MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS Møtested: Asker brannstasjon Møtedato: Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til Terje Albinson på e-post: terje.albinson@asker.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/18 18/447 Møteprotokoll fra styremøte /18 18/230 Styreinstruks 50/18 18/442 Økonomiplan med handlingsplan /18 18/443 Nye brannstasjoner i Bærum 52/18 18/249 Omstillingsavtale Orienteringssaker 53/18 18/448 Status i arbeidet med "Vårt nye brannvesen" 54/18 18/456 Utvikling av sykefravær over tid 55/18 18/67 Eventuelt Asker, Erik Tørrisen Styreleder sign Anne Hjort brannsjef Asker og Bærum brannvesen IKS P.B. 353, 1372 Asker Besøksadresse: Fredtunveien 5 Internett: Org. Nr Bank: Telefon: e-post: abbv@asker.kommune.no

2 Sak 48/18 Møteprotokoll fra styremøte Saksbehandler: Terje Albinson Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/447 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/18 Styret i Asker og Bærum brannvesen IKS Innstilling: Brannstyret godkjenner møteprotokollen fra brannstyremøte Saksutredning: Vedlegg1: Møteprotokoll fra styremøte Anne Hjort brannsjef Dokumentet er elektronisk godkjent Side 2 av 13

3 Asker og Bærum brannvesen IKS MØTEPROTOKOLL Styret i Asker og Bærum brannvesen IKS Møtested: Asker brannstasjon Møtedato: Tid: 18:00-19:45 Til stede på møtet Funksjon Navn Møtt for Leder Erik Tørrissen Forfall Varamedlem Irina Løberg Erik Tørrissen Nestleder Per Anders Owren Medlem Lisbeth Sæther Storli Medlem Jelrik Nylund-van Berkel Forfall Medlem Marianne Rieber-Mohn Forfall Varamedlem Harald Sævareid Marianne Rieber-Mohn Medlem Hanne Becker Cappelen Medlem Medlem Varamedlem Sekretær Adm Ivar Eriksen Anders Martinsen Pål Kristian Klethagen Terje Albinson Anne Hjort Forfall Anders Martinsen Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Irina Løberg Per Anders Owren Lisbeth Sæther Storli Harald Sævareid Hanne Becker Cappelen Ivar Eriksen Pål Kristian Klethagen Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Asker, Asker og Bærum brannvesen IKS P.B. 353, 1372 Asker Besøksadresse: Fredtunveien 5 Internett: Org. Nr Bank: Telefon: e-post: abbv@asker.kommune.no

4 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/18 18/363 Møteprotokoll fra styremøte /18 18/230 Styreinstruks 42/18 18/249 Omstillingsavtale 43/18 18/357 Tertialrapport 2/ /18 18/372 Brannsjefens rolle i prosjektet "Vårt nye brannvesen" 45/18 18/253 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 Hvordan redusere antall unødige utrykninger 46/18 18/361 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 Feieren i Asker og Bærum 47/18 18/67 Eventuelt Til innkallingen ingen merknader Til agendaen sak 41/18 Styreinstruks utsettes til neste møte som følge av at styreleder har forfall til dette møtet Side 2 av 6

5 40/18 Møteprotokoll fra styremøte Innstilling: Brannstyret godkjenner møteprotokollen fra brannstyremøte Behandling: Protokollen ble godkjent og signert av de 3 faste medlemmene som var til stede Vedtak: Brannstyret godkjenner møteprotokollen fra brannstyremøte /18 Styreinstruks Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret vedtar forslag til styreinstruks som gjeldende styreinstruks for styret i ABBV IKS Behandling: Brannsjefen orienterte om at styreleder ønsket saken utsatt da han ikke kunne delta i møtet. Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Side 3 av 6

6 42/18 Omstillingsavtale Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret tar saken til orientering Behandling: Brannsjefen orienterte om at det er enighet internt om at saken trenger mer tid til bearbeiding og at de tillitsvalgte ikke har fått en endelig avklaring/tilbakemelding fra sine sentrale tillitsvalgte. Brannstyret ber om fortløpende informasjon i sakens anledning og presiserer igjen viktigheten av fokus på informasjon samt kultur og identitet i slike omstillingsprosesser. Vedtak: Brannstyret tar saken til orientering, og forholder seg til at saken følges opp videre internt i prosjektet og mellom partene. 43/18 Tertialrapport 2/2018 Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret tar saken til etterretning Behandling: Brannsjefen orienterte om at Pkt 2c 3% økning av de samlede inntektene sannsynligvis ikke vil nås i år. Brannstyret stiller spørsmål ved om tidspunktet for å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse nå har noen hensikt, og om vi faktisk trenger en «nullpunktsmåling». Særlig hvis det kommer frem en del forhold som krever oppfølging nå som den administrative kapasiteten er belastet med etablering av «vårt nye brannvesen». Brannsjefen bes vurdere om dette bør/kan vente. Styret ønsker en oversikt over utvikling i sykefraværet over noe tid. Styret ber også om at det for fremtiden splittes mellom alarminntekter og andre inntekter i driftsregnskapet. Vedtak: Brannstyret tar saken til etterretning Side 4 av 6

7 44/18 Brannsjefens rolle i prosjektet "Vårt nye brannvesen". Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret tar saken til orientering. Behandling: Brannsjefen orienterte om sakens hovedpunkter og prosessen knyttet til innplassering av ledere. Slik det ser ut nå kan det bli krevende å holde den oppsatte tidsplanen. Det bemerkes til nest siste setning i siste avsnitt på side 1 under punktet Bakgrunn at virksomhetsoverdragelsen også skal skje etter bestemmelsene i Hovedavtalen og Hovedtariffaavtalen og ikke bare etter Arbeidsmiljøloven. Videre bemerkes til pkt. 34 i tabellen på nest siste side hvor det skal stå i kolonnen «Frist». Vedtak: Brannstyret tar saken til orientering. 45/18 Unntatt offentlig Ofl 13 Hvordan redusere antall unødige utrykninger Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret tar saken til orientering Behandling: Brannstyret ber om å få en oppdatering på denne saken så snart Bærum kommune har kommet i gang med sitt arbeid for å redusere unødige alarmer, og senest om et halvt år. Brannsjefen bes også orientere representantskapet i førstkommende møte. Vedtak: Brannstyret tar saken til orientering Side 5 av 6

8 46/18 Unntatt offentlig Ofl 23 Feiertjenesten i Asker og Bærum Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret tar saken til orientering Behandling: Brannstyret ser alvorlig på saken og støtter at kommunerevisjonen i Bærum foretar en revisjon av tjenesten med fokus på den aktuelle problemstillingen som nå er avdekket. Brannstyret stiller spørsmål ved om det er mulig å gå ut til huseierne med god informasjon om neste tilsyn vesentlig tidligere enn i dag for å få en bedre treffprosent. Brannsjefen vil ta dette opp med leverandørene. Vedtak: Brannstyret ber brannsjefen å følge saken tett videre og at Bærum kommunerevisjon engasjeres til å foreta en revisjon av tjenesten. 47/18 Eventuelt Innstilling: Brannsjefen anbefaler innkomne saker under eventuelt vurdert på møtet Behandling: Det fremkom ingen saker til eventuelt Vedtak: Side 6 av 6

9 Sak 49/18 Styreinstruks Saksbehandler: Terje Albinson Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/230 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/18 Styret i Asker og Bærum brannvesen IKS Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret vedtar forslag til styreinstruks som gjeldende styreinstruks for styret i ABBV IKS Saksutredning: I styremøte behandlet brannstyret i sak 29/18 spørsmålet om styreinnstruks. Følgende vedtak ble fattet: Brannstyret ber brannsjefen utarbeide forslag til styreinstruks for styret i ABBV IKS. Som følge av dette har brannsjefen utarbeidet forslag til styreinstruks for styret i ABBV IKS. Vedlegg 1: Forslag til styreinstruks Anne Hjort brannsjef Dokumentet er elektronisk godkjent Side 3 av 13

10

11

12

13

14

15 Sak 50/18 Økonomiplan med handlingsplan 2019 Saksbehandler: Berit K.S. Ramstad Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/442 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/18 Styret i Asker og Bærum brannvesen IKS Innstilling: Brannsjefen anbefaler brannstyret å fatte følgende vedtak: Brannstyret innbyr representantskapet til å fastsette ABBV s Økonomiplan slik den er presentert i denne sak, og vedtar brannsjefens forslag til handlingsplan for Saksutredning: Følgende fremkommer av Lov om interkommunale selskaper: 20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold. Vedlagt følger forslag til økonomiplan med handlingsplan skal de to kommunale virksomhetene Røyken brann og redning (RBR) og Hurum brannvesen (HBV) slås sammen med Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV). Selskapet vil antagelig få navnet Asker og Bærum brann og redning IKS (ABBR). På det tidspunkt økonomiplanen legges frem for behandling vil det fortsatt være flere usikkerheter i forhold til blant annet grunnlagsdata fra RBR og HBV. Langtidsbudsjettet for må derfor sees på som et særdeles «rundt» estimat når det gjelder hva det fremtidige ABBV/ABBR vil trenger av midler for perioden Usikkerhetene er mange, og det er mye som skal avklares i løpet av det neste året. Økonomiplanene til de tre brannvesenene (ABBV, RBR og HBV) er presentert på ulike nivåer så vi har i denne økonomiplanen løftet langtidsbudsjettet til et aggregert nivå. ABBV har brukt 12 millioner av premiefondet hos KLP i løpet av 2018 og har lagt opp til å bruke 10 mill. av fondet i Dette gjøres for å redusere fondet ned mot 0 før de nye eierandelene trer i kraft Dette medfører at det er krevende å følge med på endringene. Vi har derfor denne gangen også tatt med en kolonne som viser regnskap 2017, regulert budsjett 2018 og budsjett for 2019 slik at det er lettere å følge utviklingen frem til Det er foretatt noen justeringer mellom de ulike hovedpostene i 2019, men overføringene det er vedtatt at vi skal få fra eierkommunene er holdt på samme nivå. Bruk av premiefondet er skilt ut på egen linje. Side 4 av 13

16 Sak 50/18 Kostnader vedr. prosjektet «Vårt fremtidige brannvesen» som det er avklart at Asker kommune skal betale (ref. lønn til prosjektleder, overtid relatert til prosjektet, samt ulike kostnader forbundet med kjøp av tjenester) ligger IKKE inne i dette langtidsbudsjettet. Følgende usikkerhetsmomenter kan gi store økonomiske konsekvenser: Pensjonskostnader Endring i sentralt og lokalt lønns og avtaleverk inkl. tolkning av hovedtariffavtalens regler om særaldersgrenser Brukerbetaling knyttet til nødnett Inntektsvekst/kostnader knyttet til ABBVs bolig/bedriftsalarmer Krav om utvidet vekteropplæring av egne ansatte og 110-sentalens personell Behov for økt bemanning i 110-sentralen Samlokalisering av ny felles 110-sentral med Oslo politi sin 112 sentral Økonomiplanen har i tillegg til lovfestet innhold også en tekstdel som beskriver rammebetingelser, samfunnsutvikling og utfordringer de neste 4 årene. Økonomiplanen er grunnlag for budsjettarbeid og utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Etter selskapsavtalen skal styret vedta handlingsplan for brannvesenet. Handlingsplan for 2019 presenteres i samme dokument som Økonomplan Særskilte utfordringer i 2018 vil være: Vårt nye brannvesen. Trygg hjemme Øke håndteringsevnen ved å utvikle samarbeidet med andre nødetater og nabobrannvesen. Utnytte ressursene effektivt (KPI og benchmarking) Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomiplan med handlingsplan 2019 Vedlegg 2: Langtidsbudsjett Side 5 av 13

17 Vedlegg 1 Økonomiplan med handlingsplan 2019 Asker og Bærum brannvesen IKS Asker og Bærum skal være trygge kommuner å leve i, der ingen skal skades eller omkomme i brann. Fra blir Asker og Bærum brannvesen, Røyken brann og redning og Hurum brannvesen samlet i ett interkommunalt selskap. Det nye brannvesenet vil dekke et stort geografisk område, fra Tofte i sør til Lommedalen i nord, og ha beredskap for rundt innbyggere. For innbyggerne i nye Asker og Bærum kommuner betyr et felles brannvesen solid beredskap, målrettet brannforebyggende arbeid og mannskaper med spesialkompetanse som kan håndtere store, komplekse hendelser. For brannmannskapene betyr sammenslåingen en mer robust organisasjon, sterkere fagmiljø, tilrettelagt branntjeneste og forhåpentligvis en mer spennende arbeidsplass. 1

18 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag budsjett Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Rammebetingelser Lovgivning Selskapsavtalen Nasjonale mål i henhold til St. meld. 35 Brannsikkerhet: Brannordningen SAMFUNNSUTVIKLING Større kommuner Demografisk utvikling, Trygg hjemme Flere omsorgstrengende hjemmeboende Samvirke har blitt en del av redningstjenestens grunnpilarer Ny utdanning for nye utfordringer Trafikkutvikling Befolkningsøkning Digitalisering og utvikling Økte krav til endring, omstilling og effektivisering Pensjonsalder SÆRSKILTE UTFORDRINGER Vårt fremtidige brannvesen Ivareta risikogruppene samt feietjenester for fritidseiendommer Brannstasjonsstruktur Utvikle samarbeid med andre nødetater og andre organisasjoner Utvikle bruk av øvingsanlegget på Isi KPI-målinger og «benchmarking» Alarmtjenesten Medarbeider Human Resource HANDLINGSPLAN Særskilte utfordringer Målstyringsdokumenter KPI og «benchmarking» Forebyggende avdeling Beredskap Markedsavdeling Administrasjon Helse, miljø og sikkerhet ØKONOMISK SITUASJON Inntekter Kostnader Eksterne finansieringsinntekter Netto driftsutgifter Interne transaksjoner Investeringer Totalt behov for rammeoverføringer ABBV/ABBR Fond Gjeldsbyrde Vedlegg 1. Langtidsbudsjett ABBV/ABBR

19 skal de to kommunale virksomhetene Røyken brann og redning (RBR) og Hurum brannvesen (HBV) slås sammen med Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV). Selskapet vil antagelig få navnet Asker og Bærum brann og redning IKS (ABBR). På det tidspunkt økonomiplanen legges frem for behandling vil det fortsatt være flere usikkerheter i forhold til blant annet grunnlagsdata fra RBR og HBV 1. Sammendrag budsjett Dette kapittelet har til hensikt å tydeliggjøre hovedlinjene i budsjettforutsetningene for de enkelte budsjettår i planperioden. Langtidsbudsjettet for må sees på som et særdeles «rundt» estimat når det gjelder hva det fremtidige ABBV/ABBR vil trenge av midler for perioden Usikkerhetene er mange, og det er mye som skal avklares i løpet av det neste året. Økonomiplanene til de tre brannvesenene (ABBV, RBR og HBV) er presentert på ulike nivåer så vi har i denne økonomiplanen løftet langtidsbudsjettet til et aggregert nivå. ABBV har brukt 12 millioner av premiefondet hos KLP i løpet av 2018 og har lagt opp til å bruke 10 mill. av fondet i Dette gjøres for å redusere fondet ned mot 0 før de nye eierandelene trer i kraft Dette medfører at det er krevende å følge med på endringene. Vi har derfor denne gangen også tatt med en kolonne som viser regnskap 2017, regulert budsjett 2018 og budsjett for 2019 slik at det er lettere å følge utviklingen frem til Det er foretatt noen justeringer mellom de ulike hovedpostene i 2019, men overføringene det er vedtatt at vi skal få fra eierkommunene er holdt på samme nivå. Bruk av premiefondet er skilt ut på egen linje. Kostnader vedr. prosjektet «Vårt fremtidige brannvesen» som det er avklart at Asker kommune skal betale (ref. lønn til prosjektleder, overtid relatert til prosjektet, samt ulike kostnader forbundet med kjøp av tjenester) ligger IKKE inne i dette langtidsbudsjettet. Følgende usikkerhetsmomenter kan gi store økonomiske konsekvenser (utdypes under punkt 6.1 og 6.2): Pensjonskostnader Endring i sentralt og lokalt lønns og avtaleverk inkl. tolkning av hovedtariffavtalens regler om særaldersgrenser Brukerbetaling knyttet til nødnett Inntektsvekst/kostnader knyttet til ABBVs bolig/bedriftsalarmer Krav om utvidet vekteropplæring av egne ansatte og 110-sentalens personell Behov for økt bemanning i 110-sentralen Samlokalisering av ny felles 110-sentral med Oslo politi sin 112 sentral 1.1 Driftsbudsjettet 2019 Driftsinntekter - 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene under forutsetning av at det ikke blir vesentlige endringer i kundeforholdet til eierkommunene. - Inntekter i forbindelse med unødige utrykninger er holdt på et moderat nivå Driftskostnader - Samlet årlig lønnsvekst på 3,25 % - Det er budsjettert med 125,5 faste årsverk, 12 ferievikarer i beredskap og ett 1 års engasjement i markedsavdelingen i tillegg til vikariater ved sykefravær - Pensjonsinnskudd er justert i henhold til revidert prognose fra KLP - Det trekkes 10 mill. på premiefondet til oppdekking av pensjonsinnskudd - Kjøp av varer og tjenester er prisjustert med 2% 3

20 2020 Driftsinntekter - 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene. Inntektssiden til alarmtjenesten fra 2020 er foreløpig ikke klarlagt. Det gjenstår både kartlegging og beslutninger på konsept og betingelser som kan påvirke inntektssiden til alarmtjenesten. 3% er et optimistisk mål om vekst. - Inntekter i forbindelse med unødige utrykninger er holdt på et moderat nivå - Inntekter tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplaner for Driftskostnader - Samlet årlig lønnsvekst på 3,25 % - Endringer som følge av sammenslåingen inkl. ett nytt årsverk i forbyggende avdeling - Pensjonsinnskudd er justert i henhold til lønnsvekst - Bruk av premiefond = 0 - Kjøp av varer og tjenester er prisjustert med 2 % - Kostnader tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplan for Driftsinntekter - 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene. Inntektssiden til alarmtjenesten fra 2020 er foreløpig ikke klarlagt. Det gjenstår både kartlegging og beslutninger på konsept og betingelser som kan påvirke inntektssiden til alarmtjenesten. 3% er et optimistisk mål om vekst. - Inntekter i forbindelse med unødige utrykninger er holdt på et moderat nivå - Inntekter tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplaner for Driftskostnader - Samlet årlig lønnsvekst på 3,25 % - Pensjonsinnskudd er justert i henhold til lønnsvekst - Bruk av premiefond = 0 - Kjøp av varer og tjenester er prisjustert med 2 % - Kostnader tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplan for Driftsinntekter - 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene. Inntektssiden til alarmtjenesten fra 2020 er foreløpig ikke klarlagt. Det gjenstår både kartlegging og beslutninger på konsept og betingelser som kan påvirke inntektssiden til alarmtjenesten. 3% er et optimistisk mål om vekst - Inntekter i forbindelse med unødige utrykninger er holdt på et moderat nivå - Inntekter tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplaner for Driftskostnader - Samlet årlig lønnsvekst på 3,25 - Pensjonsinnskudd er justert i henhold til lønnsvekst - Bruk av premiefond = 0 - Kjøp av varer og tjenester er prisjustert med 2% - Kostnader tilhørende Røyken brann og redning og Hurum brannvesen er hentet fra deres respektive utkast til handlingsplan for

21 Bruk av fond ABBV har frigjort midler til eierne våre ved å bruke 22 mill. av premiefondet i KLP til å betale pensjonspremie for 2018 og Bærum kommune vil som følge få redusert sine overføringer til brannvesenet, mens deler av Askers andel av de frigjorte midlene vil bli brukt til å dekke prosjektkostnader ved å etablere vårt nye brannvesen (ABBR). ABBV vil ved utgangen av 2018 ha rundt kr. 18,5 mill. på disposisjonsfond/ubundet kapitalfond som er satt av til oppdekking av fremtidige investeringer. Fondene er redusert til null i løpet av denne 4 års perioden for å dekke opp for investeringene (se vedlegg 2). Siden det blir en økning i eierandelen til Asker kommune vil det være naturlig at Asker skyter inn differansen mellom deres andel av fondene før og etter Dette er ikke hensyntatt i denne planen. 1.2 Investeringsbudsjettet Gruppen som jobber med å kartlegge hva det er nødvendig å gjøre av fremtidige investeringer for vårt nye brannvesen er ikke ferdig med dette pr i dag (frist til 1. april 2019). Vi har imidlertid mottatt en foreløpig liste fra gruppen over fremtidige behov. Her er det lagt til grunn 6 års utskiftingstakt på mannskapsbil (12 år på reservebil). Det er sannsynlig at disse investeringene må tas over flere år enn det som foreløpig er satt opp. Brann- Estimert 2019 stasjon kostnad Investeringer: 6. hjuling Gjettum Oppgradering Isi (dusj/garderobe fasiliteter) Isi Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringer Salg 0 Behov for midler til investeringer i Investeringer: Skogbranncontainer med utstyr Gjettum Minibuss/kombibil Brannbåt Tofte Røykdykkersamband (radioer/garnityr) Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjelmer m/lykt Farlig gods container med utstyr Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringer Salg Behov for midler til investeringer i

22 2021 Investeringer: Mannskapsbil Fornebu Mannskapsbil Tofte Kombibil Tofte Vanntankbil Asker Vanntankbil Røyken Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringer Salg Behov for midler til investeringer i Mannskapsbil Gjettum Mannskapsbil Røyken Tetra terminaler Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringer Salg Behov for midler til investeringer i Rammebetingelser Brannvesenets virksomhet reguleres i første rekke av gjeldene brannlovgivning og dokumentasjonen av hvordan kommunene oppfyller sine lovfestede oppgaver i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven (brannordningen), samt de økonomiske rammer som kommunene tildeler. Det må være samsvar mellom brannordningens forutsetninger og brann og redningsvesenets økonomiske rammer. 2.1 Lovgivning Av brann- og eksplosjonsvernlovens 11 fremgår det at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak, opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 6

23 2.2 Selskapsavtalen Fra har ABBV vært organisert som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper, med medlemmer fra begge eierkommuner i representantskapet som selskapets øverste organ. Fra desember 2011 har representantskapet bestått av de to varaordførerne i eierkommunene. Fra vil Røyken brann og redning (RBR) og Hurum brannvesen (HBV) bli en del av selskapet. Selskapet vil i den anledning få en ny selskapsavtale, hvor navnet antagelig blir endret til Asker og Bærum brann og redning IKS (ABBR). Kostnadsfordeling mellom de to eierne: nye Asker kommune (Asker kommune, Røyken kommune og Hurum kommune) og Bærum kommune blir også endret. Dagens selskapsavtalen for ABBV IKS og den fremtidig selskapsavtalen for ABBR IKS fastsetter bl.a. brannvesenets formål og de styrende organers sammensetning og oppgaver. De viktigste styringsdokumenter for øvrig er økonomiplan, handlingsplan og budsjett. Kommunestyrene vedtar selskapsavtalen, risikoanalyse for dimensjonering av brannvesenet og utpeker kommunenes representanter til selskapets representantskap, samt fremmer forslag til kandidater til styret. Hver kommune har ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler knyttet til drifts- og vedlikeholdsansvar for disse leieforhold. Representantskapet er selskapets øverste organ som bl.a. velger styremedlemmer, vedtar kommunenes brannordning og brannvesenets økonomiske rammer. Styret har ansvar for at brannvesenet er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell i henhold til brannordningen og skal vedta handlingsplan og avlegge brannsjefens virksomhetsrapport og andre saker som behandles i representantskapet. Brannsjefen har det brannfaglige ansvar etter delegert myndighet. Brannsjefen forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de instrukser, retningslinjer og pålegg styret har gitt. I henhold til selskapsavtalen skal investeringskostnader og driftsutgifter i selskapet fordeles mellom deltakerne med et grunnbeløp fra Asker kommune (ca 8,5 millioner kroner i 2020.) og resterende utgifter i samsvar med kommunenes eierandeler som igjen bestemmes av deres folketall. Kommunene har like mange stemmer i styret og representantskapet. Fordelingsnøkkel mellom eierkommunene Fordeling av investeringskostnader og driftsutgifter skal vurderes hvert 2. år (1.1 i oddetallsår). Grunnlaget for fordeling skal være et grunnbeløp fra Asker kommune og deretter kommunens folketall. Befolkningsprognosen nedenfor gir følgende fordelingsutvikling i planperioden. Asker, Hurum og Røyken kommune har vedtatt å etablere en felles Asker kommune fra Det økte innbyggertallet i Asker kommune er tatt med i tabellen jf. pkt År Asker Bærum Samlet % Asker % Bærum ,68 67, ,45 57, ,37 57, ,38 57,62 * Folketallet i Asker inkluderer Røyken og Hurum fra 2020 til 2022 Tallene er hentet fra eierkommunene 7

24 2.3 Nasjonale mål i henhold til St. meld. 35 Brannsikkerhet: Færre omkomne i brann ABBVs hovedstrategi for å nå dette målet er oppfølging av NOU 2012:4 Trygg Hjemme - Brannsikkerhet for utsatte grupper. De viktigste tiltakene vil være å følge opp avtalen med kommunene med særlig fokus på forhåndsbestemte og effektive systemer for behandling av enkeltsaker. Beredskapsavdelingen og feieren bistår også med å finne beboere med lav boevne ved å melde fra til forebyggende avdeling ved mistenkelige forhold de kommer over i sitt daglige virke ute blant innbyggerne. Meldingene fra disse og andre er også et viktig bidrag i dette arbeidet. Forøvrig vil kampanjer som «komfyrvaktkampanjen», «røykvarslerens dag» og liknende også bidra i til færre omkomne. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier ABBV følger opp bygninger og områder med uerstattelige kulturhistoriske verdier særskilt blant annet registering som særskilt brannobjekt og etterfølgende tilsyn. Fra 2020 skal selskapet også følge opp brannsikkerheten i den tette trehusbebyggelsen i Holmsbu som står på riksantikvarens lister over verneverdig tett trehusbebyggelse. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner ABBV følger opp bygninger og områder med kritiske samfunnsfunksjoner. Vi skal i perioden planlegge og øve på innsatser mot branner og hendelser som kan lamme kritiske samfunnsfunksjoner i samarbeid med blant annet kommunene, nabobrannvesen, andre nødetater og eiere av infrastruktur. Styrket håndteringsevne Vi skal i perioden øke samhandlingsevnen gjennom utarbeidelse av felles rutiner, innsatsplaner og gjennomføre felles øvelser med nabobrannvesen, kommunene, andre nødetater og andre som vil delta i katastrofehåndtering. De årlige øvelsen mellom de brann, politi og helse i forhold til pågående livstruende vold (PLIVO) er et viktig tiltak for å styrke den samlede håndteringsevnen. Mindre tap av materielle verdier Målet skal nås gjennom mer målrettet aktivitet, flere øvelser internt og sammen med nabobrannvesen, målrettet opplæring, innføring av nye dataverktøy som effektiviserer informasjon om skadeobjektet til utvarslede enheter og flere alarmtilknytninger. Stortingsmelding 35 Brannsikkerhet, er fra Arbeidet med å påvirke sentrale myndigheter til å vedta at arbeide med å utarbeide en ny stortingsmelding om Brannsikkerhet har startet opp. Vi vet ikke hvilke endringer det vil bli gjort eventuell ny stortingsmelding, men det er sannsynlig at brannvesenets rolle som aktør i forbindelse med klimaskapte hendelser vil bli forsterket. 2.4 Brannordningen Ny dokumentasjon av brann- og redningsvesenet (brannordning) gjeldende fra er foreløpig ikke utarbeidet og vedtatt. I dagens brannordningen fremkommer det at ABBV er tillagt beredskap mot branner og andre akutte ulykker ABBV har særskilt beredskap mot o trafikkulykker både på vei og jernbane o sjøulykker med brannbåt o urban redning/tauredning o innsats i terreng sommer og vinter o akutt forurensing o restverdiredning 8

25 brannforebyggende arbeid - 1 årsverk pr innbygger o tilsyn o informasjon o feiing (privatisert) o arbeid rettet mot særskilt utsatte grupper Trygg Hjemme Følgende tilleggstjenester skal utføres av brannvesenet mottak av og utrykninger til, brann-, tyveri-, heis- og tekniske alarmer 3. SAMFUNNSUTVIKLING 3.1 Større kommuner Asker, Røyken og Hurum kommuner har vedtatt å slå seg sammen til en kommune med virkning fra Demografisk utvikling, Trygg hjemme Flere omsorgstrengende hjemmeboende Gruppen av hjemmeboende omsorgstrengende er sterkt voksende. Særlig krevende er det at omsorgen er dreid fra institusjonalisering til omsorgstilbud i hjemmet. For aldersgruppen år viser prognosene en vekst på ca 12% frem til 2020 og en ytterligere vekst fra 2020 til 2030 på mellom 40 og 50%. Samhandlingsreformen fører til at stadig flere andre omsorgstrengende flytter i egen bolig eller bokollektiv. Sannsynligheten for å omkomme i brann øker vesentlig med alder, slik at det vil bli ekstra viktig og jobbe forebyggende mot disse gruppene i årene som kommer. Se også pkt Samvirke har blitt en del av redningstjenestens grunnpilarer Hyppighet og omfang av ekstraordinære natur- eller menneskeskapte katastrofer eller store ulykker øker. 22. juli-kommisjonens rapport påpekte mangelfullt samvirke mellom redningsaktørene. Bedre samvirke og økt håndteringsevne vil fortsatt kreve tett samarbeid, revisjon av felles rutiner og flere felles øvelser med de som aksjonerer mot akutte hendelser samt med kommunenes beredskapsaktører. Norske brannvesen blir i tillegg mer og mer brukt til både politi og ambulanseoppgaver. Asker og Bærum brannvesen ser en økning i antall oppdrag for de andre nødetatene, vi ser også at brannvesenet må være lenger på skadestedet før politiet kommer. Etter må selskapet regne med å håndtere flere både politi og helseoppgaver lenge før de andre nødetatene kommer i dagens Røyken og Hurum kommuner. Se også pkt 4.4. Sentral fagmyndighet for brannvesenet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap -DSB) peker på særlig to konkrete tiltak som bør gjennomføres for å få økt håndteringsevne: - Større nødsentraler Konsekvensen av nærpolitireformen er at det skal etableres en felles samlokalisert 110 og 112-sentral for Oslo, nye Asker og Bærum i Oslo. Det er ikke fastsatt dato for denne sentralen. Felles, midlertidig 110-sentral for Asker, Bærum og Oslo på Lysaker ble satt i drift Denne sentralen vil bli utvidet til å dekke Røyke og Hurum fra Midlertidig 110-sentral er innarbeidet i langtidsbudsjett Større nødetater og felles «nødetatsgrenser» Asker og Bærum brannvesen IKS blir større Asker og Bærum politidistrikt er slått sammen med Oslo politidistrikt. Dette politidistriktet skal også dekke dagens Røyke og Hurum kommuner. Felles politidistrikt og felles 110-sentral med Oslo har forsterket og utviklet samarbeidet med Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Røyken brann og redning og Hurum brannvesens samarbeid med Sørøst 110, Drammensregionens brannvesen 9

26 IKS og politi og helse i denne regionen vil etter all sannsynlighet utvikle selskapets samarbeid med disse nødetatene. 3.4 Ny utdanning for nye utfordringer Det arbeidet med å etablere en toårig fagskole for brann- og redningsvesen. Den offentlige fagskolen planlegges etablert med studiestart tidligst Det første kullet brannfagskolestudenter vil da bli uteksaminert i Rekruttering av ferdigutdannede brannkonstabler vil medføre både faglige og økonomiske endringer for brannvesenet etter Opplæringskostnader vil bli redusert, men det vil antagelig komme økte lønnskrav for brannmannskaper. I planperioden må brannvesenet etter all sannsynlighet tilrettelegge for å ta imot praksisstudenter. Fagskolen må dekke kostnadene for praksisveilederne som skal tjenestegjøre i det enkelte brannvesen, men dette er ikke avklart. Det er ikke satt av midler til tilrettelegging for praksisstudenter. Lederutdanning i brannvesenet er foreslått lagt på høgskolenivå. Det er ikke fattet vedtak om hvor, eller når høgskolen skal etableres. 3.5 Trafikkutvikling Trafikkbelastningen er høy og økende i Asker og Bærum. Utrykningslederne ved hver brannstasjon skal ivareta beredskapen i sitt distrikt på best mulig måte og ta hensyn til de utfordringer som følger med stadig høyere trafikktetthet. Brannstasjonene i dagens Asker og Bærum er geografisk godt plassert, sett i forhold til det distriktet vi dekker og i forhold til eksisterende veinett. I Røyken og Hurum er det større avstand mellom brannstasjonene samtidig som trafikkutviklingen på blant annet Røykenveien og RV 23 er økende. 3.6 Befolkningsøkning Dimensjonering av brannvesen er regulert i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. For hver økning på innbyggere skal brannvesenet øke sin forebyggende innsats med ett årsverk. For hver økning på innbyggere skal brannvesenet øke sin beredskapsmessige innsats med ett innsatslag (4 brannmannskaper i helkontinuerlig skift). Forventet innbyggertall i Bærum og både nåværende og fremtidige Asker kommune vil bare medføre forskriftsmessig økning med en brannforebyggende stilling i planperioden. I forbindelse med sammenslåing av Røyken, Hurum og Asker kommuner blir ROS-analysen for kommunene revideres. Det må videre utarbeides en beredskapsanalyse og brannordningen må revideres. Administrativ kapasiteten i alle avdelinger må vurderes. 3.7 Digitalisering og utvikling Våre eiere har fremhevet digitalisering som avgjørende for virksomhetsutvikling. Også i brannvesenet finnes det mange muligheter i forhold til digitalisering, for eksempel: 1. Overføring av bilder fra drone eller brannhjelmkamera til innsatsledere og 110- sentral 2. Overføring av bygningsdata, lagringsdata, værdata, spredningsmodeller for luft og vann m.m. til kartpresentasjon i stabsrom og til skadestedsledelse 3. Eksponeringsregistrering på brannmannskaper via måleutstyr på verneutstyr 4. Elektronisk røyk- og kjemikaliedykkerlogging 5. Vedlikeholdsovervåking av kjøretøy og utstyr 6. Dashbordkamera for å dokumentere utrykningskjøring og eventuell innsats på skadestedet 7. Overvåking av byområder med varmesøkende kamera for branndeteksjon 8. Elektroniske opplæringssystem for teoretisk kompetanseheving 9. Forenklet elektronisk HR-oppfølging 10. Videreutvikle arbeidet med benchmarking 11. Overføring av farlig gods, objektsinformasjon og HMS- til bærbare ipader i brannbilene. 12. Digital rapportering fra kontroll og testing av utstyr med automatisk overføring til avvikssystemet 10

27 13. Digitale årshjul og gjøremålsliste 14. Aktiv bruk av nye tilgjengelige data som nasjonal statistikk for brann (BRIS), stabsverktøy med nye kartapplikasjoner Brannvesenet vil arbeide for å ta i bruk digitale løsninger som vurderes som nyttige og hensiktsmessige. Vi arbeider aktiv med å implementere punkt 8, 9, 10, 11,12 og Økte krav til endring, omstilling og effektivisering Samfunnets forventning om raskere omstilling og effektivisering øker. Også kravet til dokumentasjon, rapportering og saksutredning øker. For brannvesenet vil dette medføre økt behov for prosjektorganisering for å løse oppgaver, økt behov for samarbeid på nasjonalt nivå bland annet for å standardisere, «benchmarke» og lære av hverandre, økt krav til kompetanse og krav til alle ansatte om økt endringsvilje og endringstakt. 3.9 Pensjonsalder Det er fortsatt stort press på særaldersgrensene i Norge. Det kan være at det blir høyere pensjonsalder for blant annet utrykningsmannskaper, men det vil antagelig ikke skje i denne planperioden. Det vil kunne gi ABBV nye utfordringer med å tilrettelegge for brannmannskaper i utrykningstjenesten, som ikke lenger oppfyller helsekravene for røykdykkere. Se også pkt SÆRSKILTE UTFORDRINGER Vårt fremtidige brannvesen Arbeide med å etablere vårt nye brannvesen fra Tofte i sør til Lommedalen i nord er i full gang. Prosessen er ressurskrevende og tærer på brannvesenets administrative kapasitet til andre utredinger og større endringer. Prosessen i seg selv vil imidlertid føre med seg en kritisk gjennomgang av alle virksomhetens oppgaver og virkemidler med særlig fokus på tjenestekvalitet og effektivisering. 4.2 Ivareta risikogruppene samt feietjenester for fritidseiendommer I 2017 mottok eierkommunene prosjektmidler fra Gjensidigestiftelsen gjennom «Det store brannløftet» til hver sin 30 % stilling som skulle: Identifisere, beskrive og forankre ansvar og saksgang for ulike Trygg Hjemme-saker i Asker og Bærum kommuner samt definere brannvesenets rolle i samarbeidet, slik at man mest mulig effektivt kan ivareta brannsikkerheten for innbyggere som tilhører risikoutsatte grupper. Begge stillingene ble videreført til linjen etter prosjektperioden. Asker kommune mottok i tillegg prosjektmidler gjennom «Det store brannløftet» for å dokumentere at riktig bruk av små ressurser sikrer varig positiv atferdsendring for «Trygg Hjemme-innbyggere» etter at de har fått «akutt førstehjelp. Kartleggingen som ble gjort viste at for de som fikk litt/noe (et besøk hver 2. eller 3. uke) oppfølging etter f.eks en større ryddeaksjon hos samlere hadde bare 2% «tilbakefall». Altså for hele 98% forble det varig endring med kun begrenset oppfølging fra kommunen. For de som ikke fikk noen oppfølging etter en aksjon var det «tilbakefall» i hele 70% av sakene og varig endring for 30%. Riktignok er det relativt små tall med kun 92 kartlagte saker men trenden er veldig tydelig. Litt oppfølging gir god effekt og er trolig god økonomi for kommunen. Prosjektmidlene er nå brukt opp, og det er etter det brannsjefen kjenner til ikke tilført nye midler til praktisk bistand for å videreføre dette viktige arbeidet. ABBV vil forsøke å påvirke videre slik at dette oppfølgingsarbeidet kommer i gang igjen. ABBVs seksjon for Trygg Hjemme vil i planperioden flytte ressurser fra arbeid med bekymringsmeldinger til systematisk arbeid for å markedsføre og forebygge at innbyggere i utsatte grupper ender som «bekymringsmeldinger». 11

28 Feieren er en viktig og ressurs i det forbyggende arbeidet mot privatpersoner. I planperioden må det utredes hvordan lovpålagt feiing og tilsyn i fritidsboliger skal gjennomføres. I tillegg må det vurderes om feierens boligtilsyn skal utvides; til også å omfatte boliger uten ildsted til å omfatte flere tilsynsområder med spesielle tiltak der det bor personer tilhørende en risikogruppe ABBV vil i planperioden bruke mer ressurser på samarbeid med aktuelle aktører. 4.3 Brannstasjonsstruktur Brannstasjonsstruktur som følge av Asker, Røyken og Hurum skal bli en kommune vil ikke bli endret. Det skal imidlertid bygges en ny brannstasjon på Tofte til erstatning for dagens brannstasjon som muligens vil stå ferdig i Denne stasjonen er det foreløpig Hurum kommune og Hurum brannvesen som planlegger. Uavhengig av det vil den fremtidige brannstasjonsstrukturen i Bærum etter all sannsynlighet bestå av en brannstasjon på Gjettum, en ny brannstasjon på Griniveien og en på Fornebu. Alle stasjonene skal ha plass til et vaktlag med tilhørende fasiliteter (liten stasjon). Funksjonene på dagens Bekkestua brannstasjon skal etableres ved en av de nye stasjonene i Bærum (verksteder, lager, slangevask og slangetårn, samt kontorer for forebyggende avdeling m.m.). ABBV ser at det er stort etterslep på Gjettum brannstasjon og har spilt inn for kommunen at de tre brannstasjonene i Bærum bør ses på under ett da vi mener dette vil være mer kostnadseffektivt. Bærum kommune har startet opp «Mulighetsstudie brannstasjoner (Fornebu og Griniveien)» Prosjektet er i konseptfasen og er begge brannstasjonene er foreløpig planlagt ferdigstilt i Det er ikke lagt inn midler til prosjektoppfølging i forbindelse med nye brannstasjoner i planperioden. 4.4 Utvikle samarbeid med andre nødetater og andre organisasjoner Det nasjonale målet er økt håndteringsevne. Vi må derfor fortsette å utvikle samarbeidet med eksisterende og nye samarbeidspartnere om beredskap, utstyr, kompetanse, planverk og øvelser. Samarbeidspartene vil blant annet være: Politi og helse Nabobrannvesen Nødsentraler i og utenfor eget varslingsområde (110, 112, 113, HRS, Vegtrafikksentraler) Sivilforsvaret og andre offentlige beredskapsorganisasjoner Eierkommunene Offentlige og private leverandører av vei, vann, strøm, tele og lignende Andre offentlige og private virksomheter m.m. som bergingsselskap, entreprenører og skipstrafikk Krav om økt håndteringsevne medfører også krav om økt intern kompetanse og kapasitet i forhold til nye risikoområder. For brannvesenet må særlig kunnskap og innsatsevne i forhold til ledelse av store innsatser, samvirke, naturskapte hendelser, terror og farlig gods generelt prioriteres. Øving av nasjonal enhetlig innsatsledelse (ELS) må prioriteres i perioden. Sivilforsvaret i Oslo/Akershus må trolig snart flytte ut av sine lokaler på Grorud, sivilforsvaret ser på muligheten for å flytte sin virksomhet til Bærum i forbindelse med etablering av de nye brannstasjonene. Dette vil kunne øke det allerede gode samarbeidet mellom sivilforsvaret og ABBV. 12

29 4.5 Utvikle bruk av øvingsanlegget på Isi Øvingsanlegget på Isi har blitt oppgradert de senere år, men det tilfredsstiller dessverre ikke nye krav til å beskytte mannskaper mot røykeksponering. Det mangler tydelige skiller mellom ren og skitten sone og dusjfasiliteter slik at mannskapene kan reise hjem fra øvelser hvor de røykeksponeres uten å forurense mannskapsbilene. Intern røykdykkeropplæring er helt nødvendig for å opprettholde og heve røykdykkerkompetansen. Fra 2020 vil mannskapene fra to nye stasjoner øve på dette øvingsanlegget. Vi har i tillegg mange nyansatte og vil få flere som trenger å bygge opp sin røykdykkerkompetanse. Øvingsanlegget på Isi er særlig verdifullt i forhold til å gjennomføre realistiske og kompetansebyggende øvelser. Anlegget har også blitt leid ut til andre nødetater/brannvesen, Norsk brannvernforening og flere private aktører til ekstern opplæring. Vi arbeider kontinuerlig for å øke bruken av anlegget i planperioden, særlig Oslo brann- og redningsetat har ytret ønske om samtrening der, noe vi er utelukkende positive til. 4.6 KPI-målinger og «benchmarking». Brannvesenet må utføre de riktige oppgavene, utføre oppgavene riktig og kostnadseffektivt. Store deler av vår virksomhet er styrt av forskriftskrav. ABBV deltar sammen med 7 andre store brannvesen i et benchmarking- og utviklingsnettverk i regi av KS-Bedrift. Målsettingen med utviklingsnettverket er «at deltakerne i løpet av 3 år sammen jobber frem gode styringsindikatorer for effektivitet og tjenestekvalitet innenfor brann- og redningstjenestene». ABBV har som mål å få ut effekter av dette arbeidet før det har gått 3 år. 4.7 Alarmtjenesten ABBV reduserer kommunenes behov for overføringer med inntekter fra alarmtjenesten. Alarmtjenesten er i tillegg med på å bidra til at ABBV redder liv og verdier. I 2019 vil markedsavdelingen fortsatt satse på boligkunder og boligsameier, tilby alarmoverføring fra bedrifter og institusjoner samt ta vare på eksisterende kunder slik at ABBV kan beholde dagens struktur og utnytte de interne ressursene som er til rådighet. Avdelingen skal drifte alarmtjenesten på en best mulig måte både for kunder og ABBV. De skal yte god service og alltid være tilgjengelige via kundesenteret overfor kunder, samarbeidspartnere og interne avdelinger. Fra 2020 skal avdelingen ivareta eksisterende alarmkunder i Nye Asker og i Bærum samt tilby alarmtilbud basert på konsepter og betingelser som vil bli valgt for Det nye brannvesenet. Vi ser det er mange usikkerhetsmomenter for alarmtjenesten i fremtiden. - RBR, HBV og ABBV har i dag alle forskjellige alarmtilbud med ulike konsept, betingelser, priser og abonnementsinntekter. - Bærum kommune skal lyse ut vektertjenester på anbud. Som følge av det kan vi miste eller få sterkt reduserte inntekter fra innbrudd- og heisalarmer i Inntekter fra innbrudd- og heisalarmer vil utgjøre 5,4% av abonnementsinntektene i Selskapet har mindre mulighet til å satse, ta risiko og investere i alarmtjenestene enn våre konkurrenter fordi o vi er en liten aktør med mindre handlingsrom o fordi alarmtjenesten baseres på restkapasitet i beredskapsavdelingen og derved ikke vår primæroppgave o fordi vi stadig er truet av sentrale myndigheters ønske om å stoppe brannvesen i å drive med denne tjenesten - Konkurransesituasjonen for boligalarm er hard med sterke konkurrenter som tilbyr lavere priser og bedre teknologiske produkter (smarthus teknologi) og ABBV går ut med offentlig anbud på montering av alarmanlegg fordi vi ikke kan ta en stor økonomisk risiko. - Vi opplever at noen bedrift- og boligkunder sier opp eller vurderer å si opp pga pris enten på abonnement eller pga gebyrsatsene for unødig utrykning. 13

30 - ABBV har tilsig av nye kunder også, de som ser verdien av å være dirkete tilknyttet brannvesenet! Det er lagt inn 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene pr. år i kommende planperiode. Dette forutsetter at det ikke blir vesentlige endringer i kundeforholdet til eierkommunene. Inntektssiden til alarmtjenesten fra 2020 er ikke ferdig vurdert. Det gjenstår både kartlegging og beslutninger om konsept og betingelser som kan påvirke inntektssiden til alarmtjenesten. 3% er optimistisk mål om vekst. 4.8 Medarbeider Human Resource Utvikling I planperioden må det legges stor vekt på å ta vare på, samt utvikle de menneskelige ressurser og den samlede kompetansen som finnes i selskapet. Hovedfokusområder vil være: o Ivaretagelse av ansatte under omstilling o Å sette inn tiltak mot evt. usikkerhet og bekymring blant ansatte grunnet endringene som kommer o Skape rolleklarhet og tydelige rolle-forventninger o Bistand til å prioritere arbeidsoppgaver og fordele ressurser for hver enkelt medarbeider o Å få riktig kompetanse til oppgavene som skal utføres o Opplæring og kvalifisering ved manglede kompetanse o Tydeliggjøring og kvalifisering i forhold til fagleder- og personallederoppgaver o Kompetanseoverføring fra brigadeledere og brannmestre o Spesialisering i beredskapsavdelingen o Å rekruttere og beholde medarbeidere o Å øke IKT-kompetansen i alle avdelinger, men særlig i beredskaps- og administrativ avdeling o Å bygge opp «skyggefunksjoner» til alle i nøkkelposisjoner o Å videreføre det gode arbeidsmiljøet og opprettholde et lavt sykefravær Lønns- og personalpolitikk I forbindelse med etablering av vårt nye brannvesen vil ABBV reservere seg mot lokale særavtaler i RBR og HBV. Den lokale særavtalen i ABBV utløper i Det er viktig at den nye særavtalen for ABBR oppleves som riktig og rettferdig. Det må også gjennomføres en krevende oppgave med å harmonisere lønn og andre avtaler de ansatte har i dagens tre brannvesen har. Utover dette må personalhåndbok, HMS-håndbok, kvalitetshåndbok og system for avvikshåndtering justeres og forbedres i henhold til tilsvarende system fra RBR og HBV. ABBV må være konkurransedyktige på lønn. Det kan være at brannvesenet blir utsatt for en høyere turnover i kommende perioder. Det kan forebygges med et godt arbeidsmiljø, utfordrende arbeidsoppgaver, gode faglige utviklingsmuligheter og konkurransedyktig lønn. Budsjettmessig er det planlagt med en lønnsutvikling på 3,25 % pr år i planperioden (se også pkt ). 14

31 Antall ansatte/mulige avganger (tabellen beholdes selv om den er mindre relevant i år) Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Avdelinger: Brannsjef/Stab Administrasjon 5,7 7 Forebyggende Beredskap heltid * Beredskap deltid 25 Markedsavdelingen 5,8 7,8 Sum: 125,5 173,8 Fast vikar utover stillingshjemler 1 Sum inkl. vikar 126,5 173,8 Ansatte i beredskap som kan gå av med pensjon 7 Dagtidspersonell som kan gå av med særaldersgrense eller AFP ved fylte 62 år 2 Dagtidspersonell som kan gå av med alderspensjon ved fylte 67 år *Eks evt fraværsreserve i Røyken Bemanning for perioden 2020 er ennå meget usikker. Øvrige tall for perioden er ikke fylt inn i tabellen fordi organisasjonsplan for ABBR er ikke vedtatt. 5. HANDLINGSPLAN Særskilte utfordringer 2019 Følgende av periodens særskilte utfordringer prioriteres i 2019 Prosjekt: Vårt nye brannvesen. Trygg hjemme Øke håndteringsevnen ved å utvikle samarbeidet med andre nødetater og nabobrannvesen. Utnytte ressursene effektivt (KPI og benchmarking) 5.2 Målstyringsdokumenter Utarbeide tertialrapporter og brannsjefens virksomhetsrapport Utarbeidelse av økonomiplan for med budsjett samt handlingsplan for KPI og «benchmarking» Mål: Utvikling av nøkkeltallsindikatorer (KPI) og sammenligning med andre brannvesen I 2019 har brannvesenet følgende delmål på dette område: ABBV deltar sammen med 7 andre store brannvesen i et benchmarking- og utviklingsnettverk i regi av KS-Bedrift. Målsettingen med utviklingsnettverket er «at deltakerne i løpet av 3 år sammen jobber frem gode styringsindikatorer for effektivitet og tjenestekvalitet innenfor brann- og redningstjenestene». 15

32 5.4 Forebyggende avdeling Mål: Ingen branndøde og ingen «storbranner» Delmål forebyggende avdeling 1. Særskilte satsningsområder: a. Mer enn 40 prosent av boligbrannene i Asker og Bærum i 2017 startet i forbindelse med matlaging. Komfyrbranner og komfyrvakt var derfor eget satsningsområde i 2018 og vil fortsatt få stort fokus i Spørreundersøkelse, om blant annet komfyrvakt, som ble gjennomført i 2017 skal gjentas i 2019 for å se utviklingen på dette området. Undersøkelsen skal vise om arbeidet har gitt resultater i 2-års perioden. b. Boliger for personer med omsorgsbehov inklusiv omsorgsboliger skal vies særskilt oppmerksomhet etter behov. 2. BRIS DSB vil i 2019 komme med en ny versjon av det nasjonale rapporteringsverktøyet BRIS. Vi skal etablere rutiner for bruk av «nye» BRIS for mer målrettet arbeid mot utfordringene som fremkommer i denne nasjonale statistikkbasen. 3. Kompetanse internt Avdelingen ble i 2017 opplært i Bærum kommunes «Lean innovasjonsprosjekt». Læringen fra opplæringen skal nedfelles i rutiner og arbeidsmetoder for alt det forebyggende arbeidet. Vi skal forsterke systematikken for evaluering av alvorlige hendelser og eget arbeid. 4. Befolkningen generelt De som mottar feietjenester Vi skal sikre at feietjenesten blir gjennomført som beskrevet i eksisterende avtaler gjeldende fra (Asker) og (Bærum). Dette tilsvarer 4892 tilsyn samt feiing av 5186 pipeløp i Asker og 9067 tilsyn samt feiing av 8649 pipeløp i Bærum kommune. Regionsamarbeidet har i 2018 utarbeidet forslag til hvordan feietjenester til fritidsboliger skal gjennomføres. Vi starter opp dette arbeidet i Nytt og forbedret anbud for feietjenestene skal ferdigstilles og nye avtaler gjeldende fra skal signeres. Barn og ungdom a. Vi skal tilby alle femåringene i barnehagene i Asker og Bærum å delta i vårt opplæringstilbud. Et særskilt mål er å få temaet brann som en obligatorisk del av læringsplanen. b. Vi skal tilby alle som går i 4. klasse på barneskoler i Asker og Bærum undervisning i forbindelse med Brannvesenets julekalender. c. Vi skal tilby alle ungdomsskoler evakueringsøvelser med påfølgende undervisning til alle elever som går i 10. klasse. Undervisning skal inneholde forebyggende arbeid og relasjonsbygging. Nasjonale kampanjer Vi skal delta på alle relevante nasjonale kampanjer der DSB har regi eller er samarbeidspartner (Komfyrvaktkampanjen - ca 50% av alle boligbranner starter i forbindelse med matlaging, Brannvernuka, Aksjon boligbrann m.m.). 5. Byggesak og annen saksbehandling: Alle saker skal behandles innen to uker. 16

33 7. Utsatte grupper - «Trygg Hjemme»: Vi skal i større grad rette fokus mot systematiske, målrettede og tilpassede tiltak/aktiviteter/prosjekter for å hindre økning i antall bekymringsmeldinger. 9. Virksomheter: Vi skal fullføre risikokartlegging av særskilte brannobjekter. Eldre lager- /produksjonsbygninger som ikke er særskilte brannobjekter skal kartlegges. 10. Vårt nye brannvesen: Sammen med representanter fra Hurum og Røyken skal vi fullføre bestillingen fra prosjektgruppa i forbindelse med «Vårt fremtidige brannvesen fra 2020». 5.5 Beredskap Mål: Ved branner og akutte ulykker skal utrykningsstyrken være underveis for å hjelpe (forspenningstid) innen 60 sekunder i tidsperioden og 90 sekunder i tidsperioden 23-07, etter mottatt alarmmelding. For deltidsstyrken på Tofte, som vil bli en del av ABBR , er tilsvarende mål om 4 minutter forspenningstid på dagtid og 6 minutter på kveld og natt. Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem, store kjøpesentra, næringsparker og konsentrerte industriområder. Innsatstiden skal ikke overskride 20 minutter til andre objekter i tettstedet. Holde bygninger, biler og utstyr i sikkerhets- og driftsmessig forsvarlig stand, på økonomisk sett mest gunstig måte Delmål beredskapsavdelingen 11. Ingen ulykker eller alvorlige nesten ulykker i forbindelse med utrykning, innsatser eller øvelser. 12. Følge opp pålegg fra Arbeidstilsynet vedrørende bygninger og dokumentasjon. 13. Gjennomføre kjøregårdstrening og opplæring av utrykningssjåfører for å redusere risikoen for ulykker og skader. 14. Gjennomføre operativ ledertrening på ulike nivå. Ledertreningen vil primært bli gjennomført på vakt, hvor de ulike ledernivåene blir øvet. 15. Øke kompetansen ved å gjennomføre pålagt ROC kurs for båtførere, samt gjennomføre opplæring på IUA båt (Oskar 76). 16. Delta aktivt i etablerte arbeidsgrupper for bruk av skjærslukker og CAFS (Compressed Air Foam System). 17. Gjennomføre opplæring i bruk av skum, samt få avklart miljømessige konsekvenser ved anvendelse av skum. 18. Gjennomføre kurs i medarbeidersamtaler for ledelsen av beredskapsavdelingen og brannmesterne. 19. Utbedre påpekte mangler etter gjennomførte vernerunder. 17

34 20. Planlegge og tilrettelegge for endringer i forbindelse med «Vårt fremtidige brannvesen fra 2020». 5.6 Markedsavdeling Mål: ABBV skal bidra med å redusere kommunenes behov for overføringer med inntekter fra alarmtjenesten. Alarmtjenesten skal i tillegg være med å bidra til at ABBV redder liv og verdier. Vi skal fortsatt satse på boligkunder og boligsameier, tilby alarmoverføring fra bedrifter og institusjoner samt ta vare på eksisterende kunder slik at ABBV kan beholde dagens struktur og utnytte de interne ressursene som er til rådighet. Delmål markedsavdelingen: % vekst på abonnementsinntektene fra bolig-, boligsameie- og bedriftskunder, under forutsetning av det ikke blir store endringer i kundeforholdet til eierkommunene. 22. Planlegge, tilrettelegge og iverksette endringer og forbedringer i forbindelse med «Vårt fremtidig brannvesen». 23. Jobbe aktivt med å effektivisere arbeidsprosesser. Se på muligheter for å digitalisere prosesser og oppgaver for økt gevinst og brukeropplevelser. 24. Sterk fokus på service. Respondere på skriftlige henvendelser senest innen 48 timer, og alltid være betjent i kontortiden (inklusiv lunsj, ferier, møter) for kunder, samarbeidspartnere og internt i ABBV. 25. Fokusere på høy faglig kompetanse for å kunne levere god kvalitet. Gjennomføre en fagdag. 26. Gjennomgå rutiner og arbeidsprosesser samt sørge for at avdelingen har nødvendige skyggefunksjoner. 5.7 Administrasjon Mål: Levere nødvendige interne tjenester innenfor lønn/personal, arkiv/saksbehandling, budsjett, regnskap og rapportering. Delmål administrasjonsavdelingen: 27. Ferdigstille prosjektet «elektronisk personalarkiv». Utarbeidelse og implementering av rutiner og opplæring av ledere. 28. Utarbeidelse og implementering av rutiner for internkontroll rundt personvern. 29. Ferdigstille lederhåndbok 30. Lære opp interne brukere på ny versjon av rekrutteringsmodulen Webcruiter. 31. Utrede om vi har de riktige systemene tilgjengelig for personaloppfølging. 32. Utføre oppgavene i avdelingens mandat for «Vårt fremtidige brannvesen» 18

35 33. Følge Asker kommunes prosjekt i forbindelse med overgang til den nye web baserte databasen i regnskapssystemet United4 Business World (tidligere Agresso), som skal tas i bruk Implementere nytt sak og arkiv system i samarbeid med Asker kommune. 5.8 Helse, miljø og sikkerhet Mål: ABBV skal arbeide aktivt for å forebygge ulykker, nestenulykker og helseskader. Vi skal skape et trygt arbeidsmiljø med høy trivsel. Driften skal påvirke ytre miljø minst mulig. Helse, miljø og sikkerhet skal planlegges og prioriteres høyere enn produksjon av tjenester og økonomi. Delmål helse miljø og sikkerhet: 35. Følge opp pålegg fra arbeidstilsynet 36. Følge opp resterende tiltak i prosjekt Trygg på jobb og overføre prosjektet til linjen 37. Ikke mer enn 5 personskader inklusiv skader under trening 38. Ikke mer enn 10 skader på materiell, inklusiv skader på brannbiler 39. Følge opp handlingsplan for BHT. 40. Opprettholde et aktivt arbeidsmiljøutvalg. 41. Gjennomføre vernerunde ved brannstasjoner og øvingsanlegg og følge opp avvik og merknader. 42. Behandle HMS-avvik systematisk og korrekt. 43. Følge opp forfallslisten. 44. Gjennomføre medarbeidersamtaler med alle ansatte. 45. Sørge for at HMS settes på dagsorden i alle ledermøter, avdelingsmøter og AMU-møter. 46. Følge opp IA-arbeidet i ABBV iht vedtatte mål og delmål, herunder styrket tilrettelegging for alternative oppgaver. 47. Jobbe aktivt for økt nærvær og at samlet sykefravær ikke blir høyere enn i 2009 (3,2%) 48. Utarbeide handlingsplan for AMU Planlegge og tilrettelegge for HMS-endringer i forbindelse med «Vårt fremtidige brannvesen fra 2020». 19

36 6. ØKONOMISK SITUASJON Selskapet må regne med en strammere økonomisk situasjon i planperioden fordi o Vi har fått et forventning om innsparing på 3,6 millioner i forbindelse med etablering av ABBR o RBV og HBV har kommunale vedtak om styrking av brannberedskapen som det ikke er funnet midler til i Røyke kommunes og Hurum kommunes budsjetter o I flere av tettsteder i Røyke og Hurum er det ikke forskriftsmessig brannvannsdekning o Eierne våre får strammere økonomi i planperioden 6.1 Inntekter Siden vi i år kun presenterer et langtidsbudsjett på aggregert nivå, vil salgsinntekter, refusjon vedr. feiing og andre refusjoner ligge under samleposten «Inntekter» i langtidsbudsjettet. ABBV har for den neste 4 års perioden lagt opp til en optimistisk 3 % årlig vekst i abonnementsinntektene (alarmtjenesten). Dette under forutsetning av at det ikke blir vesentlige endringer i kundeforholdet til eierkommunene og at betingelsene i alarmtilbudet til Vårt fremtidige brannvesen vil bidra til en positiv vekst i et konkurranseutsatt marked (særlig boligalarm). Sykelønnsrefusjoner og refusjon ved fødselspermisjoner er basert på erfaringstall fra tidligere år. 6.2 Kostnader Det er lagt opp til en årlig lønnsøkning (helårsvirkning) på 3,25 % i planperioden. ABBV følger Hovedtariffavtalen (HTA) og Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS 2404). Brannvesenet må regne med generelt større prosentvis økning av lønnsutgifter enn kommunene for øvrig. Dette skyldes blant annet følgende forhold: Store brannkonstabelgrupper som ofte får lønnsøkning på grunn av lavtlønnsløft Stadig økning av tillegg for vaktmannskaper ved endringer i både HTA og SFS 2404 Mange ulike stillingsnivå og sikringsbestemmelser som sikrer ledere høyere lønn enn underordnede Forebyggende avdeling økes med et årsverk i 2020 fordi det samlede innbyggertallet overstiger innbyggere. Døgnbemannet tankbil i Røyken ble vedtatt 1. tertial Årsaken til denne endringen er at det i Røyken kommune er flere områder hvor brannvannskapasiteten ikke er tilstrekkelig utbygd. Døgnbemannet tankbil kan iht lovverket defineres som et kompenserende tiltak i boligstrøk og lignende der spredningsfaren er liten. I denne økonomiplanen er det foreløpig budsjettert med bare en døgnbemannet tankbil i Røyken, en deltidsbemannet tankbil på Tofte og en ubemannet (evt. pendelbemannet) tankbil i dagens Asker og Bærum. Utrykningsstyrken har siden 1987 fulgt en skiftordning med gjennomsnittlig 42 timers arbeidsuke. Sentrale forhandlinger kan medføre redusert arbeidstid for utrykningsstyrken. Dette vil innebære at det vil bli nødvendig å etablere en ny skiftordning, hvor man må øke antall brigader/vaktlag fra nåværende 4 til 5. En slik arbeidstidsendring vil gi store merkostnader. Dette har vi ikke tatt hensyn til i planperioden. Selskapet har selvrisiko for AFP. ABBV arbeider aktivt for å beholde de ansatte lengst mulig i jobb og har seniorpolitiske tiltak for ansatte som kan ta ut AFP. Pensjonskostnadene har vært kostnadsdrivende de siste årene, og har dermed representert et løpende usikkerhetsmoment i økonomiplanleggingen. 20

37 ABBV kjøper nødalarmeringstjenester og utalarmering til automatiske alarmer fra Oslo brannog redningsetat (OBRE). Både OBRE og ABBV betaler et grunnbidrag på 7,8 mill. for lovfestede tjenester. De resterende utgiftene for lovfestede oppgaver fordeles pr. innbygger. Både OBRE og ABBV betaler et fastbeløp pr kunde på kr. 450,- for tilknyttede alarmanlegg, uavhengig av alarmtype. I tråd med «Vertskommuneavtalen» mellom Oslo kommune og Asker kommune og Bærum kommune vedr. felles 110-sentral er kostnadene fordelt etter folketallet fra 2022 (grunnbidraget bortfaller). Dette innebærer en besparelse på rundt kr. 5 mill. Det kan være at innsparingen bortfaller helt eller delvis, hvis det viser seg at det blir nødvendig med en utvidet vekteropplæring av eget personell og personell i 110-sentralen, samt behov for økt bemanning i 110-sentralen. Tallene som ligger i handlingsprogrammet til Røyken brann og redning for viser ikke husleiekostnader og driftskostnader for Røyken brannstasjon, da dette ligger under rammene til eiendom i Røyken. Kostnaden er budsjettert til 3,7 mill. i For å få et mest mulig korrekt bilde av fremtidige kostnader har vi prisjustert tallet på 3,7 mill. og lagt dette inn i kostnadstallet til Røyken brann og redning som ligger på egen linje under kostnader. Rammebetingelsene for nødnettets betalingssystem er angitt i St.prp. nr. 30 ( ) om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. ABBV betaler en fast lisensavgift pr. radioterminal. På sikt kan det være at lisenskostnader vil bli fordelt i forhold til bruk eller pr. innbygger i stedet for pr. terminal. Fordeling etter bruk kan gi reduserte kostnader da politi og helse bruker terminalene langt mere enn brannvesenet. Fordeling pr innbygger vil bety en betydelig kostnadsøkning for selskapet. Dette er det ikke tatt høyde for i perioden Husleiekostnadene antas å øke i takt med KPI som vi har lagt på ca. 2 % p.a. 6.3 Eksterne finansieringsinntekter Renteinntekter Vi har valgt å beholde posten på et jevnt nivå i planperioden. 6.4 Netto driftsutgifter Agenda Kaupang rapporten viser et anslag på forventet innsparing etter tilsvarende kr. 3,6 mill. Det forutsetter at vi får tilført lønnsmidler for administrasjon i Røyke og Hurum som brukes i forhold til RBR og HBV (2,6 stilling/kr. 2,0 mill.). 6.5 Interne transaksjoner Siden ABBV ved utgangen av 2018 vil ha rundt 18,6 mill. på disposisjonsfond og ubundet kapitalfond vil det være naturlig at det trekkes på disse fondene fremover for å dekke opp for de utsatte investeringene. 6.7 Investeringer ABBV har tidligere utjevnet investeringsbehovet ved å regulere uttak fra premiefondet. Dette fondet har også gitt god avkastning som har redusert eiernes behov for overføringer. Nå dette fondet nå reduseres fra 22 millioner til 0,- i løpet av 2018/2019 blir disse mulighetene borte og behovet for overføringer fra kommunene vil øke kraftig om noen år, i tillegg til at behovet for overføringer vil variere mer fra år til år. 21

38 Investeringsbehovet i ABBR vil antagelig øke med ca. 1/3 i forhold til investeringsbehovet i ABBV blant annet fordi antall mannskapsbiler øker fra 4 til 6, antall tankbiler øker fra 1 til 3 og antall mindre båter øker fra 1 til Totalt behov for rammeoverføringer ABBV/ABBR ABBV følger budsjettprosessen til eierkommunene noe som medfører at et foreløpig budsjett blir presentert for representantskapet i april måned og et endelig budsjett i juni måned. Eierkommunene får på den måten den informasjonen de trenger for å legge inn ABBV sitt behov i egne forslag til handlingsprogram. Det er enighet mellom ABBV og administrasjonen i eierkommunene om at det er viktig med fellesmøter for å diskutere økonomiske rammer før foreløpig og endelig budsjett utarbeides. I tråd med «Intensjonsavtalen» som er inngått mellom Nye Asker kommune og Bærum kommune er det lagt inn at Asker kommune fra og med innbetaler et fastsatt grunnbeløp estimert til kr. 8,5 mill. per år til driften av nye ABBR. Grunnbeløpet er regulert med en estimert deflator på 2,3% (i henhold til intensjonsavtalen skal grunnbeløpet for 2020 baseres på regnskapstall for 2019). 6.9 Fond ABBV har følgende fond: Premiefond - KLP Estimert saldo ,- mill. Det er i estimatene over IKKE tatt høyde for mulig tilførte renter/overskudd. Fondet er hovedsakelig bygd opp som følge av ny oppsparingsprofil ved overgang fra private pensjonskasser til KLP Pensjonskostnadene er en av de aller største enkeltkostnadene i budsjettet, foruten lønn, og viser seg stadig å by på store overraskelser. Det er derfor viktig at eierkommunene er forberedt på at tallene kan endres i løpet av planperioden. Disposisjonsfond Disposisjonsfond brann pr kr ,- Størrelsen på disposisjonsfond brann ble tatt opp i styresak 28/2012. For å kunne dekke kostnader ved uforutsette hendelser relatert til materiell/vedlikehold, samt lønnsutgifter i en kortere periode ved langvarige innsatser er det skjermet 1,5 million kroner til dette på disposisjonsfond brann. I følge Kommunenes Sentralforbund (KS) er det ikke utarbeidet regler eller retningslinjer for størrelse på disposisjonsfond, verken for kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskap. ABBV forutsetter at eierkommunene også bygger opp fond for blant annet ekstraordinære innsatser som skogbrann. Disposisjonsfond investeringer Det ble i 2011 opprettet et eget disposisjonsfond øremerket investeringer. Fondet skal være et supplement til investeringsfondet hvor det kan avsettes midler til fremtidige investeringer. Fondet kan kun brukes til investeringer Gjeldsbyrde ABBV har ingen gjeldsbyrde eller garantiansvar (ikke lov i henhold til selskapsavtalens 11), og vil derfor heller ikke ha utgifter til renter og avdrag i planperioden. 22

39