Møteinnkalling nr. 8/2016

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 8/2016 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Statens Hus Møtedato: Tid: 17:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Ole Fredrik Hyllmark MEDL AP Lene Kotte MEDL AP Fredrik Sandness MEDL AP Kristin Skilleås MEDL AP Hans Jørgen Lysø MEDL AP Hugo Solheim MEDL AP Laila Iren Veie MEDL SP Kristine Graneng MEDL SP Ole Graneng MEDL SP Einar Aaland MEDL H Jan Vollan MEDL H Tore Melhuus MEDL H Tore Nilsen MEDL H Anne M. Bjørnerud MEDL H Walter Braa MEDL FRP Per Odd Solberg MEDL BB Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV -1-

2 Saksnr Innhold Lukket PS 16/85 PS 16/86 PS 16/87 Saker til behandling: Intensjonsavtale om sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn kommuner Valg av styrer i kommunale foretak Klage på vedtak, reguleringsplan for Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen Ogne Undertun Anne Torill Rødsjø Hans Eide ordfører (sign.) (sign.) (sign.) -2-

3 Sakertilbehandling: -3-

4 Sakertilbehandling: -4-

5 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 020 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 16/85 Kommunestyret Saksbehandler: Emil Raaen Intensjonsavtale om sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn kommuner Vedlegg: 1 Forslag intensjonsavtale Sakens bakgrunn og innhold: Regjeringen Solberg lanserte kommunereformen gjennom kommuneproposisjonen 14. mai Kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. juni etter innstilling fra Kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. 300 S ( )) av 12. juni Regjering og Storting ønsker å styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen legger til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Intensjonen med reformen er at færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Framdrift Kommunereformen slik den er lagt opp fra regjeringens side er nå i en avsluttende fase. Kommunene skulle i utgangspunktet ha gjort sine veivalg før 1.juli 2016, der hver enkelt kommune skulle vedta om kommunen skal stå alene, slå seg sammen med andre, og eventuelt med hvem. Bjugn kommune har i likhet med flere andre kommuner fått utsatt denne fristen til 31.desember Fylkesmennene skal innen 1.oktober 2016 legge fram en oppsummering og gi sitt råd til departementet om kommunestrukturen i sitt fylke. -5-

6 I løpet av våren 2017 skal departementet legge fram et proposisjon med forslag til ny kommunestruktur. Denne proposisjonen skal etter planen behandles av Stortinget i juni Sammenslåinger som vedtas i juni 2017 vil tre i kraft fra 1.januar Økonomiske virkemidler: Stortinget har lagt inn en del økonomiske virkemidler for å bringe reformen videre. Engangskostnader: Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 millioner innbyggere 20 millioner Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Tilskudd til tyngdepunkt i sin region og infrastrukturtiltak I avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra april 2016 er det nevnt to tilskudd i tillegg til de overnevnte. «Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Ordningen må også omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre.» Det er usikkert hvor mye dette vil utgjøre for en eventuell ny kommune, men Indre Fosen har per september 2016 fått tilsagn på 5,8 millioner i årlig tilskudd. Infrastrukturtiltal fra avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra April 2016: «I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infrastrukturtiltak. Det ble satt av 50 millioner i oppstart til dette tiltaket for 2016-budsjettet. To kommuner med inntil innbyggere: ,- Tre kommuner med inntil innbyggere: ,- Fire kommuner med inntil innbyggere: ,- -6-

7 Bevilgningene til infrastrukturtiltak i kommuner som går inn for sammenslåing skal styrkes i 2017» Indre Fosen fikk tildelt 5 millioner til veier i den nye kommunen i Bakgrunn og mandat for den politiske plattformen Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Åfjord intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Åfjord til én ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Åfjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. Åfjord kommunestyre har vedtak av 16. juni åpnet for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan har tatt henvendelsen fra Bjugn til orientering men vil foreløpig ikke åpne for å gjøre endringer i vedtatt prosessløp, jf sak KST-63/16. Med dette som utgangspunkt har kommunene Bjugn og Åfjord utarbeidet en politisk plattform som bygger på tidligere avtale mellom Roan og Åfjord, samt Bjugn kommune sine forespørsler om dialog. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, er det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt er med som partner i den nye kommunen. Felles kommunestyre mellom Åfjord og Bjugn kommuner På bakgrunn av kommunestyrenes vedtak om dialog før sommeren, møttes ordførerne, varaordførerne og rådmennene i Åfjord og Bjugn for å oppsummere status og legge grunnlaget for videre dialog. Rådmennene fikk da i oppdrag å se på hvilke muligheter Bjugn, Åfjord og Roan kommuner i felleskap kan ha for å utnytte hverandres fortrinn, og for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Utredningen fra rådmennene ble lagt frem for et felles formannskapsmøte , og drøftingene fra dette møtet ble oppsummert i en «Politisk plattform for etablering av én ny kommune med utgangspunkt i Bjugn Åfjord Roan kommuner». Dokumentet ble så lagt frem for et felles kommunestyremøte mellom Åfjord og Bjugn kommuner den Etter felles drøftinger i plenum fattet begge kommunestyrene enstemmig følgende vedtak: Kommunestyret ber om at rådmannen fremmer en sak med forslag til intensjonsavtale i god tid før 1. Oktober, som bygger den politiske plattformen som ble lagt frem i felles kommunestyremøte i dag. Med dette som utgangpunkt fremmer rådmannen med dette en sak med forslag til intensjonsavtale for mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner. Med bakgrunn i mindre endringer basert på debatten i felles kommunestyremøte mellom Åfjord og Bjugn den 15. september, er intensjonsavtalen identisk med den politiske plattformen som ble vedtatt i felles formannskapsmøte mellom Åfjord og Bjugn den 13. september. Avtalen tar opp i seg følgende punkter ut over plattformen: Mølnargården er lagt inn, og kommunenes forhold til eiendomsskatt er beskrevet. -7-

8 Viktige moment i intensjonsavtalen Målene for den nye kommunen er å: Etablere en livskraftig og attraktiv bo-, og næringskommune på Trøndelagskysten. Arbeide for utbygging av vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene til innbyggerne. Sikre politisk deltakelse i et aktivt lokaldemokrati, for eksempel gjennom geografisk spredte lokalutvalg som har åpne kanaler til ordfører. Ambisjoner Med store muligheter knyttet til utnyttelse av en lang felles kystlinje, et variert næringsliv og den forestående vindkraftutbyggingen har Bjugn, Åfjord og Roan historiske muligheter for å skape fremtidig vekst og utvikling. Ny aktivitet og samordning av felles ressurser gir muligheter for å løse mange av dagens utfordringer knyttet til å skape nye arbeidsplasser, sikre bosetting og løse problemene knyttet til dårlig veistandard, rasfare og mangelfull bredbåndsdekning. En offensiv og målrettet forvaltning av disse mulighetene vil gi grunnlag for en betydelig vekst i hele den sammenslåtte kommunen. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger. Intensjonsavtalen peker på tre hovedsatsninger; - Maten: med et sterkt landbruk og hele verdikjeden i vekstnæringene i havet, - kunnskapen: Satse på skole og utdanning og legge til rette for etablering av kompetansearbeidsplasser, - kraften: utnytte kraften som kommer fra fjellet til å bygge kompetanse, arbeidsplasser og til å ta del i det grønne skiftet. Gjennom å bygge en bro over Åfjordsstrømmen vil vi knytte sammen kommunene identitetsmessig og faktisk, og vi vil øke arbeidskraftmobiliteten og tilgjengeligheten langs kysten vår. Den nye kommunen ønsker god dialog med forsvaret. Forsvaret har tilstedeværelse i kommunen gjennom installasjoner og forhåndslagring av utstyr, skytefelt på Tarva og de båndlegger store havområder til øvingsaktivitet. Den nye kommunen ønsker å utvikle hensiktsmessig sambruk av havarealer som ivaretar forsvarets øvingsbehov og øvrige næringsaktivitet. Bjugn og Åfjord er innforstått med at sammenslåing av kommuner er en krevende prosess, og en forutsetning for en avtale med henblikk på sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan, er at de tre kommunene kan bruke nødvendig tid for å jobbe seg sammen til én kommune. Partene er enig om at man i denne perioden ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen. Det vil først være aktuelt når den nye kommunen er i funksjon og i ordinær drift, og som ledd i en «Kommunereform del 2», tidligst fra Dersom de kommer nye enkeltkommuner inn i samarbeidet, så vil kommunale tjenester ut over barnehage, skole og sykehjemstjenester betjenes fra -8-

9 administrasjonssenteret på Årnes og kommunekontorene fra Botngård og Roan, alt etter hva som er geografisk mest hensiktsmessig. Den nye kommunen vil drøfte framtidig organisering av interkommunale samarbeidsløsninger med aktuelle nabokommuner. Vurderinger for Bjugn kommune Rådmannen vurderer den intensjonsavtalen som i dag legge fram som god. Avtalen tegner opp mål og ambisjoner for den nye kommunen på en måte som anskueliggjør grunn til framtidstro. De innledende avsnittene vedr økonomi og reform gir grunn til å tro at en sammenslåing vil gi økonomiske gevinster som man kan bruke til å forløse ambisjoner og styrke tjenestene. Denne intensjonsavtalen legger opp til å videreføre eiendomsskatt på verker og bruk. I motsetning til intensjonsavtalen som var tegnet med Ørland, vil dette bidrar til en økonomisk forutsigbarhet og robusthet ved etableringen av en ny kommune. Eksempelvis vil vi sikre at det kan hentes inntekter fra vindmøllene som etableres i kommunen. Bjugn kommune hadde som kjent en omforent intensjonsavtale med Ørland kommune om sammenslåing. Denne prosessen ble stanset da Ørland kommune vedtok å stå alene. I denne prosessen ble det også utarbeidet en utredning av konsekvensene for Bjugn kommune av å stå alene, det såkalte «0-alternativet». Denne utredningen viste økonomiske synergieffekter ved en sammenslåing. Disse effektene vil også gjelde ved en sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn. Eksempelvis ved at dublerte funksjoner i øverste ledelse kan reduseres. Rådmannen mener derfor at det er flere økonomiske grunner til å velge sammenslåing av kommunene. Imidlertid er det den nye kommunens felles identitet, mulighetsbilde, ambisjoner og mål som veier tyngst når rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta denne intensjonsavtalen. Rådmannen mener også anledningen til å danne en ny kommuneorganisasjon vil være en sjelden mulighet til å bygge riktige strukturer for tjenesteproduksjon og ikke minst en mulighet til å bygge en god organisasjonskultur der man henter det beste fra de ulike organisasjonene. Fylkesmannen har signalisert i møte med rådmenn og ordførere i Sør-Trøndelag at de vurderer å anbefale for statsråden at Ørland kommune ikke kan fortsette som egen kommune. Dersom dette skjer og statsråden følger fylkesmannens innstilling vil Bjugn kommune stå ovenfor litt ulike scenario; 1) Bjugn kommune kan søke en frivillig sammenslåing med Åfjord og Roan på premissene i intensjonsavtalen. Fylkesmannen skal ifølge sitt oppdrag anbefale sammenslåing av de kommuner som frivillig finner sammen. Dersom statsråden anbefaler at Ørland kommune innlemmes i den nye kommunen med Bjugn Åfjord og Roan har den nye kommunen beskrevet hvordan man forholder seg til dette i intensjonsavtalen. 2) Dersom Bjugn velger å stå alene kan Stortinget fatte vedtak om tvangssammenslåing mellom Ørland og Bjugn. Ingen sentrale myndigheter vil involvere seg i utforming av den nye kommunen og eksempelvis peke på hvilke funksjoner og tjenester som skal havne hvor. 3) Stortinget benytter seg ikke av tvang uavhengig av eventuelle anbefalinger fra statsråden. -9-

10 Rådmannen regner scenario 3 for lite sannsynlig. Det innebærer at rådmannen finner det lite sannsynlig, på det nåværende tidspunkt, at Bjugn kommune vil bestå som egen kommune. Ved å vedta denne intensjonsavtalen vil man sikre kommunens innbyggere innflytelse i utmeisling av den nye kommunen, man sikrer seg økonomisk forutsigbarhet og man får delta i utviklingen av kommunens felles identitet, mulighetsbilde, ambisjoner og mål. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta intensjonsavtalen med den politiske plattformen for etablering av en ny kommune med utgangspunkt i kommunene Åfjord, Roan og Bjugn. Innbyggerinvolvering Kommunestyrene må ta stilling til på hvilken måte innbyggerne skal høres. Rådmannens anbefaler at innbyggerne høres gjennom en innbyggerundersøkelse. Forut for undersøkelsen bør det avholdes folkemøte og diskusjon på andre arenaer som bl.a. sosiale media. Dersom det besluttes å holde en innbyggerundersøkelse, må en slik undersøkelse avholdes snarest og senest før jul Det er viktig at en innbyggerundersøkelse gir legitimitet, og at antallet spurte er stort nok. Det gir større trygghet og respekt for resultatet blant kommunens innbyggere med en større undersøkelse. For å gi et bedre grunnlag for en god og riktig beslutning må innbyggerne også få lagt fram sin mening om en sammenslåing til politikerne gjennom folkemøter. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar intensjonsavtalen med den politiske plattformen for etableringen av en ny kommune med utgangspunkt i kommunene Åfjord, Roan og Bjugn. 2. Innbyggerne skal høres/involveres før det gjøres endelig vedtak om sammenslåing. -10-

11 Intensjonsavtale (utkast) Side 1 INTENSJONSAVTALE POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I BJUGN ÅFJORD ROAN KOMMUNER Maten Kunnskapen Kraften FORSLAG TIL PLATTFORM FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE -11-

12 Intensjonsavtale (utkast) Side 2 1. Bakgrunn og mandat Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Åfjord intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Åfjord til én ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Åfjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. Åfjord kommunestyre har vedtak av 16. juni åpnet for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan har tatt henvendelsen fra Bjugn til orientering men vil foreløpig ikke åpne for å gjøre endringer i vedtatt prosessløp, jf sak KST-63/16. Med dette som utgangspunkt har kommunene Bjugn og Åfjord utarbeidet en politisk plattform som bygger på tidligere avtale mellom Roan og Åfjord, samt Bjugn kommune sine forespørsler om dialog. Formålet er se på hvordan kommunene i fellesskap kan utnytte hverandres fortrinn og muligheter for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, er det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt er med som partner i den nye kommunen. Bjugn og Åfjord er innforstått med at sammenslåing av kommuner er en krevende prosess, og en forutsetning for en avtale med henblikk på sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan, er at de tre kommunene kan bruke nødvendig tid for å jobbe seg sammen til én kommune. Partene er enig om at man i denne perioden ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen. Det vil først være aktuelt når den nye kommunen er i funksjon og i ordinær drift, og som ledd i en «Kommunereform del 2», tidligst fra Dersom de kommer nye enkeltkommuner inn i samarbeidet, så vil kommunale tjenester ut over barnehage, skole og sykehjemstjenester betjenes fra administrasjonssenteret på Årnes og kommunekontorene fra Botngård og Roan, alt etter hva som er geografisk mest hensiktsmessig. 2. Ambisjoner og muligheter i en større kommunene som utgår fra Bjugn, Åfjord og Roan Med store muligheter knyttet til utnyttelse av en lang felles kystlinje, et variert næringsliv og den forestående vindkraftutbyggingen har Bjugn, Åfjord og Roan historiske muligheter for å skape fremtidig vekst og utvikling. Ny aktivitet og samordning av felles ressurser gir muligheter for å løse mange av dagens utfordringer knyttet til å skape nye arbeidsplasser, sikre bosetting og løse problemene knyttet til dårlig veistandard, rasfare og mangelfull bredbåndsdekning. «Broen symbol på samarbeid og kommunikasjon» En bru er det naturlige symbolet for arbeidet med å forene kommunene Bjugn, Åfjord og Roan, et folk som tidligere var tett knyttet til hverandre da kommunikasjonene gikk langs kysten. Kommunene har fortsatt uløste oppgaver innenfor samferdsel, og som er til hinder for å utløse vekstpotensialet langs kysten, blant annet i forhold til mobilitet i arbeidskraften. For å kunne reetablere relasjonene langt kysten og å skape et felles arbeidsmarked basert på veksten knyttet til havet, vil den nye kommunen arbeide for å etablere veiforbindelse mellom Selnes og Tiltrem via en bruforbindelse over Åfjordsstraumen. Dette vil skape tilgang til, og nødvendig mobilitet av, arbeidskraft som er nødvendig for at næringslivet skal tørre og satse langs kysten. Videre knytter dette næringslivet nord for Åfjordsstraumen tettere til den sivile lufthavna på Ørlandet, som også er viktig i reiselivssammenheng. En bro over Åfjordsstraumen knytter sammen tidligere Jøssund kommune med de ytre delene av Åfjord. Gode kommunikasjoner, stort vekstpotensial innen fiske og havbruk, og et felles boog arbeidsmarked i de ytre delene av Bjugn og Åfjord, kan bidra til å skape ny vekst på lik linje med den tiden da sjøen var hovedferdselsåren. En slik forbindelse kan også forene Fosen i en kystkulturvei fra Kysten Arv, bryggene i Råkvåg, Mølnargården, kystkulturmiljøet i Lysøysund, bygdeutvikling på Stokkøya, og de historiske båtbyggertradisjonene i Åfjord. Steder som representerer håndverkertradisjoner, entreprenørskap, hardt arbeid og evnen til nytenking, - verdier som kjennetegner kystens folk og som må verdsettes i en fremtidig kystkommune. -12-

13 Intensjonsavtale (utkast) Side 3 «Pilarene symbol på 3 kommuner og 3 satsingsområder» Ved å la den symbolske broen være fundert på 3 pilarer, kan man både illustrere at den nye kommunen utgår fra tre tidligere kommuner (Bjugn Åfjord Roan), men også symbolisere ambisjonene fremover knyttet til tre hovedområder: mat kunnskap kraftproduksjon. Maten: Kunnskapen: Kraften: Befolkningen langs Trøndelagskysten har gjennom tidene livnært seg på jordbruk og fiske, gjerne i kombinasjon. Matproduksjon kommer til å bli svært viktig fremover, både for å sikre nok mat og dermed fred i en verden med økende befolkning og for å sikre vekst og sysselsetting i den nye kommunen. Med et moderne jordbruk, fiske og havbruk har den nye kommunen store forutsetninger for å skape ytterligere vekst innen matproduksjon, der hele verdikjeden allerede er representert. I tillegg kommer utnyttelse av nye arter fremover, særlig i våre nære kystfarvann. Fremtidens vekst er i stadig større grad kunnskapsbasert. Den nye kommunen vil satse på skole som et viktig område både for kunnskapsdeling, både for å skape trygge oppvekstmiljø og gode lokalsamfunn. Den nye kommunen vil arbeide for å videreføre dagens opplæringstilbud innenfor videregående opplæring i Botngård og Åfjord, og som i størst mulig grad speiler næringslivet og satsingene på kysten. Den nye kommunen vil også søke samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøene for å danne et «Grønt kompetansesenter», som skal være et foretrukket og anerkjent utgangspunkt for forskning og utdanning innen produksjon og bruk av ny fornybar energi. Et slikt forsknings- og utdanningssenter skal ha tette relasjoner til de videregående skolene i Bjugn og Åfjord, og særlig fokusere på utnyttelse og bruk av energien fra vindkraftproduksjonen i kommunene. Formålet er å finne løsninger som bidrar til å kunne bli et lavutslippssamfunn og nå klimamålene. Åfjord, Bjugn og Roan har en vesentlig del av vindkraftsatsingen i Midt-Norge med Fosenvind Da og Statkraft i førersetet. Prosjektet, som er Europas største landbaserte vindkraftsatsing vil gi stor aktivitet, økt sysselsetting og stor fremtidig kraftproduksjon. Tilgang til energi vil i seg selv gi muligheter for ny utvikling og vekst langs kysten. I tillegg vil ny ren fornybar energi gi potensiale for avledede næringer, blant annet i et klimaperspektiv. For eksempel kan forskning og etter hvert kommersiell produksjon av hydrogen gi muligheter for å lagre energien fra vindkraftproduksjonen slik at dagens fossile brennstoff i biler og båter kan erstattes med fornybar energi fra vindkraftproduksjon. 3. Mål for sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner En offensiv og målrettet forvaltning av disse mulighetene vil gi grunnlag for en betydelig vekst i hele den sammenslåtte kommunen. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger. Den nye kommunen ønsker god dialog med forsvaret. Forsvaret har tilstedeværelse i kommunen gjennom installasjoner og forhåndslagring av utstyr. Forsvaret har også skytefelt på øygruppen Tarva og de båndlegger store havområder til øvingsaktivitet. Den nye kommunen ønsker å utvikle dialog med forsvaret for å sikre en hensiktsmessig sambruk av havarealer som ivaretar forsvarets øvingsbehov og øvrige næringsaktivitet. Mange av kommunens innbyggere er ansatt i forsvaret og vi har mange veteraner som utgjør en ressurs i vår kommune. Kommunen vil følge opp arbeidet med den nylig vedtatte veteranplanen for fosenkommunene. -13-

14 Intensjonsavtale (utkast) Side 4 Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom politikere, innbyggere, tillitsvalgte og administrasjon. Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv bo-, og næringskommune på Trøndelagskysten. Arbeide for utbygging av vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene til innbyggerne. Sikre politisk deltakelse i et aktivt lokaldemokrati, for eksempel gjennom geografisk spredte lokalutvalg som har åpne kanaler til ordfører. Den nye kommunen: Er god å leve i, i alle livets faser. Ivaretar en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Viderefører det beste i alle tre kommuner inn i den nye kommunen. Fyller rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst. Utvikler attraktive nærmiljø, trygge oppvekstvilkår og gode omsorgstjenester. Sikrer et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Er en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Dette innebærer at dagens kommunesentre i Botngård og Roan må fortsatt stimuleres for å legge best mulig til rette for næringsrettet vekst og god tilgang til kommunale tjenester i hele den nye kommunen, kommunesentret i Årnes må utvikles som administrasjonssenter, mens bygdene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner og trygge bo- og oppvekstmiljø. Kommunesenteret i Årnes og de to kommunekontorene i henholdsvis Botngård og Roan skal utgjøre lokale tyngdepunkt for sitt omland i den nye kommunen. 4. Rammer for gjennomføring Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. 5. Administrasjonssenter / kommunesenter Den nye kommunen skal ha en enkel, styringsdyktig og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk gjennomføringskraft og med god politisk forankring. Dette innebærer samordning av sentrale funksjoner. Kommunesenteret / administrasjonssenteret skal ligge i Åfjord, og vil i henhold til kriteriene i kommunereformen utgjøre et regionsenter. Den nye kommunen skal legge til rette for, og sikre, at kommunesenteret har utviklingspotensial i konkurranse og samarbeid med andre sentra i regionen og i et sammenslått Trøndelag. Et sterkt kommunesenter skal hevde og tjene alle deler av den nye kommunen. Kommunesenteret er sete for ordfører, rådmann, samt øverste ledere for oppvekst, helse og velferd, tekniske tjenester, økonomi, personal og organisasjon mv. Videre vil sentrale funksjoner knyttet til overordnet planlegging og drift av den nye kommunen, herunder plankontoret legges til kommunesenteret. Kommunene er innforstått med at samling av sentrale funksjoner både kan utløse behov for økt areal og ombygging av dagens arealer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig drift av kommunesenteret i den nye kommunen. -14-

15 Intensjonsavtale (utkast) Side 5 6. Kommunenavn og kommunevåpen Fosen kommune brukes inntil videre som arbeidstittel på den nye kommunen. Innbyggerne involveres i prosessen med nytt kommunenavn. Alle tre kommuner har kommunevåpen som representerer kysten og kystkulturen i de tre kommunene. I likhet med kommunenavn legges det opp til en bred prosess med innbyggerinvolvering i valg av kommunevåpen. 7. Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel, styringsdyktig og kostnadseffektiv administrativ struktur med sterk gjennomføringskraft og som har god politisk og demokratisk forankring. Dette innebærer samling av sentrale funksjoner i Årnes som kommunesenter, samtidig skal den nye kommunen ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Nærmere definerte administrative funksjoner legges til kommunekontorene i Botngård og Roan, jf punkt Administrativ tilstedeværelse i dagens kommunesentra Den nye kommunen skal ha et desentralisert tjenestetilbud som sikrer at viktige kommunale tjenester ytes der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen fortsatt skal være administrativt til stede i Botngård og Roan for å yte nødvendige tjenester til befolkningen i disse sentra og dets omland, for å legge til rette for vekst i hele den nye kommunen. Roan I Roan skal det etableres et kommunekontor som ivaretar innbyggernes behov for kontakt med kommunale tjenester i førstelinjen. Foruten publikumsmottak skal kommunekontoret være bemannet ut fra lokale behov med nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal kommunekontoret i Roan ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. Bjugn I kommunekontoret i Botngård etableres det et næringslivets hus der både den nye kommunen og næringsapparatet i dagens Bjugn kommune kan samordnes og dermed bli lett tilgjengelig for publikum. Næringslivets hus vil inneholde kontorene til næringsapparatet i Bjugn, som Næringsforeningen, Kopparn Utvikling mv. Den nye kommunen vil arbeide for at hovedkontor for NAV i den nye kommunen legges til Bjugn slik at man kan forløse synergier fra felles kunnskap for arbeids- og næringsliv. Kommunens tilstedeværelse vil være basert på lokale behov for nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal Næringslivets hus i Bjugn ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor. -15-

16 Intensjonsavtale (utkast) Side 6 9. Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehage Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen vil legge vekt på å ha en desentralisert barnehagestruktur, og ser på dette som viktig for å kunne skape attraktive bomiljø og gode oppvekstvilkår i alle deler i den nye kommunen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagetilbud der de måtte ønske. Skole I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig. Botngård skal videreutvikles som skolesenter. Den nye kommunen vil videreføre og samordne fagmiljøene innenfor PPT og skolehelsetjeneste og ser på dette om viktig for å skape gode rammer rundt den enkelte elev sitt læringsmiljø. En felles kommune vil prioritere arbeidet med å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett der folk bor. Dette innebærer at den nye kommunen skal arbeide for en fortsatt desentralisert skolestruktur, men innenfor rammer som er faglig forsvarlig sett i forhold til det å skape et godt læringsmiljø for den enkelte elev. Sett i lys av den sterke elevtallsveksten i Botngård, og at dagens skolebygg står overfor et betydelig behov for oppgradering, vil den nye kommunen utrede mulighetene for å supplere dagens bygningsmasse med nybygg. Helse og velferd Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal fortsatt tilbys i Stokksund, og det skal være sykehjemstilbud i Botngård, Roan og Årnes. I den nye kommunen skal det være legekontor i Botngård og Årnes, samt at legetjenesten skal ha kontordager i Roan. Den nye kommunen skal legge til rette for at utviklingsarbeidet innenfor helse- og velferdstjenestene i Åfjord videreføres og utvikles ytterligere. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tekniske tjenester Tekniske tjenester vil si landbruks- og skogforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, vei og trafikk og kommunal eiendom. I den nye kommunen er overordnede forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samles i et større fagmiljø, dette for å sikre tilgang til gode kvalifisert arbeidskraft og for å kunne skape utviklende fagmiljøer. Publikumsrettede tjenester knyttet til byggesaksbehandling, oppmåling, landbruk mv. videreføres i Botngård, Roan og Årnes. Forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasse, veier, vann og avløpsanlegg foregår lokalt der byggene og anleggene ligger, og med utgangspunkt dagens driftsbaser i den enkelte kommune. -16-

17 Intensjonsavtale (utkast) Side 7 Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samordne fagressursene. Den nye kommunen skal satse på Botngård som et regionalt kultursenter på Fosen.. Kommunekontor I den nye kommunen vil en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Innbyggerne skal møte den nye kommunen både digitalt og ved publikumsmottak, både i næringslivets hus / kommunekontoret i Bjugn, på kommunekontoret i Roan og i kommunesenteret i Åfjord. Den nye kommunen vil ha ett felles sentralbord. Interkommunale samarbeidsordninger Bjugn, Roan og Åfjord kommuner deltar i dag i en rekke interkommunale samarbeidsordninger, både gjennom Fosen regionråd og i andre samarbeidskonstellasjoner. Dette gjelder blant annet innenfor regnskap, lønn, IKT, helse, brann og redning mv. På noen områder er dagens kommuner med i ulike samarbeid, for eksempel innenfor renovasjon. Den nye kommunen vil gjennomgå de ulike interkommunale samarbeidsordningene med henblikk på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud og ressursutnyttelse tilpasset den nye kommunestrukturen på Fosen. Den nye kommunen vil gå i dialog med andre kommuner om et godt tjenestesamarbeid på tvers av felles kommunegrenser. Som det fremgår av punkt 1 er Bjugn, Roan og Åfjord kommuner enig om at man ikke vil gå inn i andre prosesser knyttet til kommunesammenslåinger, eller ta øvrige kommuner inn i denne kommunen, før den nye kommunen er i funksjon og kommet i ordinær drift, det vil si tidligst fra Videregående opplæring Tilbudet innenfor videregående opplæring ivaretas av nye Trøndelag fylkeskommune. Sammenslåing av Bjugn, Roan og Åfjord kommuner gjør at to videregående skoler havner innenfor samme kommunegrense. En viktig premiss for en slik kommunesammenslåing er at dette ikke påvirker skolestrukturen innenfor videregående opplæring i den nye kommunen. Bjugn, Roan og Åfjord kommune legger til grunn at ungdommene i den nye kommunen fortsatt skal ha tilbud om videregående opplæring innenfor en reiseavstand som gjør at man kan bo hjemme. Det innebærer at det fortsatt skal tilbys videregående opplæring ved Åfjord videregående skole. Den nye kommunen skal arbeide for å sikre Fosen videregående skole som største lærested for videregående opplæring på Fosen. Samtidig skal den nye kommunen arbeide for at dagens desentraliserte modell for videregående opplæring i Trøndelag videreføres. Dette kan medføre at linjetilbudet for videregående opplæring på Fosen må samordnes og struktureres i større grad enn hva som er tilfellet i dag, speile næringslivet i omlandet og knyttes tett opp i mot et fremtidig FoU-miljø i et nytt «Grønt kompetansesenter», jf punkt 2. Den nye kommunen vil arbeidet for at den nye kommunen og de videregående skolene på Fosen, knyttes godt sammen gjennom et hensiktsmessig kollektivtilbud. -17-

18 Intensjonsavtale (utkast) Side Samferdsel Hensiktsmessige og trygge veier er viktig for å utnytte det fremtidige næringspotensialet som ligger langs kysten og i havet. Bjugn, Roan og Åfjord kommuner står overfor store vekstmuligheter fremover. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten, vil kommunene med utgangspunkt i lange tradisjoner innenfor fiskeri og havbruk være viktige bidragsytere for å sikre fremtidens matproduksjon. Store deler av verdikjeden innenfor oppdrett er allerede representert fra forproduksjon, stamfiskanlegg, settefiskanlegg, oppdrett, slakterivirksomhet og avfallshåndtering. Den nye kommunen vil arbeide for, og prioritere følgende tiltak innenfor infrastruktur og samferdsel: Rassikring i Roan Videreføre arbeidet med rassikring og fremkommelighet på FV 14 mellom Sumstad og Roan sentrum, herunder støtte bygging av tunnellene «Hellfjord Beskelandsfjorden» og «Beskelandsfjorden Roan». Bru over Åfjordsstraumen Arbeide for knytte kommunikasjonene langs kysten bedre sammen, med bru over Åfjordsstraumen som et viktig satsingsområde. Bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden Den nye kommunen vil støtte en ny Fosenpakke 2, som inkluderer blant annet bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden. 12. Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal legge til rette for at ønsker, mål og drømmer kan realiseres for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, og legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i den nye kommunen. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. -18-

19 Intensjonsavtale (utkast) Side Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune. 14. Kommunestyret Den nye kommunen legger vekt på å ha god demokratisk forankring med et aktivt kommunestyre og gode arbeidsforhold for de folkevalgte. Kommunestyrets medlemmer skal være ombud for innbyggerne og skal ta opp saker som den enkelte innbygger er opptatt av, og tale deres sak overfor kommunen og i de kommunale beslutningsprosessene. De folkevalgte skal være synlige og tilgjengelige i hele den nye kommunen. Samtidig skal kommunestyret ta strategiske valg for kommunen som helhet med fokus på overordne linjer i et lengre perspektiv. Ombudsrollen taler for et kommunestyre med mange medlemmer der ansvar og oppgaver fordeles på representantene. Muligheten for å kunne ta langsiktige og strategiske beslutninger krever dypere involvering i flere fagfelt, dette taler for færre representanter med større grad av frikjøp av tid for den enkelte representant. En ny kommune som utgår fra Bjugn, Roan og Åfjord kommuner vil ha om lag innbyggere, og kommuneloven setter krav om minimum 19 representanter i kommunestyret. For å sikre best mulig representasjon fra alle deler av kommunen, skal kommunestyret i den nye kommunen bestå av 27 representanter i kommunestyret. 15. Investeringer og bruk av disponibel formue i de to kommunene Disponibel formue, blant annet i form av eierandeler i TrønderEnergi AS der Bjugn, Roan og Åfjord eier henholdsvis 5,15 %, 0,94 % og 3,84 % av selskapet, skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen. De tre kommunene er enig om å unngå større investeringer i inneværende valgperiode som binder opp et fremtidig felles kommunestyre. Det vil si å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan for valgperioden. Alle tre kommune forplikter seg til å være ute av Register Om Betinget godkjenning og Kontroll (ROBEK) før tidspunkt for formell sammenslåing, det vil si innen Kommunene er også enig om kun å ha eiendomsskatt på verker og bruk i den nye kommunen, det vil si at øvrig eiendomsskatt på hus, hytter, næringseiendommer mv avskaffes før tidspunkt for sammenslåing. I perioden frem til endelig sammenslåing skal de to kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med. -19-

20 Intensjonsavtale (utkast) Side Informasjon og medvirkning Innbyggere og ansatte i de to kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i partssammensatt utvalg. Kommunestyrene i Bjugn, Roan og Åfjord tar selv stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de tre kommunene skal slås sammen eller ikke. 17. Samhandling Samhandling med andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner. 18. Vedtak om sammenslåing Kommunestyrene behandler en sak om sammenslåing av Bjugn og Åfjord kommuner i løpet av..201 Bjugn og Åfjord 15. september 2016 Ogne Undertun Ordfører i Bjugn Vibeke Stjern Ordfører i Åfjord -20-

21 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 033 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 16/86 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund Valg av styrer i kommunale foretak Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret i Bjugn valgte formannskapet i Bjugn til styrer for kommunale foretak. Det syntes opplagt ved dette valget, at ordfører og varaordfører ble valgt til henholdsvis styrets leder og styrets nestleder. Slik er det ikke hos Brønnøysundregistrene, da de krever vedtak på navngitt person som leder og nestleder. Denne saken stadfester valget og den praksisen som er brukt siden valget i 2015, og det presiseres hvem som er leder og nestleder. For helhetens skyld er styrets sammensetning og alle varamedlemmer listet opp for alle KF i forslag til innstilling. Rådmannens innstilling: Det foretas følgende reoppnevning av medlemmer, leder og nestleder i styrene for kommunale foretak for valgperioden slik: 1. Campus Fosen KF organisasjonsnummer Styrets medlemmer: Ogne Undertun styrets leder Hans Eide styrets nestleder Sissel Eide Fremstad styremedlem Anne Torill Rødsjø styremedlem Mette Mari Leseth-Holm styremedlem Walter Braa styremedlem Einar Aaland styremedlem Varamedlemmer: Fra AP/SP/SV/BB/FRP: 1. Kristine Graneng 2. Ole Fredrik Hyllmark 3. Lene Kotte 4. Per Odd Solberg 5. Laila Iren Veie 6. Fredrik Sandness 7. Kristin Skilleås 8. Hugo Solheim Fra H: 1. Anne M. Bjørnerud 2. Tore Melhuus 3. Jan Vollan -21-

22 2. Lagunen Bjugn KF - organisasjonsnummer Styrets medlemmer: Ogne Undertun styrets leder Hans Eide styrets nestleder Sissel Eide Fremstad styremedlem Anne Torill Rødsjø styremedlem Mette Mari Leseth-Holm styremedlem Walter Braa styremedlem Einar Aaland styremedlem Kjell Braa styremedlem (valgt av Strandkanten Eiendom AS) Astrid Hårstad styremedlem (valgt av Strandkanten Eiendom AS) Varamedlemmer for kommunale representanter: Fra AP/SP/SV/BB/FRP Fra H: 1. Kristine Graneng 1. Anne M. Bjørnerud 2. Ole Fredrik Hyllmark 2. Tore Melhuus 3. Lene Kotte 3. Jan Vollan 4. Per Odd Solberg 5. Laila Iren Veie 6. Fredrik Sandness 7. Kristin Skilleås 8. Hugo Solheim 3. Valsneset Utvikling KF organisasjonsnummer Styrets medlemmer: Ogne Undertun styrets leder Hans Eide styrets nestleder Sissel Eide Fremstad styremedlem Anne Torill Rødsjø styremedlem Mette Mari Leseth-Holm styremedlem Walter Braa styremedlem Einar Aaland styremedlem Varamedlemmer: Fra AP/SP/SV/BB/FRP 1. Kristine Graneng 2. Ole Fredrik Hyllmark 3. Lene Kotte 4. Per Odd Solberg 5. Laila Iren Veie 6. Fredrik Sandness 7. Kristin Skilleås 8. Hugo Solheim Fra H: 1. Anne M. Bjørnerud 2. Tore Melhuus 3. Jan Vollan -22-

23 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Q80 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 16/85 Planutvalg /87 Kommunestyret Saksbehandler: Petra Roodbol-Mekkes Klage på vedtak, reguleringsplan for Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen Vedlegg: 1 Særutskrift Reguleringsplan Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen - sluttbehandling 2 Re: Klage på vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker Klakksdalen, planid FNF - Uttalelse Bjugn reguleringsplan Fv710 Klakkselva FNF - Klage Bjugn reguleringsplan Fv710 Klakkselva Statens Vegvesen - Svarbrev til FNF 6 Merknad til reguleringsplan FV 710 Bjugn Fabrikker- Klakksdalen 7 Oppretting av feil i forrige mail - Reguleringsplan FV 710 Bjugn Fabrikker- Klakksdalen I tillegg vises til vedlegg som fulgte sak 16/72 i kommunestyret. Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret vedtok i møte , sak 16/72, detaljregulering av Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Etter kunngjøring av planvedtaket er det kommet inn to klager på vedtaket. 1. Torbjørn Lyng, eier av gnr 29, bnr 4 Klagen er fremsatt av Torbjørn Lyng, som er grunneier i og direkte ved siden av planområdet. Klagen er mottatt innenfor klagefristen fra en person som er part i saken. Klagen skal tas til realitetsbehandling. Forholdet som påklages er en eiendomsgrense vist på plankartet. Klager anfører at eiendomsgrense er feil inntegnet og krever at dette blir rettet. Klager har ingen andre innvendinger mot utbyggingen. Klager kom ikke med en høringsuttalelse. 2. Forum for Natur og Friluftsliv Sør Trøndelag Klagen er framsatt av Forum for Natur og friluftsliv, som er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå. Blant de tilsluttede organisasjoner i Sør- Trøndelag er 4H, Naturvernforbundet og Norsk Jeger- og fiskerforbund. Rådmannen vurderer at organisasjonen har lokal tilknytting og at interessene disse organisasjonene ivaretar blir berørt i planen. Klager vurderes å ha rettslig klageinteresse og er dermed klageberettiget. Klagen er mottatt innenfor klagefristen. Klagen skal tas til realitetsbehandling. -23-

24 Etter at den opprinnelige klagen kom inn den tok klager initiativ til en dialog med Statens Vegvesen ang. klagen. Dette førte til at klagen ble delvis trukket. En ny klage kom inn Dialogen ble videreført, men klager valgte i epost, datert å opprettholde klagen fra Klagen og dialogen er vedlagt. Forholdet som påklages er tiltakene som berører Klakkselva: - Det må oppgis en metode og garanti for at vannføringen i elven opprettholdes også på lang sikt. - Planbeskrivelsen må inneholde metoder for hvordan man så langt det anses rimelig vil sikre de økologiske funksjonene tilknyttet frakt av løsmasser og næringsstoffer langs elven og videre ut i bløtbunnsområdet i fjorden. Klager kom med en høringsuttalelse til planen i høringsperioden. I høringsuttalelsen ble ikke disse punktene direkte berørt av klager. Ovenstående punktene kan likevel oppfattes som en presisering av noen av merknadene klager hadde i høringsuttalelsen sin. Lovens bestemmelser I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak. Klage på reguleringsvedtak skal etter kommunenes delegeringsvedtak forelegges den myndighet som har truffet vedtaket, i dette tilfellet kommunestyret. Dersom kommunestyret ikke finner grunn til å ta klagen til følge, sender saken til fylkesmannen for videre behandling. Vurdering: 1. Torbjørn Lyng, eier av gnr.29, bnr.4 Eiendomsgrenser på plankartet er en del av kartgrunnlaget, og er vist som illustrativ linje. Eiendomsgrensene som vist på plankartet er ikke juridisk bindende. Kommunestyrets planvedtak hverken endrer eller stadfester eiendomsgrenser. En eventuell endring av eiendomsgrensen på plankartet som påkrevd av klager skulle ikke endre de juridiske forhold ang. eiendomsgrensene. Avklaring av eiendomsgrenser kan ikke gjøres gjennom en reguleringsplanprosess, men må skje gjennom prosesser bestemt for avgjørelse av denne type saker. Rådmannen anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. 2. Forum for Natur og Friluftsliv Sør Trøndelag Klager krever at: - det må oppgis en metode og garanti for at vannføringen i elven opprettholdes også på lang sikt. - planbeskrivelsen må inneholde metoder for hvordan man så langt det anses rimelig vil sikre de økologiske funksjonene tilknyttet frakt av løsmasser og næringsstoffer langs elven og videre ut i bløtbunnsområdet i fjorden. Ovenstående punkter ang. vannføring og løsmassetransport ble diskutert mellom Statens vegvesen og klager i dialogen i sommer. Det vises til vedlegg 2 for hele dialogen, hvor Statens vegvesen skriver bl.a.: Ang. vannføring: : «Utføringen av bekkeomleggingen skal beskrives detaljert i byggeplanen. Områdets grunnforhold er slik at dersom vannet kommer på avveie kan det oppstå fare for undergraving av veg oppbyggingen. Det er derfor i vegvesenets egeninteresse å ha kontroll -24-

25 på hvor vannet tar vegen. Det gis som sagt ingen garantier, men det blir lagt vekt på at vannføringen blir opprettholdt i bekken.» : «Dersom det skulle oppstå en tydelig endring i vannføringen vil det normalt bli gjort undersøkelser, planlagt og utført tiltak raskt. [ ] Utføringen vil skje med bakgrunn i erfaringer fra omlegging av bekker med tilsvarende vannføring.» Ang. Løsmassetransport: : «Målet er å opprettholde løsmassetransporten mest mulig lik dagens forhold. På den annen side så kan vi ikke gi noen garantier for mengde transporterte masser i permanentsituasjonen [ ]» Samlet vurdering for begge punktene: Når det gjelder vannføring slutter rådmannen seg til Statens vegvesen sin vurdering av at det er umulig å gi en garanti på framtidig vannføring. Eventuelle avvik i framtiden skal vurderes og eventuelle tiltak iverksettes av de som har forvaltningsansvar gjennom gjeldende lovverket. Når det gjelder løsmassetransport medfører tiltakene en risiko for at løsmassetransporten og dermed næringsstofftransporten vil endre seg. Det kan da eventuelt berører bløttbunnsområder i Bjugnfjorden. Målet er at situasjonen skal være mest mulig lik dagens situasjon. Det er likevel mange faktorer som spiller inn på situasjonen, og rådmannen følger statens vegvesen i at det er umulig å gi en garanti på at løsmassetransporten ikke skal endre seg enten i kvantitet eller kvalitet. For begge punktene av klagen, vannføring og løsmassetransport vurderes følgende: Når det gjelder oppbygging av den nye bekken er det slik at reguleringsplanen skal sette kravene, mens detaljene for oppbyggingen utarbeides i byggeplanen. Det er ulike hensyn som må ivaretas i den detaljerte planleggingen, løsmassetransport og vannføring er noen av disse, i tillegg kan det nevnes rassikring, fiskevandring, gyteområder for fisk, osv. Det er rådmannens vurdering at kravene som er stilt, og som er utgangpunkt for byggeplanen, sikrer at oppbygging av det nye elveløpet blir slik at både løsmassetransport og vannføringen blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Avsluttningsvis vil rådmannen bemerke at Statens vegvesen har planlagt omfattende tiltak for å få til en best mulig situasjon for Klakkselva, innenfor det som kan anses som rimelig. Det er å forvente at summen av tiltakene i forbindelse med bygging av ny vegtrase vil være positivt for Klakkselva sammenlignet med dagens situasjon. Dette kommer i tillegg til den store samfunnsnytten av dette vegprosjektet. Prosjektet skal vesentlig forbedre trafikksikkerheten i området, bl.a. ved å rette ut svinger, forbedre stigningsforhold og ikke minst ved å bygge gang- og sykkelveg langs en av de mest trafikkerte strekningen i Bjugn kommune. Folkehelsevurdering: - Oppsummering: Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor opprettholdes den samlede vurderingen i saksfremlegget ved sluttbehandling og rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Rådmannens innstilling: -25-

26 1. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Torbjørn Lyng til følge. 2. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør Trøndelag til følge. 3. I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 sendes klagene til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med følgende uttalelse: Kommunestyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget, og mener at klagene ikke bør tas til følge. Saksprotokoll i Planutvalg Behandling: Det ble foretatt befaring i området. Saken ferdigbehandles i kommunestyret. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 4. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Torbjørn Lyng til følge. 5. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør Trøndelag til følge. 6. I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 sendes klagene til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med følgende uttalelse: Kommunestyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget, og mener at klagene ikke bør tas til følge. -26-

27 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Q80 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 16/78 Planutvalg /72 Kommunestyret Saksbehandler: Petra Roodbol-Mekkes Reguleringsplan Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen - sluttbehandling Vedlegg: 1 Planhefte 2 Brev oversendelse 3 ROS analyse 4 Merknader ved offentlig ettersyn og høring 5 Høringsuttalelse Bjugn kommune 6 Brev til FM ang. vilkår for egengodkjenning 7 epost FM ang. vilkår for egengodkjenning 8 Skisse plankart Sakens bakgrunn og innhold: Statens vegvesen la ut forslag til regulering for FV. 710 Bjugn fabrikker Klakksdalen til offentlig ettersyn og sendte den ut til høring. Statens Vegvesen har ansvar for høringsrunden, bearbeiding av høringssvarene og eventuelle endringer i planforslaget høringsrunden medfører. Etter høringsrunden blir planforslaget oversendt Bjugn kommune for sluttbehandling. Det er kommunestyret i Bjugn som skal vedta reguleringsplanen. Planen er en av tre reguleringsplaner for Fv. 710 strekning Brekstad Krinsvatn som ble lagt ut til høring samtidig. Planene ble presentert til Planutvalget den 27. april Reguleringen er en del av Fosenvegen prosjektet. Prioriteringen av de strekningene som skal bli utbedret ble gjort i en separat prosess, og var ikke en del av høringsrunden. Planen består av planbeskrivelse, bestemmelser og plankart. Disse ligger i vedlegget «planhefte». ROS analysen er også lagt ved. Pga. omfanget er de geotekniske, hydrologiske rapportene ikke lagt ved dette saksframlegget. Det samme gjelder kartlegging av naturmiljøet Klakkselva. Hvis ønskelig kan disse fås ved henvendelse til postmottaket eller saksbehandleren. Statens vegvesen opplyser følgende om formålet og innholdet av planen: «Måla med prosjektet er å auke trafikksikkerheita og framkommelegheita på strekninga. Det meste av strekninga frå ny veg. Det planlegges gang- og sykkelveg langs heile området frå Stuanes til Klakksdalen. Gang og sykkelvegen møtes her av kommunens plan for gsv. Og vegen skal bygges heilt fram til Botngård sentrum. Planområdet starter ved Bjugn fabrikker, der to skarpe kurver blir retta ut. Strekninga er ca. 520 meter. Deretter starter gang- og sykkelvegen ved Stuanes og planlegges med ei strekning på 1900 meter. Ca. 800 meter øst for Stuanes starter tiltaka på hovudvegen. Vegen får ei heilt ny linjeføring på delar av strekninga gjennom Klakksdalen. Krappe svingar rettes ut og stigninga blir mykje mindre enn på dagens -27-

28 veg. Strekninga blir nedkorta med ca. 130 meter. Planen viser maksimum stigning på 5 % der 8 % er minimumskravet i standarden. Det er ikkje ei optimal løysing når gsv blir lagt med høgde under hovudvegen, men det er valgt denne løysinga for å spare inngrepet i dyrkajord. Der gsv får nærføring til eksisterande bebyggelse reduseres avstanden mellom køyrevegen og gsv mest mogleg.» Vurdering: Bjugn kommune var høringspart i planprosessen og sendte en høringsuttalelse (viser til vedlegg 5) som omfattet: - For eksisterende bebyggelse skal bestemmelsene i kommuneplan fortsatt gjelde - For hele området B18 (nytt boligområde Stuanes), inkl. det området som blir regulert i denne omgangen skal en reguleringsplan blir utarbeidet før utbygging av boligområdet kan starte. - Terreng- og vegetasjonsetablering som omtalt i planbeskrivelsen må sikres i bestemmelsene - Klakkselva: etablering foreslått våtmarksområde må sikres i bestemmelsene - Tiltak for lokalklima og opplevelser for myke trafikkanter som beskrevet i planbeskrivelsen må sikres i bestemmelsene Merknadene ble tatt hensyn til og bestemmelsene endret. Terreng- og vegetasjonsetablering er ikke tatt opp i bestemmelsene, men skal avklares senere gjennom byggeplanen og grunnervervsavtalen. Fylkesmannen fremmet vilkår for egengodkjenning: «Det må tas inn bestemmelser i planen som sikrer ivaretakelse av vassdrag, jfr. vannressursloven og naturmangfoldsloven 4». Fylkesmannen inviterer til dialog for å diskutere utforming av bestemmelsene. Statens vegvesen har foreslått å ta inn ny bestemmelse om at nytt elveløp skal gi mulighet for vandring av fisk og en bestemmelse om at prinsippene for oppbygging av elveløpet skal skje som beskrevet i planbeskrivelsen (viser til vedlegg 6). Det formelle svaret på dette brevet har ikke kommet på tidspunktet dette saksframlegget ble ferdigstilt. Fylkesmannen har likevel i en epost gitt et signal om at grunnlaget for den varslede innsigelse kunne falle bort dersom formuleringen av 6 endres slik som foreslått (viser til vedlegg 7). Disse bestemmelsene er tatt inn i planen og dermed mener rådmannen at kommunen kan egengodkjenne planen selv om det formelle brevet ikke er på plass ennå. Rådmannen slutter seg til vurderingene og kommentarene fra Statens vegvesen som de kommer frem i dokumentet «Merknader ved høring og offentlig ettersyn». Bestemmelsene er endret i henhold til det som er beskrevet i dette dokumentet. Ny plankart foreligger ikke på tidspunkt saksframlegget ble ferdigstilt. Rådmannen foreslår derfor å egengodkjenne planen med følgende endringer i plankartet, som skissert i vedlegg 8: - B- områdene deles i to, B1 og B2. Grensen skal følge avgrensingen av boligområdene i kommuneplanens arealdel. - L-områder ved Klakksdalen får betegnelsen L1 og L2 Folkehelsevurdering: Utbedring av veien er positive for trafikksikkerheten. Gang- og sykkelvegen fra Botngård til Stuanes gir økte muligheter for å sykle og gå i stedet for å kjøre bil. Oppsummering: Forslag til reguleringsplan for FV.710 Bjugn fabrikker Klakksdalen er positive for trafikksikkerheten og særdeles viktig for framtidig utbygging av Stuanes boligområde. Rådmannen mener at merknadene som kom inn i høringsperioden ble kommentert på en tilfredsstillende måte. Endringer som resultat av høringen ble tatt inn i bestemmelsene. -28-

29 Plankartene er ikke endret. Rådmannen foreslår derfor å egengodkjenne planen med følgende endringer i plankartet, som skissert i vedlegg 8: - B- områdene deles i to, B1 og B2. Grensen skal følge avgrensingen av boligområdene i kommuneplanens arealdel. - L-områder ved Klakksdalen får betegnelsen L1 og L2 Rådmannens innstilling: Bjugn kommunestyre egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven og 12-12, reguleringsplan for Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid med følgende endringer i plankartet, som skissert i vedlegg 8: - B- områdene deles i to, B1 og B2. Grensen skal følge avgrensingen av boligområdene i kommuneplanens arealdel. - L-områder ved Klakksdalen får betegnelsen L1 og L2 Saksprotokoll i Planutvalg Behandling: Rådmannen fremmet følgende tilleggspunkt: Garasje på gnr. 28, bnr. 21, markeres som bygning som skal rives. Rådmannens forslag med tilleggspunkt enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Bjugn kommunestyre egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven og 12-12, reguleringsplan for Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid med følgende endringer i plankartet, som skissert i vedlegg 8: - B- områdene deles i to, B1 og B2. Grensen skal følge avgrensingen av boligområdene i kommuneplanens arealdel. - L-områder ved Klakksdalen får betegnelsen L1 og L2 - Garasje på gnr. 28, bnr. 21, markeres som bygning som skal rives. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Planutvalgets forslag enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Bjugn kommunestyre egengodkjenner, med hjemmel i plan- og bygningsloven og 12-12, reguleringsplan for Fv. 710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid med følgende endringer i plankartet, som skissert i vedlegg 8: - B- områdene deles i to, B1 og B2. Grensen skal følge avgrensingen av boligområdene i kommuneplanens arealdel. - L-områder ved Klakksdalen får betegnelsen L1 og L2 - Garasje på gnr. 28, bnr. 21, markeres som bygning som skal rives. -29-

30 -30- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 1 av Fra: FNF S r-tr ndelag[sor-trondelag@fnf-nett.no] Dato: :47:59 Til: Hammer Tone Kopi: Roodbol- Mekkes Petra; Vingen Kjell; Ingrid Hjort; Hjorth Ingrid; fmstita@fylkesmannen.no; Domaas, Terje; nve@nve.no; Bjugn Postmottak; FMST; STFK; Arild Gjertsen; Bj rn Steinar Tanem; Jakt og fiske; Steinar Nygaard; Trond Setsaas Tittel: Re: Klage p vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Til Statens Vegvesen og Bjugn kommune. Kopi til NVE, Fylkesmannen i S r-tr ndelag, S r-tr ndelag fylkeskommune, samt Ingrid Hjort (prosjektleder i Nordre Fosen vannomr de samt r dgiver ved S r-tr ndelag fylkeskommune som er vannregionmyndighet for vannregionen). Kopi g r ogs til styret i FNF S r-tr ndelag. Vi viser til v rt h ringssvar og v r klage i saken om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Vi takker for oppf lging fra Statens Vegvesen v/ Tone Hammer. Dialogen resulterte i noen endringer i v r klage, men det er fortsatt noe som er uklart. Vi fikk frist til i dag med avgj re om vi etter dialogen nsket opprettholde klagen datert 12. juli Tiltakshaver Statens Vegvesen er i utgangspunktet ansvarlig for ferdigstille veiprosjektet i tr d med gjeldende forskrifter, inkludert vannforskriften og vanndirektivet. Det er imidlertid ikke kommet klart fram hvem som i praksis vil f lge opp i tiden etter ferdigstillelse av veiprosjektet. Overordnet skal vannregionmyndigheten og den sektorovergripende regionale vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sikre at vannressursene og vassdragene blir ivaretatt og/eller f r forbedret den kologiske og kjemiske tilstanden dersom det er p krevet. Dette fritar imidlertid ikke tiltakshaver, Statens Vegvesen, fra sikre en tilstrekkelig god og langsiktig oppf lging av eget prosjekt. NVE har ogs et ansvar for lovverk og tilh rende virkemidler, og en n kkelrolle n r det gjelder vannforskriften og oppf lging av forvaltningsplaner. Resultatet av v r klage m bli en avklaring av samordningen mellom mellom tiltakshaver Statens Vegvesen, Bjugn kommune og evt. NVE. Ansvarsforholdet m klargj res n r det gjelder sikre etterkontroll og ivaretakelse av de kjemiske og kologiske funksjonene i elven, og det m redegj res for hvordan kravene etter vannforskriften skal ivaretas ogs i rene etter ferdigstillelse av veiprosjektet. Statens Vegvesen har hovedansvaret for redegj re for dette. Vi velger derfor opprettholde v r klage av 12. juli 2016, slik at dette blir tydelig redegjort for. Vedlegg: Kopi av v r uttalelse datert 15. juni Kopi av v r klage datert 12. juli Kopi av f rste svarbrev fra Statens Vegvesen datert 12. juli Resten av dialogen mellom FNF og Statens Vegvesen er finne nedenfor i denne e-posten, der man fors kte klargj re en del sp rsm l relatert til v r uttalelse og klage. (V r opprinnelig klage fra 11. juli 2016 kan evt. ettersendes, men den ble korrigert etter svaret fra Statens Vegvesen dagen etter, og er derfor ikke lenger relevant for saken.)

31 -31- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 2 av Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf august 2016 kl skrev Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no>: Hei! Viser til tidligere uttalelser til denne saken. Vannf ring - her har vi ikke f tt p legg om etterkontroll verken av fylkesmannen eller NVE, som ogs har et forvaltningsansvar i vassdrag. I de tilfellen det stilles krav om etterkontroll ved bekkeomlegging er det oftest med hensyn p forurensing. Dersom det skulle oppst en tydelig endring i vannf ringen vil det normalt bli gjort unders kelser, planlagt og utf rt tiltak raskt. Viser ellers til det som er sagt tidligere om bruk av dagens bunndekke, egeninteresse av ikke ha vann p avveie og m let om minst mulig endring i kvalitetene i og langs bekken. Utf ringen vil skje med bakgrunn i erfaringer fra omlegging av bekker med tilsvarende vannf ring. L smassetransport - her er det nok en misforst else av de begrepene som jeg har brukt i tidligere skriv. Det som er ment gi uttrykk for er at det etter den f rste anleggsfasen, der det vi bli en kt transport av l smasser i forhold til dagens, er et m l komme ned til dagens niv ganske raskt. N r det i eposten er brukt uttrykkene transporten blir s liten som mulig og minst mulig avrenning av l smasser er det ment relatert til den f rste kte transporten. M let er opprettholde l smassetransporten mest mulig lik dagens forhold. P den annen side s kan vi ikke gi noen garantier for mengde transporterte masser i permanentsituasjonen og det er ikke aktuelt sette i gang en st rre utredning av l smassetransporten i bekken. Det vi registrerer er at det er motstridende interesser i kravene som blir stilt med etablering av en dam oppstr ms ny kulvert, da en slik dam ogs vil virke som en fangdam. Blant annet har kommunen p lagt etablering av dammen, mens det vi har erfart er at l smassetransporten reduseres med slike dammer. Vegvesenet har da valgt forholde seg til vedtaket som er gjort i kommunen og planlegger etablering av dammen. Viser ogs her til det som er sagt tidligere om m let om minst mulig endring i kvalitetene i og langs bekken. H per dette kan gi svar p de uavklarte sp rsm lene.

32 -32- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 3 av Med hilsen Tone Hammer Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE Bes ksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM Telefon: Mobil: e-post/lync: tone.hammer@vegvesen.no e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tenk milj - spar papir. Trenger du skrive ut denne e-posten? Fra: FNF S r-tr ndelag [mailto:sor-trondelag@fnf-nett.no] Sendt: 26. august :50 Til: Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no> Kopi: Roodbol- Mekkes Petra <petra.roodbol@bjugn.kommune.no>; Vingen Kjell <Kjell.Vingen@bjugn.kommune.no>; FMST <postmottak@fmst.no>; Domaas, Terje <fmsttdo@fylkesmannen.no> Emne: Re: Klage p vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Hei, takk igjen for god oppf lging fra Tone Hammer i Statens Vegvesen. Jeg har inntrykk av at saken er i gode hender, selv om det fremdeles er noen uklarheter: Vannf ring: Forst r jeg det rett n r jeg tolker det til at Statens Vegvesen vil st for etterkontrollen for sikre at vannf ringen opprettholdes? Is fall, i hvor mange r vil det blir fulgt opp, og hvem overtar eventuelt deretter? Det langsiktige perspektivet er viktig her, og jeg nsker det tydeligere redegjort for. Dersom dette blir tilfredsstillende redegjort for, faller grunnlaget for klagen p dette punktet bort. Viser til v r klage: Vi er imidlertid bekymret for at vannf ringen i elven med tiden vil bli redusert p grunn av lekkasjer ned i utfyllingen. Selv om elvel pet holder p vannet ved ferdigstillelsen,

33 -33- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 4 av forutsetter vi derfor at man gj r unders kelser ogs i ettertid, og gjennomf rer eventuelle tiltak for sikre at elven beholder samme vannf ring som i dag. Hvor lenge vil det kunstige elvel pet fungere etter hensikten? Hvem vedlikeholder? L smassetransport: For unng eutrofiering av ferskvann og stress p bl.a. gjellepustende organismer er det gjerne nskelig minimere l smassetransporten, og iallfall ikke ke den fra normaltilstanden. I dette tilfellet, derimot, er det ikke snakk om eller nskelig minimere eler forhindre l smassetransport, men opprettholde den p et n r naturlig niv. Dette fordi l smassene ender opp i et bl tbunnsomr de i sj en, Botng rdsfj ra, som vi mener er avhengig av jevnt tilsig av l smasser, ellers frykter vi at bl tbunnsomr det skal erodere bort av sj en, og naturtypen/habitatet blir endret, redusert eller forsvinner. Samtidig er det viktig at l smassene som transporteres i hovedsak best r av omr dets naturlige l smasser, og ikke har f r annen karakter som f lge av forurensede fyllmasser fra andre steder. At fyllmassene som benyttes er rene er derfor bra, men det er alts viktig opprettholde den naturlige l smassetransporten, og hverken ke eller redusere den. Jeg tror det kan ha g tt litt for fort i svingene ogs for fylkesmannen p dette punktet, der nyansene er viktige. Hva Hammer skriver om m l om at "transporten blir s liten som mulig" og "minst mulig avrenning av l smasser" er motstridende med konklusjonen, som vi st tter: "at konsekvensene skal bli s sm som mulig og at bekken etter en etableringsperiode vil framst s lik dagens situasjon som mulig." En fangdam kan v re et positivt tiltak, som nytt habitat p oversiden av elven, men det m ikke g p bekostning av bl tbunnsomr det i sj en nedenfor. Den naturlige l smassetransporten b r ikke reduseres eller stanses i fangdammen. Dersom innholdet klargj res slik at det stemmer overens med konklusjonen, faller grunnlaget for klagen p dette punktet bort. Grunnlaget faller ogs bort dersom en uavhengig ekspertvurdering tilsier at redusert/minimert l smassetransport vil f liten innvirkning p bl tbunnsomr det, men det er ikke redegjort for hittil. Viser til v r klage: Gruntvannsomr der, bl tbunnsomr der og deltaer er hele tiden i en naturlig balanse mellom tilf rsel og utvasking/erosjon av l smasser og n ringsstoffer. Dersom

34 -34- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 5 av tilf rselen av l smasser/sedimenter reduseres eller forhindres helt, vil sedimentene gradvis vaskes bort av sj en. Med klimaendringene kan man ogs forvente mer ekstremv r og b lger, som forverrer dette ytterligere. N r gruntvannsomr dene i tillegg er av viktig verdi som kosystem, er det grunn til ta dette p spesielt alvor. Dersom utfyllingen under veien blir tilstrekkelig begrenset, kan det likevel hende at l smassetilf rselen til bl tbunnsomr det vil v re godt nok ogs i fremtiden. Kantvegetasjon: Dette har vi egentlig ikke kommentert tidligere, annet enn i forrige e-post. Vi har ikke hatt noen innvendinger p dette punktet, og mener det er bra, n som f r, men h per at dette bidrar til opprettholde de kologiske funksjonene. Viser ellers til v rt h ringssvar og v r klage i sin helhet (kopier vedlagt), og tidligere e-postkommunikasjon (nedenfor). Det er formelt sett opp til Bjugn kommune vurdere om v re kommentarer er rimelige, og hvorvidt de er blitt eller b r bli im tekommet, og til slutt fatte en konklusjon. Dersom Bjugn kommune likevel tillater et siste svar fra Statens Vegvesen til oss i saken, evt. med en uavhengig ekspertvurdering jf. punktet om l smassetransport, kan det v re vi blir betrygget og kan trekke klagen, slik at det ikke beh ves ny politisk behandling. Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf

35 -35- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 6 av august 2016 kl skrev Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no>: Hei! Vi ble avbrutt av sommerferie etc., men jeg har f tt tilbakemelding fra Bjugn kommune om at det ikke er for sent svare p henvendelsen din, s jeg pr ver derfor her gi svar etter beste evne. Vannf ring - viser til det som er skrevet om dette tidligere. Det som st r der inneb rer at det vil bli lagt vekt p at vannf ringen i framtiden ogs s skal v re slik den er i dag. Utf ringen av bekkeomleggingen skal beskrives detaljert i byggeplanen. Vi kan ikke gi garantier for at vannet fra dag 1 oppf rer seg slik vi planlegger, men tiltak vil eventuelt bli satt i verk dersom det oppdages av vann er p avveie. Omr dets grunnforhold er slik at dersom vannet kommer p avveie kan det oppst fare for undergraving av vegoppbyggingen. Det er derfor i vegvesenets egeninteresse ha kontroll p hvor vannet tar vegen. Det gis som sagt ingen garantier, men det blir lagt vekt p at vannf ringen blir opprettholdt i bekken. L smassetransporten kan vi ikke si noe konkret om n. Det vi har erfart fra tilsvarende omlegginger er at det i den f rste tiden etter at arbeidet er utf rt vil det v re en kning i l smassetransporten. Fylkesmannen/kommunen vil stille krav om at denne transporten blir s liten som mulig b de i byggeperioden og i den permanente situasjonen. Mengden er avhengig av hvilke masser som blir brukt som bunndekke i bekken, blanding av store og sm steiner, leire og annet finstoff. Fylkesmannen p legger bruk av rene masser, det vil her si masser med minst mulig avrenning av l smasser. Hvor l smassene sedimenteres er avhengig av farten p vannet, det vil si hvor er farten s liten at sedimenteringen kan skje. I permanentsituasjonen vil transporten av sedimenterende masser fra oppstr ms vegen v re avhengig av farten p vannet og st rrelsen p eventuell fangdam p oversiden av eksisterende fylkesveg. Jo st rre dammen er jo mindre blir transportert videre ned gjennom bekken. Liten eller ingen fangdam gir minst endring i l smassetransporten oppstr ms. Det blir ogs lagt opp til at dagens bunndekke blir tatt opp, mellomlagret og gjenbrukt som bunndekke der dette er mulig. Summen av konsekvensene er ikke mulig fastsl i dag. Det tas derimot sikte p at konsekvensene skal bli s sm som mulig og at bekken etter en etableringsperiode vil framst s lik dagens situasjon som mulig. Kantvegetasjon langs bekken vil bli etablert i avstand utenfor vegens sikkerhetssone. Det skal brukes stedegen vegetasjon. V r vurdering er at kommer tydelig nok fram i planen, b de i bestemmelsene og planbeskrivelsen det vises til i bestemmelsene, at bekken kan opprettholde funksjonen med erosjon og l smassetransport. Det er underbygget av at v r tidligere redegj relse for

36 -36- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 7 av tiltaket har f rt til at fylkesmannen har trukket sitt varsel om vilk r for egengodkjennelse som omhandlet de samme temaene. Vi h per ogs at det med tillegget her kan v re grunnlag for at klagen fra forumet kan vurderes p nytt. Videre behandling av saken blir n overtatt av Bjugn kommune. Med hilsen Tone Hammer Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE Bes ksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM Telefon: Mobil: e-post/lync: tone.hammer@vegvesen.no e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tenk milj - spar papir. Trenger du skrive ut denne e-posten? Fra: FNF S r-tr ndelag [mailto:sor-trondelag@fnf-nett.no] Sendt: 13. juli :09 Til: Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no> Kopi: Roodbol- Mekkes Petra <petra.roodbol@bjugn.kommune.no>; Vingen Kjell <Kjell.Vingen@bjugn.kommune.no> Emne: Re: Klage p vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Hei, takk for raskt svar igjen. Statens vegvesen gj r en imponerende innsats for b te p og redusere skadene av inngrepet, og det er meget bra at elven f r pent vannspeil framfor legges i r r. Vannforskriften m.m. gjelder ogs selv om ikke det verste alternativet gjennomf res. Vannf ring N r vi skriver at det "m oppgis en metode og garanti for at vannf ringen i elven opprettholdes ogs p lang sikt", s beh ver det ikke st detaljer om selve metoden. Vi er opptatt av at vannf ringen opprettholdes ogs p sikt, og at det et sted m st beskrevet rutiner og metoder for hvordan dette skal skje.

37 -37- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 8 av Dersom en fremtidig garanti for dette ikke faller innunder Statens vegvesens oppdrag, s b r kommunen selv komme med en slik garanti, slik at tiltak for at vedlikehold/reparasjoner/tetting blir gjennomf rt ved behov i fremtiden. L smassetransport N r det gjelder l smassetransport langs elven, s ble det ikke kommentert. Det er kanskje n dvendig med en egen konsekvensvurdering rundt dette, men Statens vegvesen kan kanskje redegj re for hvordan planbeskrivelsen allerede "inneholder metoder for hvordan man s langt det anses rimelig vil sikre de kologiske funksjonene tilknyttet frakt av l smasser og n ringsstoffer langs elven og videre ut i bl tbunnsomr det i fjorden". Dersom Statens vegvesen kan argumentere for at rekonstruksjon av elveleiet, med kantvegetasjon og variert substrat, inneb rer at elven kan opprettholde funksjonen med erosjon og l smassetransport s langt det anses rimelig, s kan vi v re betrygget. Vi nsker derfor en vurdering av om dette kommer klart nok fram i planbeskrivelsen/-heftet, eller om det eventuelt m skrives mer om dette. Det er uheldig at det er ferietid n, for dialogen er god. Hvis vi ikke rekker f avklart dette innen klagefristen 1. august, m vi opprettholde klagen for en grundigere behandling. Med nske om god sommer. Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf juli 2016 kl skrev Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no>:

38 -38- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 9 av Viser til det du skriver nedenfor. Det er ogs i v r interesse at minst mulig av vannet i Klakkselva kommer p avveie. Vi vil derfor s langt det er mulig sikre at mest mulig av vannet transporteres i det nye bekkeleie. Hvordan dette skal utf res pleier vi derimot ikke beskrive detaljert i reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal bare stille kravene og s skal byggeplanleggingen vise hvordan dette skal utf res. Det jeg kan legge til at de metodene vi kommer til bruke er de som er mest brukt og akseptert for slike tiltak. Videre blir det opp til kommunen f lge opp med kontroller p at vi har utf rt i henhold til reguleringsplanen og vilk r for gjennomf ring. Statens vegvesen er ikke interessert i delegge natur eller naturtyper. Noen ganger m enkeltinteresser m tte vike for de samlede samfunnsinteressene. Vi kan ikke hevde at Klakkselva blir uber rt av byggetiltaket p kort sikt. Derimot pr ver vi legge til rette for at inngrepet skal f minst mulig negativ virkning p lang sikt. Det enkleste for oss vil v re legge hele bekken i r r, men det gj r vi alts ikke. Vi legger til rette for mest mulig pent vannspeil, minst mulig vandringshinder og det gjenskapes nytt vegetasjonsbelte rundt bekken. Flyttingen skjer etter aksepterte metoder og mest mulig vann skal rinne i det nye l pet. Mer enn dette er det vanskelig for oss f gjort. H per p nytt at svaret mitt gir nyttig informasjon. Jeg er usikker p om du har f tt svar fra Bjugn kommune. Saksbehandler Petra Roodbol- Mekkes har g tt ut i ferie og ga uttrykk for det var lite bemanning i l pet av ferien. Det kan v re rsaken til at du ikke f r svar p henvendelsen din med det aller f rste. Selv tar jeg ogs ferie fra i dag og blir bort til mandag 8. august -16. Med hilsen Tone Hammer Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE Bes ksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM Telefon: Mobil: e-post/lync: tone.hammer@vegvesen.no e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tenk milj - spar papir. Trenger du skrive ut denne e-posten? Fra: FNF S r-tr ndelag [mailto:sor-trondelag@fnf-nett.no] Sendt: 12. juli :25 Til: Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no> Kopi: postmottak@bjugn.kommune.no; Roodbol- Mekkes Petra <petra.roodbol@bjugn.kommune.no>; FMST <postmottak@fmst.no>; Vingen Kjell <kjell.vingen@bjugn.kommune.no> Emne: Re: Klage p vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid

39 -39- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 10 av Til Bjugn kommune og Statens vegvesen v/tone Hammer. F rst takk til Tone Hammer for raskt svar. Det var oppklarende p noen punkter, og medf rer endringer i v r klage. For gj re dette formelt korrekt, sender vi n en oppdatert klage for f avklart noen resterende, viktige sp rsm l, og for sikre at planheftet inneholder de n dvendige tiltak etter aktuelle lover og forskrifter. Jeg ber derfor Bjugn kommune bekrefte at de har mottatt den vedlagte oppdaterte klagen, og at denne erstatter klagen vi sendte i g r. Klagen gjelder sikring mot redusert vannf ring som f lge lekkasjer fra elven ned i fyllingen p lang sikt, og hvordan man tenker opprettholde de kologiske funksjonene knyttet til forflytning av l smasser/n ringsstoffer langs elven og videre ut i bl tbunnsomr det i fjorden. Det kan tenkes at Statens vegvesen kan gi tilfredsstillende forsikringer, slik at man unng en ny behandling av saken. r Vedlagt er ogs svarbrevet vi fikk i dag fra Statens vegvesen v/ Tone Hammer. Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata 30

40 -40- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 11 av Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf juli 2016 kl skrev Hammer Tone Hei! Skal pr ve gi svar p det du sp r om nedenfor. Legger ved svarbrevet som vedlegg. Med hilsen Tone Hammer Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE Bes ksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM Telefon: Mobil: e-post/lync: tone.hammer@vegvesen.no e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tenk milj - spar papir. Trenger du skrive ut denne e-posten? Fra: FNF S r-tr ndelag [mailto:sor-trondelag@fnf-nett.no] Sendt: 11. juli :27 Til: postmottak@bjugn.kommune.no; Hammer Tone <tone.hammer@vegvesen.no>; Vingen Kjell <kjell.vingen@bjugn.kommune.no> Emne: Fwd: Klage p vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker - Klakksdalen, planid Hei, jeg har et viktig sp rsm l i forbindelse med vedtaket og v r klage. Det rettes prim rt til Statens vegvesen, v/ Tone Hammer. Jeg ser det opereres med to forskjellige illustrasjoner som viser utfyllingen under veien, som vist nedenfor. Hvilken er riktig? Den f rste viser tilsynelatende mindre konsekvenser for naturen/elven enn den nederste, som gir inntrykk av at elven under hele planomr det skal ligge i r r. Dersom elven skal ligge oppe i dagen i hele planomr det, bortsett fra akkurat under veitraseen, s er konsekvensene mindre enn fryktet. Sikrer man da et jevnt fall til fordel for vandring av fisk og andre vannlevende organismer, s er v re krav langt p vei innfridd.

41 -41- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 12 av Svaret p dette sp rsm let vil ha innvirkning p v r klage. Kanskje frafaller vi alle klagepunktene, men med en oppfordring til sikre elvens kosystemfunksjoner best mulig. Ring meg gjerne for forklare. Illustrasjon i planheftet: Illustrasjon navngitt som "Plankartene inkl. endringer som vedtatt: Delplan 2: Stuanes - Klakksdalen"

42 Side 13 av 14 Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf :16 GMT+02:00 FNF S r-tr ndelag <sor-trondelag@fnf-nett.no>: Hei, FNF fremmer herved en klage p vedtaket om utbygging av fv710 over Klakksdalen, slik det er publisert p deres nettsider: Se vedlagte brev file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html

43 -43- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/46433_fix.html Side 14 av Vennlig hilsen Erik Brenna Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i S r-tr ndelag Sandgata Trondheim Tlf.: Skype: sortrondelag.fnf

44 Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker Trondheim, 15. juni 2016 Forum for natur og friluftsliv ønsker å uttrykke vår bekymring for planene om utbygging av fylkesvei 710 ved Klakkselva/Klakksdalen. FNF er et samarbeidsnettverk for naturvern- og friluftsorganisasjoner på fylkesnivå. I Sør- Trøndelag er elleve organisasjoner tilknyttet FNF som til sammen har medlemskap. Vi arbeider for å bevare natur og mulighetene å utøve friluftsliv, både i nærmiljøet og i villmark, i skogen og på fjellet. Klakkselva Vi velger å fokusere på de foreslåtte planene for den delen av utbyggingen som er ved Klakkselva/Klakksdalen, som vi mener medfører for store negative konsekvenser for naturmiljøet. En flytting av Fv 710 til nedenfor dagens trase vil ifølge planene medføre gjenfylling av hele strekningen av dalen og elven (drøyt 150 meter). Vi vil begrunne at et bedre alternativ er å bygge en bro over, eller beholde eksisterende veitrase. Fisk i Klakkselva Ifølge høringspapirene opplyses det at eksisterende trase av Fv 710 utgjør «absolutt vandringshinder for anadrom fisk», og at ved lav vannføring kan det være flere hindre i prosjektområdet, men fisk ble observert langs hele prosjektområdet opp til dagens veitrase. Spesielt hvis vandringshinderet har oppstått som følge av dagens veitrase, bør man ta sikte på å restaurere fiskens vandringsvei forbi området. Det oppgis at lokaliteten har «middels verdi» for fisk, med potensiale for sjøørret. Om strekningen fylles igjen vil elvens potensiale for fisk forsvinne. Det opplyses videre i utredningen: -44-

45 «Dersom tiltaket realiseres, er det lite som kan gjøres for å ta vare på Klakkselva som gyte- og oppvekstområde. Dersom en skulle spart Klakkselva som leveområde for ørret samtidig som kurven i Fv 710 ble rettet ut, måtte en hatt bro over elva.» Ovenfor eksisterende veitrase rapporterer SWECO i høringspapirene at området er «mindre egnet for fisk», men det opplyses også om at «vannet var uklart på befaringstidspunktet». Det nevnes at gytesubstrat har «mulighet for at fisk kan gyte», og en liten strekning av elva har «egnet substrat for ungfisk av ørret». Vi vil understreke at ørreten har gått tilbake med 77 % i Trøndelag bare siden Det har forskjellige årsaker, og nedbygging er en av disse. Ytterligere inngrep som kan forverre potensialet for gyting eller oppvekst av ørret i Trøndelag bør ikke aksepteres. Øvrige naturverdier i Klakksdalen Det opplyses i høringspapirene at det ikke registrert rødlistearter eller naturtyper av spesiell verdi, og at lokaliteten vurderes å være av «liten verdi» for flora og fauna, og videre: «Gjennomføring av tiltaket vil føre til at størstedelen av vegetasjonen i prosjektområdet forsvinner. Omfanget av tiltaket blir dermed «stort negativt». Konsekvensen blir «liten negativ».» Ifølge Artskart er det oter (VU, sårbar) i Klakkselva (SWECO har ikke oppgitt dette). Botngårdsfjæra Botngårdsfjæra bløtbunnsområde i strandsonen (vurdert til verdi «viktig») befinner seg umiddelbart ved elvens utløp, og består av strandflater med mudderblandet sand, med tilhørende rikt dyre-/fugleliv, inkludert truede arter. Bløtbunnsområdet er en del av et større elveos og brakkvannsdelta som er viktige naturtyper, med tilhørende viktige viltfunksjoner («lokalt viktig»). Bløtbunnsområdet Botngårdsfjæra må ikke bli utsatt før økt erosjon, bli forurenset, eller få endret sitt naturlige tilsig av løsmasser og næringsstoffer fra Klakkselva. Legges elven i rør, kan farten til vannmassene øke, og kan gi endringer i erosjon og avleiringer ved utløpet. Naturmangfoldloven Følgende opplyses i høringspapirene: «9 (føre-var-prinsippet) er lite relevant da kravet til kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Når det gjelder 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) er det ikke kjent at det planlegges flere tiltak i dette området som kan belaste økosystemet.» -45-

46 Vi mener dette er en uheldig tolkning av naturmangfoldloven. I henhold til 10 skal man vurdere ikke bare tiltaket i forhold til andre tiltak som planlegges i området, men snarere i forhold til hva som allerede har gått tapt. Kravet om samlet belastning innebærer riktignok at man skal vurdere det konkrete tiltaket opp mot tilsvarende som er gjort i området. Enkelte naturverdier finnes i begrenset antall, og er spredt ut over meget store geografiske områder. Da må man også vurdere hvor mange elver og bekkeløp av samme type som er gått tapt i tilsvarende naturtyper og klimasoner i et langt større geografisk område. Når det gjelder økosystemtilnærming så gjøres intet for å ta vare på elven med dens naturverdier eller eksisterende/potensielle habitater for arter. Føre-var-prinsippet gjelder blant annet om man risikerer å ødelegge potensielle habitater for arter, ikke bare de som er observert per i dag. Vi viser til naturmangfoldlovens bakgrunnsdokument (Ot.prp. nr. 52 ( ): Føre-var-prinsippet: «Prinsippet går ut på at mangel på full vitenskapelig visshet ikke skal brukes som begrunnelse for å la være å treffe tiltak for å hindre alvorlig eller uopprettelig miljøskade.» Økosystemtilnærming: «Kjernen i økosystemtilnærmingen er at den innebærer en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk.» Samlet belastning: «Departementet mener at prinsippet om samlet belastning gjenspeiler et sentralt element i økosystemtilnærmingen. Den gradvise forvitring av leveområder er en vesentlig trussel mot det biologiske mangfold, og inngrepene finner gjerne sted bit for bit, over tid, til den samlede belastningen er så stor at leveområder, arter eller genetisk mangfold kan gå tapt. Det er derfor en utfordring å se de samlede påvirkningene i sammenheng. Dette gjelder ikke bare påvirkninger med direkte lokal tilknytning, men også mer generelle påvirkninger som klimaendringer eller langtransporterte forurensninger, som bidrar til belastningen på økosystemene. (...) Lovfesting av prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven synliggjør i dette tilfelle at «miljømessige konsekvenser» ikke bare betyr virkningen av den enkelte vei isolert sett, men også virkningen av veien sett i sammenheng med andre veier eller andre påvirkninger.» Friluftsliv Ifølge utbygger vil ikke planene innvirke på friluftslivet til mange mennesker per i dag, men vi mener dette kan endre seg. Det er rimelig å anta at tettstedet Botngård, administrasjonssenteret i Bjugn kommune, vil kunne vokse i årene som kommer, med tilhørende behov for nærnaturområder. Botngård ligger bare 700 meter i luftlinje fra Klakksdalen. Det er ikke usannsynlig at man i fremtiden vil ønske å anlegge en kyststi langs -46-

47 fjorden bort til og videre forbi det berørte området. Utfyllingen fra veien i Klakksdalen vil ifølge planene legges helt ned til kystlinjen. Mulighetene for å fiske i elven forsvinner også. Andre faktorer Veiplanene kan ha uønsket effekt på for veitrafikk og klimautslipp i kommunen og fylket. Det må også vurderes opp mot mål om luft- og støyforurensning, salting, og avrenning fra ferdig vei. Avbøtende tiltak må spesifiseres grundig. Elvens og dalens økologiske funksjoner bør primært opprettholdes. Så godt det lar seg gjøre må stedegen vegetasjon med tilhørende økosystemfunksjoner få anledning til å restitueres. Vi støtter SWECOs vurderinger under punkt 5 «Mulige tiltak» i deres notat om kartlegging av naturmiljøet: «Dersom tiltaket realiseres, er det lite som kan gjøres for å ta vare på Klakkselva som gyte- og oppvekstområde. Dersom en skulle spart Klakkselva som leveområde for ørret samtidig som kurven i Fv 710 ble rettet ut, måtte en hatt bro over elva. For å ta vare på flora i området bør det sørges for at området blir revegetert etter anleggsperioden. Det bør være kontinuerlig fokus på å minimere terrenginngrep. Stedegne masser skaves av og tas vare på, og der det er mulig legges de tilbake etter anleggsarbeidet er avsluttet. Det bør ikke benyttes frøblandinger eller gjødsel for å fremskynde planteveksten. Det bør heller ikke hentes jord/vegetasjon fra utenfor inngrepsområdet for å bøte på terrengskader.» Oppsummert Saken er alvorlig med tanke på potensialet Klakkselva og Klakksdalen har for naturverdier og dyreliv, selv om verdiene per i dag ikke er av de største. Planene medfører at veien rettes noe ut. Elven og dalen fylles igjen og går tapt, med tilhørende naturverdier og potensielle habitater for arter. Utover oter (VU, sårbar) er det ikke registrert truede dyrearter. Lokaliteten har «middels verdi» for fisk, og er i dag gyte- og oppvektstområde for ørret, men vil gå tapt. Bløtbunnsområdet Botngårdsfjæra må ikke bli utsatt før økt erosjon, bli forurenset, eller få endret sitt naturlige tilsig av løsmasser og næringsstoffer fra Klakkselva. Friluftslivet blir lite berørt i dag, men fiskemulighetene forsvinner, og en må anta at tettstedet Botngård med tiden vil få behov for å anlegge en kyststi i retning vest og forbi det aktuelle området. Planenes omfang tilsier at det må utføres en grundigere konsekvensutredning. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er mangelfull. Planene bør vurderes opp mot status for tilsvarende elver og bekker av denne typen over et større geografisk område. Økosystemtilnærmingen er ikke-eksisterende når elven går tapt, og når tilfredsstillende avbøtende tiltak ikke blir gjennomført. Føre-varprinsippet, 9, tilsier at man også skal vurdere om tiltaket medfører at potensielle habitater går tapt, ikke bare for arter som er observert der per i dag. Våre krav for Klakkselva Vårt primærkrav er å velge den løsning som gir minst konsekvenser for naturområdet, noe som betyr enten å beholde/oppgradere eksisterende veitrase, eller man bygger bro over dalen. Vi mener veien ikke kan legges til ny trase når dette medfører gjenfylling av dalen. -47-

48 I begge tilfeller ber vi om at den gamle veietraseen fjernes og tilbakeføres til naturtilstand. For alle scenarier må naturlandskapet og elven ivaretas så langt det lar seg gjøre. Det må gjennomføres tiltak for å sikre elven og omkringliggende landskap, inkludert å sikre best mulig restituering av stedegen vegetasjon med tilhørende økosystemfunksjoner. Elvens opprinnelige funksjoner må sikres, inkludert som økologisk korridor. Nåværende og fremtidige muligheter for gyting, vandring og habitater for fisk må bevares. Hvis det naturlige vandringshinderet for fisk er oppstrøms for veien, må det tilrettelegges slik at fisken kan vandre dit, også dersom dalen fylles igjen nedenfor. Etablering av fisketrapp må vurderes ved kunstige skrenter. Uttalelsen støttes av: FIVH-Trondheim, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør-Trøndelag, Syklistenes Landsforening, Trondhjems Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. Erik Brenna Fylkeskoordinator FNF Sør-Trøndelag -48-

49 Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Bjugn kommune postmottak@bjugn.kommune.no Trondheim, 12. juli 2016 Klage på vedtak om reguleringsplan Fv.710 Bjugn fabrikker Klakksdalen, planid Vi har skrevet en høringsuttalelse om kun delen av planen som gjelder ved Klakkselva, og også denne henvendelsen gjelder samme lokalitet. Vi er takknemlige for at planene inneholder mange gode tiltak for å ta hensyn til naturomgivelsene, og det er også flere forbedringer fra opprinnelig plan. Spesielt positivt er etableringen av våtmarksområde oppstrøms for ny veitrase. På flere punkter mener vi det er gjort mangelfulle og dels feilaktige vurderinger av tiltakshaver, Statens vegvesen. Vi gjennomgår nedenfor hva vi mener må forbedres for å tilfredsstile kravene i gjeldende lovverk og forskrifter. Dersom vedtaket er fattet på feil faktagrunnlag, kan det regnes som saksbehandlingsfeil. Vårt formål med henvendelsen er å sikre at tiltaket blir gjennomført i tråd med gjeldende lovverk og forskrifter, og at planheftet blir oppdatert deretter. 1) Klakkselva som økologisk korridor En utfylling av i praksis hele Klakksdalen medfører at mer enn elven påvirkes, og flere økosystemfunksjoner blir destruert. De vedtatte planene viser at elven vil ligge i dagen og det foreslås mange gode tiltak for å sikre økosystemfunksjonene, også gjennom revegetering med stedegen vegetasjon langs elveløpet, og i området forøvrig. Det er også positivt at man forsøker å etterkomme kravet om å sikre Klakkselva som økologisk korridor og vandringsvei for fisk, noe både FNF og Fylkesmannen hadde innsigelse på. Fylkesmannen formulerte kravet slik: «Det må tas inn bestemmelser i planen som sikrer ivaretakelse av vassdrag, jfr. vannressursloven og naturmangfoldsloven 4» Naturmangfoldoven 4 lyder: «4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte -49-