Sentralstyret vedtok i møte den å innstille overfor landsstyret at innkallingen godkjennes.

Transkript

1 09/4346 Vedtaksprotokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte på Soria Moria hotell og konferansesenter Godkjent av sentralstyret Konstituering av landsstyremøtet President Torunn Janbu åpnet møtet. Etter opprop av generalsekretær Geir Riise ble det konstatert at landsstyret var beslutningsdyktig. 136 representanter var til stede ved konstitueringen. 6 representanter kom til under møtet slik at 142 representanter deretter var til stede. Det var under møtet et varierende antall representanter til stede som følge av innvilgede permisjoner og fremmøte av vararepresentanter. Landsstyret var beslutningsdyktig under hele møtet. Sak 1 Godkjenning av innkallingen 09/4346 Landsstyrets representanter var, bl.a. i brev av innkalt til landsstyremøte på Soria Moria hotell og konferanssenter. Sentralstyret vedtok i møte den å innstille overfor landsstyret at innkallingen godkjennes. Vedtak Innkallingen til landsstyremøtet godkjennes. Enstemmig vedtatt. Åpningstale ved president Torunn Janbu. Sak 2 Valg av dirigenter 09/4346 Etter lovenes 3-1-2, 1. ledd skal landsstyremøtene ledes av valgte dirigenter. Sentralstyret vedtok i møte å innstille overfor landsstyret at Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen velges som dirigenter. Vedtak Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen velges som dirigenter ved landsstyremøtet Enstemmig vedtatt. Dirigentene tok deretter over møteledelsen. Sak 3 Forslag til forretningsorden 09/4346

2 2 I samsvar med lovenes 3-1-2, 7. ledd er det lagt til grunn at det ved hvert landsstyremøte skal vedtas egen forretningsorden. Forslaget fra sentralstyret var uendret i forhold til den forretningsorden som ble vedtatt og anvendt i Innstilling til forretningsorden for landsstyremøtet 2011 ble vedtatt i sentralstyret Vedtak Forslag til forretningsorden for landsstyremøtet 2011 godkjennes. Godkjent forretningsorden følger vedlagt. Enstemmig vedtatt. Vedlegg: Forretningsorden for landsstyremøtet 2011 Innstilling fra sentralstyret til landsstyret vedtatt i sentralstyremøte Åpne møter Landsstyrets møter er åpne for Legeforeningens medlemmer og media. I særskilte saker kan landsstyret bestemme at landsstyremøtet lukkes for media (lovene 3-1-2, 4. ledd). 2. Åpning Presidenten åpner møtet, vanligvis med en oversikt over Legeforeningens virksomhet (lovene 3-1-2, 6. ledd). 3. Konstituering, godkjenning av innkalling Generalsekretæren foretar navneopprop av landsstyrets representanter ved møtestart. Eventuelle endringer i representasjonen i forhold til oppropslisten, må meddeles møteledelsen og/eller behandles etter reglene om permisjon i 4. Presidenten avklarer så om det er bemerkninger til innkallingen og inviterer landsstyret til å godkjenne denne. 4. Permisjon Påmeldte landsstyrerepresentanter har møteplikt for hele landsstyremøtet. Ved fravær som kan forutses, må fravær under møtet eller ved tidligere møteavslutning søkes avhjulpet ved melding av tidsbegrenset forfall og innkalling av vararepresentanter i god tid før landsstyremøtet. Søknad om permisjon kan bare unntaksvis innvilges og må ha sitt grunnlag i årsaker som ikke kunne forutses. Søknad om permisjon fra landsstyremøtet leveres skriftlig til dirigentene og behandles av landsstyret. Permisjonssøknader som ikke faller inn under unntaket i 2. ledd, skal foreslås avslått av dirigentene. 5. Dirigenter

3 3 Presidenten leder valg av dirigenter til å lede møtet (lovene 3-1-2, 6. ledd, jf 7. ledd nr. 1 og 3-1-2, 1. ledd). Dirigentene overtar møteledelsen. 6. Forretningsorden Landsstyret fastsetter egen forretningsorden for hvert landsstyremøte (lovene 3-1-2, 7. ledd) etter innstilling fra sentralstyret. 7. Tale-, forslags- og stemmerett Landsstyrets representanter har tale-, forslags- og stemmerett. Øvrige møtedeltakere (foreningsmedlemmer) som ikke er representanter i landsstyret har tale- og forslagsrett til de konkrete sakene. Det voteres kun over slike forslag dersom forslaget støttes av minst ett av landsstyrets representanter. Sentralstyret har ikke stemmerett i saker som angår årsmelding og regnskap (lovene 3-1-2, 7. ledd nr 6, 2. setning). 8. Tellekomité Landsstyret velger tellekomité etter innstilling fra sentralstyret for nødvendig opptelling av avgitte stemmer etter dirigentenes beslutning om opptellingsmåte. 9. Sakliste Dirigentene avklarer om det er bemerkninger til sentralstyrets forslag til sakliste og ber om godkjenning av denne. Landsstyret vedtar så saksrekkefølge etter forslag fra dirigentene. 10. Redaksjonskomité Ved hvert landsstyremøte kan det etter landsstyrets beslutning velges en redaksjonskomité (lovene 3-1-2, 7. ledd, nr. 2). Komiteen består av 3 medlemmer. Legeforeningens valgkomité fremsetter forslag på leder og to medlemmer. Landsstyret vedtar hvilke saker redaksjonskomiteen skal arbeide med; jf for øvrig Legeforeningens lover 3-1-2, 7. ledd, nr 3: Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet med mindre ett av landsstyrets medlemmer ber om redigering og forslag til vedtak fra redaksjonskomité valgt i møtet, og/eller orientering og anbefaling til vedtak av sentralstyret. Redaksjonskomiteen redigerer og legger frem forslag til vedtak for landsstyret. Redaksjonskomiteen skal i nødvendig utstrekning konferere med forslagstiller. Redaksjonskomiteen skal ha bistand fra sekretariatet.

4 4 11. Taletid Etter forslag fra dirigentene kan det innføres begrensning av taletid og av antall innlegg den enkelte kan fremføre til samme sak. 12. Replikk Replikker rettes direkte mot siste ordinære innlegg. Det er ikke anledning til å tegne seg for replikk under replikkordskiftet. Det kan innføres begrensning av adgangen til replikkordskifte. 13. Strek Når en sak ansees tilstrekkelig belyst, kan det settes strek for debatten til saken. Alle forslag til vedtak må ha vært fremmet før strek settes, og det er ikke anledning til å trekke forslag etter at strek er satt. Når strek er satt, refereres talelisten. Dersom det fremkommer nye momenter under debatten etter at strek er satt, kan strek oppheves. 14. Forslag Forslag til vedtak skal leveres skriftlig til dirigentene med kopi til sekretariatet snarest mulig og senest like etter det innlegg hvor forslaget er fremmet. Forslag til vedtak skal være undertegnet av forslagsstilleren og påført dennes registreringsnummer. Forslag som ikke har sammenheng med den oppførte saken på saklisten behandles ikke. 15. Votering Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet, med mindre en av landsstyrets representanter ber om redigering og forslag til vedtak fra redaksjonskomiteen, og/eller orientering og anbefaling til vedtak av sentralstyret (lovene 3-1-2, 7. ledd, nr 3). Dirigentene refererer alle innkomne forslag til vedtak før de tilkjennegir at saken er tatt opp til votering. Fra dette tidspunkt har ingen møtedeltakere krav på å få ordet til saken. Landsstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede (lovene 3-1-2, 1. ledd, siste punktum). Representant i landsstyret må ikke ved løfte til avdeling eller ved pålegg fra noen av disse være bundet i sin stillingtagen til de saker som skal behandles (lovene 3-1-2, 7. ledd nr 5.).

5 5 Alle møtende landsstyrerepresentanter skal stemme ved voteringer Sentralstyrets medlemmer har likevel ikke stemmerett i saker som angår årsmelding og regnskap lovene 3-1-2, 7. ledd nr 6.). Votering skjer som hovedregel ved stemmetegn, unntatt ved valg. 16. Flertall Vedtak fattes med simpelt flertall med unntak av: a) i saker angående lovendringsforslag hvor det kreves 2/3 flertall blant de tilstedeværende (lovene 5-1, 2. ledd) b) til valg av president og visepresident hvor det kreves absolutt flertall blant de tilstedeværende (lovene 3-2-1, 2. ledd). 17. Valg Nærmere regler for fremgangsmåten ved valg fremgår av lovene 3-1-2, 7. ledd, nr 7: Ved valg på sentralstyret og andre organer som landsstyret velger, skal det på stemmeseddelen oppføres like mange navn som antallet plasser som skal besettes. På stemmeseddelen skal det bare oppføres navn som er foreslått av valgkomiteen eller av en landsstyrerepresentant under landsstyremøte, og som ikke er trukket av forslagsstilleren før nomineringen er avsluttet. Foreslåtte kandidater må være forespurt og ha gitt sitt samtykke før nomineringen. Sak 4 Valg av tellekomité 09/4346 I henhold til den vedtatte forretningsorden pkt 8 skal det velges tellekomité for bistand til dirigentene for å avklare avstemningsresultat under landsstyremøtet. Sentralstyret vedtok i møte den å innstille på valg av medlemmer til en tellekomité bestående av 8 ansatte i sekretariatet. Vedtak Som tellekomité ved landsstyremøtet 2011 velges: Erling Bakken, Økad, leder Einar E Johnson, Økad Audun Fredriksen, FAG Kari Jussie Lønning, FAG Nina Evjen, FAG Camilla Fagerholt Storli, FHR Synne Bjørvik Staalen, FHR Edith Stenberg, FHR Generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov. Enstemmig vedtatt.

6 6 Sak 5 Sakliste for landsstyremøtet 09/4346 Sentralstyret vedtok i møte den å innstille ovenfor landsstyret om godkjenning av sakliste for landsstyremøtet. Sentralstyret vedtok i møte den å foreslå overfor landsstyret at det i forslaget til sakliste under sak 9 Aktuelle tema, tilføyes: 9.2 Turnus Vedtak Slik sakliste godkjennes: Sakliste for Landsstyremøtet 2011, Oslo, Vedtatt som innstilling til landsstyret i sentralstyrets møte og Konstituering av møtet Sak 1 Godkjenning av innkallingen Sak 2 Valg av dirigenter Sak 3 Godkjenning av forretningsorden Sak 4 Valg av tellekomité Sak 5 Godkjenning av saklisten Sak 6 Valg av redaksjonskomité Helsepolitikk Sak 7 Helsepolitisk tema Samhandlingsreformen Legeforeningens organisasjon Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden Sak 9 Aktuelle tema 9.1 Legerollene når det skjer medisinske feil og uheldige Hendelser 9.2 Turnus Sak 10 Forslag om Prinsipprogram for perioden og arbeidsprogram for perioden Sak 11 Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning ved fylte 75 år Sak 12 Lovendringer 12.1 Forslag om endring av 4-3, 4. ledd kontingent for alderspensjonister 12.2 Forslag fra Oslo legeforening om å kunne skrive ut tilleggskontingent for lokalforeningene Forslag fra sentralstyret om endring av 3-5-4, 2. ledd om tilleggskontingent 12.4 Forslag fra Norsk forening for allmennmedisin om å kunne skrive ut tilleggskontingent for fastleger som ikke er spesialister , 1. ledd

7 Forslag om endring av 3-7-3, 3 ledd - sammensetning av styret i Norsk medisinstudentforening 12.6 Forslag om tilføyelse til 3-1-1, 2. ledd - endring av landsstyrerepresentasjonen i landsstyreperioden Sak 13 Valg av president, visepresident, 7 sentralstyremedlemmer og 3 varamedlemmer (valgkomiteen fremlegger sin innstilling kl 1700). Sak 14 Valg av 2 styremedlemmer med varamedlemmer til styret for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) Sak 15 Valg av valgkomité Sak 16 Valg av desisorutvalg Utdanningssaker Sak 17 Sak 18 Sak 19 Sak 20 Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Opprettelse av kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin Antatte behov for endringer i generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger mandat fra landsstyret til sentralstyret Sak 21 Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk - ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som spesialistutdanning Sak 22 Forslag om endring av retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning. Utvidete regler for mulighet til å ha utstilling av medisinsk-teknisk utstyr ved arrangement i fagmedisinske foreninger. Regnskap og budsjett (Regnskapet tidfestes til behandling fredag kl 1100) Sak 23 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening 2010 Sak 24 Regnskaper for 2010 til landsstyrets orientering Sak 25 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelpsog Pensjonsordningen for leger 2010 Sak 26 Budsjett for Den norske legeforening 2012 Enstemmig vedtatt. Etter samråd med sentralstyret fremmet dirigentene forslag om saksrekkefølge, som var omdelt til representantene. Dirigentenes forslag til saksrekkefølge: Onsdag 1430 Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Godkjenning av innkallingen Valg av dirigenter Godkjenning av forretningsorden Valg av tellekomité

8 8 Sak 5 Sak 6 Sak 9 Godkjenning av saklisten Valg av redaksjonskomité Aktuelle tema 9.1 Legerollene når det skjer medisinske feil og uheldige hendelser Onsdag 1700 Valgkomiteens innstilling 9.2 Turnus Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet Torsdag 0830 Sak 7 Helsepolitisk tema Samhandlingsreformen Sak 17 Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Sak 21 Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk - Torsdag 1330 Sak 13 Valg av president, visepresident, mv Sak 14 Valg av 2 styremedlemmer med varamedlemmer til SOP Sak 15 Valg av valgkomité Sak 16 Valg av desisorutvalg Sak 12 Lovendringer 12.1 Kontingent for alderspensjonister 12.2 Tilleggskontingent for lokalforeningene 12.3 Forslag fra sentralstyret om tilleggskontingent 12.4 Tilleggskontingent for fastleger 12.5 Endring av sammensetning av styret i Nmf 12.6 Endring av landsstyrerepresentasjonen Sak 10 Forslag om Prinsipprogram og arbeidsprogram Sak 19 Opprettelse av kompetanseområde i alders- og sykeh.med. Sak 20 Atatte behov for endringer i generelle bestemmelser Fredag kl 1100Sak 23 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening 2010 Sak 24 Regnskaper for 2010 til landsstyrets orientering Sak 25 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for SOP Sak 26 Budsjett for Den norske legeforening 2012 Sak 11 Bortfall av autorisasjon mv ved fylte 75 år Sak 18 Forslag om å endre navn på spesialitet Sak 22 Forslag om endring av kursretningslinjene Enstemmig godkjent Sak 6 Valg av redaksjonskomité 09/4346 Valgkomiteen hadde i samsvar med den vedtatte forretningsorden pkt. 10 forberedt valg av leder og 2 medlemmer til redaksjonskomiteen. Valgkomiteen ved Ottar Grimstad innledet og fremla følgende forslag: Siri Tau Ursin, leiar Ståle Onsgård Sagabråten Marit Halonen Christiansen

9 9 Vedtak Som medlemmer av redaksjonskomiteen velges Siri Tau Ursin, leiar Ståle Onsgård Sagabråten Marit Halonen Christiansen Enstemmig vedtatt. Sak 7 Helsepolitisk debatt 09/4346 Møteleder: Aslak Bonde Samhandlingsreformen Innledere: Bent Høie (H) Kjersti Toppe (Sp) Knut Magne Ellingsen Torunn Janbu - Leder av Helse- og omsorgskomiteen - Medlem av Helse- og omsorgskomiteen - Leder av hovedstyret i FFO - President i Legeforeningen Forberedte innlegg: Trond Egil Hansen, AF, Jon Helle, Of, Marit Hermansen, NFA, Hege Gjessing,Ylf, Kirsten Toft, LSA/NORSAM, Synnøve Bratlie, PSL, Ottar Grimstad, Møre og Romsdal legeforening., Hanne Thürmer, FaMe, indremedisin, Kjartan Olafsson, LUFE/IKT. Debatt. Sentralstyret fremla forslag til resolusjon. Se sak 27 Resolusjoner. Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden /1544 Sentralstyrets årsmelding for 2010 ble i sentralstyremøte godkjent for fremleggelse for landsstyret med forslag om godkjenning. Sentralstyrets innstilling til vedtak: Sentralstyrets årsmelding for perioden godkjennes. Enstemmig vedtatt. Sak 9 Aktuelle temaer 9.1 Legerollene når det skjer medisinske feil og uheldige hendelser 09/4346 Innledning ved Karin Rø, Forskningsinstituttet og Modum Bad, Villa Sana Debatt.

10 Turnus 10/2310 Innledning ved Torunn Janbu, sentralstyret. Debatt. Forslag 1. Forslag til resolusjon fra Nordland, Troms og Finnmark legeforeninger: Turnustjenesten for leger Turnustjenesten for leger er en sentral del av det norske autorisasjonsløpet. Tjenesten sikrer breddekompetanse og helsetjenesteforståelse og bidrar til å gi norske leger et felles faglig fundament. Dette må fortsatt ivaretas med en tjeneste som inneholder ett år i sykehus med vekt på indremedisin og kirurgi, og ½ år i allmennmedisin, og særlig gi erfaring med akutte tilstander. Systematisk supervisjon og veiledning må opprettholdes. De nyutdannede legene har hittil valgt tjenestested i rekkefølge basert på trekningsnummer. Ordningen har bidratt til å sikre god legefordeling til hele landet. Konsekvensene av å endre dette til søknadsbasert opptak er omfattende mht. legefordeling, kvalitet og profesjonalitet i søknadsprosessen og er ikke tilstrekkelig utredet. Dersom loddtrekningen fjernes, må staten innføre nasjonale ordninger for å sikre legedekningen i perifere sykehus/ helseforetak og kommuner. Inntaket til tjenesten må kvalitetssikres av en nasjonal instans i forhold til søkernes språk- og kommunikasjonsferdigheter og faglige kompetanse. Det må innføres karantene for ubegrunnet manglende oppmøte i turnus, og vurderes innført depositum. Myndighetene har ansvaret for sikring av kvalitet i helsetjenesten og en god og rettferdig legefordeling. Den praktiske tjenesten er et statlig ansvar. For Nordland, Troms og Finnmark legeforening Lars A. Nesje Leder Troms legeforening og Regionsutvalg Nord. Vibeke Seierstad Leder Finnmark legeforening Margit Steinholt Leder Nordland legeforening Forslag 2. Forslag fra Nordland, Troms og Finnmark legeforening v/margit Steinholt:... språk og kommunikasjonsferdigheter

11 11 NYTT: Søknadene må primært koordineres, systematiseres og kontrolleres av en sentral instans før de sendes videre til de enkelte arbeidsgivere. Tjenesten bør organiseres slik at den sikres... Forslaget ble trukket. Forslag 3. Forslag fra Karsten Kehlet: 2. setning endres til: Tjenesten skal sikre klinisk breddekompetanse (2. setning). Forslag 4. Forslag fra Siri Tau Ursin:... Dersom en nasjonal søknadsbasert ordning innføres, må denne sikre god legefordeling i alle helseforetak og kommuner. Forslag 1-4 ble oversendt redaksjonskomiteen. Forslag 5. Redaksjonskomiteens forslag til resolusjon om turnus: Ny ordning for klinisk praktisk tjeneste til erstatning for dagens turnustjeneste for leger Turnustjenesten er en sentral del av det norske kvalifiseringsløpet for leger. Tjenesten skal sikre klinisk breddekompetanse og helsetjenesteforståelse og bidra til å gi leger i Norge et felles faglig fundament. Dette må fortsatt ivaretas med en tjeneste som inneholder ett år i sykehus fortrinnsvis med vekt på indremedisin og kirurgi og ½ år i allmennmedisin, og som særlig gir erfaring med akutte tilstander. Systematisk supervisjon og veiledning må sikres. De nyutdannede legene har hittil valgt tjenestested på bakgrunn av trekningsnummer. Ordningen har bidratt til å sikre god legefordeling til hele landet. Konsekvensene av å endre dette til søknadsbasert opptak er omfattende og er ikke tilstrekkelig utredet. Dersom en nasjonal søknadsbasert ordning innføres, må denne sikre legedekningen i alle helseforetak og kommuner. Det må foreligge nasjonale kriterier og prosedyrer som sikrer søkernes faglige kompetanse, språk- og kommunikasjonsferdigheter. Tjenesten bør organiseres slik at den sikrer forutsigbarhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver.. Myndighetene har ansvaret for å legge til rette for kvalitet og praktisk gjennomføring av denne tjenesten, og et overordnet ansvar for en god og rettferdig legefordeling. Enstemmig vedtatt.

12 12 Sak 10 Forslag om prinsipprogram for perioden og arbeidsprogram for perioden /6371 Innledning ved Hege Gjessing, sentralstyret. Forslag 1. Sentralstyret fattet vedtak om følgende innstilling til vedtak: Forslag til Prinsipprogram for perioden og arbeidsprogram for perioden godkjennes. Enstemmig vedtatt ved vedtak av forslag 7 og 16 nedenfor. Forslag 2. Sentralstyrets forslag: Prinsipprogram for perioden MEDISINSK KUNNSKAP - BEDRE HELSETJENESTER Den norske legeforenings formål er: å arbeide for høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer. å samle alle leger og medisinstudenter for å fremme kollegiale og felles faglige, sosiale og økonomiske interesser. å verne om medlemmenes psykiske og fysiske helse. å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling. å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk å fremme tiltak for folkehelsen. å arbeide med helsepolitiske spørsmål. Etikk Etikk er en grunnleggende del av legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er implementert i internasjonale konvensjoner og lovgivning. Muligheten til å gjøre riktige etiske vurderinger utfordres i dag av effektivitetskrav og omorganisering. Legeforeningen skal bidra til å øke legers bevissthet om legerollen, de etiske sidene ved legers virksomhet og de krav det internasjonale og nasjonale samfunnet stiller til yrkesutøvelse og til behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Medisinsk forskning og fagutvikling Helsetjenestens virksomhet bygger på kunnskap. En av Legeforeningens hovedoppgaver er derfor å arbeide for å fremme medisinsk forskning og fagutvikling, både for å bedre den generelle folkehelsen og kvaliteten på helsetjenestene som leveres. Utvikling av kunnskap krever satsing på forskning og på kvalitets- og forbedringsarbeid.

13 13 Folkehelse Oppvekstvilkår, familierelasjoner, utdanningsnivå, arbeid og inntekt påvirker fysisk og psykisk helse. Negative miljøfaktorer i luft, vann og mat kan også skade helsen. Tobakksbruk, rusmisbruk, overvekt og manglende fysisk aktivitet er i dag de viktigste årsakene til redusert folkehelse i høyinntektsland. Målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid kan bidra til at flere bevarer god helse i større deler av livet. Medisinsk kunnskap er viktig i arbeidet med forebygging, ved at årsakene til sykdom kan beskrives. Målrettet forskning kan dokumentere hvilke tiltak som vil bedre folkehelsen. Forebygging av sykdom krever samarbeid mellom flere samfunnssektorer. Helsetjenesten er også viktig i det sekundære forebyggende arbeidet for å forsinke eller forhindre videreutvikling av sykdom. Legenes rolle i primær- og sekundærforebyggende arbeid må defineres bedre. Legeforeningen vil støtte opp om arbeid som bidrar til at enkeltpersoner selv kan ta gode og velbegrunnede valg for bedre helse. Sosial ulikhet i helse Helsetjenesten skal sikre gode og mest mulig likeverdige helsetilbud til alle. I Norge øker den sosiale ulikheten i helse. Årsakene er komplekse og må kartlegges bedre, slik at det kan planlegges og iverksettes tiltak for å motvirke utviklingen. Internasjonalt skaper sosial ulikhet store helseutfordringer. Lav- og mellominntektsland har de største helseutfordringene men samtidig størst mangel på leger og annet helsepersonell og helseinstitusjoner. Norge bør sikre tilstrekkelig nasjonal utdanningskapasitet for å forhindre uheldig rekruttering av helsepersonell fra lav- og mellominntektsland. Det må legges til rette for at norske leger som ønsker å bidra med medisinsk arbeid i disse landene får mulighet til dette. Organisering av helsetjenestene Helsetjenesten har gjennomgått viktige og nødvendige strukturreformer med innføring av fastlegeordningen og overgang til statlig eierskap av sykehusene. Nå må det faglige innholdet og kvaliteten på helsetjenestene få økt oppmerksomhet. Medisinsk kunnskap må tillegges større vekt ved politiske og administrative beslutninger på alle forvaltningsnivåer både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen skal arbeide for en sterk offentlig helsetjeneste. Private helsetjenester er imidlertid et viktig supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten. Det er betydelig forskjell på legedekning og antall leger innenfor de ulike spesialitetene i forskjellige deler av Norge. Oppbyggingen og organiseringen av helsetjenestene i alle deler av landet må sikre god geografisk fordeling av leger i alle relevante spesialiteter. Utdanning og kompetanseutvikling Den medisinske utviklingen gjør at leger må fornye sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet. All utdanning av leger skal ha høy kvalitet. God veiledning og supervisjon er avgjørende i kvalitetssikringen av all medisinsk utdanning. Medisinstudiet må være et dynamisk studium slik at grunnutdanningen til enhver tid gjenspeiler helsetjenestens behov for kompetanse. Den praktiske tjenesten for

14 14 nyutdannede leger må gi et godt grunnlag for videre yrkesutøvelse. Spesialiseringen av leger skal være effektiv, etterutdanningen av spesialistene skal være systematisk, og satsingen på medisinsk forskning skal være offensiv. Det må legges til rette for at leger sikres gode muligheter til å oppdatere og utvikle egen kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Gode rammer for yrkesutøvelsen Legeyrket skal være et attraktivt yrkesvalg. Det må være gode utviklingsmuligheter i et bredt og variert arbeidsmarked både innen offentlig og privat sektor. Avtale- og lønnssystemer skal belønne kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Arbeidstidsordningene må ivareta krav til god fagutøvelse, forsvarlighet, pasientsikkerhet og legers helse. Godt arbeidsmiljø er avgjørende for gode, sikre og effektive helsetjenester. Balanse mellom kjønnene bidrar positivt i arbeidsmiljøet, og det bør derfor være kjønnsbalanse i medisinstudiet og i de forskjellige spesialitetene. Ledelse God ledelse er nødvendig for å levere helsetjenester av høy kvalitet. Leger har kunnskap og kompetanse som er verdifull i planlegging og ledelse. Kombinert med formell lederutdannelse gir dette et godt grunnlag for å inneha lederposisjoner på alle nivåer i helsetjenesten. Flere leger bør bli ledere og den medisinskfaglige ledelsen i helsetjenesten må styrkes. Forslag 3. Forslag fra Møre og Romsdal legeforening v/ Ottar Grimstad: Organisering av helsetjenester 2. avsnitt endres til: "Legeforeningen vil arbeide for en offentlig finansiert helsetjeneste som gir gode og likeverdige tilbud til alle innbyggere, uavhengig av sosial status, inntekt og hvor de bor. Private helsetjenester er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten." Forslag 4. Forslag fra Geir Ivar Elgjo, Troms legeforening: Tilleggsforslag til Prinsipprogrammet, subsidiært til Arbeidsprogrammet Under punktet "Utdanning og kompetanseutvikling" som tilføyelse etter første avsnitt: "Resertifisering som middel til å vedlikeholde og forsterke spesialistkompetanse må gradvis innføres for alle spesialiteter. (Setningen kan alternativt settes under avsnittet "sikre god kompetanseutvikling for leger" i Arbeidsprogrammet. Forslag 5. Forslag fra FAME/Speskomiteen i anestesi v/rolf Kirschner/Birgitte Sterud: Prinisipp: Etikk:... effektivitetskrav, omorganisering og medisinsk-tekniske og behandlingsmessige nyvinnninger.

15 15 Utdanning om kompetanseutvikling - ny siste setning: Det må arbeides for at det avsettes økonomiske ressurser for legers videre- og etterudanning. Forslag 2-5 ble vedtatt oversendt redaksjonskomiteen Forslag 6.. Forslag fra Hordaland legeforening v/espen Rostrup: Landsstyret ber sentralstyret legge frem en vurdering av mulighet for resertifisering i alle spesialiteter ved landsstyremøte i Vedtatt mot en stemme. Forslag 7. Redaksjonskomiteens forslag: Prinsipprogram for Den norske legeforening. Vedtatt av landsstyret MEDISINSK KUNNSKAP - BEDRE HELSETJENESTER Den norske legeforenings formål er: å arbeide for høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer. å samle alle leger og medisinstudenter for å fremme kollegiale og felles faglige, sosiale og økonomiske interesser. å verne om medlemmenes psykiske og fysiske helse. å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling. å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk å fremme folkehelsen å arbeide med helsepolitiske spørsmål Etikk Etikk er en grunnleggende del av legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er implementert i internasjonale konvensjoner og lovgivning. Muligheten til å gjøre riktige etiske vurderinger utfordres i dag av effektivitetskrav, omorganisering, og behandlingsmessige nyvinninger. Legeforeningen skal bidra til å øke legers bevissthet om legerollen, de etiske sidene ved legers virksomhet og de krav det internasjonale og nasjonale samfunnet stiller til yrkesutøvelse og til behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Medisinsk forskning og fagutvikling Helsetjenestens virksomhet bygger på kunnskap. En av Legeforeningens hovedoppgaver er å arbeide for å fremme medisinsk forskning og fagutvikling, både for å bedre den generelle folkehelsen, kvaliteten og sikkerheten på helsetjenestene som leveres. Utvikling av kunnskap krever satsing på forskning

16 16 og på kvalitets- og forbedringsarbeid. God avvikshåndtering øker kvaliteten og ivaretar pasienter og helsepersonell. Folkehelse Oppvekstvilkår, familierelasjoner, utdanningsnivå, arbeid og inntekt påvirker fysisk og psykisk helse. Negative miljøfaktorer i luft, vann og mat kan også skade helsen. Tobakksbruk, rusmisbruk, overvekt og manglende fysisk aktivitet er i dag de viktigste årsakene til redusert folkehelse i høyinntektsland. Målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid kan bidra til at flere bevarer god helse i større deler av livet. Medisinsk kunnskap er viktig i arbeidet med forebygging, ved at årsakene til sykdom kan beskrives. Målrettet forskning kan dokumentere hvilke tiltak som vil bedre folkehelsen. Forebygging av sykdom krever samarbeid mellom flere samfunnssektorer. Helsetjenesten er også viktig i det sekundære forebyggende arbeidet for å forsinke eller forhindre videreutvikling av sykdom. Legenes rolle i primær- og sekundærforebyggende arbeid må defineres bedre. Legeforeningen vil aktivt støtte opp om arbeid som bidrar til at enkeltpersoner selv kan ta gode og velbegrunnede valg. Sosial ulikhet i helse Helsetjenesten skal sikre gode og mest mulig likeverdige helsetilbud til alle. I Norge øker den sosiale ulikheten i helse. Årsakene er komplekse og må kartlegges bedre, slik at det kan planlegges og iverksettes tiltak for å motvirke utviklingen. Internasjonalt skaper sosial ulikhet store helseutfordringer. Lav- og mellominntektsland har de største helseutfordringene men samtidig størst mangel på leger og annet helsepersonell og helseinstitusjoner. Norge bør sikre tilstrekkelig nasjonal utdanningskapasitet for å forhindre uheldig rekruttering av helsepersonell fra lav- og mellominntektsland. Det må legges til rette for at norske leger som ønsker å bidra med medisinsk arbeid i disse landene får mulighet til dette. Organisering av helsetjenestene Helsetjenesten har gjennomgått viktige og nødvendige strukturreformer med innføring av fastlegeordningen og overgang til statlig eierskap av sykehusene. Nå må det faglige innholdet og kvaliteten på helsetjenestene få økt oppmerksomhet. Medisinsk kunnskap må tillegges større vekt ved politiske og administrative beslutninger på alle forvaltningsnivåer både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. En større andel av ressursene i helsetjenesten må brukes på pasientrettet arbeid. Legeforeningen vil arbeide for en offentlig finansiert helsetjeneste som gir gode og likeverdige tilbud til alle uavhengig av sosial status, inntekt og bosted. Private helsetjenester er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Det er betydelig forskjell på legedekning og antall leger innenfor de ulike spesialitetene i forskjellige deler av Norge. Oppbyggingen og organiseringen av helsetjenestene i alle deler av landet må sikre god geografisk fordeling av leger i alle relevante spesialiteter.

17 17 Utdanning og kompetanseutvikling Den medisinske utviklingen gjør at leger må fornye sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet. All utdanning av leger skal ha høy kvalitet. God veiledning og supervisjon er avgjørende i kvalitetssikringen av all medisinsk utdanning. Medisinstudiet må være et dynamisk studium slik at grunnutdanningen til enhver tid gjenspeiler helsetjenestens behov for kompetanse. Den praktiske tjenesten for nyutdannede leger må gi et godt grunnlag for videre yrkesutøvelse. Spesialiseringen av leger skal være effektiv, etterutdanningen av spesialistene skal være systematisk, og satsingen på medisinsk forskning skal være offensiv. Det må legges til rette for at leger sikres gode muligheter til å oppdatere og utvikle egen kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Det må avsettes tilstrekkelige økonomiske og faglige ressurser for legers videre- og etterutdanning. Gode rammer for yrkesutøvelsen Legeyrket skal være et attraktivt yrkesvalg. Det må være gode utviklingsmuligheter i et bredt og variert arbeidsmarked både innen offentlig og privat sektor. Avtale- og lønnssystemer skal belønne kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Arbeidstidsordningene må ivareta krav til god fagutøvelse, forsvarlighet, pasientsikkerhet og legers helse. Godt arbeidsmiljø er avgjørende for gode, sikre og effektive helsetjenester. En god fordeling mellom kjønnene bidrar positivt i arbeidsmiljøet, og det bør derfor være kjønnsbalanse i medisinstudiet og i de forskjellige spesialitetene. Det er et mål at flest mulig leger og medisinstudenter er tilsluttet Legeforeningen. Ledelse God ledelse er nødvendig for å levere helsetjenester av høy kvalitet. Leger har kunnskap og kompetanse som er verdifull i planlegging og ledelse. Kombinert med formell lederutdannelse gir dette et godt grunnlag for å inneha lederposisjoner på alle nivåer i helsetjenesten. Flere leger bør bli ledere og den medisinske ledelsen i helsetjenesten må styrkes. Enstemmig vedtatt. Forslag 8 Sentralstyrets forslag: Arbeidsprogram for perioden MEDISINSK KUNNSKAP BEDRE HELSE Arbeid for økt medisinsk kunnskap og god fagutvikling Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet Legeforeningen skal i samarbeid med helsemyndigheter og helsetjenestene være faglig premissleverandør for å utvikle og fremme pasientsikkerhet og klinisk kvalitetsforbedringsarbeid. Medisinstudiet skal være relevant for helsetjenestens behov Legeforeningen skal arbeide sammen med myndigheter og universitetene for å bidra til faglig dekkende innhold i medisinstudiet i Norge som er

18 18 relevant for senere yrkespraksis og fremtidsrettet i forhold til medisinsk og demografisk utvikling. Varig og god løsning for praktisk tjeneste for leger Legeforeningen skal arbeide med helsemyndighetene for å sikre en god og varig løsning for praktisk tjeneste for nyutdannede leger. Sikre god kompetanseutvikling for leger Legeforeningen skal arbeide for et helhetlig utdanningsløp som holder mest mulig lik og høy kvalitet i hele landet. Endringer i spesialistutdanningen må skje ut i fra pasientenes behov og faglige hensyn. Det må systematisk planlegges og budsjetteres for kompetanseutvikling både for ansatte og næringsdrivende leger. Forskning er helsetjenestens grunnpillar Legeforeningen vil arbeide for å bedre finansieringen av og stillingsstrukturen innen medisinsk grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Fri og uavhengig forskning utgjør en viktig del av fagutviklingen. Arbeide for god folkehelse Mer treffsikkert forebyggende arbeid Legeforeningen skal arbeide for at medisinsk kunnskap blir lagt til grunn i kommunalt og statlig plan- og budsjettarbeid, herunder styrking av kommuneoverlegens posisjon. Internasjonalt engasjement skal opprettholdes Legeforeningen skal fortsatt ha et sterkt internasjonalt engasjement gjennom deltakelse i relevante internasjonale fora. Gjennom bidrag fra Legeforeningens klimautvalg og internasjonalt helseutvalg skal Legeforeningen delta aktivt i utformingen og oppfølging av myndighetenes arbeid med global helse. Arbeide for en bedre helsetjeneste Samhandlingsreformen Legeforeningen skal påvirke beslutningsprosessene i samhandlingsreformen gjennom å utvikle og foreslå treffsikre virkemidler som støtter opp om intensjonene bak reformen. Nasjonal sykehusplan Legeforeningen skal arbeide for at det lages en nasjonal og helhetlig plan for innhold i og geografisk fordeling av spesialisthelsetjenester. Planen må sikre forutsigbare økonomiske rammevilkår for spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen skal være en helsepolitisk aktør med gjennomslagskraft Legeforeningens utvikling av helsepolitikk skal bygge på godt utredningsarbeid og involering av organisasjonsleddene. Foreningen skal søke alliansepartnere og tydeliggjøre kommunikasjonen utad for å styrke gjennomslaget i den offentlige debatten. Arbeide for gode rammer for medisinsk yrkesutøvelse

19 19 Faste stillinger for leger i spesialisering Legeforeningen skal arbeide for at hovedregelen om faste stillinger i offentlig sektor følges opp i sykehusene. Valgmuligheter for leger Legeforeningen skal arbeide for at legene har et differensiert arbeidsmarked både innenfor offentlig og privat sektor. Dette forutsetter forutsigbare og langsiktige rammevilkår for privat helsetjenestevirksomhet. Gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for leger Legeforeningen skal arbeide for avtale- og lønnssystemer som belønner og ivaretar kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Det skal være rett balanse mellom sentral og lokal regulering av legers lønns- og arbeidsvilkår. Legeforeningen skal arbeide for et godt arbeidsmiljø og gode arbeidstidsordninger. Legeforeningen skal ha et sterkt og profesjonelt tillitsvalgtapparat Tillitsvalgtapparatet skal gjenspeile vår organisasjon og gi oss plass på alle relevante arenaer i arbeidslivet. Legeforeningen skal tilby gode kurs og rådgiving til tillitsvalgte og arbeide videre med utvikling av tillitsvalgtstrukturen. Leger må ha en sentral rolle i valg av elektroniske arbeidsverktøy Legeforeningen skal arbeide for at leger har vesentlig innvirkning på valg av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. Forslag 9. Forslag fra Aust-Agder legeforening v/ Egil Hagen: Tillegg: Legeforeningen vil arbeide for at en større andel av midlene i sykehusvesenet brukes til direkte pasientrettet virksomhet og mindre til administrasjon. Forslag 10. Forslag fra Geir Ivar Elgjo, Troms legeforening: Under avsnittet "Internasjonalt engasjement skal opprettholdes" foreslår jeg å tilføye etter siste setning: "Legeforeningen som bindeledd mellom norsk helsevesen og norske leger i utlandet skal utgjøre en naturlig del av Legeforeningens internasjonale engasjement. Enstemmig vedtatt oversendt sentralstyret. Forslag 11. Forslag fra Geir Ivar Elgjo, Troms legeforening: Tilføyelse under overskriften "Arbeide for god folkehelse". Foreslår å tilføye et nytt avsnitt (under de andre):

20 20 Utdanne pasienten "I møte med pasienten skal legen stimulere til nysgjerrighet og økt kunnskap hos pasienten om egen helse og lidelse. Forslag 12. Forslag fra Marit Halonen Christiansen, Ylf: Legeforeningen skal i samarbeid med helsemyndigheter og helsetjenestene være faglig premissleverandør for å utvikle og fremme pasientsikkerhet, klinisk kvalitetsforbedringsarbeid og profesjonell avvikshåndtering. Dette vil øke kvaliteten gjennom forebyggende og korrigerende tiltak og ivareta pasienter og helsepersonell. Forslag 13. Forslag fra Geir Ivar Elgjo, Troms legeforening: Under headingen "Arbeid for økt medsinsk kunnskap..." Tilføye ett ord i tittelen: "Medisinstudiet skal være relevant for pasientenes behov og for legenes senere yrkespraksis". Forslag 14. Forslag fra Telemark legeforening v/tor Severinsen: Ledelse Legeforeningen skal arbeide for å øke kurs- og opplæringstilbud som er relevant for leger som er/skal bli ledere. Forslag 15. Forslag fra LSA v/ernst Horgen: Under siste avsnitt: "å arbeide for at flest mulig leger og studenter er tilsluttet Den norske legeforening." Forslag 8, 9, 11, 12, 13, 14 og 15 ble vedtatt oversendt redaksjonskomiteen. Forslag 16. Redaksjonskomiteens forslag til arbeidsprogram: Arbeidsprogram for perioden Vedtatt av landsstyret MEDISINSK KUNNSKAP BEDRE HELSE Arbeid for økt medisinsk kunnskap og god fagutvikling Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet Legeforeningen skal i samarbeid med helsemyndigheter og helsetjenestene være faglig

21 21 premissleverandør for å utvikle og fremme pasientsikkerhet, klinisk kvalitetsforbedringsarbeid og profesjonell avvikshåndtering. Medisinstudiet skal være relevant for helsetjenestens behov Legeforeningen skal arbeide sammen med myndigheter og universitetene for å bidra til faglig dekkende innhold i medisinstudiet i Norge som er relevant for legenes senere yrkespraksis og fremtidsrettet i forhold til medisinsk og demografisk utvikling. Varig og god løsning for praktisk klinisk tjeneste for leger Legeforeningen skal arbeide med helsemyndighetene for å sikre en god og varig løsning for praktisk klinisk tjeneste for nyutdannede leger. Sikre god kompetanseutvikling for leger Legeforeningen skal arbeide for et helhetlig utdanningsløp som holder mest mulig lik og høy kvalitet i hele landet. Endringer i spesialistutdanningen må skje ut i fra pasientenes behov og faglige hensyn. Det må systematisk planlegges og budsjetteres for kompetanseutvikling både for ansatte og næringsdrivende leger. Forskning er helsetjenestens grunnpilar Legeforeningen vil arbeide for å bedre finansieringen av og stillingsstrukturen innen medisinsk grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning både i spesialistog primærhelsetjenesten. Fri og uavhengig forskning utgjør en viktig del av fagutviklingen. Arbeide for god folkehelse Mer kunnskapsbasert og målrettet forebyggende arbeid Legeforeningen skal arbeide for at medisinsk kunnskap blir lagt til grunn i kommunalt og statlig plan- og budsjettarbeid, herunder styrking av kommuneoverlegens posisjon. Internasjonalt engasjement skal opprettholdes Legeforeningen skal fortsatt ha et sterkt internasjonalt engasjement gjennom deltakelse i relevante internasjonale fora. Gjennom bidrag fra Legeforeningens klimautvalg og internasjonalt helseutvalg skal Legeforeningen delta aktivt i utformingen og oppfølging av myndighetenes arbeid med global helse. Legeforeningen skal være et bindeledd mellom Arbeide for en bedre helsetjeneste Samhandlingsreformen Legeforeningen skal påvirke beslutningsprosessene i samhandlingsreformen gjennom å utvikle og foreslå treffsikre virkemidler som støtter opp om intensjonene bak reformen. Nasjonal sykehusplan Legeforeningen skal arbeide for at det lages en nasjonal og helhetlig plan for innhold i og geografisk fordeling av spesialisthelsetjenester. Planen må sikre forutsigbare økonomiske rammevilkår for spesialisthelsetjenesten.

22 22 Legeforeningen skal være en helsepolitisk aktør med gjennomslagskraft Legeforeningens utvikling av helsepolitikk skal bygge på godt utredningsarbeid og involering av organisasjonsleddene. Foreningen skal søke alliansepartnere og tydeliggjøre kommunikasjonen utad for å styrke gjennomslaget i den offentlige debatten. Arbeide for gode rammer for medisinsk yrkesutøvelse Faste stillinger for leger i spesialisering Legeforeningen skal arbeide for at hovedregelen om faste stillinger i offentlig sektor følges opp i sykehusene. Valgmuligheter for leger Legeforeningen skal arbeide for at legene har et differensiert arbeidsmarked både innenfor offentlig og privat sektor. Dette forutsetter forutsigbare og langsiktige rammevilkår for privat helsetjenestevirksomhet. Gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for leger Legeforeningen skal arbeide for avtale- og lønnssystemer som belønner og ivaretar kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Det skal være rett balanse mellom sentral og lokal regulering av legers lønns- og arbeidsvilkår. Legeforeningen skal arbeide for et godt arbeidsmiljø og gode arbeidstidsordninger. Legeforeningen skal ha et sterkt og profesjonelt tillitsvalgtapparat Tillitsvalgtapparatet skal gjenspeile vår organisasjon og gi oss plass på alle relevante arenaer i arbeidslivet. Legeforeningen skal tilby gode kurs og rådgiving til tillitsvalgte og arbeide videre med utvikling av tillitsvalgtstrukturen. Ledelse Legeforeningen skal arbeide for å stimulere leger til å påta seg lederoppgaver gjennom kurs og opplæringstilbud. Leger må ha en sentral rolle i valg av elektroniske arbeidsverktøy Legeforeningen skal arbeide for at leger er med i valget av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. Enstemmig vedtatt. Sak 11 Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning ved fylte 75 år 11/848 Innledning ved Arne Refsum, sentralstyret. Forberedt hovedinnlegg ved Rolf Schøyen, Eldre lægers forening. Forslag 1. Sentralstyret anbefalte i møte den landsstyret å gjøre slikt vedtak: I tilknytning til Helse- og omsorgskomiteens merknader til representantforslaget om å fjerne aldersgrensen for lisens til leger, tilskriver Legeforeningen Helse- og omsorgsdepartementet med anmodning om å utrede

23 23 grunnlaget for å opprettholde aldersgrensen. Utredningen må blant annet omfatte behovet for økt yrkesdeltakelse blant eldre leger, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestetilbudet. Legeforeningen legger følgende til grunn i kontakten mot Helse- og omsorgsdepartementet: Det er et uttalt ønske fra myndighetenes side at tiden man er yrkesaktiv skal utvides. Eldre leger utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid kompetanse. En høyere aldersgrense for bortfall av autorisasjon vil stimulere til at leger og annet helsepersonell arbeider lenger enn de gjør i dag. Det foreligger ikke en grundig vurdering av behovet for en aldersgrense og bestemmelsen er ikke evaluert siden Grunnlaget for bestemmelsen om aldersgrense bør derfor utredes nærmere. Det er grunn til å se nærmere på innretningen av krav som stilles vedrørende forskrivningsadgang m.v. Rettsgrunnlaget for innvilgelse av lisens for legevirksomhet etter fylte 75 år er skjønnsmessig formulert. Håndhevelsen av regelverket skaper uforutsigbarhet om lisens blir innvilget eller ikke. Rettsgrunnlaget for innvilgelse må klargjøres. Gebyret ved søknad må fjernes. Forslag 2. Forslag fra Eldre lægers forening v/leder Rolf Schøyen: 1) Legeforeningen vil arbeide for at kvaliteten i helsetejenesten kontinuerlig bedre. Det bør utvikles systemer som på en mer effektiv måte enn i dag avdekker uforsvarlig legevirksomhet slik at tiltak kan iverksettes. 2) I tilknytning til Helse- og omsorgskomiteens merknader til representantforslaget om å fjerne aldersgrensen for lisens, tilskriver Legeforeningen Helse- og omsorgsdepartementet med anmodning om å utrede grunnlaget for å opprettholde aldersgrensen? 3) Legeforeningen legger følgende til grunn i kontakten med departement, storting og andre myndigheter: Det er et uttalt ønske fra myndighetenes side at tiden man er yrkesaktiv skal utvides. Eldre leger utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid kompetanse. En vesentlig høyere aldersgrense eller fjernelse av bestemmelsen om bortfall av autorisasjon vil stimulere til at leger og annet helsepersonell følger med i sitt fag og arbeider lenger enn de gjør i dag. Det foreligger ikke en grundig vurdering av behovet for en aldersgrense og bestemmelsen er ikke evaluert siden Grunnlaget for bestemmelsen om aldersgrense bør derfor utredes nærmere og sammenholdes med erfaringer fra

24 24 våre naboland som ikke har en slik bestemmelse. Forskriften som regulerere adgang til forskrivningsrett etter aldersgrensen bør revideres og endres i retning av mer individuell vurdering av den enkelte søker. Rettsgrunnlaget for innvilgelse av lisens for legevirksomhet etter fylte 75 år er skjønnsmessig formulert. Håndhevelsen av regelverket skaper uforutsigbarhet om lisens blir innvilget eller ikke. Rettsgrunnlaget må klargjøres. 4) Legeforeningen mener at dersom det ikke kan dokumenteres at bestemmelsen om aldersgrense virker etter sin hensikt må denne bortfalle. I tillegg til alder må den enkelte leges skikkethet vurderes på individuelt grunnlag basert på helsetilstand, faglig kompetanse og kvalitet på tidligere virksomhet (rulleblad). 5) Gebyret ved søknad må fjernes. Forslaget ble trukket. Forslag 3. Forslag fra Geir I. Elgjo, Troms legeforening: Foreslår at all tidsbegrensning (dvs. tidsbegrensning av lisens, autorisasjon og spesialitet) basert på alder alene fjernes. Forslag 1 og 3 ble vedtatt oversendt redaksjonskomiteen. Forslag 4. Redaksjonskomiteens forslag: I tilknytning til Helse- og omsorgskomiteens merknader til representantforslaget om å fjerne aldersgrensen for lisens, tilskriver Legeforeningen Helse- og omsorgsdepartementet med anmodning om å utrede grunnlaget for ordningen med aldersbegrensning. Legeforeningen legger følgende til grunn i kontakten med departement, storting og andre myndigheter: Det er et uttalt ønske fra myndighetene at man skal stå lengre i arbeid. Eldre leger utgjør en betydelig ressurs, med omfattende kompetanse. Fjerning av, eller en vesentlig høyere aldersgrense, vil stimulere til at leger opprettholder sin kompetanse og står i arbeid lenger enn de gjør i dag. Det foreligger ikke en grundig vurdering av behovet for en aldersgrense og bestemmelsen er ikke evaluert siden Grunnlaget for bestemmelsen om aldersgrense bør derfor utredes nærmere og sammenholdes med erfaringer fra andre land.

25 25 Rettsgrunnlaget for innvilgelse av lisens for legevirksomhet etter fylte 75 år er skjønnsmessig formulert. Håndhevelsen av regelverket skaper uforutsigbarhet. Rettsgrunnlaget må klargjøres. Legeforeningen mener at dersom det ikke kan dokumenteres at bestemmelsen om aldersgrense virker etter sin hensikt må denne bortfalle. Den enkelte leges skikkethet må vurderes på individuelt grunnlag basert på helsetilstand, faglig kompetanse og kvalitet. Legeforeningen mener at det bør utvikles systemer som på en mer effektiv måte enn i dag avdekker uforsvarlig legevirksomhet slik at tiltak kan iverksettes. Gebyret ved søknad må fjernes. Forslaget ble trukket. Forslag 5. Forslag fra Eldre legers forening v/rolf Schøyen: Landsstyret mener det ikke er grunnlag for aldersgrense for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning og Legeforeningen skal arbeide for å få aldersgrensen fjernet. Nær enstemmig vedtatt. Sak 12 Lovendringer Innledninger ved Kari Sollien, sentralstyret i sakene 12.1 Forslag om endring av 4-3, 4. ledd kontingent for alderspensjonister 12.2 Forslag fra Oslo legeforening om å kunne skrive ut tilleggskontingent for lokalforeningene Forslag fra sentralstyret om endring av 3-5-4, 2. ledd om tilleggskontingent 12.4 Forslag fra Norsk forening for allmennmedisin om å kunne skrive ut tilleggskontingent for fastleger som ikke er spesialister , 1. ledd 12.5 Forslag om endring av 3-7-3, 3 ledd - sammensetning av styret i Norsk medisinstudentforening 12.6 Forslag om tilføyelse til 3-1-1, 2. ledd - endring av landsstyrerepresentasjonen i landsstyreperioden 12.1 Forslag om endring av 4-3, 4. ledd kontingent for alderspensjonister 11/1189 Forslag 1. Sentralstyret vedtok i møte å anbefale landsstyret å fatte følgende vedtak: Legeforeningens lover, 4-3 fjerde ledd endres slik at setningen Leger som er gått av med alderspensjon, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent.