RÅDMANN Vedtatt handlingsprogram

Transkript

1 RÅDMANN Vedtatt handlingsprogram Forsidefoto: Anders Martinsen fotografer (Kjell Nupens Fontene skimtes i bakgrunnen).

2 FORORD Dette handlingsprogrammet er preget a finanskrisen og konsekenser a denne for kommunen. Finansinntektene til kommunen er langt laere enn i forutsatte i forrige handlingsprogram. Vi er også bekymret for at det kan bli en økning i antall sosialklienter his arbeidsledigheten stiger. Kommunens økonomiske situasjon er dermed blitt langt mer kreende enn i forutså tidligere. Likeel et i at det er kommunens oppgae å skape trygghet, og mange er ahengig a åre tjenester for å kunne ha en forutsigbar og god herdag. Vi kjenner dette ansaret og har derfor i dette handlingsprogrammet lagt stor ekt på å kunne opprettholde tjenestetilbudet til de som trenger det mest. Vi har derfor prioritert økt sats for økonomisk sosialhjelp og kjøp a boliger for anskeligstilte. For å finansiere kommunens tjenestetilbud anbefales det å foreta omtaksering a eiendomsskattegrunnlaget. Dette betyr om lag 40 mill kr i økte inntekter fom 2011 og bidrar til en bedre balanse mellom utgifter og inntekter. Det er likeel ikke nok til å unngå at det ierksettes innsparingstiltak for iktige tjenesteområder. Det bygges 27 nye sykehjemsplasser i perioden, 46 nye omsorgsboliger, 5 nye boliger til utiklingshemmede og 15 nye dagsplasser. I budsjettet ligger det også edtak om iktige inesteringer både på skolesektoren og innenfor kulturområdet. Utbedring a skolebygg fortsetter og det er funnet plass til beilgning til bygging a ishall og idrettshall på Grim. I tillegg er det lagt inn midler til aktiitetssenter på Marinetomta. Disse inesteringene er også iktige for sysselsettingen i byggebransjen. Sel om økonomien er sært kreende mener rådmannen at det fortsatt er iktig å satse på å øke og synliggjøre byens attraktiitet. Vi il også fremoer ære ahengig a utenlandsk arbeidskraft og ahengig a å rekruttere og beholde kompetanse i regionen. Det største og iktigste enkelttiltaket i så måte er satsingen på Kilden. Bygget il med sin bølgeegg gi oss et landemerke i kan ære stolte a, og aktiitetene som skal foregå der il gi oss et iktig samlingspunkt fremoer. Det er derfor agjørende at i klarer å gjennomføre dette prosjektet og at eksterne samarbeidspartnere også bidrar til å realisere denne storsatsingen. Vi har også fokus på miljø, og dette il øke fremoer. Vi ser at bilkøene øker, og i får stadig mer kunnskap om klimautfordringene som samfunnet står oerfor. Tiden er derfor inne også for restriktie tiltak. Økende trafikk og prognosene for utikling fremoer iser at i har beho for tiltak som il redusere biltrafikken og for midler til et bedre kollektitilbud. Økonomien blir sært kreende i årene fremoer, men det er likeel fortsatt slik at i kan holde fast ed kommunens isjon Vi tror på muligheter! Tor Sommerseth Rådmann 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Det kommunale styringssystem Hoedlinjer i handlingsprogrammet Utfordringer Kommuneplanens satsingsområder Økonomiske rammer Frie inntekter Befolkningsutikling En kommune i utikling Kommunens handlefrihet sikres En moderne og fremtidsrettet organisasjon Arbeidsgierirksomheten Kristiansand kommune har god beredskap Hoedoersikt og fordeling for driftsbudsjett og inesteringer Fordeling a disponible inntekter budsjettskjema 1 A Hoedoersikt driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Renter og adrag Inestering Inestering pr. sektor Hoedoersikt inestering og finansiering Lånegjeld Sektorise prioriteringer Rådmannens stab Periodemål på sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Driftsbudsjett Inesteringer Kirkelig fellesråd Underisningssektoren Barnehageetaten Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inesteringsbudsjett Helse- og sosialsektoren Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inesteringer Kultursektoren Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inestering Teknisk sektor Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inestering Kristiansand Eiendom Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inestering Administrasjonssektoren Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inestering Underisningssektoren - skoleetaten Periodemål for sektorens arbeidsgierpolitikk Kommuneplanens satsingsområde Periodemål Driftsbudsjett Inestering Plan og utredningsprogram Betalingssatser

4 1. INNLEDNING 1.1 Det kommunale styringssystem Beho og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hert år. Resultater fra foregående år og tertialsise rapporter i budsjettåret er iktig dokumentasjon for å urdere om edtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2007 samt de sektorise årsrapportene har gitt iktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for inngår som 1. år a handlingsprogrammet KOMMUNEPLANEN Langsiktig del - for utiklingen - Retningslinjer for gjennomføringen - Arealdelen Handlingsprogram - Forutsetninger - Sektorprogram - Langtidsbudsjett ÅRSBUDSJETT Årskontrakter Tertialrapporter Månedsrapporter Årsregnskap Årsmelding ULIKE UTREDNINGER OG ANALYSER Figuren illustrerer de iktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengene mellom disse. Handlingsprogrammet for er tredelt: Del 1: Hoeddokument Del 2: Sektorkapitler Del 3: Fakta og analyser 3

5 Del 1 er sele handlingsprogrammet. Det inneholder alle momenter på kommune og sektorniå som skal edtas a bystyret. Del 2 gir en bred beskrielse a sektorenes aktiiteter og utfordringer. Forslag til mål og ressursbruk er sammenfallende med det som presenteres i del 1, i tillegg gjøres det rede for utalgte mål og tiltak utenfor rammen. Del 3 inneholder fakta og analyser som er grunnlag for beslutningene. Det omhandler kommunen som organisasjon (herunder personalmessige forhold), KOSTRA-tall, økonomiske analyser og utiklingstrekk i samfunnet. Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, foralter/myndighetsutøer og samfunnsaktør påirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de fire satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom: Periodemål som beskrier prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøer, samt en del kollektie tjenester/goder. Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr 2007 (ent. 2008) er kjent. Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter oerfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i kommuneplanen, men som omfatter hele irksomhetens tjenesteyting. Plan og utredningsprogram iser en samlet prioritering a kommunens plan- og utredningsoppgaer både i forhold til edtatte satsingsområder, generell organisasjons- og tjenesteutikling og en foraltingsmessig oppfølging a kommuneplanens arealdel. Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomisk handlefrihet og nødendig omstilling og organisasjonsutikling, herunder arbeidsgierpolitikk er samlet under tittelen En kommune i utikling. Sektoroergripende kapittel i del 1 iser utfordringer og periodemål på kommuneniå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel i del 2 med periodemål tilpasset utfordringer på sektorniå innenfor de ulike tema. 4

6 2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hoedlinjene i edtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Høyt inesteringsniå og satsing innen omsorg er muliggjort ed omtaksering a eiendomsskatten omprioritering og effektiisering a driften realekst i frie inntekter, tilskuddsordninger fra staten økt utbytte fra aksjeselskap (hoedsakelig Agder Energi A/S, RKR AS og KNAS) gradis å tilpasse adragstiden til gjenærende leetid på anleggsmidlene Det er likeel i perioden en underbalanse på 19,8 mill kr, som må finansieres ed bruk a disposisjonsfond. Det forentes at det sentrale disposisjonsfondet il ære på om lag 40 mill kr ed utgangen a Satsingen innen omsorg er fulgt opp. Det etableres 27 nye sykehjemsplasser i perioden, 46 nye omsorgsboliger med heldøgns pleie, 5 nye boliger til utiklingshemmede, samt 15 nye dagplasser på Presteheia sykehjem. Det er idere en betydelig satsing på opprustning a eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 473 mill kr. Sel om kommunen har satset på rehabilitering a bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på edlikehold. Det er derfor satt a 30 mill kr til ekstraordinært edlikehold. A dette beløpet er 20 mill ahenging a et eentuelt ekstraordinært utbytte fra KNAS i Det er asatt 20 mill kr til erstatning til barnehjemsbarn (til sammen 95 mill kr i 2008-). Det er fortsatt uklart hor stor erstatningen blir, men beløpets størrelse er asatt på bakgrunn a erfaringer fra andre kommuner. Netto renter, utbytte og adragsutgifter stiger med om lag 55 mill kr fra 2008 til Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansar for å tilrettelegge for utikling a de regionale kulturinstitusjonene slik at det etableres iktige arenaer for hele Sørlandet. Kommunens andel a finansieringen a nytt teater- og konserthus er innarbeidet. Rådmannen har i tillegg foreslått en gradis økning i driftstilskuddene til brukerinstitusjonene. Ishall og flerbrukshall på Grim ferdigstilles i 2011 og er et iktig bidrag til å styrke Grimområdet. Det arbeides med å få realisert et aktiitetssenter ed Bystranda og det legges til grunn at dette prosjektet står ferdig høsten I forslag til handlingsprogram er det lagt opp til følgende netto driftsresultat: Tekst Korrigert netto driftsresultat* 20,2-4,5 6,1 4,6 Asetning til kommunefondet (prisjustering) -15,7-15,3-15,2 Bruk/asetning disposisjonsfond -4,5 19,8 9,1-4,6 *Korrigert for bruk/asetning bundne fond (minustall er asetning til disposisjonsfond, positis tall er bruk a dispfond) 5

7 3. UTFORDRINGER 3.1 Kommuneplanens satsingsområder Kommunen har isjonen Vi tror på muligheter. Satsingsområdene Landsdelsenter og regional utikling, Vekst og erdiskaping, Leekår og liskalitet og Bærekraftig utikling bygger opp om isjonen. I dette kapitlet omtales de iktigste utfordringene for perioden LANDSDELSENTER OG REGIONAL UTVIKLING For å utikle en robust landsdel som er konkurransedyktig med andre regioner er det nødendig å styrke samarbeidet mellom storbyen og resten a regionen. Kristiansand deltar sammen med Arendal kommune med fylkeskommunene i arbeidet med felles Regionplan Agder Hoedmålet med planarbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Regionplanarbeidet il ære et a flere områder som kan ære med å tydeliggjøre Kristiansands rolle og bidra til utikling a landsdelen. Det arbeides med reisjon a kommuneplanen. Det legges hoedfokus på en total reisjon a kommuneplanens arealdel. Arbeidet samkjøres med det pågående Arealprosjektet for kommunene i Knutepunkt Sørlandet og Regionplan for Agder Knutepunktet er å betrakte som et felles bo- og arbeidsmarked. Arealbruk og transport innenfor Knutepunktet urderes samlet med hensyn til utbyggingsområder for bolig og næring og for bearing a grøntområder. Reisjon a kommuneplanen il ære hoedarena for år premissleering til de to regionale planene. Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansar for å tilrettelegge for utikling a de regionale kulturinstitusjonene og for at Kadraturen skal bli et attraktit og pulserende bysenter for hele Sørlandet. I den grad byen kan framstå som attrakti for å tiltrekke seg- og beholde arbeidskraft, og kompetanse, har det betydning for hele regionen. Det er en utfordring å bidra til at byen får større betydning som mangfoldig kultur- og oppleelsesby for sitt omland, og at den bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. På inesteringssiden tas det nå store løft for at Kristiansand skal fylle rollen som landsdelsenter: Sør Arena, Kilden og Aktiitetssenteret Det er også beho for at kommunen tar tydelige grep for å tiltrekke seg, og legge forholdene til rette for kunst- og kulturaktører, og etablerer netterk for samhandling mellom disse, næringsli, akademia og det offentlige. Uniersitetet i Agder er blitt 1 år. Kommunen il bidra til at uniersitetsstatusen brukes for å profilere regionen. Uniersitetet må fortsette sin utikling i samarbeid med næringsliet og andre offentlige aktører for å møte regionens beho. Det er esentlig å opprettholde full barnehagedekning for å bli oppfattet som et attrakti landsdelsenter. Landsdelen har et uutnyttet potensial for utikling og ekst ed at det er relatit sak kinnedeltagelse i alle deler a samfunns- og arbeidsliet. Agderfylkene har oer flere år ligget i bunnen a SSBs likestillingsindeks. Kristiansand deltar i flere regionale utiklingsprosjekt som skal bidra til sterkere kinnedeltakelse i landsdelen. Mange iktige infrastrukturprosjekter er i ferd med å bli realisert på Sørlandet, men fortsatt har regionen store utfordringer. Bedre infrastruktur il binde Sørlandet sammen, gjøre samhandling lettere og gi økt konkurransekraft. E39 gjennom Kristiansand er aklart i oerordnet plan. I perioden il strekningen bli regulert, men den er ennå ikke finansiert. Det er derfor sært iktig at ny E39 prioriteres i Nasjonal transportplan Planlagte utiklingsprosjekter i Kadraturen fører til at flere tiltak er nødendig for å møte trafikkøkningen disse prosjektene gir. 6

8 Kristiansand hans første byggetrinn på Kongsgård/Vige med tilknytning til E18 er gjennomført. Haneirksomheten på Silokaia er oerført dit. Ca. år 2020 skal dagens containerhan flyttes til Kolsdalsbukta / KMV- området. Ny E39 gir den nye containerhana direkte adkomst til stamegnettet. Det er derfor en forutsetning for den nye containerhana at E39 blir gjennomført, og det ligger en inninn situasjon i at disse prosjektene gjennomføres på en slik måte at utfyllingsmasser fra E39 kan utnyttes til haneutbyggingen. Kristiansand kommune deltar aktit i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Dette samarbeidet er høyt prioritert. Til sammen utgjør nabokommunene et felles bo- og arbeidsmarked, og samarbeid er nødendig for å få gode og helhetlige politiske beslutninger. Arealforaltning og transport er eksempler på politikkområder der år region må sees under ett. Også på tjenesteområdet er det beho for samarbeid og mulighet for effektiisering. Kompetanseutikling il blir sentralt som felles satsingsområde. På støttetjenester har det ært pekt på at behoet for effektiisering er betydelig. Det er utfordrende å finne fram til gode organiseringsmodeller, og rutiner for samarbeid som kan bidra til at saker og utiklingsprosjekt håndteres og styres på en god måte. VEKST OG VERDISKAPING Kommuneplanen har ambisiøse mål for ekst og erdiskaping i Kristiansandsregionen. Regionen scorer høyt på ulike målinger (eks. NHO s årlige næringsnm og Verdiskapingsenen i norske storbyer 2007). Samtidig har regionen en del utfordringer. Kristiansand il sette fokus på følgende utfordringer: Profilering a Kristiansandsregionen Mangel på kompetent arbeidskraft preger store deler a arbeidsliet. Kristiansand og Sørlandet må i større grad klare å tiltrekke seg etterspurt arbeidskraft fra andre deler a landet men også fra utlandet. Regelmessige omdømmemålinger gir oss iktige innspill. Vi ønsker å utide bildet a Sørlandet og Kristiansand og å ise at i er en attrakti by med mange spennende irksomheter, et sted det er attraktit å jobbe, studere og bo. Kommunen samarbeider med en rekke aktører både i regionen og i Kristiansand for å øke synligheten a regionen og byen. Nettportal for byen Kristiansand En arbeidsgruppe med deltakere fra iktige samarbeidspartnere i Kristiansand har fått i oppdrag å forberede en etablering a en nettportal for byen der hoedformålet er å profilere byen i forhold til kalifisert arbeidskraft, studenter, næringsetableringer både i og utenfor Norge. Planen er å lansere portalen tidlig høst 09. Uniersitetsbyen Kristiansand Kristiansand kommune er ertskap for landets nyeste uniersitet med mer enn 8000 studenter. Videre er Kristiansand også ertskap for flere andre høyskoler og fou institutter som har stor betydning for byen. Kommunen må i større grad nyttiggjøre seg den kunnskap og kompetanse som genereres gjennom forskere, itenskaplige ansatte og studenter. Vi ønsker en økt samhandling med uniersitetet og andre aktører for en mer helhetlig planlegging og utikling a kunnskapsbyen Kristiansand som kan trekke enda flere studenter, og gi flere nye kunnskapsbaserte irksomheter. Økt samhandling Økt samhandling mellom offentlig sektor, akademia og irkemiddelapparatet er en iktig forutsetning for en effekti næringspolitikk. Kristiansand har sammen med aktører nasjonalt og ikke minst lokalt deltatt i prosjektet Storby innoasjon 2010 for å utikle et konkurransekraftig innoasjonssystem på Sørlandet. Kommunen il ha enda mer fokus på samhandling med uniersitet, høyskoler, fylkeskommunen og andre offentlige aktører. 7

9 Sørlandets kunnskapspark (SKP) Kristiansand kommune har ært med og etablert flere selskaper som har fått ulike roller i innoasjonssystemet. SKP stod ferdig høsten 07 og har allerede fylt opp kapasiteten. SKPs innholdsselskap utikler nå sin rolle idere som en iktig eileder i innoasjonssystemet i byen og regionen. Det er iktig at roller og innsats er aklart med ørig aktører (EVA, Senter for Entreprenørskap etc.) Kultur- reiseli og oppleelsesnæringen (KRO) Satsing på KRO har stor betydning med hensyn på å ha en attrakti by for byens befolkning, for å tiltrekke seg nye næringer, og for å beholde og tiltrekke seg arbeidskraft til etablert industri. Kommunen må ha en akti rolle for å medirke til at KRO-næringene kan utikle seg og må ta et hoedansar for å samordne seg med andre aktører som bidrar til at de får gode ekstilkår. Kommunen har bl.a. gjennom kunnskapsparken og andre aktører en iktig rolle i å koble kultur og næringsirksomhet, skape innoasjonsarenaer og utikle et godt inkubatortilbud. Det arbeides med en Strategisk plan for kultur og næring som il bli lagt fram for politisk behandling i løpet a hor kommunens rolle og innsatsområde klargjøres. Fortsatt utikling a bedriftsklynger Kommunen ønsker å bidra til bedre samhandling mellom bedrifter som definerer seg som en bransje eller gruppe a irksomheter. Økt kunnskap om og samhandling med herandre kan ofte gi fortrinn i følge teorier om klynger. Kommunens rolle er å oppmuntre til økt samhandling i nye bransjeklynger eller netterk som kartlegges. Kommunen skal på sin måte bidra til profilering a ekstnæringer og sterke klynger, samt legge til rette for utikling a nye klynger. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Strategisk næringsplan er under implementering. En utfordring fremoer blir å koordinere kommunens ulike roller i næringspolitikken. I tillegg er det en utfordring å tydeliggjøre grensesnittet mellom kommunens og regionens ansar i næringspolitikken. Næringsarealer Å sikre tilstrekkelige og attraktie arealer til næringsirksomhet er en utfordring. Det er først og fremst innen arealkreende næringer kommunen har problemer med å sikre en tilfredsstillende arealresere. For å sikre en langsiktig erdiskaping blir det iktig å knytte betingelser til arealreseren. I forhold til de næringer kommunen satser på må arealdelen ære på plass. En utfordring il ære å sikre en bedre utnyttelse a næringsarealene i hele Kristiansandsregionen, i et tettere samarbeid med kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Mangfold og likestilling Kommunen ønsker å oppmuntre til nye irksomheter og er stolte a at det er mange kinner blant gründerne i Kristiansandsregionen. Økt likestilling mellom kjønn har fortsatt høyt fokus, men kommunen ønsker i større grad også å bidra til at flere a åre nye landsmenn deltar som entreprenører, og i gründerirksomhet, og ikke minst i alle deler a arbeidsliet for ørig. I denne sammenhengen ønsker i å trekke frem tiltakene Female Future og Global Future. LEVEKÅR OG LIVSKVALITET Fordelingen a inntekt mellom ulike grupper i samfunnet er blitt skjeere de siste årene. Helse har sammenheng med sosioøkonomisk status. Kommunen må arbeide med utjening a leekår både mellom grupper og geografiske områder. Kristiansand har fortsatt dårlig skår på samleindeks for leekår, men har en bedring siste året fra 7,3 til 6,8 på en skala fra 1-10 der 1 angir best leekår. Blant de utalgte bykommuner i sammenligner oss med er det Skien, Drammen og Fredrikstad sakere skår enn Kristiansand. Det er på delindeksene sosialhjelp, arbeidsledighet og oergangsstønad som Kristiansand har bedret seg siste året. Kristiansand har hatt en positi utikling de siste årene edrørende sosialhjelpstilfeller i aldersgruppen år. Nedgangen er noe større enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har likeel fortsatt utfordringer med å forebygge og iareta ungdom som faller ut a skole og arbeidsli (drop out). Dette kreer terrsektoriell og samordnet oppfølging. Satsingen forutsetter godt samarbeid både på system og indiidniå, særlig med de ideregående skolene. 8

10 Det er fortsatt en utfordring å forebygge økende opphoping a dårlige leekår i noen bomiljøer. Det er ierksatt og planlagt tiltak på Slettheia og Justik. Kristiansand har, som andre storbyer, utfordringer knyttet til å forebygge old. SSBs statistikk oer oldsaker de ti siste år iser en nedgang i forhold til 2007, men Kristiansand ligger allikeel på et relatit stabilt og høyt niå. Det er utfordringer knyttet til old i nære relasjoner, familieold. Samtidig er det utiklet et godt terretatlig og terrfaglig samarbeid i forholde til ungdom under 18 år. Erfaringene er gode, og det terrfaglige samarbeidet til aldersgruppen 25 år er i 2008 idereutiklet. Kristiansand ligger sakere an på likestillingsindeksen enn i fjor (fra plass nr 116 til 158). Kristiansand skiller seg ut i forhold til andre storbyer ed kinners lae tilknytning til arbeidsliet. For å bedre kjønnsbalansen i yrkesliet er det iktig å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig med å få ungdom til å ta fremtidsalg utfra egne talenter og ønsker, mer enn tradisjonell og kjønnsbestemt tenking. Oer lang tid har det ært økende tendens til fysisk inaktiitet både blant barn, unge og oksne. Nedgangen er størst i omfanget a fysisk aktiitet forbundet med dagligliets gjøremål. Deltagelse i idrett er økende, men kan ikke eie opp for dette. Manglede aktiitet er en trussel for helsen og kan medføre ektøkning, dårlig motorikk og ulike lisstilsykdommer. Det er innarbeidet økt timetall til økt fysisk aktiitet for mellomtrinnet fom. Ordningen med økt timetall i kroppsøing for eleene i ungdomsskolen er redusert noe i forhold til Dette sekker isolert sett satsingen innenfor dette feltet. På den annen side forbedres forholdene for barn og unge til å drifte idrett ed bygging a flerbrukshall på Halimyra og flerbrukshall i kombinasjon med ishall på Grim. I tillegg satses det på å utikle skolegårdene til selaktiiserende utemiljø gjennom Akti ute prosjektet og årlige inesteringsmidler til uteanlegg. Kristiansand kommune er oppnent som ressurskommune for uniersell utforming. Det er en terrsektoriell utfordring å legge til rette for løsninger og tiltak som forenkler liet. Det gjelder å sikre at tjenestetilbud, produkter, kommunikasjonsmidler os, blir slik at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer. Kommunen har en klar målsetting om å se utbygging a anlegg i nærmiljøene i sammenheng. Flerbruksløsninger gir god synergieffekt og er totalt sett økonomisk gunstig både når det gjelder inesteringer og drift. Sel om kommunen oer flere år har satset betydelige ressurser for å sikre gode nærmiljøanlegg, er det fortsatt områder som ikke har et godt tilbud. På Lund il ny barnehage i Marika innholde en større gymsal som il ære bidrag i nærmilljøet. Innen flere fagområder er det økende etterspørsel etter kommunens tjenester. Kommunen il ha en sterk økning a antall eldre oer 90 år fram til % a denne brukergruppen har stort beho for omsorgstjenester. Viktig er også økningen i gruppen år. Disse har laere brukerfrekens a omsorgstjenester, men gruppen er til gjengjeld større i antall. Behoet for hjemmebaserte tjenester og institusjonsbasert omsorg il øke med rundt 20% frem til Omsorgstjenesten er derfor et prioritert område i handlingsprogramperioden. Kristiansand er en flerkulturell by med innbyggere fra mer enn 130 ulike nasjoner. I tillegg til at Kristiansand har en relatit stor andel med flyktningebakgrunn i forhold til andre kommuner, så oppleer i i tillegg en økende arbeidsinnandring. Globaliseringen påirker årt næringsli, innbyggerne og ikke minst kommunen som tjenesteleerandør og tilrettelegger. Språk og arbeid er iktige faktorer for å få til en god integrering. Her er skolen og barnehagen en iktig arena. Det er en sentral utfordring å oppnå bedre rekruttering a minoritetsspåklige barn i barnehagene. Etterspørselen etter oppfølgingstjeneste til mennesker i en anskelig lissituasjon med sammensatte problemstillinger (rus/sosial/psykiatri) er økende. Det er problematisk å erere boliger/tomtearealer til denne brukergruppen. Konsekensen a dette er at det pr. oktober 2008 er ca 120 personer som ikke har tilfredstillende boforhold og nødendig oppfølgingstjeneste i Kristiansand. I handlingsprogrammet er det lagt til rette for en betydelig satsing innen dette feltet ed kjøp a flere boliger til anskeligstilte, økt sosialhjelpsats samt økt statlig bostøtte. 9

11 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Bystyret edtok høsten 2006 Klima- og energiplan for Kristiansand, og i juni 2007 Strategiplan for bærekraftig utikling skre ordføreren under en intensjonsatale for et samarbeidsprogram mellom 13 utalgte kommuner og staten for å utikle byområder med laest mulig klimautslipp og godt bymiljø. Intensjonsatalen skal følges opp med forpliktende handlingsprogram/ataler mellom staten og hert byområde som skal inngås åren. Kristiansand er utfordret til å initere med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet inn i prosjektet. Framtidens byer er et 6 årig program med følgende satsingsområder: 1. Areal og transport 2. Energi i bygg 3. Forbruk og afall 4. Klimatilpasning Kommunens søknad om å bli med i prosjektet bygger i stor grad på Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, høringsforslag datert april Klimautslippet i Kristiansand gikk ned fra 2005 til 2006, fordi alle smelteonene ed Elkem Fiskaa Silicon ar tatt ut a drift i En smelteon er nå startet opp igjen i forbindelse med oppstarten a Elkem Solar. Klimautslippet fra egtrafikk økte fra 2005 til 2006, og dette skyldes at biltrafikken økte betydelig. ATP prosjektet satsing på kollektitransport og gang/sykkeltransport har gitt resultater, men biltrafikken øker allikeel mer. I ealueringen a transportforaltningsforsøk i 4 storbyområder anbfales det at det innføres permanente transportforaltningsorganisasjoner i storbyene. Dette er mønster a ATP prosjektet. ATP prosjektet går ut. Videreføring i permanent form fra 2010 il bli urdert tidlig i. I august 2008 la Urbanet Analyse frem en utredning a en eentuell rushtidsagift i Kristiansand. Rapporten iser at en rushtidsagift kan redusere biltrafikken i rushtiden med 15%, og i hoedsak fjerne bilkøene. Gjennom klimaforliket i Stortinget, som alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet står bak er beilgningen til belønningsordningen for bedre kollektitrafikk og mindre bilbruk doblet. Økningen er forbeholdt byer som er illige til å ta i bruk restriktie tiltak mot biltrafikken i kombinasjon a tiltak for å forbedre kollektitrafikken. Flere ealueringer bl.a. a ATP prosjektet iser at dette er nødendig for å få dempet biltrafikken. Kommunen har fått bre fra SFT om at NOx forurensningen i sentrum må reduseres for at ikke EU s skjerpede grenseerdier i 2010 skal bli oerskredet. SFT peker på eksosutslipp spesielt fra dieselbiler som iktigste kilde for utslippet. Aktuelle tiltak for å få ned dette utslippet er tiltak som reduserer biltrafikken eller innføring a lautslippsone med forbud mot innkjøring for kjørertøyer med store utslipp. Det il også bli urdert hor stor betydning utslippene fra ferjene har for Nox forurensningen. Kristiansand eiendom prosjekt for reduksjon a energiforbruket i 60 kommunale bygg kan alt etter ca. 1 år ise til ca 15% reduksjon a energiforbruket i disse. Det er potensiale for ytterligere reduksjoner ed gjennomføring a flere tiltak, og ed å ta med flere bygg i prosjektet. 10

12 3.2 Økonomiske rammer Frie inntekter Frie inntekter basert på KRD s beregninger Forslag til statsbudsjett for slår isolert sett dårligere ut for Kristiansand enn for landsgjennomsnittet. I beregningen fra departementet anslås sum frie inntekter (skatt og rammetilskudd) å øke med 5,4 % for Kristiansand kommune mens landsgjennomsnittet for primærkommunene øker med 6,3 %. Med en forentet lønns- og prisekst på 4,5 % gir dette en realøkning på 0,9 % for Kristiansand mot en økning på om lag 1,8 % for landsgjennomsnittet. Dette skyldes blant annet omleggingen a inntektssystemet (herunder aikling a selskapsskatten som delis kommunal skatt og omfordeling til distrikter og finansiering a hoedstadstillegg). Skjønnsmidlene fra fylkesmannen er økt fra 6,8 mill. kr til 8,5 mill kr. Fylkesmannen har holdt igjen en pott på 4,5 mill kr til fordeling til prosjekter i fylket. I tabellen nedenfor fremgår eksten i "frie inntekter" basert på regjeringens forslag: Tekst 2008* Differanse Prosent Fast del ,0 % Skjønn ,0 % Selskapsskatt ,0 % Inntektsutjening ,7 % Sum rammetilskuddet ,5 % Skatt på formue og inntekt ,8 % Sum frie inntekter ,4 % *Korrigert for oppgaeendringer. Frie inntekter basert på rådmannens urderinger Rådmannen har i beregningen a skatt og rammetilskudd lagt til grunn befolkningsprognosen for utgangen a 2008 samt et høyere skatteanslag for 2008 og enn departementet. Disse forutsetningene er innarbeidet i modellen nedenfor: Tekst 2008* Differanse Prosent Fast del ,0 % Skjønn ,0 % Selskapsskatt ,0 % Inntektsutjening ,2 % 1 Sum rammetilskuddet ,2 % Skatt på formue og inntekt ,4 % Sum frie inntekter ,6 % *Korrigert for oppgaeendringer. Det er lagt til grunn en skatteekst1) for Kristiansand på 7% fra 2007 til For landet legges det til grunn KRD s anslag på 5%. I rådmannens beregning er oppdaterte befolkningsprognoser lagt til grunn mens det i departementets beregning er lagt til grunn folketallet per Samlet sett betyr dette at rådmannen legger til grunn et niå i frie inntekter som er 18,6 mill kr høyere enn departementets beregninger. 1 Endelige tall iser en skatteekst på landsbasis på 5,9% og en ekst for Kristiansand på 6,7%. 11

13 Regjeringen har de siste årene lagt klarere føringer for bruk a eksten i frie inntekter og begrenser dermed kommunenes handlefrihet til å foreta egne prioriteringer. For gjelder dette utgifter til NAV og økte standardsatser for sosialhjelp. Tekst (i mill. kr) Hele landet KRS Na oppstartskostnader i 70 1,1 Økte eiledende sosialhjelpssatser 160 2,6 Fysisk aktiitet barnetrinnet 48 0,8 Sum 278 4,5 Dersom Kristiansand andel anslås til 1,6% utgjør dette en merinntekt på 4,5 mill. kr. og som i utgangspunktet medfører at om lag 4,5 mill. kr. a de frie inntektene er bundet opp til økte utgifter i Kristiansand kommune. Kristiansand har i på bakgrunn a regjeringens bindinger og føringer disponert eksten i de frie inntektene i hoedsak til styrking a omsorgssektoren og til økt renter og adrag. I tillegg foreslås det å asette midler til erstatningskra edrørende granskingen a barnehjemsakene i Kristiansand. Integreringstilskudd Satsene er i perioden økt med kr oer fem år. Voksensatsen er i økt med 11,2% og barnesatsen 11,7% i forhold til satsen Med en deflator på 4,5% gir dette en realøkning edrørende de oksne på 6,7% og 7,2% i tilskuddet til barn. I reidert nasjonalbudsjett 2008 ble satsene for integreringstilskudd år 2 og år 3 økt med kr til henholdsis kr og kr. Økningene hadde halårseffekt og gjaldt fra 1. juli Refusjoner og øremerkede tilskudd Det forutsettes i nasjonalbudsjettet en ekst i øremerkede tilskudd på 13,5 % nominelt. Veksten i øremerkede oerføringer gjelder hoedsaklig økt satsing innen barnehage. For iktige institusjoner/organisasjoner i Kristiansand innebærer forslaget til statsbudsjett følgende endringer i statstilskuddet i forhold til Tiltak Vedtak 2008 Forslag Endring % Agder naturmuseum og botaniske hage ,4 % Agder Teater A/S ,3 % Arkiet, Stiftelsen ,4 % Fullriggeren Sørlandet* ,0 % Kristiansand Symfoniorkester ,3 % Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no ,3 % Opera Sør, Kristiansand ,3 % Sørlandets Kunstmuseum ,7 % Vest-Agder-museet ,4 % Sum ,3 % *Driftstilskuddet til Fullriggeren er økt med 0,5 mill kr som er øremerket til edlikehold. Eiendomsagifter I tillegg til eiendomsskatten er det flere særskilte kommunale eiendomsagifter: 1. Kloakkagift 2. Vannagift 3. Renoasjonsagift Disse agiftene beregnes ut fra prinsippet om 100% inndekning a drifts- og kapitalkostnader. 12

14 Forslaget for gir følgende endring i forhold til 2008: Tjeneste 2008 Diff. kr Diff. % Vann ,78 % Aløp ,46 % Renoasjon ,14 % Samlet ,08 % Befolkningsutikling Del 3 fakta og analyser gir en mer utførlig fremstilling a befolkningsprognosen. Her gis et mer kortfattet resymé a de iktigste utslag og konsekenser for kommunen. Kristiansand har frem til tusenårsskiftet hatt en netto innflytting på rundt 350 innbyggere hert år. I de siste årene har dette flere år ært høyere, og siste år ar flyttegeinsten 735 personer. Flyttegeinsten innenlands har gått ned, slik at innandringen import a arbeidskraft fra utlandet har i de siste årene stått for en stadig større del a økningen. Vi tror denne økningen il fortsette noen år, men at flyttegeinsten etter hert il stabilisere seg på rundt 500 pr. år. Med historiske fødselstall, samt SSB s fremskrininger a dødelighet, får i følgende prosentise utikling a de iktigste aldersgrupper: 50 % Aldersgruppers %-ise utikling 40 % 30 % år år 6-15 år 0-5 år totalt 20 % 10 % 0 % -10 % Prognosen gir en årlig ekst i totalbefolkningen på ca 1,4% det første året, deretter 1,3% noen år, og fra 2013 mellom 1 og 1,1% ut prognoseperioden. Det entes en markert ekst i gruppen år og også noe ekst i gruppen 80+. Her er det de oer 90 år som først og fremst står for økningen. Barn i grunnskolealder entes å bli noe færre de første år, for så å stige noe mot slutten a perioden. Den yngste gruppen 0-5 år entes å øke jent i hele perioden ca. 15% i Dette er den iktigste endring siden tidligere prognoser, og er et resultat a forentet større netto innflytting. Men dette er også den mest usikre delen a prognosen, ettersom kommunen er sterkt eksponert mot innandring fra utlandet, samt at endrede konjunkturer kan endre bildet. Ser i på aldersgruppenes bruk a omsorgstjenester, tyder tallene på at behoet il øke med ca. 20% mot slutten a prognoseperioden. Økningen i arbeidsstyrken forentes å bli noe mindre enn dette. Det som imidlertid utgjør en særlig utfordring for kommunen, er at sysselsettingen har økt sterkt siden His denne utiklingen fortsetter tyder kurene på at i snart for betydelig mangel på arbeidskraft. Omsorgstjenestene il da måtte konkurrere på et stadig mer presset arbeidsmarked. Konjunkturnedgangen ute, og innenlands il kunne dempe misforholdet mellom sysselsettingsutikling og arbeidskraftbeho. 13

15 3.3 En kommune i utikling Kommunens handlefrihet sikres I kommuneplanen fremgår det at ressursene skal disponeres slik at morgendagens innbyggere får minst like stor handlefrihet og gode elferdstilbud som i dag. Netto driftsresultat i prosent a driftsinntektene brukes som indikatorer på økonomisk handlingsrom (netto resultatgrad). Teknisk beregningsutalg (KRD) anbefaler at dette bør ligge på minimum 3%. Kristiansand kommunes økonomiske situasjon har ært anstrengt i mange år. I 2005 og 2006 hadde Kristiansand kommune rimelig gode år med et netto driftsresultat på hh 115,3 mill kr. og 59,3 mill kr (netto resultatgrad på hh om lag 3% og 1,6%). I 2004 hadde kommunen et negatit driftsresultat på 22,5 mill kr (netto resultatgrad på -0,7%). Resultatet for 2007 ar et netto driftsresultat på 15 mill kr (korrigert for bunde fond). Netto lånegjeld har økt dramatisk de siste årene og medfører økte rente- og adragsutgifter. Kommunen må derfor foreta tilpasninger for å unngå underskudd de nærmeste årene. Forentet resultat 2008 er et korrigert netto driftsresultat på minus 100 mill kr og il i så fall ære det sakeste resultatet for kommunen gjennom tidene. Årsaken til dette er i hoedsak finansuroen høsten 2008 (blant annet laere akastning på kommunefondet), oerskridelse på interedlikeholdet og erstatingsutbetalinger til barnehjemsbarn (75 mill kr i budsjett 2008 og ytterligere 20 mill kr er foreslått asatt på budsjett ). Vedtatt handlingsprogram er basert på bruk a 140 mill kr fra disposisjonsfondet, for 2008 isolert 37,4 mill kr. Ved årets slutt il det sannsynligis kun ære igjen mill kr på fondet. Forslag til budsjett for iser et positit korrigert netto driftsresultat på 20,2 mill kr som skyldes stor momskompensasjon knyttet til inesteringer i og I 2010 er det et negatit resultat på 4,5 mill kr, mens det fra 2011 forentes positit resultat på 6,1 mill kr og 4,6 mill kr i Årsaken til at netto driftsresultat ikke er laere er at rådmannen foreslår omtaksering a eiendomsskatten som betyr at niået på eiendomsskatten øker med ca 35 mill kr fra Følgende forutsetninger legges til grunn i handlingsprogrammet: driftsutgiftene reduseres i perioden innenfor flere tjenester det forentes effekt a omorganiseringsprosjekter med reduskjon a administratie stillinger fra 2010 uspesifiserte innsparingstiltak er lagt inn fra 2011 som må tjenestefordeles ed rullering a handlingsprogrammet omtaksering a eiendomsskattegrunnlaget med sikte på en mer rettferdig skattefordeling på innbyggerne og inntektsøkning det er sannsynligis budsjettert for optimistisk nedgang i sosialhjelp med tanke på nye prognoser om økende arbeidsledighet Dette er imidlertid ikke nok til å følge opp strategien i kommuneplanen (minimum netto driftsresultat på 2% a inntektene). Følgende aktuelle tiltak urderes ed rullering a handlingsprogrammet: ytterligere effektiisering ytterligere redusert tjenestetilbud ytterligere redusert inesteringsniå ikke prisjustering a kommunefondet Samlet sett il dette kunne bidra til en bedre oppfølging a strategiene i kommuneplanen. 14

16 3.3.2 En moderne og fremtidsrettet organisasjon Modernisering i Kristiansand kommune Det er fortsatt fokus på bruk a IT i forbedring og effektiisering i Kristiansand kommune. Det er satt a midler i Administrasjonssektoren til idereføring a satsingen gjennom å utide systemintegrasjon. I il det bli skifte a portal/publiseringsløsning, dette il ikke endre kommunikasjons løsninger esentlig, men økt og endret funksjonalitet il kunne gi bedre løsninger for publikum. Kristiansand kommune er partner i EU-prosjektet Smart cities som har som hoedmål å utarbeide, presentere og implementere bedre løsninger for publikum i møtet med kommunen. Det stilles forentninger til deltakelsen for utarbeiding a nye løsninger samt sikre løsningenes organisatoriske forankring. Det forentes at nye kommunikasjonsløsninger il etableres som del a prosjektet. Styrings og rapporteringssystemet (Corporater) il etableres med ny ersjon med bedre kommunikasjonsløsning noe som il forenkle og forbedre mulighetene for automatisering a rapporteringen. Rådmannen forenter idere at sektorene idereutikler sine rapporteringsrutiner i forhold til de muligheter som ligger i rapporteringssystemet Arbeidsgierirksomheten For gjeldende handlingsprogramperiode il følgende utfordringer ære iktige å følge opp: Arbeidskraftbehoet: Kristiansand kommune har rekrutteringsproblemer innen noen yrkesgrupper. Dette gjelder spesielt innen omsorgstjenesten og teknisk sektor, men også i andre sektorer er det begynnende rekrutteringsproblemer. Kartlegging a kommunens fremtidige arbeidskraftbeho iser at dette il forsterke seg. Den demografiske utikling sammenholdt med tilgangen a arbeidskraft tilsier at dette, samt det å beholde arbeidstakere, er kommunens og regionens største utfordring innen arbeidsgierirksomheten i årene fremoer. Mangfold I hht en rekke politiske edtak og føringer, skal det arbeides for en likestilt organisasjon. Dette innebærer bl.a at det skal tilstrebes balansert kjønnsfordeling blant de ansatte og ledere. Kommunens kjønnssammensetning iser en oerrepresentasjon a kinner (77% i 2007) mens 56% a lederene er kinner. Kommunen bør bli bedre til å bruke den arbeidskraften som ligger hos ikke-estlige minoriteter, og hos personer med ulike funksjonshemminger. Kompetanseutikling: I 2007 ble nytt lederutikingsprogram utiklet. Utfordringen i årene fremoer er å gjøre dette til et program som er både nyttig og attraktit for åre ledere å delta på. Sektorer og enheter er blitt flinkere til å bruke strategisk kompetanseplanlegging, men det er fremdeles oer halparten som ikke utnytter dette erktøyet. E-læringsprogrammet som ble utiklet i samarbeid med andre eksterne bidragsytere for mellomledere, har fått gode tilbakemeldinger og idereføres. Det gjenstår ennå en del ledere fra Kristiansand kommune som ikke har deltatt på programmet. Kommunens interne kurstilbud arierer i deltakelse. Men deltakelse og økonomien i hert enkelt kurs synes å bli bedre. Det er en utfordring å nå frem til alle ansatte og det bør urderes nye tiltak for å informere om tilbudene som finnes. Brukerne har også en oppgae i å tydeliggjøre sitt beho for tema på kursene til Personaltjenesten som administrerer kursene. Arbeidsmiljø I 2007 ble det gjennomført en medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU). Undersøkelsen skal gjentas i og gjelder alle ansatte. I etterkant a MTU en forutsettes det at hert enkelt arbeidssted lager planer på forbedringstiltak. Arbeidet kreer mye informasjonsarbeid og oppfølging ute i organisasjonen. 15

17 Sykefraæret har falt i kommunen siden 2003 hor sykefraæret ar 10,3% til 7,7% i I 2007 gikk sykefraæret opp til 8,6%. Utfordringen fremoer blir å forsette å holde fokuset på å redusere sykefraæret og at ledere systematisk følger opp de som er syke. I il kommunen delta i et storbyprosjekt i regi a Trondheim kommune. Prosjektet skal finne suksesskriterer for lat sykefraær. Samarbeid med NAV arbeidslissenter (IA-atalen) må prioriteres, de kan bistå enheter i prosesser for å bedre arbeidsmiljø og redusere sykefraæret. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres for alle, og skal rapporteres i sektorene. Nye retningslinjer for arsling og erdier og holdninger i forhold til korrupsjon og økonomiske misligheter skal implementeres i organisasjonen. Dette arbeidet kreer både tid og ressurser. Kommunikasjon og informasjon I en stor organisasjon med oer 6000 ansatte er det en stor utfordring å få informert og kommunisert med alle ansatte. Dette er en utfordring i flere sammenhenger, men for arbeidsgierirksomheten il dette ære en a prioriterte områder i perioden. Kommunikasjon og informasjon både internt og eksternt i denne sammenheng er iktig for å markedsføre oss som en attrakti arbeidsgier. Periodemål, arbeidsgierpolitikk: En kommune i utikling Nr Periodemål for hele perioden beskrielse a indikator Status Arbeidskraftbehoet Beholde og rekruttere god arbeidskraft Antall ansatte med uønsket deltid er redusert: Stolthet oer egen arbeidsplass (MTU 2007): 4,7 4,8 4,9 2 Mangfold Mangfoldet blant ansatte prioriteres. Andel kinnelige medarbeidere (%) Andel kinnelige ledere (%) 77% 56% 65% 65% 60% 60% Ansatte med ikke-estlig minoritetsbakgrunn speiler andel innbyggere (9,3% per ) med samme bakgrunn (% a årserk) 7,2% 9,0% 9-11% 3 Kompetanseutikling Ansatte oppleer større mulighet til faglig og personlig utikling i jobben Mulighet for å skaffe seg ny kompetanse som er releant i jobben (MTU 2007): 4,1 4,2 4,5 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefraær og økt trisel. Sykefraæret er redusert (% a ansatte) 8,6% 8% 7,5% MTU score oppled tilfredshet (helhetsurdering trisel) 4,7 4,8 4,9 MTU sarprosent. 79% 81% 81% 16

18 3.3.4 Kristiansand kommune har god beredskap Kristiansand kommune har gjennom tilsyn i 2006, gjennom erfaringer etter det store snøfallet i 2007, og etter hendelser og øelser i 2007 og 2008 jobbet tett med de utfordringer som er identifisert på beredskapsfeltet. Noen hoedpunkter er: oerordnet plan for krisehåndtering er reidert plan for helse messig og sosial beredskap er reidert ørige beredskapsplaner er oppdatert Kommunens beredskapsplaner og krisehåndteringsapparat ble øet både i 2007, og i en større øelse i Arbeidet med å idereutikle beredskapen for å nå målet i kommuneplanen om at Kristiansand kommune har god beredskap, pågår fortløpende og er høyt prioritert. I 2008 har det blitt gjennomført risikourdering og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) på oerordnet niå for temaene kraftmangel og strømbrudd, samt for smittsom sykdom. Dette arbeidet idereføres i forbindelse med rullering a kommuneplanen, og i løpet a skal oerordnet og helhetlig ROSanalyse gjennomføres i kommunen for en rekke tema og hendelser. Det il der blant annet ære et spesielt fokus på: ras radon ekstrem ind/nedbør flom springflo og økt haniå forurensing For ørig har kommunens samarbeid med eksterne aktører hatt fokus i 2008, og dette arbeidet fortsetter i handlingsplansperioden. Blant annet omhandler dette hordan kommunen kan samhandle effektit i kriser med friillige organisasjoner, Siilforsaret, forsaret, politiet, sykehus os. Det er gjennom kommunens beredskapsråd ist at behoet for slikt samarbeid og samordning er iktig, om i skal lykkes med krise og katastrofehåndtering. Å idereutikle kommunens planerk slik at dette er koordinert med ørige beredskapsressurser i samfunnet, er i denne sammenheng en esentlig suksessfaktor. 17

19 4. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING FOR DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 4.1 Fordeling a disponible inntekter budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom (brutto i 2008) Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,proisjoner og andre fin.utg Adrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning a tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne asetninger Til bundne asetninger Bruk a tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk a ubundne asetninger Bruk a bundne asetninger Netto asetninger Oerført til inesteringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Netto driftsresultat

20 4.2 Hoedoersikt driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Tall i 1000 kr Sektor Regnskap 2007 Budsjett 2008 I -kroner HP HP 2010 HP 2011 HP 2012 Sektor 1 Rådmannens stab Sektor 2 Barnehageetaten Sektor 3 Helse og sosial Sektor 4 Kultur Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand Eiend Sektor 6 Administrasjon Sektor 7 Skoleetaten Sektor 9 Utenomsektor.forh Sum ramme Budsjett 2008 er opprinnelig budsjett pr Endringer fra 2008 til i rådmannens stab skyldes i hoedsak reisjon a kommuneplanen, opptrapping a næringssamarbeid i Knutepunkt Sørlandet og tidligere edtatt økning i budsjettet til Tall Ship Regjeringens idere satsing på barnehage følges opp, og medfører opprettelse a 158 nye plasser i permanente barnehagebygg i. 40 plasser i priate barnehager og 118 i kommunale barnehager. Barnehageetaten netto ramme øker ikke, i og med at dette er finansiert med statstilskudd. Dette betyr full barnehagedekning i. Økningen i budsjettrammen fra 2008 til i helse- og sosialsektoren skyldes i hoedsak kompensasjon for tekniske forhold. Blant annet lønns- og prisekst på 67,4 mill kr og kompensasjon for endring a pensjonssats på 27 mill kr. Det er i tillegg oerført inntekter på 56,4 mill kr (42,4 mill kr oerført fra sektor 9) edrørende ressurskreende brukere til helse- og sosialsektoren. Budsjettrammen dekker ekst i omsorgstjenesten, blant annet til oppstart a Terneig sykehjem 1.mai (netto 11 flere plasser), Storebølgen 1. desember, helårseffekt rehabiliteringsadeling på Kløertun og 5 nye boliger til utiklingshemmede. Presteheia sykehjem åpner 1. februar 2010 med 64 plasser og Grim sykehjem åpner 1.februar 2011 (netto økning på 15 plasser). Det er lagt inn ytterligere reduksjon a sosialhjelpsbudsjettet i forhold til edtatt handlingsprogram. Økningen i budsjettrammen til kultursektoren fra 2008 til skyldes i hoedsak tekniske justeringer edrørende AFP, økning a pensjonssats og endringer edtatt i bystyret Teknisk sektor har en økning i budsjettrammen som i hoedsak skyldes økt asetning til interedlikehold på 8 mill kr og økning a pensjonssats. Endringer fra 2008 til i Kristiansand Eiendom skyldes i hoedsak økt ramme på 10 mill kr til edlikehold i. 19