Ruterrapport 2014:1. Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS. Januar Trendanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruterrapport 2014:1. Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS. Januar 2014. Trendanalyse"

Transkript

1 Ruterrapport 2014:1 Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS Januar 2014 Trendanalyse

2 Bakgrunn og innledning Ruters gjeldende strategiplan, K2012, er et premissdokument for utvikling av kollektivtrafikktilbudet. Planen foreslår prioritering av investeringsmidler og redegjør for Ruters delstrategier som bygger opp under hovedmålet om at kollektivtrafikken skal ta den motoriserte trafikkveksten i vår region. Planen viser visjoner mot 2060, strategier mot 2030 og handlingsprogram Det legges opp til fireårlig rullering av strategiplanene, i tråd med frekvensen for nasjonale og regionale transportplaner. Ruters neste strategiplan, K2016, skal dermed foreligge medio I prosessen med K2016 er det viktig å styrke forståelsen av trender og hvilke konsekvenser disse vil ha for kollektivtrafikken og Ruter. Dette gjøres ved en mer systematisk gjennomgang av trender og vurdering av deres konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter. Hensikten med trendanalysen har vært følgende: Sette fokus på hvilke eksterne drivkrefter og trender som kan antas å påvirke etterspørselen etter kollektivtrafikk, og som Ruter bør ta hensyn til eller utnytte eller motvirke gjennom strategier og ved tilbudsutvikling. Supplere eksisterende faktagrunnlag med nye perspektiver. Skape et omforent bilde av trendene i fagmiljøene for å sikre gjennomslag for en kollektivtrafikkorientert utvikling. Følgende skisse illustrerer planlagt arbeidsmetodikk for K2016: Kartlegge trender med konsekvenser Utvikle scenarioer Trendanalysen blir dermed viktig for alle deler av arbeidet med den kommende strategiplanen, K2016. Målgruppen for rapporten er både ansatte og ledelse i Ruter, samt våre samarbeidspartnere og eiere. Rapporten redegjør for åtte trendklynger. Disse har fremkommet gjennom en identifisering av et bredt antall trender som deretter er blitt prioritert og beskrevet. Rapporten beskriver også de prioriterte trendklyngenes antatte konsekvenser for kollektivtrafikken. Rapportformatet ble valgt av hensyn til den videre bruken av materialet inn mot K2016-prosjektet, og at analyse av omgivelsene vil være dynamisk. Den eksterne analysen er gjennomført av KMPG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter, mens den interne analysen og formulering av konsekvenser er gjennomført av partene i fellesskap. Innhenting av faktagrunnlag ble avsluttet i november Strategiteamet i Ruter har utgjort den interne prosjektgruppen, som også vil være ansvarlig for K2016-prosjektet. Planer og tiltak Januar 2014 Forsidefoto: Fotograf Birdy 2

3 Innhold Innhold Side Trendanalysens rolle i strategiprosessen 4 Metode 5 Trender og konsekvenser A. Sterk befolkningsvekst i regionen 6 B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres 10 C. Økt krav til individuelle løsninger 15 D. Store datamengder blir tilgjengelig 19 E. Kundene er alltid online 23 F. Liberalisering av kollektivtransporten 27 G. Økt konkurranse om offentlige midler 31 H. Klimaendringene krever omstilling 36 Muligheter og trusler 40 Tidligere utgitte Ruterrapporter 43 3

4 Trendanalysens rolle i strategiprosessen Resultatet av trendanalysen vil være en del av grunnlaget for den kommende strategiprosessen mot Ruters strategiplan K2016. Trendanalysen Høst 2013 Kartlegge trender og trendenes påvirkning på utviklingen av kollektivtrafikken Strategiprosess K2016 Identifiserte trender A. Sterk befolkningsvekst i regionen Trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Muligheter og trusler for Ruter EKSEMPEL Utvikle og vurdere scenarioer EKSEMPEL HANDLINGSPLANER Planer og tiltak B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne C. Økt krav til individuelle løsninger Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet D. Store datamengder blir tilgjengelig Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering E. Kundene er alltid online Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner F. Liberalisering av kollektivtransporten Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranse-eksponering G. Press på offentlige budsjetter Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller H. Klimaendringene krever omstilling Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Identifisering av trender og konsekvenser Analysen avdekker trender i samfunnet og de enkelte trendenes viktigste konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Trendanalysen oppsummeres i muligheter og trusler for Ruter. De identifiserte mulighetene og truslene vil være del av grunnlaget for Strategiprosessen K2016 Strategiprosess K2016 (Ikke del av Trendanalysens mandat) De muligheter og trusler som er avdekket i trendanalysen vil bli en del av en SWOT-analyse som skal brukes i strategiprosessen 4

5 Metode Trendanalysen er gjennomført som en prosess i fire faser. Gjennom prosessen har fokus flyttet seg fra å identifisere trender, til å analysere trendenes konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikk og til sist til å identifisere muligheter og trusler for Ruter. Figuren illustrerer prosessen og forklarer formål og leveranser for de ulike fasene. Identifisering av trender Identifisering og analyse av trenddrivere Analyse av trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Workshop I 6. september Workshop II 8. oktober Workshop III 14. november Eksterne kilder Interne kilder Formål med fase Å identifisere hvilke politiske, økonomiske, sosiokulturelle og teknologiske trender som vil påvirke samfunnet fremover Å prioritere trender basert på trendens sannsynlighet og effekt for kollektivtrafikken Å øke forståelsen for de faktorer som ligger bak trendene Å skape et mer nyansert bilde av de identifiserte trendene Å skape en forståelse for hvordan de identifiserte trendene vil kunne påvirke utviklingen av kollektivtrafikken Å skape en oppsummering av trendanalysen som kan brukes videre i arbeidet med strategi K2016 Resultat og leveranse U-screenet oversikt over trender i samfunnet Prioritert liste med trender som føres videre i trendanalysen Gruppering av prioriterte trender til åtte trendklynger Detaljert beskrivelse av de åtte trendklyngene som er prioriterte Oversikt over trendklyngenes viktigste konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter Forankring av trendene i Ruters organisasjon Innspill til Ruters muligheter og trusler basert på trendklyngenes konsekvenser 5

6 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler I analysen er åtte trendklynger identifisert, vist i A-H under. Trendenes påvrikning på kollektivtrafikken er analysert, og presenteres her gjennom de tre viktigste konsekvensene. Analysen oppsummeres i Muligheter og Trusler som vil danne et grunnlag for den videre strategiprosessen A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 6

7 A. Sterk befolkningsvekst i regionen Sterk befolkningsvekst i regionen Trendklynge A Økt befolkning og utvidelse av Osloregionen gir nye muligheter, og behov for økt kapasitet. Endring i bosetning innad i regionen fordrer endrede krav til ruter og tilhørende kapasitet. Utvikling av nye bosetningsområder og næringseiendom vil endre fordelingen av folk i regionen og påvirke både eksisterende ruter og kreve utvidelser for å kunne tilby et tilfredsstillende produkt og samtidig opprettholde høy kollektivandel. Samtidig øker pendlingen i Osloregionen, og over stadig lenger avstander. Dette krever økt samhandling med andre aktører for å også inkludere denne kundemassen i kollektivtilbudet. Totalt vil alle faktorene føre til mulighet for bedre kollektivbetjening og høyere markedsandeler, som igjen krever utvidet kapasitet. Trendfakta Oslo og Akershus vokste fra ca 975 i 2000 til 1,2M i Foreventet å vokse til omtrent 1,5M i 2015 Fem kommuner i østlige Akershus over 20 % vekst siste 10 år Størst økning i flyttemønster østover både i Oslo by og region Generell vekst i personreiser ventes å øke med 60% frem til

8 Trenddrivere for sterk befolkningsvekst Trenddrivere Beskrivelse Befolkningsvekst og urbanisering av samfunnet tilflytting og innvandring - folk flytter mot Osloregionen En generell trend i det moderne samfunn er økt urbanisering og at folk i større grad trekkes mot storbyene og nærliggende områder. Dette er det mange grunner til, for eksempel jobbmuligheter, nærhet til sosiale og økonomiske sentra, samt tjenestetilbud. Liknende tendenser ser vi over hele verden, særlig i utviklede land. Dette fører til en generell tilflytning mot Oslo fra regioner i Norge, i tillegg til at innvandringen fra utlandet i hovedsak skjer mot dette området. Særlig Oslo- og Akershusregionen har hatt økende befolkning over lang tid, og det er få tegn til oppbremsing. Flere jobbmuligheter og større boligutbygging i nærheten av Oslo Utvikling av eiendom, næring og jobber vil som oftest skje der det finnes arbeidskapasitet, noe det lettest er tilgang på i storbyer (der hvor det bor flest). I tillegg er ofte utdannelsesinstitusjoner lokalisert i nærhet til byer, noe som gir en økt tilgang til kunnskap og videre utvikling av forretningsvirksomhet. Blant annet er de kunnskapsbaserte næringene ventet å ha størst vekstpotensial, disse er i stor grad lokalisert i Osloregionen. Flere pendler og reiser over lengre avstander Når jobbmulighetene i stor grad økes i nærheten av storbyer, vil også antallet som pendler øke. I tillegg effektiviseres transportnettet, noe som gjør at reisetid reduseres og avstanden folk er villige til å reise økes. De sosiale og kulturelle knutepunktene blir også som regel sentrert mot storbyen og vil dermed også påvirke antallet personreiser inn fra mer usentrale områder. I volum antas denne trenden å påvirke mindre enn de øvrige trenddriverne, men likevel så viktig at den må vies oppmerksomhet. Arealkapasitet, planlegging og utvikling Transformasjon til høyere utnyttelse av arealer nær knutepunkter og tettsteder drives fram både av pris- og markedsforhold, samt politiske vedtak. Presset på areal og eiendom vil fortsette å øke, spesielt i bynære strøk. Konsekvensen er økt tomtekostnad, og dermed økt segregering mellom ulike typer virksomheter, som også er ønsket utvikling. Lokalisering av arbeidsintensive virksomheter vil være nær knutepunkter. Kilde: SSB befolkningsstatistikk og fremskrivninger, Kartlegging av tendenser i nordiske hovedstadsregionen, Befolkningsvekst rundt Oslo, Kommuneplan Oslo 2008, Planstrategi for areal og transport i O&A 8

9 Konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Befolkningsvekst, økt tetthet og arealknapphet bidrar til en mer konsentrert utbygging. Det vil dermed bli enklere å levere et godt tilbud til flest mulig, og gir bedre konkurranseforhold mot personbil. På taktisk nivå kan arealknapphet likevel være en utfordring knyttet til kampen om plassen i gata, og fremkommelighet for alle driftsarter må sikres for å tilby attraktiv og forutsigbar kollektivtrafikk. Generelt vil press på eksisterende infrastruktur og areal fordre betraktelig økning i kapasiteten gjennom investeringer i ny infrastruktur, for eksempel nye tuneller, da dette sikrer effektiv arealbruk i pressområder, samt smartere driftsarter osv. Flere overgangsreisende og økt kompleksitet i reisemønsteret skaper behov for tydeligere rendyrking av driftsartenes roller. Tunge banesystemer vil kunne frakte kundene til sentrum, mens lettere driftsarter vil kunne sørge for godt matetilbud til/fra knutepunkter i og utenfor sentrum. I tillegg vil det være behov for flere høyfrekvente linjer som danner byens og regionens nett. Disse vil potensielt kunne møtes i effektive knutepunkter, og vil utvide reisetilbudet til å møte stadig mer sammensatte reisebehov. Samtidig vil nettverkstankegangen være en trussel for direktereiser til sentrum, hvilket for mange er et verdsatt gode. For å oppnå dette og møte kompleksiteten i kundenes reisemønster, må det samarbeides bedre på tvers av selskaper, og tilbudet kan måtte utvikles til å inkludere flere transportformer enn i dag. Det er essensielt for brukervennlighetene at informasjonssystemer og prissystemer reflekterer dette. En kollektivtrafikkorientert utvikling vil gjøre det enklere for Ruter å levere et godt tilbud. Det vil derfor være viktig at kollektivtrafikken har en tydeligere posisjon i kommunenes arealplanlegging, f. eks ved at når kommunene planlegger nye områder må kollektivtrafikkens behov komme først. Det er nå i ferd med å etableres en større forståelse for sammenhengen mellom areal og transport, bl. a gjennom plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Ruter må likevel fortsette å være pådriver for å få til denne utviklingen. 9

10 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 10

11 B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Trendklynge B I 2012 bodde ca innbyggere over 67 år i Norge. Dette tilsvarer om lag 13 % av befolkningen. I 2030 antas antallet å stige til 1 million, en vekst på hele 60 %. Dette skyldes primært lenger levealder. Fremtidens eldre vil ha bedre økonomi, bedre helse, god teknologikunnskap og andre vaner enn dagens eldre. Dette har betydning for hvordan fremtidens eldre lever sine liv i form av økt fokus på fritid og lengre periode som yrkesaktive. Trendfakta: Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i 2060 Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Konsekvensen er at man må jobbe lenger Med svekkede tradisjonelle verdier vil fremtidens eldre i større grad bestrebe seg på å realisere sine individualistiske mål og verdier - om prestasjoner, nytelse og moro, spenning, stimulering og uavhengighet. De vil ha svakere kollektivistiske verdier, og vil i større grad forvente å påvirke sine omgivelser. 11

12 Trenddrivere for økt andel eldre Trenddrivere (andel eldre blir større) Beskrivelse Vi lever lengre Levealderen i Norge er forventet å øke fremover. Årsaken til dette er bedre helsetilbud og endret livsstil i befolkningen. Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Økt innvandring Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil samtidig øke fra til mellom og Samlet vil disse to gruppene utgjøre mellom 1,3 og 2,3 millioner personer, eller mellom 22 og 28 % av folkemengden i 2060 (SSB) Kilde: ssb.no 12

13 Trenddrivere for endret livsstil Trenddrivere (folk lever yngre liv) Beskrivelse Morgendagens eldre vil ha god økonomi Morgendagens eldre har opparbeidet seg god pensjon gjennom Folketrygden. Dette i tillegg til fleksible ordninger som gir mulighet for å ta ut pensjon og/eller jobbe fra fylte 62 år, bidrar til god økonomi for morgendagens eldre. Med god økonomi følger et eldre liv med mye fritidsaktiviteter og reising. Vi jobber lenger Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Samtidig vil veksten i skatteinntekter per innbygger avta, med mindre deltakelsen i arbeidslivet øker. Konsekvensen blir at vi må jobbe lenger for å finansiere kostnadene som oppstår av økt levealder og reduserte inntekter. Vi vil ha bedre helse I løpet av den perioden ble funksjonelle begrensninger redusert med 3,3% hvert år, mens lett nedsatt funksjon gikk ned 3,4% årlig. Fra 1986 til 2008 ser det ut til at tiden der eldre er uten funksjonelle begrensninger og nedsatt funksjon har økt mer enn den forventede levealderen. Vi vil ha andre vaner og etterspørre andre varer og tjenester På grunn av god økonomi og mindre barrierer for å kjøpe seg private tjenester tidligere i livet, kan det være nærliggende å gjøre det også som eldre. Dette kan bety større ulikheter blant fremtidens eldre. Krav til personlig myndighet vil styrkes, dvs. mer likestilte relasjoner mellom brukere og hjelpere. Flere eldre har førerkort I 2030 vil mesteparten av befolkningen over 65 år ha førerkort for bil. I 1998 hadde ca 95 % i aldersgruppen år førerkort, en noe større andel blant menn enn blant kvinner. Det er disse som vil være pensjonister i Til sammenlikning har bare 60 % av dagens eldre førerkort, og her er kjønnsforskjellene meget store Kilde: fno.no, Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år , dagensmedisin.no, Morgendagens eldre - En sammenligning av verdier, holdninger og adferd blant dagens middelaldrende og eldre Rapport 11/05, Perspektivmelding 2013, Regjeringen.no 13

14 Konsekvenser for kollektivtrafikken Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Økt andel yrkesaktive i denne alderen vil bety økt etterspørsel av kapasitet i rushtiden. Eldre arbeidstakere antas dog å være mer fleksible i forhold til arbeidstider, enn f. eks barnefamilier. Gjennom prismekanismer og andre insentiver kan denne aldersgruppen dermed styres til tidspunkter hvor kollektivtrafikken har ledig kapasitet. Flere eldre i kollektivtrafikken vil bidra til forsterket fokus på trygghet på hele reisen. Svakeste ledd er til og fra holdeplassen, snarere enn tiden om bord i kjøretøyet. God utforming av stasjoner og holdeplasser kan i tillegg bidra til å gi oversikt og økt følelse av trygghet. For å oppnå dette, er det viktig med godt samarbeid med andre aktører. Trygghet handler også om opplevelsen av å være på rett vei, gjennom enkel og relevant trafikantinformasjon og løsningen på knutepunktet. For å møte disse behovene bør tilbudet tilpasses universelle behov overfor en gruppe som ligger etter i tilegning av ny teknologi, i tillegg til å inneha fysiske begrensninger (syn, hørsel, og funksjon). En ny generasjon eldre vil ha en aktiv livsstil, høy betalingsevne og være mer vant med å kjøpe private tjenester. Det kan dermed bli aktuelt å endre honnørrabatten, da det er andre kundegrupper det er mer aktuelt å gi rabatt til for å nå kollektivtrafikkens mål. I tillegg kan det være aktuelt å utvikle nye tilbud eller sørge for bedre samordning av dagens tjenester ved å bygge på det beste fra servicelinjer, bestillingstrafikk og taxi. Dette for å svare til kundegruppens endrede holdinger og behov 14

15 15

16 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 16

17 C. Økt krav til individuelle løsninger Økt krav til individuelle løsninger Trendklynge C Konsumenten vil ha produkter og tjenester tilpasset deres spesifikke behov og ønsker. Kundene forventer i større grad å motta skreddersydd informasjon, og at den informasjonen de oppgir eller legger igjen f. eks ved å lese av billetten, må benyttes som grunnlag for dette. Ny og billigere teknologi, et konkurransebasert marked med stadig nye produkter, og befolkningens stadig høyere kjøpekraft, fører til en tøffere konkurranse om å tilby de smarteste produktene i markedet. Dette er essensielt for et selskaps suksess. Trendfakta: 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdinger, for Oslo er dette tallet er 52%. Antallet økte med 23% for Oslo & Akershus fra % brukte i 2010 bil som transportmiddel per døgn ved reising, dette tallet var 49% i 1980 Antallet husholdninger med over 3 TV-apparater var i 2010 over 20% (eks på individproduktutvikling) Folk er i dag 1t og 45min mer alene per dag enn for 20 år siden Kundetilpassede produkter blir tilbudt i stor grad, f. eks. personlig tilpasset PC fra Dell eller sko fra Nike 17

18 Trenddrivere for økt krav til individuelle løsninger Trenddrivere Beskrivelse Økt andel av befolkningen bor alene Det er en generell trend at flere bor alene, noe som særlig viser seg i storbyer. Disse har et mer individualistisk tankesett, og vil kunne ha en annen tilnærming til bruk av kollektivtrafikken og de tjenestene som kollektivtrafikken kan levere. 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdninger (mot 30 % i 1980). I Oslo var denne hele 52 %. 19% Fra husstandsprodukt til individprodukt Eiendeler det tidligere var naturlig å dele, eies nå i større grad av det enkelte individ. Økt antall husstander med mer enn tre TVapparater under 10% i 1998 til 20% i Andel husholdninger med kun et TV-apparat ble redusert fra 55 % til nærmere 40 %. PC-er, telefoner er tilsvarende eksempler. Ute i Europa registreres en mottrend ved at fellesskapsverdiene står mer sentrale, spesielt for kostbare anskaffelser som leilighet, bilder, sykler, hvor sameier organiseres og vokser fram. Kundetilpassede produkter Forbrukeren og individet har behov for å skille seg ut i mengden, og ønsker stadig mer spesifikke og tilpassede produkter. I tillegg til dette er forbrukerne mer kravstore og ønsker tjenester nøyaktig tilpasset formålet. Tilpasning og skreddersøm av tjenester og produkter blir dermed stadig mer aktuelt. Lenge har gruppetilpasning vært benyttet gjennom segmentering av kundemassen, nå skjer individuell tilpasning. Ny teknologi og markedsføringskanaler er drivere bak denne trenden. Kilde: Norsk mediebarometer 2012 (SSB), Tidsbruksundersøkelsen 2010 (SSB), Folke- og boligtellingen 2011 (SSB), Registrerte kjøretøy 2012 (SSB), Trendwatching.com, MedieNorge.uib.no (Institutt for informasjons- og medievitenskap); UITP Combined Mobility Workshop

19 Konsekvenser for kollektivtrafikken Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Utvikling av individuelt tilpassede løsninger i kollektivtrafikken vil primært omhandle alle tilleggstjenester rundt tilbudet, f. eks sanntidsinformasjon, avviksinformasjon, osv. Kundene forventer at data som registreres, f. eks ved avlesing av billetter, benyttes for å tilby individuelle løsninger. Det vil i tillegg gi Ruter muligheten til å tilby kunden stor merverdi ved at de får beskjed når noe ikke går som det skal, enten knyttet til feilmelding i billettering, eller ved trafikkstans. Det er sannsynlig at det blir enklere å få aksept hos kunden for registrering av data når dette gir kunden en merverdi. Ruter bør fortsette å identifisere tjenester i verdikjeden som er egnet for individtilpasning, og utvikle nye produkter i samarbeid med kunden. Med økt krav til individuelle løsninger, kommer også kravet om økt fleksibilitet og valgmulighet. Kollektivtrafikken skal løse befolkningens samlede behov for mobilitet. I en slik tankegang kan det være argumenter for at kollektivtrafikken skal være inngangsbilletten til bysykler, innfartsparkering, bildeling, leiebiler, rabattert taxi til dit det ikke går buss, osv., gjennom horisontal integrasjon av tjenester. Billettproduktene må understøtte ønsket om en slik fleksibilitet, f. eks ved å premiere lojaliteten til de de som reiser ofte, men ikke hver dag. En etterskuddsvis beregning av billigste billettype gjør dermed at kunden ikke trenger å bestemme seg i forkant rundt reisevolum. Nye billettbærere som ikke er reisekortet kan innebære økt sambruk av billettprodukter, f eks ved at husholdningen deler en bil og en 365- dagersbillett. Samtidig som at kunden ønsker individtilpassede løsninger, er det også viktig at tilbudet oppfattes som enkelt, intuitivt og relevant. Smidige overganger mellom driftsartene og mest mulig intuitiv framstilling av det samlede kollektivtilbudet er viktig. Felles pris- og billettsystem bør omfatte hele storbyregionen uavhengig av fylkesgrenser, og inkludere alle transportformer som kundene oppfatter som del av kollektivtrafikken. 19

20 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 20

Nye trender nye løsninger

Nye trender nye løsninger Nye trender nye løsninger Muligheter og trusler Bernt Reitan Jenssen, 6. november 2014 Trendanalyse Ruterrapport 2014/1, utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter As 2 Bunntekst

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Informasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014

Informasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014 Informasjon om K2016 Frode Hvattum Strategiforum,16.10.2014 Arbeidet med K2016 er i gang Bakgrunn og status K2016 er et viktig styringsdokument som beskrives i eieravtalen til Ruter «Hvert fjerde år legger

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten

Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten Frokostmøte: Transportløsninger i framtidens byer Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten Frode Hvattum, Strategisjef Fra kollektivtrafikk til mobilitet Hva skal til for at kollektivtrafikken, sammen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtrafikken i Oslo og

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Bestillingen og rammene

Bestillingen og rammene Bedre kollektivtransport i distriktene - Råd om utforming av tilbudet for kollektiv og offentlig betalt transport i distrikts- og småbyregioner Presentasjon av TØI-rapport 887/2007 av Gustav Nielsen, TØI

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Samhandlingsplattformer

Samhandlingsplattformer Samhandlingsplattformer Noen resultater fra en litteraturstudie Inger Beate Hovi, Eirik Auråen og Paal Wangsness Ulike former for samhandlingsplattformer Unimodale Multimodale Kommunikasjonsnav Dataportaler

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen

Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen Norges mest moderne og dynamiske oppslagstavle Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen Nå kan du kommunisere med beboerne via en digital skjerm i oppgangen hva er engage? Digitalisert oppslagstavle

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter. Endre Angelvik, IT-sjef

Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter. Endre Angelvik, IT-sjef Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter Endre Angelvik, IT-sjef http://www.youtube.com/watch? v=nxpjqyz_ub8&list=uuz4ubozrjad_gl94srinmag&feature=player

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Sammendrag: TØI rapport 455/1999 Forfattere: Bård Norheim og Kjell Werner Johansen Oslo 1999, 64 sider Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Vest-Agder

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer