Samhandlingsprosesser med digital armering

Transkript

1 Erlend Kaldestad BIM2002 BIM Modelleringscase (15 stp) Tema/ Problemstilling: Innlevert: mai 2017 Veileder: Bjørn Arild Godager Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk

2 Oppgavens tittel: Samhandlingsprosesser med digital armering Dato: Navn: Erlend Kaldestad Veileder: Eventuelle eksterne faglige kontakter/ veiledere: Bjørn Arild Godager Einar Mortensen Modellering av 3D-armering har hatt en gradvis økning de siste årene, og stadig flere entreprenører etterspør armering i BIM-modellen. 3D-armering kan være gunstig for både RIB, entreprenør og armeringsleverandør, men for å skape et optimalt samspill er det nødvendig med en plattform som alle kan kommunisere gjennom. Denne oppgaven ser på hvordan BIM-modellen kan fungere som et koblingspunkt mellom aktørene. For å skape en effektiv byggeplass er det tatt utgangspunkt i prefabrikkert armering. Oppgaven ser spesielt på hvordan armerings-leverandøren han høste nødvendig informasjon gjennom åpne formater til sin leveranse. Videre ser oppgaven på hvordan entreprenøren kan benytte modellen i montasjen av armeringen. Det sentrale spørsmålet blir da hvordan RIB må etablere sin armerings-modell for at informasjonen kan videreføres sømløst i alle ledd. (sign.) Erlend Kaldestad i

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet ved NTNU Gjøvik våren Oppgaven er en del av det avsluttende emnet «BIM2002 BIM Modelleringscase» i «Årsstudium BIM» og er skrevet i samarbeid med min eksterne veileder Einar Mortensen i Kamstål AS. Bakgrunn for oppgaven er å forbedre prosessene mellom RIB, leverandør og entreprenør og skape et godt samspill gjennom prosjektene. Oppgaven omfatter armering i BIM, og tar for seg hvordan en BIM-modell kan være en plattform som aktørene i et byggeprosjekt kan kommunisere gjennom. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan en BIM-modell kan bidra til å øke effektiviteten på byggeplass og kartlegge hvilke prosesser som må etableres for å oppnå et optimalt samspill. Jeg vil rette en stor takk til veileder Bjørn Arild Godager ved NTNU og Einar Mortensen i Kamstål AS for god oppfølging og veiledning gjennom hele oppgaven. I tillegg vil jeg takke Eivind Berg, Marcus Rodriguez, Øyvind Svaland, Espen Skogsrud og Mica Gavric i EDR&Medeso for hjelp og tilrettelegging med programvarer i løpet av oppgaven. Til slutt vil jeg gjerne takke Bjørnar Markussen i Aas-Jakobsen, Rune Huse Karlstad i Rambøll og Henning Habberstad i Skanska for gode innspill og inspirerende samtaler. Erlend Kaldestad ii

4 Innholdsfortegnelse Forord...ii 1 Innledning Oppbygning rapporten Reliabilitet Iterasjon / Prosess Avgrensing og målgruppe Den konvensjonelle armeringsprosessen Den digitale armeringsprosessen Utfordringer Gevinster Veivalget Programvarer Prosjekteringsverktøy Samhandlingsverktøy Mobile løsninger Formater BVBS Bøyelister fra modell Resultater Nødvendige parametere i BIM-modellen Nødvendige parametere i BIM-modellen Håndtering av armering i Solibri Rogaland bedriftsidrettskrets Gjennomføring Delkonklusjon Valahaug Gjennomføring Delkonklusjon Femti Sola Trinn Gjennomføring Delkonklusjon Konklusjon Veien videre Referanser Erlend Kaldestad iii

5 1 Innledning Gjennom en armeringsprosess i BIM er det nødvendig å ta flere valg. Valgene aktørene står ovenfor er alt fra valg av programvare, hvilke formater skal utveksles og hvilken plattform som skal benyttes på byggeplass. Hvert valg har en konsekvens og vil gi ulikt utfall i form av hvor langt modellen kan benyttes. Denne oppgaven tar sikte på å presentere noen av de mulige valgene prosjektet står over og hvilke resultater de kan gi. Målet er å finne de beste metodene for partene å bruke modellen og hvilke faktorer som er avgjørende når modellen etableres. RIB BIM Leverandør Entreprenør Figur Samspillet mellom aktører Oppgaven gjennomføres i samarbeid med Kamstål AS. Kamstål AS er en grossistvirksomhet som leverer armeringsstål med og uten prefabrikkering. Bedriften startet opp sin virksomhet i Februar 2016 på Forus i Stavanger kommune, og er en aktør som satser tungt på bruk av BIM i sine prosjekter. Modellene som utvikles er tiltenkt bruk i prosjekter hvor Kamstål er engasjert som armeringsleverandør. 1.1 Oppbygning rapporten De innledende kapitlene beskriver kort dagens situasjon og hvordan armering i BIM kan bidra til å lage en ny form for samspill mellom aktørene i en armeringsprosess. Neste del beskriver noen av veivalgene et prosjekt står ovenfor før oppstart og utreder noen mulige programvarer og formater. Videre følger en oppsummering av de viktigste funnene som er gjort gjennom oppgaven og beskriver hva som er nødvendig for at modellen skal kunne brukes i alle ledd. De tre casene som er gjennomført beskrives, hver med en tilhørende delkonklusjon som oppsummerer læringen i hvert prosjekt. Avslutningsvis oppsummeres og konkluderes oppgaven. Erlend Kaldestad 1

6 1.2 Reliabilitet Kartleggingen som er gjort i denne oppgaven er basert på egne funn og erfaringer. 1.3 Iterasjon / Prosess Hver case som er gjennomført i denne oppgaven har startet med en ambisjon om å forbedre dagens konvensjonelle samhandlingsprosesser. Det blir urealistisk å forvente at alle mål skal kunne oppnås på første forsøk og det ligger mye læring i å evaluere de valgene som har blitt gjort i hver deloppgave. 1.4 Avgrensing og målgruppe Rapporten tar ikke for seg beskrivelse av teorien bak BIM. BIM er etter hvert blitt så utbredt at det forutsettes at leseren har tilstrekkelig kjennskap til temaet. Det er kun de formater og programvarer som er spesielt knyttet til oppgaven som har blitt beskrevet. Det har heller ikke blitt vektlagt å beskrive alle fordelene ved bruk av BIM eller hvilken kostnadseffektiv gevinst bruk av BIM vil gi. Oppgaven mangler nok data til å vurdere dette og det finnes andre rapporter som har tatt for seg dette temaet. Oppgaven er utført ved bruk av Tekla Structures, men har som hensikt å beskrive prosesser uavhengig av modelleringsverktøy. Selv om det ville vært interessant å gjøre en parallell prosess i Autodesk Revit for å gjenskape og kontrollere utfallet, blir dette for omfattende og ligger utenfor de rammene som er satt til denne oppgaven. Erlend Kaldestad 2

7 2 Den konvensjonelle armeringsprosessen Normalt består armeringsprosessen av to parter; den prosjekterende og utførende. «Før utførelsen av noen del av arbeidene starter, skal produksjonsunderlaget for de aktuelle arbeidene være fullstendig og tilgjengelig» (Standard Norge, 2010) 1. Produksjonsunderlagt som utarbeides av rådgivende ingeniør bygg, heretter kalt RIB, vil vanligvis bestå av ett sett formtegninger med tilhørende detaljer og et sett armeringstegninger med tilhørende bøyelister. Når utførende part, entreprenøren, mottar disse vil han da bestemme en rekkefølge på betongarbeidet og gjøre nødvendige bestillinger ut fra underlaget. Ofte vil betongarbeidet foregå i flere etapper og entreprenøren må da dele opp ordren og holde oversikt på hvor mye som er bestilt og hvor mye som gjenstår. De aktuelle bestillingene videreformidlers til stålleverandøren som legger dette inn i sitt system og holder oversikt over de ønskede leveringsdatoene. Stålet leveres til byggeplass og entreprenøren legger armeringen etter tegninger og beskrivelser fra RIB. Dette er et system som har fungert lenge, men har et klart forbedringspotensial. I store prosjekter er det mye byggematerialer som skal holdes rede på, og logistikken kan være utfordrende. Entreprenøren kan fort miste oversikt over bestillinger, og det kan være vanskelig å henge med når noe revideres. Utfordringer på byggeplassen kan medføre at fremdriften må endres og entreprenøren må veksle over til en annen etappe. I slik tilfeller er det viktig å raskt få en oversikt over hva de aktuelle området omfatter og hva som er nødvendig materiell for å komme i gang. 2Dtegninger kan til tider være vanskelige å forstå og det kan gå med mye tid på å tolke hva rådgiveren har tenkt. I 2007 utførte to studenter ved Chalmers Tekniska Høgskola i Gøteborg en undersøkelse av 4 prosjekter i Sverige. (Caster & Deuschl, 2007) (Iversen & Morten, 2015) Studien tok for seg hvordan armering ble håndtert på byggeplassen og hvor mye tid som forsvinner bort som følge av dårlig planlegging. Det ble gjort registreringer og konklusjonen var at mellom 15 og 45 % av arbeidstiden sløses bort. Det ble anslått ett besparingspotensiale på rundt % i kostnad og % i byggetid. Rapporten hadde en rekke forslag for å forbedre produktiviteten på byggeplass, hvor noen av de aktuelle tiltakene var: - Tidlig og langsiktig samarbeid med stålleverandøren - Økte bruken av prefabrikkerte løsninger - Større fokus på fremdrift og størst mulig grad montere utenfor kjernetid - 3D-modellering av armering for å lage bedre monteringsanvisninger 1 NS-EN 13670: Erlend Kaldestad 3

8 3 Den digitale armeringsprosessen Ved bruk av BIM-verktøy åpner det seg mange nye muligheter. Når armeringen opprettes i en modell er det kun nødvendig å legge inn informasjonen en gang. Informasjonen vil da kunne gjenbrukes og overføres sømløst til neste ledd i prosessen. Mottageren kan raskt få en forståelse av hva som skal produseres, og programvarer kan overta mye av det tidkrevende arbeidet ved å skrive inn data manuelt. Programvaren kan benyttes til å gjennomføre intelligente regelsjekker som kontrollerer at objekter er innenfor definerte rammer, og at det er prosjektert etter riktige bestemmelser. Fremfor å produsere et dødt underlag som må gjenskapes eller videreutvikles ved hver overlevering, er målet i denne oppgaven å skape en levende modell som kan utvikles gjennom hele prosjektets levetid og kontinuerlig berikes nye data. Figur Modellens rolle gjennom prosjektet Den ønskede situasjonen er at alle aktører skal høste en form for gevinst og at prosjektet skal oppnå: - bedre kommunikasjon og økt forståelse rundt det som bygges - høyere kvalitet på underlaget som leveres - større effektivitet og bedre økonomi - riktige bestillinger og leveranser til rett tid Erlend Kaldestad 4

9 Dersom modellen skal benyttes av alle parter i prosjektet, fra prosjektering til montering på byggeplass, vil god kommunikasjon være en avgjørende faktor. De involverte partene bør møtes i forkant av prosjekteringen for å diskutere forventninger til underlag og planlegge hvilke valg som må gjøres for å innfri for disse. BIM i prosjektering RIB, entreprenør og leverandør kommuniserer gjennom modell Entreprenør bruker modellen til å definere produksjonsetapper Leverandør bruker modell til å definere områder som skal prefabrikkeres BIM i armeringsproduksjonen BIM i montasje Sømløs informasjonsoverføring mellom prosjekteringsverktøy til produksjonsutstyr Bruk av modell til produksjon av prefabrikkerte elementer Benytte modell i montasjen Byggeplass kommuniserer med RIB og leverandør gjennom modeller dersom utfordringer oppstår Figur 3-2 Eksempler på hvordan BIM brukes fra prosjektering til montasje 3.1 Utfordringer Armering i BIM gir mindre rom for prinsippdetaljer og forenklinger. All armering må modelleres korrekt og inneholde nødvendig informasjon. Det er flere utfordringer knyttet mot å modellere armeringen fremfor å produsere de konvensjonelle armeringstegningene. Blant annet: - Tid Mange vil argumentere med at armering i BIM vil ta lengre tid fremfor tradisjonelle tegninger. I en oppstartsperiode er det ikke urimelig å tenke at timeforbruket vil gå opp ved å endre på leveransen. Nye rutiner skal etableres, det kreves mer tid til opplæring i bruk av programvare og kvalitetssystemer må endres. - Pålitelighet og kvalitetssikring av modeller Det knyttes selvfølgelig noen utfordringer til at programvaren overtar deler av den daglige rutinen med å utarbeide et underlag. Modellen vil inneholde lagt flere parametere og informasjon enn en tegning, og uten gode kvalitetssystemer vil det være vanskelig å fange opp informasjon som normalt ville vært utelatt fra underlaget. - Ansvarsforhold I de tilfeller hvor flere aktører jobber i samme modell, vil det være nødvendig å trekke noen klare linjer mellom hvor grensesnittet og ansvarsforholdene ligger. - Krav til kompetanse Alle involverte aktører må ha tilstrekkelig kompetanse for å håndtere modeller. Ulike prosjekter vil bruke ulike plattformsløsninger og dette vil bidra til utfordringen med kjennskap til programvare. Erlend Kaldestad 5

10 3.2 Gevinster Hensikten med å iverksette nye prosesser er å skape gevinst. Gevinst kan skapes på mange måter og det vil være subjektivt hvordan man definerer vinning. Armering i BIM kan bidra til å skape gevinst i et prosjekt og bedre samhandlingen mellom aktørene. En felles plattform å kommunisere gjennom vil være med å gi: - Økt kvalitet på underlaget fra RIB i) I form av mer nøyaktig underlag ii) Kvalitetssikret gjennom regelsjekker og kollisjonskontroller iii) Vanskelige løsninger lukes ut fra utførende parter - Gjenbruk av løsninger - Økt forståelse av det som skal produseres - Unngår menneskelige feilkilder når informasjon gjengis i manuelle tastetrykk 3.3 Veivalget Oppnådde resultater avhenger av valgene og beslutningene som tas. Gjennom et prosjekt vil hvert valg gi en konsekvens. I denne oppgaven fokuseres det på valgmuligheter innenfor et smalt segment; samhandlingsprosesser innenfor digital armering. Valgene som ligger til grunn baserer seg mye på hva som skal leveres og i hvor stor grad modellen skal benyttes fra prosjektering til byggeplass. De valgene som det legges mest fokus på i denne oppgaven er: - Programvare - Samhandlingsverktøy - Formater som skal leveres - Rollefordeling / Ansvarsfordeling i) Hvem som tegner armeringen ii) Hvem som gjør bestillingen iii) Lese- og skriverettigheter i modell iv) Hvordan parametere påføres v) Hvilket oppsett parameterne skal følge vi) Hvem som holder oversikt over armeringen Det er flere alternative «ruter» for å videreformidle informasjon fra prosjektering til byggeplass. Figur 3.3 viser noen av de valgene som må gjennomføres for å oppnå den ønskede samhandlingen. De fleste metodene vil kunne benyttes, men gir litt ulikt utfall. Både proprietær løsning og åpenbim er benyttet i de gjennomførte casene. Konsekvensene av de ulike valgene er beskrevet mer i detalj for hver case. Erlend Kaldestad 6

11 Figur Ulike veivalg i et prosjekt Erlend Kaldestad 7

12 4 Programvarer Det begynner etter hvert å bli svært mange muligheter på teknologisiden, mens det savnes en del løsninger knyttet mot prosesser og samhandling. 4.1 Prosjekteringsverktøy I Norge i dag benyttes stort sett Tekla Structures og Revit for prosjektering innenfor konstruksjonsteknikk. Begge to er gode BIM verktøy og fungerer godt til både modellering av konstruksjoner og armering. I Tekla er det meste inkludert i pakken når du forhandler programvaren, mens hos Revit er det flere firma som har spesialisert seg på å levere tilleggspakker. Disse skiller seg en del fra hverandre, spesielt innenfor armering. I denne oppgaven er alle caser gjennomført med Tekla Structures. Ideelt sett burde det blitt opprettet parallelle modeller i begge programvarene for å kontrollere resultater, men en slik oppgave ville vært for omfattende i forhold til de rammene som er satt. Figur 4-2 Tekla Structures logo, Figur 4-1 Revit logo, Tekla Model Sharing Når man jobber i åpenbim og bruker IFC til å kommunisere, begrenser det bruken av modellen. I noen tilfeller vil det være fordelaktig dersom flere aktører kan jobbe på samme modell for å berike med ekstra informasjon og skape produktet sammen. I en av de gjennomførte casene er det undersøkt hvilke konsekvenser det vil gi prosjektet dersom flere aktører jobber i samme modell. Se kapittel 10-40Femti Sola Trinn 1. Både Tekla og Autodesk har løsninger hvor flere kan jobbe på samme modell. Siden denne oppgaven er gjennomført med Tekla Structures, ble det besluttet at Tekla Model Sharing skulle benyttes som samhandlingsplattform i det aktuelle prosjektet. 4.2 Samhandlingsverktøy Det mest brukte samhandlingsverktøyet i byggebransjen i dag er Solibri. Solibri er brukt av både entreprenører og rådgivere og kan utføre regelsjekker på objekter, kollisjonskontroller og mengdeuttak. Denne oppgaven er fokusert hovedsakelig rundt mengdeuttak for å kontrollere data i IFC-filene. Det er undersøkt hvordan entreprenøren kan benytte Solibri til å gjøre sine bestillinger av armering og hvordan armeringen kan håndteres i form av gruppering og klassifiseringer. Alternativet til Solibri er Navisworks. Navisworks har ikke de samme mulighetene til å utføre regelsjekker og kan kun utføre enkle kollisjonskontroller. På den andre siden har programmet funksjoner for å simulere en byggeprosess og kan brukes til å lage animasjoner. Figur Solibri logo Figur Navisworks logo, Erlend Kaldestad 8

13 4.3 Mobile løsninger For å få maksimalt utbytte av modellen er det ønskelig at den også kan benyttes på byggeplass. BIMkiosker har blitt gradvis mer vanlig og flere viser til gode erfaringer ved bruk av slike. (BuildingSmart Norge, 2016). BIM kioskene har allikevel en begrensning i at de ikke er særlig mobile og brukeren må tilbake til kiosken hver gang det oppstår en utfordring. I denne oppgaven er det fokusert på hvilke løsninger som fungerer til telefon og ipad. De siste årene har det skjedd en enorm utvikling av slike mobile løsninger for BIM modeller. Autodesk er nok fremdeles den som har størst markedsandel med sitt verktøy BIM 360 Field. Skanska er en av de som lenge har benyttet seg av denne løsningen. De har brukt BIM 360 Field siden 2011, og har gjort en undersøkelse som viser stor suksess ved bruk av denne plattformen (Macek, 2016). En sterk utfordrer til BIM 360 Field er Trimble Connect som ble lansert høsten 2014 (GT Press, 2014). Felles for de to plattformene er at de kan lese IFC filer og kommunisere med andre parter i prosjektet. De har muligheter for å opprette utsnitt fra modellen og tildele oppgaver til deltagerne. Grensesnittet og brukervennligheten er litt varierende mellom de to. Autodesk har en ganske forvirrende struktur på programvarene og det er ikke alltid helt logisk å finne ut hvilken programvare som brukes eller hvor man får tak i den. Autodesk BIM 360 Glue har også noen problemer med å gjengi farger riktig og det kan være litt vanskelig å finne parameterne igjen da hierarkiet ikke var gjengitt på ønsket måte. Valget av plattform falt denne gangen på Trimble Connect. Bakgrunnen for dette var at Trimble Connect fungerte like smidig på PC, ipad og android telefoner. Det var enkelt grensesnitt for brukeren, god mappestruktur for filer og modeller samt en oversiktlig status på tildelte og utførte oppgaver. Trimble Connect kan også fungere som en form for prosjekthotell der nødvendige tegninger også er tilgjengelige. Tegninger og produksjonsmodeller kan knyttes mot oppgaver slik at nødvendig grunnlag alltid er lett tilgjengelig. Det oppstod noen utfordringer underveis med denne løsningen som ikke var så lett å oppdage i starten. Blant annet var programvaren til tider ustabil og hengte seg opp. Enkelte «views» ble endret eller slettet underveis. Den mangler også noen nødvendige funksjoner for ipad og telefon, blant annet å måle avstander og lage «markups». Denne funksjonaliteten er kun tilgjengelig på PC-versjonen av programmet. Figur Trimble Connect logo, connect.trimble.com Figur Autodeks BIM 360 logo, bim360.autodesk.com/ Erlend Kaldestad 9

14 5 Formater I de gjennomførte caseoppgavene har det hovedsakelig blitt benyttet åpenbim. Det har i størst mulig grad blitt utvekslet IFC filer og Solibri sine.smc filer for modeller som har blitt behandlet videre gjennom regelsjekker, mengdeuttak og klassifisering. Se kapittel 7.2- Håndtering av armering i Solibri. I denne oppgaven er det brukt en del tid på å utforske et annet åpent format, BVBS. Både Tekla og Revit kan skrive til dette formatet (Norconsult Informasjonssystemer, u.d.), men det er foreløpig ikke brukt i særlig stor grad i Norge (Halvor Jensen, 2017). 5.1 BVBS BVBS (Bundesvereinigung Bausoftware) er en tekstfil på ASCII-format. Den beskriver geometrien til et armeringsjern ved hjelp av kartesiske koordinater for 2-dimensjonale bøyler og kartesiske koordinater for 3-dimensjonale bøyler. BVBS bruker ikke formkoder, og er derfor ikke begrenset eller låst til å kun gjenkjenne armering som er forhåndsdefinert. Fordelen med dette er at et armeringsjern kan modelleres med en vilkårlig geometri og gjenskapes av en maskin uten menneskelige mellomledd og potensielle feilkilder. Ulempen med formatet er at derimot at det kan være vanskelig for det utrente øye å lese. For armeringsleverandør er ikke dette nødvendigvis et problem da deres programvare visualiserer jernet i importen, men for RIB kan det være problematisk å gjennomføre egenkontroll og sidemannskontroll av det som sendes ut. Figur BVBS logo ( Erlend Kaldestad 10

15 5.1.1 Beskrivelse av BVBS formatet Ved første øyekast er BVBS en lang og uhåndterlig tekststreng som ikke er ment for mennesker å lese. Formatet har derimot en logisk oppbygning som gjør at det fult forståelig dersom den stykkes opp. Første del beskriver parametere knyttet til prosjekt, kvalitet, antall vekt og størrelse. Neste del beskriver geometrien til jernet i form av lengder og retningsendring i grader. Hver kolonne er skilt ved et fast Ett eksempel på dette kan være: Dersom samme informasjon deles opp i kolonner i en tabell er det enklere å følge hva formatet beskriver. Parametere knyttet mot prosjekt og armering - j r i p l n e d g s BF2D 123 F01 F B500NC 80 Geometriske parametere Gl w l w l w l w l C Figur 5-2 Oppdeling av BVBS formatet o 45 o -45 o o Figur Armeringsstang tegnet etter beskrivelse fra BVBS formatet Når en kjenner oppbyggingen av formatet er det full mulig å skrive ut filen manuelt. Dette kan virke lite hensiktsmessig, men det åpner for andre muligheter for å overføre informasjonen fra modell til bøyebenk. Dersom bøyelisten lages i Excel etter tabell 6 i NS-EN ISO 3766 vil det dermed være mulig å lage en konvertering til BVBS da det vil inneholde nødvendig informasjon og formkodene vil angi geometrien til armeringsjernet. Parametere knyttet mot prosjekt og armering - Type armering, (2D, 3D, spiral, nett) j Prosjektnummer r Tegningsnummer / Tilknyttet element i Indeks på tilknyttet tegning p Posisjonsnummer l Total lengde n Antall e Vekt per armeringsstang d Diameter på armering g Stålkvalitet s Dor diameter Figur Forklaring på de ulike parameterne Erlend Kaldestad 11

16 5.1.2 BVBS fra IFC De samme verdiene som bygger opp tekststrengen i BVBS-filen kan hentes fra en IFC-fil. Så sant IFCeksporten fra modelleringsverktøyet settes opp korrekt, er det mulig å generere en material-liste fra f.eks. Solibri som inneholder den samme informasjonen som BVBS-filen. Denne metoden inneholder derimot noen få begrensninger. IFC formatet tar utgangspunkt i forhåndsdefinerte formkoder og angir verdier i henhold til disse. Det betyr at for alle armeringsjern som ikke følger formkodene til NS- EN ISO 3766 eller er definert av brukeren vil få en formkode 99 og ikke inneholde noe informasjon som beskriver geometrien til armeringsjernet. Figur 5-5 Udefinert armering ihht. NS-EN ISO Utfordringer BVBS formatet kan være vanskelig å kontrollere og det må derfor settes mer lit til at programvaren overfører nødvendig data korrekt. Det store spørsmålet blir da; hvem er ansvarlig dersom programvaren ikke håndterer informasjonen riktig? BVBS formatet inneholder heller ikke en parameter knyttet mot revisjon. Det vil derfor være en utfordring å holde oversikt dersom bestilt armering endres gjennom prosjektet. Erlend Kaldestad 12

17 6 Bøyelister fra modell Når en konvensjonell bøyeliste lages, er den som regel basert på forhåndsdefinerte «formkoder» etter NS-EN ISO 3766 Byggetegninger, Forenklet tegnemåte for armering i betong. Både Tekla og Revit opererer med de samme formkodene for å beskrive armeringsjern. Den konvensjonelle armeringsprosessen går ut på at RIB produserer en bøyeliste som sendes videre til entreprenøren. Entreprenøren gjør da sin bestilling ut fra disse og videreformidler den til stålleverandøren. Gjennom disse leddene går det en del manuelle inntastinger i ulike systemer og det kan oppstå feil når informasjonen videreformidlers fra en part til neste. En god metode for å luke ut menneskelige feil, er å gjøre bestillingen direkte i modellen og overføre nødvendige data gjennom et åpent felles format som både prosjekteringsverktøyet og produksjonssystemet forstår. Det formatet som ligger best til rette på nåværende tidspunkt mellom Tekla og programvareløsningen som Kamstål benytter seg av, L&P systems, er BVBS. Som det kommer frem i forrige kapittel er BVBS et vanskelig format å kontrollere for mennesker, og det var derfor nødvendig å utfordre programmene for å kontrollere at informasjonsoverføringen ble riktig. For å løse denne oppgaven ble det opprettet et separat testprosjekt hvor alle formkoder i NS-EN ISO 3766 ble modellert. Ut fra denne modellen ble det generert en tradisjonell bøyeliste, en BVBS-fil og en IFC-fil som ble sammenlignet mot hverandre. Tabell 5 Bar shapes, angir hvordan standard bøyeformer beskrives. Avhengig av form, skal den angis med a,b,c,... for hver side av bøylen. Det er også angitt hvordan armeringsjern med kroker skal beskrives. Figur Tabell 5 - Bar Shapes Med utgangspunkt i denne tabellen, ble alle formkoder modellert i fire varianter. En uten krok, en med 90, en med 135 og en med 180 krok. For å holde oversikt på armeringsjernene ble de gitt posisjonsnummer som startet med formkode og avsluttet med et nummer for å angi variant 1 til 4. Eksempelvis formkode 15 alternativ 3 (135 ) fikk posisjonsnummer P152. Det ble også brukt fargekoder for å holde oversikt. Følgende tabell viser oppbyggingen av systemet. Erlend Kaldestad 13

18 Formkoder Posisjonsnummer Bilde Kroker (grader) P110 P111 P112 P P120 P121 P122 P P150 P151 P152 P153 Figur Oppsett for formkoder Følgende figur viser et utsnitt fra modellen hvor alle standard formkoder er modellert etter tabellen over. Av ukjente årsaker var det problematisk å få til formkode 13. Denne ble gjenkjent som formkode 21 som ser ganske lik ut. Antageligvis er det dor diameter som skiller de to. Denne ble tatt ut av modellen. Figur Armering, modellert i Tekla, satt sammen med NS-EN ISO 3766 Erlend Kaldestad 14

19 Kapittel 7.2 Shape Schedule angir oppbygningen av en bøyeliste hvor tallverdier beskriver geometrien til armeringen. Tabell 6 og 7 er eksempler på hvordan en bøyeliste kan bygges opp ved og skal inneholde informasjon om: a) Konstruksjonsdel b) Posisjonsnummer (Et unikt referansenummer for armeringsjernet) c) Stålkvalitet d) Nominell diameter e) Kapplengde f) Antall konstruksjonsdeler eller grupper g) Antall armeringsjern i hver gruppe eller konstruksjonsdel h) Totalt antall, f) x g) i) Total lengde, e) x h) j) Formkode k) Definisjon av kroker l) Parametere som definerer formen til armeringsjernet, Se tabell 5 Bar Shapes. m) Revisjonsindeks Figur 6-4 Tabell 6 i NS-EN ISO 3766 Erlend Kaldestad 15

20 6.1 Resultater Bøyelisten generert fra modell klarte å gjengi alle resultater korrekt. Erfaringen fra caseoppgavene er også at det aldri er problemer med disse bøyelister. Selv om formkodene kan være med å skape begrensninger på hvordan et armeringsjern kan utformes, er den samtidig en god parameter for å kontrollere at jernet er modellert riktig. Dersom et jern er angitt med feil dor-diameter, eller ikke har vinkler som stemmer med sin formkode vil armeringsjernet bli angitt med formkode 99. Dette gir brukeren et varsel om at noe er slik det skal være. Dersom bøyelisten kun genereres til BVBS og videreformidler ukritisk er det en fare for at armeringsjern bli feilprodusert. Dataoverføringen til IFC var tilsynelatende feilfri. IFC-modellen ble behandlet videre i Solibri og det ble generert en materialliste tilsvarende Tabell 6 i ISO3766. Fordelen med å bruke IFC og Solibri er at Solibri kan utføre regelsjekker på armeringen for å kontrollere at armeringen er prosjektert riktig. Figur Bøyeliste generert i Solibri Erlend Kaldestad 16

21 6.1.1 Sammenligning av bøyeliste mot BVBS-formatet Den eksporterte BVBS-filen ble gjennomgått manuelt uten å finne noen direkte. Den så tilsynelatende riktig ut, men da den ble importert inn i L&P systemet var det flere armeringsjern som ikke ble gjenkjent. Figur Utsnitt fra BVBS-filen Dette kom litt overraskende på, men kan godt skyldes at det var noen eksport-innstillinger som var satt opp feil i dette prosjektet. Det pågår nå en sak hos EDR&Medeso hvor deres medarbeidere prøve å tilrettelegge for bruk av BVBS mot stålleverandører. Selv om denne teknologien har eksistert lenge er den lite brukt i Norge. Det blir derfor spennende å se utviklingen fremover og om dette er et format som vil bli brukt i større grad. Det ble også gjort noen forsøk knyttet mot revidert armering. Resultatet er at L&P systems kun klarer å håndtere revisjoner så sant det enten er nye poster eller antallet har økt. Dersom et jern har endret form, men beholdt posisjonsnummeret, vil ikke dette bli fanget opp. Erlend Kaldestad 17

22 7 Nødvendige parametere i BIM-modellen For at armering i en BIM-modell skal kunne håndteres fra prosjektering til bygging er det noen nødvendige grep som gjøres når modellen opprettes. I tillegg til å modellere armeringen korrekt med riktige lengder og antall er det noen parametere som må tilføyes hver stang eller gruppe. Det er hovedsakelig RIB som må stå for å berike modellen med disse egenskapene, og det er derfor en fordel at kravene ikke er for omfattende eller produktspesifikke slik at det ikke blir for høy terskel for brukeren. Når modellen eksporteres må disse parameterne være inkludert slik at modellen kan brukes i senere faser, og av andre enn RIB. 7.1 Nødvendige parametere i BIM-modellen Parameterne som er listet opp i dette kapittelet er basert på funn og betraktninger som er gjort i de gjennomførte casene tilknyttet denne oppgaven Prefiks og startnummer Når armeringen modelleres i BIM programvarer, som f.eks. Tekla, vil programvaren prøve å overta en del av styringen når de kommer til å behandle og organisere data. På godt og vondt vil datamaskinen ta over den tidkrevende rutinejobben med å tilegne armering posisjonsnummer og holde kontroll på antall. Som konstruktør er dette positivt da det frigjøres en del tid som heller kan brukes på design. På den andre siden mister den som modellerer fort litt av oversikten på de operasjonene programvaren utfører. Det vil derfor være nødvendig å etablere et ryddig system for nummerering av armeringen for å unngå rot og overlappende nummer. Dette er spesielt viktig for større prosjekter. For et mindre komplekse bygg trenger ikke systemet være for omfattende, men det er viktig å passe på at posisjonsnumrene på armeringen ikke overlapper hverandre. Bygningsdeler Armering Prefiks Startnummer Fundamenter (Forutsetter mindre enn 10 stenger per fundament) F01 F 10 F02 F 20 F03 F 30 F Vegger Vegger i 1.etg V 100 Vegger i 2.etg V 200 V Dekker Dekke over 1.etg P 100 Dekke over 2.etg P 200 P Tabell Eksempel på nummersystem i et prosjekt Erlend Kaldestad 18

23 7.1.2 Kobling mellom elementer og armering Slik det fremkommer i NS-EN ISO 3766, tabell 6 skal det oppgis i bøyelisten hvilket element armeringen er knyttet til. Dette er for at entreprenøren og leverandøren skal kunne holde oversikt over bestillingen som gjøres. Dersom modellen skal brukes til å gjøre bestillinger av armering eller brukes i byggeprosessen er derfor viktig at all armering knyttes til et objekt slik at den har en sporbarhet. Det er også viktig å knytte armeringen til riktig objekt med tanke på rekkefølgen det skal støpes. F.eks. oppstikkende jern fra fundament til vegg må kobles mot fundament og ikke veggen slik at bestillingen blir riktig. I de tilfeller hvor betongen deles inn i ulike støpeetapper er det viktig at armeringen knyttes til den aktuelle etappen. Da vil det være mulig å skille armeringen slik at rett armering blir bestilt til rett tid. Erlend Kaldestad 19

24 7.1.3 Status på armering Avhengig av hvor mye entreprenør og leverandør er involvert, må det defineres et system som ivaretar status for hvert enkelt jern eller gruppe. I et scenario hvor alle parter har tilgang til å skriverettigheter på objektene, bør det defineres hvilke steg armeringen skal gjennom og når hver enkelt oppdaterer status. Parameteren bør beskrives med tall og ikke tekst for å unngå skrivefeil. Forslag til ulike statusparametere: Nr. Status RIB Entreprenør Leverandør 1 Foreløpig x 2 Ferdig prosjektert x 3 Til bestilling x 4 Produsert x 5 Levert x 6 «Som bygget» x Tabell Eksempel for fordeling av statuser I et scenario hvor entreprenøren selv tar ut bøyelister fra f.eks. Solibri og holder oversikt på bestillingen selv kan det være nok at RIB skiller ut det som er ferdig prosjektert fra resten. I disse tilfellene er det antageligvis nok at ferdig prosjektert armering berikes med et revisjonsnummer som definerer at armeringen er klar. Dersom partene skal ha et tettere samarbeid og har behov for en større oversikt, kan det være hensiktsmessig med en mer detaljert plan. Se kapittel Status på armering. Tabell Armeringsmodell klassifisert etter status i Solibri Erlend Kaldestad 20

25 7.1.4 Fargekoder Ett av formålene med modellen er at den skal kunne brukes i fabrikk eller på byggeplass, enten ett supplement til tegninger eller som ett fullverdig underlag for produksjonen. I en armeringsmodell blir det veldig fort mange streker og objekter som ligger tett gruppert og samlet. Det blir fort vanskelig å få oversikt på hva hvert objekt representerer. En god metode å skille grupper eller strenger fra hverandre er å bruke ulike farger. Det er flere metoder å skille jernene fra hverandre. Det avhenger gjerne av hva ønsker å skille fra hverandre. Ett eksempel kan være å bruke en ny farge for hvert nye posisjonsnummer. Tabell 7-4 Heisgrop uten farge Tabell 7-5 Heisgrop med farge Tekla Structures opererer med 14 ulike farger i standard fargeoppsett. Som standard oppsett henger farger sammen med parameteren «Class» (Trimble Solutions Corporation, 2017) 2. I prosjektene som er gjennomført i denne oppgaven har det blitt benyttet et system hvor «Class» og posisjonsnummer henger sammen. For å holde ett rent system og skille armering fra andre bygningsdeler, har armeringsjern startet på 1000 eller høyere. Posisjonsnummer Class Bilde H H H H Tabell Farger på ulike armeringsjern 2 Erlend Kaldestad 21

26 Svakheten med dette systemet er at en kan oppleve at P01 og P15 ligger nær hverandre og får samme farge. Fordelen er at det er systematisk og enkelt i bruk. Tekla Structures har gode muligheter for å lage alternative fargeoppsett og benytte disse ved eksport til IFC. I alternative fargeoppsett kan Tekla skille på hvilken som helst parameter og sette farge etter disse. Når man går bort fra at «Class» er den parameteren som definerer farge, kreves det mer arbeid på å definere grupper. Tabell Alternativt fargeoppsett i Tekla På den andre siden kan en definere grupper og tilegne de spesifikke farger mens resten følger det kjente systemet. Dette kan være mer aktuelt underveis i prosjektet etter hvert som objekter låses. Tabell Valg av farger før eksport i Tekla Erlend Kaldestad 22

27 Som et eksempel kan fargekoder ha en sammenheng med status på armering. Dette vil vise partene hvilke områder som er klare til bestilling og hvilke områder som ikke kan endres. Fase Status Fargekode 1 Foreløpig 2 Ferdig prosjektert 3 Til bestilling 4 Produsert Tabell Fargekoder koblet mot status Dette fordrer at RIB oppdaterer modellen selv etter at den er ferdig armert. Ulempen er at RIB gjerne ønsker å trekke seg ut av prosjekteringen når jobben er gjort, og at de andre partene er avhengig av at RIB til enhver tid oppdaterer statusparameterne. Tabell Merkelapp fra fabrikk Etter hvert som bøyler og stenger produseres i fabrikk, tilegnes de en merkelapp. I tillegg til å angi de nødvendige data om form, vekt og posisjonsnummer er merkelappen også merket med en farge. For å lette arbeidet på byggeplass ville det vært en fordel dersom det er samsvar mellom modell og merkelapper. Dette kan oppnås på flere måter og avhenger av hva partene avtaler. Det enkleste er at stålleverandøren og RIB etablerer et fargesystem i starten. Da er det viktig å følge dette systemet gjennom hele prosjektet for å unngå inkonsistens. Det finnes ingen fasit for bruk av fargekoder. Hovedpoenget er at fargekoder bør benyttes, og at det bør etableres et system som er konsekvent og fungerer alle parter. Erlend Kaldestad 23

28 7.1.5 Revisjonshåndtering Når bøyelisten utgår, er det essensielt at revisjoner håndteres riktig. En oppdatert IFC viser ikke alltid endringer på en oversiktlig måte, og det kan være svært forvirrende for entreprenør og leverandør å henge med dersom RIB overleverer en oppdatert modell uten endringsskjema. Det bør forutsettes at menneskelig svikt fører med seg at alle oppdateringer ikke videreformidles, og det bør derfor avklares mellom entreprenørens og leverandør hvem som best holder oversikt over endringer. Det finnes flere gode metoder å spore endringer på, men valget av metode avhenger av hvordan armeringen bestilles. Dersom armeringen bestilles fra BVBS blir det opp til leverandørens bestillingsprogram å holde rede for endringer. I de tilfeller bestillingen skal gjøres gjennom Solibri og Excel er det gjerne naturlig at entreprenøren holder oversikt selv på hva som er endringen mellom hver bestilling. Bestilling gjennom proprietær løsning vil være den mest oversiktlige måten å holde oversikt da objektene kan endre status og låses mot endring samtidig som bestilling gjøres. Armeringen vil også alltid være oppdatert, men forutsetter at RIB har en prosedyre som skiller ut den armeringen som er ferdig prosjektert fra det som har foreløpig status. Bestilling av armering åpenbim Proprietær BIM Tekla / Revit Excel Bøyeliste BVBS Bøyelister Excel BVBS IFC Modellenholder oversikt RIB holder oversikt Leverandør holder oversikt Solibri Excel Entreprenør holder oversikt Figur Hvordan valg av formater styrer hvem som holder oversikt på revisjoner Erlend Kaldestad 24

29 7.1.6 Sekvensnummer For å lette arbeidet til den som skal montere armeringen, enten det er i fabrikk eller på byggeplass, kan det innføres en parameter som angir rekkefølgen den skal legges. Dette kan benyttes på alt fra en løs stang til større prefabrikkerte komponenter. Hensikten er å kunne generere leggeplaner som er sortert etter stigende sekvensnummer for bygningsdelene. Dette kan gjøres i f.eks. Solibri som videre kan generere en rekke bilder som bygger opp armeringen fra første til siste armerings-stang eller -gruppe. For den som setter sammen armeringen vil det minne litt om en IKEA eller Legoinstruksjon og vil være mye lettere å forstå enn å kun få en modell som viser det ferdige produktet. På samme måte som med posisjonsnumrene vil det være en fordel å bruke et ryddig system der en skiller mellom prefiks og nummerserier slik at en unngår at for mange armerings stenger eller komponenter har samme nummer. Se også kapittel Sekvensering av armering. Figur Bruk av fargekoder og sekvensnummer. Utsnitt er hentet generert i Trimble Connect Erlend Kaldestad 25

30 7.2 Håndtering av armering i Solibri De fleste BIM-prosjekter som gjennomføres i dag, kvalitetssikres i Solibri Model Checker. Programvaren har etter hvert blitt godt etablert i bransjen, og brukes i stor grad for å kjøre kollisjonskontroller eller ta ut mengderapporter. SMC er også et ypperlig verktøy for å behandle datamengder og gir gode muligheter for å holde kontroll på armeringsjernene Klassifisering av jern For å skille objekter fra hverandre og skape et visuelt overblikk av objekter av ulik type, har Solibri en funksjon som kalles «Classification» (Lipp, 2015) 3. Denne funksjonen gir brukeren mulighet til å sortere i grupper etter en bestemt egenskap eller parameter. Denne kan benyttes for alle parametere som er tilgjengelig i modellen. Det er i tillegg mulig å lage en redigerbar klassifisering som gjør at brukeren selv kan manuelt putte valgte objekter inn i ønsket gruppe, selv om objektene ikke hadde riktig egenskap i utgangspunktet. Dette gjøres enklest ved hjelp av en annen funksjonalitet i Solibri, kalt «Information Takeoff». Se kapittel Bestilling av armering i Solibri. Dersom armeringen i modellen er beriket med parametere som beskrevet i kapittel Nødvendige parametere i BIM-modellen, vil det være mulig å gruppere etter en eller flere av disse. Ett eksempel på klassifisering kan være status. Tabell Klassifisering i Solibri Klassifiseringen blir knyttet mot objektets «GUID», også kalt «Global Unique Identifier», som gjør at dersom en oppdatert IFC-fil legges inn i Solibri, vil klassifiseringen beholdes så lenge objektet ikke har blitt fjernet og lagt inn på nytt. Et annet eksempel på klassifisering kan være dette er at entreprenøren ønsker å bestille revidert veggarmering til en spesifikk støpe-etappe. En klassifisering i Solibri vil da gi oversikt på de aktuelle jernene og det er dermed klart til å bestille revidert armering for dette området. 3 Erlend Kaldestad 26

31 7.2.2 Bestilling av armering i Solibri Dersom armeringen er modellert korrekt med en gyldig formkode vil det være enkelt å hente ut en bestilling på armering etter tabell 6 i NS-EN ISO Figur NS-EN ISO 3766, Tabell 6 Figur Bøyeliste fra Solibri Utfordringen blir å håndtere bestillinger og revisjoner underveis i prosjektet. Den som genererer rapportene trenger et system for å kontrollere nye opp mot eldre bestillinger for å fange opp både revisjoner og totalt antall dersom det gjøres flere bestillinger av armering med samme posisjonsnummer. Det bør utarbeides en universal løsning som fungerer mot IFC filer, uavhengig av programvare armeringen ble modellert i. Det kan tenkes at det må lages en hovedfil i Excel format som hver bestilling legges inn i. Denne trenger da et regelsett som sjekker totalt antall og sammenligner revisjoner mot tidligere bestillinger. Denne oppgaven har ikke benyttet Solibri til å hente ut bøyelister til leverandøren. Det har ikke vært mulig for stålleverandøren å importere Excel-lister direkte inn i deres system, og det har derfor blitt benyttet andre formater. Solibri har allikevel blitt benyttet for å sammenligne bøyelister generert fra modell Som det kommer frem i kapittel Nødvendige parametere i BIM-modellen, må RIB ha kontroll på at armeringen inneholder en kobling mot objekter eller støpeetapper, revisjonsnummer og en statusparameter for at dette skal fungere. Det registreres også noen utfordringer med armering som ikke inneholder gyldig formkode. I de tilfeller hvor det benyttes en utradisjonell bøyle, må RIB definere dette som en egen formkode for at nødvendig informasjon videreføres. Det kan også oppstå noen utfordringer med armering som er gruppert. Her vil Solibri hente ut antallet på hele gruppen og dette kan skape problemer med rapporter hentet fra Solibri. Erlend Kaldestad 27

32 7.2.3 Regelsjekker Solibri Model Checker inneholder gode metoder for å utføre regelsjekker på komponenter. Dette kan enten være å gjøre en kollisjonskontroll mellom utvalgte bygningsdeler, sjekke at objekter inneholder riktig egenskapsverdier, eller har størrelser innenfor godkjente verdier. Regelsjekker for armering vil gjerne skille seg litt fra regelsjekker for andre bygningsdeler. Små kollisjoner mellom armeringsjern er ikke nødvendigvis et reelt problem da små tilpasninger kan utføres på byggeplassen. Armeringen vil derimot ha et større behov for å bli kontrollert for riktige verdiger. Denne oppgaven går dybden på å utføre regelsjekker, men betrakter noen forslag til regelsjekker som kan være aktuelle for armering i en BIM-modell. Aktuelle kontroller kan være: 1. Formkoder. Dersom armeringen skal bestilles fra modell vil Solibri kun håndtere armering som er av godkjent formkode. Bøyler eller stenger som er av formkode 99 vil ikke inneholde verdier som definerer armeringen. 2. Kollisjonskontroll. Dette kan være interne kollisjoner eller mot andre fag. I de tilfeller det utføres kollisjonskontroller bør det vurderes mindre strenge toleranser for overlapp da armeringen som regel har mulighet til å justeres på byggeplass. 3. Kontrollere status mot revisjon. Sjekke at armering som er sendt til bestilling ikke har fått ny revisjon. Evt. sjekke at armering som har en foreløpig status ikke har et revisjonsnummer som tilsier at det er klar for bestilling. 4. Størrelser og vekter. For prefabrikkerte komponenter vil det være naturlig å kontrollere at komponenten ikke overskriver begrensninger i transport eller kraner på byggeplass. Erlend Kaldestad 28

33 8 Rogaland bedriftsidrettskrets Dette prosjektet er gjennomført av Dimensjon Rådgivning AS, som er min daglige arbeidsplass. Prosjektet består av en flerbrukshall på Forus i Sola kommune med anlegg for ulike idrettsaktiviteter. Bæresystemet består av betongelementer og hulldekker med en takkonstruksjon av gitterdragere med opplegg på stålsøyler og betongelementer. Stedstøpte konstruksjoner består av en 350mm bunnplate som ligger på pelefundamenter og -dragere. Bygget har tre stedstøpte heisgroper og en stedstøpt trafo. Prosjektet er gjennomført av Backe Bygg med Vest Betong AS som underentreprenør for stedstøpte konstruksjoner og Kamstål AS som leverandør av armering. Figur Montasje av armering Komponenter BVBS Bøyeliste IFC Underlagt til Kommentar byggeplass Heisgrop Ja Fra modell Ja Modell Tre varianter Pelefundamenter Ja Fra modell Ja Tegning + modell Tre varianter Peledrager Ja Fra modell Ja Tegning Ulike varianter ulik lengde Kantrager Ja Fra modell Ja Tegning To varianter Ulike lengder Rullearmering Ja, men ikke inndelt i ruller Fra modell Nei Leverandør produserte egne tegninger Tabell Oversikt over armering i modell Ikke inndelt for produksjon Erlend Kaldestad 29

34 8.1 Gjennomføring Det ble tidlig uttrykt fra entreprenøren at de ønsket å benytte seg av mest mulig prefabrikkert armering for å redusere byggetiden. For å utnytte potensialet til BIM-modellen ble det satt opp ett oppstartsmøte tidlig hvor RIB og stålleverandøren gikk gjennom nødvendige detaljer. Stålleverandøren kunne gi innspill til begrensninger i bøyebenk og begrensninger for transport og montasje i form lengder, bredder og vekter. Noen av detaljene måtte tegnes om og tilpasses for å møte stålleverandørens ønsker. Tabell 8-2 Buet peledrager på byggeplass Tabell 8-3 Buet peledrager i modell Erlend Kaldestad 30

35 8.1.1 Nye prosesser Det ble også diskutert hvilke muligheter leverandøren hadde for å benytte seg av modell. Det ble avtalt at bøyelister skulle eksporteres fra modell og importeres direkte til leverandørens systemer, LP-Systems. Det beste felles formatet som programvarene kunne snakke sammen var BVBS. Det ble gjort noen få testforsøk for å sette opp den ideelle eksporten med noen oppfølgingsmøter for å vurdere informasjonsflyten. Konklusjonen var at dette fungerte godt for armering som skulle settes sammen og prefabrikkeres. Dimensjon Rådgivning ble dermed de første til å levere BVBS-filer til Kamstål. Det nye formatet skapte en litt tyngre egen- og sidemannskontroll for RIB og kvalitetssystemet ble satt på prøve. Til sammenligning med de tradisjonelle bøyelistene var det vanskeligere å gjøre en manuell kontroll på at armeringen var tegnet riktig. Det ble derfor satt større lit til programvaren og det måtte opprettes regelsjekker som kunne ta en del av kontrollen. En slik overgang setter enkelte personer utenfor komfortsonen og utfordrer de på nye måter. Det er et paradigmeskift som naturligvis møter en del motstand i starten. Det ble en litt blandet mottagelse av systemet hvor enkelte så potensialet mens andre så utfordringer. I dette prosjektet ble det i tillegg laget tradisjonelle armeringstegninger, da det var en forventet del av leveransen. For å lette arbeidet for fabrikken med å prefabrikkere elementene ble det også laget en IFC-modell for hver komponent. Disse ble godt mottatt og flittig brukt. De første elementene som ble produsert var pelehodene. Responsen fra fabrikken var at modellen var langt bedre som underlag enn tegningen. Tegningen inneholdt en del forenklinger, spesielt med tanke på senteravstander mellom jern. Dette skapte en del spørsmål fra medarbeiderne i Kamstål. Når de derimot fikk tilgang til modell var det enkelt for de å sjekke den faktiske senteravstanden mellom jern og kunne ta de målene de trengte. Slik kunne de frigjøre seg fra den målsetningen som var gitt på tegningen og heller fokusere på å ta ut de målene som de var avhengige av. Figur 8-2 Pelehode i modell Figur 8-3 Pelehode i fabrikk Erlend Kaldestad 31

36 8.1.2 Gjenbruk av komponenter Da den første heisgropen skulle produseres var beskjeden fra fabrikken tydelig. Det var ikke nødvendig å bruke tid på å lage en detaljert tegning for deres del. Kamstål ønsket å få en IFC modell og armere ut fra denne. Dette var en stor fordel for Dimensjon da underlaget kunne sendes ut mye tidligere. Etter at modellen var vurdert i fabrikken kom det fort en del oppfordringer i retur. De hadde sett flere punkter hvor en liten endring i modellen kunne utgjøre stor forskjell i deres produktivitet. Dersom heisgropen skulle oppdateres gjennom tegninger kunne dette fort blitt en tidkrevende prosess. Selv om det ikke var snakk om store endringer, ville det allikevel gått med en del tid på å oppdatere plan, snitt, detaljer og bøyelister. RIB begynte gradvis å gjøre besparelser ved at armeringen var modellert. Det ble allikevel produsert en armeringstegning på heisgropen for å ivareta kvalitetssystemet og den tradisjonelle dokumentasjonen. De to neste heisgropene som ble modellert var i utgangspunktet likt armert, men begge hadde en litt annen geometri som gjorde at det totalt ble tre varianter. Sjaktmålene var litt større og bunnplaten hadde litt annen størrelse siden pelene hadde truffet litt utenfor toleransene på det som var prosjektert. Den første heisgropen var heldigvis laget som en «Custom Component». Dette er Tekla Structures sin betegnelse på en «objektorientert komponent». Dvs. at armeringen er knyttet til utvalgte flater slik at dersom en flate flyttes vil de objektene som er tilknyttet flytte seg med denne. Figur 8-4 Heisgrop på pelefundamenter Dette betydde at det ikke hadde noen betydning at geometrien til heisgropene var ulike. De var armert etter samme prinsipp og programvaren sørget derfor for at all armering ble korrekt i henhold til de reglene som var gitt. Denne formen for gjenbruk bidrog også i en god besparelse for RIB. Det ble utarbeidet tilsvarende tegninger for disse to heisgropene, men her gjorde programvaren jobben med å lage nye tegninger etter samme prinsipp. Det ble derfor minimalt med ekstra arbeid for RIB til tross for at det var ulike varianter. Selve bunnplaten bestod kun av armering og kantdragere. Kantdragerne ble produsert som ferdige elementer som en erstatning for kantbøyler. Disse ble sveist sammen på fabrikk i ulike og transportert til byggeplass. Hensikten med disse var å lage en mye mer effektiv byggeplass. Fabrikken hadde god kapasitet og fasiliteter slik at arbeidet med å produsere disse innendørs ble langt mer effektiv enn å legge en og en bøyle på byggeplassen. Ved å flytte jobben til et annet område kunne de oppnå mye mer parallell aktivitet og byggetiden kunne reduseres. Bunnplaten ble armert med matter og rullearmering. En tradisjonell armeringstegning inneholder ofte all armering på samme tegning. I tungt armerte områder blir det ofte vanskelig å lese og skille ut hvilken armering som ligger i de ulike lagene. For å lette arbeidet til byggeplassen og lage en bedre kontroll for RIB, oppfordret leverandøren at hvert armeringslag skulle skilles ut som separate tegninger. Erlend Kaldestad 32

37 8.2 Delkonklusjon Enkle armeringstegninger som er produsert på tradisjonelt vis i 2D er ikke nødvendigvis spesielt tidkrevende. Med litt forenklinger og enkel tekst er det mulig å lage en tegning som er forståelig nok, men krever at entreprenøren har nødvendig kompetanse og forståelse av det som bygges. I en BIMmodell blir det ofte litt vanskeligere å jukse. Det er veldig enkelt å se dersom noe blir vanskelig å utføre i praksis, eller dersom det oppstår konflikter. Dette gjør at det fort kan gå med litt ekstra tid i å rette feilene før underlaget blir sendt ut. Dersom en sammenligner timeforbruket mellom 2D og 3D og kun tar ett og ett tilfelle i betraktning, kan det fort tenkes at 2D DAK er mer lønnsomt for ingeniøren. Når en gjør slike betraktninger er det fort gjort å gjøre seg opp en mening om å armering i BIM ikke er noe som en bør satse på fra en RIB sitt ståsted. Spesielt dersom det ikke generer en ekstra inntekt ved å armere i BIM. En faktor som kanskje fort blir uteglemt er forskjellen i kvaliteten på det som leveres. Det er en uting å tenke at små konflikter skal løses på byggeplassen. Det er med på å bidra til at byggeplassen blir mer ineffektiv. Når et underlag sendes til neste part burde det være feilfritt og enkelt å forstå. I dette prosjektet fungerte leverandøren som bindeleddet mellom partene. For å få et bedre samspill og øke gevinsten av BIM burde entreprenøren bli en større bidragsyter til modellen. Entreprenør RIB Leverandør Figur Kommunikasjonsflyten i prosjektet Samhandlingen gjennom modell begrenset seg til at Kamstål bare kunne lese produksjonsmodellene som ble laget. Det ble i tillegg kun laget produksjonsmodeller for deler av leveransen. Tilbakemeldinger fra fabrikken ble kommunisert på epost, telefon eller gjennom arbeidsmøter. Det kunne vært ønskelig å jobbe litt tettere og gjerne på samme modell. Ved bruk av åpenbim er det satt en begrensning i hvor vidt leverandøren kan bearbeide modellen og berike den med ytterligere informasjon. Både entreprenøren og leverandøren er også avhengig av en RIB som er villig til å vedlikeholde modellen frem til prosjektet er avsluttet. Dette er spesielt viktig dersom prosjektet ønsker å benytte seg av parametere som endrer seg gjennom byggeprosessen, som f.eks. status på armering eller produksjonsnummer. Erlend Kaldestad 33

38 8.2.1 Gevinster i prosjektet Bruk av prefabrikkerte løsninger gjorde det mulig å oppnå parallell aktivitet på byggeplass og fabrikk. Dette førte til en mer effektiv byggeplass og redusert byggetid. Selv om det i starten ble brukt mer tid på å opprette modell og etablere nye rutiner oppnådde både RIB og leverandør besparelser ved bruk av BIM modellen. Gevinst for RIB Økt kvalitet på underlaget Mindre timeforbruk på tegningsproduksjon Mindre timeforbruk på bøyelister Besparelse i tid ved komplekse konstruksjoner Besparelse i tid ved endringer Bedre kommunikasjon med stålleverandøren Gjenbruk av komponenter Gevinst for stålleverandør Lettere å forstå produksjonsunderlaget Produksjonsunderlaget ble levert tidligere Direkte import av bøyelister til bøyebenk Produksjonen er strømlinjet og mer kontrollert Mindre feilprodusert stål Kommunikasjon med RIB sørger for bedre forståelse Tabell Oppnådde gevinster i prosjektet Læring til veien videre - I dette prosjektet ble kun to sider av en trekant dekket. Entreprenøren ble litt utelatt fra hele prosessen og fikk ikke delta direkte i utviklingen av modellen. I senere prosjekter vil det være fornuftig å la entreprenøren bli en større deltager i utviklingen av modellen. Dette vil være mer avgjørende dersom entreprenøren skal være den som står ansvarlig for å holde oversikt over bestillinger. - Stålleverandøren sitter på viktig informasjon angående hva som er mulig og hvordan komponenter bør produseres for å oppnå effektivitet i produksjonen og en sunn logistikk. Det understrekes derfor at et tidlig avklaringsmøte mellom partene er avgjørende før armeringen modelleres. - Viktig at stålleverandøren har dedikerte ressurser til å følge opp prosjektet. Helst med BIM relatert erfaring og faglig kompetanse innen armering. - Det er viktig å etablere gode rutiner for å ivareta nødvendig kontroll og dokumentasjon hos RIB. Like viktig er et ryddig system på posisjonsnummer og elementnummer. Programvaren tar over en del av det som tradisjonelt er bevisste valg fra RIB når det kommer til nummerering og når en ikke har et system som skiller poster fra hverandre er det fort gjort å miste oversikten. - Bruk av fargekoder viser seg å være et vellykket virkemiddel. Det gir en bedre oversikt og skiller ulike jern enkelt fra hverandre. For å videreutvikle dette prinsippet bør det etableres en rutine hvor fargekoder er konsekvent og har en sammenheng med fargelapper fra produksjonen slik at byggeplassen lettere kan gjenkjenne armeringen. - Modellen var et godt verktøy å kommunisere gjennom, og det gav gode besparelser ved å oversende grove modeller på et tidlig tidspunkt for å avdekke svakheter knyttet mot produksjon og logistikk. Det skal være mulig å utvide bruken av modellen og det vil være nyttig å finne bedre måter å kommunisere direkte i modell slik at kommunikasjonen har bedre sporbarhet og er tilgjengelig for alle involverte. Erlend Kaldestad 34

39 9 Valahaug Valahaug består av flere boligblokker som står på en nedgravd, stedstøpt og sammenhengende parkeringskjeller. Dette prosjektet er opprettet på vegne av Kamstål AS og simulerer en armeringsprosess hvor RIB leverer en BIM-modell til stålleverandøren. Hensikten var å videreutvikle prosessen som ble etablert i forrige prosjekt, Rogaland Bedriftsidrettskrets, og forbedre arbeidsflyten mellom RIB og leverandør. Figur Utsnitt av stedstøpte konstruksjoner i modellen Komponenter BVBS Bøyeliste IFC Underlagt til byggeplass Heisgrop Ja Fra modell Ja Nei Pelefundamenter Ja Fra modell Ja Nei Rullearmering Nei Nei Nei Nei Tabell Oversikt over armering i modell Kommentar Erlend Kaldestad 35

40 9.1 Gjennomføring Modell og armeringstegninger er utarbeidet av en ekstern RIB som ikke kunne levere armering i BIMmodellen. Kamstål besluttet derfor at det skulle utvikles en egen armeringsmodell basert på det grunnlaget som lå tilgjengelig for å undersøke hvilke gevinster en BIM-modell ville gi både de selv og entreprenøren. I forrige prosjekt var ikke entreprenøren en direkte deltager i modellen. Dette ønsket Kamstål å endre i dette prosjektet. Det ble vektlagt å undersøke hvordan modellen måtte tilrettelegges for at den kunne benyttes på byggeplass og hvilke verktøy som var tilgjengelig Sekvensering av armering Modellen som ble opprettet bestod i første omgang av fundamenter og heisgrop. Disse ble modellert og armert nøyaktig etter RIB sine beskrivelser og tegninger. For å lette arbeidet i fabrikken ble det undersøkt nye metoder for å visualisere komponentene som skulle prefabrikkeres. En tungt armert komponent kan lage litt hodebry for den som skal produsere den, spesielt dersom armeringen må legges i en bestemt rekkefølge. Løsningen ble derfor å introdusere en ny parameter; sekvensnummer. Ved hjelp av Solibri ble det laget en mengderapport som inkluderte og sorterte på denne parameteren. For heisgropen ble det da generert en presentasjon bestående av 9 bilder som viste rekkefølgen jernene skulle legges. Selv om dette er mer nyttig for en mer kompleks konstruksjon, var dette en nyttig oppdagelse. Parameteren kan også benyttes på byggeplass som en hjelp til å legge armeringen i rett rekkefølge. Dette kan være aktuelt på for prefabrikkerte komponenter, eller løs armering. Dette kan være spesielt nyttig i områder hvor armeringen skal legges lagvis, f.eks. på ett dekke, da det er mulig å skille ut ett og ett lag for å ikke få for mange objekter samlet i samme område. Figur Bildepresentasjon armering sortert på sekvensnummer Status på armering Dette prosjektet bestod hovedsakelig av løs armering og det var derfor ønskelig at entreprenøren skulle ta mer styring for å holde oversikt over armering, både med tanke på revisjon og status. Armeringen ble dermed introdusert med ny parameter for status. Tanken var at armeringen skulle kunne grupperes etter status. Dette ville gi entreprenøren en oversikt over armering som lå klar til bestilling og hva som var produsert. I første omgang var det ønskelig å starte med to faser, foreløpig Erlend Kaldestad 36

41 og ferdig prosjektert, for å teste systemet i mindre skala. I disse fasene er det naturlig at RIB selv holder oversikt. I senere faser må denne informasjonen komme fra de andre partene, og hvordan de legges inn avhenger litt av programvare og hvordan prosessen er satt opp. Den mest ryddige metoden er at RIB vedlikeholder modellen og oppdaterer statusparameteren basert på input fra entreprenør og leverandør. Dette har allikevel en kost ved at RIB alltid må være tilgjengelig når modellen skal oppdateres. Samtidig oppstår det en forsinkelse i status-parameteren og det blir mange revisjoner av IFC-modellen når den skal eksporteres ut på nytt for hver bestilling. I en proprietær løsning kan partene vedlikeholde denne parameteren selv til enhver tid. Alternativt kan den opprettes redigerbare klassifiseringer i Solibri. Slik at entreprenør kan flytte armering fra en fase til neste. Se kapittel Klassifisering av jern. Nr. Status RIB Entreprenør Leverandør 01 Foreløpig x 02 Ferdig prosjektert x 03 Til bestilling x 04 Produsert x Tabell Statusparameter på armering Avslutning av prosjektet Etter at fundamenter og heisgropen var modellert med riktige parametere for posisjonsnummer, revisjon, status og sekvensnummer ble den oversendt til entreprenøren. Målet var å få entreprenøren engasjert og forhåpentligvis få modellen ut på byggeplassen. Entreprenøren på sin side klarte ikke å se nytteverdien av å ha armeringen med BIM-modellen og ønsket ikke at vi skulle ta del i prosjekteringsgruppen. Da entreprenøren ikke ønsket vår deltagelse ble det besluttet at BIMprosjektet skulle termineres. Prosjektet ble gjennomført av Kamstål på tradisjonelt vis med bøyelister og 2D tegninger, med unntak av modell for heisgrop. Det ble ikke høstet noen spesielt stor gevinst fra modellen tatt i betraktning arbeidet som lå bak. Erlend Kaldestad 37

42 9.2 Delkonklusjon Uten støtte og samarbeidsvilje fra entreprenøren ble utviklingen i dette prosjektet veldig liten. Kommunikasjonen foregikk hovedsakelig mellom RIB og entreprenør. Entreprenøren tok rollen som bindeleddet og lagde bestillinger basert på RIB sine 2D tegninger og bøyelister. For å få maksimalt utbytte av armering i BIM er det viktig at alle parter er engasjert og jobber sammen om å bruke modellen i alle ledd. Dersom et av leddene utelates vil utbyttet bli mindre for alle parter. Som et eksempel: Dersom modellen ikke brukes i produksjon eller på byggeplassen må fremdeles RIB lage tradisjonelle armeringstegninger og oppnår dermed mindre gevinst av å modellere i 3D. Dersom RIB ikke lager armering i BIM må fremdeles leverandøren legge inn bestillinger etter bøyelister og manuelt arbeid. Entreprenør RIB Leverandør Figur Kommunikasjonsflyten i prosjektet Læring til veien videre - Bruk av nye parametere for sekvensnummer bidrar til å lage enklere instrukser for produksjonen. Fremfor å bare se det ferdige produktet, kan en vise rekkefølgen ting skal bindes sammen. - Statusparametere kan skape en bedre organisering av data. En slik parameter kan f.eks. skille ut den armeringen som er klar til bestilling eller vise hva som allerede er produsert. - Armering i BIM gir størst utbytte når alle parter er engasjerte Erlend Kaldestad 38

43 10 40Femti Sola Trinn 1 Når prosjektet ferdigstilles vil det bestå av 5 bygg med tilhørende parkering i lukket anlegg. Prosjektet ligger hjertet av Sola sentrum og «Trinn 1» består av halve parkeringsanlegget samt det første bygg. Bæresystemet består av betongelementer, stedstøpt bunnplate med pelehoder. Figur Utsnitt fra modellen Komponenter BVBS Bøyeliste IFC Underlagt til byggeplass Heisgrop Ja Fra modell Ja IFC og Trimble Connect Pelefundamenter Ja Fra modell Ja IFC og Trimble Connect Rullearmering Ja Fra modell Ja Oppdelte leggeplaner, IFC og Trimble Connect A-stoler - - Ja Leggeplaner generert fra modell Kantbøyler Ja Fra modell Ja Leggeplaner, IFC og Trimble Connect Oppstikkende Ja Fra modell Ja Leggeplaner, IFC og bøyler til vegger Trimble Connect Tabell Oversikt over armering i modell Kommentar Delt inn etter faktiske ruller 2 varianter Erlend Kaldestad 39

44 10.1 Gjennomføring Erfaringen fra de to tidligere prosjektene var at alle tre partene var nødvendige for å få maksimalt utbytte av armering i BIM. Det ble derfor satt ekstra fokus på å inkludere entreprenøren i dette prosjektet. På samme måte som Valahaug, var underlaget utarbeidet av en ekstern RIB, og denne oppgaven er en simulering av hvordan samhandlingen ville foregått dersom RIB hadde brukt en BIMmodell til å levere underlaget Samhandlingsprosessen I forkant av oppstarten ble det diskutert hvordan prosessen skulle foregå. I de tidligere prosjektene hadde Kamstål ingen mulighet til å påvirke modellen direkte. En av ulempene med å bruke åpenbim og IFC er at det ikke finnes noen muligheter til å bygge videre på det arbeidet som lå til grunn. Som en mulig løsning på dette ble det derfor vurdert en skyløsning i Tekla Structures, kalt «Tekla Model Sharing». I dette scenarioet kunne Kamstål som leverandør være tilknyttet en modell som til enhver tid var oppdatert og synkronisert. Dette gav Kamstål muligheten til å: - å dele opp løpemeter-armeringen med korrekt antall og lengde for å produsere rullearmering - sette på ny status armeringen - hente ut egne lister - lage egne produksjonsmodeller på komponenter som skal prefabrikkeres Effekten av dette var at det frigjorde seg selv fra å være avhengig av RIB til å utføre disse oppgavene, samt at det frigjorde mye tid for RIB. Så lenge armeringen var detaljert korrekt med en parameter som angav at den var klar for produksjon, kunne Kamstål i prinsippet lage sitt eget produksjonsunderlag på den måten de trengte det, til den tiden de trengte det. Den modellen som senere ble eksportert til IFC for videre bruk i senere prosesser var i tillegg desto mer beriket med informasjon da den nå kunne inneholde nye parametere knyttet til leveransen. For å sikre at oppstarten kom godt i gang inviterte EDR & Medeso til ett oppstartsmøte hvor de presenterte mulige løsninger både for dette og fremtidige prosjekter. Fokusområdet var hvordan RIB, leverandør og entreprenøren kunne bruke «Tekla Model Sharing» til å samhandle på. Figur Oppstartsmøte med EDR & Medeso Erlend Kaldestad 40

45 Visualisering av konsept All armering ble gjenskapt i en egen modell basert på underlaget fra RIB. I utgangspunktet skulle alt, med unntak av rullearmeringen, leveres løst, men ved hjelp av modellen ble det laget en video som visualiserte hvordan mye av armeringen kunne prefabrikkeres og fremdeles ivareta de bestemmelsene som RIB hadde satt. Videoen ble laget som en animasjon i «Navisworks Simulate» ved hjelp av en IFC-modell. Tabell Utsnitt fra animasjonsvideo På bakgrunn av videoen ble det bestemt at oppstikkende bøyler til stedstøpte vegger samt kantbøyler rundt hele bunnplaten skulle settes sammen til korger og leveres til byggeplassen i 6 meters lengder. Dette er nok et eksempel på hvordan byggeplassen oppnår parallelle aktiviteter og korter ned byggetiden Utfordringer underveis Dette prosjektet inneholdt to nye komponenter enn de tidligere modellene, rullearmering og a- stoler. A-stolene var i utgangspunktet bestilt som samme type for hele bunnplaten og høyden var regnet ut for ett typisk snitt midt mellom pelehoder. Det som ikke kom godt nok frem i dette snittet var at over pelehoder var det tenkt en tilleggsarmering som hadde større diameter enn hovedarmeringen. Dette ville resultert i at byggeplassen hadde fått a-stoler av feil type, men ved å modellere både armering og a-stoler var det enkelt å se at dette ikke passet sammen. Saken ble varslet videre til entreprenøren og det ble bestilt riktig type for disse områdene. A-stolene vise seg dermed å være en nyttig komponent i armeringsmodellen da den var med på å avdekke en feil før den havnet på byggeplassen. I verste fall hadde ikke dette blitt oppdaget før en god del av overkantarmeringen hadde blitt lagt, noe som ville medført at den måtte ha blitt tatt opp igjen og hatt en konsekvens for fremdriften. A-stolene hadde allikevel en nedside. Slik den eksisterer i Tekla per i dag representerer a-stolene ganske mange linjer og objekter, noe som medfører at modellen blir særdeles tung å jobbe med. Dessuten er bidrar de til å produsere tegninger som tar det lang tid å åpne selv om de skrivers ut til pdf eller eksporterer til dwg. Tabell Detalj for legging av a-stoler Erlend Kaldestad 41

46 I dette prosjektet ble det også bestemt at armeringen skulle modelleres i grupper som tilsvarte de faktiske rullene som skulle produseres. Der hvor RIB tidligere hadde modellert en armering som lå over hele bredden av dekket, skulle det nå deles inn i riktige bredder med riktig antall i hver rull og antall ruller. Dette gjorde arbeidet lettere for leverandøren å få kontroll på hva som skulle produseres sammenlignet med at han måtte dele dette inn selv. Etter at rullene var delt inn ble hver gruppe beriket med en parameter for nummeret på rullen. Hensikten var å få bedre kontroll på byggeplass og vite eksakt hvilken rull som skulle hvor. Utfordringen er at det kan være ganske tidkrevende og det savnes en enkel måte å ta den totale armeringen og splitte opp i ønsket antall deler. Tabell Armering delt inn etter produserte ruller og beriket med produksjonsnummer Armering på store flater kan være vanskelig å visualisere på en god måte i en modell. I noen tilfeller kan tegninger være den beste leveransen til byggeplass. For bunnplaten ble det tegninger ansett som den beste måten å formidle leggeplanen, og med modellen som et supplement. Tegningen ble generert fra modellen og kunne derfor berikes med nødvendig data. Det var også enkelt å organisere armeringen på en fornuftig måte slik at tegningene kunne splittes i en tegning per lag, med bruk av farger. Tabell Leggeplan for rullearmering generert fra modell Erlend Kaldestad 42

47 Modell til byggeplass Før oppstart av armering på byggeplass ble det avholdt en kort samling mellom leverandøren og entreprenør. Produksjonsunderlaget ble gjennomgått og Kamstål viste frem de aktuelle leggeplanene som var generert ut fra modell. For å få større utbytte av modellen ble entreprenøren presentert en mobil løsning med Trimble Connect hvor modellen kunne brukes på byggeplass. Figur Oppstartsmøte med entreprenør Et par uker etter det første møtet ble det holdt en befaring for å se utviklingen og gi oppfølging til mobil løsning. En oppdatert modell med detaljert leggeplan for armeringen ble gjennomgått og tilbakemeldingene var gode. Representanten for entreprenøren så på dette som noe de veldig gjerne ønsket å bruke fremover og at den Det ble understreket at en slik løsning har størst potensiale for mer komplekse konstruksjoner, men at dette prosjektet var et godt utgangspunkt for å bli kjent med verktøyet. Et annet punkt som ble bemerket er at denne løsningen skaper større trygghet i at en alltid sitter på oppdatert grunnlag. På store prosjekter med mange tegninger og stadige revisjoner er det alltid en overhengende fare for at tegninger havner på avveie på byggeplass og at det bygger etter utdaterte tegninger. Erlend Kaldestad 43