Utvalg: Driftskomiteen Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 13/18 Godkjenning/signering av protokoll PS 14/18 Referatsaker RS 2/18 Kvartalsrapportering 1. kvartal 2018 PS 15/18 Innmelding av nye anlegg som skal søke spillemidler høsten 2018 PS 16/18 Etablering av nytt Felleskjøkken i Levanger kommune PS 17/18 Drift av kino og nytt bygg for bibliotek og kino PS 18/18 Prosjekt om frivilligkontakter ved omsorgsbaser FO 3/18 Spørsmål fra Kari Kjerkol (AP) - brannverntiltak og vedlikeholdsplan for kommunale bygg i Levanger kommune FO 4/18 Spørsmål fra Kari Kjerkol (AP) - stillingsutlysninger i kommunen FO 5/18 Spørsmål fra Stig Ove Sommervoll (AP) - samarbeidsutvalg Orienteringer: «Sammen» - informasjon om prosjektet v/frivillighetskoordinator Ingvild Radwan Levanger, den 3. mai 2018 Kari Kjerkol leder

2 PS 13/18 Godkjenning/signering av protokoll PS 14/18 Referatsaker RS 2/18 Kvartalsrapportering 1. kvartal av 20

3 Levanger kommune Sakspapir Innmelding av nye anlegg som skal søke spillemidler høsten 2018 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kjersti Nordberg Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen /18 Kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Justert handlingsprogram anlegg vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Anlegg det søkes spillemidler til må være en del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. I Levanger er det Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet ( ), og jfr. årshjul spillemidler er det innmelding av nye anlegg hver vår. Vedlegg: 1 Handlingsprogram anlegg - innmelding vår 2018 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Temaplan anlegg for leik idrett og aktivitet ( ) Disposisjonsplan for Torsbustaden Saksopplysninger: Det er et vilkår for å kunne søke spillemidler at anleggene er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Levanger vedtok Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet ( ). Dette er en anleggsplan og et arbeidsverktøy for å prioritere spillemidler i lys av overordna utfordringer, sikre god ressursutnyttelse og ivareta helhetsperspektivet. Den skal være et uttrykk for både lokale og regionale behov, og den regionale delen av planen er felles med Verdal kommune. Mål 2030 og strategier i anleggsplanen er førende for prioritering av spillemidler og ønsket retning på den videre anleggsutviklingen i Levanger. Det er også vedtatt Disposisjonsplan for Torsbustaden for videre utvikling der. Handlingsprogram anlegg er en del av anleggsplanen, og rulleres hver vår. Handlingsprogrammet skal inneholde både private og offentlige anlegg som skal søke spillemidler, og gjelder for både nye anlegg og eksisterende anlegg som skal rehabiliteres. 3 av 20

4 For å sikre at mål og strategier for videre anleggsutvikling blir ivaretatt, benyttes sjekkskjema for idrettsanlegg ved innmelding av nye anlegg ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Dette skal i tillegg stimulere til økt samarbeid på tvers av lag og på tvers av kommuner. Anlegg tas ikke inn i handlingsprogrammet før spørsmålene på sjekkskjema er avklart. Følgende anlegg er meldt inn med sjekkskjema for idrettsanlegg vår 2018: Klubbhus Dragåsen Ytterøy IL (ordinært anlegg) Lager/garasje Ronglan IL (ordinært anlegg) Turkart Hårskallen Frol IL orientering (nærmiljøanlegg) Trimtrapp Torhaugen IL Aasguten (nærmiljøanlegg) Levanger Fritidspark AS (LFP) har ikke meldt inn noen anlegg ved rullering vår 2018, men gis likevel anledning til å søke spillemidler 2018/2019 hvis det blir aktuelt. Den videre anleggsutviklingen på LFP avhenger av videre arbeid med Disposisjonsplan for LFP og avklaring med sykkelvelodromen. Vurdering: Rådmannens vurdering er at alle de fire innmeldte anleggene tas inn i anleggsplan og kan søke spillemidler høsten Disse anleggene anses å være i tråd med mål og strategier for den videre anleggsutviklingen i Levanger kommune. Arbeidet med å revidere anleggsplan er i oppstartsfasen, og kommer som egen sak senere. 4 av 20

5 Levanger kommune Sakspapir Etablering av nytt Felleskjøkken i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen /18 Formannskap Kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Nytt Felleskjøkken bygges ved Staup Helsehus Hjemmel/bakgrunn for saken: Det er flere hjemler for en slik sak, men siste gang denne problemstillingen ble drøftet i et folkevalgt organ var i Formannskapet (sak 74/16) hvor det ble vedtatt følgende: «Formannskapet i Levanger ønsker at det i arbeidet med planer for et nytt Felleskjøkken i kommunen legges fram et alternativ med lokalisering i bygningskroppen til Skogn Helsetun» Rapport fra 2016 (Utredning kjøkkendrift kommunene Levanger og Verdal) som omhandlet nytt felleskjøkken på Rinnleiret, for Verdal og Levanger kommuner, ble skrevet på bestilling fra rådmennene i de to kommunene men ikke politisk behandlet på grunn av at Verdal kommune trakk sin interesse før rapporten skulle legges fram i de resp. kommunene (pkt. 2 bokstav a): Konklusjoner og anbefalinger fra rapporten Gruppen anbefaler at kommunen oppretter et nytt storkjøkken. Dette vil gi en besparelse i ut i fra anslått bemanningsbehov på 2-3 årsverk ved dagens produksjon. 1. Gruppen anbefaler at ordningen med kok/server videreføres. 2. Gruppen anbefaler en ordning med tørrmat produksjon 5 dager i uka, inkl. baking 3. Gruppen anbefaler utkjøring av tørrmat og kaffemåltid 7 dager/uke 4. Gruppen anbefaler at kjøkkenet ved Ytterøy opprettholdes. 5. Gruppen anbefaler at det bygges et nytt og tidsriktig kjøkken 6. En anbefaler et felles tilbud i forhold til vedtak. Dette med tanke på menyer, priser og innhold i måltidene. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 5 av 20

6 Saksopplysninger: I det følgende vil det bli redegjort for 1) Hvorfor nytt felleskjøkken? og 2) Hensiktsmessig lokalisering og 3) kostnadsberegninger for investeringer og drift. 1. Hvorfor nytt felleskjøkken? Levanger kommune har i dag tre kjøkken med 14,67 årsverk ved Skogn helsetun og Levanger bo- og aktivitetssenter (LBAS), 1 av årsverkene er knytte til kantinedriften ved LBAS, i tillegg kommer 1,3 årsverk ved kjøkkenet ved Ytterøy helsetun Kjøkkenet ved Levanger bo og aktivitetssenter produserer varmmat til institusjonsbeboere på Staup Helsehus, Breidablikktunet og Levanger bo og aktivitetssenter, hjemmeboende og diverse botiltak. Kjøkkenet på LBAS kjøper inn og leverer tørrvarer for selvsmøring ved de enkelte avdelingene tilknyttet Breidablikktunet, Staup Helsehus og Levanger bo og aktivitetssenter. Det er også egen kantine som selger mat til pensjonister som bor i eller i nærheten av LBAS. Kjøkkenet leverer til hjemmeboende i området mellom Rinnelva i nord og Gråmyra i sør. Leva-Fro har kontrakt på utkjøring av mat til hjemmeboende. Kjøkkenet ved Skogn helsetun produserer varmmat til Stokkbakken omsorgssenter, hjemmeboende og diverse botiltak. Kjøkkenet leverer til alle hjemmeboende mellom Gråmyra i Nord og Åsenfjord i sør. Kjøkkenet ved Skogn leverer i tillegg tørrmat til hjemmeboende og institusjon, og baker for alle institusjoner/bo- og omsorgssenter, samt har tilbud om catering. Det er store utfordringer med en effektiv produksjonslinje (lager for kjøl/frys/tørrmat, intern logistikk, tilbereding, pakking, oppvask og avfallshåndtering.) Dette på grunn av små arealer (produksjon foregår på 47 kvm ved LBAS) og manglende kapasitet på kjølelager, tørrmatlager og lagring av varmeskap. På disponerte arealene så produseres det samlet i dag: Produksjonsvolum (antall porsjoner) LBAS Skogn H.tun Ytterøy Samlet produksjon Årsproduksjon middag Årsproduksjon tørrmat Årsproduksjon kaffemåltider Årsproduksjon lunsj Totalt antall måltider (inkl. leveranser til 62 plasser på BBT) Dagens kapasitet er utnyttet til bristepunktet, både når det gjelder lokaler og arbeidsmengde for ansatte. Med tanke på den demografiske endringen som starter for alvor fra 2023/-25 med en dobling av antallet over 80 år og flere hjemmeboende eldre så må ernæringsmessige forhold og muligheten til å kunne abonnere på smakfull og næringsrik mat løftes inn som et satsingsområde for å bidra til mindre sykdom og mer energi hos eldre og syke mennesker i kommunen. Derfor må kjøkkenet bygges med tanke på en mulig dobling av antallet måltider. I tillegg må det tas i betraktning at det kan bli aktuelt med mat til skoler og distribusjon av mat og råvarer til barnehager. I tillegg vil antallet bofelleskap og baser med heldøgns plasser øke i de nærmeste årene. 6 av 20

7 Helsedirektoratet arbeider nå med konkrete retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring i den eldste del av befolkningen, både i og utenfor institusjon. I den sammenhengen er det gjort studier som viser at samfunnet kan spare mellom mill. kroner årlig ved at pasienter som kommer inn til sykehus eller blir vurdert for et kommunale tjenester, blir utredet og behandlet for sin eventuelle underernæring. Dette innebærer imidlertid at det legges inn rutiner for å kunne avdekke grad av underernæring da dette ikke alltid er lett å oppdage. (IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring). Levanger Kommune har i 2017 endret måltidsrutinene og begynt med varm lunsj midt på dagen og flyttet middagen til ettermiddagen, med vekt på nærings-tette og tilpassede måltider og dietter. Dette betyr bl.a. at middagsmåltidet er flyttet fram til kl og at det er kommet inn et ekstra lunsjmåltid kl Med dagens produksjonslokaliteter og logistikk er denne ordingen pr. i dag svært krevende i f.h.t. en utrulling i hele kommunen. Erfaringen med effekten av dette fjerde måltidet er imidlertid svært god med roligere pasienter og pasienter som får målbart mer energi og bedre energireserver til trening og opprettholdelse av funksjonsnivå. 2. Lokalisering og samhandling/logistikk Denne prosessen startet med et forarbeid i 2016 hvor det ble oppnevnt en gruppe for å se om det kunne være mulighet for et felleskjøkken i et samarbeid mellom kommunene Verdal og Levanger lokalisert til Rinnleiret. Arbeidsgruppa som skulle lage en rapport og en tilråding besto av administrativt personell, fagledere og tillitsvalgte fra begge kommunene, og de hadde 5 møter og leverte en rapport med anbefalinger. Denne rapporten ble aldri lagt fram til politisk behandling da lokalisering ble løftet fram som viktigst og som hjemmel for denne saken. Det har derfor blitt gjennomført en rekke undersøkelser, utredninger og møter med ulike aktører for å lete etter andre måter å løse kommunens behov på: a. Rinnleiret Nytt felles kjøkken sammen med Verdal. Etter at rapporten (lenke under Hjemmelskapittelet) ble skrevet dukket ideen om et stort nytt Helsehus opp på den politiske himmelen i Verdal. Det ble da konkludert med at Verdal ville legge sitt nye kommunale kjøkken in i dette bygget og planen om fortsatt å bruke den planlagte lokaliseringen bare for Levanger, helt nord i egen kommune, ble derfor skrinlagt. b. Matproduksjon som et samarbeid mellom HNT- og Sykehuset Levanger. Rundt årsskiftet 2016/17 ble det lansert en ide fra direktøren ved sykehuset Levanger, Torbjørn Aas, om å se på et samarbeid rundt matproduksjon. Etter flere møter med administrativ og faglig ledelse ved Sykehuset Levanger kom de med et tilbud til kommunen etter at vi hadde redegjort for kommunens samlede behov. Dette tilbudet bestod av at vi kunne få kjøpe varm middag i bulk, levert på rampa utenfor kjøkkenet ved sykehuset. Prisen for middagsmat i bulk var vesentlig høyere enn vår da måtte betale var høyere enn vår døgnpris (3 måltider + 2 kaffemåltider) vår pris til hjemmeboende. Sykehuset sine priser på mat til pasienter er ikke bundet av lovreguleringer og bestemmelse om selvkostprinsippet. Dette gjenspeiler seg i pris til sluttleddet der hver avdeling på sykehuset faktureres for kr. 240/døgn/pasient. Dette ligger ca. 100 % høyere enn det kommunens kjøkken tar i betaling fra pasienter og hjemmeboende. I og med at dette tilbudet om middagsproduksjon var det eneste som kom ut av disse møtene konkluderer vi med at det ikke lar seg gjøre med et slikt 7 av 20

8 samarbeid. Det kom også opp noen betenkninger fra Helseforetakets jurist og ledere i forbindelse med samtalene og målsettingen for disse uten at dette ble arbeidet noe med. c. Nytt Felleskjøkken som en ombygd del av eksisterende bygningsmasse ved Skogn Helsetun. Det ble i 2017 foretatt en teknisk gjennomgang av «hus-kroppen» ved Skogn Helsetun for å vurdere teknisk nivå, behovet for ombygging og beliggenhet i f.h.t logistikk/varetransport. Det ble da konkludert med at takhøyden gjør det nødvendig å gjøre store endringer i strukturen i bygget uansett hvor i bygningskroppen en slik ombygging ble gjort. Dette på grunn av plass for nødvendig ventilasjon og avløp, noe som vil kreve store investeringer (som for nybygg) og allikevel ende opp som en dårlig løsning på grunn av hus-kroppens langsmale utforming, med relativt store avstander, dårlig romutnytting og en uhensiktsmessig produksjonslinje. Dette ble derfor vurdert til å være en dyr og dårlig løsning. Det vil også skape så store utfordringer med adkomst at det vil legge begrensninger på bruken av den øvrige bygningsmassen. d. Lokalisering i NTE-bygg på nabotomta til Skogn Helsehus. I forbindelse med arbeidet med lokalisering av et nytt Felleskjøkken ble nabotomta som er eid av NTE vurdert solgt. Etter en rekke henvendelser til NTE vedr. kjøp av hus og tomt, ble planene om salg lagt bort. Dermed ble det ikke aktuelt å gå videre med planen om å utnytte tomt og bygning til nytt felleskjøkken. e. Utnytting av allerede regulert og planlagt utbygging i nærheten av Staup Helsehus. I trinn 2 for utbygging og utvikling av kapasitet for heldøgns tilbud i kommunen er det tatt inn et område for videre utbygging av heldøgns omsorgsboliger/sykehjem. I forbindelse med regulering og planlegging av fjernvarmeanlegget (flisfyring) ble anlegget dimensjonert for å kunne levere også til en slik utbygging. I forbindelse med spørsmålet om hvor et nytt felleskjøkken bør ligge så er det også nyttig å gjøre vurderinger av transporttid på ferdig mat og hvilken løsning som svarer best på ønsket om kortest mulig transportvei til flest mulig mottakere nå og i framtida. Med tanke på nåtidige og framtidige behov så vil det være mer rasjonelt å legge et felleskjøkken slik at mange brukere kan nås raskt og med kortest mulig transportveg. Innen 500 m er det pr. dato 8 av 20

9 heldøgns omsorgsboliger og institusjonsplasser. Det er også nært til flere av de største skolene (dersom det skulle bli et framtidig vedtak om skolemat). Kjøkkenet er tenkt plassert i bygget nærmest varetransporten slik det er tegnet nå. I nabobygget ved siden av er det tenkt institusjonsplasser/heldøgns omsorgsplasser når dette behovet er der. Regulering: Gjeldende regulering for området gir tillatelse til bygging av «storkjøkken for matproduksjon rettet mot kommunens helse og omsorgsinstitusjoner». Adkomst avkjørsel: Krysset i Staupslia inn til området vil få noe økning i trafikken, uten at det vurderes som vesentlig. Statens vegvesen inviteres til utredning av tiltak for å bedre forholdene. Dagens kjøkkenlokalisering og endringer: I forbindelse med etablering av nytt Felleskjøkken ved Staup Helsehus vil det være nødvendig å avvikle kjøkkenet ved LBAS og Skogn Helsetun. Det vil imidlertid være behov for fortsatt å drive servering ved lokalitetene i noen utstrekning avhengig av dagtilbud og behovene for å ha et møtepunkt for eldre hjemmeboende og andre. På Skogn vil det være tilsvarende, og i påvente av beslutning om gjenbruk av Helsetunet vil det være nødvendig å ta dette med i planene som et serveringssted både for pårørende, beboere/pasienter og for eldre hjemmeboende i sentrumsnære områder på Skogn. Lokaliteten vil også egne seg til Dagtilbud etter lovpålegg som trer i kraft i Kostnadsberegninger for investeringer og drift. Grunnflata i bygget er ca. 560 m 2 og med en kvadratmeterpris på ca kroner vil investeringene bli ca 17 mill i 2018 (inkl. mva). Da vil mye av utstyret også være dekket inn. I investeringsbudsjettet for 2018 er det satt av 12 mill til nytt sentralkjøkken. I tillegg var det satt av 5 mill i 2017, slik at det er gode utsikter til å få realisert bygget innenfor budsjettrammene. 9 av 20

10 Drifta blir rimeligere enn i dag da det er beregnet at et nytt felleskjøkken vil kunne drives med 12 årsverk mot dagens 14,69 årsverk. Dette vil gi en årlig innsparing på lønn på ,- Drift av et nytt moderne kjøkken vil også greie å ta en produksjonsøkning uten vesentlige større utgifter til selve matproduksjonen. Utkjøring vil måtte gjøres på samme måte som i dag, ved at avtaler med Leva-Fro og frivillige utvides. Utkjøring vil imidlertid avhenge av ekstra bil og varmekasser som holder maten varm til den leveres. Strømtilkobling og oppstilling for varmekasser er med å påvirke arealbehovet til en viss grad. Det samme er behovet for kjølerom/lagerrom for ulike matvarer der mattilsynet stiller opp en del regler for hva som kan oppbevares sammen. Et nytt sentralkjøkken bør fungere som sentrallager for kommunen, der alle kommunale enheter bestiller mat. Dette vil gi en langt bedre kontroll på innkjøp og forbruk enn dagens situasjon hvor flere bo-sentre/institusjoner, barnehager og skoler kjøper inn selv. Begrunnelse for anbefaling om å opprettholde kjøkkenet ved Ytterøy Helsetun: Fergetransporten til Ytterøy gir utfordringer i forhold til gjennomføring av transport av ferdigprodusert mat. Transport av varm mat har begrensning i forhold til utkjøringstid, se veileder til hygieneforskriftens bestemmelser. Bil med varmeskap kan være en løsning. Bil skal kjøpes inn og driftes med sjåfører og det krever nøye renhold og oppfølging av forskriftene. Transporttiden med ferga vil medføre bruk av bil og sjåfør. Avreise fra et felleskjøkken (avhengig av lokalisering) f.eks kl vil f.eks. medføre en retur klokken Dette representerer 4 timer lønnsutgift, fergebillett og bilutgift..tabell 1 Oversikt kostnader Lønnsutgift: 4t x 7dager i uka= 28 t. pr.uke. Det tilsvarer 0,8 årsverk. Årslønn inkl. sosiale utgifter: kr ,- x 0,8 Fergeutgifter: Bil (max 6 meter): kr 242 pr.dag, med 40% rabatt = kr.146,- x 365 dager Diesel: 32km x 365 dager = km x 0,1 liter = 1168 liter x kr. 13 Totalt + bilutgifter (bilen kan brukes lite i annen transport). kr ,- kr ,- kr ,- Kr ,- Kjøkken er underlagt streng kontroll i forhold til mattilsynet og næringsmiddelkontrollen. Rent/skittent er viktig å skille. Dobbelt sett med varmeskap m.m. er nødvendig for å gjennomføre god nok transport. Vil være krevende i forhold til hygieneforskriften, transporttid og transportkostnader på grunn av fergen og ventetid. Med hensyn til bemanning er det ikke mye å spare da det bare er en person (fagarbeider kokk) på jobb i dag og at det også må være en person til forberedning og servering, oppvask, bestilling, varemottak m.m. knyttet til kjøkkenet om det ikke produseres mat på kjøkkenet på øya. 10 av 20

11 Det forutsettes allikevel at innkjøp og oppsett av meny gjøres i samsvar med kommunens anbud og felles menyliste slik som i dag. Vurdering: Etter å ha utsatt en beslutning i denne saken i flere år er det nå presserende at kommunen tar en beslutning om etablering av det som blir et viktig tilbud i arbeidet med å forebygge underernæring og bidra til at en økende eldrebefolkning unngår å havne i helsekøen som følge av lav ernæringsstatus. Dette er et problem som allerede i dag medføre mange ekstra innleggelser i sykehus og påfølgende overføring til kommunen for oppfølging over lengre tid. Det å kunne gi tilbud til hjemmeboende om å abonnere på mattjenester vil gjøre det enklere å gjennomføre tjenesteutviklingen i kommunen med det å mestre dagliglivet og ta vare på egen helse. At vi ønsker å satse på varm mat gir også en verdi i f.h.t. mindre ansattresurser ved institusjoner/bo-sentre og frigir tid til oppfølging av pasienter. Når det gjelder lokalisering så har vi hensyntatt behovene for å etablere tilbudet slik at vi får minst mulig transport til så mange som mulig. Dette vil spare en god del på logistikk og gjøre det mulig å betjene flere med mindre innsats. 11 av 20

12 Levanger kommune Sakspapir Drift av kino og nytt bygg for bibliotek og kino Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen /18 Formannskap Kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune aksepterer tilbud om kinodrift fra Trondheim kino. 2. Rådmannen bes om å starte planlegging av nytt bygg på bibliotektomta med nytt bibliotek, nye kinolokaler og eventuelle andre fasiliteter som kan ha synergieffekter samlokalisert med bibliotek/kino og gi god ressursutnyttelse. 3. De avsatte midlene til kulturell infrastruktur i investeringsbudsjettet/ økonomiplanen prioriteres til byggeprosjekt bibliotek og kino på bibliotektomta. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyret sak 36/17 - Videre framdrift utvikling av kulturarenaer Kommunestyret sak 69/17 Kinodrift i Levanger Vedlegg: 1 Trondheim kino - relevante oppdrag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapporten «Den kulturelle tråd», januar 2017 Mulighetsstudie biblioteket, januar 2017 Levanger kommunes konsesjonsvilkår for kinodrift, vedtatt av kommunestyret i mars 2000 Saksopplysninger: Kinodrift Etter vedtaket i kommunestyret i desember 2017 ble det laget konkurransegrunnlag for leie og drift av kino og kiosk i Levanger. Fristen for å levere tilbud var 9. mars Det kom inn ett tilbud. Tilbudet er fra Trondheim kino, og det har vært avholdt forhandlingsmøter mellom kommunen og tilbyder. Trondheim kino har i 100 år drevet flere kinosenter i Trondheim. De siste tiårene har driften vært konsentrert til kinosentrene Prinsen og Nova. I tillegg driver Trondheim kino, kinoen i Kimen kulturhus i Stjørdal og programmerer også Kulturbadet kino i Sandnessjøen. Kinobesøket i Stjørdal ble tredoblet når de åpnet ny kino med tre saler i 12 av 20

13 Kimen og lå på i 2017, som var det andre fulle driftsåret. Trondheim kino sier at dette ikke har skjedd på bekostning av kinobesøket i Trondheim. Trondheim kino er i dag et aksjeselskap hvor Trondheim kommune eier 100 %. Selskapet har solid erfaring og har vært tidlig ute med moderniseringen av sin kinodrift. Det er enighet mellom partene om betingelsene for en evt inngåelse av kontrakt om drift av kino og kiosk i Levanger. Forhandlingene er gjennomført med forbehold om vedtak om bygging av nye kinolokaler på bibliotektomta. Levanger kommune stiller lokaler for drift av kino til rådighet, mens kinodriver vil gjøre alle investeringer i inventar og teknisk utstyr til kinodriften. Avtalen innebærer en modell for husleie som består både av en fast leie, og en variabel leie basert på omsetning. En inngåelse av driftsavtale med Trondheim kino vil gi Levanger et moderne kinotilbud som vil være langt bedre enn det vi kan tilby i dag, og samtidig en innsparing på driftsbudsjettet. Leieavtalen vil være på 10 år med opsjon på år. Nettoeffekt på kinodrift vil bli ca. 1 million kroner spart pr. år. Detaljene i avtalen er unntatt offentlighet. Illustrasjon fra NOVA kino i Trondheim. Bibliotek Bibliotek er et gratis kulturtilbud som brukes av store deler av befolkningen, og er under stadig utvikling også som debattarena og møteplass i henhold til bibliotekenes lovfestede ansvarsområde. Biblioteket har høyt aktivitetsnivå i dag, men potensiale for enda mer aktiviteter om det legges til rette med større og mer funksjonelle lokaler. Hvis biblioteket skal fortsette å være i eksisterende bygg, må man regne med følgende investeringer: Rehabilitering av eksisterende bygning: 17 mill. Tilfredsstille krav til framtidig og funksjonell drift. Tilbygg på 400 m2: 16 mill. 13 av 20

14 Kostnadene for rehabilitering er begrunnet i en rapport utarbeidet med hensikt å gjennomføre ENØK-tiltak. Disse ansees som relevante for et forsiktig estimat på behovet for utbedringer på bygget: kostnadssted Kroner (millioner) kommentar Bygningsmessig 4,5 Dører, vinduer, fasader, tak Sanitær 0,3 VV beredere, sanitærutstyr Varmeanlegg 2,0 Konvertering til vannbåren varme, tek 17 Belysning 0,2 Utskifting til LED, energisparing Elektrisk anlegg 0,5 Eldre hovedtavler med mer. Ventilasjon 1,5 Total utskifting, dagens anlegg langt over normal levetid Heis 1,0 Hvis man skal bruke to etasjer. Byggeledelse 3,6 Finans, prosjektering, byggelån, adm, prosjektleder MVA 3,4 Sum 17 Enten man bygger nytt bibliotek eller bygger et tilbygg til eksisterende bygg for å tilfredsstille krav til framtidig bibliotekdrift, vil dette medføre gjennomsnittlige økte årlige drift- og vedlikeholdskostnader på kr ,-. Kostnadsøkningen er relatert til økning i areal. For biblioteket vil øvrige driftskostnader i nye lokaler ligge på samme nivå som før. Biblioteket vil kunne ha nytte av samlokalisering med kino for å bruke saler på dagtid til foredrag, undervisning mm. Illustrasjon fra Furuset bibliotek og aktivitetshus 14 av 20

15 Nytt bygg på bibliotektomta Bygget i alternativ C i mulighetsstudien fra januar 2017 inneholder bibliotek, kino, blackbox og en del andre fasiliteter som kan gi synergieffekter og god ressursutnyttelse ved samlokalisering. Dette kan være Levanger Ungdomshus, Frivilligsentralen og/eller Levanger fotomuseum. Dette vil frigjøre areal i Kirkegt. 11 til samlokalisering av psykisk helse og oppfølging (PHOT) som i dag er lokalisert både i Kirkegt.11 og i 2. etasje i bibliotekbygget. Bygget i mulighetsstudien er på m2 og ble kostnadsberegnet til kr. 134 millioner. Kostnadsberegningen er utarbeidet av Sweco AS. Dette er grunnlaget for investeringsbudsjettet i økonomiplanen. Investeringsnivået for kino anslås til 28 mill,, og bibliotek 60 mill., tilsammen 88 mill.. I tillegg må det påregnes investeringsmidler til lokaler for andre kulturtjenester fra Kirkegata 11 som kan frigjøre plass for helsetilbud som pr i dag disponerer deler av 2.etg på bibliotekbygget. Prosjektfasen vil avklare innhold og detaljert romprogram for et evt. nytt bygg. Vurdering: Rådmannen vurderer det som viktig å videreutvikle kulturarenaer i Levanger. Betydningen av stedsutvikling øker med endringstempoet i samfunnet. Det blir stadig viktigere å vise utviklingskraft for å framstå som en attraktiv kommune. Kulturdeltakelse og kulturopplevelser har i tillegg til sin egenverdi også en annen effekt ved at den skaper ringvirkninger og bidrar til byliv, bolyst, folkehelse og næringsutvikling. En oppdatert og hensiktsmessig infrastruktur vil fremme det lokale kulturlivet, og bidra til at Levanger kan tilby sine innbyggere og tilreisende et godt kulturtilbud. Moderne og hensiktsmessige lokaler for bibliotek og kino vil bety mye for bolyst og attraktivitet. Rådmannen ser det som positivt å få inn en profesjonell kinodriver i Levanger. Det er rådmannens vurdering at en avtale med Trondheim kino vil gi et langt bedre kinotilbud, og sannsynligvis gi økt kinointeresse og høyere besøk. Dette er også vurderingen til Trondheim kino og de øvrige private kinoselskapene som mener at det er et sovende kinomarked i Levanger. Levanger har over studenter, og denne gruppen i tillegg til barn og ungdom er de som går aller mest på kino. Som vertskommune for NORD Universitet, mener rådmannen det er viktig å legge til rette for kulturtilbud til studentene. Levanger ungdomsråd sa i sitt innspill til rapporten om kulturarenaer at de ønsker seg et moderne kinotilbud i Levanger. Rådmannen tilrår å vektlegge et så tydelig innspill fra ungdommene. Rådmannen vurderer det også som positivt at man ved å bygge nye kinolokaler, vil ha saler av ulik størrelse sentralt beliggende i Levanger, som også vil kunne brukes som kurs-/konferansesaler på dagtid. Rådmannens vurdering er at det vil være positivt for biblioteket å være samlokalisert med kinoen. Selv om biblioteket må ha egne arrangementslokaler, så vil det være en fordel å kunne leie større sal for noen av bibliotekets store arrangement. 15 av 20

16 Det er også rådmannens vurdering at et godt og moderne kinotilbud, samt nye og hensiktsmessige lokaler for biblioteket, vil medvirke til å utvikle møteplasser for innbyggerne. 16 av 20

17 Levanger kommune Sakspapir Prosjekt om frivilligkontakter ved omsorgsbaser Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Rønning Radwan Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen /18 Rådmannens forslag til vedtak: Som politisk representant til ressursgruppe for prosjekt om frivilligkontakter ved omsorgsbaser velges: Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): St.Meld.29 «Morgendagens omsorg» Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet ( ) Kommunen og frivillig sektor i samspill en modell for godt samarbeid: Verdighetssenteret og Drammen kommune. Saksopplysninger: Seks ansatte fra Levanger kommunes ulike omsorgssenter/tun, samt frivilligkoordinator, avslutter i vår studiet Frivilligkoordinering eldreomsorg i regi Verdighetssenteret. Som en del av studiet jobber frivilligkoordinator med et prosjekt for å bygge en god modell for samarbeid med frivillige. Denne gjelder i første omgang for arbeid i omsorgssenter/tun, men modellen vil også være overførbar til andre virksomheter i kommunen. Arbeidet er i tråd med Levanger kommunes strategier i kommunens planverk og skal skje innenfor de ulike enhetenes rammer. Utdanning av frivilligkontakter ved det nasjonale Verdighetssenteret er også en strategi i St.Meld.29 «Morgendagens omsorg». Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at Driftskomiteen utnevner en representant i dette prosjektets ressursgruppe, for å forankre arbeidet politisk og ivareta ulike perspektiver. 17 av 20

18 FO 3/18 Spørsmål fra Kari Kjerkol (AP) - brannverntiltak og vedlikeholdsplan for kommunale bygg i Levanger kommune Svar på spørsmål i Driftskomiteen 14.mars Spørsmålet som ble stilt: Jeg er kjent med at en del innmeldte saker, som angår forbedringer/mangler på kommunale bygg, er sendt til administrasjonen v/bygg og anlegg for en del tid tilbake. Dette gjelder bl.a. beredskapsstrøm/aggregat, men også andre reparasjoner og forbedringer. Kan administrasjonen orientere om arbeidet med plan for brannverntiltak og vedlikeholdsplan for kommunale bygg i Levanger kommune? Dette spørsmålet skal besvares skriftlig. 18 av 20

19 FO 4/18 Spørsmål fra Kari Kjerkol (AP) - stillingsutlysninger i kommunen Med tanke på den økonomiske situasjonen vi er i, hvorfor lyses det ut stillinger som advokat, enhetsleder i hjemmetjenesten, sykepleiere, familieveileder og tilkallingsvikarer i barnehage og skole? 19 av 20

20 FO 5/18 Spørsmål fra Stig Ove Sommervoll (AP) - Samarbeidsutvalg Spørsmål 1. Samarbeidsutvalget v/stokkakken omsorgsenter ønsker å få tilsendt en regnskapsoppstilling over der som blir postert ut og inn på på Samarbeidsutvalgets konto samt på det som poster ut og inn på "Ragnar-kontoen". Vi ønsker dette samt saldo tilsendt annenhver mnd. Eller når kommunen har rapportering. Dette ønskes fordi samarbeidsutvalget vil ha en bedre kontroll og oversikt på disse kontoene. Spørsmål 2. I Reglene for samarbeidsutvalg står det bla. at avvik kan behandles i Samarbeidsutvalget. Hvilke avvik er det her snakk om? 20 av 20