Robusthet på GNSS og alternative metoder for sikker navigasjon

Transkript

1 Robusthet på GNSS og alternative metoder for sikker navigasjon Det er stadig mer fokus på mulighetene for utfall av GNSS og konsekvensene dette kan ha, blant annet for sivil skipsfart. Manipulering av navigasjonssignaler er dessuten nå blitt en egen disiplin innen moderne krigføring, noe som kan bidra til sivile utfordringer. I denne oppgaven skal vi undersøke og utrede blant annet: Gjøre rede for forskjellige former for påvirkning av GNSS som gjør at disse kan bli utilgjengelige på skip i kortere eller lengre tidsrom. Diskutere tiltak som kan redusere risikoen for utfall av GNSS, samt vurdere potensielle systemer for backup (både eksisterende og nye). Undersøke om seilende navigatører har opplevd utfall av GNSS, samt hvordande eventuelt har (eller vil) taklet slike. Herunder gjennomføring av spørreundersøkelse. Gjennomføre demonstrasjon i simulator hvor sikker navigasjon gjennomføres uten tilgjengelig GNSS signal. Rune Nikolaisen Nils-Johan Nilssen Wenzel Prokosch Veileder: Norvald Kjerstad

2 Personellkontroll i nødsituasjoner ved hjelp av teknologi 2017/2018 Hovedprosjekt Personellkontroll vil alltid være ett primært fokus når det oppstår en nødsituasjon. Dersom det oppstår en situasjon, for eksempel brann, vil det være vanskelig å ha kontroll på mannskap og eventuelt passasjerer. Hovedsakelig har løsningen på dette vært å benytte seg av manuell opptelling ved hjelp av mannskapslister på papir som resulterer i tap av dyrebar tid. Ved hjelp av teknologiske løsninger vil en kunne endre dette problemet. I lys av dette skal vi undersøke og utrede blant annet: Introduksjon og bakgrunn av ulik teknologi brukt ved personellkontroll. Hvorfor personellkontroll i nødsituasjoner. Hvilken nytte og behov har forskjellige skipstyper og offshore installasjoner. Ny teknologi innenfor personellkontroll Scandinavian Reach Technologies AS. Av: Jeanett Rotset Farstad, Brynjar Mo og Andreas Særsten Rolfsnes Veileder:

3 Sjøkartlegging og kvalitet på batymetriske data Flere fartøy ferdes ofte i farvann hvor det finnes svært lite autoriserte sjøkart. De må derfor ofte samle sine egne dybdedata etter hvert som de seiler, eventuelt utveksle data med andre seilende. Langs Norskekysten for øvrig stilles det stadig større krav til oppløsning på batymetri, noe som stiller strenge krav til bl.a. instrumentering. I denne oppgaven skal studentene undersøke og utrede blant annet: Analysere dekningsgraden av autoriserte (tilgjengelige) sjøkart basert på multi- og enkeltsråle ekkolodd vs. tilgjengelige Olex-data (crowdsourcing) rundt Svalbard. I dette ligger også en beskrivelse av skipstrafikken i områdene med begrensede data, samt om det er kjente grunnstøtinger i gitte områder. Beskrive kvalitetskrav som kreves for at kartlegging skal være innenfor kartverkets krav, samt diskutere forhold knyttet til bruk av GNSS til høydemåling vs. tradisjonell tidevannsmåling. Identifisere et område i nærheten av Ålesund hvor det er tilgjengelige autoriserte multistråledata hvor det planlegges og gjennomføres en oppmåling med et «uautorisert» system. Måledata skal sammenlignes med autoriserte data, samt at det skal gjøres en juridisk vurdering av innsamling og spredning av dybdedata. Utføre en systematisk studie av tilgjengelig MS system og hvilke oppløsning disse systemene kan yte på forskjellige vanndyp og om de kan oppfylle minstekrav til autorisasjon.

4 Hovedoppgave 2017/2018 Implementering av ISM på fiskefartøy under 15 meter. Fra vil det være krav til at alle registrerte fiskefartøy under 15 meter skal ha egen fartøysinstruks. Dette skal øke sikkerheten og redusere antall ulykker innen fiskeflåten. Av: Kristian Lindstad, Alexander Nilssen og Kristian Lyngvær Veileder: Tron Resnes I denne oppgaven skal vi se på følgende problemstillinger: Praktisk innføring av ISM system på et fiskefartøy. Grunnlag for innføring av systemet. Vi vil i denne oppgaven også: Se på ulykkesstatistikk før og etter innføring. Snakke med fiskere, konsulentfirma, forsikringsselskap og Sjøfartsdirektoratet, hva mener de?

5 Bruk av droner i forbindelse med maritime SAR operasjoner 2017/2018 Hovedprosjekt Bruk av drone i søk og redning kan være en effektiv måte å søke etter savnede personer i havet. Dette ser vi som et av fremtidens redskaper innen maritimt søk og redning. Ved søk etter savnede personer langs Norskekysten oppstår det mange forskjellige vanskeligheter for redningsfarkostene. Vi skal derfor se hvordan bruken av droner kan lette søket langs den krevende kystlinjen som vi har i Norge. Vi vil også undersøke mulighetene for å teste søk ved bruk av en drone her i Ålesund. Introduksjon og bakgrunn Farlige områder Søkeoperasjoner Mann over bord situasjon Av: Anja Solhaug, Bjørnar Johansen og Sunniva Lien Rekstad Veileder:

6 Maritim Avfallshåndtering 2017/2018 Hovedprosjekt Forurensing av havet er et stadig økende problem. Mye av denne forurensingen kommer av havgående fartøy. Forurensing er spredning av stoffer som virker skadelig på helse eller trivsel til dyr og mennesker. Og med dagens situasjon, også kjent som: «Det Grønne Skiftet» opplever vi et økt fokus på en spesiell type forurensing forårsaket av plastavfall i havet. I følge den norske regjering fører plastavfall i havet til spredning av mikroplast, noe som har negativ påvirkning på marine økosystem, naturmangfold og bærekraftig utvikling. I denne oppgaven, Maritim Avfallshåndtering, ønsker vi å arbeide med en spesifikk type forurensing, plastavfall, og hvordan havgående fartøy håndterer denne type avfall. Vi avgrenser denne oppgaven til Linefiskeflåten. Fordi linefiskeflåten er ute på havet i lengre perioder, noe som begrenser mulighetene for å kvitte seg med overflødig plastikk. Videre nevnes det også at linefiskefartøy har fiskeredskap som krever agn, og agn kommer normalt pakket i plast. Det er også verdt å nevne at siden fiskeredskapet om bord i linefiskefartøy omhandler krok, er det uunngåelig at uønskede element som plastikk huker seg på fiskeredskapet. Vi ønsker å se på følgende problemstillinger: Hvordan er dagens forurensningssituasjon når det kommer til plast i havet? Hvilken teknologi, som omhandler prosessering av plastavfall, finnes det? Hvordan er dagens rutiner for håndtering av plastavfall? Camilla Liavåg og Hans Kristian Moe

7 Hovedprosjekt 2017/2018 Hovedoppgave i, våren 2018 I nødsituasjoner blir det ofte sendt ut nødmeldinger som er lite utfyllende og beskrivelsen av situasjonen er ofte veldig tonet ned. På bakgrunn av dette må HRS ofte sende ut MAYDAY RELAY på vegne av havaristen. I lys av dette skal vi undersøke og utrede: Bruk av GMDSS, herunder DSC, i en nødsituasjon Forskjell på kompetanse og bruken av GMDSS blant eldre og yngre sjøfolk i en nødsituasjon Opplæring i bruken av GMDSS i en nødsituasjon Hva HRS tenker om bruken av GMDSS Catrine Ree Midtbø Lilli-Eirin Sande Broløkken Silje Mari Indstø

8 Vil sertifikatene D6 og D7 bidra til å redusere antall ulykker på mindre lasteskip? Hovedprosjekt 2017/2018 Sjøfartsdirektoratet har et forslag til høring om to nye sertifikater, D6 og D7. Disse kravene kommer etter et ønske om økt formell kompetanse for førere av slike fartøy etter flere alvorlige hendelser på fartøy under 15 meter. Vi skal i denne oppgaven se på om kvalifikasjonskravene som kommer i disse sertifikatene samsvarer med behovet uttrykt fra næringen, og om disse kan ha en direkte innvirkning på antall ulykker knyttet til operasjoner som foregår ombord i disse skipene. Dette skal vi gjøre ved å: Se på bakgrunnen for at sertifikatene kommer Gjøre rede for sjøfartsdirektoratets begrunnelsen for vektleggingen av fokusområdene i emneplanen Undersøke hva seilende på slike båter mener om hvilke områder det kreves mer kompetanse rundt Se på ulykkesstatistikk for å kartlegge under hvilke operasjoner ulykkene skjer Se om emneplanen for D6 og D7 samsvarer med det som er uttrykt fra Av: Erik Myhre Sindre Fjæstad Pedersen Andreas Otting næringen og Sjøfartsdirektoratet

9 Skip i opplag- Hva må til for å få skipet på chart I løpet av de siste 2 årene er en rekke offshoreskip tatt ut av operasjon og lagt i opplagsbøyene. I denne oppgaven vil vi se på de forskjellige kostnader ved å legge et offshoreskip i opplag, differansen mellom varmt og kaldt opplag, og hva som må til for å få skipet i drift og på chart på norsk sokkel. I lys av dette vil vi drøfte: Ulike aspekter for å få skipet i drift Ulike krav for å få skipet på chart - Norsk sokkel Gjeldende regelverk

10 Hovedprosjekt 2018 Vurdering av metodar for betra resursutnytting på fabrikktrålar Tittel og alt av tekst i Arial Brødtekst Av: Birger Sunde Johansson Eirik Andersen Remøy Den norske havfiskeflåten er stadig under fornying og modernisering, spesielt fabrikktrålerne. De har gjennom årtier opparbeidet seg metoder og erfaring for hvordan en kan produsere fisken raskt, skånsomt og bevare kvaliteten best mulig. I dag ser markedet svært bra ut, med gode priser på de fleste fiskeslag, omsetningen er høy og driftsresultatene er gode. Men kan fiskerne få enda mer verdi ut av fangsten? Vi ønsker å belyse mulighetene for dette ved å se på følgende tema: Kan den eksisterende produksjonslinjen ombord med enkle grep og lave kostnader optimaliseres for å øke kvaliteten på fisken? Kan en øke hastigheten på å få fisken fra mottaket, ferdig produsert til den er på frys? Hva kan mannskapet gjøre for å bevare topp kvalitet? Opplæring og nøyaktighet? Levende fisk i kappemaskiner, viktigheten av utblødning og riktig kappesnitt. Kan en utnytte kapp til å lage nye verdifulle produkter? Nye metoder for utnyttelse av produktene og bifangst. Kan dagens produkt generelt optimaliseres mot kjøper? Kommunikasjon med markedet.

11 Nordøstpassasjen 2017/2018 Hovedprosjekt Global oppvarming fører til at isen i polare områder trekker seg tilbake. Dette åpner opp nye områder for skipsfarten. Global handel øker, og skipsfart utgjør majoriteten av transporten. Sjøveien fra Østen til Europa kan reduseres betydelig dersom Nordøstpassasjen blir tatt i bruk. Vi vil undersøke: Endring i antall operasjonsdøgn i Nordøstpassasjen Vær og isdata. Forutsigbarhet. Forventet tidsbruk for gjennomseiling Av: Bjarte G. Harkestad & Håvard Nesse Veileder: Runar Ostnes

12 6(.,.,,. &JNTNU Norwegian University of Science and Technology 2017/2018 Hovedprosjekt Posisjonsreferansesystem Offshore Posisjonsreferansesystem har utviklet seg mye de siste årene. Avanserte operasjoner i alt slags vær krever og blir gjennomført med minimale feilmarginer, dermed må vi ha nøyaktige og sikre systemer. Fra oppstarten av det norske oljeeventyret har den teknologiske siden med tanke på posisjonering gått i takt med utviklingen av nye avanserte fartøy til offshoreindustrien. I denne oppgaven skal vi ta kort for oss denne utviklingen som har skjedd på posisjonsreferanse fronten offshore, både i fortid og nåtid. Vi skal også ta for oss hva vi kan vente i tiden fremover. I lys av dette, skal vi undersøke følgende: - Hvilke ulike systemer vi har tilgang til i dag - Utfordringer i sammenheng med posisjonsreferanse - Teknologiske utviklinger - Fordeler og ulemper - Fremtid Av: John Christian Ludviksen Odd Johann Ludviksen Andreas Heinz Bjarne Guseck Aasen

13 Brønnbåter Fartøystyper, historisk tilbakeblikk, nåtid og fremtid BSc Hvordan har krav til fiskehåndtering, dyrevelferd, smitteforebygging og kapasitet endret brønnbåter de siste 20 år, og hvordan vil utviklingen være de neste fem årene? Oppgaven vil ta for seg følgende aspekter. Fiskehåndtering Dyrevelferd Smitteforebygging Kapasitet, tonnasje. Eskil Fjørtoft Breivik

14 2