veileder for i drømmeskolen IMPLEMENTERING OG DRIFT DRØMMESKOLEN en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen

Transkript

1 veileder for ressursgruppen i drømmeskolen IMPLEMENTERING OG DRIFT DRØMMESKOLEN en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen

2 Kjære medlem av ressursgruppen! Du er en av skolens ressurspersoner i arbeidet med å fremme elevenes psykiske helse og det psykososiale miljøet. Det betyr at du har kompetanse og spesiell interesse for å arbeide med dette i kraft av å være leder, elevråds representant/elevmentor, rådgiver, miljø arbeider, lærer eller helsesøster. Ressursgruppen har ansvar for implementering og drift av tiltaksmodellen Drømmeskolen. Dette er en veileder for hvordan Drømmeskolen kan implementeres og gjennomføres, og viser hvordan ressursgruppen kan jobbe med sitt oppdrag.

3 INNHOLD Drømmeskolen en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø Om Drømmeskolen s. 4 Ressurs- og løsningsfokus metoder som fremmer deltakelse s. 5 Rollen som tilretteleggere s. 5 Drømmeskole-modellen s. 5 Ressursgruppens mandat og oppgaver Elevmentorer s. 6 Rekruttering s. 6 Hvem kan bli elevmentor? s. 7 Hvordan gjennomføre rekruttering? s. 7 Utforming av invitasjon s. 7 Innhold og form på informasjons- og rekrutteringssamlinger s. 7 Utvelgelse og intervju s. 8 Antall elevmentorer s. 8 Opplæring av elevmentorene s. 8 Møte mellom elevmentorer og kontaktlærer s. 9 Elevmentorer og foreldre/foresatte s. 9 Drømmeklassen Drømmeklassen1 (DK1) s. 10 Drømmeklassen1 (DK1), planlegging og gjennomføring s. 10 Oppfølging av Drømmeklassen1 opplæring og veiledning av kontaktlærerne s. 10 Drømmeklassen2 (DK2) s. 10 Drømmeklassen2 (DK2), planlegging og gjennomføring s. 11 Evaluering samarbeid mellom ressursgruppe, elevmentorer og kontaktlærere s. 11 Oppfølging etter Drømmeklassen2 s. 11 Sentrale samlinger med Voksne for Barn Ressursgruppesamling s. 12 Elevmentorsamling s. 12 Forankring, drift og synliggjøring av Drømmeskolen Andre ansatte s. 13 Helhetlig planlegging for skolens arbeid med å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt miljø 1. Drømmeskolen som en del av skolens helhetlige arbeid s Et verktøy for kartlegging og planlegging s. 14 Nivå 1: Alle elever universelle tiltak s. 15 Nivå 2: Elever i risiko selektive tiltak s. 15 Nivå 3: Elver med spesielle behov indikative tiltak s Elevenes rettigheter s. 15 Eksempel på vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø s. 17 Vedlegg: Årshjul Årshjul ressursgruppe Årshjul elevmentorer Årshjul Drømmeklassen Årshjul kontaktlærer Årshjul Drømmeskolen Drømmeskole-modellen Implementeringsplan for Drømmeskolen Relevante skjemaer Bli elevmentor i Drømmeskolen! Søknad om å bli elevmentor i Drømmeskolen Samtale med søkere til elevmentorrollen Gratulerer, du har blitt elevmentor! Til søker som ikke blir elevmentor Gratulerer, ditt barn har blitt elevmentor! Taushetsløfte for elevmentorer Elevmentorbevis Evalueringsskjema Drømmeklassen voksne for barn 3

4 mai DRØMMESKOLEN en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen DrømmesKolen årshjul ressursgruppe Desember Planlegge for gjennomføring av Drømmeklassen2 Evaluering av Drømmeklassen i den enkelte klasse januar Planlegge for Drømmeklassen2 Evaluering av samarbeid elevmentorer, kontaktlærer og ressursgruppe november Ressursperson deltar på erfaringssamling, elevmentorer november desember januar februar februar Delta på ressursgruppesamling, voksne for Barn Tilrettelegge for Ha det bra-samling Gjennomføre Drømmeklassen2 oktober Opplæring av elevmentorer i Ha det bra-samlinger september Opplæring av kontaktlærere i oppfølging DK1 oktober september Kontinuerlig: veiledning og oppfølging av mentorer og kontaktlærere. Forankring av DS i ledelse, team og personalgruppe mars april mars Rekruttere elevmentorer Opplæring elevmentorer april Opplæring av elevmentorer august juli juni august Gjennomføre Drømmeklassen1 Mottak nye elever mai Planlegge for mottak nye elever i samarbeid med elevmentorer vfb.no juli juni Møte med kontaktlærer og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og DK1 Evaluering av Drømmeklassen Om Drømmeskolen Alle barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn har siden 1998 arbeidet med tiltak i skolen som har som mål å skape et godt psykososialt miljø som fremmer barn og unges psykiske helse. Det er i dag større erkjennelse og mer dokumentert forskning på betydningen av den psykososiale siden av læringsmiljøet. Lærerens relasjon til elevene, elevenes opplevelse av tilhørighet, delaktighet, mestring og kompetanse er integrert som viktige faktorer i synet på læring. Drømmeskolen er utviklet av Voksne for Barn. Det er en modell for å jobbe systematisk med det psykososiale miljøet i ungdoms- og videregående skoler, ut i fra et helsefremmende perspektiv. Modellen omfatter hele skolen, mens de fleste konkrete tiltakene retter seg mot nye elever og klasser ved skolen. Det overordnede målet i Drømmeskolen er å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdoms skolen og videregående opplæring. Delmål i Drømmeskolen er: å gi rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen å styrke skolens og den enkelte lærers kompetanse og mulighet til å fremme dette innenfor ordinære rammer i skolen å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, kompetanse og motivasjon 4 ressursgruppen

5 Implementeringsstrategier, modeller, metoder og tiltak er utviklet og utprøvd i tett samarbeid med elever, lærere, skole ledere og andre ressurspersoner i skolen, som rådgivere, miljøarbeidere og helsesøstre. Målet har vært å skape en praktisk og handlingsorientert tiltaksmodell som er nært knyttet opp til det aktørene i skolen opplever som sine sentrale oppgaver, og som dermed er nyttig i skolehverdagen. Drømmeskolen er en del av satsingen «Psykisk helse i skolen» og er finansiert av Helsedirektoratet. Voksne for Barn ønsker dere lykke til med å utvikle et godt psykososialt læringsmiljø på deres skole! Ressurs- og løsnings fokus metoder som fremmer deltakelse Alle tiltakene i Drømmeskolen har fokus på ressurser og styrker hos den enkelte, og har sitt utgangspunkt i et helsefremmende perspektiv. Eleven er en sentral aktør i programmet. Målet er å skape et skolemiljø som er ønsket av både elever og ansatte, og som preges av gode relasjoner og god kommunikasjon både mellom elevene og mellom lærer og elev. Gode relasjoner og god kommunikasjon er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø. Derfor er arbeidet med Drømmeskolen basert på løsnings fokuserte arbeidsmetoder som Deltakende Læring og Handling (Participatory Learning and Action, PLA) og Anerkjennende kommunikasjon (Appreciative Inquiry). Rollen som tilretteleggere Metodene i Drømmeskolen skal fremme medvirkning og myndiggjøring (empowerment). Det fordrer en endring fra ovenfra og ned-styring til en likeverdig drøfting hvor elevene deltar og bidrar aktivt. Dette innebærer også å hente fram stemmene til de som ofte ikke blir sett og hørt. Alle som har en lederfunksjon i Drømmeskolen må være bevisst sin rolle som tilrettelegger. Tilretteleggere er de personene som leder prosessene i Drømmeskolen, for eksempel de ansatte i Voksne for Barn, deltakere i ressursgruppen, lærerne i prosess med elevene, og elevmentorene når de har ansvar for grupper, er inne i klasser, i skolegården eller gjennomfører arrangementer. Alle er tilretteleggere av prosesser hvor man ønsker at deltakerne skal være aktive og ha stor innflytelse. Tilretteleggerne må ha tiltro til at deltakerne kan bidra meningsfullt og aktivt. De skal legge til rette for en god gruppeprosess hvor dialog og like verdighet er grunnelementer. Det må skapes en god atmosfære som er preget av trygghet, tillit og humor. Målet er å gi alle som deltar en følelse av trygghet og tilhørighet, der det er mulig å si hva man mener og hvor det er lov til å prøve ut sine tanker. Dessuten skal gruppen løse konkrete oppgaver, hvor elevene skal være den drivende kraften og få mulighet å bruke sine ideer og ressurser. Metodene er valgt for å fremme disse målene, og det er viktig at tilretteleggerne er godt kjent med dem og fortrolig med hensikten med å bruke metodene. Aune, Foss og Skåra (2001) har oversatt og omarbeidet Chambers retningslinjer for tilretteleggere. Utdrag fra retningslinjer: Å bruke tid «Sett deg ned, lytt, se og lær». Øve på å la være å dominere, intervjue og avbryte. Gi fra deg pekestokken og krittet legg til rette for andres aktive deltakelse. Ha tro på at deltakerne kan kartlegge, analysere og gjøre gode handlingsvalg. Spør deltakerne om råd og informasjon. Vær hyggelig med folk. Trippelprinsippet til Paul Perezgrovas kan også være bra å ha med seg: Regel nr. 1: Vær hyggelig mot folk. Regel nr. 2: Repeter regel nr. 1. Regel nr. 3: Repeter regel nr. 2. Tilretteleggerne på alle nivåer i skolen må ha god kompetanse og trening i å bruke redskaper og verktøy som fremmer aktiv deltakelse og likeverdighet. I denne sammenhengen gjelder det AI, løsningsfokuserte metoder og PLAmetodikk. Trening i metodene vektlegges i all opplæring, slik at alle har «kjent øvelser og verktøy på kroppen» før de selv tar dem i bruk på andre. Drømmeskole-modellen Modellen gir et oversiktsbilde av hvordan Drømmeskolen organiseres på skolene med de ulike aktørenes roller og opp gaver. Denne veilederen tar hovedsakelig for seg ressursgruppens rolle og oppgaver. Den går også inn på de andre aktørenes rolle i Drømmeskolen, men først og fremst når det handler om ressursgruppens ansvar overfor disse. Elevmentorenes og lærernes ansvarsområder og oppgaver står beskrevet i egne veiledere: «Veileder for elevmentorer» og «Veileder for kontaktlærere». (Se figur neste side.) voksne for barn 5

6 drømmeskolen ressursgruppe 5-7 pers Opplæring fra Voksne for Barn Ansvar for implementering og gjennomføring Repr. fra ledelse, lærere, elevråd/ elevmentorer, rådgiver, miljøarbeidere og eventuelt helsesøster ansatte Workshop alle ansatte Kontaktlærere: opplæring og oppfølging av Drømmeklassen Ledelse: ansvar forankring drømmeklassen Prosess i klassen august og februar og kontinuerlig oppfølging Ressursgruppe hovedansvar Elevmentorer og kontaktlærer deltar i DK1 og DK2 Kontaktlærer ansvar oppfølging elevmentorer trinn ungdomsskole/ trinn vgs. Ta imot nye elever Delta i Drømmeklassen Gjennomføre Ha det bra-samlinger Skape møteplasser Ressursgruppens mandat og oppgaver Ressursgruppen har det overordnede ansvaret for implemen tering og drift av Drømmeskolen på egen skole. Ressurspersoner som jobber med det psykososiale miljøet på skolen er naturlige deltakere i ressursgruppen: råd givere, miljøarbeidere og helse søster dersom mulig. I tillegg skal skolens ledelse, lærerne og elevene være represen tert. Ressursgruppen består vanligvis av 5 7 personer totalt, avhengig av skolens størrelse. Etter å ha deltatt på opplæring i regi av Voksne for Barn, kan gruppen gjennomføre opplæring av sentrale aktører på egen skole, dvs. elevmentorer og kontaktlærere. I tillegg har de ansvar for å organisere og gjennomføre Drømmeklassen1 og Drømmeklassen2 på 8. trinn og 1. trinn. En viktig oppgave for ressursgruppen er å koordinere og følge opp aktørene i programmet gjennom hele skoleåret. Elevmentorer Det er en sentral idé i Drømmeskolen at elevene skal være aktører i skolens arbeid med det psykososiale miljøet. Elevmentorene er derfor hjertet i modellen. Deres hovedoppgave er å bidra til at medelever føler seg sett og ivaretatt når de er på skolen, spesielt i oppstarten som kan være utfordrende for mange. Elevmentorene får verktøy og veiledning i hvordan dette kan gjøres i klassen og på skolen. De er også viktige i kart leggingen av hvilke behov elevene på skolen har for å oppleve trygghet, tilhørighet og motivasjon. De får en helt spesiell rolle som forbilder for andre elever på skolen. Ressursgruppen er ansvarlig for å finne de elevene som passer for et slikt oppdrag, og gi dem opplæring og veiledning i de oppdrag de går inn i. Her kan du lese om hvordan dette kan gjøres: Rekruttering Elevmentorene rekrutteres fra 8. og 9. trinn i ungdomsskolen og 1. og 2. trinn i vgs. Rekrutteringen bør starte i februar/mars, og opplæringen gjennomføres i mars/april. Målet er at elev mentorene skal være gjennom opplæringen, og ha fått tid til å planlegge for sine første oppdrag, før skolen slutter i juni. Da vil de være klare for mottak av nye elever ved skolestart i august. Elevmentorene skal sette i gang tiltak både på klasse-, trinnog skolenivå, og noen av dem arbeider også på gruppe- og individ nivå. De må derfor inneha kvaliteter som kvalifiserer dem til slike lederoppdrag. Det er en fordel med jevn fordeling av jenter og gutter i gruppen. Det er også en fordel at noen av elevm entorene sitter i elevrådet. Slik blir tiltaket godt forankret blant elevene. 6 ressursgruppen

7 Hvem kan bli elevmentor? Det er viktig å ha klare kriterier for hvem som kan bli elev mentor. Det gjør rekrutteringsprosessen enklere, og sikrer kvalitet slik at de elevene som deltar opplever at de mestrer oppdraget. En elevmentor er en elev som er: en god venn et godt forbilde for andre, eller har potensial til å bli et godt forbilde for andre er god på å etablere kontakt kan holde tider og fullføre oppdrag er pålitelig skaper tillit har engasjement for oppdraget har en positiv innstilling er god til å formidle Mest sannsynlig vil ikke den enkelte eleven oppfylle alle kriterier, men gruppen kan samlet ivareta det som er oppdraget. Det er viktig å ha definert hva man mener er grunnleggende evner for å kunne gå inn i et oppdrag. Det er også viktig å rekruttere elever fra ulike elevgrupperinger. Dette for å sikre at mentorene fremstår som representative for alle elever. Det bør være en sammensatt gruppe som har ulike interesser og som utfyller hverandre på en god måte. Det anbefales at elevene rekrutteres fra ulike utdanningsprogram, og er mentorer for elever som har valgt samme program som dem selv (for eksempel at elever som skal bli barne- og ungdomsarbeidere er mentorer for elever på helse- og oppvekstfag). Slik blir forbildefunksjonen reell, og det er mulig å bruke mentorene som veiledere også når det gjelder faglige spørsmål. Dette er ikke et absolutt krav, og må selvfølgelig vurderes av den enkelte skole når det er snakk om at elev mentorene skal oppfylle de krav som forventes. Hvordan gjennomføre rekrutteringen? Det finnes flere måter å rekruttere elever på: Informere i alle klasser Be ansatte og elever om forslag til hvem de mener kunne passe for oppdraget som elevmentorer Be elevrådet om hjelp til rekruttering gjennom sine elevrådsrepresentanter i aktuelle klasser Lage en invitasjon til hver enkelt i rekrutteringsklasser hvor du ber de søke på oppdraget (se forslag under) Spørre noen elever direkte (spesielt første gang og/eller for å sikre bredde og kompetanse i gruppen) Når det skal informeres og rekrutteres for første gang, før Drømmeskolen har startet opp, kan det være nyttig å samle klassene det skal rekrutteres fra, og la en eller flere representanter fra ressursgruppen presentere Drømmeskolen og elevementoroppdraget. Det kan også være aktuelt å invitere elevmentorer fra en etablert Drømmeskole til å presentere oppdraget. Voksne for Barn kan være behjelpelige med å formidle kontakt. Utforming av invitasjon Tenk på farge, form, utseende og innhold. Bruk positive formuleringer og fremhev utbyttet de får ved å delta. Det skaper gode forutsetninger for et godt arbeid. Positive forventninger skaper lyst og engasjement! I invitasjonen bør følgende komme frem: hva som er oppdragets innhold hvilke krav som stilles at de får personlig utvikling gjennom ledererfaring at elevmentorene bruker sine evner, ressurser og engasjement til å gjøre en forskjell for andre at de får opplæring i temaene kommunikasjon, relasjoner, selvbilde/selvtillit, helse og mestring, framtid og håp at de vil få kompetansebevis etter endt oppdrag som kan brukes i framtidig jobb eller søknad om lærlingplass at alle vil bli innkalt til intervju og at det kun er noen som får oppdraget En invitasjon kan ha følgende innhold: Hvis du liker å bli kjent med nye mennesker har lett for å ta kontakt med andre er god til å lytte til andre er en person man kan stole på ønsker å bidra til å utvikle et godt skolemiljø liker å ta initiativ og er idérik kan sette i gang og gjennomføre aktiviteter da kan du kanskje tenke deg å bli elevmentor? Innhold og form på informasjonsog rekrutteringssamlinger Når dere er på besøk i klasser eller inviterer til informasjonsmøte for å rekruttere elevmentorer, er det viktig å tenke gjennom både form og innhold. Dette avhenger av voksne for barn 7

8 tidsramme og størrelse på gruppen, men her kommer noen forslag: Fortell om hva skolen vil med oppdraget som elevmentor og hva du inviterer dem med på. Bruk gjerne verktøy fra opplæringen for å skape en trygg og inkluderende stemning og for å gi lyst og energi! Eksempel på møteplan: Velkommen og innledning fra ressursperson og elevrådsrepresentant Kort bli kjent-øvelse Hensikten med Drømmeskolen og elevmentorenes oppdrag Hvis tiden tillater: Bruk en øvelse fra verktøykassen på tema som «Hva er viktig for å ha det bra på skolen?» eller «Hvordan er man en god venn?» Del ut flyer om Drømmeskolen og søknadsskjema til den som ønsker, og oppgi dato for søknadsfrist. Utvelgelse og intervju De som har lyst å bli elevmentorer, fyller ut en kort søknad som leveres til ressursgruppen. I søknaden bør eleven si litt om hva som er motivasjonen for å søke og hva han/ hun ønsker å bidra med. Vi anbefaler at noen fra ressursgruppen gjennomfører en individuell samtale/kort intervju med elevene som ønsker å bli elevmentorer. Hvorfor ønsker de å ta på seg oppdraget, hva ønsker de og hva kan de bidra med? Hvilke styrker og ressurser har de, og hvordan kan de brukes i oppdraget? Her bør temaer som motivasjon, hvor mye tid man kan avsette og hvilke opp gaver man kan ta på seg, diskuteres. Det kan også anbefales at en representant fra elevrådet, som selv ikke har søkt om å bli elevmentor, er med på denne samtalen og er med på å velge ut elev - mentorene sammen med den ansvarlige fra ressursgruppen. Antall elevmentorer Hvilket antall mentorer skolen skal rekruttere, er avhengig av hvor stor skolen er og hvor mange nye klasser man har. Elevmentorene får ansvar for å følge opp hver sin klasse, og erfaring viser at det er viktig å være flere som deler på ansvaret. Det blir mindre sårbart hvis man er en gruppe elever som kan støtte hverandre gjennom oppdraget. Ved ordinær klassestørrelse anbefales det å rekruttere 2 3 elevmentorer pr. klasse. Opplæring av elevmentorene (mars/april) Mål for opplæringen er å sveise sammen gruppen, skape trygghet og tilhørighet, og å gjøre mentorene klare for oppdraget. Innholdet i opplæringen er: kommunikasjon rollen og oppdraget som elevmentor trening i metoder som fremmer mestring og som har fokus på ressurser gjennomgang av Ha det bra-samlinger for medelever Drømmeklassen planleggingen av mottak av nye elever, og aktiviteter de vil sette i gang med på skolen Ressursgruppen er ansvarlig for opplæring av elevmentorer. I skolens andre år med Drømmeskolen, kan tidligere elevmentorer bidra i opplæringen. Opplæringen skjer i løpet av mars/april måned. Opplæringen tar en og en halv dag, og bør gjennomføres konsentrert. Opplæringssamlingen bør legges til et enkelt overnattingssted utenfor skolen. Dette skaper kontinuitet, elevene blir godt kjent og sammensveiset, og sannsynligheten for at alle er tilstede på hele opplæringen er stor. Det vil være en fordel for dem gjennom hele oppdraget som elevmentorer. I opplæringen er det viktig å få med de grunnleggende elementene og gi rom for både refleksjon og planlegging. Den første tiden etter den grunnleggende opplæringssamlingen bør elevgruppen ha jevnlige møter. De voksnes rolle er først og fremst å være tilretteleggere for at elevene skal få mulighet til å uttrykke og utvikle ideer, behov og ønsker. De sørger for rammer som skaper en god dialog som gir mulighet for refleksjon og kreativt arbeid. Det er viktig å planlegge opplæringen slik at det sikres at elevene er aktører og «eier» tiltakene hele veien. Samlingene bør ha en fast struktur fra start til avslutning. Det skaper trygghet og forutsigbarhet og gir elevene et eksempel på hvordan en samling kan arrangeres, som forberedelse for kommende oppdrag. Du finner en detaljert beskrivelse av opplæringen i manualen «Opplæring for elevmentorer». 8 ressursgruppen

9 Møte mellom elevmentorer og kontaktlærere (juni) Hensikten med dette møtet er å planlegge mottak av nye elever, og at kontaktlærer og elevmentorer starter et konkret samarbeid om sin klasse. Videre samarbeid må i oppfølgingen foregå mellom den enkelte kontaktlærer og de elevmentorene som er knyttet til denne lærerens klasse. Elevmentorenes første oppdrag etter opplæringen, er å være med på å ta imot de nye elevene på 8. trinn eller 1. trinn. Dette er en spesielt viktig oppgave i deres oppdrag, da de første dagene og ukene er avgjørende for mange av de nye elevenes opplevelse av trivsel og tilhørighet på sin nye skole. I løpet av mai/juni må ressursgruppen sørge for at elevmentorene lager en plan for hvordan de ønsker å ta imot de nye elevene på høsten. Konkret må ressursgruppen sørge for å koordinere dette møtet mellom elevmentorene og kontakt lærerne for de nye 8. klassene/1. klassene før skoleslutt, slik at tiltakene som skal gjøres blir planlagt i enighet mellom elev mentorer og kontaktlærere. På dette møtet gjennomgår ressursgruppen Drømmeklasseprosessen og de ulike aktørenes rolle i gjennomføringen. For ungdomstrinnets del har mange skoler en rutine på at nye elever kommer på besøk på slutten av vårterminen, før de starter opp. Da vil det være en naturlig oppgave for elevmentorene å delta og fortelle både om skolen og om egen rolle som elev mentorer. I tillegg kan det være naturlig at de er guider når elevene skal vises rundt på skolen. På noen ungdomsskoler har elevmentorene skrevet brev til «sine» elever og ønsket dem velkommen til skolen og fortalt at de kommer til å møte dem allerede første skoledag. Det har blitt veldig godt mottatt av elever og foreldre, og elever har formidlet at det har gjort dem tryggere før skolestart. Elevmentorer og foreldre/foresatte Elevmentorene er en ressurs som kan brukes på mange måter. De er fine ambassadører for skolen når elever og foreldre vurderer valg av videregående skole. Det kan være betryggende for foreldre som har elever som skal begynne på ungdomsskolen og videregående skole å vite at deres barn blir godt mottatt av eldre elever som har et spesielt ansvar for dem. Mange skoler har hatt gode erfaringer med å bruke elevmentorene i møte med foreldre og elever før de starter på ungdomsskolen. På noen Drømmeskoler har elevmentorene bidratt i forbindelse med at elever og foreldre/foresatte er på besøk og omvisning på den nye skolen. Mange av elevmentorene er flinke til å presentere både skolen sin og hva de som elevmentorer kommer til å gjøre for at nettopp deres barn skal føle seg trygg og inkludert på den nye skolen. For å forankre arbeidet med Drømmeskolen på alle nivåer, er det viktig å involvere elevmentorene i gjennomføringen av foreldremøter. Da vil foreldre/foresatte få informasjon om målet med dette arbeidet og i større grad se de positive effektene av å involvere elevene aktivt i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. Noen av de verktøyene for kommunikasjon og relasjonsbygging som elevmentorene har fått opplæring i, passer godt på et foreldremøte. Elevmentorene kan formidle hvordan skolen jobber med å involvere elever og ansatte i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø. Konkrete og enkle tiltak som kan brukes for å skape trivsel og god stemning på foreldremøter kan være: På det første foreldremøtet for alle klasser kan elev mentorene ta på seg t-skjortene sine, være «velkomst komité» og håndhilse på alle foreldre/ foresatte ved ankomst. Elevmentorene kan fortelle om Drømmeskolen og hvordan skolen jobber med dette. De kan følge opp etter fellessamlingen og vise vei til klasserom og deretter delta i møtet med sin mentor klasse. Der kan de sammen med kontaktlærer fortelle litt om det konkrete arbeidet i klassen. På senere foreldremøter kan elevmentorene og elever i klassen fortelle om arbeidet i Drømmeskolen og Drømmeklassen sammen med kontaktlæreren. Elevmentorene kan også legge til rette for medvirkning og deltakelse fra foreldre/foresatte i møter. Hvis det er temaer man ønsker at de skal diskutere og mene noe om, kan elevmentorene legge til rette for gruppeøvelser hvor alle kan komme til orde. Et utviklingsområde i Drømmeskolen er at skolene i løpet av en toårsperiode kan vurdere form og innhold på sine foreldremøter. For å sikre reell medvirkning og god kommunikasjon mellom foresatte, elever og skole bør de tradisjonelle foreldremøtene legges om til møter hvor elevene selv også inviteres inn sammen med sine foreldre. voksne for barn 9

10 Drømmeklassen Drømmeklassen er det totale arbeidet som gjennomføres av kontaktlærere, elevmentorer og ressursgruppe i den enkelte klasse for å skape et godt psykososialt læringsmiljø. For å oppnå hensikten med Drømmeskolen er det viktig å begynne å arbeide med klassemiljøet så tidlig som mulig ved skolestart. Drømmeklassen består av to delprosesser: Drømmeklassen1 (DK1) og Drømmeklassen2 (DK2) som blir ledet av ressursgruppen. Elevmentorene er viktige ressurser for å bidra både i DK1 og DK 2 og i opp følgingen av dette arbeidet i sin mentorklasse. Kontaktlærer er deltaker i DK1 og DK2, og er ansvarlig for oppfølging av arbeidet i det daglige. Drømmeklassen1 (DK1) (august) Drømmeklassen1 gjennomføres i hver nye klasse i løpet av de to første skoleukene, og fortsetter gjennom skoleåret. Kontaktlærerne er aktive deltakere på lik linje med elevene. DK1 er en tretimers prosess for å finne fram til hva klassen i fellesskap mener er viktig for å utvikle et godt læringsmiljø, og hva man kan gjøre for å oppnå dette. Klassen jobber med deltakende prosesser og kommunikasjonsøvelser for å finne fram til mål for læringsmiljøet og strategier/tiltak for å nå målene. Disse skrives ned på «Drømmeklasseplakaten» som skal henge i klasserommet, og følges opp av kontaktlærer (jfr. «Veileder for kontaktlærere»). Se detaljert informasjon om form og innhold i DK1 i egen manual. Drømmeklassen1 (DK1), planlegging og gjennomføring I opplæringen av elevmentorene må det også legges inn en gjennomgang og planlegging av Drømmeklassen1. Det er de voksne i ressursgruppen som har hovedansvaret for gjennom føringen, men klassens elevmentorer er med og bidrar. Det er derfor viktig at elevmentorene kjenner øvelsene som brukes, og at de får medansvar for noen. Selv om kontaktlærerne ikke er ansvarlig for prosessen i DK1, men deltar på lik linje med sine elever, er det viktig at han/hun forstår hensikten med prosessen og sin rolle som deltaker. Kontaktlærer har ansvaret for oppfølgingen resten av skoleåret. På møtet mellom kontaktlærer og elevmentorene i juni, informerer ressursgruppen kontaktlærerne om prosessen. Tidspunkt for gjennomføring må også være avtalt med kontaktlærer slik at han/hun har anledning til å være med under hele gjennom føringen. Dette er avgjørende da det er kontaktlærer som vil være hovedansvarlig for oppfølgingen av DK1. Pilotevalueringen av Drømmeskolen viste at alle aktører mente at det var viktig at kontaktlærerne i større grad er involvert i Drømmeklassen for å sikre oppfølging og måloppnåelse. Dette var også tilbakemeldingen fra kontaktlærerne selv. Arbeid med peer-support i andre land viser at det er viktig å ha felles møter og opplæring av elevmentorer og lærere, og at det er viktig å trene på å arbeide sammen. Rollen som tilrettelegger og likeverdighetsprinsippet utvikles gjennom dette samarbeidet. Oppfølging av Drømmeklassen1 Opplæring og veiledning av kontaktlærerne Etter at DK1 er gjennomført i de nye klassene, er ressursgruppen ansvarlig for å ha en gjennomgang/opplæring av kontaktlærerne i hvordan de skal følge opp prosessen videre utover i skoleåret. Dette gjøres cirka en uke etter gjennomføring av Drømmeklassen1. De må sørge for at lærerne får utdelt «Veileder for kontakt lærere», samt gjennomgå denne sammen med dem. Det enkleste er ofte å gjøre dette i lærernes teamtid. Det er bare en fordel om faglærere i teamet er med på gjennomgangen, slik at de også kjenner til hvordan prosessen vil følges opp og føler et medansvar for dette. I tillegg til gjennomgangen av «Veileder for kontaktlærere», anbefales det at representanter fra ressursgruppen gjør «Oppfølgingstime 1» (se «Veileder for kontaktlærere») i praksis med lærerne. For å sikre kontinuitet og kvalitet, er det viktig å avtale tid for videre oppfølging allerede ved første opplæring/ oppfølging. Erfaring viser at to samlinger i halvåret er hensiktsmessig. Det er lagt opp til at en fra ressursgruppen er med på evaluering av DK1 i klassene i desember. Noen lærere/klasser vil imidlertid kunne ha behov for noe mer oppfølging og støtte underveis. Drømmeklassen2 (DK2) (februar) Drømmeklassen2 er en totimers prosess som gjennomføres i 8.- og 1. klassene i begynnelsen av februar. Klassen får nå en ny mulighet til å vurdere nåværende situasjon og å sette seg nye mål for læringsmiljøet i klassen. I DK2 skal klassen sammen definere hva en drømmeklasse er, og vurdere i hvilken grad de er en drømmeklasse. Deretter skal de sette ord på hva som kan være hindringer for at de 10 ressursgruppen

11 «gjennom å være elevmentor har jeg lært å snakke i klasser og lede aktiviteter.» skal få et læringsmiljø som i enda større grad fremmer læring og trivsel. Til slutt skal de finne løsninger for å fjerne disse hindringene. Se detaljert informasjon om form og innhold i DK2 i egen manual. Drømmeklassen2 (DK2), planlegging og gjennomføring Ressursgruppen må sørge for at DK2 legges inn i skolens årshjul, og bør i desember avtale med og forberede kontaktlærere og elevmentorer på prosessen. DK2 planlegges av ressursgruppen og klassens elevmentorer i samarbeid med kontaktlærer. Tidspunkt for gjennomføring må være avtalt med kontaktlærer slik at han/hun er deltaker i hele gjennomføringen. På samme måte som i DK1, er det ressursgruppen som leder prosessen og elevmentorene er støttepersoner i gjennom føringen. Arbeidet følges opp av kontaktlærer med støtte fra elevmentorer og ressursgruppe i vårsemesteret. Evaluering av samarbeidet mellom ressursgruppen, elevmentorer og kontaktlærere Etter DK 2 gjennomføres en evaluering av hvordan samarbeidet fungerer mellom ressursgruppen, elevmentorene og kontakt lærerne. Det er viktig å velge en form for evaluering som er i tråd med metodene i Drømmeskolen, det vil si å ta utgangspunkt i det som fungerer og det man ønsker for fremtiden. Her kommer et forslag til hvordan en evalueringssamling kan gjøres: Representant fra ressursgruppen ønsker velkommen og forteller om hensikten med møtet. Runde i gruppen: Fortell om det som har vært bra med å samarbeide om Drømmeklassen1 og 2, og andre oppdrag mentorene har hatt i klassen. Hva kan vi gjøre neste gang for at det skal bli enda bedre? (Hva kan ressursgruppen gjøre? Hva kan kontaktlærer gjøre? Hva kan elevmentorer gjøre?) Bruk en variant av «Ha det bra-mannen» (se manualen for opplæring av elevmentorer). Ressursgruppen er ansvarlig for å sammenstille og bruke resultatet når neste gruppe elevmentorer skal gå i gang med oppdrag. Avslutt med en runde i gruppen hvor alle blir bedt om å si noe om hva de tar med seg fra evalueringssamlingen. Oppfølging etter Drømmeklassen2 Det er kontaktlærernes oppgave å følge opp prosessen videre gjennom de oppfølgingsøvelsene de nå har brukt gjennom høstterminen. Det er ikke lagt opp til faste oppfølgingstimer i vårterminen utover to Ha det brasamlinger med elev mentorene. Det er imidlertid viktig at ressursgruppen fortsetter å ha en jevnlig dialog med lærerne om klasse miljøet og opp følgingen av dette. Det er også viktig at ressursgruppen er behjelpelig i koordineringen av sam arbeidet mellom kontakt lærerne og elevmentorene, slik at det er lettere for elevmentorene å følge opp klassen. voksne for barn 11

12 Sentrale samlinger med Voksne for Barn Ressursgruppesamling En sentral tanke i Drømmeskolen er at deltakerne har erfaring og informasjon som kan brukes for å videre - ut vikle og kvalitets sikre innhold og form i tiltaksmodellen. Hvert år inviteres derfor de voksne i ressursgruppen til en erfaringssamling av Voksne for Barn. Dette vil vanligvis være en dagssamling, men kan også gå over to dager dersom vi legger opp til kurs/skolering i noe vi tenker vil være nyttig for ressursgruppen. Hensikten med samlingen er å ha en erfaringsutveksling om arbeidet med Drømmeskolen, om hva som fungerer og hvorfor, og om det bør gjøres noen endringer. Det er nyttig å møte hverandre på tvers av skoler for å få gode ideer og støtte på det som kan være utfordrende. elevmentorsamling I november/desember arrangerer VfB en erfaringssamling for elevmentorer. Dette er samling hvor noen av elevmentorene fra de ulike skolene og en voksen fra ressursgruppen møter andre elevmentorer og ressurspersoner fra andre Drømmeskoler. Skolen presenterer noen av de aktivitetene/møteplassene de har arrangert i løpet av høsten, hvilke erfaringer de har gjort seg, og legger frem eventuelle planer de har videre. På den måten får alle gode ideer de kan ta med seg hjem til skolen igjen. Samlingen gir også både elevmentorene og de voksne fra ressursgruppene læring, påfyll og inspirasjon i rollen de har. Ungdommene synes at det å møte elever fra andre skoler er verdifullt og inspirerende i seg selv. Ressursgruppen er ansvarlig for å velge ut de elevmentorene som skal representere skolen på denne erfaringssamlingen. Det må legges til rette for at de får fri uten fravær, kan presentere sitt arbeid på samlingen, og formidle informasjon fra arrangementet når de er tilbake på skolen. Forankring, drift og synliggjøring av Drømmeskolen Ressursgruppen er ansvarlig for implementering og drift av Drømmeskolen. For å sikre god implementering og kontinuitet er det viktig at prosessene blir synliggjort og godt ledet, at det er tema i fellesmøter på ulike nivåer, at det er synliggjort i skolens styringsdokumenter, og at mål og metoder er i overensstemmelse med andre områder og temaer skolen arbeider med. Ressursgruppen har et overordnet ansvar for å organisere og lede arbeidet med å få innholdet i Drømmeskolen på plass (rekruttering, opplæring og oppfølging av elevmentorer, organisering, gjennomføring og oppfølging av Drømmeklassen). Det betyr også at de har ansvar for å synliggjøre resultatet for skolens ledelse, personalgruppen og skolens elever. Det er derfor spesielt viktig at alle disse gruppene er representert i ressursgruppen. Her er eksempler på noen av de oppgavene som er viktig ved implementering, og som ligger spesielt til disse medlemmene i ressursgruppen: Koordinator: En i ressursgruppen må være koordinator. Han/hun er den som «holder i trådene», har oversikt over hva som skjer når, og hvem som til ulike tider er involvert i/ ansvarlig for de ulike aktivitetene. Koordinator innkaller til møter i ressursgruppen. Han/hun er sentral i kommunikasjonen mellom de ulike aktørene i Drømmeskolen på egen skole, og er Voksne for Barns kontaktperson på skolen. Representanten fra ledelsen må sikre at Drømmeskolen er forankret i ledelsen, at det er avsatt tid og ressurser til arbeidet, og at det lages strategier for hvordan alle ansatte skal få et eierskap til tiltaksmodellen. Han/hun må sørge for at aktiviteter i Drømmeskolen kommer inn i skolens ordinære planer og årshjul, løfte fram hva som skjer i DS i personalets fellestid, og vise personalet at DS er noe man prioriterer å jobbe med. Kontaktlærerne på 8./1. trinn bør få mulighet til å bruke tid på oppfølging av DS ved behov, og det må være uttalt fra skolens ledelse at elevmentorene må få bruke noe ordinær under visningstid på sitt oppdrag. I tillegg må læreren (lærerne) som sitter i ressursgruppen, bli frigjort fra noe undervisning når hun/han har oppgaver 12 ressursgruppen

13 implementeringsplan for DrømmesKolen HØSTTERMIN Komme i gang: Identifisering av interesse og behov på skolen, hos ledelse, personalet og elevrådet. JUNI/AUGUST WorKsHop for alle ansatte 1 10 HØSTTERMIN Dialogmøte med VfB og sentrale aktører i Drømmeskolen (skolens ledelse, elevråd, råd - giver, eventuelt helsesøster eller andre relevante personer) JUNI Felles planlegging DrømmeKlassen for elevmentorer og kontaktlærere 2 9 HØSTTERMIN avtale Beslutning tatt og avtale mellom skolen og VfB skrives ApRIl opplæring av elevmentorer 3 8 HØSTTERMIN planlegge implementering MARS/ApRIl rekruttering av elevmentorer 4 7 HØSTTERMIN etablere ressursgruppe MARS WorKsHop for ressursgruppen 5 6 temasamlinger i mentorklassen oppfølging i mentorklassen mottak og oppfølging av nye elever møteplasser for elevene på skolen involvering av Foresatte: Bidrar på foreldremøter AUGUST DrømmeKlassen 1 prosess i nye klasser 11 HØSTTERMIN opplæring og oppfølging av DrømmeKlassen for kontaktlærere VÅRTERMIN JUNI DrømmeKlassen 2 vurdering av DrømmesKolen oppfølging av Drømmeklassen DESEMBER vurdering av Drømmeklassen KUrs oppfølging av Drømmeklassen JUNI vurdering av Drømmeklassen vfb.no som må følges opp i DS eller må delta på opp læringer/ samlinger i regi av Voksne for Barn sentralt. Ledelsen er ansvarlig for at de ansatte som har oppdrag koblet til Drømme skolen, kan gjøre dette som en integrert del av sine ordinære arbeidsoppgaver. Elevrepresentanten(e) må sikre at informasjon om Drømmeskolen kommer ut til alle elever, bl.a. gjennom de tillitsvalgte elevene. Det anbefales at ressursgruppen avholder månedlige møter. Dette for å sikre at Drømmeskolen blir holdt i jevnlig, at elevmentorene har en arena for støtte og drøfting av utfordringer de måtte møte på, og at man sikrer at DS løftes fram på felles arenaer på skolen med jevne mellomrom. Det er koordinators rolle å kalle inn til møter og sørge for en god ansvarsfordeling mellom deltakerne i ressursgruppen. Det må lages en plan for hvem som er ansvarlig for å følge opp elevmentorenes ulike arrangementer/møteplasser. Dette må fordeles på de voksne i ressursgruppen. Noen skoler har erfart at det kan bli for mye arbeid på koordi nator. Derfor er det viktig at arbeidsmengden blir fordelt på alle i ressursgruppen slik at oppfølgingen og ansvaret er over kommelig. Andre ansatte Det er viktig at alle ansatte opplever et eierskap til Drømmeskolen. De skoler som setter av god tid til å introdusere tiltaksmodellen slik at alle ansatte er kjent med innholdet, får arbeidet lettere til, og lykkes bedre med implementeringen og gjennomføringen. Når vi snakker om «alle ansatte», mener vi også «ikke-pedagogisk» personale. Kontorpersonell, rengjøringsassistenter, vaktmester, Ikt-personell, kantinepersonell alle som har direkte kontakt med elevene i ulike situasjoner. Hvordan disse møter elevene, og hvilket syn de har på elevene ved skolen, har også betydning for elevenes psykososiale miljø. Får elevene den hjelpen de trenger på skolens kontor? Er det åpent for elevene bare en begrenset tid i uken, eller er voksne for barn 13

14 det et servicetorg med stor tilgjengelighet? Hva gjør de andre ansatte ved skolen når de ser en elev ligge og sove i fellesområdene på skolen? Hva gjør man hvis man ser elever som blir åpenlyst krenket eller mobbet? Er det rutiner for å ta kontakt med, eller melde fra om, elever som for eksempel oppholder seg på toalettet, eller som alltid sitter alene i gangen i friminuttene? Anerkjennende kommunikasjon og betydningen av å involvere elevene vektlegges i opplæringen med personalet. At de møter elevene på en anerkjennende og positiv måte, har betydning for generell trivsel og kultur på skolen. De voksne må også se på seg selv som forbilder for elevene. I samtaler med andre ansatte på skoler som gjennomfører Drømmeskolen, har det kommet fram at de er opptatt av sin rolle når det gjelder både skolemiljø og enkeltelever, men at de ofte er usikre på sin egen rolle og sitt eget ansvar i slike situasjoner. Introduksjonen til Drømmeskolen består derfor av en workshop for alle ansatte. Her vil alle få en oversikt over innholdet og grunnlaget i modellen. De får også prøvd ut verktøy og metoder for å få forståelse for innhold og prosesser som skal gjennom føres i Drømmeklassen og i opplæringen av elevmentorene. Helhetlig planlegging for skolens arbeid med å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt miljø 1. Drømmeskolen som en del av skolens helhetlige arbeid Drømmeskolen er et universelt tiltak med mange verktøy og metoder for å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø for elevene. Tiltaksmodellen har som mål å øke kompetansen hos de ulike aktørene i skolen og å involvere flere: Antall personer som ser og møter alle elever øker, og det er flere personer som utsatte elever kan få et tillitsforhold til. I tillegg fører modellen til at dørene til klasserommet i større grad blir åpnet opp. Kontaktlærer står ikke lenger alene om ansvaret, og terskelen for å be om og tilby hjelp i klasser hvor læringsmiljøet ikke er optimalt kan bli lavere. Tiltakene i Drømmeskolen må ses i sammenheng med andre tiltak og rutiner som skolen bruker for å jobbe med det psyko sosiale miljøet og elevenes psykiske helse. I teksten som følger har vi prøvd å vise hvordan Drømmeskolen og de ulike momentene i tiltaket kan brukes systematisk i et helhetlig arbeid. 2. Et verktøy for kartlegging og planlegging Alle skoler har en rekke tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø og god psykisk helse. Noen er lovpålagte, andre er valgt av den enkelte skole. Når skolen skal planlegge for et helhetlig arbeid med det psykososiale miljøet, hvor alle elever er ivaretatt, kan «forebyggingspyramiden» være et godt verktøy. Pyramiden kan fungere som et kartleggingsverktøy, for å sikre at man har rutiner og tiltak for å møte behovene hos ulike elevgrupper. Det gjør det også lett å avdekke om det er noe skolen trenger å gjøre i tillegg for å jobbe godt med det psykososiale miljøet eller med elever/elevgrupper med spesielle behov. 14 ressursgruppen

15 Elever m/ spes. behov Elever i risiko Elevmentorer: støtte enkelte elever, med veiledning fra ressursgruppen Ressursgruppen bistår i klasser med utfordringer Elevmentorer som ressurs i klasse eller for enkelte elever Alle elever Elevmentorer: mottak nye elever og ressurs i klassen, møteplasser Drømmeklassen 1 og 2 Ha det bra-samlinger Nivå 1: Alle elever universelle tiltak På nivå 1 i pyramiden dreier det seg om hva skolen gjør som man mener er helsefremmende og forebyggende for alle elever. Her kartlegges det som finnes av tiltak, rutiner og aktiviteter som retter seg til alle elever på skolen. Skolens arbeid med å fremme vennskap, god kommunikasjon og gode relasjoner, f.eks. gjennom Drømmeskolen, er et konkret eksempel på slike tiltak. Andre eksempler på universelle forebyggende tiltak er gode fraværsrutiner og oppfølging av syke elever. Ytterligere et eksempel er gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid med foreldre. Gode rutiner og former for medvirkningsmuligheter for elevene er også viktige universelle tiltak. Nivå 2: Elever i risiko selektive tiltak Nivå 2 hjelper oss å tenke igjennom og identifisere hvilke elever/elevgrupper som kan tenkes å være i risiko av en eller annen grunn. Det er skolens ansvar å finne tiltak og rutiner som ivaretar behovene deres, slik at elevene sikres mulighet for læring og klarer å gjennomføre skolen. Vi vet av nasjonale tall at ca. 20 % prosent av alle barn og unge til enhver tid har psykiske vansker. Det kan dreie seg om elever som vi vet lever i belastede familier eller som bor i fosterhjem/ungdomshjem, eller elever som opplever tap og sorg. Det kan også være elever som vi vet har opplevd mobbing, blir utestengt eller har økende/stort fravær. Disse elevene kan ha behov for hjelp og støtte i kortere eller lengre perioder for å klare skolen. I denne sammenhengen må vi også avgjøre hvilke hjelpetiltak som kan være hensiktsmessige og hvem som skal ha ansvar for og gjennomføre disse. I klasser med dårlig læringsmiljø eller ved konflikter mellom elever eller mellom lærere og elever, kan det være behov for oppfølging og veiledning. Da er ressursgruppen i Drømmeskolen en viktig samarbeidspart for kontaktlærer. Slik ser vi hvordan tiltaket Drømmeskolen, for eksempel gjennom ressursgruppen og elevmentorer, også kan brukes på dette nivået. Nivå 3: Elever med spesielle behov indikative tiltak Mest sannsynlig er det kun noen få elever som omfattes av dette nivået, men det er viktig å ha identifisert også dem og hva deres behov for støtte er. Det kan dreie seg om elever som blir utsatt for mobbing eller elever med psykiske lidelser. Nasjonale tall viser at 7 8 % av elevene til enhver tid har psykiske lidelser. Et eksempel på hvordan Drømmeskolen kan fungere som et tiltak på indikativt nivå, kan være at noen spesielt egnede elev mentorer får i oppgave å støtte enkelte elever for en kortere eller lengre periode, med veiledning og oppfølging av ressursgruppen. 3. Elevenes rettigheter Opplæringsloven sier at skolen har plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet. I opplæringslovens 9a-1 slås det fast at «Alle elevar i grunnskolar og vidare gåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Drømmeskolen er et tiltak som er utviklet for å bistå skolen i dette arbeidet. Skolens ledelse har ansvar for at det overordnede lovverket følges og at elevenes rettigheter sikres. For at et tiltak som Drømmeskolen skal gi mening, er det også avgjørende å ha fokus på hvordan det over- voksne for barn 15

16 «Hvis det ikke hadde vært for deg, så hadde ikke jeg gått på denne skolen nå.» ordnede lovverket i 9a følges og hvordan elevenes rettigheter sikres. Det er skolens ledelse som har ansvaret for dette, men andre ansatte og elever kan bidra i arbeidet viktige vurder inger: Hvilke rutiner har skolen i forhold til oppfølging av for eksempel elevundersøkelsen? Hvordan tas resultatene opp i elevrådet og hvordan blir det presentert for foreldrene? Hvordan sikres oppfølging av områder som viser seg å være problematiske? Hva er «bra nok» for skolens ledelse, for de ansatte og for elevene? Hvilke rutiner og tiltak har skolen hvis det viser seg at det skjer mange krenkelser eller mye mobbing i en klasse? Hvordan reagerer skolen hvis det er lærere som utsetter elever for krenkelser og mobbing? Mange av tiltakene og verktøyene i Drømmeskolen kan brukes konkret i oppfølgingen av slike saker, både på individ- og gruppenivå. Her følger et eksempel på hvordan Drømmeskolen kan brukes i en slik sammenheng: Et område som er spesielt viktig, er hvordan skolen sikrer rettighetene til elever som føler seg krenket eller mobbet. 16 ressursgruppen

17 Unntatt offentlighet; offentleglova 13 jf forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1 Oslo, OPPLÆRINGSLOVEN 9A-3 Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø Elevens navn: Født: Årstrinn: 1. trinn, vgs Skoleår: 2012/2013 Det vises til brev (e-post) fra foresatte av , hvor det fremkom at xx føler seg systematisk utestengt av jenter i klassen sin Opplæringsloven 9a-3, 3. ledd fastslår: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Med begrunnelse i ovennevnte fatter xx skole med dette vedtak om å iverksette følgende tiltak: (grønn = tiltak for enkeltelev, gul = tiltak på gruppe/klassenivå, rosa = tiltak på system/skolenivå) Tiltak Ansvarlig Når? Møte med xx og foresatte kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder Samtale med 3 sentrale jenter (en av gangen), kontaktlærer og rådgiver deretter samtale med xx og en av disse jentene etter tur. Mål: Snakke om hvorfor det har blitt så vanskelig, og bedre forholdet. Oppfølgingssamtaler med xx. kontaktlærer minimum 2 ganger pr uke Mål: Styrke xx til å ta sosiale initiativ, bygge opp selvtillit og ta tak i eventuelle episoder fortløpende. Faste samtaler med rådgiver. rådgiver minimum 1 gang pr uke Mål: Styrke xx til å ta sosiale initiativ, bygge opp selvtillit og ta tak i eventuelle episoder fortløpende. Kartlegging av klassemiljø kontaktlærer og rådgiver Uke 43 «Ønskebrønn»: Alle elever skal skrive ting de rådgiver ønsker for klassen som skal bidra til at klassemiljøet blir bedre / tryggere for alle. Samtaler/oppfølging i klassen om ønskene som kontaktlærer og rådgiver kommer fram i «ønskebrønn». Gruppearbeid. Oppfølging av gruppearbeidet 23.10, samt kontaktlærer og rådgiver arbeid med temaet psykisk helse se kortfilmer med påfølgende klassesamtaler. Alle klasser på 1. trinn skal ha en temasamling elevmentorer i samarbeid med Uke om «Vennskap og relasjoner» hvor også mobbing ressursgruppen i Drømmeskolen og utestenging vil være tema. Dette vil f.o.m. i år gjennomføres fast hvert år. Ny kartlegging av klassemiljø med mål om klart kontaktlærer og rådgiver bedre resultater i forhold til trivsel og mobbing. Oppfølgingssamtale med xx og foresatte kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder xx skole ønsker å ha en fortløpende dialog med dere om hvordan xxs skolesituasjon utvikler seg i forhold til iverksatte tiltak. Det er viktig at skole og hjem har et tett samarbeid for å oppnå målet om å gjøre xx trygg og til en del av fellesskapet i skolesituasjonen. voksne for barn 17

18 Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) 2. Vedtaket kan påklages med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du har mottatt brevet jf. fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dere har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter jf. fvl. 18 og 19. xx skole vil imidlertid opplyse om at de foreliggende dokumentene i saken allerede er kjent og tilgjengelig for dere. Det vises samtidig til fvl. 12, som blant annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Med hilsen xx rektor Vi har drøftet tiltakene med skolen, og slutter oss til disse. dato foresattes underskrift 18 ressursgruppen

19 januar desember februar november mars oktober september april mai august juni juli vfb.no DrømmesKolen årshjul ressursgruppe Desember Planlegge for gjennomføring av Drømmeklassen2 Evaluering av Drømmeklassen i den enkelte klasse januar Planlegge for Drømmeklassen2 Evaluering av samarbeid elevmentorer, kontaktlærer og ressursgruppe november Ressursperson deltar på erfaringssamling, elevmentorer februar Delta på ressursgruppesamling, voksne for Barn Tilrettelegge for Ha det bra-samling Gjennomføre Drømmeklassen2 oktober Opplæring av elevmentorer i Ha det bra-samlinger september Opplæring av kontaktlærere i oppfølging DK1 Kontinuerlig: veiledning og oppfølging av mentorer og kontaktlærere. Forankring av DS i ledelse, team og personalgruppe mars Rekruttere elevmentorer Opplæring elevmentorer april Opplæring av elevmentorer august Gjennomføre Drømmeklassen1 Mottak nye elever mai Planlegge for mottak nye elever i samarbeid med elevmentorer juli juni Møte med kontaktlærer og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og DK1 Evaluering av Drømmeklassen

20 DrømmesKolen årshjul elevmentorer Desember Gjennomføre juleavslutning i mentorklassen Delta på evaluering av Drømmeklassen i mentorklassen januar Planlegge for Drømmeklassen2 januar desember november Presentere Ha det bra-samlinger for mentorklassen i samarbeid med kontaktlærer (oppfølgingstime 3) Gjennomføre Ha det bra-samling i mentorklassen februar Delta på Drømmeklassen2 Gjennomføre Ha det bra-samling i mentorklasse februar november mars oktober oktober Gjennomføre miljøskapende aktivitet/felles arrangement for alle elever (verdensuken for psykisk helse, Dignity Day etc) Delta på opplæring i Ha det bra-samlinger Kontinuerlig: Oppfølging av mentorklasse Gjennomføre miljøskapende aktiviteter for alle elever september april september Delta på oppfølging Drømmeklassen1 Medvirke på foreldremøte gjennom skoleåret mars Delta på opplæring Rekruttering nye elevmentorer april Delta på opplæring mai august juni juli august Mottak nye elever Delta på Drømmeklassen1 mai Planlegge for mottak nye elever vfb.no juli juni Møte med kontaktlærer og ressurspersoner: mottak nye elever og Drømmeklassen1 Eventuelt delta i forberedende møter/samlinger med nye elever og foreldre

21 januar desember februar november mars oktober september april mai august juni juli vfb.no Drømmeskolen årshjul Drømmeklassen Desember Kontaktlærer: Oppfølgingstime 4, evaluering av Drømmeklassen Oppfølgingstime: Juleavslutning januar november Kontaktlærer: Oppfølgingstime 3, sammen med elevmentorer: Introduksjon av Ha det bra-samlinger Ha det bra-samling: Vennskap og relasjoner februar Gjennomføre Drømmeklassen2 Kontaktlærer: oppfølging Drømmeklassen2 oktober Kontaktlærer: Oppfølgingstime 2 september Kontaktlærer: Oppfølgingstime 1, 1-2 uker etter Drømmeklassen1 Drømmeklassen1 og 2 Januar-juni: kontinuerlig oppfølging av Drømmeklassen2 mars april august Gjennomføre Drømmeklassen1 mai juli juni Møte med elevmentorer og kontaktlærer: planlegge Drømmeklassen1

22 januar desember februar november mars oktober september april mai august juni juli vfb.no DrømmesKolen årshjul KontaKtlærer Desember Oppfølgingstime 4, evaluering av Drømmeklassen januar Planlegge for Drømmeklassen2 november Oppfølgingstime 3, sammen med elevmentorer februar Delta på Drømmeklassen2 Tilrettelegge for Ha det bra-samling oktober Oppfølgingstime 2 september Opplæring/planlegging for oppfølging Drømmeklassen1 (ca 3 timer) Oppfølgingstime 1 Kontinuerlig: Oppfølging av Drømmeklassen i samarbeid med ressurspersoner og mentorer mars Oppfølging av Drømmeklassen april Oppfølging av Drømmeklassen august Delta på personalseminar Delta i Drømmeklassen1 mai Oppfølging av Drømmeklassen juli juni Møte med ressurspersoner og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Evaluering av Drømmeklassen

23 Drømmeskolen årshjul Desember Planlegge for gjennomføring av Drømmeklassen2 Evaluering av Drømmeklassen i den enkelte klasse Gjennomføre juleavslutning i mentorklassen Delta på evaluering av Drømmeklassen i mentorklassen Oppfølgingstime 4, evaluering av Drømmeklassen januar desember februar november november Delta på erfaringssamling elevmentorer Presentere temasamlinger for mentorklassen i samarbeid med kontaktlærer (oppfølgingstime 3) Gjennomføre Ha det bra-samling i mentorklassen Erfaringssamling elevmentorer Oppfølgingstime 3, sammen med elevmentorer januar Evaluering av samarbeid elevmentorer, kontaktlærer og ressursgruppe Planlegge for Drømmeklassen2 Planlegge for Drømmeklassen2 februar Ressursgruppesamling, Voksne for Barn Gjennomføre Drømmeklassen2 Tilrettelegge for Ha det bra-samling Gjennomføre Ha det bra-samling i mentorklasse Delta på Drømmeklassen2 Delta på Drømmeklassen2 Tilrettelegge for Ha det bra-samling mars oktober september april mai august juni juli vfb.no oktober Opplæring av kontaktlærere i oppfølging DK1 Gjennomføre miljøskapende aktivitet/felles arrangement for alle elever (verdensuken for psykisk helse, Dignity Day etc) Delta på opplæring i Ha det bra-samlinger Oppfølgingstime 2 september Opplæring av kontaktlærere i oppfølging DK1 Delta på oppfølging Drømmeklassen Medvirke på foreldremøte Opplæring/planlegging for oppfølging Drømmeklassen1 (ca. 3 timer) Oppfølgingstime 1 august Gjennomføre Drømmeklassen1 Mottak nye elever Mottak nye elever Delta på Drømmeklassen1 Delta på personalseminar Delta i Drømmeklassen1 juli ansvar og oppgaver for Ressursgruppe Elevmentorer Kontaktlærer juni mai mars Rekruttere elevmentorer Opplæring elevmentorer Delta på opplæring Rekruttere elevmentorer Oppfølging av Drømmeklassen april Opplæring elevmentorer Delta på opplæring Oppfølging av Drømmeklassen Planlegge for mottak nye elever i samarbeid med elevmentorer Planlegge for mottak nye elever Oppfølging av Drømmeklassen Møte med kontaktlærer og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Evaluering av Drømmeklassen Møte med kontaktlærer og ressurspersoner: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Eventuelt delta i forberedende møter/samlinger med nye elever og foreldre Møte med ressurspersoner og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Evaluering av Drømmeklassen

24 vfb.no drømmeskolen ressursgruppe 5-7 pers Opplæring fra Voksne for Barn Ansvar for implementering og gjennomføring Repr. fra ledelse, lærere, elevråd/ elevmentorer, rådgiver, miljøarbeidere og eventuelt helsesøster ansatte Workshop alle ansatte Kontaktlærere: opplæring og oppfølging av Drømmeklassen Ledelse: ansvar forankring drømmeklassen Prosess i klassen august og februar og kontinuerlig oppfølging Ressursgruppe hovedansvar Elevmentorer og kontaktlærer deltar i DK1 og DK2 Kontaktlærer ansvar oppfølging elevmentorer trinn ungdomsskole/ trinn vgs. Ta imot nye elever Delta i Drømmeklassen Gjennomføre Ha det bra-samlinger Skape møteplasser

25 vfb.no implementeringsplan for DrømmesKolen HØSTTERMIN Komme i gang: Identifisering av interesse og behov på skolen, hos ledelse, personalet og elevrådet. 1 2 Dialogmøte med VfB og sentrale aktører i Drømmeskolen (skolens ledelse, elevråd, råd - giver, eventuelt helsesøster eller andre relevante personer) HØSTTERMIN HØSTTERMIN avtale Beslutning tatt og avtale mellom skolen og VfB skrives 3 HØSTTERMIN planlegge implementering 4 HØSTTERMIN etablere ressursgruppe JUNI/AUGUST WorKsHop for alle ansatte 10 JUNI 9 Felles planlegging DrømmeKlassen for elevmentorer og kontaktlærere ApRIl opplæring av elevmentorer 8 MARS/ApRIl rekruttering av elevmentorer 7 MARS WorKsHop for ressursgruppen temasamlinger i mentorklassen oppfølging i mentorklassen mottak og oppfølging av nye elever møteplasser for elevene på skolen involvering av Foresatte: Bidrar på foreldremøter AUGUST DrømmeKlassen 1 prosess i nye klasser 11 HØSTTERMIN opplæring og oppfølging av DrømmeKlassen for kontaktlærere VÅRTERMIN JUNI DrømmeKlassen 2 vurdering av DrømmesKolen oppfølging av Drømmeklassen DESEMBER JUNI vurdering av Drømmeklassen KUrs oppfølging av Drømmeklassen vurdering av Drømmeklassen 5 6

26 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen BLI ELEVMENTOR I DRØMMESKOLEN! er en del av Drømmeskolen. Det betyr at vår skole er opptatt av at elevene har det bra når de er på skolen og at dere opplever at dere lærer og utvikles. Drømmeskolen gir oss verktøy til å jobbe med dette. I dette arbeidet er det dere elever som er de aller viktigste! Hjertet i Drømmeskolen er elevmentorene. Det er en gruppe elever som får i oppdrag å bidra til at medelever føler seg sett og ivaretatt på skolen. Viktige oppgaver for elevmentorer er å: ta imot nye elever når de begynner på skolen bidra til å skape samhold og gode relasjoner i nye klasser lage aktiviteter på skolen som skaper inkluderende møteplasser Elevmentorene vil få opplæring og veiledning til rollen. Hvem er du som elevmentor? En elevmentor er en elev som er en god venn et godt forbilde for andre er god på å etablere kontakt kan holde tider og fullføre oppdrag er pålitelig skaper tillit har engasjement for oppdraget har en positiv innstilling Søk om å bli elevmentor! Hvis du har lyst å bli elevmentor leverer du en kort søknad til innen.

27 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen søknad om å BLI ELEVMENTOR I DRØMMESKOLEN Navn: Klasse: JA! Jeg har lyst til å bli elevmentor fordi: Underskrift

28 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen samtale med søkere til ELEVMENTORrollen Navn: Klasse: 1. Hvorfor har du lyst til å bli elevmentor? 2. Hvorfor passer akkurat du til å være elevmentor? 3. Hva mener du er viktig å være bevisst på i rollen som elevmentor? 4. Har du noen tanker om hva du kan bidra med som elevmentor (i forhold til interesser/evner)? 5. Hva tenker du om å skulle lede en større forsamling (her kan du f.eks. spørre om hvordan det er for dem å fremføre noe i klassen for å få en pekepinn)? 6. Hvordan ser du på å av og til måtte bruke noe ekstra tid utenom skoletiden til oppdraget som elevmentor? 7. Dersom du ikke skulle valgt ut til å bli elevmentor, vil du likevel være interessert i å bidra i noen aktiviteter dersom du blir spurt om det?

29 Til Gratulerer, du har blitt elevmentor! Du er valgt ut til å være en av skoles elevmentorer i Drømmeskolen for skoleåret 2014/2015! DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen Som elevmentor får du et spesielt ansvar for å bidra til å skape gode klasse - miljø på neste års trinn, og et godt skolemiljø for alle. Du vil få opplæringen til rollen. Denne vil foregå. Opplæringen vil foregå på. Nærmere beskjed kommer i eget skriv. Sett av datoene, og gi beskjed til snarest dersom disse datoene ikke passer for deg. Med vennlig hilsen for elevrådet for skolens ledelse (person i ressursgruppen)

30 Til DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen Takk for at du søkte om å bli elevmentor i Drømmeskolen! Det var veldig mange gode, engasjerte søkere, og utvelgelsen har ikke vært lett! Vi beklager å måtte formidle at du ikke fikk rollen som elevmentor. Vi har imidlertid merket oss deg som en elev som er spesielt opptatt av å skape et godt skolemiljø. Vi ønsker derfor å ha deg som en ekstra ressurs i dette arbeidet. Du vil bli kontaktet dersom vi skulle ha behov for elever som kan bidra ved ulike type arrangementer. For øvrig oppfordrer vi deg til å bruke ditt engasjement for skolemiljøet til det beste for dine medelever hver dag, og oppfordre andre til å gjøre det samme. Det er et like viktig bidrag i arbeidet med å skape en Drømmeskole! Med vennlig hilsen for elevrådet for skolens ledelse (person i ressursgruppen)

31 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen GRATULERER, DITT BARN HAR BLITT ELEVMENTOR! På skole jobber vi med å skape et trygt og inkluderende skolemiljø allerede fra første skoledag. Elevene er viktige ressurser i dette arbeid, i tillegg til det de ansatte har ansvar for. Hvert år blir en gruppe elever rekruttert for spesielle oppdrag, som et ledd i skolens arbeid med å skape et godt psykososialt miljø. Disse elevene kalles «elevmentorer» og de får opplæring og veiledning for å kunne gjennomføre sine oppdrag. Ditt barn er en av dem. Elevmentorene tar i mot nye elever ved skolestart og følger dem opp skaper sosiale møtesteder på skolen gir støtte til og er en god rollemodell for andre elever Elevmentorene er en del av Drømmeskolen, i regi av Voksne for Barn. Drømmeskolen er en tiltaksmodell for ungdoms- og videregående skoler. Målet er å bidra til god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø på skolen. Alle elevmentorer får opplæring og oppfølging av ansatte på skolen. De fleste aktiviteter foregår i skoletiden, men enkelte ganger kan det være aktuelt å bruke fritid. Alle elevmentorer får et bevis på hva de har bidratt med og deltatt i. Dette kan brukes ved jobbsøknader, andre ideelle oppdrag og lignende. Vi er veldig takknemlig for at ditt barn har lyst å bidra til et viktig arbeid på skolen! Du kan lese mer om Drømmeskolen, elevmentorenes oppdrag og Voksne for Barn på vfb.no. Hilsen

32 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen taushetsløfte for ELEVmentorer Som elevmentor lover jeg at jeg ikke forteller videre det jeg får kjennskap til om andres personlige forhold. jeg ikke forteller videre om spesielle forhold i en klasse. jeg snakker med noen av de voksne i ressursgruppen hvis jeg får vite om noe som en elev trenger hjelp/oppfølging til eller hvis det er noe jeg er usikker på. Sted: Dato: Navn elevmentor Navn ressursperson

33 DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen elevmentorbevis Har i skoleåret vært elevmentor i Drømmeskolen ved skole. Drømmen er en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen. Elevmentoren har fått opplæring i ca.20 timer i følgende tema: Kommunikasjon og samtaleteknikk Det å være et forbilde og rollemodell Hvordan styrke selvbilde og identitet Betydningen av vennskap og relasjoner Hvordan skape motivasjon og tilhørighet Planlegge, gjennomføre og lede aktiviteter Bruk av løsningsfokuserte og ressursfremmende metoder Metoder som fremmer medvirkning, inkludering og tilhørighet Elevmentoren har gjennomført følgende aktiviteter i til sammen ca. timer: Tatt imot og fulgt opp nye elever Arrangert møteplasser og aktiviteter for elevene Bidratt i gjennomføringen av «Drømmeklasseprosess» i nye klasser eksempel (her kan man legge inn spesielle oppdrag hver mentor har gjennomført f.eks. ledet grupper eller hatt individuelle oppdrag.) Rektor Drømmeskolen er en tiltaksmodell fra Voksne for Barn, en ideell organisasjon som jobber for god psykisk helse og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Bruk wordformat fra logg-inn siden på vfb.no

34 Evalueringsskjema Drømmeklassen 1. Hva synes du om å bruke Drømmeklassen for å få et enda bedre klassemiljø? Ikke verdt bryet Svært bra 2. Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra andre elever og ansatte siden dere begynte med Drømmeklassen? Ingen Ganske mange 3. Har du gitt noen positive tilbakemeldinger til andre elever, lærere og ansatte siden dere begynte med Drømmeklassen? Ingen Ganske mange 4. Har Drømmeklassen hjulpet deg til å bli en slik elev/ansatt du gjerne vil være? Ikke i det hele tatt Veldig mye 5. Hvis det er noe du ikke var fornøyd med, hvordan burde det heller vært? 6. Er det noe med Drømmeklassen du satte særlig stor pris på?

35 MIN BESTE ERFARING SOM ELEVMENTOR: Jeg valgte å bli elevmentor fordi jeg syntes det var vanskelig å snakke høyt i klassen. Gjennom å være elevmentor har jeg lært å snakke i klasser og lede aktiviteter. (Helene, 18) Jeg har blitt tryggere på å møte nye mennesker. Jeg har funnet ut at mennesker har mye felles. (Mia, 16) Jeg sa til elevene i mentorklassen min at de bare måtte ringe meg. Det er mange som bor på hybel og ikke kjenner noen. Min beste erfaring som elevmentor var at en av guttene i klassen ringte, og vi hadde en super kveld sammen på byen. (Kasper, 18) På Dignity day hadde vi elevmentorer arrangement for hele skolen. Vi hadde elever som fortalte historiene sine og det gjorde det spesielt. Jeg følte at det var en veldig bra dag, selv om det var litt trist også, fordi noen av historiene var litt triste. Men vi så at det samlet skolen. (Hanna, 16)

36 «Se forbi utseendet. Smil og si hei til dem du går forbi i gangene.» DESIGN Grafisk Form as FOTO Bo Mathisen KORT OM VfB Barn i Norge trenger voksne. Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Vi ser, lytter til og lærer av barn, og gir oss ikke før de blir tatt på alvor. Slik bygger vi styrke og robusthet hos barna. Som medlem i Voksne for Barn bidrar du til at flere barn får en god oppvekst. Og du bidrar til å formidle barns erfaringer og meninger til myndigheter og fagmiljøer. Les mer på vfb.no Voksne for Barn Stortorvet Oslo Tlf: vfb@vfb.no vfb.no