Haldenkanalen - Varsel om oppstart av fredningssak - KML 1 5 og 1 9

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Cathrine Arnesen VÅR REF. 18/ ARK. D Infrastruktur 105 (Eidskog) Eidskog He DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Att: Haldenkanalen Varsel om oppstart av fredningssak KML 1 5 og 1 9 Riksantikvaren varsler med dette oppstart av fredningssak for Haldenkanalen på gnr/bnr i 70/355, 95/3, 96/10, 96/16, 142/17, 142/24, 143/1, 145/3, 145/124 i Halden kommune, 1/2, 1/9, 2/1, 3/3, 4/1, 4/6, 5/1, 5/3, 37/9 12, 42/1, 57/1, 71/1, 71/3, 71/10 i Aremark kommune, 1/1, 20/30, 60/4, 90/140, 91/16, 91/69, 91/93, 91/196, 91/217, 92/38 i Marker kommune, 137/62, 137/62 1, 137/63, 137/66, 137/72 i Aurskog Høland kommune. Dette gjøres i medhold av kulturminneloven (lov 9. ju ni 1978 nr. 50) 15, 19 jf. 22. Dette varselet inneholder informasjon om foreløpig omfang av fredningssaken, følger av en fredning og videre prosess. Det er anledning til å komme med innspill til dette varselet. Nærmere informasjon om dette følger i sl utten av brevet. Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019

2 2 Objektsnavn Askeladden Gnr/Bnr Bygningsnr. id Tistedal Båtslipp i Vadet m/ skinner /355 og vogn Båtslippen, vinsjhus /355 Båtslippen, generatorhus / Båtslippen, båthus/naust Matrikkel Båtslippen, trafostasjon Matrikkel Tangen i Tistedal Verksted / Brygge /3 Ganerød Tømmerrenne ved Sagdammen /1, 142/24, Brekke Gamle sluseanlegg /16 Nye sluser /17 Slusekiosk /17 Slusekiosk /17 Slusekiosk /17 Slusekiosk /17 Slusekiosk /17 Slusemesterbolig / Uthus ved slusemesterbolig / Sluseassistentbolig / Hageanlegg ved /10 sluseassistentbolig Verksted, Brekke / sluseanlegg Smia, Brekke sluseanlegg / Øvre fløterhytte, Brekke / sluseanlegg Nedre fløterhytte, Brekke / sluseanlegg Fastbrygge oppstrøms Matrikkel i vann ikke Dammen på Brekke /16, matrikkel i Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019

3 3 Krappeto Rester av sluseanlegg, hovedsakelig under vann Slusemesterbolig Uthus ved slusemesterbolig Lenser ved Krappeto /3 vann /3, matrikkel i vann 26 95/ / Matrikkel i vann ikke Nøtsundet Lense 80 m /1, matrikkel i vann Lense 40 m, sørsiden av /9 12, matrikkel i kanalen vann Lense 60 m, sørsiden av /9 12, matrikkel i kanalen vann Skodsberg Skodsberg brygge /1, matrikkel i vann Strømsfoss Sluseanlegg med gangbane og bryggekant /3 Lensebrygge nedstrøms øst /3 Lensekiosk /3 Slusemesterbolig / Uthus nord for / slusemesterbolig Jordkjeller sør for / slusemesterbolig Fløterhytte /3 og 5/ Pålerekke på vestbredd /3, matrikkel i vann nedstrøms sør for slusa Pålerekke på østbredd /3, matrikkel i vann nedstrøms sør for slusa Strømselva 1 Hønseholmen, lenser med /1, 4/6, matrikkel i steinkiste og kjerring vann En enslig steinkiste /1 2, 71/10, Strømselva 2 Mokollen vest, lense /3, matrikkel i vann med 3 steinkister Mokollen øst, lense 200 m /9, 2/1, 2/1 2, 3/3, Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019

4 4 Strømselva 3 Steinkiste. Den ligger rett ovenfor innløpet til Mokolltjernet. Lenser østbredd med en steinkiste Fire steinkister, og kun steinkister, ligger på østbredden langs Bøensneset Lense med to steinkister nordvest ved kjærringskrevet, klokkerhyttelandet /1, matrikkel i vann /9, 2/1, 2/1 2, /9, 2/1, 2/1 2, /1, matrikkel i vann Fløtehytte på Blåsuppen /9, 2/1, 2/1 2 Får ikke opp Lense ca. 200 m langs Bøen (østbredd) ved det nordlige innløpet til Strømselva og vis à vis Bøensøya. Holdes på plass av fire steinkister /2, 1/9, 2/1, 2/1 2, Matrikkel i vann ikke En steinkiste. På Bøensøyas østside har det ligget tre steinkister fra sør til nord. Kun rester av den sørlige synes /2, matrikkel i vann i kke Ørjeelva (Ørje) Lense 250 m /16, 91/58, 91/93, 91/35, 91/69, matrikkel i vann og «Friområde» ikke Ørje 1 Sluseanlegg fra /38, 91/217, østbredd matrikkel Slusekiosk /217, østbredd ikke matrikkel Fastbrygge /217, østbredd ikke i matrikkel Slusemesterbolig / Sluseassistentbolig / Uthus knyttet til boligene / Lagerhus vestre / Lagerhus østre / Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019

5 5 Pælemaskin Ørje 3 Verksted i Neset / Brygge i Neset Uthus sør for verksted Båtslippen i Neset, skinner og vogn Båtslippen, vinsjhuset Båtslippen, lager/verksted Skirfoss Lense vestbredd /140, matrikkel i vann 90/140, matrikkel i vann 90/140, matrikkel i vann 20/30, matrikkel i vann 20/30 20/30 Lense østbredd /4, matrikkel i vann 1/1, matrikkel i vann Skulerud Lokstall Svingskive Tømmerkran Smie Pakkhus Turisten brygge /63 137/63 137/62 137/62 137/62 137/62 1, matrikkel i vann Et område rundt disse objektene varsles fredet etter kml 19. I og langs Haldenkanalen finnes det, i tillegg til de listede objektene over, en rekke elementer knyttet til anlegget og tiden det var i ordinær drift. Vi har i dag ikke full oversikt over disse objektenes betydning for tidligere drift eller deres tilstand sgrad. Vi vil også varsle disse objektene fredet etter 15. Det dreier seg om objekter som eksempelvis trappeløp, steinkister, påler, støttemurer og eventuelt andre spor og strukturer som kan knyttes til trelast og foredlingsindustrien samt samferdselshistorien i og langs kanalen. Det endelige omfanget av fredningen skal fastsettesi fredningsprosessen. I denne prosessenskal Riksantikvaren foreta en vurdering av objektenes og anleggets verneverdi, men også se på deres tekniske tilstand og gjøre en vurd ering av fremtidige vedlikeholds og istandsettingskostnader. Vi skal også vurdere om det er tungtveiende samfunnsmessige hensyn som taler mot en fredningssak. For Riksantikvaren er det viktig at eiere og andre interesserte blir hørt i prosessen.vi vil ta initiativ til dialog mellom partene. Begrunnelse for fredning Stortinget har vedtatt en liste med 15 tekniske og industrielle anlegg som utgjør Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. De 15 anleggene i bevaringsprog rammet er svært ulike, både i type og omfang. I tillegg til Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 10019

6 6 bygninger og produksjonslinjer med maskineri, transport og øvrig infrastruktur, har flere av anleggene også boliger og sosiale funksjoner som skole, rekreasjons og grøntområder. Anleggene fortell er spennende historier om arbeidere, ingeniører, industriherrer og gründere, samtidig som de også forteller viktige historier om utnyttelse av landets naturressurser. De 15 anleggene er vurdert til å ha nasjonal verdi som representanter for vår nasjonale industrihistorie, med betydning for utviklingen av det moderne Norge. Riksantikvaren ser det som viktig at alle anleggene sikres for fremtiden gjennom det samme formelle vernet, fredning etter kulturminneloven. En fredning vil, i tillegg til å sikre kultur minneverdiene, styrke verdien av innsatsen og investeringene som er gjort av både eiere, forvaltere og Riksantikvaren. Fredning etter kulturminneloven vil også understreke at anleggene har nasjonal verdi, og er av stor betydning for norsk historie og utvik ling. Kort om kulturminnet Haldenkanalen representerer et større kanalsystem knyttet til tre last og foredlingsindustrien samt samferdsels og teknologihistorie i Norge fra siste del av 1800tallet og utover 1900tallet. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggeneørje, Strømsfossog Brekke. Haldenkanalen strekker seg gjennom de fire kommunene Hal den, Aremark, Marker og Aurskog Høland i fylkene Østfold og Akershus. Haldenk analen ble påbegynt i 1852og var i drift frem til tømmertransporten opphørte i 1982.Kanalen er i dag åpen for publikum både til vanns og fra land. Haldenkan alen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, båtslipper og verksted, lenser og steinkister, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Elementer som inngår i varsel om fredning strekker seg tidsmessig fra kanaliseringen av Haldenvassdraget startet i 1852 til tømmertransporten opphørte i Følger av fredning Vedtaket om fredning vil omfatte en rekke bestemmelser fredningsbestemmelser. Formålet med fredn ingsbestemmelseneer å sikre varig vern av kulturminnet. Fredningsbestemmelsenegir retningslinjer for forvaltning og vedlikehold av anlegget. Bestemmelsenevil ikke være til hinder for videre eller fremtidig drift av anlegget, så lenge denne ikke er i str id med formålet med fredningen. Det er eier som er ansvarlig for det løpende vedlikeholdet, også når anlegget er fredet. Et prinsipp for dette arbeidet er å bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige bygningselementer og at vedlikehold skjer i samsvar med opprinnelige teknikker og materialbruk. Fredningen vil medføre at eier må søke om tillatelse til å sette i gang tiltak og arbeider som går utover vanlig vedlikehold. Det er anledning til å søke fylkeskommunen og Riksantikvaren om tilskudd til vedlik ehold og istandsettinger. For nærmere informasjon om fredning, se: Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 10019

7 7 Videre saksgang I samsvar med kml 22.1 annet ledd vil dette varselet om oppstart av fredning kunngjøres i Halden Arbeiderblad, Indre Akershus Blad og Smaalenenes Avis. Dere kan gi tilbakemelding på dette varselet om o ppstart av fredningssak innen 21. september Eventuelle merknade r og innspill sendes elektronisk til postmottak@ra.no, eller pr. brev til Riksantikvaren Postboks 8196 Dep Oslo Etter at fristen for å komme med innspill til varselet er utløpt, vil Riksantikvaren utarbeide et forslag til fredning. Dette vil bli utarbeidet i dialog mellom eierne, andre interessenter og Riksantikvaren. Også fredningsforslaget vil bli sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn. Før vedtak om fredning treffes, skal for slaget oversendes kommunestyret i kommunen for politisk behandling. Etter dette vil Riksantikvaren fatte vedtak om fredning med hjemmel i kml 15 og 19. Dette vedtaket kan berørte parter klage på. Riksantikvaren vil tinglyse fredningsvedtaket. Nærmere opplysninger og informasjon om fredningssaken kan fås ved henvendelse til Riksantikvarens postmottak: postmottak@ra.no eller per telefon: Vennlig hilsen Sigrid Murud ( e.f.) seksjonssjef Cathrine Arnesen rådgiver Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019

8 8 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 10019