Firma/etat Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes

Transkript

1 Firma/etat Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes Utgave: 03 Dato:

2 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Firma/etat Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: - Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan med KU for flyplass Hammerfest (Basert på tilbud ): Reguleringsplan med KU for ny flyplass ved Grøtneset Ørnes Arne Plan;Utredning Flyplass Detaljplan (PBL);Konsekvensutredning Diana van der Meer Harald Larsen

3 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Hammerfest kommune og Kvalsund kommune for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for ny Hammerfest lufthavn ved Grøtneset. Diana van der Meer er fagansvarlig for reguleringsplan med KU og har i hovedsak stått for utarbeidelsen av planprogrammet. Prosjektansvarlig i Hammerfest kommune er Øyvind Sundquist. Planprogrammet ble ved kunngjøring datert lagt ut til offentlig ettersyn. Ved fristens utløp var det kommet inn seks uttalelser/innspill til planprogrammet. I denne versjonen av planprogrammet er disse innspillene hensyntatt og innarbeidet i teksten der det har vært nødvendig. Arne Ørnes er oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 29. oktober 2012 Arne Ørnes Oppdragsleder Harald Larsen Kvalitetssikrer

4 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål for planarbeidet Rammebetingelser for planarbeidet Historikk og tiltakshavers organisering av planarbeidet Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og størrelse Planens avgrensning Eksisterende bruk og bebyggelse Eiendomsforhold Forhold til andre planer Overordnede planer og retningslinjer Andre relevante pågående planprosesser Beskrivelse av planlagte tiltak Beskrivelse av utredningsalternativene Forprosjekt Konsekvensutredning Metodikk Konsekvensutredningens oppbygning Influensområde Grunnlagsundersøkelser Flyoperative undersøkelser Aktuelle delutredninger ROS-analyse Sammenstilling Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift...29

5 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål for planarbeidet Hammerfest by og den omkringliggende regionen har de siste ti årene vært i sterk utvikling. På grunn av en sterk industrisatsing i olje og gass-sektoren har svært mange nye arbeidsplasser kommet til. Hammerfest vil få et innbyggertall på over i år og det forventes videre vekst. Samtidig er Kvalsund kommune i ferd med å realisere et meget stort gruve-prosjekt og en storstilt satsing på vindkraft vil komme i begge kommuner. Behovet for transport av både passasjerer og gods, har derfor økt betydelig. Dette legger et stort press på transportsektoren. Det har blitt stadig tydeligere at dagens flyplass ikke er dimensjonert eller egnet for denne nye trafikken, og at den er blitt en flaskehals for videre utvikling. Dagens flyplass har for mange restriksjoner til å kunne tilfredsstille dagens og morgendagens krav til regularitet. En slik regularitet vil ikke være mulig å innfri med dagens lokalisering. Årsaken til restriksjonene har sammenheng med topografi i og rundt flyplassen og de uhell som har funnet sted, senest 1. mai En utredningsprosess med formål om å finne en ny og bedre lokalisering for Hammerfest lufthavn, startet høsten 2000 og konkluderte i 2011 med at Grøtnes (beliggende på grensen mellom Hammerfest og Kvalsund kommune) er egnet som lufthavnlokalisering. Foreliggende planprogram er første fase i arbeidet med å regulere det aktuelle området på Grøtnes til lufthavn med tilhørende nærings- og trafikkformål. 1.2 Rammebetingelser for planarbeidet Reguleringsplanen skal fremmes i henhold til Plan- og bygningslovens 12-1 / I henhold til Plan- og bygningslovens 4-3 og etter en vurdering av planarbeidet opp mot 3 og 4 i Forskrift om konsekvensutredninger, skal det utarbeides en konsekvensutredning som del av planarbeidet. Det skal også utarbeides en detaljert planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Konsekvensutredningen skal utformes etter Vegvesenets Håndbok 140. Det er opprettet et eget planstyre med representanter fra Hammerfest og Kvalsund kommune. Planstyret erstatter kommunenes Planutvalg for denne konkrete saken og kan dermed fastsette planprogram, vedta offentlig ettersyn og innstille for endelig vedtak i kommunestyret i begge kommuner. Avinor sitter i Planstyret som observatør. Planarbeidet starter med at foreliggende planprogram fastsettes av Planstyret etter offentlig høring. I henhold til PBL- 4-3 skal det i arbeidet med planen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning som blir en integrert del av planmaterialet som, etter høring og offentlig ettersyn, skal legges fram for politisk behandling i Planstyret og deretter i kommunestyret i begge kommuner. 1.3 Historikk og tiltakshavers organisering av planarbeidet Høsten 2000 ble det gjennomført en Mulighetsstudie for lokalisering av ny lufthavn i Hammerfestregionen. Rapporten ble utarbeidet av Statkraft Grøner. I dette arbeidet inngikk bl.a. et alternativ på Grøtnes i Kvalsund kommune. Alternativet ble imidlertid ikke anbefalt

6 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 6 fordi terrengsituasjonen rundt rullebanen slik den da var plassert, ville gi vesentlig høyere landingsminima enn for dagens lufthavn. I tillegg ble det påpekt at høyt terreng syd for Kvalsund ville gi for bratte innflygingsvinkler ved rettlinjet innflyging fra syd. Høsten 2005 ble det fra Hammerfest kommune sin side tatt et initiativ for å vurdere et nytt flyplassalternativ i det aktuelle området ved Grøtnes. Det nye alternativet ble trukket ca. 500 meter lenger vest enn det alternativet som ble beskrevet i Dette innebærer at store deler av rullebanen vil bli liggende på fylling i sjøen. Figur 1-1: Illustrasjon av ny lufthavn ved Grøtnes (ill.:dark Arkitekter) I januar 2006 ble det dannet et flyplassutvalg for å utrede denne lokaliteten ytterligere. Flyplassutvalget har bestått av representanter fra Hammerfest kommune, Kvalsund kommune, Avinor og Hammerfest Handels- og Næringsforening. Flyplassutvalget har fått gjennomført følgende aktiviteter: Grovvurdering av lokalitet av Det norske Veritas. Utarbeidelse av presentasjonsmodell av Dark AS. Simulering av vindforhold av Storm Weather Center. Skisseprosjekt for bygging av flyplass med lengde 1200 meter av Sweco Grøner Kartlegging av dybdeforholdene rundt Grøtnes av Geo Finnmark. Rapport "Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger" av TØI 2 års vindmålinger på Grøtnes av Meteorologisk Institutt Konstruksjon av instrumenterte inn og utflygingsprosedyrer, dvs Pans-Ops beregninger, utført av Artech (kvalitetssikret av Avinor) Skisseprosjekt for bygging av flyplass med lengde 1550 meter av Sweco Norge Sikt- og skyhøydemålinger igangsatt i april 2009 av Meteorologisk Institutt Høsten 2010 ble det dannet et interkommunalt planstyre for å foreta den nødvendige politiske behandlingen av saken. I april 2011 ble det avholdt et møte med Avinor hvor det ble fastslått at Grøtnes er egnet som flyplass. Avinor tilbød seg å kvalitetssikre pans-ops beregningene. Juli 2011 ble foreløpige inn og utflygingsprosedyrer for Grøtnes ferdigstilt. Juli Konkurransegrunnlag for kontrahering av konsulent utarbeidet

7 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 7 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet utgjør et areal på totalt ca dekar. Som vist i Figur 2-1 ligger området på grensen mellom Hammerfest og Kvalsund kommune ca 2 mil sør for byen. Det meste av arealet ligger innenfor Kvalsund kommunes grenser. Lufthavna skal ligge på et område som fylles ut i sjøen rett sør for Grøtneset langs Rv 94 mellom Hammerfest og Kvalsund. Planområde Figur 2-1: Planområdets beliggenhet 2.2 Planens avgrensning Planen omfatter framtidig lufthavn på Grøtnes med rullebane, areal til flyoppstilling og terminal samt øvrig lufthavnrelatert bebyggelse. Planavgrensningen settes et stykke utenfor selve trafikkområdet, for å kunne regulere inn nødvendige restriksjonsområder, instrumenter, lysanlegg og for å kunne gi rom til optimalisering av lufthavnas plassering underveis i planprosessen. Lufthavna vil trolig gi ringvirkninger i forhold til at andre næringer på sikt vil ønske å etablere seg nær opp til flyplassen. I planarbeidet skal det derfor reguleres inn nye næringsarealer

8 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 8 som ligger i nærheten av flyplassområdet. Næringsarealene foreslås lokalisert øst for den nye lufthavnen, på motsatt side av ny Rv 94. Statens Vegvesen har planer om utbedring av Rv 94 mellom Skaidi og Hammerfest og de ser positivt på at den aktuelle vegstrekningen med sidearealer tas med i foreliggende planarbeid. Planavgrensning i sør grenser mot reguleringsplanen for den nye tunnelen som kommer ut ved Skjåholmen. Skjåholmen kan være en mulig lokalisering for massetak i forbindelse med sjøfyllingen for flyplassen og er derfor også tatt med innenfor planavgrensningen. I øst avgrenses planområdet av kraftlinja. Figur 2-2: Forslag til planavgrensning

9 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes Eksisterende bruk og bebyggelse Det er i dag tre ulike virksomheter som drives på Grøtnes. I hovedsak brukes området til avfallsanlegg for begge kommuner. Finnmark Resursselskap AS er etablert på stedet og håndterer alt avfall lokalt. Avfallet sorteres og sendes til videre behandling. Det meste blir sendt til svenske mottak. Ingenting av avfallet blir lagret permanent på Grøtnes. I tillegg til avfallsanlegget er det et videreforedlingsanlegg for tørking av fisk på Grøtnes, Askur AS. Stedet har også et anlegg for masseuttak drevet av Viggo Eriksen AS. Massen tas ut og knuses til ulike fraksjoner og bruksområder. Alle disse virksomheter har i mer eller mindre grad lukt- og/ eller forurensningsutfordringer og vil dermed være vanskelig å kombinere med lufthavn på Grøtnes, selv om det settes av tilstrekkelig med areal til næringsformål. Før etablering av lufthavna er det derfor ønskelig å finne erstatningstomter til de eksisterende virksomhetene på Grøtnes. Det ligger et deponi på ca tonn på Grøtnes. Ressursselskapet har fått pålegg om å dekke til deponiet før utgangen av I planprosess for lufthavna må det utredes om massene må flyttes eller kan bli integrert i planene for flyplassområdet. Figur 2-3: Deler av bygningsmassen til Finnmark Ressursselskap på Grøtnes

10 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes Eiendomsforhold Området hvor lufthavna skal lokaliseres er i hovedsak eid av Finnmark Ressursselskap AS og Finmarkseiendommen. Fra disse eiendommene er det utskilt en del små festetomter der noen er bebygd. En del av eiendommene står som eierløse i matrikkelen, men om disse virkelig er eierløse er usikkert. Rv 94 går gjennom spredt bebyggelse og planen berører derfor mange (private) eiendommer på hver side av riksveien. Statens Vegvesen eier selve vegarealet og Finnmarkseiendommen eier også noen eiendommer innenfor planområdet. En foreløpig liste over berørte grunneiere er vedlagt planprogrammet. Alle på denne listen vil motta varsel om oppstart av planarbeid og vil få mulighet til å komme med innspill. En kartlegging av eiendomsforholdene innenfor plangrensen og innenfor influensområdet inngår i plan- og utredningsarbeidet. 3 FORHOLD TIL ANDRE PLANER 3.1 Overordnede planer og retningslinjer Sentrale styringsdokumenter Nasjonal Transportplan Planarbeidet er underlagt de premissene som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Ny lufthavn i Hammerfest er omtalt i NTP under pkt : Særskilt innsats som følge av nordområdestrategien. Her står det bl.a.: «Grunnet vanskelige operative forhold ved Hammerfest lufthavn arbeides det med å finne en lokalisering for en ny lufthavn for området. Lufthavna er en av landets viktigste regionale lufthavner. Lufthavna spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret i Finnmark, og er viktig for den regionale utviklingen i Finnmark. Kommunene Kvalsund og Hammerfest har igangsatt et værmålingsprosjekt på Grøtnes sør for Hammerfest. Avinor bidrar faglig og praktisk i gjennomføringen av prosjektet. Regjeringen mener at det er av strategisk betydning å legge forholdene til rette for å styrke den videre utviklingen i kommunen slik at det industrielle miljøet kan utvikles videre som en drivkraft for hele regionen. Det er per i dag ikke et faglig grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om ny lufthavn. Samferdselsdepartementet vil vurdere spørsmålet om ny lufthavn når resultatene av værmålingene foreligger.» Det er ikke satt av midler til tiltak på Hammerfest lufthavn i Avinors investeringsplaner. Transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal transportplan Forslag til ny Nasjonal transportplan ble lagt ut på høring i 2. mars 2012 med høringsfrist 29. juni Avinor har utarbeidet et separat notat om lufthavnstrukturen 1 som ligger til grunn for Avinors forslag i ny NTP. I notatet konkluderer Avinor med hensyn til en ny lufthavn på Grøtnes at 1 Transportetatene og Avinors forslag til Nasjonal transportplan Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen

11 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 11 «de flyoperative utredningene viser at det vil være mulig å operere med rutefly på en lufthavnlokalitet på Grøtnes, men operasjonene vil være forbundet med visse restriksjoner. En banelengde på 1199 m vil mest sannsynlig bare innebære en videreføring av de operasjoner som i dag utføres på Hammerfest lufthavn. Operasjoner med 50-seters fly kan få restriksjoner i vinterperioden. Begge alternativene for rullebanelengde på Grøtnes gir svært lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er først hvis rullebanen forlenges til 2000 m eller mer for å kunne gi grunnlag for direkterute med jet til Oslo, at trafikantnytten virkelig økes. Et slikt forslag er ikke fremmet lokalt og kostnader og operative forhold er heller ikke vurdert. På bakgrunn av en sterk forventet utvikling framover i olje- og gassektoren i Hammerfestregionen, mener Avinor at Hammerfest må ha et fremtidsrettet flytilbud. Derfor anbefales en videre utredning av framtidig luftfartsbehov i samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv. Utredningen fullføres innen » Regional samferdselsplan for Finnmark Regional samferdselsplan for Finnmark inneholder handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport. Planen legger føringer for samferdselspolitikken i Finnmark og rulleres årlig i handlingsprogram og budsjett. I regional samferdselsplan for Finnmark beskrives det at Departementet har bedt om en vurdering av hvorvidt regjeringens satsing i nord har konsekvenser for infrastruktur som ikke kan løses innenfor dagens utbyggingsplaner og økonomiske rammer. Iht. den regionale samferdselsplanen har Avinor har i denne sammenhengen blant annet trukket frem en ny lufthavn for Hammerfest som ett aktuelt prosjekt. Den regionale samferdselsplanen beskriver videre 8 politiske prioriteringer innenfor luftfart i årene framover. Utredning av mulighetene for å etablere en ny flyplass på Grøtnes blir i denne sammenhengen trukket fram som en aktuell politisk prioritering. Øvrige rikspolitiske retningslinjer Reguleringsplanen må videre utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Stortingsmelding nr 26 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier - Retningslinje for behandling av støy i arealplaner - Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Fylkesplan for Finnmark Gjeldende fylkesplan for Finnmark ble godkjent i Kongelig resolusjon 13. april 2007 og vedtatt forlenget i fylkestinget 25. mars Fylkesplanen gir informasjon om viktige politiske saker for hele Finnmark, og om innsatsområder og strategier for årene ). Fylkesplanen gir også retningslinjer for arealbruk og stedsutvikling samt infrastruktur og kommunikasjonspolitikk i fylket. Kapittel 6 omhandler blant annet målsettinger for luftfarten. Under delmål 6.2: «Å sikre et godt flyrutetilbud og gode rammevilkår for luftfarten i Finnmark», står det at det forventes at staten iverksetter nødvendige rammebetingelser for å

12 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 12 opprettholde og oppgradere dagens flyplasser, samt at staten bidrar til snarlig løsning for Hammerfest lufthavn. Kommuneplaner Området er med i gjeldende kommuneplaners arealdeler i begge kommuner. Hammerfests kommuneplan er nylig rullert og vedtatt i kommunestyret Her er Grøtnesområdet avsatt som LNFR (figur 2.2). Vegtrase for strekningen Hammerfest Skaidi er tegnet inn samt trase for ny 420Kv kraftledning som følger vegtraseen. Figur 3-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Hammerfest, ved Grøtnes På grunn av at flyplass-saken ikke var kommet langt nok ved rulleringen av kommuneplanens arealdel, samt at det alt vesentlige av planområdet ligger i Kvalsund kommune, er areal for ny lufthavn ved Grøtnes ikke vist på plankartet. I kommuneplanen er derfor flyplass-saken kun nevnt som et delmål for kommunens arbeid for bedre flyplass i kommunen: «Vi skal arbeide for en permanent flyplassløsning med høy regularitet og et konkurransedyktig rutetilbud for både næringsliv og fritidsreisende.» Kommuneplanens arealdel for Kvalsund ble vedtatt av kommunestyret I denne planen er Grøtneset avsatt til industri og næring, figur 2.3. Arealet sør for Grøtnes er avsatt til fritidsbebyggelse og akvakultur. Figur 3-2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kvalsund, ved Grøtnes

13 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 13 Kvalsund kommune har igangsatt rullering av kommuneplanens arealdel. Det forutsettes at det settes av areal til lufthavn med tilhørende næringsområder i denne rulleringen. Hammerfest kommunens strategiske næringsplan Hammerfest kommunens strategiske næringsplan presiserer kommunens overordnede visjon for næringsutviklingen i kommunen. Strategien peker på fire delmål som er viktige for arbeidet med reguleringsplanen: Hovedmål: Hammerfest skal være et knutepunkt for utviklingen i nord med konkurransedyktig infrastruktur og logistikkløsninger. Strategier: Arbeide for å styrke infrastrukturkapasiteter og kvaliteter innenfor veitrafikk, sjørettet virksomhet og luftfart i Hammerfest Arbeide aktivt for å få på plass en ny flyplass Arbeide for å styrke infrastrukturkapasiteter og kvaliteter som styrker industri- og næringsutviklingen. Bidra til å utvikle sterke bedrift og kompetansemiljø innen logistikk- og transportløsninger. Kommuneplanens samfunnsdel Kvalsund Kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune ble vedtatt i kommunestyret Samfunnsdelen tar for seg blant annet innbyggere og utviklingstrekk og den kommunale organisasjonen. Samfunnsdelen beskriver også arealdisponeringen og infrastrukturbehov i kommunen samt viktige målsetninger for kommunen innen næringsutvikling, bo- og levekår og barn og unges oppvekstvilkår. Som kommunens hovedmål for næringsutvikling heter det: «I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av naturlige fortrinn samt regionale muligheter skal være de bærende elementer.» Videre omhandler delmål 1 kommunens næringsutviklingsplan og gir retningslinjer for planlegging: «Kommunens næringsutviklingsplan skal i hovedsak rettes mot grunnlagsinvesteringer og infrastruktur». Berørte reguleringsplaner Selve industriområdet på Grøtnes er regulert med plankart og bestemmelser i reguleringsplan for Grøtnes industriområde. Grøtnes er i denne planen regulert til steinbrudd/ industri/ lager samt avfallsanlegg. Arealene nærmest riksveien og i strandsone er regulert til friluftsområde.

14 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 14 Figur 3-3: Reguleringsplan for Grøtnes industriområde 3.2 Andre relevante pågående planprosesser Statens Vegvesen er i gang med planer for opprusting av Rv 94 Skaidi Hammerfest. Målsettingen er å tilpasse riksvegen til den utviklingen som man ser vil komme i regionen. Planlegging av ny lufthavn ved Grøtnes, vil gjøre det nødvendig at disse to planprosessene koordineres. Det er gjennomført et første møte med Vegvesenet for å informere om planene for lufthavna. Deler av riksvegtraséen vil bli liggende innenfor planområdet for lufthavna og vil dermed inngå i reguleringsplan for denne. Statnett har en konsesjonssøknad inne hos NVE om etablering av ny 420 kv linje mellom Hammerfest og Balsfjord. Denne linja vil komme til å gå tett innpå eller inne i planområdet for flyplassen. Det er også planer for et vindkraftverk oppe på Molstrandfjellet. Begge disse planprosessene innbefatter infrastruktur som kan komme i konflikt med lufthavnas krav til hindersituasjonen, og må derfor samkjøres med planprosessen for ny lufthavn.

15 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 15 4 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 4.1 Beskrivelse av utredningsalternativene alternativ 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. I 0-alternativet legges det til grunn at det ikke blir ny lufthavn på Grøtnes. Eventuell fortsatt drift av dagens lufthavn i Hammerfest må beskrives i 0-alternativet, sett i forhold til forventet framtidig flypark Utredningsalternativ Det skal etableres en ny lufthavn på Grøtnes. Prinsippskissen i figur 4-1 viser i grove trekk elementene som inngår i selve flyplassdelen av planen, her for en m rullebane. Figur 4-1: Hovedelement i flyplassdelen av reguleringsplanen Utforming og dimensjonering av de ulike element som inngår i planen gjøres i henhold til krav og bestemmelser i European Aviation Safety Agency s Notice of proposed amendment: NPA (B.III), som vil erstatte den norske forskriften (BSL E 3-2) i Det skal utredes 3 alternativer med ulik dimensjonering av rullebanen. Avinor har antydet at det vil være riktig å utrede et alternativ med en rullebanelengde på 2000 m eller mer (dvs. kodetall 4 kodebokstav C iht. NPA ) for å kunne gi grunnlag for en direkterute med jet til Oslo.

16 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 16 Siden rullebanen i stor grad må bygges på fylling i sjø vil en lang rullebane være kostnadskrevende å bygge. Det er derfor ønskelig også å utrede to alternativer med kortere rullebane: m, dvs. kodetall 2 kodebokstav B iht. NPA og m rullebane, dvs. kodetall 3 kodebokstav C iht. NPA En økt rullebanelengde vil igjen eventuelt medføre økt rullebanebredde, større sikkerhetsområder og økt avstand mellom rullebane og taksebane/ bygninger. For å skaffe tilstrekkelig areal samtidig som flyplassen skal få tilfredsstillende flyoperative forhold, må store deler av rullebanen etableres på fylling i sjø. Omfanget av fyllingsarbeidet er så langt i planprosessen ikke endelig avklart, men avhengig av hvilken utbyggingsstandard (banekategori) som skal legges til grunn, antas fyllingsbehovet å ligge mellom 5 og 15 millioner m 3. I løpet av planprosessen må det avklares hvor fyllmassene kan hentes fra, og om det er behov for regulering av masseuttaksområdene. Eventuelle konsekvenser som følge av masseuttak skal utredes i konsekvensutredningen. Muligheten til å bruke masse fra gruvedriften i Nussir Feltet og eventuelle kostnader knyttet til dette skal inngå som en del av denne vurderingen. Det er ønskelig å legge til rette for annen næringsvirksomhet så nær opp til lufthavna som mulig. Dette gjelder i første rekke virksomheter som naturlig har fordel av å ligge nær flyplassen. Dette vil gjelde fasiliteter knyttet til for eksempel helikoptertrafikk, buss og biltransport, næringsaktiviteter, hotell, båttrafikk osv. Næringsarealene foreslås lokalisert øst for den nye lufthavnen, på motsatt side av ny Rv 94. Konsekvensene av økt næringsaktivitet innenfor planområdet må vurderes i utredningen. Bygging av en ny lufthavn på Grøtneset kan også medføre at dagens virksomhet på området må opphøre. Disse aktivitetene må derfor eventuelt skaffes nye tomter for reetablering. I planprosessen skal ny lokalisering avklares. Konsekvenser for eksisterende virksomhet innenfor planområdet må utredes i konsekvensutredningen. Statens Vegvesen har igangsatt (planlegging av) opprusting av Rv 94 Skaidi Hammerfest. Deler av vegstrekningen vil inngå i reguleringsplan for lufthavna og skal utredes i sammenheng med denne. 4.2 Forprosjekt Som grunnlag for reguleringsplan og konsekvensutredning utarbeides det samtidig et forprosjekt der alle viktige element avklares med hensyn til geometrisk utforming og lokalisering (rullebane, snuplasser, sikkerhetsområde, instrumentering, flyoppstilling, terminal- og driftsbygninger samt landside med atkomstveg, parkeringsanlegg og anlegg for kollektivtrafikk). Forprosjektet skal utarbeides til en detaljeringsgrad som sikrer arealbehov og lokalisering av alle element som er nødvendig for å få til en moderne lufthavn som tilfredsstiller kravene i BSL E 3-2 og andre lov- og forskriftsbestemte krav. I praksis betyr dette prosjektering i målestokk 1:1000 for baneanlegg og flyoppstilling (flyside) og veg og parkeringsanlegg (landside). Skisseløsninger for VA, EL og TELE inngår i forprosjektet.

17 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 17 Forprosjektet presenteres som en illustrasjonsplan i passende målestokk. Denne planen skal danne grunnlag for utarbeidelse av plankartet til reguleringsplanen. Videre er selve utformingen av veger og transportanlegg viktig. Følgende skal planlegges og utformes: Trasé for rv. 94 gjennom hele planområdet, standardklasse S2 Adkomstveg fra rv. 94 til flyplassen Kryss fra rv. 94: type og plassering Interne veger, gangforbindelser, buss- og taxiholdeplasser Parkeringsplasser Laste-/losseplass for gods til flyplass som kommer på veg Arbeidet utføres i tett samarbeid med Statens vegvesen Region nord. 5 KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Metodikk Det skal på grunnlag av fastsatt planprogram utredes konsekvenser for de aktuelle utredningsalternativene. Delutredningene som beskrevet nedenfor skal inngå i en felles rapport og følge samme mal. Landskapsbilde, naturmiljø og kulturminner og kulturmiljø er tema som behandles som ikkeprissatte konsekvenser etter metodikk i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. De øvrige utredningstemaene som inngår i utredningsprogrammet er ikke beskrevet i håndbok 140. Delutredningen samiske interesser skal likevel i størst mulig grad følge samme oppbygging som beskrevet ovenfor. De øvrige delutredninger følger sin egen oppbygging slik beskrevet i kap. 5.6 nedenfor. Metodikken for delutredningene er bygd opp i tre trinn: Verdi det blir gitt en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdivurderingene skal gjøres på en skala fra liten til stor verdi. Omfang med dette mener en vurdering av hvilke endringer tiltaket trolig medfører for de ulike miljø eller områder, og graden av denne endringen. Omfangsvurderingene skal gjøres på en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens avveining mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Som det framgår av figur 5.1 blir konsekvensen gitt etter en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Figur 5-1: Konsekvensvifta fra håndbok 140, som viser forholdet mellom verdi, omfang og konsekvens.

18 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 18 Alle delutredninger oppsummeres og sammenstilles i et siste kapittel i utredningen. 5.2 Konsekvensutredningens oppbygning Grunnlagsundersøkelser: Grunnundersøkelser, geoteknikk Forurensningssituasjonen på land Forurensningssituasjonen i sjøbunnssedimentene Eiendomsforhold Flyoperative undersøkelser Fly operative forhold Pans Ops Fly operative forhold værforhold og klima Aktuelle delutredninger Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Samiske interesser Samfunnsmessige forhold Støy Atkomst og trafikk Anleggskostnader, drift og vedlikehold ROS-analyse Sammenstilling 5.3 Influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen (inkl fyllinger, anleggsveger, deponi og lignende). Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som blir/kan bli påvirket av tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi for det aktuelle utredningstemaet. Avgrensning av influensområdet kan variere fra tema til tema og vil derfor defineres nærmere under hver delutredning i konsekvensutredningen. 5.4 Grunnlagsundersøkelser Grunnundersøkelser, geoteknikk For konsekvensutredningen og reguleringsplanarbeidet skal det gjøres innledende undersøkelser for å se om området er egnet til utfylling. Plassering og utforming av fylling for rullebane er bestemt ut i fra fly-operative forhold og krav iht. BSL E 3-2. Det skal utføres grunnundersøkelser av en ca. 2 km lang trase med boring i profiler med avstand ca. 200 m og 3 punkt i hvert profil. Det må også tas opp 2-3 prøveserier.

19 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 19 Boringene utføres innenfor maks vanndyp på m. For å få informasjon om grunnforholdene på land blir det utført befaring av geotekniker samt at det også utføres sjøboringer nært strandsonen i vikene på Grøtnes Forurensning Forurensningssituasjonen på land Området på land har vært benyttet til avfallssorteringsanlegg. Av den grunn er det mistanke om forurensning i grunnen på land og i sjøbunnssedimenter. Som grunnlag for konsekvensutredningen gjennomføres det en orienterende miljøundersøkelse med befaring og historisk kildekartlegging for å avdekke områder med mistanke om forurensning. Det skal samles inn jordprøver til kjemisk analyse fra tilstrekkelig antall prøvesjakter plassert i området hvor det har vært drevet avfallssortering. Plassering av sjakter avhenger i tillegg av kabler/rør i grunnen samt fremkommelighet på området. Miljøundersøkelsene kan gjennomføres ved hjelp av prøvegraving med gravemaskin og sjaktene graves ned til berg, tette masser eller grunnvann dersom dette er mulig. Jordprøvene anbefales analysert for parametere som inngår i Klifs liste over normverdier, bl.a. tungmetaller, alifatiske hydrokarboner, BTEX, PAH og PCB. De orienterende undersøkelsene og rapporteringen vil bli utarbeidet i henhold til Klifs Veileder til forurensningsforskriftens kap. 2 (TA 2691/2010) og Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009) samt NS-ISO Jordkvalitet Prøvetaking Del 5. Forurensningssituasjonen i sjøbunnssedimentene Det skal etableres en utfylling i sjø. I konsekvensutredningen inngår også kartlegging av miljøtilstanden i områder som planlegges utfylt. Av den grunn må det gjennomføres innledende miljøgeologiske undersøkelser. Miljøgeolog samler inn overflateprøver av bunnsedimentene fra et nødvendig antall stasjoner ved hjelp av grabb fra borebåt. Det er antatt kjemisk analyse av til sammen 3 sedimentprøver fra hver av stasjonene. Prøvene vil bli analysert for tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel) og organiske miljøgifter (PCB7, PAH16 og TBT) samt totalt organisk karbon (TOC) og finstoffinnhold. Resultatene fra miljøundersøkelsen vil bli presentert i en datarapport med miljøgeologisk vurdering av forurensningssituasjonen Eiendomsforhold Området er hovedsakelig delt mellom Finnmark Ressursselskap AS og Finmarkseiendommen som eiere. I eiendommene vist i kartet under er det utskilt en del små festetomter hvor noen av dem er bebygd. Avgrensingen av plan- og influensområdet vil være viktig med hensyn på arbeidet med eiendomsforholdene.

20 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 20 Figur 5-2: Skisse av eiendomsforhold i området i dag Arbeidet med eiendomsforholdene vil i all hovedsak være en beskrivelse av status om eierforhold og prosess for overføring av ervervede eiendommer. Vi benytter oss av Statens vegvesen sin håndbok 287 om grunnerverv for å sikre at arbeidet blir i samsvar med hvordan det offentlige ellers håndterer eiendomsavtaler og/eller ekspropriasjon. Opprette kontakt mot grunneiere Både i forbindelse med planlegging og grunnerverv til formålet er det viktig å oppnå god kontakt med de som eier grunn og rettigheter i det området det skal bygges. Alle (kjente) grunneiere innenfor planområdet har allerede blitt tilsendt et brev med orientering om planarbeidet og vil bli holdt fortløpende orientert om arbeidet. Formell varsel om planoppstart sendes alle grunneiere i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av foreliggende planprogram. Kartlegge status om eierforhold En del av eiendommene står som eierløse i matrikkelen, men om disse virkelig er eierløse er usikkert og vil derfor være en sentral del av kartleggingen. Kartgrunnlaget i Matrikkelen viser også at noen grenser er fiktive. Vi antar at mange av grensene er noe usikre og at de i flere tilfeller er beskrevet i grunnboka, men ikke innmålt. Uavklarte eiendomsforhold diskuteres med partene og eventuelt må kartforretning iverksettes. Kartleggingen vil ha følgende fokus: Identifisere og beskrive partene som vil være representert i prosessen. Typiske parter kan være stat, kommune, aksjeselskap, allmenninger, rettighetshavere, etc. Identifisere og beskrive hva som skal erverves. Dette kan være erverv av grunnarealer, bygninger og rettigheter i byggeperioden. Her beskrives også rådighetsinnskrenkninger knyttet eksempelvis til byggegrenser og soner.

21 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes Flyoperative undersøkelser Flyoperative forhold Pans Ops Utredingen må ta sikte på finne fram til aktuell flytype som grunnlag for den videre dimensjoneringen av flyplassen. Det blir viktig å se på aktuelle flytyper og flyplass i sammenheng for å optimalisere totaltilbudet. I denne sammenheng skal det utføres nye PANS OPS beregninger (PANS OPS = Procedures for Air Navigation Services - Aircraft Operations). Dette vil danne grunnlaget for mye av detaljplanleggingen for flyplassen. En vil i dette arbeide støte på forhold som ligger utenfor prosjektets rammer. I slike tilfeller vil en drøfte problemområder og forslå en prosess for politiske elle andre løsninger. En vil i arbeidet legge vekt på kostnadsdrivende faktorer som banelengde, sikkerhetsområder, lysanlegg, navigasjonsanlegg samt risikoanalyser med tanke på flysikkerhet. Utredningen skal så langt det er mulig utrede og analysere alle sider knyttet til de flyoperative forholdene så langt at det kan tas stilling til følgende forhold knyttet til lufthavna: Endelig valg av rullebaneretning Valg av rullebanelengde herunder forslag til kunngjorte banelengder (dersom 2000 m bane blir valgt, må operative sider knyttet til et slikt alternativ også synliggjøres) Plassering av terskler Innflygingsvinkel/gradient Visuelle hjelpemidler og eventuelle avvik mht. lengde lysrekker mv. Valg av instrumentering (presisjonsinnflyging til begge baner eller bare til en bane) Aktuelle flytyper - operative egenskaper Beslutningshøyder (minima) for ulike flygrupper (ICAO Aircraft Category) avhengig av instrumentering Hinderproblematikk, herunder risikoanalyse av hindersituasjonen inkl. terrenghinder Fly operative forhold værforhold og klima Tilgjengelige dataserier fra met.no, rapporter fra vindmålinger og turbulens, samt sikt/skyhøyde på Grøtneset og dataserier som foreligger som bakgrunn for Vindkart for Norge, utgitt av KVT for NVE vil bli benyttet i arbeidet med en utredning av de flyoperative forholdene på den nye flyplassen. Målingene på Grøtneset er påvirket av dagens lokale topografi. Det skal kjøres en mikroskalamodell for å transformere disse vindmålingene ned på en ferdig flyplass med justert topografi. Derved kan andel av vind og vindkast over visse grenser fra begge sider av rullebanen beregnes. Videre kan andel med sidevind over visse grenser for kast og middelvind beregnes. På grunnlag av innhentede opplysninger om horisontale og vertikale minima for visuell bakkekontakt og tidligere analyser av sikt og skyhøyde, kan den værmessige tilgjengeligheten beregnes. Det innhentes også data for nedbør, temperatur og vind for å estimere behovet for rydding av rullebanen, risiko for glatte rullebaner på grunn av underkjølt regn eller sjøsprøyt ved sterk vind i kuldegrader. Ut fra denne analysen må det vurderes om tiltak mot kald sjøsprøyt på rullebanen er relevant å foreslå.

22 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 22 Ovennevnte analyser av vindforholdene kan også benyttes til å lage en analyse av risiko for snødrift og for hvilke vindretninger og hvor hyppig dette kan forventes å forekomme. Informasjon om vindforhold og snødrift skal fungere som grunnlag for forprosjektet, slik at utforming av bygninger og arealmessige tiltak kan gjøres. Det må også innhentes klimascenarier for framtidig havstigning, temperatur- og nedbørutvikling slik at dette kan tas med i planleggingen. 5.6 Aktuelle delutredninger Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av de planlagte tiltak. I utredning av planforslagets konsekvenser for landskapsbildet benyttes primært metoden for landskapsanalysen slik beskrevet i Håndbok 140. For å kunne beskrive om et tiltak har konsekvenser for landskapet må man først vurdere verdien av det eksisterende landskapet. Deretter beskrives tiltakets ulike effekter på landskapsbildet gjennom en synlighetsvurdering. Denne danner grunnlaget for en etterfølgende redegjørelse av konsekvensenes omfang. Konsekvensene for landskapsbildet synliggjøres på den måten gjennom å sammenstille opplysninger knyttet til landskapsverdi med opplysninger om konsekvensenes omfang. Ut fra dette kan man til slutt foreslå aktuelle avbøtende tiltak Naturmiljø Konsekvensutredningen vil omfatte naturtypekartlegging basert på metodikk fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN-håndbok ); dvs. kartlegging av eventuelt spesielt viktige områder for biologisk mangfold på land. Denne metodikken ligger til grunn for all konsekvensutredning av naturmiljø i Norge. Eventuelle viktige områder for marint biologisk mangfold vil beskrives basert på DN-håndbok : Kartlegging av marint biologisk mangfold. Oppgaven angripes på følgende måte: Kort gjennomgang av relevante databaser (Naturbase, Artskart etc.) og rapporter/registreringer, inkl. miljøansvarlige i kommunene samt andre ressurspersoner med kompetanse på naturmiljø i regionen. Befaring og kartlegging i felt. Influensområdet på land har vi definert som 5 km utenfor planområdet, og i influensområdet vil viltverdier, spesielt hekkende våtmarksfugl og andre arter vare for forstyrrelse kartlegges i hekkesesongen. Alle vann i influensområdet vil sjekkes. Eventuelt verdifulle naturtypelokaliteter, i dette tilfellet kalkrike områder i fjell, vil også kartlegges i felt. Botanikken i området vil beskrives. Befaring og kartlegging av de marine områdene. Avgrensning av influensområdet i sjø avklares i den videre prosessen, men et minimum vil være en strekning på ca. 1,3 km med en bredde på noen hundre meter. På de dypere områdene vil det kun gjøres punktkontroller. Dette anses som tilfredsstillende da sjøkartet indikerer sandbunn på de dypere områdene.

23 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 23 Verdi, omfangs- og konsekvensvurdering vil gjennomføres etter Statens vegvesen håndbok Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredningen vil bli gjennomført i samsvar med KU forskriften og metodikken i Håndbok 140 (2006). Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar og Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel (Sametingets planveileder) vil være grunnlag for vurderingene. Det er en rekke kjente automatisk fredete kulturminner (fornminner og samiske kulturminner) og kulturminner fra nyere tid i plan- og influensområdet som kan bli direkte eller visuelt berørt. Registrerte kulturminner vil bli kartlagt og analysert. Videre vil det bli gjort en vurdering av potensialet for funn av hittil ikke kjente kulturminner. Dette gjelder både kulturminner på land og kulturminner i sjø. Gjennom konsekvensutredningen vil man få frem kulturminneverdiene i planområdet. De kulturminnefaglige vurderingene skal danne et faglig godt grunnlag for prioriteringer, valg av utbyggingsløsninger/alternativer og plantilpasninger. Med en vurdering av sårbarhet vil man få frem hvor tiltak/arealinngrep vil være minst konfliktfylt, både med hensyn til kjente kulturminneverdier og områder med stort potensial for funn av hittil ikke kjente kulturminner. Virkninger som tiltaket vil ha på kulturminner og kulturmiljø vil bli utredet i forhold til: Direkte påvirkning/inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø Nærføring som reduserer verdien av kulturminner og kulturmiljø Endringer i kulturmiljøets lesbarhet Virkninger knyttet til barrierer i forhold til ferdsel og opplevelse av viktige sammenhenger i kulturmiljøene På bakgrunn av dette blir det utarbeidet en samlet vurdering av tiltakets påvirkning på helheten og sammenhengene i kulturmiljøene. Avbøtende tiltak vil bli beskrevet. Avgrensing og kartfesting av kulturminner og kulturmiljøer er avgjørende for å sikre de kulturhistoriske verdiene i området, og på denne måten unngå eller redusere konflikter ved fremtidig bruk og utvikling i området. Kulturminnefaglig kildemateriale: Riksantikvarens fornminneregister Askeladden (arkeologiske, samiske og marine kulturminner). Riksantikvarens register over fredete anlegg og bygninger (Askeladden). SEFRAK-registeret (hovedsakelig bygninger fra før 1900). Topografisk arkiv ved Finnmark fylkeskommune og Tromsø museum. Den arkeologiske gjenstandsbasen og tilvekstkatalog - MUSIT. Tilgjengelig litteratur, registreringsrapporter og annet arkivmateriale.

24 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 24 Kontakt med den regionale kulturminneforvaltningen i Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Kontakt med historielag og lokalkjente, m.m. Befaring og kartlegging i felt Friluftsliv og allmenn ferdsel Temaet tar for seg prosjektet sine virkninger på muligheten til å utøve friluftsliv i området. Friluftsliv defineres oftest som: "Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse" (St. melding 40 ( )). I utredningen inkluderes også hvordan tiltaket vil påvirke allmennhetens rett til fri ferdsel i området, jamfør allemannsretten. Analysen skal vurdere hvordan prosjektet svekker eller bedrer de fysiske forholda for friluftsliv og ferdsel i området. Utredningen vil ta for seg virkninger av ny Hammerfest lufthavn for både landbasert friluftsliv og bruk av sjøområdene i området. I friluftslivet vil utredningen også inkludere fritidsbruk av hytter i området. I forbindelse med utredningen vil også mulighetene for positive effekter og muligheter vurderes eksempelvis samlokalisere småbåthavn evnt. annen infrastruktur for friluftslivet med Hammerfest lufthavn. Delutredningen på friluftsliv må sees i sammenheng med andre utredninger knyttet til blant annet landskap, biodiversitet og støy. Utredningen søkes gjennomført basert på eksisterende dokumenter og kontakt med nøkkelinformanter Støy Det innhentes statistikk fra Avinor for den eksisterende flyplassen i Hammerfest som kan danne et utgangspunkt for trafikken på den nye flyplassen hva gjelder rutemønster og døgnfordeling av trafikken. Prognoser for trafikk og flytyper på den nye flyplassen som framkommer i andre deler av utredningen (for eksempel utredning av de flyoperative forhold) skal inngå som grunnlag for støyberegningene. Det samme gjelder data for inn- og utflygingsprosedyrer som har betydning for støybildet rundt lufthavna. Datagrunnlaget (trafikk, flytyper, ruteplaner, terrengdata etc.) legges inn i beregningsprogrammet NORTIM som beregner støysonekurver rundt lufthavna. I tillegg skal det hentes inn data fra GAB for beregning av støybelastning på eventuelle enkeltbygninger som blir berørt. Støysonekart utarbeidet iht. T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» innarbeides i reguleringsplankart Samiske interesser I nasjonal målestokk er reindrift en liten næring, men for den samiske befolkning har den stor betydning, - økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Hos norske myndigheter har reindrifta også vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlag for samisk kultur.

25 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 25 På bakgrunn av nasjonale forpliktelser, etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Det er derfor grunnlag for å vurdere reindrifta både ut fra et næringspolitisk perspektiv og som en viktig samisk kulturbærer. Landbruks- og matdepartementet er det ansvarlige næringsdepartement for reindriftspolitikken, mens Arbeids- og sosialdepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt. Det er reinbeitedistrikt 20 Fálá, fra Kautokeino, som har sommerbeite på Kvaløya, med et øvre reintall på 1300 rein, fordelt på 6 sidaandeler. Det er de samlede effektene av planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet som skal vurderes i utredningen. En slik vurdering er imidlertid ikke begrenset til reindrifta, men vil også omfatte annen samisk ressursutnyttelse som inngår i livsgrunnlaget. I vurderingen av planens virkninger for samisk kultur skal det tas hensyn til samisk tradisjonell kunnskap om bruken av området. Foruten KU - forskriften og metodikken i Statens vegvesen, håndbok 140 vil både reindriftens arealbrukskart og Sametingets planveileder, utgjøre et viktig grunnlag for arbeidet. Reindriftsforvaltningen materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig, og utfyllende informasjon om beitebruken må derfor innhentes fra reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktene, ikke minst fordi mye kunnskap om reindrift generelt og ikke minst om de lokale forhold, er såkalt taus kunnskap. Arbeidet vil bli lagt opp slik at det i startfasen samles fakta om området og deretter befaring med reindriftsforvaltningen og distriktet. Det gjennomføres også kvalitative forskningsintervjuer med reindriftsutøverne i distriktet og representanter for reindriftsforvaltningen basert på en hermenautisk tilnærming Konsekvensutredningen vil beskrive bruken av området og tilstøtende områder, og gjøre rede for tiltakets konsekvenser og hva som kan gjøres for å hindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper både i anleggs- driftsfasen og eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser Samfunnsmessige forhold Delutredning «samfunnsmessige forhold» skal belyse følgende hovedtema: Befolkningsutvikling Nærings- og sysselsettingsutvikling Markedsforhold og trafikkprognoser Samfunnsøkonomisk analyse med kost-/nytteanalyse Ringvirkningsanalyse Influensområdet for den samfunnsmessige analyse må defineres innledningsvis. Legges SSBs s regionsdefinisjoner til grunn, kan det enten være det fellesbo- og arbeidsmarkedet Hammerfest og Kvalsund eller den økonomiske regionen som Hammerfest er en del av. Den består av i alt 8 kommuner.

26 Fastsatt planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning for Hammerfest lufthavn Grøtnes 26 Arbeidsplass- og befolkningsutviklingen de senere årene i Hammerfest har vært sterkt påvirket av utbygging på Melkøya og Snøhvitutbyggingen, se figur nedenfor. Vi vil beskrive og analyse befolkningsutviklingen og utviklingen i sysselsettingen i lys av disse faktorene. For framtida vil SSB s prognoser bli lagt til grunn, men så langt det er mulig vil planer for utbygging på Melkøya og eventuelle nye felt i Barentshavet sør bli tatt hensyn til. Goliat vil bli satt i drift om kort tid, noe som vil påvirke arbeidsplassutviklingen og befolkningsutviklingen i regionen. Eventuell framtidig gruvedrift i Nussir feltet vil også bli inkludert i betraktningene. Utviklingen i befolkningen og i næringslivet vil danne grunnlaget for markedet for lufttransport samtidig som rutetilbud og tilbudet av flytyper kan være avgjørende for markedsutviklingen. Vi vil drøfte hvilket markedspotensiale for luftfarten til/fra Hammerfest som bør ligge til grunn for en samfunnsmessig lønnsomhetsanalyse. Den samfunnsøkonomiske analysen tar for seg den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å bygge ny flyplass i Hammerfest. Framtidige økonomiske transaksjoner vil bli neddiskontert til et felles år. Avinors veiledning for samfunnsmessig lønnsomhetsanalyse for luftfarten vil bli lagt til grunn. Etablering og drift av flyplassen vil ha virkninger på sysselsetting og derigjennom på befolkningsutviklingen i regionen. Virkningen kan komme som følge av økt bemanning og aktivitet på flyplassen, som større grad av kjøp av varer og tjenester fra regionen og endelig som følge av økt konsum flere selskap og personer i regionen. Til ringvirkningsanalysen vil vi nytte den regionaløkonomiske modellen Panda som eies og drives av fylkeskommunene og KRD. I tillegg til den etterspørselsdrevne sysselsettingsvirkningen som kommer som følge av økt kjøp av varer og tjenester, kan flyplassen og skape nye arbeidsplasser såkalt katalytisk virkning. Et spesielt forhold som bør undersøkes nærmere er om utbygging av flyplassen kan falle sammen i tid med eventuelle større utbygginger på land innen olje- og gass-sektoren. Det kan legge et betydelig press på det lokale arbeidsmarkedet og på infrastrukturkapasiteter lokalt i noen år.