Appell Ungdoms psykiske helse

Transkript

1 Appell Ungdoms psykiske helse Jeg kommer fra Stavanger Kommune hvor skolehelsetjenesten for de videregående skoler og Helsestasjonen for ungdom er organisert under virksomheten Ungdom og Fritid. Virksomheten består at 8 avdelinger hvor fokus er ungdom med et mangfold av tjenester. Beliggenhet på Nytorget i sentrum. HFU er et gratis tilbud for de mellom 16 og opp til 20 år som bor i Stavanger, ellers som er elev ved de videregående skolene i Stavanger. Dette omfatter 7500 ungdommer. Tjenesten er et lovpålagt helsetilbud som har et friskfokus og skal vektlegge ressurser som fremmer helse og positiv utvikling hos unge. Helsesøster er både på HFU og ute i skolehelsetjenesten vgs. Skolehelsetjenesten i de videregående skolene omfatter 15 videregående skoler hvor helsesøster har kontortid med åpen dør 10 av disse skolene fra en halv dag til fire dager i uken. Vi er 7 helsesøstre i dag og trenger 4 stillinger for å kunne oppfylle antall stillinger i forhold til Helsedirektoratets minstenorm. Tjenesten har mulighet til å treffe unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Tjenesten er et lavterskeltilbud hvor ungdom kan droppe innom uten timeavtale, uten lang ventetid og uten at det koster penger. Åpent i sommerferien. Vi hadde 6581 konsultasjoner i Den vanligste oppsøkingsårsaken på helsestasjonen er seksuell helse mens det ute i skolene er personlige problemer eller bekymring i forhold til skole, hjem og venner. Stresshåndtering, trivsel, søvnvansker, ensomhet, mobbing, eller tidligere mobbehistorier, tristhet, angst, spiseforstyrrelser, lavt selvbilde, er vanlige problemstillinger. De siste årene har vi sett en markant økning der ungdom kommer med plager i forhold til sin psykiske helse. Men tilbudene øker ikke i samme utstrekning. Vi ser store forandringer i løpet av årene med at samfunnet er blitt mer kompleks med endring i nye familiemønstre, mye fokus på utdanning en digitalisert verden. Helsestasjon for ungdom skal i følge de nye Nasjonale retningslinjer (2017) ha særlig fokus på; Fremme trivsel og mestring Forebygge uønskede svangerskap Forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner

2 Forebygge og avdekke psykiske plager og lidelser Skolehelsetjenesten i de videregående skolene bør/skal i følge de nye Nasjonale retningslinjer (2017); Bør ha et systemrettet samarbeid med skolene Skal tilby å bidra i skolens undervisning om f.eks. seksuell helse, rus, psykisk helse og vold Bør bidra i skolens arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø Bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær Kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester. Helsetjenestene må i følge WHO være; Tilgjengelige og til å stole på Akseptable slik at ungdommene er villige til å bruke tjenesten Rettferdige og gi et tilbud til alle- ikke bare til utvalgte grupper Passende til ungdommens behov Effektive slik at tjenesten blir gitt på riktig måte Ungdom og psykisk helse Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten for videregående skoler arbeider med å gi ungdommer med problemutvikling rask hjelp gjennom tidlig innsats, oppfølging og støtte. Vi ønsker å trygge ungdom og at det skal være lett å ta en prat også om det som er vanskelig. Alle elever i 10 klasse og Johannes Læringssenter besøker Helsestasjon for ungdom og Metropolis (ungdommens kulturhus) hvert år slik at de skal bli kjent med tilbudet. Samtidig som vi ønsker å sikre en god overgang fra ungdomsskole til videregående skole som kan være sårbar for mange. Flere ungdommer følges med samtaler ukentlig der de eksempelvis sliter med selvmordstanker, seksuelle overgrep, vold og depressive tankemønstre Helsesøster driver undervisning og veiledning om psykisk helse som massestrategi i de videregående skoler i samarbeid med skole, rådgivere og PP- Tjenesten. Eksempel VIP=Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen, er et program for vg. 1 klasser. Målet er at elevene skal lære mer om psykisk helse og følelser, samt at de skal få vite hvor de kan søke hjelp.

3 Helsestasjon for ungdom driver også kurs i mestring av depresjon hvert år. DU kurs (tidligere KID) og hatt dette de siste 12 årene. Har også stressmestringskurs i skolene sammen med rådgiver og den PP- Tjenesten. Ca. 62 % av konsultasjonene i sist skoleåret 2016/2017 handlet om psykisk helse. Det dreier seg om alt fra lettere psykiske plager til mer alvorlige lidelser med behov for henvisning videre til andre instanser som fastlege, PP-tjenesten, BUP, Gausel, DPS, transkulturelt senter, TIPS med flere. Det er viktig å kartlegge både hjemmeforhold, skole, venner og ikke minst fritid som kan være en positiv ressurs i hverdagen. Finne ut hva ungdom mestrer og bygge på dette. Det er mange ungdommer som vi selv kan følge opp, men de som trenger en vurdering til spesialisthelsetjenesten og utredning trenger tidligere hjelp enn det de mottar i dag. Det bør være lettere å få tilgang på behandling enn i dag. Det gjelder særlig ungdom med traumer, ungdom med trans eller atypiske kjønnskategorisering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, ungdom med depresjoner og spiseforstyrrelser. Dette gjelder også de ungdommene som allerede i dag har en psykisk lidelse Et viktig tiltak er å sikre gode rutiner for å følge opp elever med systematisk og/eller høyt fravær, blant annet ved rutinemessig henvisning til skolehelsetjenesten og fastlege. Resultater fra en stor undersøkelse i videregående skole i Hordaland fant at 40 % av elevene med høyt fravær (15 % eller mer siste semester) ikke hadde kontakt med noen av de inkluderte helsetjenestene i den aktuelle perioden (skolehelsetjeneste, fastlege, helsestasjon for ungdom, spesialisthelsetjenesten), (Askeland m. fl. 2015). Her er forbedrings muligheter med å få til et samarbeid vi ikke er kommet i mål med. Det kan være vanskelig å bli integrert i klassemiljøet for ungdommer som kommer fra andre kommuner og minoritetsgrupper. De føler seg ensomme, og søker råd og veiledning. Mange elever stresser med at de må søke på skoleinntak hvert år. Noen klasser er nye hvert år på grunn av fritt skolevalg og da må elevene finne nye venner i klassen hvert skoleår.

4 Noen ungdommer er særlig sårbare og kan falle ut fra både arbeidsliv og utdanning. Levekårsundersøkelsen viser at Stavanger kommer dårlig ut i forhold til unge som blir uføre. Dette medfører utfordringer på deres levekår fremover i livet. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Ungdom med alvorlige, langvarige eller tilbakevendende psykiske helseutfordringer trenger tett oppfølging og koordinerte tjenester for å mestre sine helseproblemer og for å lykkes i overgangen fra barn til voksen. Mange ungdommer sliter med tidligere vanskelige livssituasjoner og opplevelser som ikke er blitt fanget opp. Vi ser at det blant annet skyldes at ungdommen ikke vært klar å ta tak i dette før, ikke forstått at de ikke skal ha det slik eller ikke klart å løsrive seg fra foreldre før. Men vi ser at dette tar stor plass i tankene og følelsene når det som er ubearbeidet kommer frem. Vi har hatt en økning på bekymringsmeldinger til barnevernet når det gjelder vold i nære relasjoner. Behov og utvikling fremover Ved å oppdage psykiske plager tidlig kan tjenesten forebygge og hindre utvikling av langvarige vansker og lidelser og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet 2007, FHI, 2014). Skolehelsetjenesten for videregående skole har sett hvor viktig det har vært å være mer tilgjengelig ved skolen. Det har fanget opp flere elever som har kommet spontant og sliter med helseplager og har spørsmål. Det har vært flere episoder på skolen der tjenesten har kunnet bidra raskt med helsehjelp (angstanfall, akutte skader og rask henvisning til spesialisthelsetjenesten). Erfaringer viser at ved tidlig intervensjon og tett oppfølging er sjansen større for at eleven klarer å gjennomføre sitt påbegynte skoleår. For veldig mange ungdommer som sliter i livet sitt er nettopp skolen en av de aller viktigste friskfaktorene de har. Å gå på skolen gir økt følelse av normalitet og nettopp det er viktig for ungdom. Når det gjelder diagnostisering og kartlegging i lavterskel tilbud så hersker det usikkerhet og i hvilken grad det skal kartlegges, utredes og diagnostiseres. Hva verktøy skal brukes? Vi trenger ennå mer tilgjengelig lavterskeltilbud for å ta imot ungdom og deres pårørende med kompetanse for å behandle de som sliter mye i forhold til psykisk helse. Et eget tilbud for dem mellom 16 år og 30 år hvor behandlingen er tilpasset denne aldersgruppen hadde vært gunstig. I dag

5 overføres de som har fylt 18 år til voksenpsykiatrien og dette skjer mens ungdommen ennå ikke har fullført videregående med bytte av behandler og behandlingssted. Det er ugunstig at alder i voksenpsykiatrien på 18 år, mens man ellers er kategorisert som ungdom gjør at behandlingstiden før ungdom får hjelp blir lengre. Det er et komplekst tilbud for ungdom å orientere seg mot når de trenger hjelp. I dag sitter helsesøster med en pågang av ungdom som trenger behandling. Vi tar gjerne imot ungdom med lettere plager og her kan gi hjelp til støttesamtaler. Men vi er ikke utdannet psykologer. For å nå ungdom er det viktig å møte dem på deres arena slik som eksempelvis på den videregående skole. Vi ønsker både NAV, barnevern, spesialisthelsetjenesten velkommen til å samarbeide både inne på den videregående skole og med skolehelsetjenesten i større utstrekning enn i dag. Men de som er sluttet på videregående skole burde også hatt samme tilbud på tjenester. Blir ungdom avvist når de er blitt motivert til å bli henvist er det leit. De gjør nok at terskelen til å ta kontakt for hjelp senere i livet vanskeliggjøres. Den økende sosiale forskjell der 2968 barn lever i fattige familier i Stavanger er en utfordring. Flere unge sliter med økonomi- barnefattigdom og kvier seg å si til foreldre at de trenger penger til fastlegen eller behandler. De ønsker å beskytte sine foreldre ved at de ikke krever noe. De tilpasser seg og er lojale. Det burde vært gratis opp til 20 år å gå til fastlegen og få behandling hos BUPA. Særlig den nye fraværsregel burde utløse gratis tilgang på fastlege for alle elever i videregående skole. Det er viktig med tverrfaglig kompetanse samtidig som ungdommens stemme må høres. Det foregår mye forskning på diagnoser og avvik. Tankekors at hjelp skal utløse at man leter etter diagnoser. Mer viktig å finne ennå mer ut hva tiltak som virker. Hvorfor forblir ungdom friske på tross av motgang og psykiske plager? Jeg har tro på en salutogentisk tilnærming og hva som fremmer helsen. Fokus på fritid er også en viktig dimensjon i møte med ungdom.

6 For å få en god dialog med ungdom er dette viktig; Tilstedeværelse i ungdommens miljø- skole- fritid- kulturhus, sentrum Lett tilgjengelig/hfu åpent etter skole/digitale helsetjenester/ikke digitale gap Kjønnsperspektiv (50 kjønnsuttrykk, bytte navn i journal/gutter/jenter og bruk av samtale som metode, selvtest) Kontinuitet over år (ikke et års prosjekt, så borte) Bygge på ungdommens behov/bestilling Samtykke (innsyn journal, språk forstår, samtykke om hva) 16 år helsemyndig Gi ungdommen tid (det blir bedre gi mot/styrke) Taushetsplikt (hva det betyr, her kan du snakke trygt) Respekt (lov å tabbe seg ut/lære) Autonomi (bestemme selv egne handlinger) Evaluering (tilbakemelding, hva virker, hva virker ikke, justere oss hva de sier) Brukermedvirkning (tror på ungdommen + spørre hva som er best for deg? Ingrid Andreassen Avdelingsleder Helsestasjon for ungdom og Helsetjenesten for elever i videregående skoler i Stavanger