Høringssvar Forslag til ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar Forslag til ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven"

Transkript

1 Høringssvar Forslag til ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Boligprodusentenes Forening Oslo

2 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 2 av 117 Sammendrag Boligprodusentenes Forening avgir med dette merknader til høringsforslag til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Foreningen avgir eget høringssvar med merknader til byggesaksforskriften (SAK). Våre merknader og endringsforslag til de foreslåtte bestemmelsene i teknisk forskrift må ses i sammenheng med våre forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vi peker på at de foreslåtte forskriftsendringene vil føre til kraftig økning i kostnadsnivået for nye boliger. Som eksempler på kostnadsdrivende krav nevnes mer byråkratiske og omfattende saksbehandlingskrav, krav om uavhengig kontroll i alle tiltak, strengere krav til tilgjengelighet og brukbarhet for utearealer og byggverk, og skjerpede krav til radonsikring, fuktsikring og brannsikring. Høyere nybyggkostnader vil virke prisdrivende på bruktboligmarkedet. Kapittel I Generelle bestemmelser 1-2: Boligprodusentene anbefaler at unntakskravet for fritidsboliger utvides til også å gjelde fritidsboliger med to bruksenheter. En vertikaldelt fritidsbolig med to boenheter bør kunne likestilles en fritidsbolig med bare én enhet. Det anbefales å endre BRA-referansen for når energikrav i kapittel X gjelder for fritidsboliger. Oppvarmet bruksareal bør være referansen. Åpent areal bør ikke tas med. Kapittel II Verifikasjon av oppfyllelse av krav Boligprodusentene mener det er viktig å fastsette når i byggeprosessen kravene skal være tilfredsstilt. Verifikasjon av funksjonskrav ihht. 2-1 skal foreligge ved innsending av rammesøknad, verifikasjon av ytelse ihht. 2-2 skal foreligge ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse, og dokumentasjon av løsninger ihht. 2-3 skal foreligge ved igangsetting av det aktuelle arbeidet som det allerede er gitt igangsettingstillatelse for. Kapittel III Grad av utnytting og beregningsregler Bare mindre merknader Kapittel IV Produkter til byggverk Forskriftsforslaget legger opp til et veldig stort dokumentasjonsomfang. Boligprodusentene påpeker at det er praktisk umulig å dokumentere alt. Det er behov for å differensiere dokumentasjonskravet, avhengig av om det er produktdokumentasjon som skal foreligge for byggevarene, dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket, dokumentasjon som skal kontrolleres av kontrollerende, eller dokumentasjon som skal overleveres byggverkets eier. 4-2 og 4-3: Boligprodusentenes Forening anbefaler at det defineres hvilke produktgrupper som skal være dokumentert i tiltaket, hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen og hvilken dokumentasjon som uavhengig kontrollør skal kontrollere etter SAK Dersom kravet til produktdokumentasjon skjerpes, anbefaler Boligprodusentene at myndighetene etablerer et nasjonalt register for produktdokumentasjon og stiller krav om at tilstrekkelig produktdokumentasjon skal forefinnes i dette registeret for alle byggevarer som lovlig skal markedsføres og omsettes i landet. 4-4: Boligprodusentene anbefaler at Statens bygningstekniske etat (BE) og de sentrale myndighetene avsetter tilstrekkelige ressurser til å utøve tilfredsstillende tilsyn av produkter. Kapittel V Sikkerhet og bæreevne Bare mindre merknader Kapittel VI Plassering og opparbeidete utearealer Boligprodusentene anbefaler en konkretisering av hva som menes med atkomst, opparbeidet uteareal, universell utforming av utearealer og større fellesarealer. Kravet til universell utforming av utearealer bør begrenses til å gjelde utearealenes hovedfunksjoner. Det bør åpnes for at deler av opparbeidete utearealer kan unntas krav til universell utforming og tilgjengelighet og brukbarhet. Eksempelvis bør ikke krav til maksimal stigning 1: 20 gjelde for atkomst fra sentral gjesteparkeringsplass til boligbygg eller fra boligbygg til felles

3 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 3 av 117 ballplass. Kravet bør heller ikke gjelde for gressplener. 6-1: Boligprodusentene anbefaler at krav til universell utforming av utearealene først gjøres gjeldende for boligområder der det er lagt til rette for fellesfunksjoner for mer enn 150 boenheter. 6-4: Boligprodusentene anbefaler at atkomstkravet for boliger begrenses til å gjelde atkomst fra kjørbar vei og parkering til byggverk. Nye krav til trinnfri atkomst bør bare gjelde for boligbygninger på tomter regulert etter (antatt vedtaksdato for ny teknisk forskrift). Kommunen bør kunne gi unntak fra atkomstkrav der tilfredsstillelse av kravet vil føre til urimelig store terrengmessige endringer. Kapittel VII Planløsning, kommunikasjonsvei mv. 7-1: Forskriftsforslaget presenterer tre ulike kravnivåer for byggverk; Generelle krav som gjelder alle typer byggverk, Tilgjengelighet og brukbarhet som gjelder for utvalgte boligtyper, og Universell utforming som gjelder for byggverk for publikum og arbeidsbygninger. Kravnivået Tilgjengelighet og brukbarhet foreslås å gjelde for boenheter med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan og boenheter i bygning med krav om heis. Kravnivået utløser en rekke tilleggskrav utover de generelle kravene. Boligprodusentene peker på at man i småhussammenheng enkelt vil kunne velge bort tilleggskravene ved ikke å legge alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Den foreslåtte kravinnretningen vil følgelig kunne føre til færre småhus med god tilgjengelighet og brukbarhet, og ikke flere. Boligprodusentene anbefaler at kravnivået Tilgjengelighet og brukbarhet gjøres gjeldende for alle boenheter som har inngang på bakkeplan, og alle boenheter som har atkomstvei hvor det stilles krav om heis. Som en minsteløsning skal disse boligene være forberedt for trinnfri tilgjengelighet til nødvendige hovedfunksjoner. Med nødvendige hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, minst ett soverom (énsengsrom), minst ett bad med toalett og entré. Slik forberedelse kan være mulighet for å omgjøre deler av stue på inngangsplan til soverom, alternativt at det er forberedt for ettermontering av lavfartsheis mellom etasjene slik at nødvendige hovedfunksjoner blir tilgjengelige. En slik innretning av kravnivåene i teknisk forskrift vil harmonere godt med innretningen i den kommende standarden prns Universell utforming av byggverk. For boliger foretar standarden en differensiering ut fra grad av tilgjengelighet, og det åpnes for at boliger som er forberedt for framtidig tilgjengelighet også kan tilfredsstille kravene til universell utforming. 7-2: Boligprodusentene anbefaler at lavfartsheis skal kunne betjene inntil 16 boenheter. 7-3, 7-4 og 7-7: Boligprodusentene foreslår at disse tre bestemmelsene slås sammen til én bestemmelse. Boligprodusentene støtter ikke innføring av 7,0 m 2 BRA som minstestørrelse for rom for varig opphold 7-9: Boligprodusentene støtter ikke krav om innvendig bod på minimum 3 m 2 BRA, men anbefaler at boenheten skal ha innvendig oppbevaringsplass som tilsvarer oppbevaringsplassen i en bod på minimum 3,0 m 2 BRA. 7-10: Boligprodusentene anbefaler at kravet til trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass, samt krav om rullestoltilpasning, bare gjelder balkonger, terrasser og uteplasser med atkomst fra rom med nødvendige hovedfunksjoner etter og 7-15: Boligprodusentene foreslår at disse to bestemmelsene slås sammen til én bestemmelse 7-10: Boligprodusentene støtter et krav om ettgrepshåndtak, men ikke et krav om at dette håndtaket skal være plassert i høyde 0,8 m til 1,1 m over golvplan.

4 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 4 av 117 Kapittel VIII Miljø og helse 8-4: Boligprodusentene støtter ikke reduksjon av krav til luftmengder når boligen ikke er i bruk. Vi mener blant annet at redusert ventilasjon vil bidra til å øke radonkonsentrasjonen i inneluften. 8-11: Boligprodusentene støtter ikke krav om radonsperre i alle boliger. Vi mener kravet ikke er teknologinøytralt, og at radonsperre kan være falsk trygghet for beboerne. Boligprodusentene anbefaler i stedet at radonkonsentrasjonen måles i alle nye boliger etter at de er tatt i bruk, og at ferdigattest ikke utstedes før målingene dokumenterer at radonkonsentrasjonen ligger under 200 Bq/m 3. Innrapportering av måleverdier til kommunene vil være svært verdifullt i statistikksammenheng. Kapittel IX Sikkerhet ved brann 9-6: Boligprodusentene foreslår at bestemmelsen presiserer at småhus unntas kravet om automatisk brannalarmanlegg, og at samme definisjon for småhus gjelder for denne bestemmelsen som for energikravene i Boligprodusentene foreslår at kravet til automatisk brannslokkeanlegg gjelder for boenheter med atkomstvei hvor det stilles krav om heis. Kapittel X Energi 10-3: Boligprodusentene anbefaler at det som kontroll av utførelse etter byggesaksforskriften 15-7 skal stilles krav om måling av lekkasjetall. Dette kravet om lekkasjemåling bør også angis i bestemmelse 10-3 i teknisk forskrift. Kapittel XI Ytre miljø Bare mindre merknader Kapittel XII Installasjoner og anlegg Bare mindre merknader Kapittel XIII Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av byggverket 13-1: Boligprodusentene anbefaler at det presiseres hva som menes med dokumentasjon i driftsfasen. 13-2: Boligprodusentene støtter fullt ut at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen i form av bruksanvisninger og vedlikeholdsmanualer skal overleveres byggeier. Boligprodusentene støtter den faktiske ordlyden i bestemmelse 13-2, men kan ikke akseptere presiseringen i høringsnotatet som angir at dokumentasjon for driftsfasen også omfatter nødvendig prosjekteringsmateriale for framtidig ombyggingstiltak og bruksendring av bygget. Vi kan heller ikke se at plan- og bygningsloven gir hjemmel for å kreve at så mye dokumentasjon skal overleveres eier av bygget. Kapittel XIV Overgangsbestemmelser 14-1: Boligprodusentene anbefaler felles ikrafttreden av teknisk forskrift og byggesaksforskriften. Boligprodusentene anbefaler tidligst ikrafttreden av forskriftene ett år etter vedtakstidspunket. For teknisk forskrift anbefales 1 års overgangsordning fra denne dato hvor tiltakshaver kan velge å søke etter ny eller gammel forskrift.

5 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 5 av 117 INNLEDENDE BEMERKNINGER... 8 UNIVERSELL UTFORMING... 8 STANDARD AVRUNDINGSREGLER FOR TALLFESTEDE VERDIER... 9 KRAV TIL DOKUMENTASJON... 9 ØKONOMISKE KOSTNADER KAPITTEL I GENERELLE BESTEMMELSER FORMÅL FORSKRIFTENS ANVENDELSE PÅ SÆRSKILTE TILTAK KAPITTEL II VERIFIKASJON AV OPPFYLLELSE AV KRAV VERIFIKASJON AV YTELSER DOKUMENTASJON AV LØSNINGER KAPITTEL III GRAD AV UTNYTTING OG BEREGNINGSREGLER GRAD AV UTNYTTING KAPITTEL IV PRODUKTER TIL BYGGVERK GENERELLE KRAV TIL PRODUKTER TIL BYGGVERK GRUNNLEGGENDE KRAV TIL DOKUMENTASJON AV PRODUKTER TIL BYGGVERK MARKEDSFØRING, OMSETNING OG BRUK AV PRODUKTER TIL BYGGVERK TEKNISKE SPESIFIKASJONER MARKEDSTILSYNSMYNDIGHET MARKEDSTILSYNSTILTAK KAPITTEL V SIKKERHET OG BÆREEVNE SIKKERHET MOT FLOM SIKKERHET MOT SKRED KONSTRUKSJONSSIKKERHET KAP VI PLASSERING OG OPPARBEIDETE UTEAREALER OPPARBEIDETE UTEAREALER MED KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING PLASSERING AV BYGGVERK UTEOPPHOLDSAREAL ATKOMST PARKERING KAP VII PLANLØSNING, KOMMUNIKASJONSVEI MV BYGGVERK MED KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIGHET BYGGVERK MED KRAV TIL HEIS PLANLØSNING, 7-4 KRAV TIL ROM OG 7-7 OPPHOLDSAREAL OPPHOLDSAREAL BAD OG TOALETT BODER OG OPPBEVARINGSPLASS BALKONG, TERRASSE MV KOMMUNIKASJONSVEI DØR KORRIDOR TRAPP VINDU OG GLASSFELT M.M MANØVERKNAPPER, HÅNDTAK, ARMATURER KAPITTEL VIII MILJØ OG HELSE LUFTKVALITET GENERELLE KRAV TIL VENTILASJON VENTILASJON I BOLIGBYGNINGER LYS OG UTSYN TERMISK INNEKLIMA FUKT... 61

6 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 6 av VÅTROM OG ROM MED VANNINSTALLASJONER RADON KAP IX SIKKERHET VED BRANN TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING KAP X ENERGI GENERELLE KRAV KRAV TIL SÆRSKILTE BYGNINGER ENERGIEFFEKTIVITET ENERGIFORSYNING (EGEN HØRING) FJERNVARME KAP XI YTRE MILJØ AVFALL KAP XII INSTALLASJONER OG ANLEGG GENERELLE KRAV TIL LØFTEINNRETNINGER LØFTEPLATTFORM, LAVFARTSHEIS OG TRAPPEHEIS KAP XIII DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG BRUK AV BYGGVERKET DOKUMENTASJON FOR DRIFTSFASEN OPPBEVARING AV DOKUMENTASJON FOR DRIFTSFASEN KAP XIV OVERGANGSBESTEMMELSER IKRAFTTREDEN OG OVERGANGSBESTEMMELSER BESTEMMELSER HVOR BOLIGPRODUSENTENES FORENING IKKE HAR MERKNADER BEREGNINGSREGLER VURDERING OG ERKLÆRING AV SAMSVAR GJENSIDIG GODKJENNING LØFTEINNRETNINGER VARMTVANNSKJEL SOM FYRES MED FLYTENDE ELLER GASSFORMIG BRENSEL ENHETER FOR ROMOPPVARMING OG VARMTVANNSPRODUKSJON ISOLERING AV RØR- OG LAGRINGSOPPLEGG TEKNISKE KONTROLLORGAN CE-MERKING PRODUKT MED MANGEL REAKSJONER FRA TILSYNSMYNDIGHETEN GEBYR PERSONLIG OG MATERIELL SIKKERHET GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET MOT NATURPÅKJENNINGER SIKKERHET MOT SEKUNDÆRVIRKNINGER AV FJELLSKRED NEDFALL FRA OG SAMMENSTØT MED BYGGVERK KJØREATKOMST INNGANGSPARTI VAREMOTTAK AVFALLSOPPBEVARING OG KILDESORTERING BADSTUE OG FRYSEROM RAMPE LEIDER GENERELLE KRAV TIL INNEMILJØ VENTILASJON I ARBEIDSBYGNINGER OG PUBLIKUMSBYGNINGER RENGJØRING FØR BYGNINGEN TAS I BRUK GENERELLE KRAV TIL LYDFORHOLD OG VIBRASJONER LYDISOLASJON ROMAKUSTIKK STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER OG UTENDØRS LYDKILDER LYDOVERFØRINGSANLEGG... 97

7 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 7 av VIBRASJONSFORHOLD GENERELLE KRAV RISIKOKLASSER OG BRANNKLASSER TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING AV BRANN TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP ISOLASJON AV KANALER, RØR OG UTSTYR GENERELLE KRAV AVFALLSPLAN OG MILJØSANERING HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER UTSLIPPSKRAV TIL VEDOVNER FORURENSING I GRUNNEN UTVALGTE NATURTYPER GENERELLE KRAV TIL VARME- OG KJØLEINSTALLASJONER SENTRALVARMEINSTALLASJON RØYKKANAL OG SKORSTEIN KJØLE- OG VARMEPUMPEINSTALLASJON GENERELLE KRAV TIL INNVENDIGE VANN- OG AVLØPSINSTALLASJONER VANNFORSYNING AVLØP GENERELLE KRAV TIL UTVENDIGE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG VANNFORSYNINGSANLEGG MED LEDNINGSNETT AVLØPSANLEGG MED LEDNINGSNETT ROM OG SJAKT FOR HEIS HEISSTOL RULLETRAPP OG RULLENDE FORTAU LØFTEINNRETNINGER. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER KRAV TIL SIKKERHETSKONTROLLØR FOR UTFØRING AV PERIODISK SIKKERHETSKONTROLL VILKÅR FOR Å FÅ GODKJENNING SOM PERIODISK SIKKERHETSKONTROLLØR FOR HEIS FOR PERSONER MED YRKESKVALIFIKASJONER FRA ANNEN EØS-STAT INSTALLASJONSREGISTER...117

8 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 8 av 117 Innledende bemerkninger Boligprodusentenes Forening avgir med dette merknader til høringsutkast til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Foreningen avgir eget høringssvar med merknader til byggesaksforskriften. Våre merknader og endringsforslag til de foreslåtte bestemmelsene i teknisk forskrift må ses i sammenheng med våre forslag til endringer i byggesaksforskriften. Først i høringssvaret har vi samlet alle bestemmelsene hvor vi har merknader og endringsforslag. Alle bestemmelsene hvor vi ikke har merknader, er samlet bakerst. For alle bestemmelsene har vi sammenstilt forslaget til ny bestemmelse med tilhørende bestemmelse i gjeldende teknisk forskrift (TEK). Sammenstillingen er basert på opplysninger i KRDs høringsnotat. Universell utforming Krav om universell utforming er et gjennomgående krav i forslaget til ny teknisk forskrift. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven som bygger på følgende definisjon av universell utforming, gitt i Ot. prp. nr. 45 ( ): Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Loven krever gjennom formålsparagrafen 1-1 at Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette følges opp gjennom 29-3 som krever at tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet. Bestemmelsen innfører samtidig et skille mellom arbeidsbygg og øvrige byggverk ved å presisere at tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Bestemmelsen presiserer altså at arbeidsbygg skal være universelt utformet, mens øvrige byggverk bare innenfor sin funksjon skal være universelt utformet. Vi peker på at universell utforming er et planleggingsideal som skal tilstrebes innenfor det som er praktisk mulig å gjennomføre gitt byggetomtens forutsetninger. Eksempelvis vil bestemmelser om universell utforming kunne komme i konflikt med mål om estetikk, ved at det kan være vanskelig å bevare særtrekk og naturgitte kvaliteter fordi tomter må bearbeides vesentlig for å imøtekomme krav om universell utforming. Universell utforming innebærer en helhetlig tilnærming til en rekke forhold knyttet til for eksempel bevegelse, syn, hørsel, orientering og inneklima. For å oppnå universell utforming bør det ideelt sett foreligge en grunnforståelse om utfordringene som ligger i å utforme bygninger som skal kunne brukes av flest mulig. Slik grunnforståelse bør inkludere alle ledd i verdiutviklingskjeden fra oppdragsgiver/tiltakshaver til prosjekterende, utførende og driftsansvarlige, og idealet har vært at alle involverte i prosjektet i fellesskap jobbet seg fram til de mest optimale UU-løsningene i tiltaket. Det har ikke vært noen entydig definisjon av hva som har vært universell utforming, og det har normalt blitt akseptert å fravike enkeltkrav til universell utforming dersom for eksempel tomtens beskaffenhet tilsa dette. En slik tilnærming til UU-utfordringene kan vi ikke videreføre med klare krav til universell utforming i forskriften. Alle krav må da tilfredsstilles, uten unntaksmulighet dersom tomteforhold eller kostnader gjør det vanskelig. Skal krav til universell utforming innføres i lovverket, så mener vi at det for hvert enkelt UU-tema må fastsettes klare minstekrav som angir hva som er godt nok. Fastsetting av krav må baseres på grundige vurderinger der ønsket om ideelle løsninger som alle kan bruke balanseres opp mot hva som er teknisk og økonomisk gjennomførbart i dagens byggeri. Småhus er et godt eksempel på hvordan tekniske og økonomiske forhold begrenser den ideelle løsningen. Det aksepteres installasjon av heis for vertikal forflytning i arbeidsbygninger og boligblokker som benyttes av større grupper mennesker. Heisen gir tilgjengelighet til alle plan for personer med nedsatt bevegelsesevne. I eneboliger og småhus, kan det derimot ikke stilles samme krav til heis, da dette vil innebære svært høye installasjonskostnader for huskjøperen. I småhus over flere plan må vi derfor akseptere at deler av boligen er

9 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 9 av 117 utilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Man har dog mulighet til å kreve at boenheter over flere plan tilrettelegges for framtidig anordning for vertikal forflytning. Boenhetene over flere plan vil da ikke være fullt ut tilgjengelig ved ferdigstillelse, men vil kunne gjøres tilgjengelig i ettertid. Det kan selvsagt argumenteres med at alle småhus burde bygges som ett-plans hus for å bedre tilgjengeligheten. Men ett-plans småhus er blant annet mindre kompakte og har et vesentlig høyere oppvarmingsbehov enn flerplanshus av tilsvarende størrelse. Selv om ett-planshus er fordelaktig med hensyn til universell utforming, vil de være i konflikt med målsetningen om økt energieffektivitet i nye bygg og intensjonen om å innføre passivhus som framtidig forskriftsnivå. Standard Norge utvikler en standard om universell utforming av byggverk. Denne standarden, prns 11001, baseres på følgende definisjon av universell utforming: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming Definisjonen baseres på et alle -begrep og er således strengere enn flest mulig begrepet som ligger til grunn for plan- og bygningsloven. Standarden prns skiller mellom kravene til yrkes-/publikumsbygg og boliger. For boliger angir standarden en differensiering av boliger ut fra grad av tilgjengelighet, og det åpnes for at boliger som er forberedt for framtidig tilgjengelighet også vil tilfredsstille kravene til universell utforming. Vi anbefaler at kravene til universell utforming for boliger i ny teknisk forskrift også innrettes med en slik åpning for framtidig tilpasning. Vi anbefaler at alle boenheter med inngang på bakkeplan og alle boenheter med atkomsvei hvor det stilles krav om heis, som minsteløsning skal ha hovedfunksjoner som er forberedt for tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvordan dette kan løses, beskriver vi nærmere i kapittel VII. Standard avrundingsregler for tallfestede verdier Vi forutsetter at avrundingsregler gjelder for alle målsatte tall. Dette gjelder spesielt for alle målsatte verdiene i kapittel XI og XII. Der det for eksempel angis fri bredde på døråpning på minst 0,9 m, så vil alle åpninger som er 0,85 m eller større tilfredsstille kravet. Der det står lengde 3 m, er dette tilsvarende å forstå som alt mellom 2,5 til 3,4 m. Dersom større presisjon ønskes i lovbestemmelsene, må flere desimaler angis i de tallfestede kravene. Krav til dokumentasjon Boligprodusentenes Forening konstaterer at dokumentasjonskravet øker. Dette omfatter både dokumentasjon av organisatoriske forhold i foretakene, dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold og ikke minst generelle krav til produktdokumentasjon. Vi støtter selvsagt at det skal foreligge dokumentasjon for viktige og kritiske områder, og at det skal foreligge dokumentasjon for prosjekterte løsninger. Men det er en grense for hva det er praktisk mulig å dokumentere, og hva det er nødvendig å dokumentere. I forslaget til nye bestemmelser, både i byggesaksforskriften og i teknisk forskrift, gis det ikke noen avgrensning av hva som skal dokumenteres, annet enn noen løse, skjønnsmessige formuleringer om at prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon (TEK 2-3) og at det kan gis unntak fra dokumentasjonskrav for driftsfasen der dokumentasjon åpenbart er overflødig (TEK 13-1). Det er med bekymring vi leser i forslaget til SAK 15-7 at uavhengig kontrollerende skal kontrollere at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarene foreligger, og vi samtidig leser i TEK 4-2 at ethvert produkt i følge Byggevaredirektivet skal ha produktdokumentasjon. I praksis vil det være et urimelig omfattende krav å måtte framskaffe dokumentasjon for alle varene som inngår i bygget. Det er heller ikke slik at mer papir-dokumentasjon gir mindre byggfeil eller bedre kvalitet. Det er derimot viktig å sikre at dokumentasjon foreligger for slike byggevarer som sikrer at det ikke oppstår tvil om at bygningens kvalitet er i henhold til regelverket. Tabell 1 viser sammenhengen mellom flere av de dokumentasjonsrelaterte bestemmelser i SAK og TEK, deriblant sammenhengen mellom SAK 5-4, SAK 15-7 og TEK 4-2.

10 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 10 av 117 Tabell 1. Krav til dokumentasjon i forslag til byggesaksforskrift (SAK) og teknisk forskrift (TEK) SAK 5-4 Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket Dokumentasjon for oppfyllelsen av krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for de ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dette gjelder blant annet: d) Samsvarserklæringer, kontrollerklæringer og dokumentasjon for driftsfasen jf. TEK 13-1 e) De forhold som skal dokumenteres etter TEK kap. II og 4-2 SAK 9-2 Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at dokumentasjon for driftsfasen som angitt i TEK 13-1, er fremlagt av ansvarlig prosjekterende. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering. SAK 11-1 System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner. 1. Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Systemet skal i innhold og omfang være tilpasset foretaket og tilhørende godkjenningsområde. Av systemet skal det fremgå: h) Rutiner for hvordan foretaket ivaretar registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av prosjektdokumenter, herunder dokumentasjon som viser at krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, er oppfylt. SAK 13-2 Ansvarlig søkers ansvar Innenfor eget ansvarsområde har ansvarlig søker ansvar for: l) Å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter 9-2 overleveres til eier. SAK 13-3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar Innenfor eget ansvarsområde har ansvarlig prosjekterende ansvar for: a) At prosjekteringen er dokumentert i henhold til TEK kap. II og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon dersom prosjekterende står for valg av produkt. i) Å sørge for at det utarbeides og fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold i medhold av TEK kap. XIII, og at denne overleveres til ansvarlig søker. SAK 13-4 Ansvarlig utførendes ansvar Innenfor eget ansvarsområde har ansvarlig utførende ansvar for: a) At utførelsen er i samsvar med grunnlag utarbeidet av ansvarlig prosjekterende, monteringsanvisninger for produkter og eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt i) Å sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold der utførende står for valg av produkt, og at dette overleveres til ansvarlig søker. TEK 2-3 Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Dokumentasjon skal være tilgjengelig for myndigheter og involverte foretak. TEK 4-2 Grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk 1 Ethvert produkt som omfattes av Byggevaredirektivet skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a) mekanisk motstandsevne og sikkerhet b) brannsikring c) hygiene, helse og miljø d) sikkerhet ved bruk e) støyvern f) energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i denne forskrift og vedlegg I til Byggevaredirektivet. 2 Produktet skal underlegges godkjennings- og kontrollsystemer i henhold til de krav som gjelder ved utarbeidelse av samsvarserklæring, jf TEK 13-1 Dokumentasjon for driftsfasen 1 Prosjekterende skal påse at det foreligger skriftlig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske installasjoner skal utføres på tilfredsstillende måte. I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. 2 Dokumentasjon for driftsfasen skal inneholde opplysninger fra tiltaket som er nødvendig for å kunne bruke, drifte og vedlikeholde byggverket slik at denne forskrift tilfredsstilles. TEK 13-2 Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. SAK 15-7 Gjennomføring av kontrollen i tiltaksklasse 1 1 Ansvarlig kontrollerende skal foreta en enkel kontroll av at tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring foreligger, herunder utforming av viktige detaljløsninger, og at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarene foreligger..

11 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 11 av 117 Forskriftsforslaget legger opp til et meget omfattende dokumentasjonskrav. Vi påpeker at det er praktisk umulig å dokumentere alt. Vi mener at det er behov for å differensiere dokumentasjonskravet, avhengig om det er produktdokumentasjon som skal foreligge for byggevarene, dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket, dokumentasjon som skal kontrolleres av kontrollerende, eller dokumentasjon som skal overleveres byggverkets eier. Produktdokumentasjon for byggevarer Det må være produsent og importørs ansvar å sørge for at produktenes egenskaper er dokumentert. Det bør ikke påhvile prosjekterende og utførende noe ansvar å kontrollere at produktdokumentasjon foreligger. Når man handler i byggevarebutikken skal man være trygg på at produktene tilfredsstiller grunnleggende krav etter Byggevaredirektivet som angitt i TEK 4-2. Vi anbefaler at myndighetene sørger for at det etableres et nasjonalt register for produktdokumentasjon, og at det stilles krav om at tilstrekkelig produktdokumentasjon skal forefinnes i dette registeret for at byggevarer lovlig skal kunne markedsføres og omsettes i landet. Informasjonen i registeret må være på elektronisk form og basert på åpne standarder (IFC/IFD). Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket SAK 5-4 angir at dokumentasjon for oppfyllelsen av krav skal foreligge i tiltaket og være tilgjengelig ved tilsyn. Dette gjelder prosjekterte løsninger etter TEK kapittel II, produktdokumentasjon etter TEK 4-2 og dokumentasjon for driftsfasen etter TEK Vi støtter at prosjekteringsunderlaget skal forefinnes, men vi støtter ikke at det i tiltaket skal foreligge produktdokumentasjon for alle byggevarene etter TEK 4-2. Vi mener at det i utgangspunktet holder at produktdokumentasjonen foreligger i et sentralt register. Kun for produkter innenfor kritiske produktgrupper bør det være aktuelt å kreve at dokumentasjonen skal finnes i tiltaket. Disse kritiske produktgruppene bør defineres nærmere. Dokumentasjon som skal kontrolleres Slik vi leser forskriftsteksten, vil det etter SAK 15-7 kunne defineres som avvik dersom det gjennom kontrolleren avdekkes at det ikke foreligger produktdokumentasjon i tiltaket for absolutt alle byggevarene som er brukt. For å lette arbeidet for kontrolløren og begrense kontrollomfanget, anbefaler vi sterkt at det spesifiseres hvilke produktgrupper kontrolløren faktisk skal kontrollere, og hvilken produktdokumentasjon som da skal foreligge. Dokumentasjon som skal overleveres byggverkets eier Vi anbefaler at det presiseres hvilken dokumentasjon som skal overleveres byggverkets eier for driftsfasen etter SAK 9-2. Vi mener at dokumentasjonsomfanget som foreslås i TEK 13-1 og 13-2 med utdypende forklaring i høringsnotatet, er for omfattende. Økonomiske kostnader De foreslåtte endringene i byggesaksforskriften og teknisk forskrift vil ikke være gratis. Vi tror at kostnadsnivået for nye boliger vil øke kraftig som en følge av endringene. Som eksempler på kostnadsdrivende krav er mer byråkratiske og omfattende saksbehandlingskrav, krav om uavhengig kontroll i alle tiltak, strengere krav til tilgjengelighet og brukbarhet for utearealer og byggverk, og skjerpede krav til radonsikring, fuktsikring og brannsikring. Vi peker også på at høyere nybyggkostnader vil virke prisdrivende på bruktboligmarkedet. Vi tør ikke tallfeste hvor stor kostnadsøkningen vil bli for nye boliger, annet enn at den vil være betydelig. Vi må også huske at denne kostnadsøkningen kommer i kjølvannet av økte kostnader på grunn av nye energikrav fra 1. august Vi konstaterer at høringsnotatet ikke oppgir noen tilleggskostnader for boliger på grunn av nye krav til tilgjengelighet, brukbarhet og universell utforming. Kostnadstallene i utredningen fra Vista Utredning as gjelder bare for byggverk for publikum og arbeidsbygninger. Vi tror at nye og strengere krav til tilgjengelighet og brukbarhet i boliger vil få store kostnadsmessige konsekvenser. Boligene vil øke noe i areal for å tilfredsstille krav om dimensjonering for rullestol. Strenge atkomstkrav for uteområdene medfører store terrengmessige inngrep og mindre mulighet for å utnytte tomtene. Men det er ikke sikkert at de nye kravene vil få de samme kostnadskonsekvensene i alle byggeprosjekter. I pressområder med høye tomtekostnader, vil de totale byggekostnadene kunne dempes noe ved at tomteselger ikke får så mye betalt for tomtene når strengere krav gjør det dyrere å bygge. I områder med mindre press, hvor tomteprisene i utgangspunktet er lave, vil det ikke være noen tilsvarende fortjeneste-buffer å ta av. Kostnadsøkningen blir derfor kanskje større i distriktene enn i sentrale strøk.

12 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 12 av 117 Kapittel I Generelle bestemmelser 1-1 Formål 1-1 Formål Ny bestemmelse Denne forskrift skal sikre at alle tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensynet til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, helse, energi og miljø. Kommentar/forslag: Denne formålsbestemmelsen er grei ved at den presiserer grunnleggende krav til byggverk i 1-1 i plan- og bygningsloven. Boligprodusentene har ingen øvrige merknader til bestemmelsen. 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak 1 For driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket gjelder: a) kapittel I til og med kapittel V b) kapittel VI 6-2 nr.1, 6-4 nr. 2-3 og 6-5 c) kapittel VII 7-3 nr. 1 3, 7-4 nr. 1, 7-10 nr. - 3, 7-12 nr. 1, 7-13 nr. 1 4, 7-14 nr. 1 3, 7-15 nr. 1, 7-16 nr. 1 6, 7-17, 7-18 og 7-19 d) kapittel VIII og IX e) kapittel X med unntak av 10-5 f) kapittel XI til og med XIV 2 For fritidsbolig med én boenhet gjelder: a) kapittel I til og med kapittel V b) kapittel VI 6-2 nr. 1 og 6-4 nr. 2-3 c) kapittel VII 7-3 nr. 1 3, 7-4 nr. 1, 7-10 nr. 1-3, 7-12 nr. 1, 7-14 nr. 1-3, 7-16 nr. 1 6, 7-17, 7-18 og 7-19 d) kapittel VIII 8-1, 8-2, 8-9, 8-10 og 8-11 e) kapittel IX f) kapittel X med unntak av 10-4 for fritidsbolig under 150 m 2 BRA. Kapittel X gjelder ikke for fritidsbolig under 50 m 2 BRA. g) kapittel XI til og med XIV Tilsvarende bestemmelser gjelder for husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift. 3 For konstruksjoner og anlegg gjelder bestemmelsene i kapittel I til og med kapittel V. Kapittel VI til og med kapittel XIII gjelder så langt de passer. Tilsvarende gjelder for midlertidige konstruksjoner og anlegg. 4 For midlertidige bygninger gjelder denne forskrift, med unntak av For midlertidige bygninger som benyttes som dagrigger gjelder ikke kapittel X Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak Forskriften gjelder så langt den passer for: 1. driftsbygninger i landbruket og for tilsvarende bygninger for dyr utenom landbruket. For husvær for seterbruk eller skogsdrift gjelder de samme bestemmelser som for fritidsboliger 2. konstruksjoner og anlegg For fritidsbolig med én bruksenhet gjelder kun forskriftens kapittel I til og med VII, 8-1, 8-2, 8-21, 8-22, 8-37, 8-5, 8-51 tredje ledd, 9-2 første og annet ledd, 9-22, 9-5, 9-52, samt kapittel XI og XII. Høringsnotatet sier at bestemmelsen i hovedsak er en videreføring av gjeldende plan- og bygningslov 85 og TEK 1-2 og 8-2. Vi vil påpeke at bestemmelsen på flere områder medfører en tydelig skjerpelse av kravene til fritidsboliger med én boenhet. Dette gjelder spesielt krav til planløsning og innemiljø (hhv kap VII og 8-3): - krav til romstørrelse 7-4 nr. 1 gjelder for fritidsboliger med én bruksenhet. Dette betyr at rom for varig opphold (deriblant soverom) må være minst 7,0 m 2 BRA. unntok fritidsboliger med én bruksenhet fra kravet om at rom for varig opphold skal ha romvolum minst 15 m 3 (gitt i 10-31). Det gamle volumkravet 15 m 2 tilsvarer med romhøyde 2,4 m en minste golvflate på 6,25 m 2. Kravet

13 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 13 av 117 til romstørrelse er m.a.o. økt. Mange hytter har små soverom. Gjøres 7-4 nr. 1 gjeldende for fritidsboliger med én bruksenhet så betyr dette at de fleste kataloghytter må omprosjekteres. - krav til trapper i 7-16 nr. 1-6 gjelder for fritidsboliger med én boenhet, mens unntok fritidsboliger med én bruksenhet fra trappekrav (gitt i 10-51). Trappekravet i 7-16 innebærer i nr. 3 at alle rette trapper i fritidsboliger skal ha minste inntrinn 25 cm, og i nr. 6 at fri bredde minimum skal være 0,8 m og fri høyde minimum 2 m. - I var fritidsboliger med én bruksenhet unntatt alle innemiljøkrav i 8-3, med unntak for fuktkrav i krav til luftkvalitet i 8-2 gjøres nå gjeldende, mens i unntok fritidsboliger med én bruksenhet fra ventilasjonskrav gitt i Det heter i 8-2 at det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra mennesker. For å sikre tilfredsstillelse av dette kravet må fritidsboligen i praksis ha mekanisk ventilasjon. Mange mindre fritidsboliger er ikke tilkoblet strømnettet. For disse fritidsboligene vil det være svært vanskelig å sikre tilfredsstillelse av forskriftskravet i 8-2. For fritidsboliger med én bruksenhet mener vi at hensyn til tilfredsstillende innemiljø ivaretas godt nok gjennom 8-1, og anbefaler derfor at de unntas mer spesifikke luftkvalitetskrav i radonkrav i 8-11 gjøres gjeldende, mens unntok fritidsboliger med én bruksenhet fra radonkrav gitt i Vi anbefaler at unntakskravet i nr 2. utvides til også å gjelde fritidsboliger med to bruksenheter. Vi mener at det fullt ut kan forsvares å likestille en vertikaldelt bygning med to boenheter, med en med bare én enhet. Det er også mange av hytteprodusentene som har denne typen løsninger vist i sine kataloger, og som har stor nytte av å kunne standardisere konstruksjoner og leveransebeskrivelser. Fritidsboliger med én og to boenheter unntas trappekrav i kapittel VII 7-16 nr 3. og 6, og krav til luftkvalitet i 8-2. Videre anbefaler vi en endring av BRA-referansen for når energikrav i kapittel X skal gjøres gjeldende for fritidsboliger. Åpent areal skal i følge Statens bygningstekniske etat tas med ved beregning av BRA. Ihht. NS 3940 skal takoverbygg som ligger mer enn 1,0 m innenfor ytterkant av yttervegg tas med i beregningsgrunnlaget. Dette berører overbygde biloppstillingsplasser inntil fritidsboligen (carporter) og overbygde terrasser. Spesielt sommerhytter kan ha overbygde terrasser som bidrar til at hyttene overstiger arealgrensene 50 og 150 m 2. Med tanke på at de samme sommerhyttene primært brukes om sommeren og dermed har et meget begrenset oppvarmingsbehov, virker det urimelig at overbygde terrasser og annet åpent areal skal føre til strengere energikrav. Vi anbefaler derfor at oppvarmet areal legges til grunn ved beregning av bruksareal for fritidsboliger opp mot krav i kapittel X, og at dette presiseres i 1-2. Forslag: Bestemmelsen i 1-2 nr. 2 bør lyde: For fritidsbolig med én og to boenheter gjelder: a) kapittel I til og med kapittel V b) kapittel VI 6-2 nr. 1 og 6-4 nr. 2-3 c) kapittel VII 7-3 nr. 1 3, 7-4 nr. 1, 7-10 nr. 1-3, 7-12 nr. 1, 7-14 nr. 1-3, 7-16 nr. 1, 2, 4, 5, 7-17, 7-18 og 7-19 d) kapittel VIII 8-1, 8-9, 8-10 og 8-11 e) kapittel IX f) kapittel X med unntak av 10-4 for fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA. Kapittel X gjelder ikke for fritidsbolig under 50 m 2 oppvarmet BRA. g) kapittel XI til og med XIV Tilsvarende bestemmelser gjelder for husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift.

14 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 14 av 117 Kapittel II Verifikasjon av oppfyllelse av krav Dette kapittelet beskriver krav til verifikasjon av funksjonskrav, krav til verifikasjon av ytelser og krav til dokumentasjon av løsning. Vi mener det er viktig å fastsette når i byggeprosessen kravene skal være tilfredsstilt: verifikasjon av funksjonskrav ihht. 2-1 skal foreligge ved innsending av rammesøknad, verifikasjon av ytelse ihht. 2-2 skal foreligge ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse, dokumentasjon av løsninger ihht. 2-3 skal foreligge ved igangsetting av det aktuelle arbeidet som det allerede er gitt igangsettingstillatelse for. Dette innebærer at prosjekterende kanskje må sende inn to kontrollerklæringer, både i forbindelse med rammesøknad ( 2-1) og ved søknad om igangsetting ( 2-2) 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav 1 For områder hvor ytelser ikke er gitt i forskriften kan oppfyllelse av forskriftens krav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt. 2 Dersom oppfyllelse av forskriftens krav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige marginer for ugunstige forhold som kan inntre ved bruk av byggverket Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller - ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse- /beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller - ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til lydforhold, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med spesifikasjoner som er allment akseptert for å gi tilfredsstillende lydforhold, eller - ved verifiserbare analyser og/eller beregninger som dokumenterer at andre spesifikasjoner gir tilfredsstillende lydforhold. Høringsnotatet angir at bestemmelsen er en videreføring av gjeldende TEK 7-21, 8-31og 8-41, men at forslaget til ny bestemmelse gjelder generelt og ikke må gjentas for hvert aktuelle kravsområde. Vi mener begrepet ytelse bør defineres mer inngående. Bedriftsinterne løsninger bør kunne aksepteres som preaksepterte løsninger. Vi mener også at begrepet analyse indikerer en mer omfattende vurdering og

15 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 15 av 117 rapportering enn hva det som oftest er behov for. Ofte vil det være tilstrekkelig med enkle beregninger eller målinger, og verifikasjon av 2-1 bør åpne for dette. Forslag: Bestemmelsen i 2-1 nr 1 bør lyde: For områder hvor ytelser ikke er gitt i forskriften kan oppfyllelse av forskriftens krav verifiseres enten 1 b) ved analyse/beregning/måling som viser at forskriftens krav er oppfylt. 2 Dersom oppfyllelse av forskriftens krav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen bør angi nødvendige marginer for ugunstige forhold som kan inntre ved bruk av byggverket 2-2 Verifikasjon av ytelser 2-2 Verifikasjon av ytelser Oppfyllelse av krav til ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard Bruk av Norsk Standard eller tilsvarende De materielle regler i plan- og bygningsloven og tekniske krav i denne forskrift anses oppfylt dersom det benyttes produkter i samsvar med kapittel V om produkter til byggverk, samt metoder og utførelser i samsvar med Norsk Standard, likeverdig standard eller europeisk teknisk godkjenning. Bygningsmyndigheten kan likevel ikke kreve at det brukes metoder og utførelser etter Norsk Standard, likeverdig standard eller europeisk teknisk godkjenning, dersom de krav som stilles til byggverket blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte. For oppfyllelse av krav i Rådsdirektiv 89/106/EØF kan også europeisk teknisk godkjenning benyttes. Høringsnotatet angir at bestemmelsen er en videreføring av 6-1 i TEK97. Men vi oppfatter det slik at den nye bestemmelsen gir sterkere føringer om å bruke norske standarder (NS) eller andre likeverdige standarder ved dokumentasjon av tilfredsstillelse av forskriftskrav. Boligprodusentenes Forening støtter sterkt utviklingen av standarder. Samtidig ser vi at standardarbeid tar tid, og at man i utviklingen av standarder ikke alltid får med seg alle problemstillinger knyttet til utvikling av ny teknologi og nye systemløsninger. Når ny teknologi og nye systemløsninger benyttes, kan det unntaksvis være behov for å kunne verifisere ytelse på annen måte enn ved å bruke metoder i standarder. Vi anbefaler derfor at unntaksmuligheten i TEK andre ledd videreføres i ny bestemmelse 2-2. Forslag: Bestemmelsen i 2-2 bør lyde: Oppfyllelse av krav til ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard, likeverdig standard eller europeisk teknisk godkjenning. Unntaksvis kan det fravikes å bruke metoder og utførelser etter Norsk Standard, likeverdig standard eller europeisk teknisk godkjenning, dersom de krav som stilles til byggverket blir tilfredsstillende ivaretatt på annen måte.

16 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 16 av Dokumentasjon av løsninger 2-3 Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Dokumentasjon skal være tilgjengelig for myndigheter og involverte foretak. Bestemmelsen er ny Vi anbefaler at bestemmelsen tydelig angir at dokumentasjon av løsninger skal foreligge før det aktuelle arbeidet igangsettes. Samtidig har vi tilfeller der det ikke er mulig å prosjektere og dokumentere løsninger før arbeidet igangsettes. Et eksempel er inngrep i eksisterende konstruksjoner der vi ofte ikke vet tilstanden godt nok før vi har åpnet konstruksjonene. Først etter at arbeidet er igangsatt og konstruksjonene åpnet, kan ny løsning velges. Forslag: 2-3 Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal før det aktuelle arbeidet igangsettes, utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Dokumentasjon skal være tilgjengelig for myndigheter og involverte foretak.

17 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 17 av 117 Kapittel III Grad av utnytting og beregningsregler 3-1 Grad av utnytting 3-1 Grad av utnytting 1 Formål Grad av utnytting fastsettes for et avgrenset område. Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal. 2 Beregningsmåter Grad av utnytting kan fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Det skal angis en eller flere av følgende beregningsmåter: a) Bebygd areal (BYA) b) Prosent bebygd areal (%-BYA) c) Bruksareal (BRA) d) Prosent bruksareal (%-BRA). 3 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal beregnes med utgangspunkt i NS 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter nr. 3 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA = 00 %. 5 Bruksareal (BRA) Bruksareal for bebyggelse på en tomt angis i m 2 og skrives BRA = 00 m 2. Bruksareal beregnes med utgangspunkt i NS 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr. 9. I tillegg gjelder følgende: a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. b) For bruksareal under terreng, se nr Hensikt med grad av utnytting Grad av utnytting fastsettes for et avgrenset område. Hensikten er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal Grad av utnytting Grad av utnytting kan fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Det skal angis en eller flere av følgende beregningsmåter: a) Bebygd areal (BYA) b) Prosent bebygd areal (%-BYA) c) Bruksareal (BRA) d) Prosent bruksareal (%-BRA) 3-5. Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter 3-4 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA=00% Bruksareal (BRA) Bruksareal for bebyggelse på en tomt angis i m 2 og skrives BRA=00 m 2. Bruksareal beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter I tillegg gjelder følgende: - For bygninger med etasjehøyde over 3,0 m, beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver 3. m. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. - For bruksareal under terreng, se Prosent bruksareal (%-BRA) Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter nr. 5 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA = 00 %. 7 Bruksareal under terreng Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. 8 Minste uteoppholdsareal (MUA) For boliger, skoler, barnehager mv. bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal. MUA angis i m 2 pr. bolig/skole/barnehage mv. og skrives MUA = 00 m 2. Det samme gjelder også for andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette minste uteoppholdsareal. Uteoppholdsareal er de deler av tomten som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering og er egnet til dette formålet. Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan 3-7. Prosent bruksareal (%-BRA) Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter 3-6 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA=00% Bruksareal under terreng Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting 3-3. Minste uteoppholdsareal (MUA) For boliger, skoler, barnehager mv bør det angis minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal. MUA angis i m 2 pr bolig/skole/barnehage mv og skrives MUA = 00 m 2. Det samme gjelder også for andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette minste uteoppholdsareal. Uteoppholdsareal er de deler av tomten som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering og er egnet til dette formålet. Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som

18 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 18 av 117 regnes som uteoppholdsareal. 9 Parkering Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. 10 Tomt Med tomt menes i dette kapittel det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan er avsatt til byggeområde. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte eiendom. 11 Bygningers høyde Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles som i 3-2 nr. 2. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-4 første ledd må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i bestemmelsene til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning. uteoppholdsareal Parkering Søknad om byggetillatelse skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting Tomt Tomt er det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte eiendom Bygningers høyde Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles som i 4-2. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven 70 nr. 1 må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i bestemmelsene til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning. Det bør presiseres at nye regler for beregning av grad av utnyttelse ikke har tilbakevirkende kraft. Beregning av utnyttelsesgrad må baseres på beregningsreglene som gjaldt på det tidspunktet reguleringsplanene ble fastsatt. Vi er klar over at endringer i kommuneplanen kan slå i hjel reguleringsplanen, men vi overlater til KRD å hensyn ta dette Forslag: 3-1 Grad av utnytting 1 Formål Grad av utnytting fastsettes for et avgrenset område. Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal. Utnyttingsgrader i eldre reguleringsplaner følger beregningsreglene som gjaldt da reguleringsplanene ble vedtatt.

19 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 19 av 117 Kapittel IV Produkter til byggverk Boligprodusentenes Forening konstaterer at dokumentasjonskravet øker. Dette omfatter både dokumentasjon av organisatoriske forhold i foretakene, dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold og ikke minst generelle krav til produktdokumentasjon. Vi støtter selvsagt at det skal foreligge dokumentasjon for viktige og kritiske områder, og at det skal foreligge dokumentasjon for prosjekterte løsninger. Men det er en grense for hva det er praktisk mulig å dokumentere, og hva det er nødvendig å dokumentere. I forslaget til nye bestemmelser, både i byggesaksforskriften og i teknisk forskrift, gis det ikke noen avgrensning av hva som skal dokumenteres, annet enn noen løse, skjønnsmessige formuleringer om at prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon (TEK 2-3) og at det kan gis unntak fra dokumentasjonskrav for driftsfasen der dokumentasjon åpenbart er overflødig (TEK 13-1). Det er med bekymring vi leser i forslaget til SAK 15-7 at uavhengig kontrollerende skal kontrollere at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarene foreligger, og vi samtidig leser i TEK 4-2 at ethvert produkt i følge Byggevaredirektivet skal ha produktdokumentasjon. I praksis vil det være et urimelig omfattende krav å måtte framskaffe dokumentasjon for alle varene som inngår i bygget. Det er heller ikke slik at mer papir-dokumentasjon gir mindre byggfeil eller bedre kvalitet. Det er samtidig viktig å sikre at dokumentasjon foreligger for viktige byggevarer slik at det ikke oppstår tvil om at bygningens kvalitet er i henhold til regelverket. Vi påpeker at det er praktisk umulig å dokumentere alt. For å lette arbeidet for kontrolløren og begrense kontrollomfanget, anbefaler vi sterkt at det spesifiseres hvilke produktgrupper kontrolløren faktisk skal kontrollere, og hvilken produktdokumentasjon som da skal foreligge. Vi peker videre på at dersom myndighetene virkelig mener at produktdokumentasjon er et så viktig tema, og at økt produktdokumentasjon vil bidra til å øke byggkvaliteten og redusere byggskadeomfanget, så bør de samme myndighetene sørge for at det etableres et nasjonalt register for produktdokumentasjon og stille krav om at tilstrekkelig produktdokumentasjon skal forefinnes i dette registeret for alle byggevarer som skal lovlig markedsføres og omsettes i landet. Ansvaret for produktdokumentasjon må ene og alene ligge hos dem som produserer og markedsfører byggevareprodukter. Eksempel: Produktdokumentasjon i tiltak Det er viktig å tette godt i overgangen mellom yttervegg og ringmur/grunnmur. Luftlekkasjer må unngås og det må forhindres at fuktighet suges opp fra grunnmuren. En svillemembran kombinerer begge disse funksjonene. Svillemembranen leveres i rull og består av et bitumenbasert, kapillærbrytende sjikt for fuktbeskyttelse, med vinger av vindsperre som tilrettelegger for god vindtetting mot vindsperresjiktet i ytterveggen. Er svillemembran et kritisk produkt hvor det i tiltaket må foreligge dokumentasjon? Og i så fall hva slags dokumentasjon? Den norske byggevareprodusenten Isola as leverer svillemembraner. Seks former for produktdokumentasjon ligger ute på Isolas hjemmesider. Det er FDV-dokumentasjon, HMS-fakta, NBI Teknisk Godkjenning, Monteringsanvisning, Produktdokumentasjon og Miljøvaredeklarasjon som vist i figur 4.1 Må alle disse dokumentene foreligge i tiltaket og kunne framlegges ved tilsyn og uavhengig kontroll av fukt og inneklima etter SAK 5-4 og 15-7? Hva om foretaket ikke har denne dokumentasjonen for svillemembranen liggende? Er dette i så fall grunnlag for overtredelsesgebyr ihht. SAK 17-1 punkt 1 c)?

20 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 20 av 117 Figur 4.1 Produktdokumentasjon for Isola Svillemembran. Fra venstre: FDV-dokumentasjon, HMS-fakta, NBI Teknisk Godkjenning, Monteringsanvisning, Produktdokumentasjon, Miljøvaredeklarasjon (www.isola.no) Et annet eksempel er dampsperre til innvendig diffusjonstetting. Dampsperren hindrer fuktighet i inneluften å trenge ut i konstruksjonen hvor det kan oppstå kondens og risiko for fuktskader og inneklimaproblemer. Byggdetaljene til SINTEF Byggforsk angir dampsperre og prosjekterende beskriver det samme, alternativt at det beskrives mer spesifisert 0,15 mm plastfolie. Når utførende i et konkret prosjekt skal anskaffe én eller flere ruller med 0,15 mm plastfolie, er vedkommende da pliktig å kontrollere produktegenskapene for å sikre at det konkrete dampsperreproduktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene i Byggevaredirektivet? Produsentene og leverandørene er generelt flinke til å legge ut produktdokumentasjon på nettet, noe eksempelet over med Isola viser. Men for dampsperrer i form av 0,15 mm plastfolie ligger det heller lite dokumentasjon ute på nettsidene til de ulike produsentene/leverandørene. Er det da feil om det ikke ligger dokumentasjon for 0,15 mm plastfolie i tiltaket? Det er jo utvilsomt et viktig produkt, men er det likevel nødvendig med produktdokumentasjon? 4-1 Generelle krav til produkter til byggverk 4-1 Generelle krav til produkter til byggverk 1 Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for produkter som fremstilles og omsettes for innbygging i byggverk og gjennomfører direktiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer (Byggevaredirektivet). 2 For produkter til byggverk som bestilles eller lages for ett spesielt byggverk, og produksjonsmetoden ikke inngår i produsentens ordinære virksomhet, gjelder kun 4-2, 4-3, 4-13, 4-14, 4-15 og For produkter til byggverk som ikke har vesentlig betydning for at byggverket oppfyller krav i denne forskrift, gjelder kun 4-2, 4-3, 4-13, 4-14, 4-15 og Produkter til byggverk med dokumenterte egenskaper etter denne forskrift skal fritt kunne omsettes og bygges inn i byggverk når produktets egenskaper tilfredsstiller de krav som følger av denne forskrift Produkter til byggverk Reglene i dette kapitlet for produkter til byggverk, tekniske krav og krav om merking, gjelder for produkter som fremstilles og omsettes for innbygging i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven og denne forskriften, herunder også produkter som brukes i byggverk som blir behandlet etter sektorlovgivning. Reglene gjelder også, med unntak av reglene om merkekrav, for produkter som bestilles eller lages for et spesielt byggverk dersom produktet eller produksjonsmetoden for øvrig ikke omsettes, men produktet innbygges i byggverket. For løfteinnretninger som er del av kommunikasjonsveier i byggverk (heis, plattformheis, trappeheis, rulletrapp og rullebånd etc) gjelder 5-13, 5-15, 5-18 og For varmtvannskjeler som fyres med flytende eller gassformig brensel og som har effekt mellom 4 kw og 400 kw gjelder 5-13, 5-16, 5-18 og For varmeproduserende enheter som benyttes til romoppvarming og produksjon av varmt forbruksvann i nye eller eksisterende bygninger unntatt industribygninger gjelder 5-13, 5-17 og For isolering av røropplegg for varme og varmt forbruksvann i nybygg unntatt industribygninger gjelder 5-17 fjerde ledd. Produkter til byggverk med dokumenterte egenskaper etter denne forskrift skal fritt kunne omsettes og brukes.

21 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 21 av 117 Kommentar/forslag: Forslaget til bestemmelse 4-1 nr. 3 angir at kun 4-2, 4-3, 4-13, 4-14, 4-15 og 4-16 gjelder for produkter til byggverk som ikke har vesentlig betydning for at byggverket oppfyller krav i denne forskrift. Bestemmelsen i 4-2 angir grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk. Bestemmelsen henviser til Byggevaredirektivet som sier at ethvert produkt skal ha egenskaper som medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til osv. Siden 4-1 nr. 3 henviser til 4-2, som henviser til Byggevaredirektivet som krever at ethvert produkt skal ha egenskaper, så innebærer vel dette at dokumentasjon må foreligge for alle produkter, selv om de ikke har vesentlig betydning for at byggverket oppfyller krav i denne forskrift? Boligprodusentene har for øvrig ingen merknader til bestemmelsen. 4-2 Grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk 4-3 Markedsføring, omsetning og bruk av produkter til byggverk 4-2 Grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk 1 Ethvert produkt som omfattes av Byggevaredirektivet skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a) mekanisk motstandsevne og sikkerhet b) brannsikring c) hygiene, helse og miljø d) sikkerhet ved bruk e) støyvern f) energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i denne forskrift og vedlegg I til Byggevaredirektivet. 2 Produktet skal underlegges godkjennings- og kontrollsystemer i henhold til de krav som gjelder ved utarbeidelse av samsvarserklæring, jf Markedsføring, omsetning og bruk av produkter til byggverk 1 Produsent og importør av produkter til byggverk skal sørge for at produktets egenskaper er dokumentert og at produktdokumentasjonen er tilgjengelig før produktet markedsføres, omsettes eller brukes i et byggverk. 2 Dokumentasjonen skal angi produktets egenskaper i henhold til relevant teknisk spesifikasjon og produktets opprinnelse. Dokumentasjonen skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. 3 Før distributør gjør et produkt til byggverk tilgjengelig på markedet skal denne kontrollere at produktet ledsages av tilfredsstillende produktdokumentasjon etter denne forskrift. Det er ikke tillatt å benytte uriktig eller mangelfull informasjon som er egnet til å villede om produktets lovlige bruk i et byggverk eller om produktets egenskaper. 4 Før et produkt bygges inn i et byggverk skal produktets egenskaper være dokumentert slik at det kan verifiseres at byggverket oppfyller krav i denne forskrift Byggevarers egenskaper og dokumentasjon 1. Generelle krav Enhver byggevare som omfattes av Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til - mekanisk motstandsevne og sikkerhet - brannsikring - hygiene, helse og miljø - sikkerhet ved bruk - støyvern - energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF Produsenten skal sørge for at varens egenskaper er dokumentert før den omsettes eller brukes i et byggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig ved omsetningen og bruken av produktet. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identifisere varens egenskaper og opprinnelse. 2. Fremskaffelse av dokumentasjon Produktet kan underlegges godkjennings- og kontrollsystemer som sikrer at produktet med egenskaper av betydning for oppfyllelse av denne forskriftens krav til det ferdige byggverk samsvarer med de tekniske spesifikasjoner som ligger til grunn for fremstilling av produktet. Produkt som har svært liten betydning for å oppfylle denne forskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet i det ferdige byggverk, i henhold til fortegnelse utabeidet av EUkommisjonen, kan likevel omsettes og brukes uten at den er underlagt slike særlige godkjennings- og kontrollsystemer. Produsenten må da selv sørge for at produktet er tilfredsstillende og avgi erklæring om at produktet er i samsvar med anerkjent teknisk praksis. Høringsnotatet beskriver at 4-2 er en videreføring av TEK 5-11 og at 4-3 i hovedsak er en videreføring av bestemmelser i TEK Vi mener at det må være produsent og importørs ansvar å sørge for at produktenes egenskaper er dokumentert, og det bør ikke være tillatt å markedsføre eller omsette produkter som ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon. Det skal ikke påhvile utførende og prosjekterende noe ansvar å kontrollere at

22 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 22 av 117 produktdokumentasjon foreligger, og når man handler i byggevarebutikken skal man være trygg på at produktene tilfredsstiller grunnleggende krav etter Byggevaredirektivet som angitt i 4-2, og at produktene derfor er lovlig i bruk. Dersom myndighetene videre mener at produktdokumentasjon er et så viktig tema, og at økt produktdokumentasjon vil bidra til å øke byggkvaliteten og redusere byggskadeomfanget, så bør de samme myndighetene sørge for at det etableres et nasjonalt register for produktdokumentasjon og stille krav om at tilstrekkelig produktdokumentasjon skal forefinnes i dette registeret for at byggevarer lovlig skal kunne markedsføres og omsettes i landet. Informasjonen i registeret må være på elektronisk form, og i oppbyggingen av registeret må det stilles krav om bruk av åpen standard (IFC/IFD). Forslag: Boligprodusentenes Forening anbefaler at det defineres hvilke produktgrupper som skal være dokumentert i tiltaket, hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen og hvilken dokumentasjon som uavhengig kontrollør skal kontrollere etter SAK Dersom kravet til produktdokumentasjon skjerpes, anbefaler Boligprodusentene at myndighetene etablerer et nasjonalt register for produktdokumentasjon og stiller krav om at tilstrekkelig produktdokumentasjon skal forefinnes i dette registeret for alle byggevarer som lovlig skal markedsføres og omsettes i landet. (Ref 4-13, 4-14, 4-15 og 4-16) 4-4 Tekniske spesifikasjoner 4-4 Tekniske spesifikasjoner 1 Produktdokumentasjon for produkter til byggverk skal utarbeides på bakgrunn av tekniske spesifikasjoner. Tekniske spesifikasjoner er: a) harmoniserte europeiske produktstandarder publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende b) europeiske tekniske godkjenninger publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller c) nasjonale tekniske spesifikasjoner som er ansett å være i samsvar med de grunnleggende krav og som er publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende. 2 Andre tilfredsstillende tekniske spesifikasjoner kan benyttes, forutsatt at de ikke strider mot EØS-avtalen. 3 For produkter til byggverk der det foreligger en harmonisert europeisk produktstandard, skal produktdokumentasjon utarbeides på bakgrunn av denne Tekniske spesifikasjoner Tekniske spesifikasjoner er: nasjonale standarder som svarer til harmoniserte europeiske standarder publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende. For produkter som omfattes av Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF, kan tekniske spesifikasjoner også være: europeiske tekniske godkjenninger publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller nasjonale tekniske spesifikasjoner som er ansett å være i samsvar med de grunnleggende krav og som er publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Inntil det i slike tekniske spesifikasjoner bestemmes noe annet, kan andre tilfredsstillende tekniske spesifikasjoner benyttes, forutsatt at de ikke strider mot traktat om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Kommentar/forslag: Se innledende merknader til kapittel IV

23 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 23 av Markedstilsynsmyndighet 4-15 Markedstilsynstiltak 4-14 Markedstilsynsmyndighet 1 Statens bygningstekniske etat er tilsynsmyndighet for bestemmelsene i denne forskrift kapittel IV om produktdokumentasjon for produkter til byggverk. 2 Kommunal- og regionaldepartementet er klageinstans for avgjørelser som fattes av tilsynsmyndigheten Markedstilsynstiltak 1 Tilsynsmyndigheten kan kreve tilsendt produktdokumentasjon og annen informasjon som er tilgjengelig ved markedsføring, omsetning eller bruk av produkt til byggverk, herunder samsvarserklæring og test- og beregningsgrunnlag som er brukt ved utarbeidelse av produktdokumentasjonen. 2 Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å kunne utføre vurdering av produktet. 3 Ved begrunnet mistanke om at det markedsføres, omsettes eller brukes produkt til byggverk uten tilfredsstillende produktdokumentasjon etter denne forskrift, skal bygningsmyndighet og annen offentlig myndighet som behandler tiltak etter sektorlovgivning som omfattes av plan- og bygningsloven 29-7 melde forholdet til tilsynsmyndigheten Produkt med mangel Produkt med mangel i forhold til denne forskrift, herunder mangelfull eller uriktig dokumentasjon, skal ikke omsettes eller brukes i byggverk. Ved begrunnet mistanke om at det omsettes et produkt som ikke tilfredsstiller forutsetningene for godkjenning, kontroll eller CE-merking, og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal forholdet meldes til tilsynsmyndigheten. Dette gjelder både bygningsmyndigheten som behandler tiltak etter plan- og bygningsloven og annen offentlig myndighet som behandler tiltak etter sektorlovgivning som omfattes av plan- og bygningsloven 77. Tilsynsmyndigheten kan kreve dokumentasjon for vurderingen av mistanken, samt midlertidig stanse omsetning og bruk av produktet inntil kontroll er gjennomført. Tilsynsmyndigheten skal føre kontroll med produktet dersom den finner at mistanken er begrunnet. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å kunne utføre kontrollen, samt til opplysninger og dokumentasjon. Dersom tilsynsmyndigheten ved kontrollen finner at produktet ikke tilfredsstiller forutsetningene for godkjenning, kontroll eller CE-merking, kan den gi pålegg om å stanse bruk og omsetning av produktet inntil forutsetningene er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan også gi pålegg om å kalle slike produkter tilbake fra markedet eller treffe andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med kravene. Slike vedtak skal meldes til offentlige myndigheter som behandler tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven 77. Dersom produsenten eller dennes representant selv finner å ville trekke et produkt tilbake fra markedet med den begrunnelse at det ikke oppfyller forutsetningene for godkjenning, kontroll eller CE-merking, skal det sendes en melding til tilsynsmyndigheten om dette. Reglene i denne bestemmelsen gjelder også for et produkt som selv om det er erklært å være i samsvar med kravene, kan medføre fare for liv, helse eller miljø. Høringsnotatet angir at bestemmelsen i 4-14 i hovedsak er en videreføring av TEK 5-19 og at bestemmelsen i 4-15 delvis er en videreføring av samme TEK-bestemmelse. Notatet angir videre at 4-15 må ses i sammenheng med 4-3, 4-4 og 4-5. Forslag: Boligprodusentene anbefaler at Statens bygningstekniske etat (BE) og de sentrale myndighetene avsetter tilstrekkelige ressurser til å utøve tilfredsstillende tilsyn av produkter.

24 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 24 av 117 Kapittel V Sikkerhet og bæreevne 5-3 Sikkerhet mot flom 5-3 Sikkerhet mot flom Byggverk i sikkerhetsklasse for flom, F1, F2 og F3, skal dimensjoneres eller sikres mot flom slik at normtallene i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv gjelder samme sikkerhetsnivå som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomutsatte områder Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige for flom sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Bestemmelsen er ny Høringsnotatet angir at bestemmelsen er ny og at det med flom menes saktevoksende flom som ikke medfører fare for tap av liv. Hurtigvoksende flom hvor det vil være fare for liv omfattes av 5-4. Boligprodusentene mener at tabellen er litt vanskelig å forstå slik den er oppstilt, da den lett oppfattes som en matrise. Sikkerhetsklassen er som utgangspunkt gitt av konsekvensen (liten middels - stor). Samtidig gis det begrensninger på hvor stor største nominelle årlige sannsynlighet for flom kan være. Eksempelvis vil alle byggverk hvor konsekvensen av flom er middels bli plassert i sikkerhetsklasse F2 om nominell årlig sannsynlighet for flom er 1/200 eller mindre. Er sannsynligheten for flom større enn 1/200, vil byggverket ikke kunne oppføres. Forslag: Det bør framgå tydeligere at Største nominelle årlige sannsynlighet er tilleggskrav 5-4 Sikkerhet mot skred 5-4 Sikkerhet mot skred 1 Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2 Byggverk i sikkerhetsklasse for skred, S1, S2 og S3, og tilhørende uteareal skal dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor ikke overskrides. For sikkerhetsklasse S3 skal største nominelle årlige sannsynlighet fastsettes ut fra konsekvensen av skred. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige for skred sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor <1/ Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind) 2. Sikkerhet mot skred Sikkerheten mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 og medhørende utvendige bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås. Byggverk i pålitelighetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige for skred sannsynlighet 1 liten middels stor <10-3 Kommentar/forslag: Samme merknader til tabell som for 5-3

25 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 25 av Konstruksjonssikkerhet 5-6 Konstruksjonssikkerhet 1 Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. 2 Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk i endelig tilstand og under utførelse. Dersom forutsetning for bruk endres, skal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt. 3 Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS- EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. NS 3490 med underliggende standarder for ulike konstruksjonsmaterialer kan benyttes i en overgangsperiode fram til standardene blir trukket tilbake Plassering og bæreevne Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav om byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet vil bli tilfredsstilt Pålitelighetsklasser for byggverk Byggverk inndeles i fire pålitelighetsklasser som angitt i tabellen nedenfor. Inndelingen baseres på mulige konsekvenser av at det oppstår brudd i en konstruksjon eller konstruksjonsdel i form av skade på mennesker, uakseptabel skade på dyr, uakseptabel forandring av miljø eller andre uakseptable konsekvenser for samfunnet. Tabell: Pålitelighetsklasser for byggverk Pålitelighetsklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor Sikkerhetskrav og tilhørende krav til kontroll av prosjektering, grunnforhold, materialer, produkter, utførelse, tilstand, bruk og vedlikehold for ulike kategorier byggverk inkludert byggegrunn differensieres etter pålitelighetsklasse Konstruksjonssikkerhet Byggverk skal utformes og dimensjoneres slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd for de laster som kan oppstå under den forutsatte bruk. Kravet gjelder byggverket i endelig tilstand og under utførelse. Dersom forutsetningene for bruk endres, skal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt. Kravet til sikkerhet gjelder i første rekke byggverkets hovedbæresystem, andre deler av byggverket kan klassifiseres i lavere pålitelighetsklasse enn hovedbæresystemet. Byggverk i pålitelighetsklasse 3 og 4 skal ha et bærende system som gir nødvendig sikkerhet mot at et brudd i en del av byggverket utvikler seg til et totalt sammenbrudd. Høringsnotatet angir at bestemmelsen i prinsippet er en videreføring av gjeldende rett ved at den erstatter 7-3, 7-31 og trekkes tilbake da bestemmelsen i nr. 3 henviser til Norsk Standard. Høringsnotatet angir at forslaget ikke innebærer noen endring av sikkerhetsnivået. Vi peker på at bestemmelsen her viser til standarder som angir krav om tredjepartskontroll. Disse standardene er sentrale i Boligprodusentenes høringssvar til byggesaksforskriften. I høringssvaret viser vi til standardene og anbefaler at kravet til uavhengig kontroll bare gjøres gjeldende når standardene stiller krav om det. Forslag: For øvrig ingen merknader til bestemmelse 5-6.

26 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 26 av 117 Kap VI Plassering og opparbeidete utearealer Innledende kommentar: Dette kapittelet om utearealer er nytt i teknisk forskrift og må ses i sammenheng med krav til universell utforming både i plan- og bygningslovens formålsparagraf, i lovens plandel og i bygningsdelen. Høringsnotatet viser til at krav om universell utforming i plan- og bygningsloven er begrunnelsen for å stille krav til opparbeidete utearealer i forskriften. Forslag til forskrifter angir flere krav for utearealene knyttet til kravnivåene universell utforming og tilgjengelighet og brukbarhet. Figuren under sammenstiller hvilke krav som ihht. forskriftsforslaget gjelder for utearealene i boligsammenheng. Atkomst Krav i 6-4 Opparbeidete utearealer Krav i 6-1 Parkering Krav i 6-6 Utearealer Uteoppholdsarealer Krav i 6-3 Ikke opparbeidet Ingen krav Figur 6.1 Høringsforslaget: Utearealsbegrep i kapittel VI Plassering og opparbeidete utearealer Vi mener at det er noe uklart når krav til universell utforming inntreffer for ulike bygningskategorier: Hva menes med opparbeidet uteareal? Høringsnotatet beskriver at kapittel VI kun gjelder for opparbeidete uteområder, og ikke for skogsholt og mark og lignende som ikke på noen måte er opparbeidet. Hva menes med ikke på noen måte er opparbeidet? Må utearealene være tilnærmet urørt mark? Uten utplantede trær og busker? Hvor går grensen mellom opparbeidet og ikke opparbeidet? Hva menes med universell utforming av utearealer? Vi mener at det er uklart hva som menes med universell utforming av utearealer. Høringsnotatet beskriver at uteoppholdsarealer er utearealer avsatt til rekreasjon, lek og lignende. Med henvisning til definisjonen av universell utforming som plan- og bygningsloven baseres på, utdyper høringsnotatet at det med hovedløsningen i de fysiske forholdene menes de funksjoner som er åpne for publikum og som inngår i virksomhetens tilbud. Det angis at for eksempel kravet til universell utforming ved anleggelse av en park vil gjelde parkering og alle atkomstveier som fører til et aktivitets - eller rekreasjonstilbud. Det angis videre at alle opparbeidete tilbud, enten det er en lekeplass, en benk, en kafé eller en paviljong, vil inngå i hovedløsningen. Men det angis ikke hvor stor andel av funksjonene i fellesarealene som må være tilgjengelig for at fellesarealene skal kunne sies å være universelt utformet. Spesielt i skrånende terreng kan det for alle gangveier og oppholdssoner være praktisk umulig å tilfredsstille krav til maksimal stigning 1:20 uten at dette medfører store masseforflytninger og terrengendringer. Vi spør om alle funksjonene i utearealene må være tilgjengelig med stigningskravet maks 1.20? Eller kan det plasseres en benk på et område av utearealene som ikke tilfredsstiller atkomstkravet? Unntak fra atkomstkrav Vi støtter intensjonen om økt universell utforming, men ser samtidig at det er mange naturgitte og fysiske forhold ved tomtene som begrenser mulighetene til å ivareta alle ønskelige atkomstkrav fullt ut. I mange utbyggingsområder vil det kreves store terrengendringer for å tilfredsstille maksimalt stigningstall 1:20 for atkomstveiene. Vi spør om det er fornuftig å stille så strenge krav, eller om vi med tanke på den økte utbredelsen av elektriske rullestoler for eksempel kan akseptere noe større stigning for deler av utearealene. Vi viser også til at nye forskriftskrav vil gjelde for eksisterende bygg for eksempel når det gjennomføres hovedombygging. Disse eksisterende byggene må da tilfredsstille nye forskriftskrav, deriblant krav om trinnfri atkomst, om det ikke åpnes for unntaksbestemmelser. Vi anbefaler at kommunene gis mulighet til å godkjenne unntak fra atkomstkrav for utearealene der tilfredsstillelse av kravet ville medføre urimelig store terrengmessige endringer.

27 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 27 av 117 Forslag: Boligprodusentenes Forening anbefaler en konkretisering av hva som menes med atkomst, opparbeidet uteareal, universell utforming av utearealer og større fellesarealer. Kravet til universell utforming av utearealer bør begrenses til å gjelde utearealenes hovedfunksjoner. Det bør åpnes for at deler av opparbeidete utearealer kan unntas krav til universell utforming og tilgjengelighet og brukbarhet som vist i figur 6.2. Eksempelvis bør ikke krav til maksimalt stigning 1: 20 gjelde for: atkomst til felles ballplass fra boligbygg, atkomst til boligbygg fra felles gjesteparkeringsplasser, gressplener.. Utearealer Opparbeidete utearealer (Krav i 6-1) Atkomst Parkering Uteoppholdsarealer Ikke opparbeidet (Ingen krav) Krav i 6-4 Ikke krav Krav i 6-6 Ikke krav Krav i 6-3 Ikke krav Krav til trinnfri atkomst til boligbygning Eksempel: Atkomst til ballplass fra bolig Krav til parkeringsplasser for forflytningshemmede Eksempel: Felles parkeringsplasser Felles uteoppholdsareal for boligbygning med krav til heis Eksempel: Gressplen Figur 6.2 Boligprodusentenes forslag: Utearealsbegrep i kapittel VI Plassering og opparbeidete utearealer 6-1 Opparbeidete utearealer med krav til universell utforming 6-1 Opparbeidete utearealer med krav til universell utforming Opparbeidete utearealer rettet mot publikum og mot større grupper mennesker, samt opparbeidet uteareal for arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i dette kapittel. Med opparbeidet uteareal menes atkomst, parkering og uteoppholdsareal. Ny bestemmelse Bestemmelsen 6-1 angir at opparbeidete utearealer rettet mot større grupper mennesker skal være universelt utformet. Vi spør hva som menes med større grupper mennesker? I høringsnotatet angis det som en utdypende kommentar at også større fellesarealer for boligbygninger omfattes av bestemmelsen. Hva menes med større fellesarealer? Er det størrelsen på fellesarealene i antall kvadratmeter, eller antall boliger som deler disse utearealene? Vi finner det svært vanskelig å vurdere kravene til universell utforming av utearealer etter 6-1 uten samtidig å vite når kravene gjelder. Forslag: Vi anbefaler at krav til universell utforming av utearealene først gjøres gjeldende for boligområder der det er lagt til rette for fellesfunksjoner for mer enn 150 boenheter, og at dette presiseres i veiledningen.

28 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 28 av Plassering av byggverk 6-2 Plassering av byggverk Ny bestemmelse 1 Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensynet til visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, tilgjengelighet, brukbarhet, lydforhold og energibehov. 2 Byggverk skal plasseres slik at det sikres tilstrekkelig uteoppholdsareal som er egnet for rekreasjon og lek. Vi konstaterer at denne bestemmelsen inneholder flere krav som kan være i konflikt med hverandre. For å oppnå tilgjengelighet og brukbarhet kan det være nødvendige å foreta større terrengmessige inngrep som bryter med kravet om terrengmessige tilpasning ut fra hensynet til bl.a. naturgitte forutsetninger og visuell kvalitet. Subjektive vurderinger vil måtte ligge til grunn for å vurdere om bestemmelsen er tilfredsstilt. Vi frykter at dette igjen vil føre til større grad av tilfeldighet for de involverte aktører og mindre forutsigbarhet i byggeprosessen. Vi mener at bestemmelsen nr. 1 slik den foreslås vil måtte innebære skjønnsmessige vurderinger av til dels motstridende tema. Dette gjør at vi frykter uheldig og vilkårlig praktisering av bestemmelsen i byggesaksbehandlingen. Vi mener videre at nr. 2 dekkes godt nok gjennom 6-3 nr. 1-4, og at hele 6-2 følgelig med fordel kan strykes. Forslag: Bestemmelsen strykes. 6-3 Uteoppholdsareal 6-3 Uteoppholdsareal 1 Uteoppholdsareal skal ha tilstrekkelig størrelse og brukbarhet slik at det er egnet til sitt formål uten at det medfører fare for personer. 2 Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås. 3 Lekearealer skal avskjermes mot trafikk slik at fare unngås. 4 Nivåforskjeller innenfor områder avsatt til lek og uteopphold skal sikres slik at fallskader forebygges. 5 Felles uteoppholdsareal for boligbygning med krav til heis skal være tilgjengelig og brukbart. 6 Uteoppholdsareal med krav til universell utforming skal i tillegg til nr. 1-4 utformes i henhold til følgende: a) Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal i tillegg ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,5 m x 1,5 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket og sikret. c) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser. d) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet Sikkerhet i bruk Bestemmelsene om sikkerhet i bruk skal sikre at ethvert byggverk, del av byggverk og arealer nær slike kan nyttes til sitt forutsatte formål uten at de medfører fare for personer som bruker dem på forutsatt måte Utearealer Utearealer nær byggverk skal utformes slik at brukerne trygt kan oppholde seg i det fri. Det må også være tilstrekkelig og sikker plass for rekreasjon og lek nær boliger. Det må legges vekt på avskjerming mot trafikk slik at fare unngås, og utendørs nivåforskjeller nær byggverket skal være avgrenset på sikker måte Sikkerhet mot drukning 1. Generelle krav Bestemmelsene om sikkerhet mot drukning gjelder for både nye og eksisterende, innendørs og utendørs bassenger, brønner og åpne væskebeholdere, samt for dammer i nærheten av bebyggelse. Bestemmelsene gjelder likevel ikke for plaskedam eller liknende dam med vanndybde mindre enn 0,2 m. 2. Basseng, brønn og åpne beholdere for væske Basseng, brønn og åpen beholder for væske skal utformes, utstyres, avskjermes og brukes slik at personer, dyr eller utstyr ikke blir skadet. Det skal legges særlig vekt på å hindre barneulykker. Tilfredsstillende sikkerhet oppnås ved solid og sikker tildekning, innhegning eller innbygging i avlåst rom. Utforming av sikkerhetstiltakene skal være slik at barn ikke utsettes for fare, f.eks. ved klatring eller kryping. Bade- og svømmebasseng skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme opp av vannet.

29 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 29 av Dam nær bebyggelse Dam nær bebyggelse skal, der kommunen finner det nødvendig, inngjerdes på en trygg måte slik at personer og dyr ikke faller uti. 4. Vedlikehold Byggverk med sikringsutstyr skal holdes i forsvarlig stand, slik at risiko for skader på personer, dyr og utstyr ikke øker p.g.a. slitasje, elde eller annen bruk av byggverket. 5. Gjenfylling Dam eller brønn som utgjør særlig fare kan kommunen kreve gjenfylt. Det gjelder ikke der dammen er nødvendig for vannforsyningen. Bestemmelsen i nr. 5 angir at standarden tilgjengelig og brukbar gjelder for felles uteoppholdsareal i boligbygning med krav til heis. Dette tilsier at kravet om tilgjengelig og brukbart felles uteoppholdsareal vil gjelde for større boligbygg med felles inngang til tre boenheter eller flere over hverandre. I nr. 6 angis tilleggskrav for uteoppholdsareal med fulle krav til universell utforming. Høringsnotatet angir at disse fulle UU-kravene også gjelder større fellesareal for større boligområder/boligbygninger. Vi finner det uklart hva som menes med større fellesarealer for større boligområder/boligbygninger, og finner det også underlig å introdusere strengere krav utover det som er gitt i nr. 5. Forslag: Vi anbefaler at bestemmelsen i nr. 6 om universell utforming av felles uteoppholdsareal først gjøres gjeldende for boligområder der det er lagt til rette for fellesfunksjoner for mer enn 150 boenheter, og at dette presiseres i veiledningen. 6-4 Atkomst 6-4 Atkomst 1 Med atkomst menes i dette kapittel gangatkomst fra kjørbar vei og parkering til og mellom byggverk og uteoppholdsarealer. Byggverk og uteoppholdsareal skal ha tilfredsstillende og sikker atkomst, tilpasset forventet ferdsel og transport. Atkomst skal ha visuell og taktil avgrensing. 2 Trapp skal være sikker og god å gå i. Trapp skal ha jevn stigning og ha samme dybde på inntrinn og samme høyde på opptrinn. For svingte trapper skal inntrinn i indre ganglinje ha tilstrekkelig dybde slik at trappen er sikker og god å gå i. Trapp skal ha rekkverk. 3 Rampe i tilknytning til inngangsparti til byggverk skal være sikker og god å bruke. 4 Boligbygning skal ha trinnfri atkomst. Trinnfri atkomst skal ikke ha større stigningsforhold enn 1:20. For kortere strekning kan stigningsforhold være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,5 m x 1,5 m. 5 Atkomst til boligbygning med krav til heis skal i tillegg til krav i nr. 1-4 ha nødvendig belysning. Atkomst skal ha fri bredde på minimum 1,4 m med fast dekke på minimum 0,9 m. 6 For atkomst til hovedløsning til byggverk og utearealer med krav til universell utforming gjelder følgende i tillegg til nr. 1-4: a) Atkomst skal ha nødvendig belysning. b) Foran inngangsparti skal det være et visuelt og taktilt markert oppmerksomhetsfelt. c) Større plasser og torg, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha nødvendig ledelinje. Mønstre i 7-4. Sikkerhet i bruk Bestemmelsene om sikkerhet i bruk skal sikre at ethvert byggverk, del av byggverk og arealer nær slike kan nyttes til sitt forutsatte formål uten at de medfører fare for personer som bruker dem på forutsatt måte Planløsning, størrelse og utforming Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider Trapp Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider. Inntrinn og opptrinn skal hver for seg være mest mulig lik i hele trappens lengde. For svingte trapper skal inntrinn også i indre ganglinje være tilstrekkelig til at trappen er god å gå i. Bredde i trapp skal tilpasses trappens utforming og den transport som skal skje i trappen. Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i bruksenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf 7-27.

30 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 30 av 117 gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås. d) Atkomst skal ha fri bredde på minimum 1,8 m med fast, sklisikkert dekke i minimum 0,9 m bredde. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Beplantning, stolper, sitteplasser og andre konstruksjoner og utstyr skal ikke redusere fri bredde. Tverrfall skal være tilfredsstillende slik at det oppnås jevnt horisontalt underlag. e) Der det i tillegg til trinnfri atkomst er trapp, skal denne ha taktilt og visuelt varselfelt foran øverste trinn og oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn. Trapp skal ha sklisikker overflate og synlig kontrastmarkert trappeforkant. Trapp skal ha rekkverk på begge sider som følger hele trappeløpet og som avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant. f) Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m. Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og håndlister på begge sider. Rampe skal ikke ha større stigningsforhold enn 1:20. For strekning under 3 m kan stigningsforholdet være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Rampens begynnelse og slutt skal være markert i hele rampens bredde. Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelige hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider Generelle krav til utearealer Ved utforming av utearealer og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek. Utformingen skal også medvirke til at det finnes egnet atkomstmulighet til byggverk. I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det skal sikres at tiltak etter plan- og bygningslovgivningen fører til brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede slik det er krevet i dette kapitlet. Dette gjelder også der tilgjengelighetskravene ikke var ivaretatt da tiltaket ble igangsatt Atkomst til byggverk Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: - boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger - arbeidsbygning - byggverk der publikum har adgang. Har byggverk flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. Der det er nødvendig av hensyn til byggverkets forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. For boligbygning der det ikke er krevet etter første eller tredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, skal det likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk. Mange kommuner vektlegger kvaliteter knyttet til universell utforming i plansaker og byggesaksbehandling. Universell utforming har vært et upresist begrep. Det er viktig at kommunene i framtiden forholder seg til de kravnivåene som nå innføres i teknisk forskrift: tilgjengelighet og brukbarhet for boliger universell utforming for øvrige bygg Unntak fra atkomstkrav Vi støtter intensjonen om økt universell utforming, men ser samtidig at det er mange naturgitte og fysiske forhold ved tomtene som begrenser mulighetene til å ivareta alle ønskelige atkomstkrav fullt ut. I mange utbyggingsområder vil det kreves store terrengendringer for å tilfredsstille maksimalt stigningstall 1:20 for atkomstveiene. Vi spør om det er fornuftig å stille så strenge krav, eller om vi med tanke på den økte utbredelsen av elektriske rullestoler for eksempel kan akseptere noe større stigning for deler av utearealene. Vi viser også til at nye forskriftskrav vil gjelde for eksisterende bygg som gjennom hovedombygging. Disse eksisterende byggene må da tilfredsstille nye forskriftskrav, deriblant krav om trinnfri atkomst, om det ikke åpnes for unntaksbestemmelser. Vi anbefaler at kommunene gis mulighet til å godkjenne unntak fra atkomstkrav for utearealene der tilfredsstillelse av kravet ville medføre urimelig store terrengmessige endringer.

31 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 31 av i gjeldende TEK har vært en sovende bestemmelse Høringsnotatet viser til gjeldende TEK som angir at det for boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger skal være trinnfri atkomst til hovedinngang. Og at det for øvrige boligbygninger på plan skal vises hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygninger er tatt i bruk. I mange år har vi nå hatt denne bestemmelsen i TEK 10-21, men uten at bestemmelsen har blitt fulgt opp i praksis. Prosjekterende har ikke utarbeidet slike plantegninger som viser hvordan trinnfri atkomst kan etableres, og kommunale saksbehandlere har ikke påpekt at slike tegninger har manglet. I småhussammenheng har trinnfri atkomst ikke vært prioritert, og det har vært en etablert praksis å ikke ta hensyn til kravet om tilrettelegging for trinnfrihet etter gjeldende TEK Hovedprinsippet for etablering av kjørevei og atkomst i bratt terreng er at bilvei tar opp høydeforskjellene og at atkomstveien fra parkering til inngangspartiet legges langs kotene med tilfredsstillende stigningsforhold. Statens vegvesen håndbok 017 (2008) angir maksimal stigning 8 % for boligvei med 30 km/h fartsgrense. Anvisning i SINTEF Byggforsk-serien angir tilsvarende maksimal stigning 1:10 (10 %) for ramper på parkeringsplasser. Bilvei kan følgelig anlegges med tilnærmet dobbelt så stor stigning som dimensjonerende atkomstkrav for rullestol. Det byr på store tekniske utfordringer å utforme fuktsikre, trinnfrie inngangspartier. Det må blant annet benyttes fuktbestandige kledningsmaterialer rundt inngangsdøren og det må sørges for avskjerming og dreninger slik at vann, snø og slaps ikke blir stående inn mot døren. Høringsnotatet refererer til Boligprodusentenes Forening som har anslått en merkostnad fra kr eks mva for å lage et fast, trinnfritt inngangsparti i forhold til en vanlig utførelse med to eller tre trappetrinn foran inngangsdøren. Tilsvarende kostnader kan påregnes for andre utgangsdører i boligen, eksempelvis kjøkkendør, terrassedør m.m. Når høringsnotatet i kapittelet om økonomiske konsekvenser kun angir disse merkostnadene knyttet til etablering av fast, trinnfritt inngangsparti, og ikke nevner merkostnaden av å etablere trinnfrihet fra biloppstillingsplass til inngangsparti, så mener vi dette blir noe lettvint. Etablert praksis har ikke vært å legge til rette for trinnfrihet fra parkeringsplass til inngangsparti. Når forskriften nå krever slik trinnfrihet, så må merkostnaden tas med. Og merkostnaden kan være betydelig, og i verste fall umuliggjøre utbygging av tomta. Som et eksempel på dette viser figur og eneboligtomter i skrånende terreng med atkomst fra nedsiden. Dersom det nå innføres et ubetinget krav i teknisk forskrift om trinnfri atkomst til alle boligbygninger, så vil dette for huskunder med tilsvarende tomteatkomst høyst sannsynlig medføre en vesentlig høyere merkostnad enn de 0 til 150 kr/m 2 som høringsnotatet angir for en enebolig på 100 m 2. Hvor store merkostnadene kan være, vil selvsagt kunne variere. Men for eksemplene vist i figurene kan vi snakke om betydelige merkostnader for å opparbeide tomtene, alternativt at tomtene ikke kan bebygges som forutsatt. Figur Eksempel 1: etablert praksis for atkomst til småhus i skrånende terreng med atkomst fra nedsiden

32 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 32 av 117 Figur Eksempel på etablert praksis for plassering av garasje/biloppstillingsplass for småhus i bratt terreng med atkomst fra nedsiden. Unntak for atkomstkrav for ferdigregulerte tomter Mange tomter ligger ferdig regulert uten byggesøkte tiltak. Skjerpede krav til trinnfri atkomst i teknisk forskrift som bryter med etablert praksis fram til nå, vil i mange tilfeller kunne få dramatiske konsekvenser og i verste fall resultere i at utbygging av tomtene må skrinlegges. Boligprodusentene anbefaler at det i forskriften gis en unntaksbestemmelse for atkomstkravet for tomter som er ferdigregulert, slik at disse kan utbygges i henhold til tidligere praksis. Kravet til trinnfri atkomst gjøres derfor kun gjeldende for tomter som reguleres etter at ny forskrift er vedtatt. En slik unntaksbestemmelse vil være i tråd med praksis for grad av utnytting, der grad av utnytting beregnes ut fra beregningsreglene som gjaldt da reguleringsplanene ble vedtatt, og ikke senere endringer i beregningsreglene for grad av utnyttig. Krav til trinnfri atkomst bør ikke omfatte uteoppholdsarealer Bestemmelsen i 6-4 nr. 1 angir at med atkomst menes gangatkomst fra kjørbar vei og parkering til og mellom byggverk og uteoppholdsarealer. Høringsnotatet utdyper at uteoppholdsarealer er utearealer som er avsatt til rekreasjon, lek og lignende. Bestemmelsen i nr 4. krever at boligbygning skal ha trinnfri atkomst. Gitt definisjonen i nr. 1 over som inkluderer uteoppholdsarealene i atkomstbegrepet, så betyr dette at alle boligbygninger skal ha trinnfri atkomst til alle opparbeidete utearealer. Gjelder dette kravet også eneboligtomter og mindre flermannsboliger? Med tanke på at trinnfri atkomst innebærer et stigningskrav på maksimalt 1:20, tilsvarende 5 cm stigning per meter gangvei, så mener vi at det er urealistisk ambisiøst å stille krav om at alle boligbygninger i vårt kuperte land skal ha trinnfri atkomst til uteoppholdsarealene. Vi viser til eksemplene i figur og Vi anbefaler at det generelle kravet om trinnfri atkomst til boligbygg i 6-4 kun gjøres gjeldende for gangatkomst fra biloppstillingsplass på eiendommen til bygningens inngangsparti, og at kravet om trinnfrihet ikke inkluderer atkomst til uteoppholdsarealene. For større boligområder stiller 6-1 krav om at opparbeidet uteareal skal være universelt utformet. Slike boligområder vil ofte ha sentrale ballekeplasser og skateboard-ramper. Av støyhensyn bør disse funksjonene helst ikke ligge for nærme boligene, og for større områder kan det være betydelig avstand fra boenhet til slike sentrale funksjoner. For større boligområder anbefaler Veilederen T-1459 Grad av utnytting maksimalt 400 meter fra bolig til ballfelt. Med stigningskravet 1:20 og horisontalt hvileplan med minste lengde 1,5 m for hver 0,6 m høydeforskjell, tilsier dette at det må være under 18 meter høydeforskjell mellom bolig og ballplass for at atkomstveien ikke skal overstige 400 meters lengde. Vi spør også hvordan atkomstkravene skal praktiseres for mindre boligområder, hvor forskriften ikke stiller fulle krav til universell utforming? Om vi ser på eksempelet i figur 6-4.1, og antar at dette er tomter som en småhusleverandør har lagt ut for salg med byggeklausul. Om vi antar at tomten 49/208 midt i området er avsatt til felles lekeplass/ballplass. Skal da atkomstkrav 1:20 gjelde fra alle boligene i området til denne leke- /ballplassen?

33 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 33 av 117 Forslag: Vi anbefaler følgende endringer i 6-4 Atkomst: 6-4 Atkomst 1 Med atkomst menes i dette kapittel gangatkomst fra kjørbar vei og parkering til byggverk. Byggverk skal ha tilfredsstillende og sikker atkomst, tilpasset forventet ferdsel og transport. Atkomst skal ha visuell og taktil avgrensing. 4 Boligbygning skal ha trinnfri atkomst fra kjørbar vei og parkering til byggverk. Trinnfri atkomst skal ikke ha større stigningsforhold enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigningsforhold være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,5 m x 1,5 m. Krav til trinnfri atkomst gjelder for boligbygninger på tomter regulert etter (vedtaksdato for forskriften) Kommunen kan gi unntak fra atkomstkrav der tilfredsstillelse av kravet vil føre til urimelig store terrengmessige endringer 5 Atkomst til boligbygning med krav til heis skal i tillegg til krav i nr. 1-4 ha nødvendig belysning. Atkomst skal ha fri bredde på minimum 1,4 m med fast dekke på minimum 0,9 m Parkering 6-6 Parkering 1 Byggverk skal ha parkering tilpasset byggverkets funksjon. 2 Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. 3 Byggverk og utearealer med krav til universell utforming, samt bygning med krav til heis skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede. Parkeringsplassene skal være nær hovedinngang eller nær heis i byggverk med parkeringskjeller. Tilsvarende gjelder for uteareal og gjesteparkering til større boligområder. Parkering skal være tydelig merket og skiltet. TEK Generelle krav til utearealer Ved utforming av utearealer og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek. Utformingen skal også medvirke til at det finnes egnet atkomstmulighet til byggverk. I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det skal sikres at tiltak etter plan- og bygningslovgivningen fører til brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede slik det er krevet i dette kapitlet. Dette gjelder også der tilgjengelighetskravene ikke var ivaretatt da tiltaket ble igangsatt. Bestemmelsen i nr. 3 angir at Parkeringsplassene skal være nær hovedinngang eller nær heis i byggverk med parkeringskjeller. Tilsvarende gjelder for uteareal og gjesteparkering til større boligområder. Tilsvarende som for bestemmelsen i 6-1 påpeker vi at begrepet større boligområder må presiseres. Vi ser også store utfordringer knyttet til etablering av gjesteparkeringsplasser for forflytningshemmede, og samtidig tilfredsstille krav om trinnfrihet fra gjesteparkering til bygningens inngangsdør uten at dette medfører særdeles store terrenginngrep og masseforflytninger. I småhusområder vil for eksempel den naturlige konsekvensen av et slikt krav være å anlegge parkeringsplasser ved hver inngangsdør, på samme nivå som inngangsdøren, og unngå felles parkeringsplasser sentralt på området. Kravet vil føre til færre bilfrie soner i småhusområder. Forslag: Boligprodusentene foreslår at begrepet større boligområder defineres som mer enn 150 boenheter; se anbefaling til 6-1 og 6-3. For øvrig har Boligprodusentene ingen merknader til bestemmelsen.

34 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 34 av 117 Kap VII Planløsning, kommunikasjonsvei mv. Forskriftsforslaget presenterer tre ulike kravnivåer for byggverk: 1. Generelle krav som gjelder alle typer byggverk. 2. Tilgjengelig og brukbar boenhet - krav som gjelder for boenheter med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan og boenheter i bygning med krav om heis. Uttrykket tilgjengelig og brukbar brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. For øvrige boligbygninger gjelder bare generelle krav 3. Universell utforming som gjelder for byggverk for publikum og arbeidsbygninger hvor hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av tiltaket som for eksempel krav til lysforhold, lydforhold og ytelse for ventilasjonsanlegg. Boligbygninger vil således ikke omfattes av disse kravene. Hensikten med å innføre disse kravnivåene er å øke andelen tilgjengelig og brukbare boenheter. Det foreslåtte kravnivået Generelle krav er minstekravet som gjelder for alle bygg (med unntak for landbruksbygg og fritidsboliger med én bruksenhet, ref 1-2). Vi mener minstekravene bør inkludere alle tiltak som bidrar til økt tilgjengelighet og brukbarhet, og som samtidig medfører akseptable merkostnader. Vi mener at det foreslåtte kravnivået Generelle krav oppfyller dette, og vi anbefaler å beholde kravnivået som foreslått i høringsforslaget. Ved gitte kriterier utløses tilleggskravene som følger av det foreslåtte kravnivået Tilgjenglig og brukbar boenhet. Kriteriene er ikke knyttet til boligtypen, men til egenskaper ved byggverket (krav til heis) eller boenheten (alle hovedfunksjoner på inngangsplan). Kostnadene for disse tilleggskostnadene kan være betydelige. Krav om rullestolstilpasning øker arealbehovet (plass til snusirkel, dørbredder etc.) og er kostnadsdrivende ved at tekniske løsninger må velges for å oppnå trinnfrihet ved balkong, terrasse og uteplass. Vi kan risikere at byggherrer og utbyggere velger bort løsninger med alle hovedfunksjoner på inngangsplan for å unngå tilleggskravene som utløses av dette kravnivået. I småhus vil man for eksempel enkelt unngå tilleggskravene ved ikke å legge inn soverom på inngangsplanet. Vi tror at konsekvensene av en slik innretning av forskriftskravene vil være motsatt av intensjonene; nemlig at kravene vil stimulere til at det blir færre boenheter som er tilpasset bevegelseshemmede, og ikke flere. Med bakgrunn i dette anbefaler vi å endre kriteriene for når kravnivået Tilgjengelig og brukbar boenhet skal gjøres gjeldende, og vi anbefaler samtidig endringer for noen av tilleggskravene som utløses med kravnivået. Vi anbefaler at kravnivået Tilgjengelig og brukbar boenhet gjøres gjeldende for: alle boenheter som har atkomstvei hvor det stilles krav om heis, og alle boenheter som har inngang på bakkeplan. Vi anbefaler at disse boligene som en minsteløsning skal være forberedt for trinnfri tilgjengelighet til nødvendige hovedfunksjoner. Med nødvendige hovedfunksjoner mener vi stue, kjøkken, minst ett soverom (énsengsrom), minst ett bad med toalett og entré. Boenheter med atkomstvei hvor det stilles krav om heis Høringsforslaget angir at kravnivået Tilgjengelig og brukbar skal gjelde for boenhet i bygning med krav om heis. Dette medfører at alle boenhetene i en bygning med krav om heis vil måtte innfri kravet om tilgjengelig og brukbar boenhet. Kravet om tilgjengelig og brukbar boenhet vil derfor også gjelde boenheter som ligger i deler av bygningen som ikke har atkomst via heis, som skissert i figur 7.1. Vi anbefaler at de strengere kravene som følger av kravnivået Tilgjengelig og brukbar kun gjøres gjeldende for boenheter som har atkomstvei gjennom inngangen som utløser heiskravet.

35 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 35 av 117 Heiskrav Kun heiskrav for boenheter med atkomst via felles trapperom for tre eller flere boenheter som ligger over hverandre Ikke heiskrav Ikke heiskrav for boenheter som ikke har atkomst via felles trapperom for tre eller flere boenheter som ligger over hverandre Figur 7.1. Felles inngang til tre eller flere boenheter som ligger over hverandre bør ikke utløse heiskrav for alle boenhetene i boligbygningen. Boenheter med inngang på bakkeplan Høringsforslaget angir at kravnivået Tilgjengelig og brukbar også skal gjelde for boenheter med alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Vi foreslår å utvide kravnivået til å gjelde alle boenheter med inngang på bakkeplan, og at disse boenhetene som en minsteløsning skal være forberedt for framtidig tilpasning slik at det oppnås trinnfrihet til hovedfunksjonene. Slik forberedelse kan være mulighet for å omgjøre deler av stue på inngangsplan til soverom (forutsatt at de andre hovedfunksjoner er dimensjonert for rullestol og ligger på samme plan), alternativt at det er forberedt for ettermontering av lavfartsheis mellom etasjene slik at nødvendige hovedfunksjoner blir tilgjengelige. 1-plans enebolig Horisontaldelt tomannsbolig (ikke krav til boenhet i andre etasje) Korsdelt firemannsbolig (ikke krav til boenheter i andre etasje) Figur 7.2 Boligprodusentenes forslag: Krav til tilgjengelig og brukbar boenhet for boenheter med inngang på bakkeplan. Ikke krav til tilgjengelighet og brukbarhet for skraverte boenheter. En slik innretning av kravnivåene i teknisk forskrift vil harmonere godt med innretningen i den kommende standarden prns Universell utforming av byggverk som Standard Norge utvikler. For boliger foretar standarden en differensiering ut fra grad av tilgjengelighet, og det åpnes for at boliger som er forberedt for framtidig tilgjengelighet også kan tilfredsstille kravene til universell utforming. Som nevnt i innledningskapittelet, baseres denne standarden på en noe strengere definisjon av begrepet universell utforming enn det som plan- og bygningsloven bygger på. Det er derfor fornuftig at standarden stiller strengere tilgjengelighetskrav til universelt utformede boliger enn minstekravene i forskriften. Tabell 7.1 sammenstiller kravnivåene for tilgjengelighet i standarden prns og Boligprodusentenes forslag til kravnivå for ny teknisk forskrift. Vi mener at vårt forskriftsforslag gir god kobling mellom forskrift og standard, og at standarden blir et nyttig verktøy for kunder, bestillere og beslutningstakere som ønsker noe bedre enn forskriftens minstekrav.

36 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 36 av 117 Tabell 7.1 Sammenstilling av kravnivåer for universell utforming i standarden prns og Boligprodusentenes forslag for ny teknisk forskrift. Kravnivå Trinnfri atkomst Bad/WC/ vaskerom Stue Kjøkken Ett soverom Øvrige soverom Oppbevaring prns Full UU X X X X X 1) X X Livsløpsbolig X X X X (X) 2) - X Forberedt for X X X X (X) 3) (X) 3) (X) Boligprodusentenes forslag teknisk forskrift Tilgjengelig og brukbar X (X) (X) (X) (X) 4) (X) - Generelle krav X (X) Merknader: X = krav om tilgjengelighet og brukbarhet for rullestolbrukere fra dag én (X) = krav om forberedt for senere tilpasning slik at hovedfunksjonen kan gjøres tilgjengelig og brukbar for rullestolbrukere - = ikke krav 1) Dobbeltsengsrom 2) Dobbeltsengsrom på inngangsplan, eller mulighet for å dele av stue til dobbeltsengsrom 3) Forberedt for ettermontering av vertikal løfteanordning i boenheten slik at det blir trinnfri atkomst til soverom i øvrige etasjer 4) Énsengsrom Figur 7.3 viser hvordan boligen kan forberedes for framtidig, trinnfri vertikal forflytning mellom etasjene så alle hovedfunksjoner blir tilgjengelig. I eksempelet er det avsatt plass i trapperommet for ettermontering av lavfartsheis. Alternativt kan bjelkelaget forberedes konstruktivt for senere hulltaging og montering av lavfartsheis. Antydet utsparingsmål i bjelkelaget for en lavfartsheis vil være ca 1,33 x 1,63 m. Underetasje Hovedetasje Figur 7.3. Eksempel på bolig som er forberedt for framtidig tilgjengelighet og brukbarhet. Inngangen er i underetasjen, og det er avsatt plass i trapperommet for ettermontering av lavfartsheis. (Eksempel: Mesterhus Monica) I det påfølgende kommenteres hver enkelt bestemmelse i kapittel VII.

37 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 37 av Byggverk med krav til universell utforming og tilgjengelighet 7-1 Byggverk med krav til universell utforming og tilgjengelighet Bestemmelsen er ny 1 Byggverk med krav til universell utforming Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i dette kapittel. 2 Bygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan og boenhet i bygning med krav om heis, skal være tilgjengelige og brukbare for personer med nedsatt funksjonsevne slik det følger av bestemmelser i dette kapittel. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom og toalett. Kravet i nr 1. gjelder kun for byggverk for publikum og arbeidsbygning som skal være universelt utformet. I nr. 2 innføres en ny kategori som omfatter boenheter i bygning med krav om heis og boenheter med stue, kjøkken, soverom og toalett på inngangsplanet. Fritidsboliger med mer enn én bruksenhet (vi foreslår dette endret til to bruksenheter i 1-2) vil i følge forslaget til bestemmelse 1-2 tilhøre denne kategorien om boenhetene har stue, kjøkken, soverom og toalett på inngangsplanet. Som beskrevet i innledningen til dette kapittelet, anbefaler Boligprodusentenes Forening at kravet til tilgjengelig og brukbar boenhet gjøres gjeldende for alle boenheter som har atkomstvei hvor det stilles krav om heis, og alle boenheter som har inngang på bakkeplan. Forslag: Boligprodusentene anbefaler at bestemmelsen 7-1 bør lyde: 7-1 Byggverk med krav til universell utforming og tilgjengelighet 1 Byggverk med krav til universell utforming Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i dette kapittel. 2 Boenhet med krav til tilgjengelighet og brukbarhet Boenhet som har atkomstvei hvor det stilles krav om heis, og boenhet som har inngang på bakkeplan, skal som minsteløsning ha hovedfunksjoner som er forberedt for tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne slik det følger av bestemmelser i dette kapittel. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, minst ett soverom (énsengsrom), minst ett bad med toalett og entré. Merknad Med tilgjengelighet og brukbarhet menes at hovedfunksjonene er dimensjonert for rullestol. Snuareal for rullestol plasseres slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. 7-2 Byggverk med krav til heis 7-2 Byggverk med krav til heis 1 Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Mindre arbeidsbygning med to etasjer og liten persontrafikk kan ha lavfartsheis. 2 Bygning med tre etasjer eller flere og med felles inngang til minst tre boenheter som ligger over hverandre, skal ha heis. Boligbygning med tre etasjer og liten persontrafikk kan ha lavfartsheis. En lavfartsheis skal maksimalt betjene 6 boenheter. 3 For byggverk med tre etasjer eller flere skal heisen være dimensjonert for sykebåre. Kravet gjelder ikke lavfartsheis Krav om heis I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket. Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis.

38 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 38 av 117 Gjeldende TEK krever heis i boligbygning med fem etasjer eller flere og felles inngang til flere enn 12 boenheter. Heiskravet er skjerpet ved at det nå stilles krav om heis i boligbygning med tre etasjer eller flere og med felles inngang til minimum tre boenheter som ligger over hverandre. Hensikten med å kreve at det skal være felles inngang til mer enn tre boenheter over hverandre er å avgrense mot småhusbebyggelse. Høringsnotatet peker på at skjerpede heiskrav var til høring høsten 2007, og at det ble besluttet å avvente innføringen av skjerpede heiskrav i påvente av nye plan- og bygningslov. Det foreslås åpning for lavfartsheis dersom heisen kun skal betjene maksimum 6 boenheter og persontrafikken er liten. Dette gjelder også for svalgangsløsninger. Høringsnotatet beskriver at lavfartsheisen har visse begrensninger i bruk, blant annet på grunn av begrenset hastighet (0,15 m/s) og krav om påholden knapp. Boligprodusentene støtter ikke denne argumentasjonen. Vi mener det bør åpnes for mer bruk av lavfartsheiser enn det høringsforslaget legger opp til. Heis i publikumsbygg har normalt hastighet 1 m/s, mens en lavfartsheis er begrenset til 0,15 m/s. I boligblokker velges ofte en rimeligere heis med lavere hastighet (0,63 m/s). Med akselerasjon og oppbremsing vil en lavfartsheis da bruke sekunder lenger tid mellom etasjene, og det er døråpning/lukking som tar mest tid ved heistransport mellom to etasjer. Vi viser også til ny bestemmelse 12-15, hvor høringsnotatet kommenterer at det pågår en teknisk utvikling av sikkerhetsnivået og brukbarhetsaspektet i løfteplattformer, og at den påholdne knappen blant annet vurderes erstattet med betjeningspanel. Vi mener at denne utviklingen bidrar til å utvide bruksområdet for lavfartsheiser. Normalt vil personer uten nedsatt funksjonsevne velge trapp når de skal forflytte seg mellom to eller tre etasjer. Det tar for lang tid å vente på at heisen skal komme, dører åpne og lukke seg. Vi tror derfor at en dyrere, tradisjonell heis, ikke vil bli så veldig mye brukt i praksis. Spesielt i studentboliger, ungdomsboliger etc. hvor det er ekstra viktig å holde byggekostnadene nede, vil det være fornuftig å installere kostnadseffektive lavfartsheiser. Med bakgrunn i dette mener vi at grensen for antall boenheter som lavfartsheisen skal kunne betjene økes fra 6 boenheter til 16 boenheter, og at det samtidig ikke settes noe tak på hvor mange etasjer som lavfartsheisen skal kunne dekke. Vi må også huske på at forskriftskravene er minstekrav som skal sikre tilfredsstillende funksjon. I mange tilfeller vil det likevel installeres en hurtiggående heis, selv om forskriften åpner for bruk av lavfartsheis. I nr. 2 åpnes det for lavfartsheis for boligbygninger med tre etasjer og liten persontrafikk. Kravet til heis, derimot, gjelder boligbygg med felles inngang og minst tre boenheter som ligger over hverandre. Dersom tre boenheter ligger over hverandre, og øverste boenhet går over to plan, så vil bygningen ha fire etasjer og lavfartsheis følgelig ikke kunne installeres. Dette virker ikke fornuftig. Det anbefales at begrensningen for lavfartsheis kun knyttes opp mot antall boenheter som betjenes av lavfartsheisen. Forslag: 7-2 nr. 2 endres til: 7-2 Byggverk med krav til heis 2 Bygning med tre etasjer eller flere og med felles inngang til minst tre boenheter som ligger over hverandre, skal ha heis. Boligbygning med liten persontrafikk kan ha lavfartsheis. En lavfartsheis skal maksimalt betjene 16 boenheter.

39 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 39 av Planløsning, 7-4 Krav til rom og 7-7 Oppholdsareal 7-3 Planløsning 1 Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. 2 Byggverk skal ha planløsning slik at fare for skade på person og husdyr unngås. 3 Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg. 4 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Boenhetens hovedfunksjoner, inklusive entre, skal ha planløsning som gir mulighet for fleksibel bruk. Boenheten skal være dimensjonert for rullestol. Snuareal for rullestol plasseres slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. 5 Byggverk med krav til universell utforming a) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likeverdig måte kan komme til og bruke de deler av byggverket som er tilgjengelige for publikum. b) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne. 7-4 Krav til rom 1 Ethvert rom skal ha planløsning, størrelse og romhøyde tilpasset rommets funksjon. Rom skal utformes slik at sikkerhet, helse, tilgjengelighet og brukbarhet ivaretas. Rom skal ha tilstrekkelig plass til fast og løs innredning. Rom for varig opphold skal ha et areal på minimum 7 m 2 BRA. 2 Boligbygning med krav til tilgjengelighet og brukbarhet Boenhetens hovedfunksjoner skal være tilgjengelige og brukbare. Det er tilstrekkelig at minst ett bad/toalett er utformet i henhold til bestemmelser i dette kapittelet. 3 Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1 gjelder følgende: a) I byggverk med mange rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at 1/10 av disse er universelt utformet i henhold bestemmelser i dette kapittelet. Dette gjelder ikke for atkomst til rom eller for byggverk der alle rom skal være universelt utformet. b) Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,2 mellom gulv og vegg, og tak og vegg. Lyskilde skal være avblendet. c) Gulv, vegg og himling skal ikke ha reflekterende overflater som kan gi blending. 7-7 Oppholdsareal 1 Byggverk skal ha oppholdsareal tilpasset byggverkets funksjon. 2 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Boenhetens oppholdsrom, som stue, kjøkken og soverom, skal være dimensjonert for bruk av rullestol. Utenfor møbleringssone skal det være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu. 3 Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1-2 gjelder følgende: a) Romfunksjoner og tilskuerplasser skal ha størrelse, utforming og belysning slik at likestilt deltakelse er mulig. b) Podium skal ha trinnfri og merket atkomst. c) Resepsjon skal være sentralt plassert i forhold til hovedatkomst Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Byggverk, del av byggverk, atkomst og arealer nær byggverk skal ha slik størrelse og utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Byggverk som er beregnet for opphold for mennesker må ha tilstrekkelig størrelse til at oppholdssonen for mennesker er trygg ved forventet bruk og ved drift og vedlikehold av byggverket. Byggverk må ha en planløsning som muliggjør bruk og møblering uten at sikkerhet reduseres. Fremstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk må unngås dersom de kan utgjøre fare ved sammenstøt. Rom som benyttes til arbeidsoppgaver må ikke være gjennomgang til andre rom, med mindre passasjen er sikkert tilrettelagt. 2. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Gulv i byggverk og grunn utenfor der personer normalt kan oppholde seg skal ha slik fri avstand til takutspring eller overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket at sammenstøt ikke finner sted. Det må legges særlig vekt på sikker høyde i trapp, på repos, i dører o.l. Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt kan passere under dem. Byggverk og deler av byggverk skal være lett å se eller utformet slik at sammenstøt med byggverket eller del av det ikke kan skje. Der det benyttes materialer som kan være vanskelige å oppfatte for orienteringshemmede, må det brukes tydelig merking. Materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person må ikke benyttes - i kommunikasjonsveier, herunder dører, alminnelig tilgjengelig for publikum - på arbeidsplasser, eller - der det kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek med mindre materialene er avskjermet slik at personer ikke kan støte mot dem. 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør

40 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 40 av 117 det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare Planløsning og størrelse 1. Generelle krav Ethvert byggverk og ethvert rom skal ha planløsning og størrelse som er egnet til formålet. Romhøyden tilpasses rommets størrelse og funksjon. Rom for varig opphold skal ha et volum på minst 15 m 3. Rengjøringsrom skal ha tilstrekkelig størrelse og nødvendige installasjoner. 2. Utforming av enkelte byggverk Arbeidsbygning skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassenes behov. Den skal utformes slik at det er mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for orienterings- og bevegelseshemmede. Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. I byggverk med mange rom med samme funksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom er brukbare. I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er det tilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrer at orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del i de tilbud som gis. 3. Atkomst i byggverk I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: - bolig på inngangsplanet - bolig i bygning der det er krevet heis - arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede - del av byggverk der publikum har adgang Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke. Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede Belysning og utsyn Ethvert rom skal ha tilfredsstillende belysning i forhold til rommets funksjon og brukernes behov. Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. For enkelte rom kan dette tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger mot andre rom eller ved overlys. Der særlige forhold gjør det påkrevet kan vinduer erstattes med godt tilrettelagt belysning Fast innredning

41 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 41 av 117 Enhver bygning skal ha tilstrekkelig fast innredning for tilfredsstillende brukskvalitet. Bolig skal ha tilstrekkelig og samlet arbeids- og oppbevaringsplass og plass for løs innredning i rom der dette er nødvendig Kommentar Vi bemerker at bestemmelsene 7-3 Planløsning, 7-4 Krav til rom og 7-7 Oppholdsareal omhandler mye av det samme og derfor bør kunne slås sammen til én bestemmelse. Nedenfor konkrete kommentarer til teksten i bestemmelsene: Til 7-3 nr. 4: Vi bemerker at kravet til dimensjonering for rullestol bør gjelde hovedfunksjonene angitt i 7-1. Alle rom i boenheten må derfor ikke være rullestolstilpasset. Til 7-4 nr. 1: Vi støtter ikke en innføring av minstestørrelse 7 m 2 BRA for rom for varig opphold. Vi kan heller ikke se at høringsnotatet angir noe argument for å innføre et slikt arealkrav. Gjeldende TEK stiller i krav om at rom for varig opphold skal ha et volum må minst 15 m 3. Med standard romhøyde 2,4 m tilsvarer dette 6,25 m 2 golvflate. Høringsnotatet beskriver at volumkravet i gjeldende TEK i hovedsak skulle sikre tilstrekkelig luftmengde. At luftkvalitet nå ivaretas i andre bestemmelser, noe også høringsnotatet viser til, burde heller tilsi at kravet til romstørrelse skulle bli redusert, og ikke økt. Med nye energikrav vil alle boliger få mekanisk ventilasjon som standard. De aller fleste vil også ha balansert ventilasjon med kontrollert tilluft og avtrekk som sikrer friskluftmengder i henhold til kravene i kapittel VII. Eget arealkrav i tillegg synes da unødvendig. Dessuten er dette kravet til minste romstørrelse også foreslått å gjelde for fritidsboliger med én bruksenhet. Mange fritidsboliger har soverom som er mindre enn 7,0 m 2. Hytteprodusentene må med et slikt arealkrav omprosjektere kataloghyttene for å komme innenfor kravet, og dette vil bidra til å øke størrelsen på nye fritidsboliger. Høringsnotatet begrunner ikke hvorfor det bør introduseres et krav til minste romstørrelse. Vi kan heller ikke finne noen grunn til et slikt krav, og anbefaler derfor å fjerne kravet i 7-4 nr. 1 om minste størrelse 7 m 2 BRA for rom for varig opphold. Subsidiært foreslår vi å beholde volumkravet 15 m 3 i gjeldende TEK Til 7-4 nr. 2: Vi mener denne bestemmelsen er overflødig ved at den dekkes gjennom 7-3 nr. 4. Bestemmelsen kan dermed strykes. Forslag: Boligprodusentene anbefaler å slå sammen bestemmelsene 7-3, 7-4 og 7-7 til én bestemmelse. Vi foreslår en ordlyd for en slik sammenslått bestemmelse som vist nedenfor. 7-3 Planløsning, krav til rom og oppholdsareal 1 Byggverk skal ha planløsning og oppholdsareal tilpasset byggverkets funksjon. 2 Byggverk skal ha planløsning slik at fare for skade på person og husdyr unngås. 3 Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg. 4 Ethvert rom skal ha planløsning, størrelse og romhøyde tilpasset rommets funksjon. Rom skal utformes slik at sikkerhet, helse, tilgjengelighet og brukbarhet ivaretas. Rom skal ha tilstrekkelig plass til fast og løs innredning. 5 Boligbygning med krav tilgjengelig og brukbar boenhet I tillegg til nr. 1-4 gjelder følgende a) Boenhetens hovedfunksjoner skal være tilgjengelige og brukbare og ha planløsning som gir mulighet for fleksibel bruk. b) Hovedfunksjonene skal være dimensjonert for bruk av rullestol. Snuareal for rullestol plasseres slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. c) Utenfor møbleringssone skal det være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu.

42 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 42 av Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1-4 gjelder følgende a) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likeverdig måte kan komme til og bruke de deler av byggverket som er tilgjengelige for publikum. b) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne. c) I byggverk med mange rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at 1/10 av disse er universelt utformet i henhold bestemmelser i dette kapittelet. Dette gjelder ikke for atkomst til rom eller for byggverk der alle rom skal være universelt utformet. d) Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,2 mellom gulv og vegg, og tak og vegg. Lyskilde skal være avblendet. e) Gulv, vegg og himling skal ikke ha reflekterende overflater som kan gi blending. f) Romfunksjoner og tilskuerplasser skal ha størrelse, utforming og belysning slik at likestilt deltakelse er mulig. g) Podium skal ha trinnfri og merket atkomst. h) Resepsjon skal være sentralt plassert i forhold til hovedatkomst. 7-7 Oppholdsareal Boligprodusentene anbefaler å slå bestemmelsen sammen med bestemmelse 7-3 og Bad og toalett 7-8 Bad og toalett 1 Boenhet skal ha minimum ett bad med toalett tilrettelagt for bruk av rullestol. a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,6 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. 2 Byggverk med krav til universell utforming I hver etasje med bad og toalett skal minimum 1/10 oppfylle følgende krav i tillegg til krav i nr. 1: a) Vegg skal ha fargekontrast til utstyr. b) Toalett skal ha minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider og skal ha håndstøtte på begge sider. c) Det skal være fri plass under servant. d) Dusjplass skal være minimum 1,8 m x 1,3 m, dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjplass skal ha veggmontert støttehåndtak Toaletter, garderobe m.v. Bygning for varig opphold skal ha tilstrekkelig antall toaletter. I arbeidsbygninger skal det være atskilte toaletter for damer og herrer. Et tilstrekkelig antall, minst ett, skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Det samme gjelder der arbeidet gjør det nødvendig med andre sanitærrom eller garderobe. I publikumsbygninger med toalett, garderobe eller sanitærrom for publikum skal et tilstrekkelig antall slike rom, minst ett, være utformet og tilrettelagt for orienteringsog bevegelseshemmede. Toalett, garderobe eller sanitærrom som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal være særskilt og tydelig merket. Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienteringsog bevegelseshemmede. For hybelbygning kan kommunen fastsette hvor mange hybler som dette kravet skal gjøres gjeldende for. I hver hybelbygning er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle hybler er brukbare Til nr 1 a): Vi antar at det er en skrivefeil i høringsutkastet når det står at det skal være fri gulvplass 0,9 m på den ene siden av toalettet og 0,6 m på den andre. Vi mener riktige verdier bør være 0,9 m på den ene siden og 0,2 m på den andre siden. Dette er f.eks minstemålene som angis i utkast til standarden om universell utforming i byggverk, prns Til nr 1 b): Vi er usikre på hva som menes med festemulighet på vegg i dusj og toalettsone, og hva som i høringsnotatet menes med at det samtidig er viktig å ta hensyn til fuktsikring i våtsonene.

43 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 43 av 117 Dersom det med festemulighet på vegg i dusj og toalett menes at nødvendig sikkerhetsutstyr skal kunne monteres vilkårlig på veggen, så innebærer dette at veggfeltet må være forsterket med skrufaste konstruksjonsplater. For å hindre sprang i overflaten, er dette ensbetydende med at hele veggen må utføres med slike plater. Vi bemerker at dette medfører en ikke uvesentlig merkostnad. Forslag: Til: nr 1 a): Rette fra 0,6 m til 0,2 m fri bredde på andre siden av veggen 7-9 Boder og oppbevaringsplass 7-9 Boder og oppbevaringsplass 1 Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. 2 Boenhet skal ha innvendig bod på minimum 3 m 2 BRA. For 1- roms leiligheter kan innvendig bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. 3 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Bod skal ha trinnfri atkomst. 4 Boligbygning med flere boenheter Hver boenhet skal ha oppbevaringsplass på minimum 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m Boder og oppbevaringsplass Bygning med flere boliger skal ha minst 5 m 2 oppbevaringsplass for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. for hver enkelt bolig. For bygninger med hybler kan arealet for den enkelte hybel halveres. I enhver bolig skal det være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring av mat, klær, utstyr m.m. Kommentar Høringsnotatet beskriver at bestemmelsen er en viderføring av gjeldende TEK Men gjeldende bestemmelse angir bare at det i enhver bolig skal være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring av mat, klær, utstyr m.m. Det står ikke at det skal være en bod. Vi vil påpeke at plass for oppbevaring kan løses på andre måte enn ved å ha en separat bod. I en bod på 3 m 2 som foreslått vil det ofte være mye dødplass. En skyvedørsgarderobe med 75 cm dybde og 4 meters lengde vil i praksis gi vesentlig bedre oppbevaringsplass enn en bod på 3,0 m 2. Andre oppbevaringsløsninger enn boder kan derfor gi større arealeffektivitet. Vi støtter derfor ikke kravet om minimum 3 m 2 BRA innvendig bod, og anbefaler å beholde tilsvarende ordlyd som i gjeldende TEK 10-34, alternativt at det angis at plass til oppbevaring skal tilsvare oppbevaringsplassen i en bod på 3 m 2 BRA. Det foreslås i nr. 3 at bod skal ha trinnfri atkomst. Vi foreslår at bestemmelsen 7-9 ikke stiller ikke krav om bod. Kravet om trinnfri atkomst blir da ikke nødvendig, og bestemmelsen i 7-9 nr. 3 kan da strykes. Forslag: 7-9 Boder og oppbevaringsplass 2 Boenhet skal ha innvendig oppbevaringsplass som tilsvarer oppbevaringsplassen i en bod på minimum 3,0 m 2 BRA. For 1- roms leiligheter kan innvendig bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap.

44 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 44 av Balkong, terrasse mv. 7-10Balkong, terrasse mv. 1 Balkong, terrasse mv. skal være sikker i bruk og ha tilfredsstillende brukskvalitet. 2 Nivåforskjeller og åpninger skal ikke utgjøre fare for personer. 3 Rekkverk skal ha høyde og utforming som hindrer at personer kan falle ut. Høyde på rekkverk skal være minimum 1 m. Der høydeforskjellen til underliggende terreng er mer enn 10 m, skal rekkverkshøyden være minimum 1,2 m. Åpninger mellom spalter i rekkverk skal være maksimum 0,1 m. Horisontal åpning mellom gulv og rekkverk skal være maksimum 0,05 m for å unngå at barn skader seg. 4 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og byggverk som skal ha universell utforming I tillegg til nr. 1-3 gjelder følgende: a) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius. b) Det skal være trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass Planløsning, størrelse og utforming 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare. Kommentar Høringsnotatet beskriver at bestemmelsene i nr. 1 til 3 er videreføring av gjeldende TEK 7-41 nr. 3, og at ytelser i veiledning nå løftes opp i teknisk forskrift. Minstehøyde på rekkeverk foreslås øket fra 0,9 m til 1,0 m for høydeforskjeller til underliggende terreng på inntil 10 m, og fra 1,1 m til 1,2 m for større høydeforskjeller. Bestemmelsen i nr. 4 er ny. Det foreslås krav om trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass for boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet. Boligprodusentene påpeker at et slikt tilgjengelighetskrav vil medføre betydelige merkostnader. Som nevnt til bestemmelsen 6-4 byr det på store tekniske utfordringer å utforme fuktsikre, trinnfrie inngangspartier. Høringsnotatet refererer til en merkostnad på kr eks mva for å etablere trinnfri atkomst til et boligbygg. Disse kostnadene refererer da til en løsning med fast dekke foran døra. Trinnfri atkomst kan etableres til en lavere kostnad ved å bruke en løsning med rist foran døren, alternativt at utvendig nivå bygges opp med terrassegolvbord. Den største utfordringen er imidlertid knyttet til skjerming av døra for regn, sludd og snø. Tidligere har vi benyttet ett trappetrinn eller to foran døra for å unngå at snø og slaps blir liggende inn mot døra. Kravet til overdekning har da ikke vært så viktig.

45 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 45 av 117 Med krav om trinnfrihet tillates maksimalt 25 mm terskel eller tilsvarende nivåforskjell mellom plan ute og plan inne. Dette betinger god avskjerming og overdekning foran døra. Det anbefales takutstikk på mer enn 1,0 meter foran døra, helst mer enn 1,5 meter. Tidligere har det ikke vært vanlig med god overdekning over alle utgangsdører som vist for døra i gavlveggen i figur Åpent areal under takutstikk etc som stikker mer enn 1,0 m ut fra vegglivet skal medregnes i bruksarealet. I praksis vil derfor beregningsmessig bruksareal øke noe som en følge av et krav om trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass. Figur Behov for overdekning foran utgangsdører. Dør i gavlvegg uten overdekning Terrassedør i første etasje med god overdekning. Balkongdør i andre etasje uten overdekning. Det er også en utfordring at vi per i dag ikke har fullgode, trinnfrie løsninger for terrasse-skyvedører. Produktene som selges i markedet i dag har 35 mm terskel, mot maksimalt 25 mm som er trinnfrikravet. Dersom produsentene av terrasse-skyvedører ikke utvikler nye løsninger som tilfredsstiller kravene til trinnfrihet, må landets boligprodusenter velge bort slike dører i nye boliger. Boligprodusentene anbefaler at et krav til trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass, samt krav om rullestoltilpasset størrelse, bare gjelder rom med nødvendige hovedfunksjoner etter 7-1 nr. 2. Dette innebærer for eksempel at det for eneboligen vist i figur ikke må etableres trinnfri atkomst til balkong i andre etasje, dersom denne boenheten kan tilfredsstille kravet i 7-1 ved å ha alle nødvendige hovedfunksjoner på inngangsplanet. Forslag: Boligprodusentene anbefaler at kravet til trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass, samt krav om rullestoltilpasning, bare gjelder balkonger, terrasser og uteplasser med atkomst fra rom med nødvendige hovedfunksjoner etter 7-1 nr Balkong, terrasse mv. 4 Boenhet med krav til tilgjengelighet og brukbarhet I tillegg til nr. 1-3 gjelder følgende: a) Atkomst til balkong, terrasse og uteplass fra rom med hovedfunksjoner skal være trinnfri. b) Balkong, terrasse og uteplass med atkomst fra rom med hovedfunksjoner skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius. 5 Byggverk som skal ha universell utforming I tillegg til nr. 1-3 gjelder følgende: a) Atkomst til balkong, terrasse og uteplass skal være trinnfri. b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.

46 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 46 av Kommunikasjonsvei 7-13Kommunikasjonsvei 1 Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som kan forventes. 2 Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og lett å orientere seg i. 3 Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer eller husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. 4 Rekkverk skal ha høyde og utforming som hindrer at personer og husdyr kan falle ut. Høyde på rekkverk skal være minimum 1 m. I trapp skal rekkverk være minimum 0,9 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10 m, skal høyden på rekkverk være minimum 1,2 m. Åpninger mellom spalter i rekkverk skal være maksimum 0,1 m. Horisontal åpning mellom gulv og rekkverk skal være maksimum 0,05 m for å unngå at barn skader seg. 5 Boligbygning med krav til tilgjengelighet og brukbarhet I tillegg til nr. 1-4 gjelder følgende: Kommunikasjonsvei til boenhet skal være trinnfri. 6 Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1-4 gjelder følgende: Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. a) Det skal være skilting og merking som gir publikum nødvendig informasjon. b) Skilt og merking skal være lett å lese og lett å oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilting og merking skal plasseres tilgjenglig og lett synlig både for sittende og gående. c) Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. d) Blendende motlys skal unngås Sikkerhet i bruk Bestemmelsene om sikkerhet i bruk skal sikre at ethvert byggverk, del av byggverk og arealer nær slike kan nyttes til sitt forutsatte formål uten at de medfører fare for personer som bruker dem på forutsatt måte Planløsning, størrelse og utforming 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare Atkomst til byggverk Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: - boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger - arbeidsbygning - byggverk der publikum har adgang Har byggverk flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. Der det er nødvendig av hensyn til byggverkets forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. For boligbygning der det ikke er krevet etter første eller tredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, skal det likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk Planløsning og størrelse 3. Atkomst i byggverk

47 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 47 av 117 I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: - bolig på inngangsplanet - bolig i bygning der det er krevet heis - arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede - del av byggverk der publikum har adgang. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke. Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede Generelle krav til kommunikasjonsveier Bestemmelsene i dette kapittel skal sikre gode og trygge kommunikasjonsveier ved nivåforskjeller for inngang til byggverk og inne i byggverk. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk. Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge håndlistene. Krav til minstehøyde på rekkverk er hevet med 0,1 m, tilsvarende som for bestemmelse 7-10 Balkong, terrasse m.v. Vi oppfatter at korridor og svalgang inngår som en del av kommunikasjonsveien. Vi anbefaler derfor at denne bestemmelsen om kommunikasjonsvei slås sammen med bestemmelse 7-15 om korridor og svalgang. Kravet om trinnfrihet mv. må bare gjøres gjeldende for kommunikasjonsvei til boenheter med krav til tilgjengelighet og brukbarhet, ikke for hele bygningen. Forslag: Ny sammenslått bestemmelse 7-13 og 7-15 bør lyde: 7-13Kommunikasjonsvei, korridor og svalgang 1 Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som kan forventes. 2 Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og lett å orientere seg i. 3 Korridor og svalgang skal ha bredde tilpasset den ferdsel og transport som kan forventes. 4 Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer eller husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. 5 Rekkverk skal ha høyde og utforming som hindrer at personer og husdyr kan falle ut. Høyde på rekkverk skal være minimum 1 m. I trapp skal rekkverk være minimum 0,9 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10 m, skal høyden på rekkverk være minimum 1,2 m. Åpninger mellom spalter i rekkverk skal være maksimum 0,1 m. Horisontal åpning mellom gulv og rekkverk skal være maksimum 0,05 m for å unngå at barn skader seg. 6 Boenhet med krav til tilgjengelighet og brukbarhet I tillegg til nr. 1-5 gjelder følgende: a) Kommunikasjonsvei til boenhet skal være trinnfri. b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til at to

48 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 48 av 117 rullestoler kan passere hverandre. For kortere strekning der dør ikke slår ut i korridor eller svalgang, kan bredden være minimum 1,2 m. 7 Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1-5 gjelder følgende: a) Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. For kortere strekning der dør ikke slår ut i korridor eller svalgang, kan bredden være minimum 1,2 m. c) Det skal være skilting og merking som gir publikum nødvendig informasjon. d) Skilt og merking skal være lett å lese og lett å oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilting og merking skal plasseres tilgjenglig og lett synlig både for sittende og gående. e) Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. f) Blendende motlys skal unngås. g) Søyler skal plasseres slik at de ikke er til hinder. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler mv. ha nødvendig belysning for å oppnå enten luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merking med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge. h) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. i) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. j) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås. k) Stigningsforhold skal ikke være større enn 1: Dør 7-14Dør 1 Dør skal være lett å se og lett å bruke. Dør skal ha tilstrekkelig høyde og bredde tilpasset forventet transport og ferdsel. 2 Glassdør og glassfelt skal merkes slik at sammenstøt unngås. Store glassfelt i dør og i sidefelt til dør skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. 3 Dør, port, luke mv. skal utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. 4 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet I tillegg til nr. 1-3 gjelder følgende: a) Inngangsdør skal ha lysåpning på minimum 0,9 m. b) Dører til hovedfunksjoner i boenhet skal ha lysåpning på minimum 0,8 m. c) Dør fra bad og toalett skal være utadslående. d) Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselsside og minimum 0,3 m på dørens karmside. e) Manuell dør skal være utformet slik at den trenger en åpningskraft på maksimum 20 N. f) Døråpner/adgangskontroll for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert mellom 0,8 m og 1,2 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. 5 Byggverk som skal ha universell utforming I tillegg til nr. 1-4 gjelder følgende: a) Byggverk beregnet for mange mennesker skal ha dører med lysåpning på minimum 1,2 m i kommunikasjonsvei. Øvrige dører skal ha lysåpning på minimum 0,9 m. b) Dører i øvrige byggverk skal ha lysåpning på minimum 0,9 m. c) Dør skal ha nødvendig belysning for å oppnå luminanskontrast på minimum 0,4 til omliggende vegger Bevegelige deler av byggverk Dører, porter, luker o.l., herunder mekanisk drevne heiser, rulletrapper og andre bevegelige deler, skal utføres slik at de ikke skader personer, dyr eller utstyr Badstue og fryserom Byggverk eller del av byggverk som har temperatur som kan være trussel for mennesker ved forlenget påvirkning, skal ha dør som alltid kan åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel og med slagretning i utgangsretningen. Utstyr som skaffer varme eller kulde i rommet skal være avskjermet slik at ingen kan skade seg ved berøring når det er i drift Planløsning og størrelse 1. Generelle krav Ethvert byggverk og ethvert rom skal ha planløsning og størrelse som er egnet til formålet. Romhøyden tilpasses rommets størrelse og funksjon. Rom for varig opphold skal ha et volum på minst 15 m 3. Rengjøringsrom skal ha tilstrekkelig størrelse og nødvendige installasjoner. 2. Utforming av enkelte byggverk Arbeidsbygning skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassenes behov. Den skal utformes slik at det er mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for orienterings- og bevegelseshemmede. Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. I byggverk med mange rom med samme funksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk

49 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 49 av 117 tilsier at flere eller alle rom er brukbare. I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er det tilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrer at orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del i de tilbud som gis. 3. Atkomst i byggverk I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: - bolig på inngangsplanet - bolig i bygning der det er krevet heis - arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede - del av byggverk der publikum har adgang. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke. Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede Bevegelige bygningsdeler Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp m.v., skal være lette å se og lette å bruke. Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. Øvrige dører til rom for varig opphold skal være så brede at de ved vanlig transport i forhold til rommets funksjon, kan passeres komfortabelt med tilstrekkelig klaring til karm og dørblad. Dør skal være lett å bruke og lett å se, og skal kunne brukes av orienteringshemmede. Dør som inngår i rømningsvei skal ha den bredde som er nødvendig for effektiv rømning Planløsning, størrelse og utforming 2. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Gulv i byggverk og grunn utenfor der personer normalt kan oppholde seg skal ha slik fri avstand til takutspring eller overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket at sammenstøt ikke finner sted. Det må legges særlig vekt på sikker høyde i trapp, på repos, i dører o.l. Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt kan passere under dem. Byggverk og deler av byggverk skal være lett å se eller utformet slik at sammenstøt med byggverket eller del av det ikke kan skje. Der det benyttes materialer som kan være vanskelige å oppfatte for orienteringshemmede, må det brukes tydelig merking. Materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person må ikke benyttes - i kommunikasjonsveier, herunder dører, alminnelig tilgjengelig for publikum - på arbeidsplasser, eller - der det kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek med mindre materialene er avskjermet slik at personer ikke kan støte mot dem.

50 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 50 av Rømning av personer 4. Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Dør i rømningsvei skal utføres og utstyres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel og slå ut i rømningsretningen. Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde areal som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning. Heis, rulletrapp og rullebånd regnes ikke som rømningsvei. Rullebånd som er særlig tilrettelagt for sikker bruk som rømningsvei, kan være del av rømningsvei. Slike innretninger som ikke er egnet som rømningsvei (som heis og rulletrapp), skal ved brannalarm stoppe på en sikker måte. Høringsnotatet beskriver at bestemmelsene i nr. 1-3 er en videreføring av gjeldende TEK 7-46, 7-47, og 10-37, og nr. 2 en presisering av gjeldende TEK 7-41 nr. 2. Bestemmelsen i nr. 4 og 5 er i hovedsak en videreføring av TEK Minste bredde på dør i byggverk beregnet på mange mennesker er satt til 1,2 meter for å samsvare med gjeldende 7-27 nr. 4. For tallfestede verdier i bestemmelsen henviser til våre innledende bemerkninger om at standard avrundingsregler bør gjelde. Det bør presiseres at eventuell dørterskel skal være avfaset og maksimalt 25 mm høy. Kravet til dører må gjelde for boenheter med krav til tilgjengelighet og brukbarhet, ikke hele bygningen Ordlyden i bestemmelsen nr. 4 må da korrigeres. Forslag: Vi anbefaler følgende endringer i 7-14: 7-14Dør 4 Boenhet med krav til tilgjengelighet og brukbarhet.

51 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 51 av Korridor 7-15Korridor 1 Korridor og svalgang skal ha bredde tilpasset den ferdsel og transport som kan forventes. 2 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet I tillegg til nr. 1 gjelder følgende: a) Korridor og svalgang skal være trinnfri. b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. For kortere strekning der dør ikke slår ut i korridor eller svalgang, kan bredden være minimum 1,2 m. 3 Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1 og nr. 2 gjelder følgende: a) Søyler skal plasseres slik at de ikke er til hinder. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler mv. ha nødvendig belysning for å oppnå enten luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merking med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge. b) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. c) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. d) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås. e) Stigningsforhold skal ikke være større enn 1: Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Byggverk, del av byggverk, atkomst og arealer nær byggverk skal ha slik størrelse og utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Byggverk som er beregnet for opphold for mennesker må ha tilstrekkelig størrelse til at oppholdssonen for mennesker er trygg ved forventet bruk og ved drift og vedlikehold av byggverket. Byggverk må ha en planløsning som muliggjør bruk og møblering uten at sikkerhet reduseres. Fremstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk må unngås dersom de kan utgjøre fare ved sammenstøt. Rom som benyttes til arbeidsoppgaver må ikke være gjennomgang til andre rom, med mindre passasjen er sikkert tilrettelagt. 2. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Gulv i byggverk og grunn utenfor der personer normalt kan oppholde seg skal ha slik fri avstand til takutspring eller overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket at sammenstøt ikke finner sted. Det må legges særlig vekt på sikker høyde i trapp, på repos, i dører o.l. Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt kan passere under dem. Byggverk og deler av byggverk skal være lett å se eller utformet slik at sammenstøt med byggverket eller del av det ikke kan skje. Der det benyttes materialer som kan være vanskelige å oppfatte for orienteringshemmede, må det brukes tydelig merking. Materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person må ikke benyttes - i kommunikasjonsveier, herunder dører, alminnelig tilgjengelig for publikum - på arbeidsplasser, eller - der det kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek med mindre materialene er avskjermet slik at personer ikke kan støte mot dem 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem.

52 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 52 av 117 Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare Generelle krav til kommunikasjonsveier Bestemmelsene i dette kapittel skal sikre gode og trygge kommunikasjonsveier ved nivåforskjeller for inngang til byggverk og inne i byggverk. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk. Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge håndlistene. Kommentar/forslag: Vi anbefaler at denne bestemmelsen om korridor og svalgang slås sammen med bestemmelse 7-13 om kommunikasjonsvei. 7-16Trapp 7-16Trapp 1 Trapp skal være lett og god å gå i, ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider. 2 Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport. 3 Trapp med rette løp skal ha jevn stigning og ha samme dybde på inntrinn og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m. 4 Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3 m. 5 Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate. 6 Trapp internt i bruksenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2 m. 7 For hovedtrapp gjelder i tillegg til nr. 1-6 følgende: a) Trapp skal ha bredde på minimum 1,1 m og fri høyde på minimum 2,1 m. b) Det skal være håndlist i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet sammenhengende, også rundt repos. c) Markering av trinn skal være slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering av trappeneser på opp- og inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde. 8 I byggverk som skal ha universell utforming gjelder i tillegg til nr. 1-7 følgende: a) Hovedtrapp i byggverk for publikum skal ha fri bredde på Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Byggverk, del av byggverk, atkomst og arealer nær byggverk skal ha slik størrelse og utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Byggverk som er beregnet for opphold for mennesker må ha tilstrekkelig størrelse til at oppholdssonen for mennesker er trygg ved forventet bruk og ved drift og vedlikehold av byggverket. Byggverk må ha en planløsning som muliggjør bruk og møblering uten at sikkerhet reduseres. Fremstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk må unngås dersom de kan utgjøre fare ved sammenstøt. Rom som benyttes til arbeidsoppgaver må ikke være gjennomgang til andre rom, med mindre passasjen er sikkert tilrettelagt. 2. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Gulv i byggverk og grunn utenfor der personer normalt kan oppholde seg skal ha slik fri avstand til takutspring eller overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket at sammenstøt ikke finner sted. Det må legges særlig vekt på sikker høyde i trapp, på repos, i dører o.l. Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt kan passere under dem. Byggverk og deler av byggverk skal være lett å se eller utformet slik at sammenstøt med byggverket eller del av det ikke kan skje. Der det benyttes materialer som kan være vanskelige å oppfatte for orienteringshemmede, må det brukes tydelig merking. Materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person må ikke benyttes - i kommunikasjonsveier, herunder dører, alminnelig

53 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 53 av 117 minimum 1,2 m. b) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Tilsvarende gjelder også for rulletrapp. c) Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres taktilt på håndløperens underside. d) På repos skal avstand fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg være minimum 1,5 m. tilgjengelig for publikum - på arbeidsplasser, eller - der det kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek med mindre materialene er avskjermet slik at personer ikke kan støte mot dem 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare Trapp Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider. Inntrinn og opptrinn skal hver for seg være mest mulig lik i hele trappens lengde. For svingte trapper skal inntrinn også i indre ganglinje være tilstrekkelig til at trappen er god å gå i. Bredde i trapp skal tilpasses trappens utforming og den transport som skal skje i trappen. Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i bruksenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelige hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider. Høringsnotatet beskriver at Med hovedtrapp menes i denne sammenheng den trappen som benyttes mellom ulike plan som hovedatkomst til disse planene. Vi forstår det slik at det med dette menes fellestrapp som deles av flere boenheter, og ikke intern trapp i boenheten. Vi stiller spørsmål ved behovet for at håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn. Håndlisten vil da stikke inn i korridoren/trappeavsatsen og gi mindre fri passasjebredde. Vi mener at det bør være tilstrekkelig at håndlisten tydelig markerer at trappen avsluttes.

54 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 54 av 117 Forslag Vi anbefaler følgende endringer i 7-16: 7-16Trapp 7 For hovedtrapp gjelder i tillegg til nr. 1-6 følgende: a) Trapp skal ha bredde på minimum 1,1 m og fri høyde på minimum 2,1 m. b) Det skal være håndlist i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal tydelig markere at trappen avsluttes ved øverste og nederste trinn og ha avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet sammenhengende, også rundt repos. c) Markering av trinn skal være slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering av trappeneser på opp- og inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde. 7-19Vindu og glassfelt m.m. 7-19Vindu og glassfelt m.m. 1 Vindu og glassfelt m.m. som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute. 2 Glassvegg og store glassfelt i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. I kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt skal glassfelt være kontrastmerket med glassmarkør på begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt. 3 Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. Det skal tilrettelegges slik at renhold og annet vedlikehold av vindu og andre dagslysåpninger skal kunne utføres uten fare Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Byggverk, del av byggverk, atkomst og arealer nær byggverk skal ha slik størrelse og utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Byggverk som er beregnet for opphold for mennesker må ha tilstrekkelig størrelse til at oppholdssonen for mennesker er trygg ved forventet bruk og ved drift og vedlikehold av byggverket. Byggverk må ha en planløsning som muliggjør bruk og møblering uten at sikkerhet reduseres. Fremstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk må unngås dersom de kan utgjøre fare ved sammenstøt. Rom som benyttes til arbeidsoppgaver må ikke være gjennomgang til andre rom, med mindre passasjen er sikkert tilrettelagt. 2. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Gulv i byggverk og grunn utenfor der personer normalt kan oppholde seg skal ha slik fri avstand til takutspring eller overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket at sammenstøt ikke finner sted. Det må legges særlig vekt på sikker høyde i trapp, på repos, i dører o.l. Mot trafikkarealer må høyden til utstikkende faste eller bevegelige deler av byggverk være så stor at all forventet trafikk trygt kan passere under dem. Byggverk og deler av byggverk skal være lett å se eller utformet slik at sammenstøt med byggverket eller del av det ikke kan skje. Der det benyttes materialer som kan være vanskelige å oppfatte for orienteringshemmede, må det brukes tydelig merking. Materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person må ikke benyttes - i kommunikasjonsveier, herunder dører, alminnelig tilgjengelig for publikum - på arbeidsplasser, eller - der det kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek med mindre materialene er avskjermet slik at personer ikke kan støte mot dem 3. Fallskader Byggverk og deler av byggverk skal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre til skader unngås ved forutsatt bruk av byggverket. Gulv eller underlag må ha en overflate som er mest mulig skli- og snublesikker. Nivåforskjeller og åpninger i gulv må utføres slik at de ikke

55 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 55 av 117 utgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikke utgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjeller som på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses må være lett å se og godt belyst. Det må legges særlig vekt på å unngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfor nivåforskjeller. Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning, være tydelig merket og ha solid håndlist på begge sider. Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal være slik utført at de hindrer fall. De skal også utføres slik at barn og uvedkommende ikke kan bruke dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare Bevegelige deler av byggverk Dører, porter, luker o.l., herunder mekanisk drevne heiser, rulletrapper og andre bevegelige deler, skal utføres slik at de ikke skader personer, dyr eller utstyr. Høyde på brystning er hevet fra 0,7 m til 0,8 m med presisering om at dette gjelder høyde til glassfelt. Vi spør om årsaken til denne hevingen? Kan det vises til ulykker med personskader som skyldes for lav brystningshøyde? Forslag: Vi anbefaler at tidligere brystningshøyde 0,7 m beholdes, og at det i veiledningen presiseres at kravet gjelder for vinduer og glassfelt fra og med tredje etasje. 7-19Vindu og glassfelt m.m. 1 Vindu og glassfelt m.m. som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,7 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute. 7-20Manøverknapper, håndtak, armaturer 7-20Manøverknapper, håndtak, armaturer 1 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og arbeidsbygning med krav til universell utforming Åpningsbare vindu skal ha ettgrepshåndtak som krever liten betjeningskraft og er plassert slik at det kan nås fra sittende stilling. 2 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og byggverk som skal ha universell utforming a) Betjeningspanel for lys, varme, ventilasjon og lignende skal være utformet slik at det er enkelt å betjene og skal være plassert i en høyde fra 0,80 m til 1,20 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de enkle å bruke. c Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal i tillegg ha termostat Manøverknapper, skilt e.l. Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere og kontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk skal være utformet, plassert og ha en betjeningskaft slik at de lett kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede.

56 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 56 av 117 Høringsnotatet angir at bestemmelsen er en videreføring av gjeldende TEK første ledd. Vi påpeker at det er en kraftig skjerping når bestemmelsen nr. 1 krever at åpningsbare vinduer i boenheter med krav til tilgjengelighet og brukbarhet skal ha ettgrepshåndtak som kan nås fra sittende stilling, og nr. 2 b) angir at håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 og 1,1 m. Dette får store konsekvenser for valg av vindustype og vindusstørrelse. Figur viser tre vanlige lukkeløsninger for åpningsbare vinduer. Toppsvingvinduet har ettgrepshåndtaket i nedre, horisontale ramme. For sidehengslet vindu og tosvingsvindu med ettgrepshåndtak, er håndtaket plassert midt på den vertikale siderammen. Overkant vindu vil ligge 2,1 meter over golvplanet hvis vinduet skal flukte med overkanten på døren. Med et toppsvingvindu som har håndtak i nedre ramme, må vinduet være mer enn 1,0 meter høyt for at håndtaket ikke skal ligge mer enn 1,1 over golvplan. Med de to andre lukkeløsningene må vinduet være ca 2,0 meter høyt for at håndtaket skal ligge maksimalt 1,1 meter over golvplan. For det sidehengslete vinduet bør det være teknisk mulig å flytte håndtaket lenger ned på siderammen, slik at håndtaket kommer nesten like langt ned som for toppsvingvinduet. For tosvingsvinduet vil dette ikke være like enkelt. I luftestillingen tipper nemlig vinduet innover i toppen. For at vinduet skal kunne lukkes må håndtaket være plassert et stykke opp på siderammen. Toppsving vindu med håndtak i nedre ramme Sidehengslet vindu med håndtak midt på sideramme Tosvingsvindu med ettgrepshåndtak Figur Tre vanlige lukkeløsninger for åpningsbare vinduer med ettgrepshåndtak (Foto: Kravet om at åpningsbare vinduer i boenheter med krav til tilgjengelighet og brukbarhet skal ha ettgrepshåndtak som kan nås fra sittende stilling (vi leser dette som håndtakplassering i høyde 0,8 m til 1,1 m) vil føre til store begrensninger på valg av vindustype og vindusstørrelse i boliger. Vi støtter et krav om ettgrepshåndtak, men ikke et krav om at dette håndtaket skal være plassert i høyde 0,8 m til 1,1 m. Forslag: 7-20Manøverknapper, håndtak, armaturer 1 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og arbeidsbygning med krav til universell utforming Åpningsbare vindu skal ha ettgrepshåndtak som krever liten betjeningskraft. 2 Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og byggverk som skal ha universell utforming a) Betjeningspanel for lys, varme, ventilasjon og lignende skal være utformet slik at det er enkelt å betjene og skal være plassert i en høyde fra 0,80 m til 1,20 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. b) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal i tillegg ha termostat.

57 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 57 av 117 Kapittel VIII Miljø og helse 8-2 Luftkvalitet 8-2 Luftkvalitet 1 Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. 2 Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 3 Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra mennesker. 4 Det skal velges bygnings- og overflatematerialer som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. 5 Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug og/eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon Luftkvalitet 1. Uteluftens kvalitet Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 2. Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon Forurensninger 1. Generelle krav Bygningskonstruksjoner mot bakken skal utføres slik at forurensninger fra grunnen ikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Det skal tas særlig hensyn til at fuktighet og radon ikke trenger inn i byggverket. Ved bygging på grunn som er forurenset av avfall eller industriell virksomhet, skal forurensningskilden elimineres helt eller byggverket utføres slik at forurensningene ikke trenger inn. 2. Forurensning fra materialer Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Bygnings- og overflatematerialer skal tilvirkes, håndteres, lagres og anvendes slik at emisjoner av forurensning og lukt til romluften blir lavest mulig. Materialene skal tåle normal bruk. 3. Forurensning fra prosesser og aktiviteter Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug og/eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. Høringsnotatet angir at nr. 1 og 2 er en videreføring av gjeldende TEK 8-32, og at nr. 3-5 er en videreføring av gjeldende TEK 8-33 nr Men disse bestemmelsene i gjeldende TEK gjelder ikke fritidsboliger med én bruksenhet. Slik unntaksbestemmelsene i 1-2 er foreslått utformet, gjøres disse ventilasjonskravene også gjeldende for fritidsboliger med én bruksenhet. Forslag: Boligprodusentene har ingen merknader til selve bestemmelsen, men anbefaler at fritidsboliger med inntil to bruksenheter unntas kravet (ref 1-2)

58 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 58 av Generelle krav til ventilasjon 8-3 Generelle krav til ventilasjon 1 Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensningsog fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, samt forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, mennesker og husdyr. 2 Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til forurensningsspredning. 3 Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. 4 I oppholdsrom skal minimum ett vindu eller én dør mot det fri kunne åpnes. 5 Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at det ikke bidrar til økt forurensningsbelastning under normalt opptredende klimaforhold Ventilasjon 1. Generelle krav Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket. Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til forurensningsspredning. Luftføring skal være fra rom med høyere til rom med lavere krav til luftkvalitet. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. Høringsnotatet angir at bestemmelsen i hovedsak er en videreføring av gjeldende TEK 8-34 nr. 1. Men bestemmelsen i nr 4 er noe endret ved at det nå kreves at oppholdsrom som minimum skal ha ett vindu eller én dør mot det fri som kan åpnes. I gjeldende TEK 8-34 nr. 1 femte ledd åpnes det også for oppholdsrom uten vinduer, men da med krav om forsert ventilasjonsmulighet. Vi anbefaler at mulighet for forsert ventilasjon beholdes. Eksempelvis regnes kjøkken som oppholdsrom ihht. forslag om ny bestemmelse 7-7 nr. 2. I større bygg vil det også være rom hvor åpningsbart vindu eller dør mot det fri vanskelig kan oppnås. Forslag: Boligprodusentene foreslår å videreføre ordlyden i gjeldende TEK 8-34 nr. 1 femte ledd i ny bestemmelsen 8-3 nr. 4: 8-3 Generelle krav til ventilasjon 4 I oppholdsrom skal minimum ett vindu eller én dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket ut fra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. 8-4 Ventilasjon i boligbygninger 8-4 Ventilasjon i boligbygninger 1 For å sikre tilfredsstillende kvalitet på inneluft skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal når rommene eller boligen er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal når rommene eller boligen ikke er i bruk. 2 Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass. 3 Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 golvareal. 4 Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet Ventilasjon 2. Ventilasjon i boliger Bolig skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for personer i boligen. Ventilasjonen skal være tilpasset det enkelte roms funksjon. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk. Høringsnotatet beskriver at forslaget til ny bestemmelse i hovedsak er en videreføring av gjeldende TEK 8-34 nr. 2, men at angitt luftmengder i veiledningen nå løftes opp i forskriften. Forslaget krever i nr. 1 at rom

59 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 59 av 117 for varig opphold skal ha minimum frisklufttilførsel 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal når rommene eller boligen er i bruk, og minimum 0,7 m 3 pr. m 2 golvareal når rommene eller boligen ikke er i bruk. Vi påpeker at bestemmelsen innebærer en vesentlig endring av ventilasjonskravet for boliger. Veiledningen til gjeldende TEK 8-34 punkt 2 Ventilasjon i boliger angir at rommene skal ha ventilasjon som sikrer 0,5 luftvekslinger per time selv når rommene eller boligen ikke er i bruk. Med romhøyde 2,4 meter tilsvarer dette 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal. At det nå åpnes for 0,7 m 3 pr. time når boligen ikke er i bruk, innebærer en klar reduksjon av kravsnivået. Med 0,7 m 3 pr. m 2 blir luftskiftet 0,7/2,4 = 0,3 luftvekslinger per time, eller 40 % lavere enn minstekravet ihht. veiledningen til gjeldende TEK Høringsnotatet angir videre at verdien for luftmengder som følger av energibestemmelsene og som er grunnlag for kontroll av energirammene samsvarer med angitte luftmengder i denne bestemmelse. Vi mener dette ikke er korrekt. Tabell A.6 i normativt tillegg A til NS 3031:2007 angir at minste tillatte luftmengder brukt ved kontrollberegning mot offentlige krav er 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 oppvarmet BRA for småhus og 1,7 m 3 pr. time pr. m 2 oppvarmet BRA for boligblokker. Verdiene gjelder hele døgnet, 24/7/52. En reduksjon av minste tillatte luftmengde i ny bestemmelse 8-4 nr. 1 vil således ikke harmonere med forutsetningene for kontrollberegning av energibehov opp mot forskriftskrav ihht. NS 3013:2007. Vi anbefaler at nivået 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal beholdes som minstekrav i forskriften. En viktig årsak til at vi advarer mot reduksjon av krav til luftmengder, er at nye boliger med skjerpede krav til vindtetting vil få redusert luftskifte på grunn av utilsiktede luftlekkasjer. Luftlekkasjer i klimaskjermen sikrer en viss grunnventilasjon i boligen. Nå blir luftkvaliteten og inneklimaforholdene i boligen mer avhengig av et velfungerende ventilasjonsanlegg med rikelige friskluftmengder. En åpning i forskriften for redusert ventilasjon når boligen eller rommene ikke er i bruk, vil legitimere reduserte ventilasjonsmengder. Mange inneklimaproblemer skyldes feilbruk av ventilasjonsanlegget, der beboerne enten har skrudd ventilasjonsanleggets hastighet ned til minimum, eller til og med helt av. Redusert ventilasjon vil bidra til å øke radonkonsentrasjonen i inneluften. Mangelfull ventilasjon virker også å være en viktig forklaringsfaktor for de mange forekomstene av nye og nyoppussede boliger med heksesot-skader. Forslag: Boligprodusentenes Forening anbefaler følgende endring i bestemmelse 8-4 nr. 1: 8-4 Ventilasjon i boligbygninger 1 For å sikre tilfredsstillende kvalitet på inneluft skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 golvareal. 8-7 Lys og utsyn 8-7 Lys og utsyn 1 Rom skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. 2 Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn og tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Lys Alle rom skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet Belysning og utsyn Ethvert rom skal ha tilfredsstillende belysning i forhold til rommets funksjon og brukernes behov. Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. For enkelte rom kan dette tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger mot andre rom eller ved overlys. Der særlige forhold gjør det påkrevet kan vinduer erstattes med godt tilrettelagt belysning. Kommentar/forslag: Boligprodusentene forutsetter at dør med glassfelt er likeverdig et vindu med samme størrelse på glassfelt. Ingen andre merknader.

60 Utelufttemperatur ( o C) Utelufttemperatur ( o C) Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 60 av Termisk inneklima 8-8 Termisk inneklima Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfortopplevelse ved forutsatt bruk Termisk inneklima Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold og komfortopplevelse ved forutsatt bruk. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende TEK Høringsnotatet angir at anbefalte verdier for operativ temperatur vil bli videreført i ny veiledning. Vi påpeker at overtemperatur er en økende utfordring for moderne lavenergiboliger. Reduserte luftlekkasjer (infiltrasjon) og økte isolasjonsmengder gjør boligen mer utsatt for høye innetemperaturer. Veiledningen til gjeldende TEK 8-36 anbefaler maksimalt 26 o C som operativ temperatur, men åpner for at overskridelse av denne grensen kan aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperaturer over den som overskrides med 50 timer i et normalår. Figur viser at 27 o C er den 50. varmeste timen i et normalår, basert på standard referanseklima etter NS 3031:2007. Anbefalte overtemperaturgrenser i veiledningen til gjeldende TEK 8-36 tilsier dermed at innetemperaturen ikke skal overskride 26 o C så lenge utetemperaturen er under 27,0 o C, gitt klimaforhold som referanseklimaet i NS 3013: ,0 o C Antall timer med høyere utelufttemperatur Antall timer med høyere utelufttemperatur Figur Fordeling av utelufttemperaturen over året ihht. standard referanseklima i NS 3031:2007 tillegg M.2 (www.standard.no/ns3031). Til venstre fordeling over hele over, og til høyre de 200 varmeste timene. Verdiene i veiledningen til gjeldende TEK 8-36 gjelder for alle bygningstyper. Vi påpeker at man i større grad vil akseptere høyere innetemperaturer i boligsammenheng, enn det man for eksempel gjør på en kontorarbeidsplass med kjøling 1. Etter NS-EN kan det stilles mindre strenge temperaturkrav til bygninger uten kjøling enn bygninger med kjøling. Vi anbefaler derfor at veiledningen til ny teknisk forskrift differensierer mellom ulike bygningstyper når det gjelder krav til termisk inneklima. Vi foreslår at kravet til maksimal innetemperatur i boliger heves til 29,0 o C. Forslag: Boligprodusentene har ingen merknader til selve bestemmelsen, men påpeker behov for å revidere temperaturkravsgrensene i veiledningen til TEK. Vi mener forslaget om maksimalt 50 timer i året med innetemperatur over 26 o C er unødig strengt og mindre relevant for boligbygninger. Vi anbefaler at grensen heves til 29,0 o C. 1 Begrepet adaptiv termisk komfort er et viktig element i bærekraftig bygging og brukes om menneskers evne til å tilpasse seg de termiske omgivelsene gjennom sesongmessige og geografiske variasjoner.

61 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 61 av Fukt 8-9 Fukt 1 Generelle krav Byggverk og installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann ikke kan gi fuktskader eller helserelaterte problemer. 2 Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. 3 Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. 4 Nedbør a) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. b) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. c) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak. 5 Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. 6 Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing Fukt 1. Generelle krav Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. 2. Fuktsikring Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket når ikke andre tiltak er truffet for å lede bort overflatevann. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. Fasadekledning, vinduer, dører og installasjoner som går gjennom vegger, skal utformes slik at skadelig fukt kan tørke ut. Tak skal ha tilstrekkelig fall slik at regn og smeltevann renner av. Dersom kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, må underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett sjikt. 4. Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing. Kommentar/forslag: Høringsnotatet beskriver at nr. 4 er en videreføring av gjeldende TEK 8-37 nr. 2 andre og tredje ledd. Vi bemerker at ny bestemmelse har formuleringen og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising som ikke er gitt i gjeldende TEK. Boligprodusentene har ingen øvrige merknader til bestemmelsen. 8-10Våtrom og rom med vanninstallasjoner 8-10Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1 Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal ha vanntett gulv. 2 I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. 3 I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. 4 Rom med sluk skal utformes slik at eventuelt lekkasjevann ledes Fukt 3. Våtrom Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelmessig. Gulv, vegger og tak som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett skikt. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.

62 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 62 av 117 til sluket. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. 5 Vegger med innebygde sisterner eller liknende installasjoner skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Høringsnotatet beskriver at bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende TEK 8-37 nr. 3. Det stilles krav til automatisk lekkasjestopper i rom med vanninstallasjoner som ikke har sluk og vanntett gulv. Høringsnotatet angir at dette vil medføre lengre levetid for byggverket og færre følgeskader ved lekkasje. Det begrunnes videre at dagens boliger i økende grad har fått flere vanninstallasjoner i rom som for eksempel kjøkken (for eksempel kjøleskap med vanntilkobling) og enkelte tekniske rom. Og at det derfor foreslås bruk av bl.a. lekkasjevarslere for å redusere risikoen i disse rommene. En magnetstoppeventil med mottaker vil komme på ca 5000 kr eks mva ferdig montert. I tillegg kommer rundt 1000 kr per fuktføler med sender. Merkostnaden for et typisk småhus vil dermed komme på kroner, avhengig av antall tørre rom med vanninstallasjoner (kjøkken, toalett). Vi peker samtidig på at veiledningsteksten bør revideres med hensyn til krav på fall til sluk i våtrom. Gjeldende veiledning angir at fall til sluk skal være minst 1:50 i avstand 0,8 m ut fra sluket. I praksis er det unødvendig med dette kravet. Med en dusjnisje vil det være helt unødvendig å stille krav til fall 1:50 utenfor dusjnisjen. Forslag: Boligprodusentene påpeker at kravet om automatisk lekkasjestopper bidrar til å øke byggekostnadene. Vi anbefaler at kravet til minste fall til sluk revideres i veiledningen. For øvrig ingen merknader til bestemmelsen. 8-11Radon 8-11Radon Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m 3. Bygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon av radon i inneluften. Det gis unntak for krav om radonsperre dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften Forurensninger 4. Radon Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader. Forkriftsforslaget angir at radonkonsentrasjon i inneluften ikke skal overstige 200 Bq/m 3. Vi anbefaler at det presiseres at kravet gjelder årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjonen, og ikke en øyeblikksverdi. Dette vil være i tråd med verdien som oppgis i veiledningen til gjeldende TEK Vi påpeker også, med henvisning til SINTEF Byggforsk 2, at det ved fastsettelse av årsmiddelverdien for en bolig, skal benyttes gjennomsnittet av alle målinger i oppholdsrom, samt at det skal korrigeres for årstid i henhold til Strålevernets retningslinjer. Forskriftsforslaget krever videre at bygning beregnet på varig opphold for mennesker skal ha radonsperre mot grunnen, samt at det skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon i inneluften. Boligprodusentenes Forening går i mot dette forslaget om å innføre krav om radonsperre. Vi mener at et krav om radonsperre ikke gir fullgod sikkerhet mot høye radonkonsentrasjoner og at det tvert om kan være en falsk trygghet for beboerne. Radonsperre er dessuten bare ett av mange tiltak 2 Byggforskserien, Anvisning Sikring mot radon ved nybygging, SINTEF Byggforsk, 2007

63 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 63 av 117 som kan gjennomføres for å redusere radonkonsentrasjonen i moderne boliger, og vi anser derfor ikke et krav om radonsperre for å være teknologinøytralt. Boligprodusentene anbefaler krav om radonmåling i alle nye boliger Boligprodusentenes Forening vil påpeke at måling av radonkonsentrasjonen i inneluften er den eneste måten vi kan sikre at radonkonsentrasjonen i boliger er lavere enn grenseverdiene. Derfor anbefaler vi at radonkonsentrasjonen kontrolleres i alle nye boliger, og at dette forskriftsfestes. Radonkonsentrasjoner skal måles etter at boligen er tatt i bruk og resultatene skal kunne dokumenteres før ferdigattest. Dersom målingene viser for høye verdier, plikter de ansvarlige å gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen. Helserisiko ved radon Radoneksponering gir økt risiko for lungekreft. Strålevernet anslår at radon er årsak til ca. 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Dette anslaget er basert på sammenhengen mellom radon og lungekreftrisiko påvist i større internasjonale fellesstudier 3. Undersøkelsene viser en lineær sammenheng mellom radonkonsentrasjon i inneluft og risiko for å dø av lungekreft. Det er ingen terskelverdi. For de nordiske land er det beregnet 4 at 63 % av de radoninduserte lungekreftdødsfallene skyldes radoneksponering ved konsentrasjoner under 200 Bq/m 3. Samtidig er nivået 0 Bq/m 3 i inneluften urealistisk. Det vil for eksempel alltid være noe radon i uteluften som transporteres inn i boligen gjennom ventilasjonsanlegget. Det skal også bemerkes at røykere har 25 ganger høyere risiko for å dø av radonindusert lungekreft enn ikkerøykere. De aller fleste som dør av radonindusert lungekreft er følgelig røykere. Radonsikring Innstrømming av radon fra byggegrunnen til inneluft skjer i hovedsak på grunn av skorsteinseffekten. Når det er kaldt ute, gir varm inneluft overtrykk øverst i bygningen og undertrykk nederst. Undertrykket gjør at radonholdig jordluft trekkes inn i bygget gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Byggegrunnsundersøkelser før bygging vil i de fleste tilfeller være dyre å utføre og gi svært usikkert grunnlag for å vurdere den aktuelle radonrisikoen. Statens Strålevern anbefaler at det ved nybygging gjennomføres enkle tiltak uten spesielle forundersøkelser. Golv-på-grunnen med støpt betongplate er relativt tette mot inntrengning av jordluft, forutsatt at tilslutninger, støpeskjøter og gjennomføringer er tettet forsvarlig. Utover det som går på materialvalg, fundamentering og generell utførelse av grunnkonstruksjoner, anbefaler Statens bygningstekniske etat (BE) at det velges minst ett av følgende supplerende tiltak 5 : 1. Balansert ventilasjon Balansert ventilasjon gir mindre undertrykk i nedre del av huset enn med avtrekksventilasjon og tilhørende mindre risiko for innsug av radonholdig luft. Med balansert ventilasjon oppnås også et større luftskifte i boligen enn det man erfaringsmessig finner i boliger med andre ventilasjonsløsninger. Bedre ventilasjon bidrar til bedre uttynning av radonkonsentrasjonen i inneluften. 2. Tilrettelegging for trykkendring/ventilering av grunnen Ved å montere et rør (radonbrønn) ned i grunnen kan man senere koble til en vifte som suger luft opp fra grunnen og redusere trykkforskjellen over konstruksjonen. Det må sikres at slike vifter ikke gir støyplager hos nære naboer. 3. Radonsperre Radonsperre kan legges på tre ulike steder i golvkonstruksjonen; over betongsåle (C), under betongen (B) og under byggegrunnen (A). Alle de fire radonsperrene med SINTEF Byggforsk godkjenning skal legges øverst i konstruksjonen (bruksgruppe B og C). Radonsperrene er kraftige og tåler juling uten å få hull. Men radonsperre er ingen garanti for radonsikkerhet. Godt resultat betinger god tetting rundt alle gjennomføringer og i alle skjøter. Monteringsanvisningene angir at temperaturen må være over +5 o C når radonsperren legges, hvis ikke må produktene forvarmes. Dette gjelder spesielt butylprodukter for tetting i skjøter og rundt 3 Lubin (2004), Darby (2005) og Krewsky (2006) 4 Utført av Sarah Darby, med nordiske måledata og tall, og basert på Darbys modeller. Ikke publisert. 5 Melding HO-3/2001 Radon. Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat, 2001

64 Boligprodusentenes Forening - Høringssvar - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Side 64 av 117 oppstikk. Figur viser tettedetaljer for en radonsperre. Figur viser en vanlig løsning for oppstikk i betongsålen. Med slike løsninger stilles det svært strenge krav til utførelsen for at radonsperren skal tette godt nok rundt oppstikkene slik at det forhindres luftlekkasjer. Figur Tettedetaljer for radonsperre. Kilde: SINTEF Byggforsk Teknisk godkjenning TG 2396 Icopal Blackline 1000 Radonsperre. Figur Oppstikk i betongsåle. Vanlig løsning Redusert radonkonsentrasjon i nye lavenergiboliger Boligprodusentenes Forening forventer at skjerpede energikrav vedtatt i teknisk forskrift vil bidra til å senke radonkonsentrasjonen i nye boliger i forhold til hva vi har målt tidligere. Årsaken er de strengere kravene til luftlekkasjer. Alle seriøse boligprodusenter har vært gjennom en prosess hvor de har forberedt seg på nye vindtettingskrav. Svært mange har anskaffet utstyr for luftlekkasjemålinger slik at de selv kan trykksette huset og kontrollere luftlekkasjene i byggeperioden. Trykksettingen av huset avslører om det er utettheter og luftlekkasjer mot grunnen. I tillegg vil balansert ventilasjon være standardløsning i nye boliger. Balansert ventilasjon sikrer rikelige friskluftmengder og tynner ut radonkonsentrasjonen i luften. Balansert ventilasjon gir også mindre undertrykk i nedre del av bygget enn med avtrekksventilasjon, og dermed mindre risiko for at radonholdig luft suges opp fra grunnen. Vi vil avslutningsvis kommentere at Strålevernet vinteren 2008 gjennomført en undersøkelse som viste at radonkonsentrasjonen i boliger oppført etter 1999 var høy, til tross for at tydelig anbefaler radonsikring. Det er selvsagt nedslående at resultatet ikke viste seg å være bedre, men samtidig er det lite som tilsier at hus som er bygget etter 1997 skulle være merkbart bedre enn tidligere bygde hus. Endringene i 1997 var mest en papirendring knyttet til krav til system og dokumentasjon, og i mindre grad en endring som påvirket teknisk løsninger og utførelse. De nye energikravene som ble innført nå fra 1. august 2009, er i mye større grad en endring som påvirker valg av tekniske løsninger og håndverksmessig utførelse. Vi er derfor overbevist om at radonkonsentrasjonen i moderne lavenergiboliger oppført i henhold til nye energikrav vil bli merkbart lavere enn det vi har observert tidligere. For å dokumentere dette, og gi brukeren trygghet om at radonkonsentrasjonen i boligen er under maksimumsgrensen, anbefaler vi obligatorisk måling av radonkonsentrasjonen i alle nye boliger, og at ferdigattest ikke utstedes før tilfredsstillende nivå er dokumentert. Innrapportering av måleverdier til kommunene vil være svært verdifullt i statistikksammenheng.

Ny TEK på godt og vondt

Ny TEK på godt og vondt Ny TEK på godt og vondt Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge INPUT 10 21. januar 2010 Hva er Mesterhus Mesterhus: Landsomfattende huskjede 156 frittstående byggmesterfirmaer Små og store bedrifter (fra

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Kapittel 5. Grad av utnytting

Kapittel 5. Grad av utnytting om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Publisert dato 24.01.2014 om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Innledning Reglene om grad av utnytting hører til plan-

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Høringsnotat: Teknisk forskrift til plan og bygningsloven

Høringsnotat: Teknisk forskrift til plan og bygningsloven Høringsnotat: Teknisk forskrift til plan og bygningsloven 23. juni 2009 Høringsfrist: 1. oktober 2009 1 Departementet anmoder om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@krd.dep.no Last ned

Detaljer

Kap. 1 Fellesbestemmelser

Kap. 1 Fellesbestemmelser Kap. 1 Fellesbestemmelser 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

3-4 Bebygd areal (BYA)

3-4 Bebygd areal (BYA) 3-4 Bebygd areal (BYA) Følgende endring er fastsatt ved forskrift av 26.01.2007 nr. 96 med ikraftredelse 01.07.2007: 3-4 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal for bebyggelse på en tomt angis i m ² og skrives

Detaljer

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverket for boliger Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Oslo, 19. mai 2015 Boligprodusentenes anbefaling Strukturering, digitalisering og lemping 1. Strukturering bruk

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Teknisk forskrift til plan og bygningsloven

Teknisk forskrift til plan og bygningsloven Utkast til forskriftsbestemmelser Teknisk forskrift til plan og bygningsloven 23. juni 2009 Høringsfrist: 1. oktober 2009 1 Departementet anmoder om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@krd.dep.no

Detaljer

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse På jakt etter usynlige kvaliteter og noen synlige detaljer Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Gode bygg for et godt samfunn

Detaljer

får det tilbakevirkende kraft?

får det tilbakevirkende kraft? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift hva betyr dette for offentlige eiendomsforvaltere? Universell utforming som gjennomgående krav får det tilbakevirkende kraft? Gustav

Detaljer

Kapittel 1. Felles bestemmelser

Kapittel 1. Felles bestemmelser Kapittel 1. Felles bestemmelser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.09.2016 Kapittel 1. Felles bestemmelser Innledning Kapittel 1 har bestemmelser om formålet med forskriften og gir nærmere

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Plan- og bygningsloven TEK 2010

Plan- og bygningsloven TEK 2010 Plan- og bygningsloven TEK 2010 Endringer i TEK 2010 Den nye TEK har mange endringer og en annen oppbygning enn dagens forskrift. De viktigste nyhetene er gjennomgående krav om at de fleste byggverk skal

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker

TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker - Krav og virkelighet! Terje Mork Regionsjef Norge TEK-10 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (5) For midlertidige bygninger gjelder forskriften

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav.

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak UU = Universell utforming Tilgjengelighet To tema som går side ved side i

Detaljer

FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).

FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Skriv ut FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). DATO: DEPARTEMENT: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: I 1997 91 FOR-1997-01-22-33 KRD (Kommunal- og regionaldepartementet)

Detaljer

Søknad om rammetillatelse

Søknad om rammetillatelse Søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-1 Søknaden gjelder Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert

Detaljer

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleie av bolig, søknadsplikt og krav KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleieboliger 2 Bustadsmeldinga byggje bu - leve Dersom bustadeigarar skal byggje om eller endre bruk

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Målet med endringene er forenkling av byggereglene for eksisterende byggverk. Det foreslås følgende endringer:

Målet med endringene er forenkling av byggereglene for eksisterende byggverk. Det foreslås følgende endringer: Byrådssak 1184 /15 Høringsuttalelse til forenklinger i SAK 10 og TEK 10 - Eksisterende bygg. ANLS ESARK-03-201500990-58 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til endringer i

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Huseiernes Landsforbund (HL) viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 10.

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7. NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.2010 2 MILJØ- OG AREALFORVALTNING 2.1 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU Adm direktør Per Jæger Oslo, 21. mars 2014 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL LOSJEVEGEN 3 OMFATTER 92/24, 92/56, 92/27, 1742/1, 92/45 PLANID 2014007 Planen er vedtatt i Kommunestyret 16.6.15 som sak 46/15 Innenfor reguleringsgrensene er området regulert

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver

Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.01.2016 Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som

Detaljer

Kapittel 5. Grad av utnytting

Kapittel 5. Grad av utnytting om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Publisert dato 09.01.2014 om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Innledning Reglene om grad av utnytting hører til plan-

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) v/nkf byggesak oversender med dette sitt høringssvar til departementet.

Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) v/nkf byggesak oversender med dette sitt høringssvar til departementet. 1 Kommunaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo e-post: postmottak@krd.dep.no Høringsnotat - Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) v/nkf byggesak oversender

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Konsekvenser for utleiebransjen Ass. direktør Gustav Pillgram Larsen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tidsløp for plan- og bygningsloven 12. februar 2009: Kommunalkomiteen avgir innstilling

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Betalingsreglement 2008. Vedtatt av kommunestyret 20.12.2007, sak 149/07 og 155/07.

RINGERIKE KOMMUNE. Betalingsreglement 2008. Vedtatt av kommunestyret 20.12.2007, sak 149/07 og 155/07. RINGERIKE KOMMUNE Betalingsreglement 2008 Vedtatt av kommunestyret 20.12.2007, sak 149/07 og 155/07. Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 MILJØ- OG AREALFORVALTNING... 4 2.1 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG Byggteknisk forskrid TEK markedets minimumsnivå for byggkvalitet TEK skal ivareta ulike kvaliteter i bygg og berører mange

Detaljer

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER 3.1 Generelt Gebyr etter dette kapittelet faktureres tiltakshaver. Gebyr faktureres etterskuddsvis. Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1. Ved betalingsmislighold

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Fagdirektør Mathys Truyen Plan- og bygningslovskonferansen, Trysil 29. oktober 2014 Foredraget tar for seg Vedtatt lovendring,

Detaljer

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Kvinesdal kommune 10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10371998003 2014/755

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Reguleringsplan for Liåker

Reguleringsplan for Liåker Planbestemmelser Reguleringsplan for Liåker Vedtatt av kommunestyret 29.4.2010, sak 16/10 Referanse: 06/2621-157 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0001 Sakstittel: Reguleringsplan for Liåker 1 Generelt 1.1 Disse

Detaljer

Contents. I Generelle bestemmelser 5. 1 Felles bestemmelser 5 Ÿ 1-1. Formål... 5 Ÿ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak...

Contents. I Generelle bestemmelser 5. 1 Felles bestemmelser 5 Ÿ 1-1. Formål... 5 Ÿ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak... Contents I Generelle bestemmelser 5 1 Felles bestemmelser 5 Ÿ 1-1. Formål........................................................... 5 Ÿ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak.......................................

Detaljer

Sakstyper. Sakstyper. Hovedpunkter i innlegget. Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister. Elisabeth Kynbråten NKF byggesak

Sakstyper. Sakstyper. Hovedpunkter i innlegget. Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister. Elisabeth Kynbråten NKF byggesak Sakstyper Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister Elisabeth Kynbråten NKF byggesak Tre hovedtyper: Unntak Meldepliktige tiltak Søknadspliktige tiltak Sakstyper Hovedpunkter i innlegget

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes igang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Foto: Colourbox Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Norge universelt u.ormet 2025 Regjeringen legger universell u.orming 5l grunn for si7 arbeid Universell u.orming er et utrykk for en samfunnsverdi om likes5lling En helhetlig

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11. Sist revidert: 19.10.11. 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9 Søgne kommune Arkiv: 18/106 Saksmappe: 2013/425-18578/2013 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 30.05.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr.

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet postmottak@kmd.dep.no Dato: 01.09.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/2354 201402939-7, 500 FORSLAG

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer