KONTAKTLÆRERE VEILEDER FOR I DRØMMESKOLEN OPPFØLGING AV DRØMMEKLASSEN

Transkript

1 VEILEDER FOR KONTAKTLÆRERE I DRØMMESKOLEN OPPFØLGING AV DRØMMEKLASSEN DRØMMESKOLEN en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i skolen

2

3 INNHOLD: Om Drømmeklassen Hensikt med opplæringen s. 4 Ressurs- og løsningsfokuserte metoder s. 4 Anerkjennende kommunikasjon s. 4 Å legge til rette for en god prosess s. 4 Hvordan bruke verktøy og temaer fra Drømmeklassen i oppfølgingen? Inkludering av andre lærere s. 5 Samarbeid kontaktlærer, elevmentorer og ressursgruppe s. 5 Elevmentorer og foreldre/foresatte Kontinuerlig oppfølging av klassens arbeid mål og oppdrag Oppfølgingstime 1 s. 9 Oppfølgingstime 2 s. 10 Oppfølgingstime 3: Introduksjon av «Ha det bra-samlinger» s. 11 Oppfølgingstime 4: «Ha det bra-samling»: Vennskap og relasjoner s. 11 Oppfølgingstime Evaluering av Drømmeklassen s. 12 Oppfølgingstime - Avslutning jul med elevmentorer s. 12 Drømmeklassen 2 s. 12 Etter Drømmeklassen 2 s. 12 Forslag til andre øvelser som fremmer medvirkning Meningsstreken s. 13 Ja, nei, kanskje s. 13 Vedlegg Årshjul kontaktlærer s. 15 Brevmal Drømmeklasse-brev s. 16 Evalueringsskjema Drømmeklassen s. 17

4 DRØMMESKOLEN EN TILTAKSMODELL FOR PSYKISK HELSE OG PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ I SKOLEN OM DRØMMEKLASSEN Drømmeklassen er en del av tiltaksmodellen Drømmeskolen. Det er en prosess som starter opp i hver nye klasse i løpet av de første skoleukene og som følges opp gjennom skoleåret. Målet med Drømmeklassen er å skape et godt og positivt klima som fremmer læring i klassen. Første samling kalles Drømmeklassen1 og gjennomføres i forbindelse med skolestart. Drømmeklassen2 gjennomføres i begynnelsen av februar. Ressursgruppen er ansvarlig for organisering og gjennomføring, elevmentorene bidrar og du som kontaktlærer er deltaker i prosessen og har ansvar for å følge den opp. For at prosessen skal bli virkningsfull, er det viktig at du som kontaktlærer følger opp ved å bruke verktøy og resultatet fra de ulike samlingene. I denne veilederen kan du lese mer om hvordan dette kan gjøres. HENSIKT MED OPPLÆRINGEN Kontaktlærerne får innføring i metoder og verktøy for å følge opp arbeidet med Drømmeklassen gjennom året. Metodene er valgt for å understøtte Drømmeskolens viktigste intensjoner. Du vil få opplæring etter prinsippet «learning by doing», slik at du selv har «kjent på kroppen» de aktivitetene du senere kan bruke i arbeidet med elevene. RESSURS- OG LØSNINGSFOKUSERENDE METODER SOM FREMMER DELTAKELSE Drømmeskolen, hvor Drømmeklassen er et viktig element, har fokus på ressurser og styrker hos den enkelte og har sitt utgangspunkt i et helsefremmende perspektiv. Metodene bygger på erfaringer fra løsningsfokusert arbeid og fremmer deltakelse og aktiv medvirkning. Eleven er en sentral aktør. Målet er å skape et skolemiljø som er ønsket av både elever og ansatte, og som preges av gode relasjoner og god kommunikasjon mellom elevene og mellom lærer og elev. Gode relasjoner og god kommunikasjon er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø (Hattie, 2009, Danielsen, 2011). Derfor er arbeidet med Drømmeklassen basert på Anerkjennende kommunikasjon, løsningsfokuserte arbeidsmetoder og Deltakende Læring og Handling (Participatory Learning and Action, PLA). ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON (AI) Anerkjennende kommunikasjon (Appreciative Inquiry) er grunnleggende i det arbeidet ressurspersoner, lærere og elevmentorer gjør i Drømmeskolen. Det betyr at den som er ansvarlig for en prosess må ha som mål at alle deltakere skal oppleve å bli sett og hørt og at meningsytringer blir møtt anerkjennende og positivt. Som lærer i opplæringen er din rolle å legge til rette for at elevenes meninger kommer til uttrykk og at de får drøfte og diskutere. Målet er å gi alle som deltar en følelse av trygghet og tilhørighet, der det er mulig å si hva man mener og få lov å prøve ut sine tanker. Dessuten skal gruppen løse konkrete oppgaver, hvor elevene skal være den drivende kraften og få mulighet til å bruke sine ideer og ressurser. Metodene er valgt for å fremme disse målene og det er viktig at du som kontaktlærer er godt kjent med disse og fortrolig med hensikten med metodene. Å LEGGE TIL RETTE FOR EN GOD PROSESS Metodene i Drømmeskolen skal fremme medvirkning og myndiggjøring (empowerment). Det fordrer en endring fra en mer «ovenfra og ned»-styrt klasseledelse hvor læreren har alt ansvar for organisering og kontroll, til en mer likeverdig drøfting hvor elevene deltar og bidrar aktivt. Involvering av elevene på denne måten gjør også elevene mer ansvarlige for sitt eget læringsmiljø. Det er ikke noe som bare er avhengig av læreren. Dette innebærer også å hente fram stemmene til de som ofte ikke blir sett og hørt. Alle som har en lederfunksjon i Drømmeskolen må være bevisst sin rolle som tilrettelegger. Tilretteleggere er de personene som leder prosessene i Drømmeskolen, for eksempel de ansatte i Voksne for Barn, deltakerne i ressursgruppen, prosesslederne i gjennomføringen av Drømmeklassen, lærerne i prosess med elevene og elevmentorene. Elevmentorene er tilretteleggere når de har ansvar for grupper, er inne i klasser, i skolegården eller gjennomfører arrangementer. Alle er tilretteleggere av prosesser hvor man ønsker at deltakerne skal være aktive og ha stor innflytelse. Tilretteleggerne er personer som har stor tiltro til at deltakerne kan bidra aktivt. De skal legge til rette for en god gruppeprosess hvor dialog og likeverdighet er grunnelementer. Det må skapes en god atmosfære som preges av trygghet, tillit og humor. Aune, Foss og Skåra (2001) har oversatt og omarbeidet Chambers retningslinjer for tilretteleggere. Utdrag fra retningslinjer: Å bruke tid «Sett deg ned, lytt, se og lær». Øve på å la være å dominere, intervjue og avbryte. Gi fra deg pekestokken og krittet legg til rette for andres aktive deltakelse. Ha tro på at deltakerne kan kartlegge, analysere og gjøre gode handlingsvalg. Spør deltakerne om råd og informasjon. Vær hyggelig med folk. 4 RESSURSGRUPPEN

5 Trippelprinsippet til Paul Perezgrovas kan også være bra å ha med seg: Regel nr. 1: Vær hyggelig mot folk. Regel nr. 2: Repeter regel nr. 1. Regel nr. 3: Repeter regel nr. 2. Tilretteleggerne på alle nivåer i skolen må ha god kompetanse og trening i å bruke redskaper og verktøy som fremmer aktiv deltakelse og likeverdighet, i denne sammenhengen AI og PLA-metodikk. Trening i metodene vektlegges derfor i all opplæring. Målet er at alle har «kjent øvelser og verktøy på kroppen» før de selv tar det i bruk på andre. Verktøyene er pedagogiske og lar seg lett overføre til andre læringssituasjoner i ulike fag. Målet er å tilrettelegge for økt engasjement og deltakelse i alle fag. HVORDAN BRUKE VERKTØY OG TEMAER FRA DRØMMEKLASSEN1 I OPPFØLGINGEN? Mange deltakere i Drømmeskolen har pekt på at det er viktig å sikre at ikke Drømmeklassen1, som gjennomføres ved skolestart, blir en engangsforeteelse. Gjennom å bruke metoder og verktøy fra Drømmeklassen i fellestid eller undervisning, sikrer kontaktlærer at man utvikler og følger opp temaene fra Drømmeklasse-prosessen. Læreren og elevene kan hente opp erfaringene fra lytteøvelsen, eller den felles definisjonen av hva god lytteadferd og god kommunikasjon er, i situasjoner hvor det er utfordringer i klassen eller for å bekrefte god kommunikasjon i klassen. Det er viktig at både lærerne er en del av, og følger opp, oppdragene på lik linje med elevene. Lærerne vurderer seg selv på samme måte som elevene opp mot målene og oppdragene klassen er enige om. INKLUDERING AV ANDRE LÆRERE For å sikre at Drømmeklasse-prosessen blir integrert i skolens arbeid, er det viktig at faglærerne inkluderes og bruker klassens mål, samt følger opp det man jobber med i klassen. Ressursgruppen og kontaktlærerne bør drøfte hvordan man involverer faglærerne på best mulig måte. Faglærerne kan informeres i trinntid, på teammøter og personalmøter. Skolens ledelse og kontaktlærerne må sørge for at dette prioriteres og at det settes av tid. Plakatene som lages i klassen kan være en hjelp for lærerne som har få timer i klassen. Der står målene for klassen og periodens oppdrag. Det er viktig at også faglærerne bekrefter og anerkjenner positiv atferd i klassen SAMARBEID KONTAKTLÆRER, ELEVMENTORER OG RESSURSGRUPPE Mange lærere har formidlet at de føler seg alene i arbeidet med egen klasse. Drømmeklassen og oppfølgingen av denne er utviklet for å sikre en mer systematisk oppfølging av arbeid med læringsmiljøet, samt å gi kontaktlæreren verktøy og metoder for arbeidet. Ressursgruppen har ansvar for gjennomføringen av begge Drømmeklasse-prosessene. Dette skal sikre involvering fra andre ressurspersoner slik at læreren ikke skal stå alene med sin klasse. En intensjon med Drømmeskolen er at lærerne lettere kan innhente støtte når det er utfordringer i klassen. Elevmentorene har også en viktig rolle i dette arbeidet: De kan fungere som gode forbilder og gi yngre elever trygghet til å snakke om og jobbe løsningsfokusert med temaer som er sentrale for å skape et godt klasse- og skolemiljø. Før oppstart av Drømmeklasse-prosessen har ressursgruppen ansvar for å arrangere et samarbeidsmøte mellom kontaktlærere og elevmentorer. Her forberedes Drømmeklasse-prosessen, mål og metoder, og samarbeidet med de to elevmentorene som kan bli en god støtte for kontaktlærer og elever startes. VOKSNE FOR BARN 5

6 mai ELEVMENTORER OG FORELDRE/FORESATTE For å forankre arbeidet med Drømmeskolen på alle nivåer, er det viktig å involvere elevmentorene i gjennomføringen av foreldremøter. Da vil foreldre/foresatte få informasjon om målet og i større grad se de positive effektene av å involvere elevene aktivt i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. Noen av verktøyene for kommunikasjon og relasjonsbygging som elevmentorene har fått opplæring i, passer godt på et foreldremøte. Elevmentorene kan formidle hvordan skolen jobber med å involvere elever og ansatte i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø. Konkrete og enkle tiltak som kan brukes for å skape trivsel og god stemning på foreldremøter kan være: På det første foreldremøtet for alle klasser kan elevmentorene ta på seg mentor t-skjortene sine, være «velkomstkomité» og håndhilse på alle foreldre/foresatte ved ankomst. Elevmentorene kan følge opp etter fellessamlingen og vise vei til klasserom og deretter delta i møtet med sin mentorklasse. Der kan de sammen med kontaktlærer fortelle litt om det konkrete arbeidet i klassen. På senere foreldremøter kan elevmentorene og elever i klassen fortelle om arbeidet i Drømmeskolen og Drømmeklassen sammen med kontaktlæreren. Elevmentorene kan også legge til rette for medvirkning og deltakelse fra foreldre/foresatte i møter. Hvis det er temaer man ønsker at de skal diskutere og mene noe om, kan elevmentorene legge til rette for gruppeøvelser hvor alle kan komme til orde. DRØMMESKOLEN ÅRSHJUL KONTAKTLÆRER DESEMBER Oppfølgingstime 4, evaluering av Drømmeklassen JANUAR Planlegge for Drømmeklassen2 NOVEMBER Oppfølgingstime 3, sammen med elevmentorer november desember januar februar FEBRUAR Delta på Drømmeklassen2 Tilrettelegge for Ha det bra-samling OKTOBER Oppfølgingstime 2 oktober september KONTINUERLIG: Oppfølging av Drømmeklassen i samarbeid med ressurspersoner og mentorer mars MARS Oppfølging av Drømmeklassen SEPTEMBER Opplæring/planlegging for oppfølging Drømmeklassen1 (cirka 3 timer) Oppfølgingstime 1 august april APRIL Oppfølging av Drømmeklassen juli juni AUGUST Delta på personalseminar Delta i Drømmeklassen1 MAI Oppfølging av Drømmeklassen vfb.no JULI JUNI Møte med ressurspersoner og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Evaluering av Drømmeklassen 6 RESSURSGRUPPEN

7 Et mål i Drømmeskolen er at skolene i løpet av en toårs periode kan vurdere form og innhold på sine foreldremøter. For å sikre reell medvirkning og god kommunikasjon mellom foresatte, elever og skole bør de tradisjonelle foreldremøtene legges om til møter hvor elevene selv også inviteres inn. Det finnes konkrete verktøy som kan brukes på foreldre møter i verktøykassen. KONTINUERLIG OPPFØLGING AV KLASSENS ARBEID MÅL OG OPPDRAG For å holde tak i klassens mål og oppdrag, er det viktig at dette integreres i skolehverdagen. Det bør være tema med jevne mel lomrom, for eksempel en fast dag i uken. Ofte skal det ikke så mye tid til, minutter i løpet av en time med kontaktlærer kan være nok til å holde fokus på målene og oppdragene elev ene har valgt. Dette bør gjøres mellom de ulike oppfølgings timene (se årshjul). Læreren bør også minne om oppdragene og viktigst av alt vise at han/hun selv jobber med målene klassen har satt seg ved å være et godt forbilde. Hvis klassen skal jobbe aktivt med det psykososiale læringsmiljøet, må må lene, oppdragene og elevenes og lærerens engasjement holdes varmt i dagliglivet i klasserommet. Noen få adskilte oppføl gingstimer vil ikke føre til forandringer hvis læringsmiljøet ellers preges av dårlig kommunikasjon eller negativ atferd uten at dette blir grepet fatt i. Læreren må fungere som et forbilde og en tilrettelegger for aktiv medvirkning hos elevene i klasse rommet. De mest sentrale oppfølgingsmetodene er: Runder (ønsker, tanker, vurderinger) Skalavurdering og oppfølgingsspørsmål (se «oppfølgingstime 2») Styrkesirkel (se «oppfølgingstime 1») Videre finner du forslag til hvordan du som kontaktlærer kan følge opp Drømmeklasse-prosessen som ressursgruppa hadde ansvar for i klassen din. De to første oppfølgingstime ne må gjøres i løpet av 2 3 uker etter gjennomføringen for å sikre en god prosess. FOTO: VfB VOKSNE FOR BARN 7

8 8 RESSURSGRUPPEN

9 OPPFØLGINGSTIME 1 (CA. EN UKE ETTER GJENNOMFØRING AV DRØMMEKLASSEN) NB! Dersom dere rakk å konkretisere målene i gjennomføringen av Drømmeklassen, og elevene fikk «oppdrag», gjør dere kun punkt 4 i denne timen. Deretter kan dere gå direkte til oppfølgingstime 2. Innhold 1. Runde i klassen. Elevene setter seg på stolene i en sirkel uten bord. Alle, inkludert lærer, sier noe etter tur om «hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken». Hensikten med en runde er å trene på at få alle i tale. Å gjennomføre en runde betyr at du har en positiv forventning om at alle elever, og du som kontaktlærer, sier noe om det som er valgt tema. Alle blir invitert til å si noe, men det er lov å melde pass. Start med deg selv eller med en elev som du vet håndterer oppgaven, og på den måten blir et positivt forbilde for de andre. 2. Konkretisere målene dere kom fram til i Drømmeklassen og skriv inn målene klassen har valgt på Drømmeklasse-plakaten som henges i klasserommet. I mange klasser kan noen av målene bli store, overordnede eller uklare når klassen har jobbet fram det de synes er viktig for å bli Drømmeklassen. I den første oppfølgingssamlingen blir det derfor viktig å konkretisere og definere hva man mener med de målene man har valgt. Kanskje er det også en del mål som overlapper hverandre og egentlig innebærer det samme. Det viktigste i denne fasen er å komme frem til noen konkrete tiltak eller aktiviteter som klassen mener bidrar til å nå målet. Hvis for eksempel «inkludering» er et mål man setter seg, blir det viktig å be elevene reflektere over hva dette innebærer og hva man rent konkret gjør for å inkludere andre. Hva kan man gjøre som enkelt elev/ansatt og hva kan klassen gjøre sammen? Dette gjøres gjennom samme metode som blir brukt i øvelsen «Ha det bra-mannen» i Drømmeklassen: Elevene sitter i grupper, skriver individuelle forslag til konkretiseringer av målene på post-it lapper (f.eks. «Vi går bort til en som står alene», «Alle i klassen hilser på hverandre»), og presenterer lappene for hverandre (en og en lapp etter tur til alle har presentert alle lapper). Så skal gruppa i fellesskap velge ut sine «topp 2» forslag til konkrete tiltak som de presenterer for resten av klassen. Alle gruppers «topp 2» skrives opp på tavle/flip- over av kontaktlærer, og deretter gjør klassen en vekting. Vekting betyr at hver og en av elevene får 10 poeng som de skal fordele slik de selv ønsker på de tiltakene de synes er de viktigste (de bestemmer selv om de vi gi 10 poeng til bare ett tiltak, 8 til ett og 2 til et annet osv. de må bare passe på at det er kun 10 poeng de totalt fordeler på tiltakene). De to tiltakene som får flest poeng, blir klassens (inkludert lærernes) første oppdrag. NB! Det er viktig at alle forslagene som kom fram noteres ned og tas vare på av kontaktlærer. Disse blir nye oppdrag utover i året. Alle post-it lappene med forslag som elevene skriver når de sitter i grupper tas inn og samles på av kontaktlærer. Her kan det være mange gode forslag til tiltak som kan bli oppdrag senere i skoleåret. 3. Velge 2-3 «spioner» og bestem når resultatet av spionoppdraget skal legges fram for klassen neste gang dette skal være tema. Lærer bestemmer tid for dette. For at alle skal være bevisst på å utføre oppdraget, får to av klassens elever et tilleggsoppdrag. Deres oppgave er å legge merke til hva deres medelever og lærer konkret gjør for å realisere tiltakene/oppdragene de har kommet fram til. De dokumenterer gode eksempler, og legger disse fram for klassen i neste oppfølgingstime. «Spionene» kan gjerne være hemmelige. Det er spesielt viktig at de første «spionene» som velges ut har god anseelse i klassen og kan være gode forbilder (det kan f.eks. være greit å la klassens tillitsvalgte være de første «spionene»). 4. Avslutning brev. Alle skriver et brev til seg selv, også kontaktlærer. Gi alle brevarket som hører til oppgaven (se under) og be hver og en, stille for seg selv, tenke og skrive. Når alle har skrevet sine brev får de en konvolutt som de legger brevet oppi, lukker og skriver navnet på. Brevet kommer ikke å bli lest av noen før eleven selv åpner det. Kontaktlærer samler inn og oppbevarer alle brevene til evalueringstimen i desember. I evalueringstimen i desember deler kontaktlærer ut brevene og bruker dem som utgangspunkt for vurdering. Sammen skal klassen snakke om hvordan de har opplevd å arbeide med læringsmiljøet, om de har nådd målene klassen har satt og gjennomført oppdragene de har gitt seg selv. Du finner brevmal som vedlegg bakerst i denne veilederen. VOKSNE FOR BARN 9

10 OPPFØLGINGSTIME 2 (OKTOBER) Dette blir første oppfølgingstime dersom dere rakk å konkretisere målene i Drømmeklassen, og elevene fikk «oppdrag». 1. Elevene setter seg på stolene i en sirkel uten bord. Alle, inkludert lærer, sier noe etter tur om «hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken». (som i oppfølgingstime 1) 2. Elevene som har vært spioner, samt lærer, legger fram det de har sett for resten av klassen. De som har hatt «spionoppdrag» sier noe om hva de har observert ut fra det konkrete oppdraget de fikk (som f.eks. var å se etter om alle i klassen hilser på hverandre). De forteller om gode eksempler de har sett. Deretter gjør du som lærer det samme. Deretter kan du gjennomføre runder på oppdraget for å høre hvordan elevene synes oppdraget har fungert i klassen og hva som har vært positivt med det. 3. Elevene og læreren vurderer i hvilken grad de har jobbet med oppdraget. A. Start med å dele ut en skrivebok som dere kaller «Drømmeklasse-boka». Alle elever og kontaktlærer får en personlig bok som brukes til alle oppfølgingsoppgaver av Drømmeklassen hvor det er nyttig å skrive. Elevene og læreren skal nå gjøre en vurdering av hvor godt de har jobbet med oppdraget og notere dette i «Drømmeklasse-boka». Skalering: Elevene og læreren vurderer i hvilken grad de selv har jobbet med/praktisert tiltakene i «periodens oppdrag» gjennom å sette ring rundt et tall på en skala fra (0 betyr at du ikke har bidratt med noen ting kanskje til og med gjort det motsatt. 10 betyr at du i alle situasjoner du har vært i har klart å følge opp oppdraget på den beste måten du kan tenke deg). Læreren ber elevene lage en strek med skala fra 0 10 i boken (og gjør det samme i sin egen bok) og stille seg selv spørsmålet: «I hvilken grad har jeg gjennomført periodens oppdrag?» Deretter spør læreren: «Hva har du gjort av bra/positive ting som gjør at du plasserer deg på det tallet?» Alle noterer: «Dette er eksempler på noe av det positive jeg har gjort for medelever og/eller lærere:» Neste oppdrag er å vurdere hvordan alle kan komme litt høyere på skalaen. Læreren spør alle og seg selv: «Hva kan jeg gjøre, eller gjøre mer av, for at jeg skal komme ½ poeng høyere på skalaen?» Alle skriver dette inn i sin Drømmeklasse-bok, og kan bruke dette til sammenligning i neste oppfølgingstime. I denne øvelsen er poenget å trene på å se det vi gjør som fungerer for å oppnå et mål vi har satt oss. Slik kan både elever og lærere bli kjent med løsningsfokuserende metoder og overføre det til andre situasjoner. B. Elevene og lærer deles inn i par. Alle tar med seg «Drømmeklasse-boka» og skal snakke med hverandre om hvor på skalaen de har plassert seg og hvorfor. Den ene forteller hvor på skalaen han/hun har plassert seg selv og den andre lytter. Lytteren stiller spørsmål om hva fortelleren har gjort av positive ting som gjør at han/hun har plassert seg på det tallet. F.eks.: Forteller: «Jeg har satt meg på 7. Jeg har inkludert de jeg har sett som har vært alene. Jeg så at Lars var alene i kantina. Da ba jeg han sette seg sammen med oss. Deretter spør lytteren hva den andre kan gjøre for å komme et halvt til ett poeng høyere på skalaen. Lytteren gir til slutt fortelleren 2 positive tilbakemeldinger til fortelleren: F.eks.: Forteller: «Jeg kan bli enda bedre til å se bevisst etter om noen står alene i friminuttene. Det vil jeg gjøre framover». Lytter: «Jeg blir imponert når du forteller at du vil være bevisst på å se etter noen som står alene». «Det er tydelig at du virkelig bryr deg om dine medelever» Når alle er ferdige, bytter man roller og gjør det samme på nytt Kommentar: Læreren vurderer om denne oppsummerin- 10 RESSURSGRUPPEN

11 gen er ok i seg selv, eller om det skal tas en runde i gruppen hvor paret kort presenterer hverandres vurderinger. Elevenes og lærerens vurdering av seg selv er imidlertid det viktigste her. på. Snakk også om at man kan øve seg på å lete etter positive ting ved mennesker. Dette påvirker faktisk både deg selv til å snakke mer anerkjennende med folk og det påvirker dem som får positive tilbakemeldinger. 4. Velge nye spioner 5. Periodens oppdrag (det anbefales å bruke samme oppdrag i en toukers periode til slik at elevene og læreren kan vurdere om de har klart å ta ett skritt opp på skalaen). 6. Avslutning styrkesirkel (samme som avslutningen i Drømmeklassen1) Hensikten med denne øvelsen er å trene på å se og anerkjenne positive sider, ressurser og kvaliteter hos hverandre. Sitt på stoler i sirkel. Pass på at det er omtrent samme avstand mellom stolene og at det er relativt tett. Oppgaven nå er at alle skal si noe positivt om andre og å få høre noe positivt om seg selv. Du som lærer begynner med å si noe positivt til den som sitter ved din høyre side. Eleven du sier dette til sier takk og snur seg til neste mann og sier noe positivt. Slik fortsetter dere rundt hele sirkelen. Når dere har kommet rundt, og den som sitter ved din venstre side har sagt noe positivt til deg, snur sirkelen og alle sier noe positivt til den som sitter ved sin venstre side. Gi alle ett minutt til å tenke seg om slik at de vet hva de skal si til sidemannen. Du kan introdusere øvelsen slik: Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal ha det bra. I blant trenger vi å trene på å se styrke og ressurser hos hverandre og ikke minst trene på å si det til hverandre. Hvis man ikke finner på noe å si, kan man si «Du virker som en grei og hyggelig person.» Det ikke lov å tulle eller spøke. Da blir det veldig ubehagelig, både for den som spøker og den som skal ta imot. Etter øvelsen kan du gjerne spørre om hvordan det føltes og takke alle for det de har bidratt med. Kommentarer: I noen klasser kan det være lurt å ta en runde på hvilken type tilbakemeldinger en synes er ok. For å hjelpe elevene til å komme med tilbakemeldinger utover utseende, klær og hva man er flink til, kan lærer ta en runde på eksempler på tilbakemeldinger. Snakk om personlige egenskaper og hva elevene selv synes det er bra å få positive tilbakemeldinger OPPFØLGINGSTIME 3: INTRODUKSJON AV «HA DET BRA-SAMLINGER» (NOVEMBER) Klassens elevmentorer har ansvar for denne timen. Avtal med elevmentorene i god tid hvilken time dette blir. En av elevmentorenes oppgaver er å holde temasamlinger for elevene i klassen. Disse samlingene kalles «Ha det bra-samlinger». De avtaler med kontaktlærer hvilke timer som kan brukes til dette i løpet av året. Klassen deles inn i to eller tre grupper, og hver gruppe har 1 2 elevmentorer som tilretteleggere, eventuelt i samarbeid med noen fra ressursgruppen. Her tar de for seg ulike temaer ungdom er opptatt av, som «vennskap og relasjoner», «selvtillit og selvbilde», «motivasjon, drømmer og håp». Samlingene foregår etter en «oppskrift» som elevmentorene og ressursgruppen har fått opplæring i å bruke. Temaene er valgt av ungdom selv, og målet er at samlingene skal øke elevenes bevissthet om hvordan de kan utvikle gode vennskap, bedre egen og andres selvtillit og selvbilde og jobbe med motivasjon og sette seg mål for framtiden. I denne timen presenterer elevmentorene samlingene, og det er viktig at elevmentorer og du som kontaktlærer i forkant har avtalt på hvilken måte dette skal organiseres: Hvem skal lede samlingene? Når skal de foregå? Hvilke timer skal brukes? Hvor skal samlingene avholdes? Hvordan skal størrelsen og sammensettingen av gruppene være? OPPFØLGINGSTIME 4: «HA DET BRA-SAMLING»: VENNSKAP OG RELASJONER (NOVEMBER) Elevmentorene gjennomfører denne Vennskap og relasjoner er et svært viktig tema for ungdom, og vi ser at denne samlingen tar opp sentrale elementer i det klassene jobber med som mål og oppdrag i Drømmeklassen. Selv om det er elevmentorene som gjennomfører selve samlingen, kan det ofte være aktuelt at kontaktlærer underviser den andre halvparten av klassen i sitt fag. Dette fordi mentorene bør være flere sammen om en gruppe. Neste gang bytter kontaktlærer og elevmentorer grupper. Det er viktig at det er avtalt tid for begge gruppene i klassen på forhånd. VOKSNE FOR BARN 11

12 OPPFØLGINGSTIME 5: EVALUERING AV DRØMMEKLASSEN (DESEMBER) I denne timen er kontaktlærer ansvarlig for at klassen evaluerer hvordan både elever og du som lærer (og gjerne faglærere) har opplevd Drømmeklasseprosessen og hvordan dere mener dere som klasse har jobbet med å oppnå målene deres. Forberedelsene til dette begynte i den første oppfølgingstimen da alle skrev brevet. Du deler nå ut brevene og bruker disse som utgangspunkt for vurdering. Ut fra disse drøfter dere hvordan arbeidet med læringsmiljøet har fungert. Har dere nådd målene klassen satte seg i begynnelsen av skoleåret? I hvilken grad opplever dere at klassen har gjennomført oppdragene dere har gitt dere selv i løpet av høstterminen? Elevene tar utgangpunkt i felles mål og oppdrag for klassen og det de skrev ned som ønsker for seg selv og klassen i Drømmeklasse-brevet når de evaluerer. Bruk gjerne skalavurdering. I tillegg kan elevene fylle ut «Evalueringsskjema Drømmeklassen» som du finner som vedlegg til denne veilederen. OPPFØLGINGSTIME: AVSLUTNING FØR JUL MED ELEVMENTORER Det kan være en fin avslutning på høstsemesteret å se tilbake på hva klassen har gjort for å bli en Drømmeklasse. En måte å gjøre det på er å gå gjennom lappene som alle i klassen har lagt i «Ønskebrønnen» (under Drømmeklassen1 eller i første oppfølgingstime), og snakke om hva som har blitt gjennomført og om det er noe som kan følges opp neste termin. Kontaktlærer er hovedansvarlig for å legge til rette for dette, eventuelt i samarbeid med klassens elevmentorer. Dette kan kombineres med julelunsj eller juleverksted som arrangeres av elevene, eller være en enkel samling med fokus på bra ting som har vært gjort og kan gjøres i klassen. Som en avslutning er det fint å ta en runde: Be alle si to gode, positive ting fra skoleåret så langt, som de mener er bra for klassemiljøet og som de vil ta med seg til neste år. Begynn med deg selv eller med noen du vet kan fungere som et forbilde for de andre. Og så er det selvfølgelig fint å takke for at de alle har jobbet godt med Drømmeklassen! Kontaktlærerne orienterer ressursgruppen om resultatet av evalueringen. DRØMMEKLASSEN2 (FEBRUAR) Dette er en ny totimers prosess som skolens ressursgruppe er ansvarlig for å gjennomføre i klassen med støtte fra elevmentorene. Nå har elevene et bedre grunnlag for å velge mål og områder som de bør arbeide med i vårsemesteret. Spørsmål som «Hva er en Drømmeklasse?» og «Er vi en Drømmeklasse?» danner utgangspunkt for arbeidet med nye mål og oppdrag. OPPFØLGING ETTER DRØMMEKLASSEN2 Du har som kontaktlærer ansvaret for oppfølgingen, men det er ikke laget egne timer utover to samlinger med elevmentorene. Fra februar og frem til sommerferien er det viktig å legge inn noen aktiviteter eller samlinger som bygger opp under hensikten med Drømmeklassen. Valg av aktiviteter må klassen gjøre, med utgangspunkt i de mål man har formulert etter 12 RESSURSGRUPPEN Drømmeklassen2, eller det man har ønsket i Ønskebrønnen. Det er naturlig å fortsette å bruke de øvelsene klassen kjenner fra oppfølgingstimene før jul med jevne mellomrom (runder, skalavurderinger, styrkesirkel). Kontaktlærer kan også be ressursgruppen og elevmentorene om å bidra ved behov. Erfaring viser at elevene ønsker mer oppfølging fra elevmentorene og det er laget to Ha det bra-samlinger som mentorene kan gjennomføre.

13 HA DET BRA-SAMLINGER FOR MEDELEVER Elevmentorene kan gjennomføre to Ha det bra-samlinger som oppfølging i løpet av vårsemesteret. Elevmentorene har selv instruksjoner for dette, men det er viktig at kontaktlærer samarbeider med elevmentorene om tidspunkt og organisering av samlingene. Ta gjerne kontakt med elevmentorene for å avtale tidspunkt som passe for din klasse. FORSLAG TIL ANDRE ØVELSER SOM FREMMER MEDVIRKNING 1. MENINGSSTREKEN Hensikt: Å reflektere over og gi uttrykk for egne meninger. Du trenger: Frysetape eller lignende (som synes på gulvet). Instruksjon: Teip en lang strek på gulvet, hvor den ene enden representerer 100 % og den andre 0 %. Deltagerne skal markere sin mening om en påstand/spørsmål gjennom å stille seg på strekens ulike prosenter. Bruk litt tid etter hver påstand/spørsmål til å diskutere hva som gjør at de har stilt seg der. Be f.eks. noen av deltakerne som står nær 100 % om å si litt om hvorfor de har stilt seg der og så noen som kanskje er helt uenige for å få fram ulikhetene. De andre lytter uten å argumentere mot (målet er ikke å starte en diskusjon.) Gjør det helt klart at ingen standpunkt er feil. Når presentasjonen av plasseringene er over kan man spørre om noen har lyst til å bytte plass på linjen etter å ha hørt de andres argumenter. Påstandspørsmål kan du selv ha valgt ut i forkant av øvelsen i relasjon til det som er tema for samlingen, men her følger noen forslag: Det er viktig å føle at man er godt likt. På vår skole er alle inkludert. Gutter og jenter behandles likt. Av og til sier jeg ikke det jeg har lyst til, fordi jeg er redd for at andre skal le. Det er viktig å få respekt i en gruppe. I denne klassen tør jeg alltid å si hva jeg mener. På denne skolen finnes det en voksen jeg tør å henvende meg til hvis noe er vanskelig. Alle mennesker har lik verdi. Det er viktig å se bra ut. Jeg snakker ofte med mennesker som er annerledes enn meg. Det er vanskelig å la andre mene det de mener uten å prøve å få dem til å skifte mening. Å diskutere etter øvelsen: Hvordan var det å ta en beslutning om hvor du ville stå? Ble de påvirket av hverandre når de skulle velge posisjon på streken? Opplevde du at du fikk lyst å bytte plass når du hørte andres argumenter? Hvordan påvirket det deg i din argumentasjon hvis dine meninger skilte seg veldig fra de andres? Denne øvelsen er anvendelig og kan overføres til de fleste fag ved å legge inn påstander/utsagn av faglig karakter som elevene må forholde seg til. 2. JA, NEI, KANSKJE Hensikt: Å få deltakerne til å tenke, ta stilling og åpent sin mening. Slik gjør du: Be deltakerne om å stille seg opp. Forklar at de skal svare på dine spørsmål på følgende måte: Ja strekk opp armene Nei hold armene i kors over brystet Kanskje Strekk armene horisontalt ut fra kroppen 1. Les opp spørsmålene og be deltakerne svare med armene. Det skal være helt stille mens øvelsen pågår. Før du begynner med spørsmålene, forsikre deg om at alle har skjønt symbolene for ja, nei og kanskje. VOKSNE FOR BARN 13

14 Spørsmålene kan du selvfølgelig velge selv, og relatere dem til sammenhengen dere er i, men her kommer noen forslag: Spørsmål: Er du en som synes at det du sier har noen betydning? føler at du kan være med å påvirke i skolen? er bra som du er? synes at du er demokratisk? synes at skolen er til for alle? føler seg trygg på skolen? liker skolen din? bidrar til et positivt læringsmiljø i klassen? forsvarer medelever? 2. Be alle deltakere om å lukke øynene og ikke åpne dem før du sier ifra. Spørsmål: Er du en som hilser når du møter noen i korridoren? synes det er viktig med felles verdier og regler på skolen? spør når du ikke forstår? sier i fra når noen blir dårlig behandlet? syns at sladder er ok? opplever at du er delaktig i hvordan undervisningen blir organisert? føler at du har innflytelse? synes at alle på skolen blir behandlet rettferdig? smugkikker når man skal ha øynene lukket? Etter øvelsen: Spør deltakerne om det var vanskeligere å svare når man kunne se enn når man hadde øynene lukket. Diskuter videre om gruppepress og hvordan man kan påvirkes av hverandre. Når og hvor opplever man mer eller mindre press? Hvordan er det på vår skole? Fortsett med nye spørsmål 14 RESSURSGRUPPEN

15 DRØMMESK KONTAKTLÆRER DESEMBER Oppfølgingstime 4, evaluering av Drømmeklassen JANUAR Planlegge for Drømmeklassen2 januar desember NOVEMBER Oppfølgingstime 3, sammen med elevmentorer FEBRUAR Delta på Drømmeklassen2 Tilrettelegge for Ha det bra-samling februar november mars oktober OKTOBER Oppfølgingstime 2 KONTINUERLIG: Oppfølging av Drømmeklassen i samarbeid med ressurspersoner og mentorer MARS Oppfølging av Drømmeklassen september april SEPTEMBER Opplæring/planlegging for oppfølging Drømmeklassen1 (cirka 3 timer) Oppfølgingstime 1 APRIL Oppfølging av Drømmeklassen mai august juni juli AUGUST Delta på personalseminar Delta i Drømmeklassen1 MAI Oppfølging av Drømmeklassen JULI JUNI Møte med ressurspersoner og elevmentorer: planlegge mottak nye elever og Drømmeklassen1 Evaluering av Drømmeklassen VOKSNE FOR BARN 15

16 Drømmeklasse-brev Navn: Klasse: Skole: Dato: Dette er bra med vår klasse: Dette ønsker jeg at klassen skal jobbe med for å bli en Drømmeklasse: Dette kan jeg gjøre for å bidra til et godt klassemiljø: Dette kan klassen gjøre for å få et enda bedre klassemiljø: 16 RESSURSGRUPPEN

17 EVALUERINGSSKJEMA Drømmeklassen 1. Hva synes du om å bruke Drømmeklassen for å få et enda bedre klassemiljø? Ikke verdt bryet Svært bra 2. Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra andre elever og ansatte siden dere begynte med Drømmeklassen? Ingen Ganske mange 3. Har du gitt noen positive tilbakemeldinger til andre elever, lærere og ansatte siden dere begynte med Drømmeklassen? Ingen Ganske mange 4. Har Drømmeklassen hjulpet deg til å bli en slik elev/ansatt du gjerne vil være? Ikke i det hele tatt Veldig mye 5. Hvis det er noe du ikke var fornøyd med, hvordan burde det heller vært? 6. Er det noe med Drømmeklassen du satte særlig stor pris på? VOKSNE FOR BARN 17

18