Planprogram Vigra næringspark nord - Giske kommune Detaljplan

Transkript

1 OSE Planprogram Vigra næringspark nord - Giske kommune Detaljplan Framlegg til planprogram Høyring hausten OSE

2 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram Innhald 1 Innleiing 3 2 Overordna rammer/kommunale føringar 3 3 Prosess planarbeid 4 4 Omtale av planområdet 6 5 Ny reguleringsplan 7 6 Konsekvensutgreiing (KU) 8 7 Samandrag utgreiingsbehov/nivå 16 Figur 1. Illustrasjon på framsida syner planavgrensinga til delaljplan Vigra næringspark nord. Alle foto: B. Friisvold Figur 2. Oversiktskart som syner lokalisering av planområdet med blå markering. 2

3 Giske kommune 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet er å leggje til rette for vidare næringsutvikling i eit område som har vore under utvikling siste 10 år. Det har vore fleire møter med administrasjonen i Giske kommune om utvikling av området og planarbeidet. Regulering er også eit resultat av krav/ønskjer frå offentleg mynde for å få delar av drifta i godkjente former. o Vidareføre for sal av volumvarer i samsvar med eksisterande reguleringsplan o Turisme/overnatting 1.2 Lokalisering Planområdet ligg søraust for Ålesund lufthamn Vigra, og femnar om gnr./ bnr. 3/186, 190, 284 og 287. Tilkomst til planområdet er frå flyplassvegen, rv Grunneigar Cormoran AS og Karoline B AS eig alt areal innanfor planområdet. 1.4 Plankonsulent OSE ingeniørkontor AS utfører planarbeidet for Cormoran AS. 1.5 Mål med planarbeidet Føremålet med planarbeidet er fleirdelt. Dei viktigaste måla er: o Leggje til rette for framtidig næringsutbygging med tilhøyrande funksjonar/lagerhotell o Leggje til rette for privat tenesteyting, «kunderetta produksjon» o Utnytting i samsvar med samfunnsdelen og arealdelen inntil 80 % BYA o Leggje til rette for betalingsparkering i samsvar med framlegg til ny arealdel o Ladestasjonar for el-bilar Bilete 1. Vestleg storhall med bygd fortau. 3

4 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram 2 Overordna rammer/kommunale føringar 2.1 Sentrale lover Plan- og bygningsloven (pbl) o Utarbeiding av detaljplan etter pbl. Naturmangfaldlova o Vurdering av konsekvensar planen vil få for naturmiljø Folkehelselova o Vurdering av konsekvensar for folkehelse 2.2 Forskrifter Forskrift om konsekvensutredning o Vurdering om planar og tiltak skal konsekvensutgreiast Byggteknisk forskrift (TEK17) o Krav for å føre opp lovlege bygg 2.3 Overordna rammer og føringar Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal og transportplanlegging o Det blir lagt opp til utbygging av næring og service som kan medføre endringar for området Rikspolitisk retningslinje for universell utforming o Gje føringar for publikumsbygg/uteareal Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene o Planen legg opp til utbygging av nærings- og serviceareal 2.4 Regionale føringar Fylkesplan for Møre og Romsdal o Gjev overordna føringar for blant anna næring, kompetanse og verdiskaping Regional delplan klima og energi o Planen legg strategiar og mål for klimaarbeidet i Møre og Romsdal 2.5 Kommunale føringar Kommuneplanen sin samfunnsdel for Giske o Gjev overordna føringar for samfunnsutviklinga i kommunen Kommuneplanen sin arealdel o Legg føringar for arealbruken i kommunen Klima og energi plan 2010 o Legg føringar for klima og energibruk i kommunen Strategisk næringsplan o Strategiar og 4-årig tiltaksplan Porten til Sunnmøre 1999 ( Gateway to Sunnmøre ) o Visjon og strategi for strekninga flyplassen - Gjøsund 3 Prosess planarbeid 3.1 Prosess Kort orientering om planprosessen Oppstart/høyring av planprogram Det blir varsla oppstart av planarbeid saman med høyring av planprogram for detaljplan Vigra næringspark nord. Planprogrammet skal vere minst 6 veker på høyring. Merknadsfrist til planarbeidet vert opplyst i utsendingsbrev, annonse og på kommunen og OSE sine heimesider under kunngjeringar. Det blir lagt opp til felles varsel for oppstart av planarbeid og høyring av planprogram. Etter høyring blir innkomne merknadar vurdert og eventuelle justeringar av planprogrammet blir innarbeidd. Dersom det blir lagt opp til store endringar, må planprogrammet på ny høyring. Med berre justeringar av planprogrammet kan det fastsettast av planmynde Høyring av plandokument med KU Når planprogrammet er fastsett blir plandokumenta med KU utarbeidd og sendt kommunen for handsaming til offentleg ettersyn. Plandokumenta 4

5 Giske kommune skal leggjast ut til offentleg ettersyn i minst 6 veker. Etter offentleg ettersyn blir innkomne merknadar vurdert og eventuelle justeringar av plandokumenta med KU blir innarbeidd. Dersom det blir lagt opp til store endringar, må plandokumenta med KU ut på nytt offentleg ettersyn Vedtak av plandokumenta Etter høyring av plandokumenta kan planmynde vedta plandokumenta. Vedteken plan fastsett framtidig arealbruk og er ved kommunestyret sitt vedtak bindande for nye tiltak Klagefrist Etter at vedtak av planen er kunngjort er det tre veker klagefrist. 3.2 Plandokument Oppstart av planarbeid Det blir utarbeidd felles varsel av oppstart og framlegg til planprogram Offentleg ettersyn Det skal utarbeidast detaljregulering for området, den vil basere seg på overordna planar for området og overordna føringar. Plandokument til offentleg ettersyn vil bestå av: o Plankart o Planomtale med KU, ROS-analyse o Føresegner o Merknadsvurdering til varsel om oppstart/høyring av planprogram o Eventuelle utgreiingar 3.3 Framdriftsplan Tabell under syner framdrift av arbeidet med planarbeidet. Til lenger ut i tid det går, til meir usikkert blir det. Grøne boksar syner milepålar for kommunal handsaming/offentleg ettersyn, og gule boksar syner tid for utarbeiding av plandokumenta. Tabell 1. Milepælar for framdrift av planarbeidet. Grøne farge syner offentlege milepælar, gul farge utarbeiding av dokument. Milepælar apr mai Juni juli aug sept okt nov des jan feb mar apr mai Bilete 2. Gang- og sykkelveg søraust for planområdet. Møte med kommunen Utarbeiding av planprogram Politisk handsaming oppstart Varsling oppstart/høyring av planprogram Utarbeiding av plandokument Politisk handsaming offentleg ettersyn Offenteleg ettersyn Eventuelle juseteringar Vedtak av plan Klagefrist 5

6 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram 3.4 Medverknad og organisering Medverknad Planarbeidet skal skje i samsvar plan- og bygningslova, med høyring, kunngjering, annonsering og varsling med brev. Det er ønskeleg med dialog og samhandling med offentleg mynde og heimelshavarar ved planområdet. Gjennom heile planprosessen blir det lagt opp til dialog med Giske kommune. Det blir sendt skrifteleg varsel til: Offentlege høyringsinstansar: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Statens vegvesen Avinor AS NVE Mørenett AS ÅRIM 4 Omtale av planområdet 4.1 Planavgrensing Planområdet er avgrensa av areal regulert til service/industri; det arealet som tiltakshavar har eigedomsheimel til. Regulerte og bygde vegar er ikkje med i planområdet, og skal vidareførast som regulert. Planområdet består av to områder, skilt av veg. Vestre del av planområdet er på om lag 20 daa, austre på om lag 30 daa, til saman er planområdet på 50,4 daa. 4.2 Noverande bruk Planområdet er i hovudsak bygd ut. Vestleg del av planområdet er bygd ut til næring og service, høvesvis storhaller og administrasjonsbygg for ferdighus produksjon og overnatting. Austleg del av planområdet er opparbeidd til betalingsparkering og industri (fiskerirelatert). Areal i aust langs rv. 658 er ikkje utnytta. Heimelshavarar og naboar Grunneigarar innanfor planområdet og naboar til planområdet. Plandokumenta blir tilgjengeleg på kommunen sine heimesider i høyringstida Organisering Etter oppdrag frå heimelshavar står OSE for utarbeiding av detaljplan med KU. Planen vil bli utarbeidd i dialog med Giske kommune. Bilete 3. Austleg avskøyrsle til planområdet frå rv. 658, produksjonshallar og Smartrom. 6

7 Giske kommune 4.3 Framtidig bruk Eksisterande reguleringsplan vil danne grunnlag for arbeidet med ny regulering. Teknisk infrastruktur blir vidareført som bygd, også veg og avkøyrsler til planområdet. Det er ønskeleg å auke dagens BYA på 40 % og sjå på om det er mogleg å auke byggjehøgda for delar av arealet, dette vil bli vurdert i plandokumenta. Det blir regulert inn moglegheit for betalingsparkering for del av området i tråd med kommuneplanen sin arealdel. Frå eksisterande reguleringsplan blir sal av volumvarer vidareført, og det er ønskeleg å opne for detaljhandel. Flyplass Kombinasjonsformål LNF 4.4 Planstatus for planområdet Kommuneplanen sin arealdel Arealbruken i kommuneplanen sin arealdel for planområdet, del av formålet BKBvi_3, er kombinasjonsformål privat eller offentleg tenesteyting og næring. Det er i føresegnene opna for betalingsparkering for inntil 50 % av heile BKBvi_3. Regulering Gjeldande reguleringsplan for området er reguleringsplan Vigra næringspark, eigengodkjent , planident Den grensar mot nord inntil reguleringsplan Ålesund Lufthamn, Vigra, eigengodkjent , planident og mot aust GS rv658 Gjøsund flyplasskrysset, eigengodkjent , planident Formåla innanfor planområdet i eksisterande reguleringsplanen er service og industri, definert i føresegnene som «kontorverksemd, mindre forretningsverksemd, hotell, lager, turist og industriverksemd, gjerne tilknytt direktesal av ferdigprodukt. Det skal vere mogleg for enkle former for detaljhandel.» Figur 3. Utsnitt av kommuneplanen sin arealdel, planområdet er markert med blå stipla line. Forklaring av formåla i i figuren. Offentleg trafikkområde Flyplassformål Service/industri Landbruk Dispensasjon Det er mellombels dispensasjon frå reguleringsplan for å opne for betalingsparkering for delar av planområdet. Parkering Vegserviceanlegg Ikkje regulert Figur 4. Utsnitt av eksisterande reguleringsplanar, planområdet er markert med blå stipla line. Forklaring av formåla i i figuren. 7

8 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram 5 Ny reguleringsplan 5.1 Formål Reguleringsplanen vil bli utarbeidd med kombinasjonsformål næring og privat og offentleg tenesteyting og parkering for delar av planområdet. Det vil bli lagt til rette for variert bruk av produksjonsrelatert næringsverksemd og funksjonar knytt til næringsverksemd. Næringsformålet vil mellom anna gjelde lager, kontor, industri, handverk, næringspark, lagerhotell, garasje og parkeringshus. For tenesteyting blir det lagt opp til privat tenesteyting med kunderetta produksjon, bil service/-pleie, administrasjon og konsulentverksemd m.m. gesims 12 m frå gjennomsnittleg planert terreng. Med fallande terreng mot aust, blir det vurdert å nytte maksimal kotehøgde for gesims, tilsvarande 12 m i vestleg del av planområdet. Det vil då kunne byggjast noko høgare aust i planområdet. 5.2 Bygningsmasse Det er vanskeleg å vurdere omfang av ny bygningsmasse, det vil i planen bli lagt rammer for omfang og utforming av nye bygg med utnyttingsgrad, høgde og byggjegrenser. Følgjande kan bli aktuelt å byggje innanfor planområdet: Store bygningsvolum som bygd vest i planområdet o Produksjonsbygg o Lagerhall Administrasjonsbygg Parkeringsområde Bilservice senter Ladestasjon for el. bil 5.3 Utnytting Det blir lagt opp til å auke utnyttinga innanfor planområdet frå 40 % BYA til inntil 80 % BYA. Det er ønskeleg å leggje til rette for mest mogleg kompakt og rasjonell utvikling av området. 5.4 Byggjehøgde Byggjehøgd frå eksisterande plan er ønska vidareført, med maksimal Bilete 4. Bygningsmasse i vestre del av planområdet. 8

9 Giske kommune 6 Konsekvensutgreiing (KU) 6.1 Avklaring konsekvensutgreiing Etter pbl. 4-1 skal alle reguleringsplanar som kan få vesentleg verknad for miljø og samfunn utarbeide planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslagsstillar skal også vurdere om plan eller tiltak vil bli omfatta av forskrift om konsekvensutredning 6, 7 og 8. Heimel for krav om planprogram er plan- og bygningslova 4-1 og forskrift om konsekvensutredning Planar og tiltak som alltid skal KU og ha planprogram eller melding Tiltaket skal vurderast mot forskrift om konsekvensutgreiing av , bokstav b; tiltak etter vedlegg I. Etter vedlegg I, nr. 24, skal planar for næringsbygg, bygg for offentleg eller privat tenesteyting og bygg til allmennyttig formål med bruksareal på meir enn m² konsekvensutgreiast. Planen vil blant anna leggje opp til høg utnytting, det vil då kunne bli bygd meir enn m 2 med næringsbygg innanfor planområdet, i tillegg vil det kunne bli bygd over m 2 med næringsbygg utanfor planområdet. I planar det blir lagt til rette for utbygging av næringsareal på over m² eller for eit område med over m², vil det vere krav om konsekvensutgreiing Planar og tiltak etter andre lover som alltid skal KU, men ikkje ha melding Det er ikkje krav om KU etter 7 sidan det blir lagt opp til detaljregulering etter pbl., og ikkje andre lover for tiltak etter vedlegg I og II Planar og tiltak som skal KU dersom dei kan få vesentleg verknad for miljø og samfunn Det er ikkje krav om KU etter 8 sidan det ikkje blir lagt opp til tiltak i vedlegg II. 6.2 Konklusjon KU Det skal utarbeidast KU (konsekvensutgreiing) på grunn av: - Bygningsmasse for næringsbygg kjem over m² 6.3 Føremål med planprogram Planprogrammet skal: Opplyse om føremål med planarbeidet Avgrense planarbeidet/planområdet Gje rammer og føringar for planarbeidet Klargjere konsekvensar og problemstillingar Omtale framdrift Omtale opplegg for informasjon og medverknad Gje greie for korleis området er ønska utnytta Syne behov for utgreiingar/vurderingar 6.4 Behov for vurderingar og utgreiingar Det vil vere behov for vurderingar/utgreiingar av ulik karakter for å omtale konsekvensar av plan: o Konsekvensutgreiingar (KU) (tema/høve som blir påverka i vesentleg grad) o Vurdering i planomtalen (tema/høve som blir påverka i liten/ mindre grad) o Tiltaksutgreiingar (byggjesøknad) (Utgreiingar knytt til eventuelle konkrete planlagde tiltak) 6.5 Tilnærming og metodikk For kvart deltema blir det i konsekvensutgreiinga gjeve ein kort omtale av dagens situasjon og vurdering av planen sine konsekvensar både i anleggs- og driftsfase. Det blir også gjeve ein omtale av influensområde, 9

10 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram som vil variere etter kva tema som blir omtalt. Datagrunnlaget vert vurdert og metode for å omtale konsekvensar. I tråd med KU-forskrifta skal vurderingar så langt som råd vere basert på gjeldande kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Konsekvensanalysen blir utarbeidd på reguleringsplannivå. Utgreiingane skal vere relevante for dei avgjersle som skal takast. Dette medfører at utgreiingsnivået for ulike tema vil variere. Utgreiingane skal vere mest mogleg kortfatta, avgjerslerelevante og skal byggje på kjent kunnskap. 6.6 Alternativ lokalisering Tiltakshavar ønskjer å vidareutvikle eit alt etablert næringsområde. Det er ikkje aktuelt å vurdere alternativ plassering av tiltaka andre stadar. Dette fordi: Næringsområdet er bygd ut med fleire bygg og teknisk infrastruktur. Eit godt utgangspunkt for vidare utvikling Lokalisering av nærings og service formål er avklart i overordna plan Det blir lagt til grunn at konsekvensutgreiinga vil nytte eksisterande situasjon som samanlikningsgrunnlag alternativ 0-alternativ vil være at området ligg som i dag. Kva konsekvensar 0-alternativet vil få, vil bli utgreidd gjennom konsekvensutgreiinga. Framlegg til reguleringsplan vil for utgreiingstemaa blir vurdert mot 0-alternativet. 0-alternativet sine konsekvensar for miljø og samfunn vil bli omtala. bli halde på generelt nivå. Dette vil dreie seg om byggjegrenser, byggjehøgde, eventuelt avgrensing av maksimal grunnflate for enkelte område/bygg, materialbruk, fargebruk, krav til uteområde m. m. 6.9 Program for KU/planomtale Oversikt og omtale av relevante problemstillingar, med avklaring av behov for konsekvensutgreiing og/eller vurdering i planomtalen Landskapsbiletet Det overordna landskapsbiletet ved planområdet er eitt flatt, ope landskap, utan klare avgrensingar eller retningar. Det er store opne areal, blant anna nytta til parkering, opphavleg terreng og bygningsmasse med relativt store volum. I eksisterande reguleringsplan er det regulert med byggjehøgde inntil 12 m gesimshøgd og med utnytting inntil 40 % BYA. Utnyttingsgrad vil påverke opplevinga av landskapet og må vurderast særskilt. Eventuelle avbøtande tiltak må omtalast. Det vert lagt opp til høgare utnytting slik at det kan byggjast ut med meir enn m² med bruksareal til næring og privat tenesteyting i og ved planområdet. Krav om konsekvensutgreiing etter 6 i forskrift om konsekvensutgreiing. Temaet blir nærare utgreidd i KU og vurdert i planomtalen. Verknad av mogleg utbygging etter planen må vurderast og visualiserast utover det som alt er bygd i planområdet. Vurdering av mogleg utbygging utanfor planområdet. Eventuelle avbøtande tiltak må inn i føresegnene. 6.8 Vurdering av utbygging Avgrensing av tomteareal for nye byggjeområde blir ei avveging av moglegheit for fleksibel utnytting og økonomisk spørsmål for tiltakshavar om å få dekt inn investeringskostnadar i området. Alternativ utforming av ny bygningsmasse vil vere tema i planarbeidet. Sidan det ikkje ligg føre konkrete byggjeprosjekt for området (byggjesøknad), må vurderingane Kulturminne/kulturmiljø Det er ikkje kjende kulturminne eller kulturmiljø innanfor planområdet eller like ved. Næraste automatisk freda kulturminne ligg om lag 130 m mot aust frå plangrensa.

11 Giske kommune Endring av eksisterande plan med høgare utnytting (utnyttingsgrad og byggjehøgde) må vurderast i høve kulturminne og kulturmiljø. Planen vil medføre små konsekvensar for temaet. Temaet blir vurdert i planomtalen Naturmiljø/naturmangfaldlova I området som blir regulert er det utført fysiske inngrep (bygningar, teknisk infrastruktur og terrenginngrep). I Artskart og Naturbase er det ikkje registrert verneområde, naturtypar eller artar av nasjonal forvaltningsinteresse. Det skal i planomtalen gjerast ei vurdering etter naturmangfaldlova kva konsekvensar planarbeidet vil medføre. Planen vil få konsekvensar for naturmangfald med nedbygging av areal søraust i planområdet. Sidan det ikkje er registrert artar av nasjonal forvaltningsinteresse, viktige naturtypar eller verneområde i eller ved planområdet og at det er eit lite som område som ikkje er bygd ut, er det tilstrekkeleg at konsekvensane for naturmiljøet blir vurdert i planomtalen Naturressursar Planområdet eller nærområdet til planen vil ikkje ha innverknad på viktige naturressursar. Planen vil ikkje medføre endringar. Temaet blir ikkje vidare utgreidd Betalingsparkering Del av planområdet er nytta til betalingsparkering etter dispensasjon frå eksisterande reguleringsplan. Vest og nord for planområdet har Avinor AS opparbeidd areal for betalingsparkering i samsvar med reguleringsplan. Vidareføring av konkurransesituasjonen vil halde prisane på akseptabelt nivå. Verksemda for betalingsparkering innanfor planområdet siktar inn på eit segment av reisande som truleg ikkje ville ha nytte kollektivtransport; hovudsakleg tilreisande med mykje bagasje frå periferien av nedslagsfeltet til lufthamna. Dei kan nytte shuttle-bussane som går jamleg mellom planområdet og terminalen. Planen vil truleg medføre små konsekvensar for temaet. Konsekvensar av betalingsparkering blir vurdert i planomtalen. Bilete 5. Flyplasskrysset rv. 658 fv. 137, nordaust i planområdet. 11

12 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram Bygningsmiljø og -volum Innanfor planområdet ligg det etablert næringsområde med kontorlokale, næring og service. Det må vurderast korleis industri-/ service-området kan utviklast som bygningsmiljø og kva konsekvensar høgare utnytting vil medføre for omgivnaden. Flyplassen gjev restriksjonar på byggjehøgde og byggjerestriksjonar rundt flynavigasjonsanlegg. Nye bygg kan gje nær- og fjernverknad på omgivnaden. Det blir lagt opp til høgare utnytting, det blir mogleg å byggje ut til næring og privat tenesteyting med bruksareal på meir enn m². Krav om konsekvensutgreiing etter 6 i forskrift om konsekvensutgreiing. Konsekvensar for volum, estetikk og plassering blir vurdert i KU og vurdering av konsekvensar av framtidig utbygging utanfor planområdet. Oversikt for mogleg tidshorisont for utbygging av planområdet Forureining Forureining til luft Det er ikkje kjent eller registrert forureining til luft i eller like ved planområdet. Avinor har utarbeidd støyvarslingskart for flyplassen som syner at flystøy; gul støysone dekkjer heile planområdet og raud støysone ligg så vidt innanfor i nordaust. Utbygging innanfor planområdet kan medføre støyproblematikk for støyfølsame formål kontor og opphaldsrom. Planen må stille krav om at tiltak og verksemder held seg innanfor støygrensene fastsett i Miljøverndepartementet sin rettleiar T Det må vurderast krav om at kontor skal lokaliserast på stille side av bygningar og med krav til å stette støynivå for innandørs kontor og opphaldsrom. Konsekvensar, avbøtande tiltak og eventuelle vilkår for støyfølsame tiltak blir omtalt i planomtalen/lagt inn i føresegnene. Raud flystøysone Gul vegstøysone Grunnforureining Det er ikkje kjent eller registrert forureina masser i eller like ved planområdet. Støy Vegstøy Statens vegvesen har utarbeidd støyvarslingskart langs riksvegen; delar av planområdet ligg innanfor både gul og raud støysone. Flystøy Gul flystøysone Figur 5. Illustrasjon som syner støysoner for veg- og flystøy. Kjelde GisLink Raud vegstøysone 12

13 Giske kommune Grunnforhold Tidlegare har det i planområdet vore lausmassar av torv og marin strandavsetning. Mykje av dette har vorte skifta ut med fyllmassar. Heile planområdet ligg under marin grense. Vidare utvikling innanfor planområdet vil medføre utskifting av stadeigne massar i lite omfang for å leggje til rette for utbygging av området. Gjennom tidlegare terrenginngrep er det avklart at det er trygg byggjegrunn i og ved planområdet ved masseutskifting. Det er gode grunnforhold, lite masse å skifte ut i ikkje utbygde område. Planen vil truleg medføre små konsekvensar for temaet. Vurdering av grunnforholda blir omtalt i planomtalen Næringsliv og sysselsetting Det er etablert fleire verksemder innanfor planområdet og det er under etablering verksemd sør for planområdet. Byggmann AS er ei av Noregs største bustadkjeder og byggjer årleg over tusen nye bustadar over heile landet. Hovudkontoret ligg innanfor planområdet, der 30 tilsette jobbar innan data og it, marknadsføring, prosjektering, byggevare, produksjon, montering, drift og rekneskap. MMC har tilhald innanfor planområdet, men skal flytte til Digernes. Eigedomen med bygg er kjøpt opp av Byggmann AS for å kunne utvikle bedrifta vidare. Smartrom tilbyr parkering og overnatting nær Ålesund lufthamn Vigra. Plusspark har opparbeidd betalingsparkering med shuttelbuss til terminalen. Sør for planområdet har bilutleige firmaet AVIS reetablert seg. Utvikling av planområdet vil på sikt sikre dagens arbeidsplassar og generere nye i framtida. Vurderingar av konsekvensar/framtids utsikter blir omtalt i planomtalen Transport og trafikk Ålesund lufthamn, Vigra Største regionale flyplassen mellom Trondheim og Bergen med over 1 million reisande i året. Riksveg Riksveg 658 går aust og nord for planområdet. Aust for planområdet er ÅDT på 5720 køyretøy, nord for planområdet er ÅDT på 4650 køyretøy. Ved avkøyrsler til planområdet er det 50 km/t grense. Lokal veg (på sikt kommunal) Det går lokal veg gjennom planområdet som skal betene næringsområdet sør for planområdet. Gang og sykkelvegar Det er bygd gang- og sykkelveg langs rv. 658 frå Gjøsundet til terminalen på flyplassen. Det er regulert men ikkje bygd gang- og sykkelveg over Gjøsundet til Valderøya. Nordover er det samanhengande gang- og sykkelveg/fortau til Roald, med arm mot Reset på Blindheim. Det er også gang- og sykkelveg langs fylkesveg 135 om lag like langt vest som rullebana på flyplassen. Det er bygd fortau langs plangrensa mot sør og vest. Dei ulike transportsystema har god kapasitet kring planområdet. Planen vil føre til små endringar. På sikt vil det truleg bli mindre persontrafikk til/frå planområdet, med utfasing av betalingsparkering og utvikling av næringsområdet. 13

14 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram Vurderingar av konsekvensar/endringar blir omtalt i planomtalen Teknisk infrastruktur I og ved planområdet er det bygd ut med vegar og teknisk infrastruktur i grunnen. Vegar og teknisk infrastruktur er per i dag i privat eige, men skal på sikt overførast til kommunen. Planområdet omfattar ikkje vegar eller vil endre på opparbeidde avkøyrsler. Avløpssystemet (kloakk- /spillvassanlegg) for planområdet har god kapasitet og går til sjø aust for planområdet. I nordaustre del av planområdet (gnr./bnr. 3/166) er det samband med planering og opparbeiding til parkeringsplass lagt ned teknisk infrastruktur for å kunne byggje næringsbygg. Planen vil føre til små endringar. Blir omtalt i planomtalen. planområdet. Planen vil ikkje føre til endringar. Blir omtalt i planomtalen Universell utforming Planområdet er tilnærma flatt, det ligg difor godt til rette for universell utforming av uteområda. Planen vil setje krav om at universell utforming av publikumsbygg og uteområde. Planen vil føre til små endringar. Konsekvensar blir vurdert i planomtalen Nærmiljø og friluftsliv Innanfor eller ved planområdet er det ikkje registrert bruk til friluftsliv eller liknande. Planen vil ikkje føre til endringar. Blir omtalt i planomtalen Barn og unge Planområdet femnar om industri, lager, kontorareal og parkeringsareal. Det er ikkje lagt til rette for at barn og unge skal opphalde seg innanfor Samfunnstryggleik ROS Planområdet ligg ikkje i område som er vurdert som fareområde i høve skred, flaum, vind eller stråling. Planområdet har ikkje spesielt sårbare element i høve samfunnstryggleik eller beredskap. Det er ikkje etablert verksemder som utgjer noko særleg risiko for nærområda, til dømes lagring eller transport av farleg gods, eller forureining av grunnen. Aktivitet ved flyplassen kan vere ein potensiell risiko for planområdet ved ulykke. Planen vil leggje opp til høgare utnytting og på sikt større aktivitet. Planen vil ikkje medføre noko særlege negative endringar i høve samfunnstryggleik og beredskap.

15 Giske kommune Ikkje behov for KU-utgreiing, blir omtalt i planomtalen. Det skal utarbeidast ei ROS-analyse, der Fylkesmannen si sjekkliste vil bli nytta Kommuneøkonomi Kommunen eig ikkje areal eller har andre interesser innanfor planområdet. På sikt skal vegar og teknisk infrastruktur takast over av kommunen. Innanfor og ved planområdet er dette bygd ut. Det vil verte framtidige vedlikehaldskostnadar for kommunen, men også inntekter i form av tilknytingsavgift m.m. Konsekvensar blir vurdert i planomtalen. 15

16 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram 7 Samandrag utgreiingsbehov/nivå Tema Planomtale KU Metodikk Landskap x Handbok V712 Kulturminne/kulturmiljø x MR fylkeskommune, undersøkingsplikt etter kml 9 Naturmiljø/naturmangfald x Utsjekk arts databasen og naturbase Naturressursar x Basert på lokal kunnskap Betalingsparkering x Basert på kjend kunnskap Bygningsmiljø og -volum x Basert på lokal kunnskap Forureining x T (2012) Behov for støydempande tiltak blir vurdert Grunnforhold x Basert på lokal kunnskap Næringsliv og sysselsetting x Basert på lokal kunnskap Transport og trafikk x Statens vegvesen sin database, lokal kunnskap Teknisk infrastruktur x Basert på lokal kunnskap Barn og unge x Barnetrakk registreringar, lokal kunnskap Universell utforming x Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområde Samfunnstryggleik/ROS x Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Kommunen sin økonomi x Basert på lokal kunnskap 16

17 Giske kommune Bilete 6. Utbygging sørvest for planområdet. 17

18 Detaljplan Vigra næringspark nord - planprogram Vikegata 19 A 6150 Ørsta 18