhjelp i Norge, mottar den i mer enn 6 måneder. Andelen er nasjonalt på sitt høyeste nivå de siste 10 årene. Om lag halvparten av disse får stønad i mer enn 10 måneder, en andel som også gikk opp i fjor. 32 prosent av dem som går på sosialstønad i Vestre Toten mottar den i minst 6 måneder. De beste ligger på 15 måneder. Sosialstønad gis i over 10 måneder til 13 prosent av de som mottar støtte. Kommunen er på 141. plass på denne tabellen. Nasjonalt har 10 prosent av de med sosialhjelp, dette som hovedinntekt. Andelen har falt betydelig det siste året, og er nå på det laveste nivået i nyere tid. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er lav. I barometeret teller det positivt. 70 prosent av søknadene om kommunal bolig ble i snitt innfridd i fjor. Andelen har vært ganske stabil de siste ti årene. I Vestre Toten ble 87 prosent av søknadene om kommunal bolig innvilget i fjor. Individuell plan er fortsatt relativt lite brukt i sosialtjenesten. Målt mot hvor mange som går lenge på sosialhjelp, er det nasjonalt bare 9 prosent som har et slikt tiltak. Et mulig verktøy i sosialtjenesten er at brukerne har en individuell plan. I Vestre Toten er dette lite brukt. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 12 av 23

29 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kultur 308.plass som har blitt bedre 49 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (7,5 %) 3,8 3,3 3, ,6 8,9 2,8 2,4 2,5 BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) ,6 3,8 3,3 3,9 2,6 2, ,0 7,1 2,4 1,9 2, ,2 2,4 3, ,7 2,1 2,4 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 2,2 4,0 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking), per innbyggere (15 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (10 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) 3,2 2,9 2, ,2 12,5 1,7 1,7 1, ,7 1,8 2, ,4 3,2 2,8 3,2 2,9 1, ,9 10,1 2,4 2,4 1,9 6,4 7,4 6, ,8 18,7 2,6 2,9 2,4 I Kommune-Norge samlet var besøket på biblioteket uendret i fjor. Snittet er på 4,6 besøk per innbygger. Biblioteket i Vestre Toten har litt lavere besøk enn normalen, ifølge statistikken. 14 prosent av den voksne befolkningen i Norge er aktive lånere på biblioteket, ifølge Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. I Vestre Toten er 15 prosent av de voksne registrert som aktive lånere. Bibliotekene låner ut stadig mindre, nasjonalt har omfanget aldri vært mindre per innbygger (3 utlån). Justert for lønns- og prisvekst brukte en kommune i snitt 775 kroner per innbygger av egne penger på idrett og idrettsanlegg i fjor. Det er rekord. Netto utgifter til idrett og anlegg er ikke spesielt høye i Vestre Toten kroner per innbygger. kultur- og musikkskole nasjonalt. Andelen ble litt lavere det siste året. I kommunene hvor tilbudet er mest populært, er det sju ganger så mange som går på kulturskolen, som i de kommunene med færrest elever. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. I Vestre Toten får elevene litt færre timer undervisning enn i normalkommunen. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Vestre Toten er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. 15 prosent av de mellom 6 og 15 år går nå på Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 13 av 23

30 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Økonomi 277.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB ,0 4,9 4, ,5 6,7 3,1 4,5 4,2 DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSMARGIN: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 0,3 1,9 2, ,7 5,7 2,2 2,8 3,3 3,3 5,5 4,3 94 3,2 7,1 4,4 5,2 4,6-1,3 3,4 6, ,4 26,2 1,3 1,8 2,1 1,6 4,7 3,1 67 1,4 5,2 3,9 5,2 4, ,0 1,0 1,7 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) 28,8 12,5-22,2 10-1,4-16,5 1,0 2,6 6,0 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,8 2,4 1, ,6-1,6 1,0 1,0 1,5 13,8 15,9 16, ,7 5,2 3,5 3,2 3, ,7 1,6 1,3 7,1 6,6 6, ,6 0,3 2,7 2,8 2,7 Godt driftsresultat nasjonalt betyr også at lista lagt høyt for å få gode karakterer. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Korrigert netto driftsresultat var på 4,1 prosent i Vestre Toten i fjor. Det er bra, i likhet med veldig mange andre kommuner. Resultatet ble ørlite svakere i fjor. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på 11,4 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt noen gang. Vestre Toten har litt penger på 'bok' i form av disposisjonsfond, men det bør nok bli større for å kunne være en solid buffer i regnskapet. Har kommunestyret vedtatt et mål for hvor stort disposisjonsfondet bør være? Netto renteeksponert gjeld er mye høyere enn landsgjennomsnittet, målt mot brutto driftsinntekter. Vestre Toten ligger på 72 prosent. Det siste året er det få andre kommuner som har redusert gjeldsgraden så mye som Vestre Toten har gjort. Kommune-Norge samlet bruker 0,6 prosent av brutto inntekter på å dekke netto finansutgifter, før vi tar hensyn til avdrag. Vestre Toten bruker 1,7 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Vestre Toten de fire siste årene. Netto renteeksponert gjeld er en indikator som viser lavere gjeldsgrad enn netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. I snitt er renteeksponert gjeld på 36 prosent av brutto driftsinntekter, omtrent det samme som for ett år siden. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 14 av 23

31 Kommunal Rapport Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 15 av 23

32 Kommunal Rapport Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4, Kommunen -2,3-3,4-2 -2,6 0,1-2,6 3 4,9 4,1 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 3,5 Anbefalt nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 16 av 23

33 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Enhetskostnader 102.plass som har blitt bedre 30 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) ,6 3,7 3,5 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) ,3 5,3 5,3 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) ,1 4,7 4,9 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,1 2,5 3,2 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,5 4,4 4,2 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,9 4,9 6,0 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,8 3,4 3,4 Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2017-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vestre Toten ligger omtrent på normalnivået for Kommune-Norge. Kostnadene ble litt høyere i kommunen i fjor, justert for lønns- og prisveksten. kommunene. Kostnadene i barnevernet i Vestre Toten er middels. Det siste året har utgiftene i barnevernet gått ned med 3 prosent, etter at vi har tatt hensyn til prisveksten. Kommunene som drifter pleie og omsorg dyrest, ligger over 50 prosent over de rimeligst drevne kommunene i kostnad - og det er etter at vi har korrigert for ulikt utgiftsbehov. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Netto utgifter til barnehage har nasjonalt vært ganske stabile de siste årene, justert for lønnsog prisvekst. Barnehagekostnadene i kommunen er litt under det som er normalnivået. Kostnaden i barnehagene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Kostnadene i Barnevern-Norge økte med hele 11 prosent per innbygger i fjor, etter at vi altså har korrigert for lønns- og prisvekst. Det er den kraftigste økningen i nyere tid. Utgiftene øker mye både i de rimeligste og de dyrest drevne Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 17 av 23

34 Kommunal Rapport Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen under viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, medianen i eget fylke og egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. Husk at vi har justert kommunens netto utgifter for utgiftsbehovet, slik det framkommer i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Forskjeller knyttet til ulik befolking og geografi er altså tatt hensyn til. Tallene bør derfor i stor grad være sammenliknbare mellom ulike kommuner, men selvsagt spesielt mellom kommuner som likner på hverandre. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2018, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Median fylke Median gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Median fylke Median gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 18 av 23

35 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Miljø og ressurser 249.plass som har blitt bedre 35 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (15 %) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 %) RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo), korrigert for antall fritidsboliger (15 %) RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (10 %) LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per dekar (10 %) BEREDSKAP: ROS-analyser siste år innen skred og ras, flom og overvann (5 %) ,1 4,8 4,3 5,2 5,0 5, ,8 3,7 5,1 5,2 4, ,3 3,2 1, , ,4 1,5 1,5 1,1 0,9 0, ,1 0,0 5,1 5,4 5, ,0 6,0 SAMFERDSEL: Biler per innbyggere (5 %) ,5 1,5 1,4 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per kilometer vei (5 %) VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) ,9 2,1 2, ,0 1,0 1,0 Sektoren er en samlepott av ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om ulik forvaltning av ressurser og miljø. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Korrigert for lønns- og prisvekst var energikostnadene stabile i fjor, ifølge regnskapstallene. Kostnadene er vesentlig lavere enn for femseks år siden. Snittet er nå på 113 kroner per kvadratmeter. Energikostnadene for bygg i Vestre Toten er på 105 kroner per kvadratmeter, ifølge SSB. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,8 kvadratmeter per innbygger. Arealet er omtrent uendret. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Kommunen har litt færre kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet, enn det som er typisk i kommunene. Legg merke til at gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. Et viktig ressursspørsmål er hvor mye søppel som produseres. I år har vi korrigert søppelmengden for antallet fritidsboliger som er registrert i kommunen, basert på nasjonale tall for bruk av fritidsbolig og antall personer per husstand. 6,5592 Dermed 4,99441 vil store 4, formuen blir bevart 4,7 eller 5,2 ei. Utgiftene 5,2 økte hyttekommuner 0,3274 komme 0,64956 noe bedre 0,3222 ut i 338 med 46,4318 knapt 5 prosent 5,6 i fjor, 5etter at 5,5 vi har statistikken 45,7736 enn tidligere. 30,7902 Søppel 39,624 per 303 justert 5,4602for lønns-5 og prisvekst. 2,8 I snitt 3,9 er innbygger økte med 3 prosent i fjor, totalt utgiftene til vedlikehold i Kommune-Norge på sett. 108 kroner per kvadratmeter. Det produseres ganske mye søppel i Vestre Kommunen bruker lite penger på vedlikehold. Toten målt mot resten av landet. Finnes det Høy pengebruk er positivt; det skal i naturlige forklaringer, eller er det et potensial utgangspunktet forlenge byggets levetid. Øker her? Vi har korrigert for antall etterslepet av vedlikehold i Vestre Toten som fritidseiendommer i kommunen. følge av dette nivået? Vannforbruket er nasjonalt på vei ned per innbygger, og falt også i fjor til 65 kubikkmeter per innbygger. Kommunenes utgifter til rekreasjon i tettsted har økt med godt over 10 prosent det siste året, selv etter at vi har justert for lønns- og prisvekst. Det er første gang i nyere tid vi ser en slik vekst i pengebruken på dette feltet. Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Vestre Toten er svært lite jordbruksareal omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel, men kommunen bruker tilsynelatende ikke veldig mye på å vedlikeholde kommunale veier. Netto utgifter, målt per kilometer, er under middels. Kostnadene til vedlikehold av kommunale bygg kan ses på som en indikator for om Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 19 av 23

36 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Saksbehandling 156.plass som har blitt bedre 30 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ,0 6,0 6,0 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (15 %) ,1 4,0 4,0 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (15 %) ,2 3,8 3,8 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid (5 %) ,8 5,7 5,7 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) ,9 3,6 4,7 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (5 %) ,8 1,9 3,3 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn (15 %) ,0 1,2 1,5 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig (15 %) ,1 3,3 3,5 NB: De tre første nøkkeltallene er ikke oppdatert for Sektoren vil bli omarbeidet til Kommunebarometeret Sektoren handler fortsatt i all hovedsak om byggesak og teknisk sektor, ettersom det nesten ikke finnes data om saksbehandling i Kommune-Norge generelt. En utfordring er at det mangler data for mange kommuner på enkelte nøkkeltall, noe som gjør plasseringer og vurderinger mer usikre enn ellers. De nyeste dataene som er brukt i Kommunebarometeret viser at kommunen brøt fristene i 0 prosent av sakene. Legg altså merke til at dette er 2016-tall. Antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker viser fortsatt store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Det var bare 7 prosent tilsyn i fjor, det laveste som er målt i de fire årene statistikken har eksistert. Bare i noen få tilfeller fører kommunen faktisk tilsyn med byggesakene, ifølge statistikken. oppgir at de ikke krever gebyr i det hele tatt, mens de dyreste kommunene ligger på en kostnad på nesten kroner eller mer. Forbrukerrådet har sommeren 2018 advart SSB mot å slutte å samle inn dette nøkkeltallet. «Gjennomgangen Forbrukerrådet fikk gjort i 2017 viser at gebyrforskjellene er enorme og at forskjellene mellom kommunene blir større. I tillegg øker flere av gebyrene radikalt uten åpenbar grunn», påpeker rådet i et brev til byrået. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er litt over det som normalt har vært gjennomsnittet i Kommune-Norge. I Vestre Toten er det på kroner, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå. Nasjonalt varierer gebyret for å saksbehandle en enebolig voldsomt. Noen kommuner Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 20 av 23

37 Kommunal Rapport Vann, avløp og renovasjon Andel nøkkeltall 241.plass som har blitt bedre 22 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 %) VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 %) VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 %) VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 %) LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innbygger (5 %) VANNLEKKASJE: Andel av vannet som går taps på grunn av lekkasjer (5 %) ALDER: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (%) (2,5 %) ,4 3,3 3, ,0 6,0 6, ,0 6,0 6, ,0 6,0 6, ,0 6,0 0,0 0,0 0,0 71 0,7 0,0 6,0 6,0 6, ,8 0,5 0,9 98 0,7 2,2 2,3 3,1 ALDER: Alder på vannledningsnettet (år) (2,5 %) ,3 2,5 ALDER: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (%) (2,5 %) 0,6 0,8 1,5 21 0,6 1,8 2,7 3,1 5,2 ALDER: Alder på spillvannsnettet (år) (2,5 %) ,0 2,1 2,3 RENSEKRAV: Andel innbyggere som er tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 %) ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 %) OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per innbyggere (5 %) RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling (20 %) ,3 1,3 1, ,2 5,6 4, ,0 3,6 6, ,4 5,2 4,6 Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten. Det sentrale er om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kvaliteten. Vann, avløp, renovasjon og feiing er inkludert. Summene er justert for den generelle lønns- og prisveksten i kommunesektoren, og vises dermed i faste 2017-kroner. Gebyrene har nå sunket i seks år på rad, og er i snitt på kroner. Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Vestre Toten er midt på treet. Lave gebyrer er positivt i barometeret men det skal helst ikke bety at vedlikeholdet på anleggene lider. Lekkasje fra vannledningsnettet er et problem i mange kommuner, hvor en stor del av vannet rett og slett forsvinner. Det er dårlig utnyttelse av ressursene, og her er det ingen bedring å spore over tid. I snitt forsvinner fortsatt 30 prosent av vannet på veien. I de dårligste kommunene er lekkasjen på nær 50 prosent. Ifølge statistikken lekker det veldig mye fra ledningsnettet. Det framstår ikke som god ressursbruk. Fornyingen av vannledningsnettet har de tre siste årene vært midt på treet, men på et punkt Kommune-Norge samlet sett ikke er spesielt gode på. I tillegg til fornyelsestakten for vann- og avløpsnett, har vi i år også med gjennomsnittlig alder for ledningsnettet. Kommuner som i for stor grad ikke har registrert alder på ledningsnettet, er imidlertid holdt utenfor statistikken. Vannledningsnettet i Kommune-Norge er i snitt 33 år gammelt. Verken vannledningsnettet eller spillvannsnettet skiftes ut raskt nok på nasjonalt nivå. Snittalderen for spillvannsnettet er nå 0,61 år. Utskifting av spillvannsnettet i Vestre Toten har vært prioritert en del høyere enn i normalkommunen de tre siste årene, ifølge statistikken. Nasjonalt leveres 39 prosent av husholdningsavfallet til gjenvinning og biologisk behandling. Det er omtrent som før. De beste kommunene her ligger på godt over 50 prosent, de dårligste på ned mot og under 20 prosent. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling fra kommunen ligger litt over normalen. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 21 av 23

38 De ti beste i fylket Kommunal Rapport KOMMUNE PLASS G.SKOLE P.O. BARNEV. BARNEH. HELSE SOSIAL ØKONOMI ENH.KOST Dovre Østre Toten Øystre Slidre Lillehammer Jevnaker Øyer Gjøvik Ringebu Søndre Land Lunner De ti beste i kommunegruppa KOMMUNE PLASS G.SKOLE P.O. BARNEV. BARNEH. HELSE SOSIAL ØKONOMI ENH.KOST Gjerdrum Ås Søgne Rælingen Klepp Fet Vestby Orkdal Jevnaker Skaun De Vestre Toten likner mest på KOMMUNE PLASS G.SKOLE P.O. BARNEV. BARNEH. HELSE SOSIAL ØKONOMI ENH.KOST Østre Toten Stange Orkdal Jevnaker Bamble Ørland Løten Rygge Farsund Gran Holmestrand Vefsn Namsos Vågan Hurum Modum Råde Alstahaug Sør-Odal Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 22 av 23

39 Kommunal Rapport Vestre Toten målt mot egne naboer KOMMUNE PLASS G.SKOLE P.O. BARNEV. BARNEH. HELSE SOSIAL ØKONOMI ENH.KOST Østre Toten Gjøvik Søndre Land Gran Vestre Toten Hurdal Endringer i Kommunebarometeret fra tidligere år Det er ti flere nøkkeltall i årets barometer, målt mot fjorårets versjon. Den viktigste endringen er at vi innen barnevern og sosialtjeneste nå også måler omfanget av tilbudet korrigert for beregnet behov. Vi kan dermed identifisere hvilke kommuner som i stor eller liten grad har tiltak i barnevernet og innbyggere på sosialhjelp. I begge tilfeller antar vi at en lav skår er positivt. I barnehagene har vi fra i år også tatt med data om andre barnehager enn kommunale, men lavere vektet. Vi har hentet ut flere data om fastlegeordningen, for å legge mer vekt på den. Innen vann og avløp har vi tatt med ledningsnettenes alder, og ikke bare fornyingstakten, ettersom disse indikatorene bør ses i sammenheng med hverandre. Innen grunnskole har vi erstattet snitt på nasjonale prøver med andelen elever på laveste mestringsnivå, ettersom det nøkkeltallet skiller noe mer på kommunene. Slik blir karakterene fordelt mellom kommunene De 5 % beste verdiene innen ett nøkkeltall får karakteren 6 - som er toppkarakteren. Ved å sette grensen på ca den 20. beste kommunen unngår vi problemet ved at det ofte er enkelte kommuner som ligger særlig langt unna «normalen» punktet midt mellom topp og bunn. På samme måte er grensen for bunnkarakteren 1 satt ved de 5 % laveste verdiene for nøkkeltallet. Når vi har laget denne skalaen, betyr det også at en kommune som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter (3,5 ligger midt mellom 1 og 6). Det er disse kommunene vi ofte betegner som «normalkommunen». Hvis en kommune mangler et nøkkeltall, har vi gitt den karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Spørsmål om Kommunebarometeret? Send epost til barometer@kommunalrapport.no. Hva er en normalkommune? I analysen bruker vi ofte begrepet normalkommune. Da viser vi ikke til kommunen som ligger på landsgjennomsnittet - men den kommunen som har et resultat som er midt mellom de aller beste og de aller dårligste kommunene. En normalkommune vil ha karakteren 3,5 (se boksen over). Landsgjennomsnittet er i veldig stor grad påvirket av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. Men vi ser i noen tilfeller at det er veldig stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommunene befinner seg på skalaen. Da kan det bli stor forskjell mellom hva normalkommunen leverer, og landsgjennomsnittet. Det viktige er å identifisere hva som er de beste resultatene i Kommune-Norge, uavhengig av kommunestørrelse. Korreksjon 5. juli 2018: Presisert at tre nøkkeltall innen saksbehandling er fra Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet Av Ole Petter Pedersen (c)2018: Kommunal Rapport side 23 av 23

40 SAK NR. 49/2018 Vestre Toten kommune REVIDERTE VARSLINGSRUTINER Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Rutine for intern varsling / varsling på arbeidsplassen 2. Varslingsreglene fungerer ikke godt (artikkel i Kommunal Rapport ) Vedlegg 1 Vedlegg 2 FORSLAG TIL VEDTAK: Reviderte rutiner for intern varsling i Vestre Toten kommune, tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn / oppsummering: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalget den (sak: Varslingsrutiner og varslingskanaler i Vestre Toten kommune): 1. Kontrollutvalget tar rådmannens presentasjon av kommunens varslingsrutiner og praktiseringen av disse til orientering. Kontrollutvalget har merket seg at kommunen ikke har hatt noen varslingssaker i perioden 2008 d.d. 2. Kontrollutvalget tar til orientering at varslingsrutinene skal revideres i løpet av første halvår Kontrollutvalget ber om å bli orientert om reviderte rutiner når disse foreligger. Saken følges opp høsten Med bakgrunn i vedtaket er rådmannen/administrasjonen invitert til å orientere. Reviderte varslingsrutiner følger vedlagt saken (se vedlegg 1). 1

41 Nye regler om varsling fra 1. juli 2017 Kilde: Sands.no Nye regler for varsling i arbeidslivet trådte i kraft , og er nedfelt i Arbeidsmiljølovens nye kapittel 2A. Det som er nytt er at alle virksomheter med 5 ansatte eller mer skal ha skriftlige varslingsrutiner, og at innleide ressurser også omfattes av regelverket. Arbeidsgivers plikter etter dagens regler videreføres for øvrig i dette nye kapittelet. Varslingsrutine For bedrifter med 5 ansatte eller mer er det nå krav til en skriftlig varslingsrutine, mot tidligere plikt til kun å legge til rette for varsling av kritikkverdige forhold og behovsvurdering. I tillegg til å være skriftlig nedfelt skal rutinene inneholde en oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold, vise fremgangsmåte for varsling, arbeidsgivers fremgangsmåte for mottak, samt hvordan varselet følges opp. Varslingsrutinen skal også ligge lett tilgjengelig og være kjent for alle ansatte. Innleide Loven utvides til også å omfatte innleide ressurser. Disse har også samme lovfestede vern mot gjengjeldelse fra både egen arbeidsgiver og fra innleier. Anonymitetsbeskyttelse for varslere Det innføres en regel i loven om anonymitetsvern for varsling som skjer til offentlig myndighet. Dette innebærer at myndighetene vil ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem. Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Det er antatt fra lovgivers side at anonymitet vil bidra til at flere arbeidstakere vil våge å varsle offentlig myndighet om kritikkverdige forhold. HVA ER VARSLING? (kilde: Arbeidstilsynets hjemmeside, Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Arbeidsmiljøloven 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold. Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med: Lover og regler. Virksomhetens retningslinjer. Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Arbeidstakers rett til å varsle Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra. 2

42 Forsvarlig fremgangsmåte ved varsling Det følger av loven at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. I et godt arbeidsmiljø er det en lav terskel for å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig håndteres kritikk og uenighet på en saklig og ryddig måte. Åpenhet på arbeidsplassen viser en sunn bedriftskultur som både virksomheten og de ansatte er tjent med. Virksomheten skal ha utarbeidet rutiner for intern varsling eller sette i gang andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling ved kritikkverdige forhold. Arbeidstaker skal varsle i henhold til disse rutinene, med mindre det er forhold som gjør at intern varsling ikke er hensiktsmessig. Påstander om kritikkverdige forhold kan være en belastning både for den eller de det varsles om, for virksomheten og kolleger samt miljøet på arbeidsplassen. Mange opplever også det å varsle om kritikkverdige forhold som en belastning for seg selv. Det anbefales derfor at du søker rådgivning, gjerne hos Arbeidstilsynet, tillitsvalgt eller advokat, før du eventuelt går til det skritt å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstaker bør spørre seg selv: Har jeg grunnlag for kritikken? Hvordan bør jeg gå frem? Hvem bør jeg si fra til? Arbeidsgiver kan ikke påberope seg forsvarlighetskravet for å beskytte eller skjule straffbar, lovstridig, uetisk eller skadelig virksomhet. Etter loven er det arbeidsgiver som har bevisbyrden ved påstand om at framgangsmåten ved varsling ikke har vært forsvarlig. Det skal ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger med hensyn til valg av fremgangsmåte. Arbeidstaker kan også si fra til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstaker har alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet. Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene. Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig. Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet. 3

43 Oppreisning og erstatning Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap må eventuelt kreves gjennom rettsapparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av varslingen kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder. Arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. Arbeidsgiver skal aktivt bidra til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold. Det skal vurderes om arbeidstakerne skal ha en fast rutine eller fremgangsmåte å forholde seg til når alvorlige kritikkverdige forhold skal tas opp. En slik rutine vil for det første gi de ansatte et signal om at det er ønskelig at de sier fra. Det vil dessuten gi de ansatte veiledning i hvordan de skal gå frem og trygghet for at de følger en akseptert fremgangsmåte. Med rutiner for intern varsling menes retningslinjer, instrukser, reglement med mer, som angir virksomhetens etiske plattform, hvem det kan varsles til, hvordan varslingsmeldinger skal håndteres osv. Se ellers brosjyren "Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen" som kan lastes ned i menylinjen oppe til høyre. Hva slags tiltak skal settes i verk? Loven sier ikke noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet og situasjonen i den enkelte bransje og virksomhet. Tillitsvalgte/verneombud skal trekkes inn i arbeidet med å vurdere behovet for tiltak og ved utarbeidelse og gjennomføring av konkrete tiltak. Eksempler på tiltak som kan fremme åpenhet og god kommunikasjon i virksomheten: Møteplasser med tid og muligheter til å delta Åpenhet rundt normer og verdier Diskusjon om hvordan intern kritikk bør håndteres Spørsmål knyttet til ytringsfrihet og varsling tas opp i møter, foredrag, intern avis eller lignende Informasjon om varsling og regelverket Dersom kritikkverdige forhold problematiseres eller avdekkes, må det fokuseres på saken og ikke på den som sier fra En ledelse som er tilstedeværende, tilretteleggende og aktiv, og som viser tydelig et ønske og en vilje til åpenhet Medvirkende og aktiv vernetjeneste/tillitsvalgte Rutiner for intern varsling 4

44

45

46

47

48 18 TORSDAG 11. OKTOBER 2018 KOMMUNAL RAPPORT DEBATT Eit samrøystes utval med representantar både for arbeidstakar- og arbeidsgivarsida står bak forslaget om eit varslingsombod, påpeiker Ragnhild Lied. FOTO: JAN RICHARD KJELSTRUP Varslingsreglane fungerer ikkje godt Varslingsreglane fungerer ikkje godt i dag, slik KS hevdar. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som IKKJE TØR Å VARSLE i fare for gjengjelding. I leiarartikkelen i nr. 26 peika Kommunal Rapport på at det er ei fare for at KS, ved å seie nei til eit betre varslarvern, set seg i bås med dei som ser på varslarar mest som kranglete arbeidstakarar. Når eg les svaret frå Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, er eg dessverre nær ved å vere einig med Kommunal Rapports leiarartikkel. For her var det fleire vikarierande argument og fleire misforståingar. Unio foreslo alt i 2016 at det blir etablert eit nasjonalt varslingsombod som kan hjelpe både arbeidsgivarar og arbeidstakarar i varslingssaker. Vi meiner at eit eige varslingsombod vil gi eit tydeleg signal om at varsling er viktig, og at vern av varslarar skal prioriterast. Det kan òg gjere det enklare å finne fram for dei som vurderer å varsle. Både arbeidsgivarar og arbeidstakarar er tente med at varslingssaker blir handterte på eit tidleg stadium. Då kan ein unngå både menneskeleg belastning og økonomisk tap. Det regjeringsoppnemnde varslingsutvalet følgde opp ideen, og har samrøystes foreslått eit nasjonalt varslingsombod overfor regjeringa. Utvalet overleverte rapporten sin i mars i år, og denne har no vore ute på høyring. Unio var representert i utvalet. Det same var KS. Eit samrøystes utval med representantar både for arbeidstakarog arbeidsgivarsida står bak forslaget om eit varslingsombod. Unio er einig med KS i at praktiseringa av varslingsreglane er utfordrande. Det er nettopp derfor det er viktig å få på plass eit nasjonalt varslingsombod raskt. Eit uavhengig, nasjonalt varslingsombod skal gi råd, støtte og hjelp til arbeidstakarar og arbeidsgivarar i konkrete saker. Ombodet bør kunne tilby mekling, tilrå fri rettshjelp, bidra med generell kunnskap og,, Eit uavhengig varslingsombod vil kunne sikre betre ivaretaking av partane i varslingssaker enn tilfellet er i dag skape forståing for verdien av varsling for samfunnet. Det kan òg gjere det enklare å finne fram i regelverket for dei som vurderer å varsle. Gangsø skriv at varslingsvernet vil bli styrka ved at reglene blir betre kjent. Dette er vi einig i, men spørsmålet er korleis KS meiner dette kan skje? Vi meiner eit uavhengig varslingsombod vil kunne oppnå nødvendig tillit hos alle partar og dermed vere ein instans der ein kan søke kunnskapen om korleis varslingsreglane bør praktiserast. Unio deler ikkje KS sitt syn om at varslingsreglane fungerer godt i dag. Det viser dei mange varslingssakene som pregar mediebildet, og dei mange personane som ikkje tør å varsle i fare for gjengjelding. Om lag 50 prosent av norske arbeidstakarar vel ikkje å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Bakgrunnen for det er at veldig mange cirka 25 prosent av dei som varslar, opplever negative reaksjonar eller sanksjonar når dei varslar. Svært mange varslarar seier opp jobben eller blir sjukmelde, mens arbeidsmiljøet i verksemda blir øydelagt og dei andre tilsette blir påverka negativt. Vi meiner eit varslingsombod kunne ha forhindra mange uheldige situasjonar. Unio meiner det er ein merkeleg konklusjon at varslingsombod og varslingsnemnd ikkje bør etablerast fordi det ikkje er forsking eller anna erfaring som tilseier ein betre praktisering av reglane. Unio meiner at ein kan sjå til Sivilombodsmannen og Ombodsmannen for Forsvaret som nyt stor tillit. KS si frykt for at eit varslingsombod vil forsinke varslingsprosessar, er etter mi meining dårleg grunngitt og blir opplevd som eit forsøk på å avspore varslingsdebatten. Eit uavhengig varslingsombod, utnemnt av Stortinget, vil kunne sikre betre ivaretaking av partane i varslingssaker enn tilfellet er i dag. Og; 2,8 millionar arbeidstakarar i privat og offentleg sektor kan bidra til å avdekke kritikkverdige forhold i mange små og store verksemder. Mange har alt gjort det. Dei har stått på for å avdekke kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Sakene har vore ulike, og det har omfanget og alvorlegheitsgraden òg. Unio meiner at eit nasjonalt varslingsombod kan: førebyggje og handtere krevjande varslingssaker gi råd, støtte og hjelp til 2,8 millionar arbeidstakarar trygge meir enn arbeidsgivarar spare samfunnet for opptil 12 milliardar kroner årleg vere av stor verdi for samfunnet og «den norske modellen». Ragnhild Lied, Unio-leiar

49 SAK NR. 50/2018 Vestre Toten kommune NY KOMMUNELOV OG REGLENE OM EGENKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Lovtekst i ny kommunelov syvende del: Egenkontroll Ikke vedlagt FORSLAG TIL VEDTAK: Presentasjon av ny kommunelov, med hovedvekt på endringene i reglene om egenkontroll (lovens syvende del), tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn/oppsummering: Den 11. juni 2018 vedtok Stortinget ny kommunelov. Loven er ikke trådt i kraft ennå og tidspunktet for ikrafttredelse er ikke endelig fastsatt. Departementet har imidlertid lagt opp til at enkelte deler av loven skal tre i kraft allerede fra 1. juli 2019, mens andre deler er tenkt å tre i kraft 1. januar Det vil bli fastsett overgangsregler som tar høyde for lokalvalget i september Kommuneloven er selve «grunnloven» for kommunen, og en sentral lov for kontrollutvalget å ha kjennskap til. Særlig gjelder dette reglene for egenkontroll, herunder reglene for kontrollutvalgets virksomhet. Reglene for egenkontroll fremgår av den nye lovens syvende del, kapitlene (se vedlegg). Ny kommunelov legges frem til orientering. 1

50 Kort om den nye loven: Kommuneloven skal fortsatt være en rammelov som gir generelle og likelydende regler for alle landets kommuner og fylkeskommuner. Det har vært et overordnet mål i proposisjonsarbeidet å styrke det kommunale selvstyret. Videre skal loven gi kommunene et grunnlag for å styre og føre kontroll med egen og andres virksomhet. Det har vært et mål for departementet å forenkle lovteksten slik at den blir mer oversiktlig, brukervennlig og lettere å lese. Den nye loven lovfester det kommunale selvstyret, og klargjør de viktigste elementene som ligger i begrepet. Det kommunale selvstyret blir også tatt inn i formålsparagrafen til loven. Det er også tatt inn prinsipp for relasjonen mellom de nasjonale styresmaktene og det kommunale selvstyret. Den nye loven fører og videre de vide mulighetene kommunene selv har til å avgjøre hvordan de vil organisere egen virksomhet. Kommunene skal i stor grad selv velge hvordan de vil organisere både den folkevalgte og den administrative delen av kommunen. Det er også flere nye regler som skal legge til rette for en styrket egenkontroll i kommunene. En god egenkontroll er viktig for å sikre at kommunale oppgaver blir utført til det beste for innbyggerne og for å sikre en formålstjenlig bruk av ressursene til fellesskapet. Oversikt over endringene i reglene om egenkontroll: Kort oppsummert er dette de viktigste endringene i reglene om egenkontroll, sammenlignet med gjeldende lov: 23 1 Minimum antall medlemmer i kontrollutvalget utvides fra tre til fem. Lederen kan ikke være fra samme parti som ordføreren. Nytt er også at personer som har en ledende stilling i, eller som er medlem eller varamedlem i styre eller bedriftsforsamlingen, i et selskap som kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i, er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Det samme gjelder for personer som har ledende stilling i, eller som er medlem eller varamedlem av styret i et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap (jf. dagens 27-selskap) 23 3 Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden utarbeide en plan for forvaltningsrevisjoner, basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Planen skal vedtas politisk og Kontrollutvalget og revisjonen får utvidet rett til innsyn i virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen og 7 3 Det lovfestes at kontrollutvalgets sekretariat skal være uavhengig av kommunens administrasjon, og det fastsettes nærmere regler for dette. Etter 7-3 er de som utfører sekretariatstjenester for kontrollutvalget i egen kommune utelukket fra valg til organer (jf 7-2) i kommunen Ny bestemmelse som slår fast at kommuner skal ha internkontroll, med kommunedirektøren som øverste ansvarlige. Den krever systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges Det lovfestes at kommuner skal utarbeide minst en eierskapsmelding i perioden med krav til innhold: kommunens prinsipper for eierstyring, oversikt over selskaper og foretak som kommunen har interesser i og kommunens formål med eierinteressene. Samordning av egenkontrollen og tilsyn 30 6 og 7 Det lovfestes at fylkesmannen samordner planlagte statlige tilsyn. Fylkesmannen skal formidle til andre tilsynsmyndigheter sin vurdering av situasjonen i enkeltkommuner og i fylkeskommunen. Fylkesmannen skal drøfte med kommunene og fylkeskommunene prioritering og gjennomføring av planlagte tilsyn 2

51 SAK NR. 51/2018 Vestre Toten kommune TERTIALRAPPORT 2/2018 FRA INNLANDET REVISJON IKS Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: Vedlagt: 1. Tertialrapport 2/2018 fra Innlandet Revisjon IKS Ja FORSLAG TIL VEDTAK: Tertialrapport 2/2018 fra Innlandet Revisjon IKS tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av inngått oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS der det er avtalt tertialvis rapportering til kontrollutvalget m.h.t. økonomi: 4.5 Økonomirapportering Innlandet Revisjon IKS rapporterer til kontrollutvalget 1. og 2. tertial (30/4 og 31/8), i tillegg til en årsrapport (31/12). Rapporteringen gjøres på samme nivå som oppdragsavtalen og oversendes kontrollutvalget senest en måned etter utløp av rapporteringsperioden. Tertialrapporteringene skal begrunne eventuelle vesentlige avvik mellom budsjett og prognose. Uavhengig av tertialrapporteringen skal Innlandet Revisjon IKS løpende informere kontrollutvalget om forventa vesentlige avvik fra oppdragsavtalen. 1

52 Hensikten med rapporteringen er bl.a. å lette kontrollutvalgets arbeid med oppfølging av den vesentligste posten i kontrollutvalgets budsjett og bevisstgjøre kontrollutvalget på evt. ledige midler til gjennomføring/bestilling av forvaltningsrevisjon. Vedlagt følger rapportering fra Innlandet Revisjon IKS for siste tertial til orientering. Rapporten kan oppsummeres slik: Regnskapsrevisjon: Prognose 31/12 = budsjett (750 timer). Forvaltningsrevisjon: Prognose pr viser at det ligger an til forbruk på totalt 40 timer mot budsjettert 260 timer. Møter: Prognose 31/12 = budsjett (40 timer). Samlet ligger det an til en besparelse på budsjettposten på ca (220 timer). 2

53

54

55 SAK NR. 52/2018 Vestre Toten kommune INNLANDET REVISJON IKS: SAMMENLIGNING AV REVISJONSKOSTNADER (BENCHMARKING) OG UTVIKLING AV SELSKAPET Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Informasjon utredning om sammenslåing (brev av fra Innlandet Revisjon IKS til kontrollutvalgene) Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Sammenligning av kommunens revisjonskostnad for 2017 med andre kommuner tas til orientering. Kontrollutvalget har merket seg at kommunens kostnader til revisjon av kommuneregnskapet (regnskapsrevisjon) ligger omkring samme nivå som for andre kommuner på samme størrelse. 2. Daglig leders orientering om utviklingen i selskapet tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Etter avtale med daglig leder i Innlandet Revisjon IKS fremlegges orienteringssak overfor kontrollutvalget med følgende to hovedformål: 1) Presentasjon av sammenligning av revisjonskostnader («benchmarking») for fjoråret. 2) Informasjon om utviklingen av selskapet. Daglig leder i Innlandet Revisjon IKS orienterer. 1

56 Vedr. årlig sammenligning av revisjonskostnader («benchmarking»): Denne delen av saken er en oppfølging av inngått oppdragsavtale mellom kontrollutvalget og Innlandet Revisjon IKS, der det bl.a. er avtalt at det skal gjennomføres årlig sammenligning ( benchmarking ) av kommunens revisjonskostnader mot andre kommuner. Det vises her til avtales pkt. 1 som sier følgende: Innlandet Revisjon IKS skal delta i landsomfattende prissammenligning, benchmarking. Kontrollutvalget skal orienteres om resultatet av prissammenligningen. I tråd med etablert praksis er Innlandet Revisjon IKS v/daglig leder invitert til å presentere tallmaterialet, og kommenterer forskjeller mellom kommuner mv. Tidligere vedtak i kontrollutvalget: Siste presentasjon av sammenligning/benchmarking ble gjort i kontrollutvalgets møte den , der det ble fattet slikt vedtak (sak 32/2017): 1. Sammenligning av kommunens revisjonskostnad for 2016 med andre kommuner tas til orientering. Kontrollutvalget har merket seg at kommunens kostnader til revisjon av kommuneregnskapet (regnskapsrevisjon) ligger omkring samme nivå som for andre kommuner på samme størrelse. 2. Daglig leders orientering om utviklingen i selskapet tas til orientering. Nærmere om sammenligningen: På oppfordring fra Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) oppgir en rekke revisjonsdistrikter kostnadene knyttet til revisjon av sine kommuner. NKRF lager nøkkeltall for hver kommune (utgifter til revisjon i forhold til kommunens driftsinntekter) og distribuerer disse tilbake til revisjonsdistriktene for eventuell videre analyse mv. Sammenligningen har størst relevans for kommunenes kostnader til regnskapsrevisjonen, dvs. kostnader knyttet til bekreftelse av regnskapet (revisjonsberetningen). Dette skyldes at alle revisjonsdistriktene og revisorene har samme krav til gjennomføring og dokumentasjon av jobben. Det må forventes at betydelige forskjeller mellom kommuner på samme størrelse forklares, eller sannsynliggjøres for denne tjenesten. Omfang av forvaltningsrevisjon vil variere fra år til år, og sammenligning mellom kommuner viser store avvik det enkelte år. På dette området er det mest aktuelt og å se på nivået i egen kommune over tid (trend). 2

57

58 SAK NR. 53/2018 Vestre Toten kommune OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2019 Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Forslag til oppdragsavtale mellom kontrollutvalget og Innlandet Revisjon IKS for Selskapsavtale for Innlandet Revisjon IKS Vedlagt: Vedlegg 1 Nei FORSLAG TIL VEDTAK: Oppdragsavtale for 2019 godkjennes under forutsetning av at kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til budsjett for SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn/oppsummering: Kommunen inngår i et forpliktende samarbeid med 11 andre kommuner og Oppland Fylkeskommune om deltakelse i det interkommunale revisjonsselskapet Innlandet Revisjon IKS. Dette er regulert i en egen selskapsavtale, som bl.a. forplikter kommunene å kjøpe/bestille alle lovpålagte revisjonstjenester fra selskapet. Kommunestyret har delegert til kontrollutvalget å inngå nærmere avtale med Innlandet Revisjon IKS om kjøp av revisjonstjenester. Denne avtalen er kalt oppdragsavtale, og det er etablert praksis med årlig gjennomgang og justering. I tillegg til å regulere innhold og omfang av revisjonstjenestene det enkelte år, fungerer avtalen også som budsjettgrunnlag for kontrollutvalgets utgifter til revisjon det enkelte år. Vedlagt følger forslag til oppdragsavtale for neste år. Forslag til vedtak i saken forutsetter at det er samsvar mellom avtalen og kontrollutvalgets forslag til eget budsjett for neste år når det gjelder det økonomiske omfanget av avtalen. 1

59 Kort om ny avtale omfang og priser: Nedenfor følger en kort oversikt fra oppdragsavtalens pkt. 3 (økonomi/betaling for tjenester): Totalt antall timer er uendret fra fjoråret (1050 timer). Økonomisk omfang av avtalen er økt fra kr i inneværende år til kr for neste år. Dette utgjør en prisøkning på ca 3,0 %. Timepriser i selskapet er: Regnskapsrevisjon: 960,- (økt fra 930). Bestilte tjenester (forvaltningsrevisjon mv.): Gjennomsnittspris kr. 1050,- (økt fra 1020,-), timepris revisor kr. 960,- (økt fra 930,-) og oppdragsansvarlig revisor kr ,- (økt fra 1110,-) Nytt for 2019 er at tidligere vedlegg til avtalen (om regnskapsrevisjon) er tatt ut og at nytt vedlegg vedr. personvernerklæring er lagt ved. Totenbadet KF faktureres særskilt (60 timer, kr ). Generelt om oppdragsavtalen: Oppdragavtalen fungerer som et overordnet dokument i styringsdialogen mellom kontrollutvalget (oppdragsgiver/bestiller) og Innlandet Revisjon IKS (utfører), og skal bidra til å oppfylle kravet til kontrollutvalget om å føre tilsyn med at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at revisjonsarbeidet er i tråd med lover, regler, faglige standarder mv. (jf. forskrift om kontrollutvalg 4 og 6). Oppdragsavtalen rulleres årlig. Kontrollutvalgets handlingsrom mht. økonomi: Det vises til avtalens pkt. 3 (økonomi/betaling for tjenester), og oversikt over tjenester og priser. Tjenester: Alle tjenester som er listet opp representerer lovpålagte oppgaver med unntak av følgende linjer: Linje 4 Veiledning og bistand (en del av arbeidet med regnskapsrevisjon) Linje 5 Bestilte mindre undersøkelser Timeforbruk - regnskapsrevisjon: Revisor avgjør dette. Med unntak av linje 4 (veiledning og bistand), har kontrollutvalget lite/ingen påvirkningskraft. Timeforbruk forvaltningsrevisjon og selskapskontroll: Kontrollutvalget påvirker dette, og legger frem ønsket ramme for kommunestyret. Større endringer i kontrollutvalgenes budsjetter på området vil påvirke selskapet mht. bemanning. Selskapet må m.a.o. tilpasse bemanningen etter etterspørselen. Kontrollutvalget på sin side forplikter seg til å jobbe aktivt for å oppfylle intensjonene i budsjettet/oppdragsavtalen når det gjelder kjøp av tjenester til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Timepris: Fastsettes av representantskapet i selskapet etter forslag fra styret. Kontrollutvalget har ingen direkte påvirkning på dette. Pga. monopolsituasjonen har kontrollutvalget i oppdragsavtalen krevd at selskapet gjennomfører en årlig sammenligning/ benchmarking av revisjonskostnader med andre kommuner. Kontrollutvalget skal orienteres om resultatet fra prissammenligningen, jf. pkt. 1 i oppdragsavtalen. 2

60 OPPDRAGSAVTALE MELLOM KONTROLLUTVALGET I VESTRE TOTEN KOMMUNE OG INNLANDET REVISJON IKS 2019

61 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS 1 GENERELT Kommunen ivaretar sine lovpålagte revisjonstjenester ved deltakelse i selskapet Innlandet Revisjon IKS. Innlandet Revisjon IKS skal yte eierkommunene revisjon i egenregi til selvkost. Det skal inngås oppdragsavtaler mellom oppdragsgiver og selskapets daglige leder jf. selskapsavtalen 3. Kommunestyret har delegert til kontrollutvalget å inngå oppdragsavtale med selskapet. Kontrollutvalget og Innlandet Revisjon IKS har felles mål at revisjonstjenestene skal være til konkurransedyktig pris og kvalitet. Innlandet Revisjon IKS har en uttalt strategi å være kompetent og kundeorientert. Oppdragsansvarlig revisor for både regnskaps- og forvaltningsrevisjon skal oppfylle kravene til utdanning og praksis. Revisjonsteamene skal ha tilfredsstillende kompetanse og være uavhengige. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget jf. pkt. 4. Innlandet Revisjon IKS skal delta i landsomfattende prissammenligning, benchmarking. Kontrollutvalget skal orienteres om resultatet av prissammenligningen. Utvalgets ansvar for tilsyn med revisjonen ivaretas gjennom oppfølging av oppdragsavtalen med vedlegg. Oppdragsavtalen med vedlegg fokuserer på kvalitet og kostnad. Med kvalitet menes blant annet revisors kvalifikasjoner og faglig utførelse samt kommunikasjon mellom revisor og kontrollutvalg. 2 KONTRAKTSPERIODEN Oppdragsavtalen inngås for perioden Oppdragsavtalen for 2020 forhandles høsten ØKONOMI BETALING FOR TJENESTER Nedenfor følger oversikt over aktuelle tjenester med tilhørende stipulert tidsbruk og budsjett: Avtalen forutsetter følgende timesatser for 2019 med forbehold om godkjennelse i styret og representantskapet: Regnskapsrevisjon kr 960 Forvaltningsrevisjon, gjennomsnitt kr o Forvaltningsrevisjon revisor kr. 960 o Forvaltningsrevisjon oppdragsansvarlig kr I oppdragsavtalen settes bestilte mindre undersøkelser, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll opp på bakgrunn av gjennomsnitt pris, mens avregningene gjøres på grunnlag av benyttet kompetanse. Tjeneste Timer Timepris Kroner Kontrollutvalget Side 2

62 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS Regnskapsrevisjon Revisjon av kommunens 1 årsregnskap Attestasjoner og revisjonsuttalelser Totenbadet KF Veiledning/bistand SUM Bestilte revisjonstjenester 5 Bestilte andre tjenester Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll SUM Annet Møter i kontrollutvalg og kommunestyre SUM Totenbadet KF, faktureres særskilt Kommentarer: Tjenestene på linje 1-4 og 8 gjennomføres uten nærmere avtale. Tjenestene på linje 5-7 utføres etter særskilt bestilling av kontrollutvalget. Fakturering og betaling skjer i henhold til selskapsavtalen 5. Årsavregning sendes kommunen/fylkeskommunen med kopi til kontrollutvalget innen 31. januar påfølgende år. Det er knyttet forutsetninger til stipulert tid innenfor revisjon av tjeneste 1 (revisjon av årsregnskapet) og tjeneste 2 (attestasjoner/revisjonsuttalelser): o Revisjon av årsregnskapet: Det forutsettes at årsregnskapet avlegges innen 15/2 og årsberetningen innen 31/3 i samsvar med bokføringsloven, kommuneloven og forskrift om årsregnskap og årsberetning. Sammen med årsregnskapet skal det framlegges underbyggende dokumentasjon som bekrefter kommunens balansetall samt avstemminger av balansen og de sammenhenger som ellers forventes å være i regnskapet. Videre skal Kontrolloppstilling over innberettede og registrerte beløp foreligge. o Attestasjoner/revisjonsuttalelser vedrørende kommunens momskompensasjonskrav, spillemiddelregnskaper m.m. forutsettes framlagt for revisor minimum 14 dager før innsendingsfristen. Det skal legges fram nødvendig dokumentasjon i form av talloppsett, regnskapsmateriale og eksempelvis tilsagn, ferdigattester etc. for at revisor skal kunne utføre jobben på en effektiv måte. Kontrollutvalget Side 3

63 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS 3 Dialog mellom revisjonen og kontrollutvalget Formålet med dialogen mellom revisjonen og kontrollutvalget er at kontrollutvalget får en betryggende sikkerhet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Innenfor regnskapsrevisjonen skal revisor søke å sikre at kontrollutvalget får en god forståelse av revisjonsmandatet, planlagte og gjennomførte revisjonshandlinger. Innenfor bestilte revisjons tjenester skal revisor søke å sikre at kontrollutvalget og revisjonen har en lik forventinger til tjenesten, herunder lik forståelse av formålet med, rammene for og forventa nytte av bestillingen. Forvaltningsrevisjonsprosjektene skal gjennomføres i henhold til standard for forvaltningsrevisjon med tilhørende veileder. Revisjonen skal informere om vesentlige endringer i premissene for bestillingene. Kontrollutvalget utferdiger skriftlige bestillinger til bestilte revisjonstjenester. 4 RAPPORTERING 4.1 Formålet med rapporteringen Revisjonens rapportering til kontrollutvalget skal sikre at kontrollutvalget får tilstrekkelig informasjon for å kunne påse at; Kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte Det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak Det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon) Det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll) 4.2 Rapportering av revisjonsordningen Oppdragsansvarlig revisor skal årlig rapportere at han/hun oppfyller kravet til uavhengighet. Innlandet Revisjon IKS skal rapportere til kontrollutvalget at Nytilsatte revisorer oppfyller kravet til vandel Nye oppdragsansvarlige revisorer oppfyller kravet til utdanning og praksis 4.3 Rapportering av regnskapsrevisjonen Formålet med rapporteringen er å gi kontrollutvalget en løpende orientering om revisjonsarbeidet som gir dem et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere at regnskapet blir revidert på en betryggende måte. Oppdragsansvarlig revisor for kommunens årsregnskap rapporterer sitt arbeid årlig til kontrollutvalget slik (minimumskrav): Kontrollutvalget Side 4

64 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS Plan/overordna revisjonsstrategi (høst) Statusrapport (vinter) Årsavslutning (vår) 4.4 Rapportering av bestilte tjenester Formålet med rapportering av tilleggstjenester, forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller er å sikre at kontrollutvalget: Får levert de prosjektene som er bestilt Prosjektene er i henhold til bestilling Gjennomføring og rapportering skjer i henhold til kommunal revisjonsskikk og etablert og anerkjente standarder på området Rapportering gjøres hovedsakelig muntlig etter behov i revisjonsprosessen og med skriftlig sluttrapportering med muntlig orientering. Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres og rapporteres i henhold til standard for forvaltningsrevisjon RSK Økonomirapportering Innlandet Revisjon IKS rapporterer til kontrollutvalget 1. og 2. tertial (30/4 og 31/8), i tillegg til en årsrapport (31/12). Rapporteringen gjøres på samme nivå som oppdragsavtalen og oversendes kontrollutvalget senest en måned etter utløp av rapporteringsperioden. Tertialrapporteringene skal begrunne eventuelle vesentlige avvik mellom budsjett og prognose. Uavhengig av tertialrapporteringen skal Innlandet Revisjon IKS løpende informere kontrollutvalget om forventa vesentlige avvik fra oppdragsavtalen. 6 ANDRE FORHOLD Kommunen skal vederlagsfritt stille hensiktsmessig kontorplass og utstyr til disposisjon samt tilgang til nødvendig data. Innlandet Revisjon IKS skal være medlem av NKRF og er derfor underlagt foreningsbasert kvalitetskontroll. Innlandet Revisjon IKS skal orientere kontrollutvalget om resultatene av kvalitetskontrollene. Kontrollutvalget og sekretær skal ta eventuell kritikk av revisor eller revisjonen opp med Innlandet Revisjon IKS. Kontrollutvalget Side 5

65 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS 7 VEDLEGG TIL AVTALEN Innlandet Revisjon IKS personvernerklæring følger som vedlegg til avtalen Asgeir Sveen Kontrollutvalgsleder Vestre Toten kommune Bjørg Hagen Daglig leder Innlandet Revisjon IKS Vedlegg Personvernerklæring Kontrollutvalget Side 6

66 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS Personopplysninger Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til deg som person, for eksempel navn, personnummer, adresse, telefonnummer og lignende. Behandlingsansvarlig Daglig leder er på vegne av Innlandet Revisjon IKS behandlingsansvarlig for selskapets behandling av personopplysninger. Hjemmelsgrunnlaget for Innlandet Revisjon IKS behandling av personopplysninger Behandling av personopplysninger er regulert av personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR). Vår virksomhet er også regulert av blant annet kommuneloven, lov om interkommunale selskaper, kirkeloven, stiftelsesloven, revisorloven m.m. Det rettslige grunnlaget for vår behandling av personopplysninger er personopplysningsloven GDPR artikkel 6 punkt 1 bokstav c jf. kommuneloven 78 og 80 med tilhørende forskrifter, stiftelsesloven 43 og 44, hvitvaskingsloven og revisorloven samt GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f, interesseavveining. Formålet med behandlingen av personopplysninger Innlandet Revisjon IKS behandler personopplysninger i forbindelse med revisjon og attestasjon av eierkommunene og andre kunder som kirkelige fellesråd, sokneråd, interkommunale selskaper, stiftelser og fjellstyrer. Formålet med behandlingen er å sikre at vi leverer revisjonstjenester på en effektiv måte i henhold til regelverket. Personopplysninger som behandles I forbindelse med utførelse av revisjonstjenestene behandler vi personopplysninger slik som navn, personnummer, ansattavtaler, lønnsopplysninger, opplysninger om tjenester kommunen yter m.m. Hvilke personopplysninger vi samler inn og behandler avhenger av hvilken informasjon vi trenger for å utføre forvaltningsrevisjon, revidere årsregnskapet eller attestasjon. Personopplysningene samles inn fra de vi reviderer, dvs. kommunene og øvrige kunder. Behandling og lagring av personopplysninger Innlandet Revisjon IKS følger bestemmelsene i personopplysningsloven og legger vekt på å avgrense lagringen av personopplysninger. Vi arkiverer bare personopplysninger som er nødvendige for dokumentasjon av revisjonstjenesten eller attestasjonen. Personopplysningene blir lagret på revisjonens område på Oppland fylkeskommunes server og fagsystemet Descartes. Kontrollutvalget Side 7

67 SAK NR. 54/2018 Vestre Toten kommune REGISTRERING AV PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE I VESTRE TOTEN KOMMUNE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Ordfører ber om intern gransking av Tolga-saken (artikkel i VG, oppdatert ) 2. Doblet antall utviklingshemmede (artikkel i Kommunal Rapport ) Vedlegg 1 Vedlegg 2 FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn/oppsummering: Etter avtale med utvalgsleder er saken er satt opp til orientering og drøfting. Bakgrunnen for saken er: Medieomtale om sak i Tolga kommune vedr. registering av personer med psykisk utviklingshemming (se vedlegg). Saken i Toga kommune har aktualisert spørsmål om registering av psykisk utviklingshemmede i kommunene, hvordan brukere blir ivaretatt, åpenhet om diagnoser og oppnevning av verger. Saken legges frem til drøfting, uten forslag til vedtak. 1

68 Registrerte psykisk utviklingshemmede personer over 16 år (kilde: Grønt hefte / Kommunal Rapport) Gjøvik- og Hadelandsregionen Kommune Antall Innbyggere Gjøvik 30, Østre Toten 14, Vestre Toten 13, Nordre Land 6, Søndre Land 5, Gran 13, Lunner 9, Jevnaker 6, Hamar 30, Ringsaker 34, Stange 20, Løten 7, Utviklingen i antall registrerte i Vestre Toten kommune siste 10 år: (kilde: VG) 2

69 Vedlegg 1 VG (artikkel ) BRØDRE: (F.v) Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen samlet hjemme hos moren i Tolga. Foto: Krister Sørbø Ordfører ber om intern granskning av Tolga saken Ordfører Ragnhild Aashaug ber kontrollutvalget i Tolga undersøke om kommunen har brutt noen regler i saken om brødrene Holøyen. Maria Mikkelsen Mona Grivi Norman Frank Haugsbø Publisert: :09 Oppdatert: :29 Som kommune skal vi aldri ha noe å skjule eller jobbe ut fra skjulte agendaer. Jeg vil derfor be kontrollutvalget om å gå gjennom denne saken for å se om regelverket etterleves, hvordan brukerne blir ivaretatt og hvordan involvering og åpenhet utøves. Om det også kommer en statlig granskning som går inn i alle ledd, så ønskes det velkommen, skriver ordfører Ragnhild Aashaug (Sp) i en pressemelding. Lørdag skrev VG om Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen som for første gang har fått vite at de har stått i Tolga kommunes register over psykisk utviklingshemmede. Registreringen har i flere år gitt kommunen økte inntekter. Tester fra februar i år viser at to av brødrene ikke har psykisk utviklingshemming. Den tredje broren ble registrert av kommunen før han hadde vært til utredning og fått diagnosen. 1

70 ORDFØRER: Ragnhild Aashaug (Sp) har vært ordfører i Tolga siden Foto: Tolga kommune Avviser feil motiv Det har ikke vært kommunestyrets intensjon å spekulere i å sette diagnoser, sier Aashaug til VG. Ordføreren viser til at kommunen i 2013 fikk en revisjonsrapport som viste at oppfølgingen av psykisk utviklingshemmede hadde vært for dårlig. I rapporten, som VG omtalte lørdag, ble det vist til at personer som hadde fått tjenester, ikke var kartlagt i tråd med loven. Kommunestyret ba om at det skulle tas tak i. Det handlet om å gi en best mulig Klønete formulering Ordføreren sier det var rapporten som var bakgrunnen for at rådmannen i budsjettforslaget for 2014 skrev at det var mulig å registrere ytterligere fem personer, noe som ville gi et overskudd på halvannen million kroner. Siden Tolga hadde brukere med forholdsvis lavt behov for tjenesten fikk man midler både til å bygge opp tjenesten og frigjorte midler som i budsjettdokumentets klønete formulering kan tolkes som en litt kynisk måte å få inn eller spare penger på. Måten noe av det fremkommer gjennom budsjettdokumentet blir veldig feil. Formuleringen fremstår klønete og kan både mistolkes og misbrukes når den tas ut av sin sammenheng, sier Aashaug. Arvid Holøyens fastlege skrev i 2013 at Tolga kommune «etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmet diagnose som vel gir mer inntekter til kommunen». Hvordan vurderer du det? 2

71 Det kan være mange formuleringer som kan fremstå uheldig når de blir plukket ut ifra helheten. Forvaltningsrapporten pekte på at vi ga tjenester til personer som ikke var kartlagt og som ikke hadde fått diagnoser, og at kommunen mistet en del statlige tilskudd som følge av det. Tjenestene som ble gitt, var noe vi gjorde ut fra ordinær drift. Det var et behov for å rydde opp i dette. Vet du hvem som tok kontakt fra kommunen? Nei, jeg kjenner ikke detaljene. Er du komfortabel med en slik fremgangsmåte? Sånne saker er vanskelige. Som det står i rapporten, skulle vi fulgt opp dette på et tidligere tidspunkt. Når man i etterkant skal prøve å rydde opp, så er det krevende. Hvis det har skjedd noe feil i denne prosessen, er det viktig at det kommer frem nå. Ut fra det du vet, ble regelverket fulgt da kommunen registrerte brødrene som psykisk utviklingshemmede? Jeg har ikke godt nok detaljgrunnlag til å vurdere det. Derfor ber jeg om at kontrollutvalget gjør en vurdering. Dette er saken * Lørdag fortalte VG om de tre brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen. * Kommunen registrerte dem som psykisk utviklingshemmede i 2012 og 2013, noe som ga mer inntekter til kommunen. Tester fra i år viser at Lars Peder og Magnus ikke er psykisk utviklingshemmede. * I fjor ble alle tre brødre satt under vergemål. En lege de aldri hadde møtt, erklærte at det ikke var behov for å be om deres samtykke. * Arvid og Lars Peder har fått opphevet sine vergemål. Magnus har fortsatt en verge for økonomiske spørsmål. Ingen grunn til å stille spørsmål Som VG skrev lørdag, ble brødrene Holøyen i fjor satt under vergemål mot sin vilje. For å få en verge må du ha en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. NAV og kommunelegen oppga at Arvid hadde alvorlig svekket helbred. Det ble hevdet at Lars Peder og Magnus var psykisk utviklingshemmede, noe som senere skulle vise seg ikke å stemme. Tolga kommune var involvert i beslutningen om ikke å snakke med brødrene før begjæringene ble sendt. 3

72 På spørsmål om hvordan hun vurderer kommunens rolle i vergemålssakene, svarer Aashaug: Det synes jeg er vanskelig å vurdere. Det kan hende at kommunen sitter på flere opplysninger enn man ønsker å gå ut med. Det kan skade dem det gjelder. Er det ikke opp til brødrene selv å vurdere? Som sagt er det mulig det opplysninger som gjør at man har gjort de vurderingene man har gjort. Men nok en gang ønsker jeg at kontrollutvalget vurderer dette, og at det ikke skjer gjennom en skittentøyvask i pressen. Er du trygg på at kommunen har opptrådt riktig? Ut fra det jeg vet har jeg ingen grunn til å stille spørsmål ved det. Men jeg kjenner ikke detaljene godt nok. Dette er komplekst og det dreier seg om mange opplysninger over mange år. Derfor er det viktig at kontrollutvalget gjør en vurdering. Kan ikke gå ut med detaljer Til tross for flere henvendelser har Tolga kommune tidligere ikke ønsket å svare på spørsmål fra VG. Rådmannen har informert meg om at det er detaljer de ikke føler de kan gå ut med. Det forstår jeg, og det håper jeg det er forståelse for. Vergemålene til Arvid og Lars Peder ble opphevet i henholdsvis februar og juni i år. Magnus har fortsatt en økonomisk verge. Fylkesmannen i Hedmark har avvist å svare på VGs spørsmål om sakene. 4

73 Vedlegg 2 Artikkel Kommunal Rapport Doblet antall utviklingshemmede ØKONOMI. Åtte kommuner har mer enn doblet antallet utviklingshemmede de siste seks årene. Se oversikten for din kommune. Ifølge avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Per Magne Mikaelsen, er Helsedirektoratets oppgave å kontrollere at registreringstallene som kommer fra kommunene, er de samme som Helsedirektoratet sender inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet Elin Svendsen Hanne Wien Ole Petter Pedersen Publisert i går, kl Siden 2013 har 320 kommuner rapportert inn en økning i antallet psykisk utviklingshemmede. Åtte kommuner har meldt om en økning på 100 prosent eller mer. De åtte kommunene er Folldal, Vegårshei, Steigen, Masfjorden, Engerdal, Nesna, Skiptvet og Hareid. Det viser tall fra «Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2019», som ble lagt fram mandag. 1

74 Totalt har kommunene rapportert inn personer i 2019, det er flere enn i Det er en økning på 12 prosent. For hver utviklingshemmet over 16 år får kommunen en økning i rammetilskuddet på rundt en halv million kroner. Kommunen har selv ansvaret for at registreringen er korrekt, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Per Magne Mikaelsen. Han legger til at registreringen skal kontrolleres av kommunens revisor. Dette skal gjøres i henhold til god revisjonsskikk, sier avdelingsdirektøren. På spørsmål om det er mulig å registrere personer som psykisk utviklingshemmet, uten at de faktisk er det, svarer Mikaelsen slik: Det skal ikke være mulig i henhold til regelverket. Registrering av psykisk utviklingshemmede For å kunne motta statlig rammetilskudd for psykisk utviklingshemmete, må kommunene registrere personer som oppfyller følgende tre kriterier: Har diagnostisert psykisk utviklingshemming. Er fylt 16 år per 1. januar registreringsåret. Har vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven per 1. januar det aktuelle året. Kommunene har selv ansvaret for at registreringen er korrekt. Kommunens revisor skal kontrollere at registreringen er gjort slik rundskrivet stiller krav om. Revisor og rådmann signerer på skjemaet. Skjemaet skal oppbevares i kommunen for en eventuell kontroll. Kommunen skal ikke registrere personer som det er gitt vertskommunetilskudd for eller som bor i en av Landsbystiftelsens bokollektiv. Kilde: Helsedirektoratet Denne helgen avslørte VG at Tolga kommune ga tre brødre diagnosen psykisk utviklingshemming, uten at de selv visste om det. For to av dem ble diagnosen senere opphevet. Diagnosen ga Tolga inntekter, men førte til at brødrene fikk oppnevnt verge mot sin vilje. Kommunalminister Monica Mæland har bedt Fylkesmannen i Hedmark om en redegjørelse i saken. 2

75 Tilflytting Fire av de kommunene som har rapportert om størst prosentvis økning i antallet utviklingshemmede, er Folldal, Vegårshei, Masfjorden og Engerdal. Folldal har rapportert om en økning fra 1 til 8 med psykisk utviklingshemming i perioden Rådmann Torill Tjeldnes forklarer økningen slik: I 2014 hadde vi i utgangspunktet meldt inn fire personer, men tre ble ikke godkjent av revisor. Etter dette ble vi bedre på å registrere riktig. Samtidig har kommunen hatt tilflytting av personer med psykisk utviklingshemming. Det er også flere som tidligere var under 16 år, som nå registreres fordi de er fylt 16 år, sier Tjeldnes. Hun legger til at kommunen følger Helsedirektoratets kriterier om når psykisk utviklingshemmede skal registreres (se faktaboks). Alle registreringer kontrolleres av kommunens revisor, slik kravet er. Også Vegårshei kommune oppgir tilflytting og alder som årsak til økningen fra 2 til 8 i perioden Hjelpetiltak Masfjorden har rapportert om en økning fra 3 til 10 i perioden I 2019 har Masfjorden registrert 9 personer. Pleie- og omsorgsleder Elin Kjersti Eikemo sier at flere hjelpetrengende barn har blitt eldre, og dermed kommet inn under pleie og omsorg. Kommunen har de siste årene forsøkt å bygge opp tjenester i egen regi, og har i derfor gått gjennom alle vedtak og diagnoser for å gi riktige tjenester. Alle de ni har vedtak og tjenester. Det har vi jobbet veldig for. Det har også kommet noen tilflyttende med disse diagnosene, sier Eikemo, som svarer i fravær av helse- og omsorgslederen. Engerdal har meldt om en økning fra 2 til 6 i perioden Rådmann Lage Trangsrud forklarer økningen med at Engerdal har bosatt flyktninger med diagnosen. Han sier at samtlige innrapporterte har vedtak om tjenester. 3

76 Alle har hjelpetiltak, men jeg tar ikke på sparket akkurat hvilke tiltak den enkelte har. Noen har heldøgns oppfølging i egen bolig, sier Trangsrud. Vil be om redegjørelse Kontrollutvalgslederne i Masfjorden og Engerdal er forundret over å høre om økningen i antall psykisk utviklingshemmede. De sier til Kommunal Rapport at de vil be rådmannen om å komme med en forklaring under neste møte. Jeg har ingen grunn til å tro at de ikke rapporterer korrekt. På neste kontrollutvalgsmøte er rådmannen med. Da er det naturlig å bringe det på banen. Har han ikke gode svar, får vi se om vi går videre med saken, sier kontrollutvalgsleder Arthur Sjursen i Masfjorden. Hans kollega Reidar Åsgård i Engerdal - nabokommunen til Tolga -sier at han har vært for lenge i politikken til at han vil si at han kjenner seg trygg på noe som helst. Jeg kjenner i utgangspunktet Engerdal som en trygg kommune. Men det er ikke mulig å mene noe bastant om verken det ene eller det andre. Temaet berører oss fordi vi har fått det tett innpå oss. Nå dukker det opp eksempler som gjør at det kan være grunnlag for å stille spørsmål. Men hva svarene er, vet vi ikke, sier Åsgård. Ikke god nok kontroll Forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, vil nødig mene noe om hvorvidt kommuner forsøker å øke inntektene gjennom uriktig rapportering. Forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen. Foto: NFU 4